NO155665B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive 5,6,7a- tetrahydro-4h-thieno-(3,2-c)-pyridin-2-on-derivater. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår fremstilling av terapeutisk virksomme 5,6,7,7a-tetrahydro-4H-thieno-[3,2-c]-pyridin-2-on-derivater av den generelle formel:

hvor R er en fenylgruppe, som eventuelt kan være substituert med minst én gruppe valgt blant halogen,methyl, nitro eller cyano, og R' er hydrogen eller C-^-C^-alkyl, og av syreaddisjonssaltene av disse derivater med i farmasøytisk henseende aksepterbare mineralsyrer og organiske syrer.

Forbindelsene fremstilles ved at:

a) et boronsyrederivat av den generelle formel:

hvor R og R' har de ovenfor angitte betydninger, og R" er

hydrogen eller lavere alkyl, oxyderes og

b) det erholdte boronsyrederivat av den generelle formel:

hvor R, R' og R" har de ovenfor angitte betydninger, hydro-lyseres til en forbindelse av den generelle formel (I).

Disse forbindelser, som inneholder minst ett asymmet-risk carbonatom, kan foreligge i form av flere stereoisomerer

(enantiomerer eller diastereoisomerer). Oppfinnelsen angår også fremstilling av disse stereoisomerer og blandinger av disse.

Forbindelsene, som har anti-blodplateaggregerende egenskaper og anti-thromboseegenskaper, omfattes av en generell formel som er gitt i franske patentskrifter nr. 2 215 948 og 2 345 150, i den følgende tautomere form:

hvor R og R' har de ovenfor angitte betydninger.

Imidlertid er ingen av de forbindelser som fremstilles i henhold til oppfinnelsen, spesifikt beskrevet i disse patentskrifter.

Dessuten har toksikologiske og farmakologiske undersøkelser av forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen vist seg å ha spesielle egenskaper både med hensyn til effektivitet og med hensyn til toleranse og dessuten med hensyn til arten av disse egenskaper.

Oxydasjonen av boronsyrederivatet (V), som kan være et boronat (Va) eller en boronsyre (Vb), utføres i et inert oppløsningsmiddel under betingelser som hindrer en økning av reaksjonsblandingens temperatur.

Fremstillingen av boronsyrederivatet av den generelle formel (V) kan utføres i henhold til de to nedenfor beskrevne varianter, avhengig av hvorvidt forbindelsen er et boronat (Va) eller en boronsyre (Vb), idet disse to varianter starter på samme måte.

Begge varianter starter ved at en forbindelse av den generelle formel (II), hvor X er den ovenfor definerte gruppe -(CHR') R eller en trimethylsilylgruppe, omsettes med en alkyllithiumforbindelse, såsom butyllithium eller et lithiumamid, såsom lithiumdiisopropylamid, hvorved det erholdes et lithiumderivat (III), som kondenseres i den samme reaksjonsbeholder med et alkylborat av den generelle formel B(OR"')3, hvor R"' er en lavere alkylgruppe, såsom tri-n-butylborat, hvorved det erholdes et boronat av den generelle formel (IV), i henhold til det følgende reaksjonsskjerna:

Dannelsen av lithiumderivatet finner sted i et inert oppløsningsmiddel, såsom diethylether, tetrahydrofuran eller hexan, eventuelt i nærvær av et kompleksdannende mid-del, såsom hexamethylfosfotriamid, ved en temperatur mellom -50° og +30° C.

Boratet tilsettes ved en temperatur i området fra 0^ til -80° C, og temperaturen tillates deretter å øke igjen, når dette er hensiktsmessig, til romtemperaturen.

I henhold til den første variant, hvor X er en gruppe - (CHR1) -R, blir boronatet av den generelle formel (Va), hvor R" er en lavere alkylgruppe, behandlet i den samme reaksjonsbeholder med 30 %-ig vandig hydrogenperiodyd. Der-ved erholdes et borat av den generelle formel (Via), som ved umiddelbar hydrolyse i reaksjonsblandingen gir en forbindelse av den generelle formel (I), i henhold til det følgende reaksjonsskjerna:

I henhold til en andre variant, som utføres etter 15 den felles sekvens, blir et boronat av den generelle formel (IV) , hvor X er en trimethylsilylgruppe, behandlet med 3N saltsyre i henhold til det følgende reaksjonsskjerna:

