NO158630B

NO158630B - Poroest, tverrbundet polymert blokkmateriale, samt fremgangsmaate for fremstilling av et slikt.

Info

Publication number: NO158630B
Application number: NO820743A
Authority: NO
Inventors: Donald Barby; Zia Haq
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1981-03-11
Filing date: 1982-03-09
Publication date: 1988-07-04
Also published as: ES8303455A1; NO820743L; EP0060138B1; NO158630C; DK168298B1; CA1184553A; US4522953A; GR79233B; AU8126282A; BR8201278A; PT74561A; EP0060138A1; DE3272966D1; AU553344B2; PT74561B; NZ199916A; ES510349A0; DK104982A

Description

Oppfinnelsen vedrører et porøst, homogent, tverrbundet polymert blokkmateriale, samt en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt materiale. Disse materialer har eksepsjonelt lav tetthet og høy absorpsjonsevne.

Det er tidligere blitt foreslått, i US-patentskrift nr.

4 039 489, å fremstille olje-absorberende polymermaterialer med

relativt lav tetthet i form av polystyren- og polyureatanskum under anvendelse av forskjellige skummemidler. I GB-patentskrift nr. 1 291 649 er det gjort forslag om å fremstille et oljeabsorberende polymerskum med relativt lav tetthet ved. innlemmelse av et flyktig materiale i en prepolymer, og deretter hurtig redusere trykket og tillate det flyktige materiale å ekspandere polymermaterialet for å utvikle skummet.

I US-patentskrift 3 988 508 er det åpenbart fremstilling

av polymermaterialer ved polymerisering av et olje-i-vann-emulsjonssystem som har et høyt internt faseforhold mellom monomer og vann, fortrinnsvis 85 - 95%, selv om åpenbarelsen gjelder monomer/vannforhold i området 20 : 80 -'95 : 5 uten et tverrbindingsmiddel.

Studiet av høy-interne faseemulsjoner er utført i mange

år, og den grunnleggende teori bak deres fremstilling og struktur er diskutert av K.J. Lissant i "Surfactant Science Series", Vol. 6, "Emulsion and Emulsion Technology", del 1, utgitt av

K.J. Lissant, Marcel Dekker Inc., New York, 1974. I dette arbeid diskuterer Lissant den geometriske pakking av dråper i høy-interne faseemulsjoner og antyder at det må utvises spesiell forsiktighet med å utvelge emulgeringsmidler for slike produkter, og at i området 94 - 97 volumprosent intern fase vil det inntreffe kritiske forandringer i høy-intern-faseemulsjonen (HIPE). Beearbower, Nixon, Philippoff og Wallace i Esso Re-search and Engineering Company har studert høy-intern-faseemulsjoner som sikkerhetsbrennstoffer, idet slike produkter* inneholder minst 97 vektprosent hydrokarbonbrennstoff (ref. American Chemicals Society, Petro-chemical Pre-priiits, 1_4 , 79 - 59,

1969).

I US-patentskrift nr 3 255 127 er det åpenbart materialer

som er fremstilt ved polymerisering i reversert emulsjon. I henhold til patentet emulgeres en relativt liten andel av vann

inn i en blanding av emulgator, katalysator og monomer, og den således fremstilte emulsjon blandes inn i en meget større andel av vann, vanligvis inneholdende en slik stabilisator som poly-vinylalkohol, som holder dråpene fra den reverserte emulsjon i relativt stabil form. Polymerisasjonen finner sted i et tids-rom av størrelsesorden 24 timer ved 55°C og gir partikkelformig polymer eller polymer-blokk som lett kan brytes ned slik at man får en partikkelformig polymer.

I britisk patentskrift nr. 1 576 228 åpenbares fremstilling av termoplastiske mikroporøse cellestrukturer som omfatter mik-roceller som har en gjennomsnittlig diameter på 0,5 - 100 \ im med porer av mindre diameter som forbinder mikrocellene. Disse strukturer lages ved å oppløse en egnet termoplastisk polymer i et løsningsmiddel ved forhøyet temperatur og deretter avkjøle løsningen slik at polymeren stivner, og deretter fjerne væsken fra den termoplastiske polymerstruktur. Denne fremgangsmåte er tydelig begrenset i sin anvendelse til polymerer som lett kan oppløses i egnede løsningsmidler.

