NO158262B - Elastisk ettergivende sikkerhetsbeleggplate. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en elastisk ettergivende sikkerhetsbeleggplate, spesielt for gulv, som angitt i krav l<*>s ingress. Slike sikkerhetssbeleggplater blir i form av ferdige gulvelementer med fordel brukt for mindre sportsplasser, som fallvennlig gulv på lekeplasser for barn og under leke- og sportsapparater, men også for andre fritidsanlegg. De kan legges på valgfritt underlag, f.eks. på sand eller på et råbetongdekke el. lign. med mellomlagt isolasjonsmateriale.

En sikkerhetsbeleggplate av den type som er angitt i hoved-kravets innledning er kjent fra britisk patentskrift 1 229 516 og fra tyske patentskrifter 23 02 299 og 23 29 542 og CH patent nr. 557.187. Belegglegements dekkplate er her via forankringslegemer forbundet med bærelegemets overflate, idet forankringslegemene er anordnet i innbyrdes avstand mellom avstandsholderne. De kjente sikkerhetsbeleggplatene har dessuten en rundtløpende kant, som legger seg på bærelegemets overside og dermed danner en kantavstøtting. Ved sikkerhetsbeleggplaten ifølge det britiske patentskrift er det anordnet forankringslegemer av metall som på forhånd er lagt i støpeformen for bærelegemet, som vanligvis består av betong, mens forankringslegemene for sikerhetsbeleggplaten ifølge det tyske patentskrift 23 329 542 består av et elastisk ettergivende materiale, f.eks. gummi, og fra det sveitsiske patent omfatter forankringen et rekkverk av metall. De er som regel fremstilt i ett stykke med dekkplaten og kanten samt avstandsholderne; og i DE Offenlegungsschrift 23 02 299 består de av hardmetall. Bruk av de kjente forankringslegemer og den rundtløpende kant har den ulempe at forankringene må støpes inn ved en ekstra arbeidsoperasjon. Først må bærelegemene fremstilles med uttagninger. I disse uttagninger senkes beleggplaten med forankringslegemene, hvor den må holdes i nedsenket stilling, inntil støpen er størk-net. Denne ekstra arbeidsoperasjon er svært omstendelig.

Som følge av at sikkerhetsbeleggplaten er utformet på tre forskjellige måter i området for platens elastiske overflate hhv. dekkplate, dvs. på en måte i området for avstandsholderne, på en annen i området for forankringslegemene og på en tredje i kantområdet, dannes soner som har svært forskjellig elastisitet og især bevirker forskjellig kraftnedbrytning av belastningskreftene. Et gulv som er lagt av slike sikkerhetsbeleggplater har således ikke de samme egenskaper overalt. Tysk patentskrift 23 29 542 tar riktignok opp problemet å bedre dempningsverdien (ettergivenheten) over hele platen og særlig på forankringsstedene , men oppgaven løses ikke tilfredsstillende ved tre forskjellige utformnin-ger i dekkplateområdet. Det er gjort forsøk på å finne en tilfredsstillende løsning ved forandring av den innstilbare hardhet av gummiblandingen for belegglegemet. Dette lykkes imidlertid ikke. Dersom man velger en for lav hardhet av gummiblandingen, observeres en bølgedannelse av belegglegemet ved oppvarming, dvs. især ved solbestråling om sommeren, slik at kantområdet ikke lenger sitter som det skal på bærelegemets overside. På denne måte åpnes slisser, hvor det kan trenge inn fuktighet og forurensninger gjennom fugene mellom de enkelte plater og inn under kantpartiene av pla-tene, slik at disse løftes. Dette skjer uregelmessig, slik at et slikt gulv ikke lenger er plant. Dersom gummiblandingen på den annen side gjøres forholdsvis hard, vil dette medføre dårligere dempningsegenskaper.

Ifølge tysk standard "DIN-Norm 18032". del 2 av desember 1978, forlanges kontroll av gulvets kraftnedbrytning for turn- og sportshaller. Kraftnedbrytningen er et mål på re-duksjonen av støtkraften som følge av sportshallgulvets et-tergivenhet i forhold til støtkraft mot et stivt gulv. Til utprøving slipper man et lodd på 20 kg fra en fallhøyde på 55 mm. Prøvelegemet anbringes i en forsøkskonstruksjon med fjær, prellhode og kraftopptaker. Dermed måles kraftnedbyt-ningen. Målingene foretas på forskjellige steder av sikkerhetsbeleggplatens overflate.