Den erholdte boronsyre av den generelle formel (VII) alkyleres så med en forbindelse av den generelle

formel R(CHR<1>) -Y, hvor R, R<1> og n har de ovenfor angitte 30 betydninger, og Y er halogen, fortrinnsvis klor, brom eller jod, eller en arylsulfonyloxygruppe, som en p-toluensulfonyl-oxy- eller benzensulfonyloxygruppe, eller en alkylsulfonyl-oxygruppe, såsom en methansulfonyloxygruppe, hvorved det

fås et hygroskopisk derivat som er en boronsyre av den gene-35 reile formel (Vb). Det er ikke nødvendig å rense denne forbindelse før den overføres, på samme måte som for boronatet av den generelle formel (Va) i den foregående variant, til et borsyrederivat av den generelle formel (VIb) og deretter til en forbindelse av den generelle formel (I), ved

at (Vb) først behandles med en vandig hydrogenperioxydopp-løsning og det så foretas en vandig hydrolyse av (VIb). Reaksjonsskjemaet er vist nedenfor:

Kondensasjonen av derivatet (VII) med alkylerings-midlet R(CHR<1>) -Y foretas i et inert oppløsningsmiddel, såsom en lavere alkanol, tetrahydrofuran, dioxan eller dimethylformamid, i nærvær av en base, såsom natriumcarbonat eller kaliumcarbonat, som nøytraliserer den frigjorte syre HY. Det foretrekkes å utføre kondensasjonen ved en temperatur i området fra 50° C til blandingens kokepunkt.

Oxydasjonen av boronsyren (Vb) med hydrogenperoxyd utføres ved en temperatur i området fra 0° til 10° C, i et inert oppløsningsmiddel, såsom tetrahydrofuran eller dioxan.

Forbindelsen av den generelle formel (II), hvor X er en trimethylsilylgruppe, og forbindelsen av den generelle formel (VII) , som anvendes som mellomprodukter ved analogifrem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen, er nye forbindelser.

Forbindelsen av formel (II) , hvor X er en trimethylsilylgruppe, fremstilles ved kondensering av klortrimethylsilan med 4,5,6,7-tetrahydro-thieno-[3,2-c]-pyridin i nærvær av en organisk base som en syreakseptor, og i et inert oppløsningsmiddel. Denne kondensasjonsreaksjon ut-

føres fortrinnsvis ved forhøyet temperatur.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

5-( o- klorbenzyl)- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c] - pyridin- 2- on; formel (I), R = R-C1-C6H4; R' = H;

derivat nr. 1

79 ml av en 12 %-ig oppløsning av 0,147 mol butyllithium i hexan tilsettes dråpevis til en oppløsning, kjølt til -20° C, av 32,6 g (0,123 mol) 5-(o-klorbenzyl)-4,5,6,7-tetrahydrothien-[3,2-c]-pyridin i 320 ml tetrahydrofuran (THF). Mot slutten av tilsetningen danner lithiumderivatet (III) en utfeining, og temperaturen tillates å vende tilbake til 0° C. Det tilsettes så 15 ml hexamethylfosfotriamid (HMPT), som på forhånd er blitt tørret over en 4 Å molekyl-sikt. Utfeiningen antar en mørk rød farve.

Temperaturen senkes til -40° C, og en oppløsning av 39,8 ml (0,147 mol) tributylborat i 40 ml vannfritt tetrahydrofuran tilsettes dråpevis i løpet av en halv time. Utfeiningen forsvinner, og reaksjonsblandingen antar en lys gul farve. Temperaturen holdes ved -40° C i en halv time og bringes så tilbake til 10° C i løpet av 2 timer. Det tilsettes dråpevis 33 ml (0,291 mol) 30 %-ig hydrogenperoxyd, mens reaksjonsblandingens temperatur holdes lavere enn 30°C. Under denne tilsetning dannes en intens utfeining. Omrørin-gen fortsettes i 1 time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen helles så over i vann og ekstraheres med 3 x 200 ml diethylether, og de organiske faser tørres over vannfritt natriumsulfat og konsentreres i vakuum ved en temperatur under 40° C. Den tilbakeblivende væske kromatograferes i en kiselsyresøyle (under anvendelse av en blanding av cyclohexan og ethylacetat i volumforholdet 6:4) for å fjerne rester av HMPT. Etter inndampning av den erholdte oppløs-ning behandles residuet med en molekvivalent oxalsyre i aceton, og de lysegule krystaller som dannes, frafUtreres.