I britisk patentskrift nr. 1 513 939 åpenbares også fremstilling av porøse polymerer, men disse dannes som porøse perler som kan koaliseres slik at det dannes et støpestykke som det er tydelig ikke vil være homogent eller ensartet i sin po-røsitet. De porøse perler fremstilles ved å oppløse polymeren som skal anvendes, i et løsninsmiddel og deretter dispergere løs-ningen inn i en forlikelig bærervæske, og denne blanding tilset-tes til en koagulerende væske, f.eks. vann, for utfylling av de . porøse perler av polymer. Denne fremgangsmåte er også begrenset ved det at hvis tverrbundne polymerer ønskes, kan de bare fremstilles ved en randomisert binding av preformede lineære, polymerkjeder.

Britisk patentskrift nr. 2 000 150 åpenbarer fremstilling og bruk av tverrbundne polymere porøse perler. Perlene kan anvendes for å ekstrahere komponenter fra væskeblandinger og har typisk et porevolum på 2,42 ml/g og er harde nok til å bli pak-ket inn i absorbenskolonner.

Britisk patentskrift nr. 1 458 203 foreslår fremstilling av formede cellulære partikler ved herding av en emulsjon som inneholder opptil 90 vektdeler vann til 10 vektdeler polymeriser-bar blanding.

I britisk patentskrift nr. 1 428 125 er det kommentert angående ønskeligheten av å gjøre vanninnholdet i vanndrøyede polymerer størst mulig, men det antydes at man hadde vanskelig-heter med å oppnå vann-i-olje-emulsjoner med vanninnhold i overkant av 88 vektprosent vann.

Det er nå funnet at homogene, porøse tverrbundne polymerblokker kan fremstilles som har svært lav tetthet, høy kapasitet når det gjelder å absorbere og tilbakeholde væsker og, p.g.a. deres tverrbundne polymere natur, evne til å bære væsker signifikant bedre enn de hittil kjente porøse termoplastprodukter.

I tillegg har disse tverrbundne polymerer en større dimen-sjonsstabilitet enn hva polymerer har som er i besittelse av signifikant elastisitet p.g.a. at de manglet tverrbinding.

Det porøse, homogene, tverrbundne polymerblokkmateriale i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at det er dannet ved polymerisering av vinyl-monomerer fra en vann-i-olje-emulsjon, idet emulsjonen inneholder minst 90 vekt% vann, det tørkede polymere blokkmateriale har en densitet på mindre enn 0,1 g/cm 3og er dannet i en beholder og har en tverrbundet porøs struktur som har et porevolum på mer enn 9 cm 3/g og en absorbsjonsevne for hydrofobe væsker, definert på grunnlag av oljesyre, på minst 7 cm 3/g.

Det porøse materiale i henhold til oppfinnelsen omfatter en rekke porer som er forbundet med hverandre ved nålestikkåpninger og derfor gir et materiale med eksepsjonell absorpsjonsevne.

Det kan således i sitt poresystem inkludere væske eller luft

eller annet gassformig materiale.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vedrører fremstilling av et homogent, porøst, tverrbundet polymert blokkmateriale som i tørr form har en densitet på mindre enn 0,1 g/cm 3 og har en tverrbundet porøs struktur som har et porevolum på mer enn 9 cm 3/g og en absorbsjonsevne for hydrofobe væsker, definert på grunnlag av oljesyre, på minst 7 cm 3/g, og fremgangsmåten er karakterisert ved de trekk som er angitt i det medfølgende krav 2.

På grunn av polymerens struktur bevares væsken i pore-systemet i polymeren og har liten eller ingen tendens til å unnslippe under innflytelse av gravitasjon, men den kan lett presses ut ved at man med hånden presser den tverrbundne polymer-blokk.

Etter at væsken er presset ut av blokken, får den ikke-elastiske polymerblbkk ikke tilbake sin opprinnelige form eller porestruktur.

Overføringen eller erstatningen av inkludert væske fra polymeren kan utføres på forskjellige måter.

Med mange væsker som adekvat fukter polymeren kan overfø-ring oppnås ved diffusjon av væskene.

