NO156694B

NO156694B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive 10-(1,2-propadienyl)-steroider.

Info

Publication number: NO156694B
Application number: NO812509A
Authority: NO
Inventors: Brian W Metcalf; J O Neal Johnston
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1980-06-27
Filing date: 1981-07-22
Publication date: 1987-07-27
Also published as: AU539215B2; IE51352B1; SE448878B; AT377989B; JPH0121158B2; GB2078750B; US4289762A; NL8103098A; DK284481A; FR2485544A1; IT8148781A0; FR2485544B1; DE3124719C2; CA1173432A; SE8103988L; IT1171340B; AU7236981A; ZA814219B; BE889404A; CH647532A5

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte for fremstilling av 10-(1,2-propadienyl)-steroider som er irreversible inhibitorer av aromataseenzymer.

Innbyrdes forskjellige kjønnshormoner som syntetiseres av kjønnskjertlene og i mindre grad av binyrene er i første rekke ansvarlig for tilkjennegivelsen av sekundær kjønnska-rakteristikk av enten menn eller kvinner. Disse steroider reguleres av et flertall enzymer. Enzymaromatase: er det hastighetsbegrensende enzym i omdannelsen av androgener (mannlige hormoner) til østrogener (kvinnelige hormoner).

Den ikke-reversible omdannelse av androgener til østrogener innbefatter også oxydasjonen og elimineringen av methylgrup-pen fra CIO som maursyre. 10- og 23 hydrogenene fra Cl og C2 tapes også under dannelse av den aromatiske A-ring i østrogenene. Androgenene, testosteron og androstendion, eller østrogenene, østradiol og østron kan mellomomdannes av 173-hydroxy-steroid-dehydrogenase (fig. 1).

Fig. 1 - Enzymatisk mellomomdannelse av androgener og østrogener

Reguleringen av omdannelsen av androgen til østrogen eller inhiberingen av denne omdannelse har terapeutisk anvendelse ved regulering av kliniske tilstander som potensieres av nærværet av østrogener.

Der finnes betydelig klinisk bevis for at mange tu-mortyper er forbundet med forhøyet østf.ogenproduks jon. Ovar-ieektomi, adrenalektomi og hypofyseektomi anvendes vanligvis på pasienter med brystkreft, som et middel til å redusere østrogenmengden. Ikke kirurgiske prosedyrer innbefatter be-handlinger med høye nivåer av steroider, anti-østrogener og inhibitorer for steroide enzymatiske baner. Behandling med anti-østrogener resulterer i at ca. en tredjedel av pasien-tene oppnår objektiv tumortilbakegang. Adrenalektomi vil bevirke tilbakegang av brystkreft i postmenopausale kvinner med hormonal-avhengige tumorer, antagelig som resultatet av reduksjonen i tilgjengelig østrogen avledet fra androstendion, hvis kilde i første rekke er fra binyrene. Veksten av flere linjer av brystkreftceller har vist seg å være østrogen-av-hengig, og kan inhiberes av forbindelser som antagoniserer østrogenvirkning.

Inhibitorer av østrogenbiosyntese er blitt identifisert under anvendelse av microsomale enzympreparater fra human placenta. Aromataseinhibitorer slik som 4-hydroxy- og 4-acetoxyandrosten-3,17-dion, aminoglutethimid og testololacton er istand til å blokere aromatiseringen av androgener til østrogener og kan effektivt forhindre de biologisk aktive østrogener i å nå endocrine tumorer eller redusere østrogen-biosyntesen i de tumorer som er istand til å gjennomgå endo-gen østrogensyntese, og derved fremkalle remisjon av metasta-tisk brystkreft.

Endometrial kreft har vært tilknyttet nærvær av over-dreven endrogenteller eksogent østrogen. Gonadale og trofobla-stiske tumorer bevirker somatisk hyperøstrogenisering, som resulterer i varierende grader av feminisering hos menn. I kvinner avhenger symptomet av pasientens alder, og kan vari-ere fra for tidlig moden pseudopubertet til menstruasjons-unormalitet til postmenopausal blødning. Aromatase inhibitorer kan anvendes i supplementerende terapi i den konservative behandling av pasienter med slike tumorer, da de vil redusere den somatiske ekspresjon av øket østrogenbiosyntese. Aromataseinhibitorer har vært administrert for behandling av hyperøstrogenemia i tilstander slik som gynecomastia, og har resultert i klinisk forbedring.