Etter omkrystallisering fra ethanol fåes beige-farvede krystaller av oxalatet. Utbytte: 52 % av det teoretiske. Smeltepunkt = 170° C. IR (KBr): vCQ: 1660 cm<-1 >(bred).

Base: sm.p. 73 - 74,5° C (omkrystallisert fra ethanol);

NMR (CDCI3)<1> 7,1 - 7,6 (m,4H); 6,2 (s,lH); 4,2 - 4,7 (m,lH); 3,9 (s,2H); 1,5-4,2 (m,6H).

Hydroklorid-hemihydrat: smeltepunktsangivelse: spaltes ved ca. 180° C (utfelt fra aceton).

Eksempel 2

5- benzyl- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c]- pyridln- 2- on; formel (I); R = CgH5; R' = H; Derivat nr. 2.

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 1, idet man starter med 5-benzyl-4,5,6,7-tetrahydro-thieno-[3,2-c]-pyridin.

Maleat: beige krystaller; smeltepunkt 132 - 134° C (etter omkrystallisering fra isopropanol); utbytte 33 % av det teoretiske; IR (KBr); vco; 1680 cm"<1.>

Eksempel 3

5-( p- klorbenzyl)- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c]-pyridin- 2- on; formel (I); R = 4-Cl-C6<H>4<;> R<1> = H;

Derivat nr. 3.

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 1, idet man starter med 5-(p-klorbenzyl)-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin. Maleat: Beige krystaller; smeltepunkt 158° - 160° C (omkrystallisert fra ethanol); utbytte: 42 % av det teoretiske; IR (KBr); vc0 = 1680 cm"<1>.

Base: NMR (CDC13); 7,30 (m,4H); 6,0 (s,lH); 3,50 (s,2H).

Eksempel 4

5-( o- methylbenzyl)- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c]-pyridin- 2- on; formel (I), R = 2-CH3~C6H4-; R<1> = H;

Derivat nr. 4

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 1, idet man starter med 5-(o-methylbenzyl)-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin. Oxalat: Beige krystaller; smeltepunkt 195° - 197° C (omkrystallisert fra methanol); utbytte: 33 % av det teoretiske;

IR (KBr); vco= 1690 cm"<1>.

Base: NMR (CDCI3); 7,10 (s,4H); 5,90 (s,lH); 3,55 (s,2H);

2,30 (s,3H).

Eksempel 5

5-[ 1-( 2- klorfenyl)- ethyl]- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c]- pyridin- 2- on; formel (I); R = 2-Cl-CgH4; R<1> = CH3;

Derivat nr. 5.

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 1, idet man starter med 5-[l-(2-klorfenyl)-ethyl]-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin. Hydroklorid: Gule krystaller; smeltepunkt 140° - 142° C;

utbytte: 24 % av det teoretiske; IR (KBr); vCQ = 1690 cm"<1>. Base: NMR (CDCI3): 7,30 (m,4H); 6,05 og 5,95 (2s,lH)

(2 diastereoisomere).

Eksempel 6

5-[ 1- ( 2- klorfeny1)- propyl]- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c]- pyridin- 2- on; formel (I); R = 2-Cl-C6H4; R' = C2H5;

Derivat nr. 6.

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 1, idet man starter med 5-[l-(2-klorfenyl)-propyl]-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin. Hydroklorid: Beige krystaller; smeltepunkt 124° - 126° C;

utbytte: 27 % av det teoretiske; IR (KBr); vc0 = 1690 cm<-1>. Base: NMR (CDCI3); 7,30 (m,4H); 6,05 og 5,90 (2s,lH)

(2 diastereoisomere).

Eksempel 7 a) 5- trimethylsilyl- 4, 5, 6, 7- tetrahydro- thieno-[ 3, 2- c]- pyridin;

formel (II); X = (CH3)3Si.