Når det gjelder væsker som polymeren ikke har noen høy af-finitet til, f.eks. vandige væsker, kan overføringsoperasjonen avhjelpes ved vakuum.

Det er klart at denne absorpsjonsevne vil være beslektet både med hydrofobisiteten til absorbatet og til dets viskositet. Likeledes, hvis absorbatet tjener som løsningsmiddel for det tverrbundne polymere materiale, vil igjen absorpsjonsevnen bli redusert siden strukturen av det polymere materiale vil gå tapt.

Det er blitt observert ut fra mikroskopisk undersøkelse av prøver av den porøse polymer at den i alt vesentlig omfatter én rekke av vesentlig sfæriske, tynnveggede hulrom som har et flertall av hull i veggene som forbinder tilstøtende hulrom. Ofte kan seks eller flere hull ses i hulrommene ved inspeksjon av elektronmikrofotografier av polymere prøver. Det er målt at absorpsjonsevnen, på basis av maksimalt oljeopptak, er beslektet- med størrelsen på hulrommene, uttrykt på grunnlag av di-ameteren på hulrommene og antall og størrelse av hull i hulrom-veggene, uttrykt på grunnlag av nålehull.

Generelt er det ønskelig at den gjennomsnittlige nålehull-diameter ikke er mindre enn 0,5 um og at den gjennomsnittlige hulromdiameter er minst 20% høyere enn denne verdi.

Den mekanisme ved hvilken hullene danner seg i de tynnveggede hulrom, forstås ikke fullt ut. Imidlertid antyder eksperimentelt arbeid at den er beslektet med den mengde av overflateaktivt middel som er tilstede og dets forlikelighet med den tverrbundne polymer, <p>g derfor også med graden av tverrbinding i polymeren. Det menes at før polymeriseringen består den høy-interne faseemulsjon av tre hovedelementer: monomer og overflateaktive midler i den kontinuerlige fase og vann i den interne fase. Den kontinuerlige fase, som består av en homogen løsning av overflateaktivt middel og monomeren og tverrbindingsmiddelet og, i denne situasjon, det overflateaktive middel, er forlikelig med monomerblandingen. Det menes at ved dette stadium er det ingen forbindelse mellom hullene i den eksterne fase. Under polymerisasjonen finner kjedeutbredelse sted, og da det overflateaktive middel ikke er polymeriserbart og ikke har noen reaktive punkter i sin struktur, kan det ikke ta del i polymerisasjonen. Som et resultat av dette, separerer molekylene i det overflateaktive middel fordi det overflateaktive middel ikke lenger er forlikelig med den voksende polymere struktur og også er uløselig i vannfasen. På grunn av naturen til et overflateaktivt middel forblir de aggregerte molekyler av overflateaktivt middel del av polymerfasen og forårsaker sannsynligvis produk-sjon av svake punkter og påfølgende nålehulldannelse i den tverrbundne polymerfilm.

Den homogene struktur hos de porøse polymerblokker som tilveiebringes ved foreliggende oppfinnelse, kan settes i kon-trast til den struktur som oppnås ved å presse sammen polymerperler.

Det er klart at når porøse polymerperler presses sammen og bindes sammen slik at det dannes en blokk, vil mange av hulrommene og de forbindende porer på overflaten av perlene bli blok-kert og danne ikke-homogene soner i polymerblokken, og de sam-mentrykkende krefter som påføres vil ytterligere øke tettheten til den porøse polymer i disse ikke-homogene soner.

I de blokker som tilveiebringes ved foreliggende oppfinnelse er det indre av blokkene homogent og, hvis den ytre hud på blokkene, som dannes i kontakt med beholderen av emulsjonen, fjernes, så er blokkene homogene og ensartet i pore- og hulrom-fordeling.

En annen faktor som innvirker på strukturen til den porøse tverrbundne polymer er strukturen til den høy-interne faseemulsjon som den dannes fra. Dette kan svært lett defineres ved hjelp av viskositet, og tabeller I og II indikerer effekten av rørerhastighet på to typiske emulsjoner og viser viskositeten til emulsjoner produsert ved forskjellige rørerhastigheter, og den detaljerte struktur hos-de tverrbundne porøse polymerer produsert fra emulsjonene ved de forskjellige rørerhastigheter.