Hyperøstrogenemia har vært foreslått å gå forut for myocardialt infarkt. Reduksjon i periferaromatisering av androgener ved administrering av aromataseinhibitorer kunne derfor være nyttig ved behandling av individer med høy poten-siell risiko for myocardialt infarkt.

Oppfinnelsen angår således en analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel I

hvor A er lik

hvori betegner en enkelt- eller en dobbeltbinding.

Aromataseinhibitorene fremstilt ifølge oppfinnelsen har alle tilfelles det uvanlige trekk at de har en 10-allenylsubstituent. (Uttrykkene "allenyl", "propadienyl" og "1,2-propadienyl" anvendes her om hverandre), og forbindelsene hører til 10- (1,2-propadienyl)østranseriene. Forbindelsene har enten en 4,5-dobbeltbinding eller et 5a-hydro-gen. Forbindelsene av formel I kan også ha en 1,2-dobbeltbinding og/eller en 6,7-dobbeltbinding.

Foretrukne forbindelser av formel I er 10- (1,2-propadienyl) østr-4-en-3,17-dion og 10-(1,2-propadienyl)østra-1,4-dien-3,17-dion.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at

(a) en hydroxypropynylforbindelse av formel II

hvor B er lik (i) omsettes med methansulfonylklorid til methansulfonatesteren, etterfulgt av reduksjon med et hydridreduksjons-middel, eller (ii) omsettes med eddiksyreanhydrid til acetatet, fulgt av behandling med lithiumalkynyl-alkylkobber eller lithium-dimethylkobber, etterfulgt av behandling med syre for å fjerne de beskyttende grupper ved 3- og 17-stilling, under samtidig forskyvning av en eventuell dobbeltbinding i 5,6-stilling til 4,5-stilling, (b) eventuelt etterfulgt av behandling med et dehydro-generingsmiddel for å innføre ytterligere umettethet i 2,3-og/eller 5,6-stilling i steroidkjernen.

De nye forbindelser av formel I og II kan syntetiseres fra kjente steroidforløpere, enten steroider avledet fra naturlige kilder eller fra syntetiske eller semisyntetiske steroider. De følgende synteser er illustrative for forbindelser av østradionseriene. Analoge reaksjoner kan utføres med 18- methyl, 6-alkyl, 7-alkyl og/eller 16-alkylserien.

I hvert reaksjonsskjema hvor mellomforbindelser ikke gjennomgår forandringer i ringene C og D, eller ringer A, B og C, anvendes det konvensjonelle forkortede tegnsystem, og den utelatte del antas å forbli uforandret.

To forskjellige metoder for innføring av en 10-(1,2-propadienyl) gruppe er illustrert i det følgende. Utgangs-materialet i hvert tilfelle er det kjente diketal avledet ved ketalisering av 19-acetoxy-androst-4-en-3,17-dion med ethy-lenglycol, vandring av dobbeltbinding på kjent måte til 5,6-stillingen, fulgt av hydrolyse av acetatet og oxydasjon av 19- alkohol til et aldehyd.

Det kjente aldehyddiketal 1 behandles videre efter re-aks jonssk jema 1.

Aldehyd-diketal 1 behandles med et acetylenisk Grignard reagens.i ether eller tetrahydrofuran (THF) ved 25 - 45°C i

1: - 10 :timer. Reaksjonsblandingen opparbeides på vanlig må-te, og den acetyleniske alkohol 2 erholdes ifølge den prosedyre som er beskrevet av Covey et al, Tet. Let., 2105 (1979). Alkoholen omdannes til methansulfonatesteren (mesylat) ved omsetning med methansulfonylklorid i pyridin ved -20 - 0°C i 12 - 48 timer. Mesylatet 3 behandles med et hydrid reduk-sjonsmiddel ved -70 - -20°C i 12 - 48 timer, ifølge den prosedyre som er beskrevet av Stork et al, J. Am. Chem. Soc., 101, 7107 (1979)under dannelse av propadienet 4. Deketalisering med p-toluensulfonsyre i aceton ved ca. 25°C i 1 - 24

timer, eller HC1 i vandig alkohol, med ledsagende konjuga-sjon av dobbeltbindingen, gir 10-(1,2-propadienyl)-4-en-3,17-dion, 5.