65 g (0,528 mol) klortrimethylsilan i 50 ml toluen tilsettes, under nitrogenatmosfære, til en oppløsning av 80 g (0,571 mol) 4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin og 63,4 g (0,28 mol) triethylamin i 1000 ml toluen. Reaksjonsblandingen oppvarmes til 80° C i løpet av 3 timer. Etter avkjøling blir den hvite utfelning av triethylamin-hydroklorid frafiltrert og filtratet konsentrert i vakuum. Residuet destilleres ved 60° - 70° C/0,1 mmHg, hvorved det ønskede produkt erholdes i form av en farveløs væske. Utbytte: 55 % av det teoretiske.

b ) 4, 5, 6, 7- tetrahydro- thieno-[ 3, 2- c]- pyridin- 2- boronsyre;

formel (VII)

45,4 ml av en 12 %-ig oppløsning av butyllithium i hexan (0,0 84 mol) tilsettes dråpevis, under nitrogenatmosfære, til en til -20° C kjølt oppløsning av 15 g (0,07 mol) 5-trimethylsilyl-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin, fremtilt som beskrevet i eksempel 7, i 150 ml THF. Reaksjonsblandingen tillates å vende tilbake til temperaturen 0° C, og 3 ml HMPT tilsettes. Etter kjøling av denne blanding til -50° C tilsettes der dråpevis en oppløsning av 19,3 g (0,0 84 mol) tributylborat i 30 ml THF. Omrøringen fortsettes i 2 timer, samtidig som blandingen tillates å vende tilbake til romtemperatur. Det tilsettes så 2 8 ml 3N saltsyre (0,084 mol), og den dannede utfelning frafiltreres. Krystallene vaskes med aceton og med diisopropylether og tørres deretter i vakuum. Det erholdes varmhvite krystaller i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt høyere enn 260° C. NMR (D20); 6,75 (s,lH); 4,10 (m,2H); 2,80 - 3,50 (m,4H).

c ) 5-( o- cyanobenzyl)- 4, 5, 6, 7- tetrahydro- thieno-[ 3, 2- c]- pyridin-2- boronsyre; formel (Vb); R = 2-CN-CgH4; R' = H.

En blanding av 3,68 g (0,02 mol) 4,5,6,7-tetra-hydrothieno- [3,2-c]-pyridin-2-boronsyre, fremstilt som i eksempel 8, 9,09 g (0,06 mol) o-cyanobenzylklorid og 5,52 g (0,04 mol) kaliumcarbonat i 40 ml dimethylformamid oppvarmes ved 80° C i 3 timer. Etter avdampning av oppløsningsmidlet tilsettes vann til reaksjonsblandingen, og det foretas ekstraksjon med 3 x 100 ml methylenklorid. Den organiske oppløsning tørres over vannfritt natriumsulfat og inndampes så i vakuum. De erholdte krystaller vaskes med diisopropylether. Det ønskede produkt fåes i form av varmhvite krystaller. Smeltepunkt 140° - 142° C. Utbytte: 45 % av det teoretiske. IR (KBr); vCN = 2220 cm<-1> cm; NMR (DMSO, Dg);

7,60 (m,4H); 7,25 (s,lH); 3,28 (s,2H); 3,50 (s,2H); 2,80 (s,4H). d) 5-( o- cyanobenzyl)- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c]-pyridin- 2- on; formel (I); R = 2-CN-CgH4; R' = H;

Derivat nr. 7.

0,23 g (0,006 mol) 30 %-ig hydrogenperoxydoppløs-ning tilsettes dråpevis til en til 5° C kjølt oppløsning av 1,8 g (0,006 mol) 5-(o-cyanobenzyl)-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin-2-boronsyre, fremstilt som beskrevet i

eksempel 9, i 30 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen bringes tilbake til romtemperatur, og omrøringen fortsettes i 2 timer. Det tilsettes vann, hvoretter reaksjonsblandingen ekstraheres med methylenklorid. Den organiske fase tørres over vannfritt natriumsulfat og konsentreres så i vakuum. Residuet kromatograferes i en kiselsyresøyle (under anvendelse av en blanding av cyclohexan og ethylacetat i volumforholdet 1:1). Etter inndampning av den erholdte oppløsning behandles residuet med en molekvivalent oxalsyre i aceton, og de dannede krystaller frafiltreres.

Oxalat: beige krystaller med smeltepunkt 176° - 178° C (etter omkrystallisering fra acetonitril). Utbytte: 28 % av det teoretiske.

IR (KRb); vco; 1700 cm"<1>; VCN:2210 cm<-1>.

Base: NMR (CDC13); 7,50 ]m,4H); 6,00 (s,lH); 3,80 (s,3H).

