NO160314B - Brenner for generering av gass. - Google Patents

Brenner for generering av gass. Download PDF

Info

Publication number
NO160314B
NO160314B NO853217A NO853217A NO160314B NO 160314 B NO160314 B NO 160314B NO 853217 A NO853217 A NO 853217A NO 853217 A NO853217 A NO 853217A NO 160314 B NO160314 B NO 160314B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
openings
nozzle
burner
burner according
blender
Prior art date
Application number
NO853217A
Other languages
English (en)
Other versions
NO853217L (no
NO160314C (no
Inventor
Winfried Buschulte
Erich Adis
Manfred Bader
Original Assignee
Forsch Versuchsanst Fuer Luft
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Forsch Versuchsanst Fuer Luft filed Critical Forsch Versuchsanst Fuer Luft
Publication of NO853217L publication Critical patent/NO853217L/no
Priority to NO883717A priority Critical patent/NO165312C/no
Publication of NO160314B publication Critical patent/NO160314B/no
Publication of NO160314C publication Critical patent/NO160314C/no

Links

Classifications

    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F23COMBUSTION APPARATUS; COMBUSTION PROCESSES
    • F23DBURNERS
    • F23D11/00Burners using a direct spraying action of liquid droplets or vaporised liquid into the combustion space
    • F23D11/36Details, e.g. burner cooling means, noise reduction means
    • F23D11/40Mixing tubes or chambers; Burner heads