Den acetyleniske alkohol omdannes til propadien som vist i skjema 2.

Den acetyleniske alkohol 2 omdannes til acetatet 6 med eddiksyreanhydrid i pyridin ved 25°C i 4 - 20 timer. Behandling med et lithium alkynyl-alkylkobber eller lithiumdimeth-ylkobber ved -70°C i 0,1 - 4 timer, ifølge den metode som er beskrevet av Baret et al., Tetrahedron, 35, 2931 (1979) gir propadien 4, som derefter deketaliseres ifølge den prosedyre som er vist i skjema 1.

10-allenyldiketon 5 kan dehydrogeneres som vist i reaksjonsskjema 3.

Diketonet 5 omsettes med diklorcyankinon i tilbakeløps-kokende dioxan i 2 timer ifølge den prosedyre som er beskrevet av Burn et al, J. Chem. Soc, 1223 (1962) for å innføre en 1,2-dobbeltbinding under dannelse av forbindelse 9. Alternativt kan dobbeltbindingen i denne stilling innføres ved behandling av forbindelse 5 med selendioxyd i tilbakeløpskokende t-butylalkohol i 20 timer ifølge den prosedyre som er beskrevet av Bernstein et al, J. Am. Chem. Soc, 82, 1235 (1960).

En 6,7-dobbeltbinding kan innføres ved omsetning av forbindelse 5 med kloranil i tilbakeløpskokende t-butylalkohol i 3 timer ifølge den prosedyre som er beskrevet av Agnello et al, J. Am. Chem. Soc, 82, 4293 (1960) under dannelse av forbindelse 10.

Både en 1,2-dobbeltbinding og en 6,7 dobbeltbinding

kan innføres samtidig ved omsetning av forbindelse 5 med kloranil i tilbakeløpskokende sekundær amylalkohol i 3 timer, ifølge den prosedyre som er beskrevet av Agnello et al, ibid, under dannelse av forbindelse 11.

Det mettede ring-A system med 5a-konfigurasjon kan erholdes som vist i reaksjonsskjema 4. Typisk vil reduksjon med lithium i flytende ammoniakk ifølge den prosedyre som er beskrevet at Stork et al, J. Am. Chem. Soc, 86, 1761 (1964) redusere 4,5-dobbeltbindingen under dannelse av forbindelse 12 fra 17(3-hydroxy-4-en-3-on. Reoxydasjon av 17-alkoholen i denne og hvilke som helst av de andre tilsvarende alkoholer kan utføres ved konvensjonell Jones oxydasjon med kromsyre i aceton ved ca. 25°C.

Alternativt kan 5a-seriene erholdes ved omdannelse av acetatet av det kjente 19-hydroxy-5a-androstan-3,17-dion fremstilt av Hauser et al., Heiv. Chim. Acta., 47, 1961 (1964) eller dets analogt fremstilte 18-methyl, 6-alkyl og/eller 16-alkyl analoger til et bis-ketal, hydrolyse av acetatet og oxydasjon til 19-aldehydet og omdannelse til 10-allenylforbindelsen ved en av prosedyrene vist i reaksjonsskjemaer 1 og 2. 5a-ketonet 12 kan dehydrogeneres til l-en-3-on 15 som vist i reaksjonsskjema 5, ved omsetning med diklordicyanokinon i tilbakeløpskokende dioxan ifølge den prosedyre som er beskrevet av Ringold et al, Chem. and Ind., 211 (1962).