Basisemulsjonen som ble anvendt i det arbeid som er vist

i tabell I inneholdt 10 ml styren, 1 ml divinylbenzen og 2 gram "Span" 80 og 200 ml vann som inneholdt 0,2% natriumpersulfat.

Den emulsjon som ble brukt for det arbeid som er vist i tabell II var den samme med unntagelse av at det ble brukt 300 ml vann og at i hvert tilfelle fremstillingen ble utført generelt som beskrevet i eksempel I.

Emulsjonene ble fremstilt ved rørerhastighet 200 opm, og etter at alle komponentene var blandet, ble prøvene av emulsjonen omrørt ved de hastigheter som er vist i tabellene, i 30 minutter før tverrbinding slik at man fikk de porøse tverrbundne polymerprøver."

Det ble foretatt viskositetsmålinger med et Brookfield viskosimeter forsynt med spindel C, ved 10 og 20 opm som vist i tabellene.

Man vil se av tabellene at emulsjonsviskositeten står i klart forhold til pore- eller hulromstørrelsen til den tverrbundne polymer og til størrelsen av hullene eller de forbindende passasjer mellom hulrommene. Det er klart at ved å utvelge den egnede rørerhastighet og således viskositeten til emulsjonen, kan størrelsen på hulrommene i den tverrbundne polymer reguleres nokså nøyaktig.

Forskjellige monomerer kan anvendes ved fremstilling av de porøse polymerer som tilveiebringes, ved foreliggende oppfinnelse, og en foretrukket polymer er et lett tverrbundet polystyren som inneholder en liten andel av divinylbenzen. I tillegg er det blitt laget polymere materialer ved å anvende forskjellige akry— latpolymerer som er tverrbundet med f.eks. allylmetakrylat.

Generelt skal det bemerkes at forholdet mellom kule- eller hulromstørrelse og størrelsen av den forbindende pore eller nåle-hullet er av størrelsesorden 7:1.

Polymerisasjonskatalysatoren er fortrinnsvis i vannfasen,

og polymerisasjonen inntreffer fortrinnsvis etter overføring av katalysatoren inn i oljefasen. Alternativt kan polymerisasjonskatalysatoren innføres direkte i oljefasen. Egnede vannløse-lige katalysatorer inkluderer kaliumpersulfat og forskjellige redokssystemer, f.eks. ammoniumpersulfat sammen med natrium-metabisulfitt. Monomerløselige katalysatorer inkluderer azodibi-sisobutyronitril . (AIBN) , benzoylperoksyd og di-2-etylheksyl'per-oksydikarbonat. Den temperatur ved hvilken polymerisasjonen utføres, kan varieres nokså vidt mellom ca. 30 og 90°C, men er tydelig beslektet med den spesielle katalysator-initiator som

anvendes.

Det overflateaktive middel som anvendes ved fremstilling av den høy-interne faseemulsjon som skal polymeriseres er nokså kritisk, selv om den langvarige stabilitet hos den høy-interne faseemulsjon ikke er en viktig faktor forutsatt at den er lang nok til å opprettholde stabilitet under polymerisasjonen. Ved å anvende den velkjente HLB-terminologi overfor de overflateaktive midler, er det ønskelig at det overflateaktive middel har en HLB-verdi på mindre enn 6 og mer enn 2, fortrinnsvis ca. 4. Forutsatt at HLB-kriteriet imøtekommes, kan mange overflateaktive midler anvendes ved fremstilling av de porøse tverrbundne polymerer. Blant dem -som er egnet, kan inkluderes:

Eksperimentelt arbeid har vist at mengden av overflateaktivt middel i systemet er kritisk og at hvis det ikke anvendes nok overflateaktivt middel, får hulrommene ikke nok hull til å utvikle den ønskede absorpsjonsevne.

En indikasjon på denne effekt er vist i fig. 1 i de ledsa-gende tegninger som viser effekten av konsentrasjonen av overflateaktivt middel på de oljeabsorberende egenskaper hos en 96,5% internfase-emulsjon fremstilt som beskrevet i eksempel I her. Ut fra dette arbeid vil det fremgå at den optimale konsen-trasjon av overflateaktivt middel, i vekt av monomerer, er av størrelsesorden 20%, men nyttige resultater kan oppnås i området 5 - 30% og, fortrinnsvis, 15 - 25%.