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Combustion & Propulsion (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Gas Burners (AREA)
  • Pre-Mixing And Non-Premixing Gas Burner (AREA)
  • Nitrogen Condensed Heterocyclic Rings (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Nitrogen And Oxygen As The Only Ring Hetero Atoms (AREA)
  • Pressure-Spray And Ultrasonic-Wave- Spray Burners (AREA)
  • Feeding, Discharge, Calcimining, Fusing, And Gas-Generation Devices (AREA)
  • Feeding And Controlling Fuel (AREA)
  • Treating Waste Gases (AREA)
  • Spray-Type Burners (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører en brenner for generering
av varmgass, omfattende en dyse som gir en brennstoffstråle inn i et blanderør, en blendersom omslutter dyseutløpet og som deler det egentlige brennerhus i et dyseomsluttende forkammer på motstrømssiden og et blanderøromsluttende brennkammer på utløpssiden, en sentral blenderåpning for å slippe gjennom den brennstråle som kommer ut fra dyseutløpet, og med et antall omgivende blenderåpninger som slipper forbrenningsluft inn i blanderøret fra forkammeret, idet disse åpninger lig-
ger innenfor kanten av en flate gitt ved projeksjonen av blanderørets innvendige tverrsnittsflate på blenderen.
Slike brennere er eksempelvis kjent fra DE-PS
27 00 671 og fra DE-OS 29 18 416.
I disse brennere blir forbrenningsluften ført sammen med brennstoffet via åpninger, mens brennstoffet til-føres sentralt via en dyse, og åpningene er anordnet i en blender som omslutter dysen. Forbrenningsluften og brennstoffet blandes i et blanderom på dysens utløpsside, og dette blanderom er i de kjente brennere anordnet i et blanderør.
I området ved blanderørets ende på utløpssiden danner det seg under drift en flammefront fra hvilken varme gasser på ytter-siden av blanderøret strømmer tilbake til en resirkulasjons-åpning på blanderørets ende på motstrømssiden.
Det har vist seg at det ved en slik brenner-oppbygning nok oppnås en utmerket forbrenning av brennstoffet, men genereringen av støy ved denne forbrenning er temmelig høy.
Det er hensikten med oppfinnelsen å skaffe til veie en brenner med de ovennevnte fordeler, men uten denne kraftige støygenerering.
Oppgaven løses med en brenner ifølge oppfinnelsen
og av tilsvarende type som beskrevet ovenfor, men nå kjennetegnet ved at avstanden mellom de omgivende blenderåpninger i blenderen og som ligger nær kanten av begrensningsflaten er minst 50% av åpningens diameter og at disse åpninger i strøm-ningsretningen er forlenget med i det minste én lufttilførsels-kanal som i det minste i det område som ligger radialt utenfor åpningenes kanter har en jevn overgang mot disse.
Disse virkemidler for støyreduksjon virker særdeles fordelaktig i kombinasjon, men også hver for seg hindrer de i betydelig grad dannelseni av støy.
Mens man i de* tidligere kjente brennere anordnet åpningene i blenderen omkring dysen slik åpningenes kanter lå nær inntil hverandre for å få en størst mulig total flate for forbrenningsluften å passere, har det vist seg at en økning av denne avstand mellom hver enkelt åpning fører til en betydelig reduksjon av støydannelsen. Derfor bør avstanden mellom nærliggende åpninger sett i omløpsretningen i en delesirkel være minst 50% av åpningenes diameter. Allerede en slik økning av avstandene mellom åpningene for forbrenningsluft fører til en reduksjon av støydannelsen på flere dB(A).
En lufttilførselskanal som er innrettet foran åpningene innretter forbrenningsluften før gjennomløpet gjennom åpningene og før innløpet i blanderommet slik at luftstrålen tilnærmet løper parallelt, og følgelig oppnås en jevnere luft-strøm. Det unngås derved, at det overføres turbulenser til blanderommet, hvilke ellers ville fortsette i flammen og i resirkulasjonsstrømningen og føre til øket forbrenningsstøy.
En særlig fordelaktig anordning har vist seg å være en hvor åpningenes lengdeakser konvergerer i forhold til blanderørets lengdeakse i strømningsretningen, og fortrinnsvis med en konvergeringsvinkel mellom 3 og 6°. Dette kan oppnås ved en passende utforming av åpningene i blenderen eller ved å anordne blenderen slik at åpningenés lengdeakser skråstilles på ønsket måte i forhold til blanderørets lengdeakse.
I en særdeles enkel utførelsesform dannes kanalen
i et rørstykke som ligger konsentrisk om dysen. Derved blir alle åpningene liggende i samme lufttilførselskanal, i den ringspalte som dannes mellom rørstykkets innervegg og dysen. Ringspalten kan være utformet som en konisk kanal som smalner av i strømningsretningen, og derved oppnås i tillegg en reduksjon av tendenser til turbulens i luftstrømningen, noe som i kombinasjon med åpninger med skråstilt lengdeakse har vist seg å være særdeles fordelaktig.
Den støyreduserende virkning av rørstykket er særlig gunstig når dettes lengde ligger mellom 10 og 120% av innerdiameteren i overgangsområdet mot åpningene, fortrinnsvis bør
Oppfinnelsen vedrører en brenner for generering av varmgass, omfattende en dyse som gir en brennstoffstråle inn i et blanderør, en blendersom omslutter dyseutløpet og som deler det egentlige brennerhus i et dyseomsluttende forkammer på motstrømssiden og et blanderøromsluttende brennkammer på utløpssiden, en sentral blenderåpning for å slippe gjennom den brennstråle som kommer ut fra dyseutløpet, og med et antall omgivende blenderåpninger som slipper forbrenningsluft inn i blanderøret fra forkammeret, idet disse åpninger ligger innenfor kanten av en flate gitt ved projeksjonen av blanderørets innvendige tverrsnittsflate på blenderen.
Slike brennere er eksempelvis kjent fra DE-PS
27 00 671 og fra DE-OS 29 18 416.
I disse brennere blir forbrenningsluften ført sammen med brennstoffet via åpninger, mens brennstoffet til-føres sentralt via en dyse, og åpningene er anordnet i en blender som omslutter dysen. Forbrenningsluften og brennstoffet blandes i et blanderom på dysens utløpsside, og dette blanderom er i de kjente brennere anordnet i et blanderør.
I området ved blanderørets ende på utløpssiden danner det seg under drift en flammefront fra hvilken varme gasser på ytter-siden av blanderøret strømmer tilbake til en resirkulasjons-åpning på blanderørets ende på motstrømssiden.