De foregående synteser er illustrative, og mange andre konvensjonelle reaksjoner kan anvendes for å fremstille eller mellomomdanne de nye forbindelser. Disse konvensjonelle reaksjoner og betingelser finnes f.eks. i Fieser et al,

"Steroids" (Reinhold, New York, 1959); Djerassi, Ed.,

"Steroid Reactions" (Holden-Day, San Francisco, 1963); Kirk et al, "Steroid Reaction Mechanisms" (Elsevier, Amsterdam et al, 1968); Carruthers, "Some Modern Methods of Organic Synthesis" (Cambridge U. Press, Cambridge, 1971); og Harrison et al, "Compendium of Organic Synthetic Methods" (Wiley-Interscience, New York et al, 1971).

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har en høy affinitet overfor aromatase-enzymer. I tillegg bindes aromatase-inhibitorene til enzymet på en tidsavhengig måte og in-aktiverer derved enzymet progressivt. Følgelig er disse inhibitorer effektive ved behandling av tilstander som allerede er kjent for å reagere på aromatase-inhibitorer, men de har en forlenget effekt på grunn av irreversibiliteten av sin inhibe-rende virkning.

Den aromataseinhiberende virkning av forbindelsene kan studeres under anvendelse av et radioenzymatisk forsøk. Et aromataseenzympreparat fra microsomalfraksjonen isolert fira human placenta anvendes. Stereospesifikk eliminering av 13 og 2ø tritiummerker fra androgensubstrater slik som testosteron eller androstendion og efterfølgende tilsynekomst av tritiert vann anvendes for å måle graden av enzymreaksjon under in vitro inkuberinger.

Aromataseinhibitorene ble vurdert med hensyn til enzymaffinitet ved måling av deres konkurrerende inhibering av omdannelsen av 3 H-testosteron til østrogener. 13,2B- 3H-testosteron (40 - 60 Ci/mM spesifikk aktivitet) ble oppløst i en prøvebuffer for å gi en prøvekonsentrasjon på 1,7 x 10 -9M med ca. 200000 disintegrasjoner pr. minutt i 100 yl. Prøve-buffer inneholder 100 mM KC1, 10 mM KH2P04, 10 mM dithio-threitol og 1 mM EDTA ved pH 8,0. ^10 mg inhibitorforbindel-ser ble oppløst i ethanol og/eller dimethylsulfoxyd og fortynnet med prøvebuffer under dannelse av prøvekonsentrasjo--4 -9

ner varierende fra 10 M til 10 M. 100 fXl tritium-merket testosteron (substrat) og 100 jml enzyminhibitor ble tilsatt til et 35 ml' s sentrif ugerør inneholdende 600 /<1 av et NADPH utviklende system. Aromatase krever NADPH som cofaktor, og derfor er et utviklende system innbefattet som anvender 0,5 mM NADF<+>, 2,5 mM glucose-6-fosfat, og 1,0 enhet/ml glucose-6-fosfatdehydrogenase i prøvebuffer. Enzymreaksjonen startes ved tilsetning av 700 yul aromatasepreparat, vanligvis 50 g microsomalt protein pr. ml prøvebuffer. Disse preparater blandes under anvendelse av en hvirvelblander og inkuberes 30 minutter ved 37°C med en 95 % 02:5 % (X^ gassfase i en Dubinoff risteinkubator.

Den enzymatiske reaksjon avsluttes ved tilsetning av 10 ml CHCl^. Efter hvirvelblanding 20 sekunder dispergeres de vandige/organiske emulsjoner, og faseseparasjon ble opp-nådd efter sentrifugering ved 600 x g i 10 minutter. Doble 500 yUl<1>s prøver av den øvre vandige fase av hver inkuberings-prøve ble tilsatt til 10 x 75 mm dyrkningsrør. Til disse rør ble tlsatt 500 kold 0,25 % dextran-belagt kullsuspen-sjon, denne ble hvirvelblandet og inkubert 15 minutter ved 4°C, og derefter sentrifugert ved 2600 x g i en avkjølt sentrifuge (4°C). Supernatantfraksjonen ble dekantert i en 20 ml's scintillasjonsampulle, og 15 ml vandig scintilla-sjonsvæske ble tilsatt. Radioaktiviteten av <3>H20 resulterende fra frigitte 1 og 2 tritiumatomer under den enzymatiske reaksjon ble bestemt ved telling 10 minutter i en væske-scintillasjonsteller. Denne prøveprosedyre er bearbeidet efter prosedyrene beskrevet av Reed et al, J. Biol. Chem.,

251, 1625 (1976) og Thompson et al, J. Biol. Chem., 249,

5364 og 5374 (1974).