De polymerer som tilveiebringes ved denne oppfinnelse kan fremstilles ved først å danne et vann-i-olje-:emuls jonssystem med høy-internfase hvor oljefasen består av monomerén eller en blanding av monomerer, sammen med en liten mengde av et tverrbindingsmiddel. Polymerisasjonsinitiatoren eller -katalysatoren kan oppløses i enten vannfasen eller i olje(monomer)-fasen. Det høy-internfase emulsjonssystem fremstilles ved langsom til-setning av den vandige interne fase til olje(monomer)-fasen 'hvor emulgeringsmiddelet (det overflateaktive middel) fortrinnsvis er oppløst, under anvendelse av moderat skjær-røring. Beholderen som polymerisasjonen utføres i, er gjerne innelukket slik at tapet av flyktige monomerer blir minst mulig og emulsjonene polymeriseres termalt i beholderen. Vannet i hulrommene i po-lymerstrukturen kan utveksles med andre væsker eller lett fjernes ved at polymeren utsettes for vakuum, eller ved at materi-alet får tørke i en" tørr atmosfære mellom ca. 30 og 60°C. Væsker kan så gjeninnføres i den tørkede polymer, fortrinnsvis etter fjerning av luften under redusert trykk.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen fremstilles et homogent, porøst, tverrbundet polymerblokkmateriale, med

hvilken monomerene polymeriseres i form av en høy-intern faseemulsjon som som den interne fase omfatter minst 90 vektprosent av emulsjonen av vann; resten av polymeriserbare monomerer, og 5-30 vektprosent, regnet på monomerene, av overflateaktivt middel og 0,005-10 vektprosent, regnet på monomerene, av en polymerisasjonskatalysator.

Beholderen kan ha hvilken som helst egnet form for å sikre at den blokk som fremstilles kan være i den ønskede form for sitt tiltenkte sluttformål, og begrenser ikke prosessen til be-holdere hvor agglomerering av perler under trykk kan utføres.

Det homogene, porøse, tverrbundne polymerblokkmateriale som tilveiebringes ved oppfinnelsen, kan vaskes og tørkes til en absorberende blokk som er spesielt nyttig for absorpsjon av hydrofobe materialer, f.eks. oljer. Blokkmaterialet har evne til å tilbakeholde minst 10 ganger.sin egen vekt av væske, regnet som vann, fortrinnsvis minst 15 ganger, og i sin mest fo-retrukne form, minst 35 ganger sin egen vekt av vann, opptil et mulig maksimum på 65 ganger sin vekt av vann.

Den fremgangsmåte som tilveiebringes ved oppfinnelsen kan være modifisert ved det at istedenfor å anvende vann som den interne fase, kan en vandig væske.anvendes som inneholder en nyttig solute. En slik polymerisasjonsmetode in situ kan na-turligvis anvendes bare for vandige væsker som ikke destabili-serer høy-internfaseemulsjonen. Den er f.eks. ikke egnet for væsker som inneholder overflateaktive midler med høy HLB-verdi, som ville destabilisere emulsjonen.

En klasse væsker som er egnet for innlemmelse ved polyme-risasjon in situ, omfattes av løsninger av oksygenblekemidler, spesielt hydrogenperoksydbaserte blekemidler.

De følgende eksempler illustrerer fremstilling av de po-røse polymermaterialer som tilveiebringes av oppfinnelsen.

Betegnelsene "Span"-, "Antarox", "Polyhipe" og "Admul" er varemerker.

Eksempel 1

10 ml styren, 0,5 ml kommersielt divinylbenzen>som inneholder 0,25 ml etylvinylbenzen, 2 g emulgator (Sorbitanmono-leat "Span" 80) ble blandet sammen i et plastbeger ved 15 oC, en beskyttende film ble anbragt over begerglasset etter at røreren var anbragt for å redusere fordampningen av monomerene. Rører-hastigheten ble justert til ca. 300 opm, 0,7 g kaliumpersulfat ble oppløst i 350 ml destillert vann, og den resulterende løs-ning ble så tilsatt i begerglasset dråpevis inntil ialt 3'50 ml av løsningen var tilsatt. På denne måte ble det oppnådd en tykk, kremfarvet stabil emulsjon, og denne emulsjon ble polymerisert i en forseglet plastbeholder ved 50°C i 3 dager. Den resulterende vannfylte polymer ble skåret opp i små blokker og ble tørket under tørr atmosfære ved 25 - 30°C. Den tørkede polymer har en semifleksibel struktur og hulrom som er forbundet med hverandre. Denne polymer absorberte, da den ble anbragt i oljesyre, minst 30 ganger sin egen vekt av syren i løpet av ca. 10 minutter; også da polymeren ble anbragt i en blanding av oljesyre og vann, absorberte den effektivt bare oljesyren. Polymeren hadde en tørr tetthet på 0,03 7 g/cm 3 og et porevolum på 2 7 cm 3/g.