Det har vist seg at det ved en slik brenner-oppbygning nok oppnås en utmerket forbrenning av brennstoffet, men genereringen av støy ved denne forbrenning er temmelig høy.
Det er hensikten med oppfinnelsen å skaffe til veie en brenner med de ovennevnte fordeler, men uten denne kraftige støygenerering.
Oppgaven løses med en brenner ifølge oppfinnelsen og av tilsvarende type som beskrevet ovenfor, men nå kjennetegnet ved at avstanden mellom de omgivende blenderåpninger i blenderen og som ligger nær kanten av begrensningsflaten er minst 50% av åpningens diameter og at disse åpninger i strøm-ningsretningen er forlenget med i det minste én lufttilførsels-kanal som i det minste i det område som ligger radialt utenfor åpningenes kanter har en jevn overgang mot disse.
Disse virkemidler for støyreduksjon virker særdeles fordelaktig i kombinasj;on, men også hver for seg hindrer de i betydelig grad dannelsen av støy.
Mens man i de tidligere kjente brennere anordnet åpningene i blenderen omkring dysen slik åpningenes kanter lå nær inntil hverandre for å få en størst mulig total flate for forbrenningsluften å passere, har det vist seg at en økning av denne avstand mellom hver enkelt åpning fører til en betydelig reduksjon av støydannelsen. Derfor bør avstanden mellom nærliggende åpninger sett i omløpsretningen i en delesirkel være minst 50% av åpningenes diameter. Allerede en slik økning av avstandene mellom åpningene for forbrenningsluft fører til en reduksjon av støydannelsen på flere dB(A).
En lufttilførselskanal som er innrettet foran åpningene innretter forbrenningsluften før gjennomløpet gjennom åpningene og før innløpet i blanderommet slik at luftstrålen tilnærmet løper parallelt, og følgelig oppnås en jevnere luft-strøm. Det unngås derved at det overføres turbulenser til blanderommet, hvilke ellers ville fortsette i flammen og i resirkulasjonsstrømningen og føre til øket forbrenningsstøy.
En særlig fordelaktig anordning har vist seg å være en hvor åpningenes lengdeakser konvergerer i forhold til blanderørets lengdeakse i strømningsretningen, og fortrinnsvis med en konvergeringsvinkel mellom 3 og 6°. Dette kan oppnås ved en passende utforming av åpningene i blenderen eller ved å anordne blenderen slik at åpningenes lengdeakser skråstilles på ønsket måte i forhold til blanderørets lengdeakse.
I en særdeles enkel utførelsesform dannes kanalen
i et rørstykke som ligger konsentrisk om dysen. Derved blir alle åpningene liggende i samme lufttilførselskanal, i den ringspalte som dannes mellom rørstykkets innervegg og dysen. Ringspalten kan være utformet som en konisk kanal som smalner av i strømningsretningen, og derved oppnås i tillegg en reduksjon av tendenser til turbulens i luftstrømningen, noe som i kombinasjon med åpninger med skråstilt lengdeakse har vist seg å være særdeles fordelaktig.
Den støyreduserende virkning av rørstykket er særlig gunstig når dettes lengde ligger mellom 10 og 120% av innerdiameteren i overgangsområdet mot åpningene, fortrinnsvis bør denne lengde ligge mellom 20 og 70% av innerdiameteren og særlig gunstig er det når lengden ligger mellom 30 og 50% av rørstykkets innerdiameter.
I en ytterligere utførelse av hver åpning anordnet utenfor en separat lufttilførselskanal som går jevnt over i åpningene. Også her kan lufttilførselskanalene smalne av konisk i strømningsretningen.
Et særtilfelle for en slik konisk avsmalnende luft-tilførselskanal fås når kanalene omfatter avfasede åpninger i blenderen, og denne avfasing alene fører overraskende til en betydelig støyreduksjon . Forbrenningsluften vil nemlig da få en langt jevnere strømning inn i blanderommet i blanderørets indre.
Lufttilførselskanalene kan være anordnet langs en sylinderflate som ligger konsentrisk omkring dysen, eller de kan i en modifisert utførelsesform være anordnet langs en kjegleflate som likeledes konsentrisk omslutter dysen. Det er videre gunstig hvis kanalenes lengdeakser skrås mellom 3 og 6° i forhold til lengdeaksen for blanderøret, idet det da finner sted en optimal blanding i blanderørets indre uten at det oppstår noen uønskede turbulensvirkninger.
Lufttilførselskanalene kan være maskinert i en felles føringsblokk som ligger konsentrisk rundt dysen.
Det har også vist seg fordelaktig å la lengden av lufttilførselskanalene tilsvare mellom en halv og fire ganger åpningenes radialavstand fra dysens lengdeakse, og fortrinnsvis mellom to og tre ganger denne radialavstand.
Ifølge en ytterligere foretrukket utførelsesform omgis dysen av en ringspalte i blenderen , som ligger nær inntil dysen og står i forbindelse med forkammeret. Således kan forbrenningsluft strømme inn i blanderøret gjennom ringspalten like inntil dysens lengdeakse.
Blenderåpningene kan ha et sirkulært tverrsnitt, men andre tverrsnitt kan også tenkes, eksempelvis kan
åpningene ha form av ringavsnitt. De åpninger som ligger inntil hverandre kan ligge på en felles sirkel om dysens lengdeakse, men de kan også være vekselvis forskjøvet i radial ret-ning slik at de eksempelvis fordeler seg på to konsentriske sirkler.
Det er gunstig når avstanden mellom de blenderåpninger som befinner, seg nær kanten er minst 50% av åpningenes diameter, og gjerne mer enn 100%. Jo større forholdet mellom avstandene og åpningsdiameteren er, desto mer vil støyen reduseres.
Den nå følgende beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen støttes av de ledsagende tegninger, hvor fig. 1 viser et lengdesnitt av' et første utførelseseksempel av en brenner, fig. 2 viser et tverrsnitt langs linjen 2-2 på fig. 1, fig. 3 viser et lengdesnitt tilsvarende fig. 1 av en ytterligere foretrukket utførelse av en brenner, fig. 4 viser et snitt langs linjen 4-4 på fig. 3, fig. 5 viser et snitt tilsvarende fig. 1 av en ytterligere foretrukket utførelse av en brenner, fig. 6 viser et snitt langs linjen 6-6 på fig. 5, fig. 7 viser et lengdesnitt tilsvarende fig.l av et ytterligere foretrukket utførelseseksempel av en brenner, fig. 8 viser et snitt tilsvarende fig. i av en annen variant, fig. 9 viser et snitt tilsvarende fig.. 1 av nok en utførelsesform, og fig. 10 viser et lengdesnitt tilsvarende fig. 1 av en siste utførelses-f orm.