Eksempel 8

5-( o- nitrobenzyl)- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c]-pyridin- 2- on; formel (I); R = 2-N02-CgH4; R' = H;

Derivat nr. 8.

a) Fremstilling av 5-( o- nitrobenzyl)- 4, 5, 6, 7- tetrahydro-thieno- [ 3, 2- c]- pyridin- 2- boronsyre; formel (Vb); R =

2-N02-CgH4;' R' = H;

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 7c, idet man starter med 4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin-2-boronsyre og o-nitroben-zylklorid. Brune krystaller; smeltepunkt 132° - 134° C; utbytte 40 % av det teoretiske; NMR (DMSO, Dg); 8,0 (m,4H); 7,50 (S,1H); 4,00 (s,2H); 3,60 (s,2H); 2,70 (m,4H).

b) Fremstilling av derivat nr. 8

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 7d, idet man starter med 5-(o-nitrobenzyl)-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin-2-boronsyre, fremstilt som ovenfor beskrevet. Oxalat: beige krystaller med smeltepunkt 186° - 188° C (etter omkrystallisering fra isopropanol-ethanol). Utbytte: 17 % av det teoretiske. IR: vc0 1685 cm

Base: NMR (CDC13); 7,50 (m,4H); 5,95 (s,lH); 3,90 (s,2H).

Eksempel 9

5-( o- brombenzyl)- 5, 6, 7, 7a- tetrahydro- 4H- thieno-[ 3, 2- c]-pyridin- 2- on; formel (I); R = 2-Br-CgH4; R' = H;

Derivat nr. 9.

a) Fremstilling av 5-( o- brombenzyl)- 4, 5, 6, 7- tetrahydrothie-no- [ 3, 2- c]- pyridin- 2- boronsyre; formel (Vb); R =

2-Br-C6H4; R' = H;

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 7c,idet man starter med 4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin-2-boronsyre og o-brombenzyl-bromid. Gule krystaller med smeltepunkt 129° - 131° C. Utbytte: 53 % av det teoretiske. NMR (DMSO, Dg); 7,50 (m,5H); 3,70 (m,2H); 310, (s,2H); 2,80 (m,4H).

b) Fremstilling av derivat nr. 9

Denne forbindelse fremstilles i henhold til frem-gangsmåten ifølge eksempel 7d, idet man starter med 5-(o-brombenzyl)-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin-2-boronsyre, fremstilt som ovenfor angitt.

Oxalat: Beige krystaller med smeltepunkt 151° - 153° C (etter omkrystallisering fra isopropanol). Utbytte: 5 % av det teoretiske. IR (KBr): vCQ = 1690 cm"<1>.

Base: NMR (CDCI3): 7,30 (m,4H); 5,95 (s,lH); 3,75 (s,2H).

Resultatene av de toksikologiske og farmakologiske undersøkelser som er gjengitt nedenfor, viser de verdifulle toksikologiske og farmakologiske egenskaper av forbindelsene av formel (I). Disse undersøkelser ble utført i sammenligning med de mest representative blant forbindelsene ifølge de to ovennevnte franske patentskrifter, nemlig 5-(2-klor-benzyl)-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin, nedenfor betegnet som referanseforbindelse A (forbindelse nr. 1 iføl-ge fransk patentskrift nr. 2 215 948) og 5-(2-cyanobenzyl)-4,5,6,7-tetrahydrothieno-[3,2-c]-pyridin, nedenfor betegnet som referanseforbindelse B (forbindelse nr. 8 ifølge fransk patentskrift nr. 2 345 150).

Toksikologisk undersøkelse

Denne undersøkelse tok for seg den akutte, kro-niske, subkroniske og forsinkede toksisitet. Undersøkelse-ne, som ble foretatt på forskjellige dyrearter, nemlig på mus, rotter og kaniner, viser den lave toksisitet av forbindelsene av den generelle formel I og deres gode forlikelighet.

Eksempelvis er LD 50 pr. 24 timer pr. kg kroppsvekt, beregnet etter metoden ifølge Miller og Tainter, for intravenøs administrering i mus gitt i den nedenstående Tabell I, hvor resultatene oppnådd for derivatene fremstilt i henhold til oppfinnelsen er gitt sammen med resultatene oppnådd for referanseforbindelser A og B. Disse resultater viser at derivatene av den generelle formel I har mindre enn halvparten av toksiteten av referanseforbindelsene A og B.

Undersøkelsene viser også at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen ikke forårsaket noen lokal eller generell reaksjon, noen forstyrrelse i de biologiske kon-trollfunksjoner som normalt utføres eller noen mikroskopiske eller makroskopiske lesjoner hos dyrene av de forskjellige arter som ble testet, gjennom de forskjellige forsøk som ble utført.