Eksempel 2

10 ml styren, 0,25 ml divinylbenzen, 2 ml "Span" 80 ble blandet sammen ved 25°C i et plastbegerglass. 300 ml av 0,25% løsning av kaliumpersulfat i destillert vann ble tilsatt til monomerfasen, og polymerisasjonen ble utført ved 60°C i 8 timer på nøyaktig samme måte som beskrevet i eksempel 1. Denne polymer absorberte, da. den ble anbragt i "heavy grade" flytende parafin med tetthet 0,870 - 0,890 ved 20°C og viskositet 178 CP ved 25°C, ca. 20 ganger sin egen vekt av parafinen. Polymeren hadden en tørrtetthet på 0 ,044 g/cm<3> og et porevolum på 22 cm /g.

Eksempel 3

8,5 ml styren, 1,0 ml monooktylitakonat, 0,5 ml divinylbenzen, 0,2 ml di-2-etylheksylperoksydikarbonat (som initiator) og 2 ml nonylfenol/1,5 EO - "Antarox" C 0210. ble blandet sammen ved 15°C. 200 ml destillert vann ble tilsatt i monomerfasen, og polymerisasjonen ble utført ved 50°C i 24 timer, på samme måte som angitt i eksempel 1. Denne polymer absorberte, da den ble anbragt i oljesyre,- ca. 15 ganger sin egen vekt av oljesyre. Polymeren hadden en tørrtetthet på 0,0 61 g/cm3 og et porevolum på 16 cm^/g.

Eksempel 4

5 ml styren, 5 ml butylmetakrylat, 0,25 ml allylmetakrylat (som tverrbindingsmiddel) og 2 ml "Span", 80 ble blandet sammen ved 20°C i et plastbeger. 300 ml av en 0,2% løsning av kaliumpersulfat ble tilsatt til monomerfasen, og polymerisasjonen ble utført på nøyaktig samme måte som beskrevet i eksempel 1. Den tørkede polymer absorberte, da den ble anbragt i parfyme, ca. 50 ganger sin egen vekt av parfyme og frigjorde den deretter meget langsomt. Den tørkede polymer hadde en fleksibel struktur .

Eksempel 5

10 ml styren,. 1 ml divinylbenzen (50% etylvinylbenzen) , 2 g "Span" 80 ble blandet sammen. 450 ml av en 0,2% løsning av natriumpersulfat i destillert vann ble tilsatt' til monomerfasen, og den resulterende emulsjon ble polymerisert på nøyaktig samme måte som-beskrevet i eksempel" 1." Polymeren absorberte, da den var tørket, ca. 40 ganger sin egen vekt av oljesyre. Etter fjerning av de løselige forurensninger med metanol, under anvendelse av en Soxhlet-ekstraktor, absorberte polymeren ca. 43 ganger sin egen vekt av oljesyre'. Tørrtettheten til polymeren etter tørking var 0, 025 cmVg, og emulsjonen inneholdt 97,8% dispergert vannfase.

Eksempler 6 til 27

Ved å anvende de generelle fremgangsmåter som er beskrevet i eksempel 1, ble det utført arbeid med de materialer som er angitt nedenunder og tabell III som angir data angående eksemplene 6 - 27.