Oppfinnelsen vedrører de forskjelligste olje- eller gassbrennere og vil i det etterfølgende bli beskrevet i forbindelse med en såkalt blåbrenner, dvs. en brenner som for-brenner olje fullstendig med blå flamme. Oppfinnelsen begrenser seg likevel ikke til slike blåbrennere, og eksempelvis oppnås den ønskede støyreduksjon som omtales med de konstruktive tiltak ved denne blåbrenner, også ved forvarmingsbrennere og gulbrennere.
Den brenner som er fremstilt på fig. 1 og 2 omfatter et sylindrisk brennerhus 1 som oppdeles med en vegg kalt en blender 2 i et forkammer 3 på motstrømssiden og et brennkammer 4 på utløpssiden. Blenderen 2 har en sentral blenderåpning 5 med en innsatt dyse 6 som på sin side er forbundet med et til-førselsrør 7 for brennstoff. Dysens 6 lengdeakse sammenfaller med brennerhusets lengdeakse.
På utløpssiden er blenderen 2 forbundet med et sylindrisk blanderør 8 som langs en omkretsspalte 9 inn mot blenderen 2 danner en forbindelse mellom et indre rom 10 kalt blanderom og et ringrom 11 som tjener som resirkulajsonsrom
og som omgir blanderøret 8 konsentrisk.
En tenninnretning 12 er ført fra forkammeret gjennom blenderen 2 og ender på utløpssiden av blanderøret 8 slik at en tenning kan foregå i dette område. På lignende måte er en måle-sonde 13 ført fra forkammeret gjennom blenderen 2 til brennkammeret 4.
Sirkulært og konsentrisk rundt blenderens 2 sentrale blenderåpning 5 er anordnet en rekke sirkulære åpninger 14 som forbinder forkammeret 3 med det indre rom 10 som blanderøret 8 omslutter i brennkammeret 4. Dysen 6 omgis i en viss avstand av et sylindrisk rørstykke 15 som når frem til blenderen 2 og hvis innerdiameter er slik at rørstykkets innervegg ved åpningens 14 ytterkanter går jevnt over i disse åpninger, hvilket tydelig fremgår av fig. 2. Det går også klart frem at radien av den sirkel som åpningene ligger på, ligger mellom ytterradius av dysen 6 og radius av innerveggen av rørstykket 15, og derved berører innerkanten av åpningene 14 dysens 6 omskrivende radius, mens åpningenes ytterkanter berører innerveggen av rørstykket 15.
Antall åpninger 14 langs dysens omliggende sirkel velges slik at det mellom åpningene gjenstår partier 16 som har en bredde på minst 50% av åpningenes 14 diameter. Særlig gunstig er det når rørstykkets 15 innerdiameter er ubetydelig mindre enn blanderørets 8 innerdiameter. Ved en gitt tverrsnittsflate for åpningene 14 kan det derved oppnås en maksimal avstand mellom nærliggende åpninger regnet i omløpsretningen, hvorved denne maksimale avstand fører til maksimal støyreduk-sjon. Øker man rørstykkets innerdiameter ut over blanderørets, øker støyen på ny til tross for den noe større avstand mellom de nærliggende åpninger.
Under drift strømmer brennstoff, eksempelvis gass eller olje gjennom dysen 6 inn i hulrommet. Dysen kan utføres som en forstøvningsdyse når olje anvendes. Forbrenningsluft føres inn i det indre rom 10 gjennom åpningene 14 slik at brennstoff og forbrenningsluft blandes i dette. Ved blande-rørets 8 utløpsende tennes så gassblandingen og brenner med en flammefront som dannes i nærheten av blanderørets utløps-ende, noe avhengig av den aktuelle strømningshastighet. Forbrenningsluft føres gjennom rørstykket 15 og gjennom en strømningskåna1 i form av et ringrom 17 som omslutter dysen 6 før forbrenningsluften kan nå det indre rom 10 i blanderøret 8 via åpningene 14. Ved at luften tvinges gjennom ringrommet bevirkes en laminærisering av strømningen slik at luft passerer åpningene: 14 hovedsakelig fri for turbulens. Dette medfører at turbulensen er redusert både i blanderøret 8 og i forbrenningsområdet i forhold til en konstruksjon hvor luften går direkte fra forkammeret til blanderøret uten noen innskutt strømningskanal før åpningene 14. På grunn av denne reduserte turbulens oppnås en bedydelig støyreduksjon fra selve forbrenningen.
Rørstykket 15 er på fig. 1 som eksempel vist i sylindrisk utførelse (heltrukne linjer). I en alternativ ut-førelse har rørstykket form av en avkortet kjegle, og ringrommet 17 dannes i dette tilfelle mellom to kjeglefLater som vist på fig. 1 med strekpunkterte linjer, ved at tilførsels-røret også er kjegleformet. En slik utforming er særlig gunstig for å oppnå laminær bevegelse av luftstrømmene.
På fig. 3 og 4 er vist en tilsvarende oppbygget brenner hvor de elementer som gjenfinnes fra fig. 1 og 2 har samme henvisningstall som der, og i denne brenner er blanderøret kjegleformet og har på innløpssiden en utvendig diameter som er vesentlig større enn diameteren av den sirkel som åpningene 14 ligger på. Det har vist seg at en slik konisk avsmalning av blanderøret medfører en betydelig reduksjon av støyutviklingen under brennforløpet. Det viste utførelseseksempel mangler imidlertid den tilførselskanal for luft som representeres av rørstykket 15. I stedet er åpningene 14 avfaset på den side som vender mot forkammeret 3. Disse avfasinger eller forsenkninger er her utført direkte i blenderen 2, danner således tilførsels-kanaler for luften og viser seg å gi en betydelig reduksjon av støyen og gir et langt jevnere forløp for den forbrenningsluft som strømmer inn i blanderøret. Disse avfasinger virker støy-reduserende alene, men særlig fordelaktig vil det være hvis avfasingen av åpningene kombineres med tilpassede lufttil-førselskanaler, eksempelvis slik det er utført med rørstykket 15 på fig. 1 og 2.
Den brenner som er vist på fig. 5 og 6 og hvor påny samme henvisningstall er benyttet for samsvarende elementer, har en føringsblokk 18 som omgir dysen 6. Lufttilførselskanalen er her oppdelt i akseparallelle kanaler 19 på en slik måte at det til hver åpning 14 hører en separat kanal 19 med jevn overgang til den respektive åpning 14.
I dette utførelseseksempel har kanalene 19 samme tverrsnitt over hele lengden, men det kan også tenkes en variant hvor kanalene 19 smalner av i strømningsretningen. Kanalene 19 kan løpe parallelt i føringsblokken som vist på fig. 5 med heltrukne linjer, men de kan også være anordnet langs en kjegleflate som vist med strekpunktert linje på fig.5. Det har da vist seg fordelaktig at skråstillingen av kanalene 19 danner en vinkel mellom 3 og 6° med dysens lengdeakse, idet man da kan oppnå en optimal støyreduksjon. Også i dette tilfelle kan kanalene selv smalne av i strømningsretningen. Det er viktig å merke seg i denne sammenheng at kanalene 19 i alle tilfeller bør gå jevnt over i åpningene 14 slik at det ikke oppstår noen tendens til turbulens i dette overgangsområde.