Den enzymatiske aktivitet står i forbindelse ned prosenten av tritium som frigis fra ^H-testosteron som kommer tilsyne som ^ H^ O. Aktiviteten av hver konsentrasjon av inhibitor beregnes som en prosent av bærerkontrollen, som vilkårlig er satt til 100 %. Den molare konsentrasjon av hver inhibitor som reduserer enzymaktiviteten med 50 % kal-les 50 % inhiberingskonsentrasjon, IC^Q. Disse verdier for en inhibitor fremstilt ifølge oppfinnelsen, 10-(1,2-propadienyl)østr-4-en-3,17, og referanseforbindelsene aminoglutethimid, androsta-1,4,6-trien-3,17-dion og 1-dehydrotestololacton, er vist i tabell 1. 10-allenylforbindelsen har større enzymaffinitet enn andre kjente inhibitorer,som har vært anvendt for å blokkere perifer aromatisering hos pasienter med brystkreft. -7 Forbindelsene som utviste god inhibering, IC^Q 10 M, ble vurdert med hensyn til tidsavhengig inhibering. I dette forsøk ble inhibitoren preinkubert med enzymet før prøving for enzymaktivitet i nærvær av høye substratnivåer. En tidstilknyttet nedsettelse i enzymaktivitet er indikativ for irreversibel binding av inhibitoren med enzymet.

I det tidsavhengige forsøk tilsettes en mengde av"en~zym-inhibitoren i 100 yl av den tidligere beskrevne prøvebuffer som vil gi prøvekonsentrasjoner som er ca. én og ti ganger IC^q verdiene til 35 ml<1>s sentrifugerør inneholdende 600 yl av det ovenfor beskrevne NADPH utviklende system. Preinku-beringen startes ved tilsetning av 700 yl aromatasepreparat, vanligvis 500 - 800 yg av microsomaltprotein pr. ml prøve-buffer. Disse preparater blandes under anvendelse av en hvirvelblander og inkuberes 0, 10, 20 eller 40 minutter ved 25°C. Derefter tilsettes 100 1 1|3,23-3H testosteron i prøvebuffer for å gi en prøvekonsentrasjon av substrat (4,5 x 10 ^M) som er minst ti ganger Km for testosteron (0,045 ^M). Efter hvirvelblanding fortsettes enzyminkuber-ingen 10 minutter før den avsluttes ved tilsetning av kloro-form. Mengden av radioaktivitet i den vandige fraksjon bestemmes ved scintillasjonsprosedyrer. Den enzymatiske aktivitet beregnes fra prosenten av <3>H-testosteron omdannet til <3>H20. Enzymaktiviteten for hver konsentrasjon av inhibitor ved hver preinkuberingsperiode beregnes som en prosent av "0" minuttet for bærerkontrollen vilkårlig satt til 100 %. Den prosentvise inhibering uttrykkes derfor som en prosent av 100 % enzymaktivitetsverdien.

Forbindelser som viser tidsavhengig inhibering ble derefter undersøkt for å fastslå inhiberingskonstanten K^, som er den tilsynelatende dissosiasjonskonstant for enzym-inhibitorkomplekset. Denne bestemmelse krever målinger ved begynnelseshastigheter for enzymreaksjon. Enzymaktiviteten bestemmes efter forskjellige preinkubasjonstider ved forskjellige inhibitorkonsentrasjoner når den prøves ved en substratkonsentrasjon på minst ti ganger Km for testosteron. Enzymhalveringstiden (tjy2) vec^ disse forskjellige inhiber-ingskonsentrasjoner ( [In]) anvendes for å bestemme K. ved lineær regresjonsutligning av vs. l/[In]. Ki er ekvi-valent med inhibitorkonsentrasjonen når t^y2 er lik 0. Re-sultatene av de tidsavhengige forsøk er vist i tabell 2.