Fra tysk patentskrift 483 784 kjennes en kunstig brostein, som i det vesentlige består av et bærelegeme og et belegglegeme, hvor belegglegemet har forankringsorganer hhv, forank-ringspartier som rager forskjellig dypt inn i bærelegemet. Også her består beleggplaten av gummi og bærelegemet av betong. Delene blir umiddelbart forbundet med hverandre ved at beleggplaten blir lagt i formen for bærelegemet, slik at det deretter støpes med betong. I forankringsorganene er det anordnet innsnitt, som dels bedrer forbindelsen mellom betong og forankringsorganer og dels letter uttagningen av gummi-platen fra dennes metallform etter vulkanisering. Fjærings-egenskapene blir ikke påvirket av disse innsnitt.

Det er dessuten kjent sikkerhetsbeleggplater fra de tyske Gebrauchsmuster 6 938 342, 7 000 445, 7 013 835 og 7 609 345. Ved alle disse utførelsesformer benyttes den rundtløpende kant av beleggplaten også til forankring i bærelegemets overflate. Den rundtløpende kant er svalehaleformet og griper under bærelegemets øvre kant, som er forsynt med tilsvarende fordypninger. Disse svalehaleformede innsnittene gjør både fremstillingen av bærelegemet og av belegglegemet mer komplisert. For en best mulig forankring av belegglegemet er det kjent en rundtløpende kant, som med en gren rager inn i det indre av betongen hhv, steinen som danner bærelegemet. En slik utformning forutsetter at bærelegemets materiale støpes individuelt i nærvær av dekkplaten. Alle disse kjente utførelser har dog en forholdsvis lav elastisitet og dermed forholdsvis ringe kraftnedbrytning, fordi dekkplaten ikke er holdt i avstand fra bærelegemets overflate, slik at det ikke foreligger hulrom mellom dekkplate og bærelegeme hvor dekkplatens materiale kan fjære inn ved belastning.

Fra tysk Gebrauchsmuster 3.106.789 er det kjent en sikkerhetsbeleggplate hvor det på midten av dekkplaten er anleggs-legemer som er frittliggende fra et stivt bærelegeme, samt en omløpende kant til feste av dekkplaten til det stive bærelegemet. En slik omløpende kant kan være anordnet dekkplaten utenfor eller Innenfor periferien til bærelegemet, og rager nedover forbi høyden til de nuppelignende avstandsholdere, hvorved den ender i en vinkelrett avbøyning. Denne avbøyning til kanten er innbefattet i bærelegemets materiale og er om-sluttet av dette på alle kanter. Fremstillingen av en slik sikkerhetsbeleggplate foregår på den måten at bærelegemet blir lagt i en form slik at avstandsholderne peker oppover. Derpå blir en skilleplate lagt på spissene av de knopplig-nende avstandsholdere, og betong eller annen lignende herdbart materiale blir tilført. Derved blir den innadrettede avbøyning til den rundtgående kant formet inn i materialet til bærelegemet. Etter å ha oppnådd en utstraakt stivhet av bærelegemet, blir belegg og bærelegeme, som nå henger sammen, tatt ut av formen. Denne fremstillingsmåte er p.g.a. den felles fremstilling av begge legemer uheldig. Dessuten er kanten av dekkplaten via den omløpende kant avstøttet lineært og også omløpende festet nedad, og virker derved avstivende. Den derav betingede ulikhet i elastisitet forstyrrer ved bruk av belegget.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å viderutvikle en sikkerhetsbeleggplate av den innledningsvis omtalte type, slik at det oppnås en jevn kraftnedbrytning over hele platen og ut over dennes grenser i det utlagte område. Sikkerhetsbeleggplaten skal således ha omtrent samme elastisitet over det hele.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at dekkplaten omfatter de trekk som er gitt i krav i"s karakteriserende del.

. Den nye sikkerhetsbeleggplate skiller seg dermed i prinsippet fra teknikkens stilling, idet det ikke anordnes noen forankring mellom dekkplaten og bærelegemets overflate. Forankringen på den ene si-de og avstøttingen av dekkplaten via nuppelignende avstands-

holdere er funksjonsmessig klart atskilt. Mens de løse avstandsholderne er anordnet på overflaten, eller med andre ord på undersiden av dekkplaten og dekker hele området av bærelegemets oppadvendte overflate, blir bærelegemets kantpartier brukt til utformning av forankringen. Denne forankring utformes på en spesiell måte, for så vidt som den selv på ingen måte hemmer dekkplatens fjærende elastisitet. Dette oppnås ved at den rundtløpende kant først anordnes utenfor bærelegemets omkrets, slik at den ved belastning ikke lenger kan av-støtte seg mot bærelegemet, men tvert om kan fjære nedover fra bærelegemet. Dermed bestemmes den fjærende elastisitet ved belastning alene av utformningen og anordningen av avstandsholderne. De kan nå virkelig anordnes jevnt fordelt på dekkplatens innside, uten at forbindelsen forstyrres av ekst-tra forankringslegemer som nødvendigvis vil medføre forskjellige egenskaper. Samtidig som nevnte oppgave løses, opptrer noen overraskende fordeler. Det skjer ingen inntrengning av fuktighet eller forurensninger, fordi fuktighet som trenger inn mellom fugene blir ledet bort slik over kanten og det