Blanderøret 8 er i den på fig. 5 viste utførelse forlenget i forhold til røret i eksemplene vist på fig. 1-4, slik at lengden tilsvarer omtrent tre ganger innerdiameteren av blanderørets innløp. Også en slik forlengelse av blanderøret medfører en vesentlig reduksjon av støyutviklingen. For å muliggjøre en tenning i et område nær blenderen 2 selv om brenneren har et slikt forlenget blanderør, kan det i dette være anordnet åpninger 20 langs omkretsen imot hvilke tenninn-retningen 12 kan være rettet for å bevirke tenning i det indre rom 10 i blanderøret 8, idet åpningene 20 danner et skille mellom den innerste del på motstrømssiden og den ytterste blanderørdel på utløpssiden.
På fig. 7 er vist nok en utførelse av en brenner, hvor påny tilsvarende deler har fått samme henvisningstall som på de tidligere figurer.
I dette utførelseseksempel er det utarbeidet et om-sluttende ringrom 21 i føringsblokken 18 rundt blenderåpningen 5 ved dysen 6, og dette ringrom åpner seg mot blenderåpningen 5 og en ringspalte 22 i blenderen 2. Ringspalten 22 har en diameter som er noe større enn dysens 6 diameter i dette område.
Ringrommet 21 står i forbindelse med forkammeret 3 via kanaler 23 som strekker seg tilnærmet radialt utover i føringsblokken 18. Således kan forbrenningsluft ikke bare trenge inn i det indre rom 10 via kanalene 19 og åpningene 14, men i tillegg også via kanalene 23, ringrommet 21 og ringspalten22. Da denne forbrenningsluft strømmer inn i umiddelbar nærhet av det innstrømmende brennstoff til blanderørets indre rom, kan det oppnås en særdeles virksom blanding hvorved tendenser til turbulens i dette for en stor del unngås ved inn-føringen av forbrenningsluft. Også dette trekk tjener til reduksjon av støyutvikling.
Blanderøret 8 er også her, i likhet med utførelses-eksempelet vist på fig. 5, forlenget og har åpninger 20 langs omkretsen. I tillegg fremviser her den del 24 av blanderøret som ligger på motstrømssiden av åpningene 20 en større diameter enn den del 25 som ligger på utløpssiden av de samme åpninger 20. Derved er delens 24 diameter vesentlig større enn diameteren av åpningenes 14 delesirkel. I denne utførelse forefinnes i tillegg de virkemidler som er beskrevet i forbindelse med fig. 3 og 5, dvs. ert avsmalning av blanderøret i strømnings-retningen og en forlengelse av blanderøret i kombinasjon med avsmalningen.
I de hittil beskrevne utførelseseksempler forløper åpningenes 14 akser parallelt med blanderørets 8 lengdeakse. Man kan like gjerne anordne disse åpninger slik at lengde-aksene konvergerer i forhold til blanderørets lengdeakse, eksempelvis med en konvergeringsvinkel mellom 3 og 6°. Denne skråstilling kan fastlegges ved egnet utforming av selve blenderåpningene eller ved en forming av blenderen i området ved åpningene 14. Det har vist seg at en slik begrenset skråstilling av åpningenes lengdeakse med tilhørende avbøyning av strømningsretningen for den innstrømmende forbrenningsluft i forhold til blanderørets lengdeakse medfører en betydelig reduksjon av støyutviklingen ved en samtidig forbedring av blandingen.
Ved å benytte de beskrevne konstruksjonstrekk kan man føre forbrenningsluften stort sett turbulensfritt inn i blanderommet slik at det oppnås en betydelig redusering av støydannelsen. Det totale støynivå lar seg eksempelvis redusere med fra 8-10 dB(A) sammenlignet med støydannelsen i en brenner hvor forbrenningsluften går inn i et blandekammer uten spesielle forholdsregler.
Utførelseseksemplet vist på fig. 8 er oppbygget som eksemplet beskrevet i forbindelse med fig. 3 når det gjelder forkammeret og lufttilførselskanalen, og det henvises derfor til dette utførelseseksempel.
Brenneren vist på fig. 5 , og til hvis beskrivelse det henvises til, adskiller seg fra den nå viste kun ved at spalten 9 langs blanderørets 8 omkrets er anordnet i en viss avstand fra blenderen 2 slik at det mellom denne og spalten gjenstår et rørstykke 30 med lukket overflate.
Dette rørstykke 30 har en lengde som tilsvarer
ca. 1/4 av diameteren av blanderøret, og det har vist seg at hvirveldannelsen i blanderøret da reduseres, hvormed også totalstøyen avtar.
I det utførelseseksempel som fig. 9 viser er brenneren i forkammerområdet tilsvarende formet som i utførelses-eksemplet vist på fig. 8. I brennkammeret 4 skiller oppbyg-gingen seg fra den utførelse som er vist på fig. 7, kun ved at innerdiameteren av delen 24 på motstrømssiden av blanderøret 8 tilsvarer diameteren av omløpssirkelen som omslutter de ytre kanter av åpningenel4. Innerdiameteren av den del 25 som ligger på utløpssiden er tilsvarende mindre. Denne utførelse gir et bidrag til den totale støyreduksjon.
Utførelseseksemplet ifølge fig. 10 tilsvarer for størstedelen den utførelse som er vist på fig. 8. Forskjellen ligger kun i at et ytterligere, koaksialt anordnet rørstykke 40 ligger inntil blanderøret 8 med en viss avstand som er mellom 1/10 og 1/4 av diameteren av blanderøret. Rørstykkets 40 lengde er mellom halvparten og hele diameteren av blanderøret, fortrinnsvis ca. 2/3 av denne diameter. Rørstykkets 40 innerdiameter kan være den samme som innerdiameteren av blanderøret 8 ved dettes utløp, og fortrinnsvis er rørstykkets 40 innerdiameter noe mindre, slik som vist ved utførelseseksemplet avbildet på fig. 10.
Ved at et slikt tilsluttet rørstykke benyttes, oppnås en avsmalnende kjernestrømning i form av en blandekjegle etter utløpet fra blanderøret slik at tendens til hvirveldan-neise i denne kjegle dempes. Også dette bildrar til en total støyreduksjon.
De ulike måter å utforme blanderørene på kan også kombineres innbyrdes, eksempelvis kan omløpsspalten 9 på ut-løpssiden kombineres med et rørstykke 40 på motstrømssiden, idet blanderøret da også kan smalne av i strømningsretningen. Likeledes kan ulike blanderørversjoner kombineres på forskjellige måter med forskjellige utforminger i forkammer-partiet.