Tabell 2 viser den prosentvise inhibering efter forskjellige preinkubasjonstider før tilsetnin av det merkede substrat, for forskjellige konsentrasjoner av 10-(1,2-propadienyl ) -østrendion og referanseforbindelser. Allenylforbindelsen utviser signifikant tidsavhengig inhibering av aromatase ved meget lave konsentrasjoner, dvs. 0,01-0,05 ^M. Basert på disse aktiviteter kan det fastslåes at 10-(1,2-propadienyl)østrendion har bedre aktivitet til kjente tera-peutiske midler som anvendes ved brystkreftterapi og som også inhiberer aromatase.

Ki for 10-(1,2-propadienyl)østrendion er 1,4x10 — 8M. Disse data indikerer at denne inhibitor er irreversibelt bun-det til enzymet med en affinitet for enzymsetet som er tre ganger større enn verdien for det naturlige substrat testosteron, som har en enzymaffinitet (Km) på 4,48 x 10 — 8M. Enzymaktiviteten for lO-allenylforbindelsen overstiger enzymaffiniteten av androsta-1,4,6—trien-3,17-dion med en faktor på 8.1, overstiger aktiviteten av 1-dehydrotestololacton med 58,1 og amincglutethimid med 1,491,2.

Disse data viser at 10-(1,2-propadienyl)østr-4-en-3,17-dion er overlegent overfor kjente aromataseinhibitorer. Signifikant irreversibel aromataseinhibering utvises også av de andre forbindelser av formler I og II. Forbedret terapeutisk effektivitet og spesifisitet utvises for disse aromataseinhibitorer ved behandlingen av strogenavhengig kreft og inhibering av strogen-regulerte forplantningsprosesser i dyr og mennesker.

Aromataseinhibitorene fremstilt ifølge oppfinnelsen er nyttige terapeutisk for behandlingen av enhver normal eller patolo-gisk tilstand formidlet av østrogenproduksjon og som reagerer på inhibering av østrogenproduksjon. Slike tilstander omfat-ter, men er ikke begrenset til dem som tidligere er omtalt, som allerede har vist seg å reagere på aromataseinhibitorer. Forbindelsene kan også anvendes som irreversible inhibitorer for aromataseenzymer i et hvilket som helst tilfelle hvor høy aktivitet og spesifisitet er nødvendig.

Generelt kan forbindelsene av formel I administreres analogt med kjente aromataseinhibitorer slik som androsta-1,4,6-trien-3,17-dion, testololacton eller aminoglutethimid. De kan administreres oralt eller parenteralt enten i fast eller flytende form, og i nærværet av en farmasøytisk akseptabel bærer om ønsket. Faste doseringsformer slik som f.eks. kapsler, piller, tabletter og lignende er egnede." Individuelle faste doseringsenheter kan inneholde, i tillegg til de aktive bestanddeler, en farmasøytisk akseptabel bærer, f.eks. stivelse, sukker, sorbitol, gelatin, smøremidler, sili-ciumsyre, talkum og lignende. Alternativt kan væskedoserings-former enten for oral administrering eller sterile injiserbare oppløsninger anvendes. Mer enn én administreringsform kan anvendes hvor slike finnes å være klinisk nyttige.

Oral administrering av forbindelsene, f.eks. for behandling av brystkreft, utføres med fordel med kapsler eller

tabletter med individuelle doseringsenheter inneholdende fra 1,0 til 250 mg av aromataseinhibitoren, fortrinnsvis fra 10 til 50 mg. En daglig dose på fra 50 til 1000 mg, fortrinnsvis fra 10 til 150 mg anbefales.

Forbindelsene av formel I kan også-admini-

streres som væskesuspensjoner eller oppløsninger under anvendelse av en steril væske slik som olje, vann, en alkohol, eller blandinger derav, med eller uten tilsetning av et farma-søytisk egnet overflateaktivt middel, suspenderingsmiddel eller emulgeringsmiddel for oral eller parenteral administrering.