Nøkkel til materialer anvendt i eksemplene 6 - 27 og angitt i tabell III

Materialer anvendt i ekstern fase

A styren

B butylstyren

C butylmetakrylat

D etylmetakrylat

E ca. 50% divinylbenzen + 50% etylvinylbenzen

F allylmetakrylat

G N-oktadecylravsyre

H "Span" 80 (sorbitonmono-oleat)

J "Ethomeen" 18/12 (bis-(2-hydroksyetyl)oktadecylamin)

K "Arodobs" ("Dob" 102 syre + "Arromox" DMHTD alkylbenzen-sulfonsyre + dimetyl-herdet-talg-aminoksyd)

L "Admul wal" 1403 (partielle fettsyreestere av polyglycerpl)

. N benzylperoksyd

Materialer brukt i den interne fase

0 vann

P glycerol

Q natriumpersulfat

R kaliumpersulfat

S 2,2-azobis-(2-amidenopropan)hydroklorid

Eksempel 28

" Polyhipe" med siliciumdioksydpartikler

10 ml styren, 1 ml divinylbenzen (50 etylvinylbenzen),

1 g "Span" 80 og 1,5 g siliciumdioksyd ("Aerosil" R972 fra De-g-ussa) ble blandet sammen. 200 ml av 0,5% natriumpersulfat ble tilsatt til ovennevnte blanding og polymerisert ved den metode som er beskrevet i eksempel 1 for å produsere et porøst materiale kjent som "Polyhipe". Etter tørking absorberte den resulterende polymer ca. 10 ganger sin egen vekt av oljesyre.

Eksempel 2 9

Fremstilling av porøs polymer inneholdende et strekfritt ren-gjøringspreparat.

Et flytende rengjøringspreparat ble fremstilt på følgende måte :

Denne blanding ble så fortynnet 100 ganger i avminerali-sert vann.

En polymer ble fremstilt som beskrevet i eksempel 2 og tørket under tørr atmosfære ved 25 - 30°C. Den tørkede polymer ble vasket ut flere ganger med etanol, under anvendelse av en Soxhlet-ekstraktor, og så tørket igjen i tørr atmosfære ved 25 - 30°C. Den ble så fylt under vakuum med det fortynnede flytende preparat som er angitt ovenfor. Væskeopptaket var 96 vektprosent.

Det resulterende polymermateriale som inneholdt et flytende rengjøringspreparat var en fast blokk som føltes bare lett fuktig ved berøring. Væske kunne drives ut bare ved pres-sing eller klemming..

Den tverrbundne polymer inneholdende f^C^ ble brukt som flekkfjerner på tekstil.

Eksempel 31

ble blandet sammen ved 20°C i en hydrofob beholder, 25 1 vann (+ 0,2% natriumpersulfat) ble tilsatt(12 l/time) til monomerfasen med moderat røring (under anvendelse av en spiralformet padlerører belagt med. PTFE) .

Den resulterende emulsjon ble polymerisert ved 60°C natten over og gav en blokk av homogen, tverrbundet polymer i henhold til oppfinnelsen.

Claims

1. Porøst, homogent, tverrbundet polymert blokkmateriale, karakterisert ved at det er dannet ved polymerisering av vinyl-monomerer fra en vann-i-olje-emulsjon, idet emulsjonen inneholder minst 90 vekt% vann, det tørkede polymere blokkmateriale har en densitet pa mindre enn 0,1 g/cm<3 >og er dannet i en beholder og har en tverrbundet porøs struktur som har et porevolum på mer enn 9 cm 3/g og en absorbsjonsevne for hydrofobe væsker, definert på grunnlag av oljesyre, på minst 7 cm /g.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av et homogent, porøst, tverrbundet polymert blokkmateriale som i tørr form har en densitet på mindre enn 0,1 g/cm 3 og har en tverrbundet porøs struktur som har et porevolum på mer enn 9 cm 3/g og en absorbsjonsevne for hydrofobe væsker, definert på grunnlag av oljesyre, på minst 7 cm 3/g, karakterisert ved at vinyl-monomerer polymeriseres i en beholder fra en vann-i-ol je-emuls jon med høy intern fase som omfatter, som den interne fase, minst 90 vekt%, regnet på emulsjonen, av vann; resten av polymeriserbare monomerer, samt 5-30 vekt%, regnet på monomerene, av et overflateaktivt middel med HLB-verdi i området 2-6 valgt blant anioniske, ikke-ioniske og kationiske typer og blandinger derav, og 0,005-10 vekt%, regnet på monomerene, av en polymerisasjonskatalysator.