Claims (12)

1. Brenner for generering av varmgass, omfattende en dyse (6) som gir en brennstoffstråle inn i et blanderør (8), en blender (2) som omslutter dyseutløpet og som deler det egentlige brennerhus (1) i et dyseomsluttende forkammer (3) på motstrømssiden og et blanderøromsluttende brennkammer (4) på utløpssiden, en sentral blenderåpning (5) for å slippe gjennom den brerinstråle som kommer ut fra dyseutløpet, og med et antall omgivende blenderåpninger (14) som slipper forbrenningsluft inn i blanderøret (8) fra forkammeret (3), idet disse åpninger (14) ligger innenfor kanten av en begrensningsflate gitt ved projeksjonen av blanderørets innvendige tverrsnittsflate på blenderen, KARAKTERISERT VED at avstanden mellom de omgivende blenderåpninger (14) i blenderen (2) og som ligger nær kanten av begrensningsflaten er minst 50% av åpningenes diameter og at disse åpninger (14) i strømnings-retningen er forlenget med i det minste én lufttilførselskanal ((ringrom (17); kanaler (19)) som i det minste i det område som ligger radialt utenfor åpningenes (14) kanter har en jevn overgang mot disse.
2. Brenner ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at åpningenes (14) lengdeakser er konvergerende avbøyet i strøm-ningsretningen i forhold til blanderørets lengdeakse.
3. Brenner ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at kanalen (ringrommet 17) er dannet ved et rørstykke (15) som omgir dysen (6) konsentrisk i en viss avstand.
4. Brenner ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at kanalen (ringrommet 17) forløper langs en konus som smalner av i strømningsretningen.
5. Brenner ifølge ett av kravene 3 eller 4, KARAKTERISERT VED at rørstykkets (15) lengde er mellom 10 og 120% av sin innerdiameter i overgangsområdet mot åpningene (14) .
6. Brenner ifølge ett av kravene 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at hver åpning (14) er anordnet i forbindelse med en separat lufttilførselskanal (19) som går jevnt over i sin tilsvarende åpning (14).
7. Brenner ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at luft-tilførselskanalene (19) avsmalner konisk i strømningsretningen.
8. Brenner ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at lufttilførselskanalene omfatter avfasede kanter i blenderen (2) mot åpningene (14).
9. Brenner ifølge ett av kravene 6 eller 7, KARAKTERISERT VED at lufttilførselskanalene (19) er utført i en felles føringsblokk (18) som omgir dysen (6) konsentrisk (fig. 5) .
10. Brenner ifølge ett av kravene 6 eller 7, KARAKTERISERT VED at lengden av lufttilførselskanalene (kanalene 19) tilsvarer fra 0,5 til 5 ganger åpningenes (14) radiale avstand fra dysens lengdeakse.
11. Brenner ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at det rundt blenderen (2) er anordnet en konsentrisk ringspalte (22) som ligger direkte inntil dysen (6) og står i forbindelse med forkammeret (3) (fig. 7).
12. Brenner ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at avstanden mellom kantene av de tillig-gende åpninger (14) er større enn 100% av åpningenes diameter.
NO853217A 1984-08-16 1985-08-15 Brenner for generering av gass. NO160314C (no)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO883717A NO165312C (no) 1984-08-16 1988-08-19 Brenner for generering av gass.