bøyde parti at den iallfall ikke kan trenge inn i mellomrom-met mellom bærelegemets overside og belegglegemet. Og fremfor alt oppnås en særlig enkel montering. Sikkerhetsbeleggplatens to deler, dvs bærelegemet på den ene side og belegglegemet på den annen, kan massefremstilles helt atskilt. Det kreves ingen innlegging i en form. Støpingen av enkelte forankringslegemer, som er arbeidskrevende og dermed kostbart, faller også bort. Beleggplaten blir bare tredd over bærelegemet.

Denne påsetting kan uten vanskelighet skje på byggeplassen,

slik at bærelegemene på den ene side og belegglegemene på den annen side kan fremstilles på forskjellige steder og leveres hver for seg til byggeplassen. Beleggplater som har fått ska-der kan dessuten forholdsvis enkelt skiftes ut, uten at det er nødvendig å knuse bærelegemet hhv. skifte det ut samtidig. Som følge av den fremspringende kanten på belegglegemet av gummi, er det lettere å utligne dimensjonstoleranser på bærelegemene av betong. Utlegging av sikkerhetsbeleggplatene er

også enklere, idet de ettergivende kanter på to naboplater tilpasser seg hverandre under trykk.

Avstandsholderne kan ha svak avskåret konusform og kan i det minste over en del av sin høyde være hule med utgangspunkt i deres anleggsflate mot bærelegemet. Det er i og for seg mulig å la avstandsholderne ha forskjellig høyde, avhengig av den ønskede kraftnedbrytningen, slik at det kan fremstilles plater med forskjellig dempningsgrad hhv forskjellig kraftnedbrytning. På en og samme plate benyttes selvsagt bare avstandsholdere med en bestemt høyde. Det er også mulig å ut-forme selve avstandsholderne hule og dermed anordne dem som et slags gummifjærer. På denne måten kan beleggsplatens konst-ruksjonshøyde reduseres ved samme dempningsegenskaper hhv, samme kraftnedbrytning.

Enkelte avstandsholdere, som er anordnet nær kanten, kan væ-re anordnet slik at de går over i kantens materiale, slik at kanten, som har forholdsvis stor konstruksjonshøyde, idet den griper under en del av beleggplaten, blir stabilisert i dette område, uten at kraftnedbrytingen blir negativt påvirket på dette sted.

Den rundtløpende kant kan være vertikalt begrenset på utsiden og rage ned over en del av bærelegemet. Denne vertikale be-grensning danner samtidig anleggsflaten for en nabo-sikkerhetsbeleggplate. Dermed unngås samtidig vibrasjonsproblemer, slik de er omtalt i tysk Gebrauchsmuster 7 609 345, uten at dette betinger en ekstra innsats.

Under den rundtløpende kantens bøyning kan det foreligge et tomrom, slik at bøyningspartiet og kanten ved støtbelastning ovenfra kan fjære inn i dette tomrom. Dermed unngås redusert kraftnedbygging i kantpartiet. En avfasning på det bøyde parti letter bortledning av vann fra oversiden. Ved hjelp av tomrommene dannes et kanalsystem for vannbortledning under flaten.

I tegningene er det vist noen utførelseseksempler av oppfinnelsen, og de skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til de enkelte figurer.

Fig. 1 er et vertikalsnitt gjennom deler av to nabo-sikkerhetsbeleggplater som er la.gt i forbindelse med hverandre.

fig. 2 er et oppriss av sikkerhetsbeleggplatens belegglegeme, sett nedenfra og

fig. 3 er et vertikalsnitt gjennom en avstandsholder som er utformet som gummifjær.