En suspensjon eller oppløsning for intramuskulær injeksjon vil med fordel inneholde fra 10 til 200 mg/ml aroma-taseinhibitor. En oppløsning for intravenøs injeksjon vil med fordel inneholde fra 1 til 10 mg/ml. Effektive aromataseinhiberende doser er fra 10 til 200 mg daglig intramuskulært, og fra 10 til 100 mg daglig intravenøst.

Den aktive forbindelse kan også administreres ved hjelp av et system med forlenget frigivelse hvor forbindelsen av formel I gradvis frigis ved en regulert, jevn hastighet fra en inert eller bionedbrytbar bærer ved hjelp av diffusjon, osmose eller oppbrytning av bæreren, under behand-lingsperioden. Systemer med regulert frigivelse av legemid-del kan være i form av et plaster eller en bandasje påført huden eller på bukale, sublingale eller intranasale membra-ner, en okular innpasning plasert i øyets "cul de sac", eller en gradvis eroderende tablett eller kapsel eller en gastro-intestinal beholder administrert oralt. Administrering ved hjelp av slike systemer med forlenget frigivelse tillater at kroppens vev utsettes konstant i lengere tid for en terapeutisk effektiv dose av en forbindelse av formel I.

Enhetsdosen av forbindelsen administrert ved hjelp av et system med forlenget frigivelse vil svare til mengden av en effektiv daglig dose multiplisert med det maksimale antall da-ger hvor bæreren skal forbli på eller i kroppen til verten. Bæreren med forlenget frigivelse kan være i form av en fast eller porøs matrise eller reservoar og kan være formet av én eller flere naturlige eller syntetiske polymerer omfattende modifisert eller umodifisert cellulose, stivelse, gelatin, collagen, gummi, polyolefiner, polyamider, polyacrylater, polyalkoholer, polyethere, polyestere, polyurethaner, poly-sulfoner, polysiloxaner og polyimider og blandinger, lamina-ter og copolymerer derav. Forbindelsen av formel I kan innarbeides i bæreren med forlenget frigivelse i ren form, eller kan være oppløst i en hvilken som helst egnet væske eller fast bærer, omfattende polymeren av hvilken bæreren er formet.

Eksempler på egnede doseringsformer er gitt i det ef-terfølgende selvom oppfinnelsen ikke er begrenset til de valgte eksempler, da disse administreringsmåter er generelt kjent innen faget.

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

I eksemplene er alle temperaturer angitt i °C, og alle deler og prosenter er på vektbasis.

EKSEMPEL 1 Fremstilling av 10-(1,2-propadienyl)østr-4-en- 3, 17- dion ( 5)

1,8 g (4,4 mmol) 3,17-bis(ethylendioxy)-19-ethynyl-androst-5-en-19-ol 2 (Covey et al, Tet.Let. 2105 (1979)) i 20 ml pyridin ble avkjølt til 0°C og derefter behandlet med 700 mg (6 mmol) methansulfonylklorid. Blandingen ble holdt ved -20°C 4 8 timer, derefter fortynnet med ether og vasket med IN HC1, mettet NaHCO^ og saltvann, og ble derefter tør-ket og konsentrert.

Det resulterende urene mesylat 3 ble oppløst i 50 ml toluen og avkjølt til -70°C, derefter behandlet med 2 ml (70 % i benzen) natrium bis(methoxyethoxy)-aluminiumhydrid og fikk stå 12 timer ved -20°C. Vann ble derefter forsiktig tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med ether. Etheropp-løsningen ble vasket med IN HC1, og vandig NaHCO^, derefter tørket og konsentrert under dannelse av et residuum som ble renset ved kromatografi på silicagel i ethylacetat/hexan under dannelse av allen 4.

Allenet 4 ble oppløst i 30 ml aceton, 50 mg p-toluensulfonsyre ble tilsatt, og oppløsningen omrørt over natten ved romtemperatur og derefter konsentrert. Residuet ble tatt opp i ether, vasket med vandig natriumbicarbonat, tørket, konsentrert og kromatografert på silicagel. Diketonproduktet ble ytterligere renset ved omkrystallisering fra hexan under dannelse av produkt 5 som farveløse krystaller med sm.p. 104 - 105°C.