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19843430010 DE3430010A1 (de) 1984-08-16 1984-08-16 Brenner zur heissgaserzeugung

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO853217L NO853217L (no) 1986-02-17
NO160314B true NO160314B (no) 1988-12-27
NO160314C NO160314C (no) 1989-04-05

Family

ID=6243088

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO853217A NO160314C (no) 1984-08-16 1985-08-15 Brenner for generering av gass.

Country Status (9)

Country Link
US (1) US4629414A (no)
EP (1) EP0175875B1 (no)
JP (1) JPS61125511A (no)
AT (1) ATE34447T1 (no)
CA (1) CA1259557A (no)
DE (2) DE3430010A1 (no)
DK (1) DK160642C (no)
FI (1) FI86106C (no)
NO (1) NO160314C (no)

Families Citing this family (20)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4673350A (en) * 1986-08-26 1987-06-16 Eclipse, Inc. Burner assembly for radiant tube heating system
US4705022A (en) * 1986-09-25 1987-11-10 Eclipse, Inc. Recuperative radiant tube heating system
EP0312562A1 (de) * 1987-04-30 1989-04-26 MAY, Michael, G. Verfahren und einrichtung zum verbrennen von brennstoff
DE3801681C1 (en) * 1988-01-21 1989-05-18 Deutsche Forschungs- Und Versuchsanstalt Fuer Luft- Und Raumfahrt Ev, 5300 Bonn, De Method for burning gaseous or liquid fuel and burner for carrying out this method
DE3801679C1 (en) * 1988-01-21 1989-05-11 Deutsche Forschungs- Und Versuchsanstalt Fuer Luft- Und Raumfahrt Ev, 5300 Bonn, De Burner for gaseous or liquid fuel
DE4201060C2 (de) * 1992-01-17 1994-07-14 Man B & W Diesel Ag Brenner für vergasten flüssigen Brennstoff
DE4201061C2 (de) * 1992-01-17 1994-06-23 Man B & W Diesel Ag Brenner für vergasten flüssigen Brennstoff
DE4201059C2 (de) * 1992-01-17 1994-06-09 Man B & W Diesel Ag Flammrohr für einen Brenner für vergasten flüssigen Brennstoff
DE59303606D1 (de) * 1992-02-28 1996-10-10 Fuellemann Patent Ag Brenner, insbesondere Oelbrenner oder kombinierter Oel/Gas-Brenner
DE4209220A1 (de) * 1992-03-21 1993-09-23 Deutsche Forsch Luft Raumfahrt Ablagerungsfreier brenner
US5393224A (en) * 1993-12-02 1995-02-28 American Standard Inc. Ignitor assembly for power burner furnace
US5927963A (en) * 1997-07-15 1999-07-27 Gas Electronics, Inc. Pilot assembly and control system
DE10004475C2 (de) * 2000-02-02 2002-08-22 Bosch Gmbh Robert Drallbrenner mit einem Drallkörper als Brennerelement in einer Brennkammer
EP1279895A1 (fr) * 2001-07-25 2003-01-29 Compagnie Europeenne de Bruleurs Tête de combustion d'un brûleur comprenant une zone de pré-vaporisation du combustible liquide
US6743010B2 (en) 2002-02-19 2004-06-01 Gas Electronics, Inc. Relighter control system
JP2005533235A (ja) * 2002-07-19 2005-11-04 シエル・インターナシヨネイル・リサーチ・マーチヤツピイ・ベー・ウイ 黄炎式バーナーの使用
CA2493884A1 (en) * 2002-07-19 2004-01-29 Shell Internationale Research Maatschappij B.V. Use of a blue flame burner
DE502006005173D1 (de) * 2006-02-22 2009-12-03 Tempratec Ltd Vorrichtung und Verfahren zum Verbrennen eines Brennstoffes
JP4739275B2 (ja) * 2006-08-11 2011-08-03 Jx日鉱日石エネルギー株式会社 バーナ
DE102016113222A1 (de) * 2016-07-18 2018-01-18 Webasto SE Brenner und Fahrzeugheizgerät