Hver sikkerhetsbeleggplate 1 består i det vesentlige av to deler, dvs et bærelegeme 2 og et belegglegeme 3. Bærelegemene 2 kan bestå av betong, tre, kunststoff e.l. , mens belegglegemene 3 som regel er fremstilt av gummi. Hvert belegglegeme 3 omfatter en dekkplate 4, som på oversiden 5 danner den overflate man går på, mens det på undersiden 6 er anordnet nuppelignende avstandsholdere 7 i stort antall og jevn forde-ling. Avstandsholderne 7 er hensiktsmessig konisk avsmalnen-de av hensyn til uttagning av formen, og de ligger løst på overflaten 8 av bærelegemene 2. Slik blir dekkplaten 4 holdt på avstand fra bærelegemets 2 overflate 8. Mellom avstandsholderne 7 dannes hulrom 9 som vesentlig bedrer fjæ-ringsegenskapene. Det vil være innlysende at avstandsholderne 7 med hensyn til høyde, utformning og anordning er avstemt hhv. tilpasset den ønskede kraftnedbrytning av sikkerhetsbeleggplaten. Avstandsholderne 7 forløper i jevn anordning over hele undersiden av dekkplaten 4, som for øvrig er like stor som bærelegemets 2 overflate 8.

I tilslutning til dekkplaten 4, dvs i avstand fra bærelegemet 2, følger en rundtløpende, i det vesentlige vertikalt forløpende kant 10, som er anordnet utenfor bærelegemets 2 omkretslinje. Denne kant 10 strekker seg nedover til under bærelegements 2 overflate 8. Nedre ende av kanten 10 er anbragt som et innbøyet parti 11, og under dette innbøyde parti 11 foreligger det et tomrom 12. Den detaljerte utforming er tilpasset bærelegemets 2 utforming. Dette har i sin enkleste utførelsesform et øvre parti 13 med forholdsvis større omkrets og et nedre parti 14, som er tilbaketrukket et stykke som minst svarer til bredden av det bøyde parti 11. Når bærelegemet utformes i betong, er det selvsagt fremstilt gjennomgåen-de og i ett stykke. Ved bruk av to treplater, som er forbundet, f.eks. klebet eller skrudd sammen, for å danne bærelegemet 2, kan det selvsagt benyttes flere deler som føyes sammen. En slik utformning av treplater vil særlig være fordelaktig for turnhaller, hvor det skal monteres og demonteres turnap-parater på forskjellige steder.

Av fig. 2 fremgår tydelig, hvordan enkelte av avstandsholderne 7' avviker noe fra avstandsholderforbandet for-øvrig, og er direkte forbundet med den rundtløpende kant 10, slik at denne forholdsvis høye kant, som i det vesentlige forløper vertikalt, er entydig avstøttet her, slik at innbøyning av kanten 10 unngås på dette sted.

For oppnåelse av beleggplater av forskjellige slag, dvs. med forskjellig kraftnedbrytning, kan det utformes avstandsholdere 7,7' med forskjellig høyde. Det er dog viktig at man aldri gir avkall på tomrommene 9. Høyden kan velges særlig liten hvis avstandsholderne 7 gjøres hule, slik det fremgår av utshittet ifølge fig. 3. Avstandsholdernes 7 kjegleform må dog være svak, slik at det er lett å løsne gummipartiene fra formverktøyet.

Ved hjelp av den geometriske utformning av hulrommet 15 kan verdiene av den således dannede gummihulfjær bestemmes konst-ruktivt hhv. fastlegges. De mange hulfjærer på dekkplatens 4 underside gir da totalt jevne egenskaper, uavhengig av ste-det på hver enkelt sikkerhetsplate.

Claims (3)

1. Elastisk ettergivende sikkerhetsbeleggplate, særlig for gulv, bestående av et stivt bærelegeme (2) med et belegg av elastisk ettergivende materiale (3) anbragt på oversiden av bærelegemet (2), hvor det ettergivende materiale (3) utgjøres av en i avstand fra bærelegemet (2) holdt dekkplate (4), hvilken dekkplate (4) på sin underside (5) er forsynt med et antall nuppelignende, likt fordelte avstandsholdere (7) som ligger løst mot overflaten (8) av bærelegemet (2)^ og hvor det på dekkplaten (4) langs utsiden av bærelegemets (2) overflate foreligger en kontinuerlig rundtløpende kant (10) med innoverrettet avbøyning (11) hvormed kanten (10) av dekkplaten er forankret til bærelegemet (2), karakterisert ved at bærelegemet (2) på undersiden har en innoverrettet gjennomløpende kant (13,14) inn i hvilken avbøyningen (11) til den kontinuerlig rundtløpende kant (10) til dekkplaten (4) griper, og hvor det under avbøyningspartiet (11) er anbragt et tomrom (12).

2. Sikkerhetsbeleggplate ifølge krav 1, karakterisert ved at den rundtløpende kant (10) er utstyrt med en vertikal ytterside.

3. Sikkerhetsbeleggplate ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den rundtløpende kant (10) oppviser en med denne forbundet avstandsholder (7') på sin innerside.