EKSEMPEL 2 Fremstilling av 10- (1,2-propadienyl)østra-4, 6- dien- 3, 17- dion ( 10)

En blanding av 250 mg diketon 5 og 460 mg kloranil i 17 ml t-butylalkohol ble oppvarmet ved tilbakeløpskokning 3 timer. Blandingen ble fortynnet med ethylacetat og filtrert. Filtratet ble vasket med IN NaOH og saltvann, derefter tørket og konsentrert. Kromatografi av residuet på silicagel under anvendelse av ethylacetat/hexan gav produktet 10 som ble omkrystallisert fra diklormethan/hexan, sm.p. 152 - 154°C.

EKSEMPEL 3 Fremstilling av 3,17-bis (ethylendioxy)-10-( 1, 2- propadienyl) østr- 5- en ( 4) ( utgangsmateriale)

3,3 g (8 mmol) propargylalkohol ble behandlet med 10 ml pyridin og 10 ml eddiksyreanhydrid 16 timer ved 25°C. Oppløsningsmidlene ble derefter fjernet under redusert trykk og residuet oppløst i ether, vasket med IN NC1, vandig NaHCO^, tørket (MgSO^) og konsentrert. Residuet ble tørket godt under vakuum under dannelse av urent acetat 6. 33 ml av en 2,1 M oppløsning av n-butyllithium (70 mmol) ble tilsatt til en oppslemming av 9,2 g, 70- mmol y 1-pentynylkobber i 150 ml ether, opprettholdt ved -40°C og omrørt mekanisk.

Blandingen ble holdt ved -40°C 1 time og derefter avkjølt til -70°C, og det urene acetat 6 i 20 ml ether ble tilsatt. Efter 6 minutter ved -70°C ble 2 ml methanol tilsatt, fulgt av vandig NH^Cl. Blandingen ble fortynnet med ether, filtrert gjennom Celite, etherfasen ble derefter vasket med IN HC1, vandig NaHCO^, tørket og konsentrert. Residuet ble flash kromatografert over silicagel under anvendelse av 25 % ethylacetat/hexan og omkrystallisert fra diklormethan/pentan under dannelse av allenyl-bis-ketal 4; sm.p. 113 - 114°C.

Claims

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel I hvor A er lik hvori betegner en enkelt- eller en dobbeltbinding; karakterisert ved at (a) en hydroxypropynylforbindelse av formel II hvor B er lik (i) omsettes med methansulfonylklorid til methansulfonatesteren, etterfulgt av reduksjon med et hydridreduksjons-mxctdel, eller (ii) omsettes med eddiksyreanhydrid til acetatet, fulgt av behandling med lithiumalkynyl-alkylkobber eller lithium-dimethylkobber, etterfulgt av behandling med syre for å fjerne de beskyttende grupper ved 3- og 17-stilling, under samtidig forskyvning av en eventuell dobbeltbinding i 5,6-stilling til 4,5-stilling, (b) eventuelt etterfulgt av behandling med et dehydro-generingsmiddel for å innføre ytterligere umettethet i 2,3-og/eller 5,6-stilling i steroidkjernen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 10-(1,2-propadienyl)østr-4-en-3,17-dion, karakterisert ved at 3,17-bis (ethylendioxy)-19-ethynyl-androst-5-en-19-ol omsettes med eddiksyreanhydrid under dannelse av 19-acetatet, fulgt av omsetning med lithium 1-pentynyl-butylcuprat og deketalisering med skiftning av 5-umettetheten til 4-stillingen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 10-(1,2-propadienyl)østra-1,4-dien-3,17-dion, karakterisert ved at 3,17-bis(ethylendioxy)-19-ethynyl-androst-5-en-19-ol omsettes med eddiksyreanhydrid under dan-neise av 19-acetatet fulgt av omsetning med lithium-1-pentynylbutylcuprat og deketalisering med skiftning av 5-umettetheten til 4-stillingen og videre fulgt av behandling med selendioxyd.