Family Cites Families (15)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2857961A (en) * 1954-07-13 1958-10-28 Brown Fintube Co Oil burners
DE1401849B2 (de) * 1960-08-01 1972-02-24 Webasto-Werk GmbH, 8031 Stockdorf Brenner fuer industrieoefen
US3609073A (en) * 1968-02-26 1971-09-28 Dickinson S Ltd Oil burner apparatus
US3545902A (en) * 1968-09-23 1970-12-08 Frank W Bailey Blue-flame gun burner process and apparatus for liquid hydrocarbon fuel
DE2545234C2 (de) * 1975-10-09 1983-09-15 Fa. J. Eberspächer, 7300 Esslingen Mischeinrichtung für Brenner
US4364725A (en) * 1977-01-08 1982-12-21 Deutsche Forschungs- Und Versuchsanstalt Fur Luft- Und Raumfahrt E.V. Blue-flame oil burner
DE2700671C2 (de) * 1977-01-08 1988-07-28 Deutsche Forschungs- und Versuchsanstalt für Luft- und Raumfahrt e.V., 5000 Köln Blaubrennender Ölbrenner
DE2712564C2 (de) * 1977-03-22 1983-10-27 Max Weishaupt Gmbh, 7959 Schwendi Brenner für flüssige Brennstoffe
DE2821932A1 (de) * 1978-05-19 1979-11-22 Karl Bodemer Mischeinrichtung zur verbrennung von fluessigen kohlenwasserstoffen, insbesondere heizoel und dieseloel
DE2918416C2 (de) * 1979-05-08 1985-05-15 Deutsche Forschungs- und Versuchsanstalt für Luft- und Raumfahrt e.V., 5000 Köln Vergasungsölbrenner
DE3035707A1 (de) * 1980-09-22 1982-04-08 Deutsche Forschungs- und Versuchsanstalt für Luft- und Raumfahrt e.V., 5000 Köln Oel- und gasbrenner zum einbau in heizungs- und dampferzeugungskessel
DE3109988A1 (de) * 1981-03-14 1982-12-02 Klaus 2000 Hamburg Eckloff Vergaser-oelbrenner
JPS58200911A (ja) * 1982-05-17 1983-11-22 Inax Corp 液体燃料の燃焼装置
DE3304214A1 (de) * 1983-02-08 1984-04-26 M.A.N. Maschinenfabrik Augsburg-Nürnberg AG, 8900 Augsburg Brenner zum einbau in heizungs- und dampferzeugungs anlagen
JPS6367086A (ja) * 1986-09-08 1988-03-25 Matsushita Electric Ind Co Ltd 映像信号処理装置

Also Published As

Publication number Publication date
DK370785A (da) 1986-02-17
DE3430010A1 (de) 1986-02-27
FI86106C (fi) 1992-07-10
DK370785D0 (da) 1985-08-15
US4629414A (en) 1986-12-16
DK160642C (da) 1991-09-02
FI853128A0 (fi) 1985-08-15
JPH0240924B2 (no) 1990-09-13
EP0175875A1 (de) 1986-04-02
FI86106B (fi) 1992-03-31
DE3562819D1 (en) 1988-06-23
CA1259557A (en) 1989-09-19
ATE34447T1 (de) 1988-06-15
DK160642B (da) 1991-04-02
FI853128L (fi) 1986-02-17
DE3430010C2 (no) 1987-11-12
EP0175875B1 (de) 1988-05-18
NO853217L (no) 1986-02-17
JPS61125511A (ja) 1986-06-13
NO160314C (no) 1989-04-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO160314B (no) Brenner for generering av gass.
US2806517A (en) Oil atomizing double vortex burner
RU2459146C2 (ru) Горелка
US4318688A (en) Oil burner
JP4246067B2 (ja) 燃料ランス
NO161282B (no) Brenneranordning for fyringsanlegg, saerlig for brennkammere ved gassturbinanlegg, samt fremgangsmaate til dens drift.
US4175920A (en) Multiple fuel supply system for staged air burners
US6443728B1 (en) Gas pipe ignitor
US3671172A (en) Multifuel burner
US2126417A (en) Burner installation for boilers
US4201538A (en) Large burners, particularly for liquid fuels
EP0109146A1 (en) Fuel fired heating element
US4111642A (en) Burner for liquid fuels
JP3995067B2 (ja) ガスタービン用のバーナ装置
US2765621A (en) Combustion apparatus with toroidal eddy flame stabilizer
US4979894A (en) Arrangement for burning fuels in a narrow combustion space
US2561795A (en) Gas and oil burner
US3050112A (en) Radiant gas burner
JP3657766B2 (ja) ガスバーナー
US2368490A (en) Gas and oil burner
US3424542A (en) Radiant spiral flame gas burner
US2379490A (en) Air distribution to burners
NO165312B (no) Brenner for generering av gass.
US3224682A (en) Oil burner apparatus
US2808876A (en) Combination gas and oil burner