En undersøkelse av de påfølgende generasjoner viste ingen teratogenisk effekt.

Farmakologisk undersøkelse

Denne undersøkelse tok for seg den inhiberende virkning på blodplateaggregeringen og antitromboseaktivi-teten i sammenligning med referanseforbindelsene A og B.

1) Inhiberende virkning på blodplateaggregeringen

Det tas en blodprøve fra halsblodåren hos Wistar-rotter som på forhånd er blitt behandlet med forbindelsen som skal testes. Fra dette blod, som citratbehandles og sentrifugeres, rekonstitueres et plasma inneholdende 600 000 - 20 000 blodplater pr. m-3, og dette plasma benyttes i samt-lige aggregatmålinger.

a) Bestemmelse av blodplateaggregeringen ved ADP

0,4 ml plasma behandles i et siliconbehandlet rør

forsynt med en stavmagnet som også er siliconovertrukket. Røret innføres i en aggregatmåler som er forbundet med et apparat ved hjelp av hvilket variasjoner i den optiske tetthet kan registreres. Når lystransmisjonen har nådd en sta-bil verdi, innføres 0,5 ml av en oppløsning inneholdende 10 mol ADP (adenosindifosfat) i røret.

Blodplateaggregeringen forårsaker da en økning i lystransmisjonen, som etterfølges av en reduksjon av lys-transmis jonen som følge av det påfølgende desaggregerings-trinn.

Den således bestemte maksimale variasjon i den optiske tetthet i forhold til den optiske tetthet av en plasma som er fri for blodplater, karakteriserer intensi-teten av aggregeringen.

Målingene utføres i løpet av de 2 timer som følger blodprøvetagingen, idet prøven taes 3 timer etter behandlingen med derivatet som skal testes.

b) Måling av blodplateaggregeringen ved hjelp av collagen

ADP-oppløsningen erstattes med en oppløsning av

collagen (ekstrahert fra sener fra kveg).

c) Resultater

Det ble benyttet grupper å 20 rotter. Hver gruppe

ble gitt én enkelt dose av forbindelsen som skulle testes, idet administreringen ble foretatt oralt, og den samme forbindelse ble administrert i forskjellige doser varierende fra 5 mg/kg til 100 mg/kg.

Den signifikante aktivitet av forbindelsene av den generelle formel I viser seg i en dose av 12,5 mg/kg, mens det for referanseforbindelsene A og B er nødvendig å benytte doser på 100 mg/kg for å oppnå en tilsvarende aktivitet .

De oppnådde resultater er oppført i de følgende tabeller II og III, som viser den prosentvise inhibering av blodplateaggregeringen som oppnås i forhold til sammenlig-ningsforsøket, 3 timer etter behandlingen med forbindelsen som skulle testes.

d) Kinetisk undersøkelse av blodplateaggregeringen

Det ble utført ytterligere ett eksperiment, ved-rørende den kinetiske undersøkelse av forbindelsene av den generelle formel I. Derivat nr. 1 og referanseforbindelse A oppløses i propylenglycol og administreres intraperitonealt i rotter i en dose av 100 mg/kg kroppsvekt, mens kontrollmus bare ble gitt 1 ml/kg propylenglycol, likeledes intraperitonealt.

Blodprøven taes 10 minutter og 6 0 minutter etter denne administrering og sentrifugeres, slik at det fåes en plasma anriket på blodplater.

Blodplateaggregeringen i plasmaet, frembragt ved hjelp av ADP, måles i en Bryston-aggregatmåler, under anvendelse av Bern's nefelometriske metode.

Den prosentvise inhibering som funksjon av tiden, som oppnås gjennom disse forsøk, er gitt i den følgende Tabell IV:

Denne tabell viser at derivat nr. 1 av den generelle formel I har en inhiberende virkning på blodplateaggregeringen som er langt sterkere enn for referanseforbindelse A, og at denne virkning også manifisterer seg hurtigere. Dette forsøk bekrefter de ovenfor beskrevne resultater.

2) Antitromboseaktivitet

Denne aktivitet ble undersøkt ved hjelp av metoden med eksperimentell trombose frembragt gjennom utenomlegemlig sirkulasjon, som er beskrevet av Umetsu og Sonoi (Thrombos. Haemost., 39, 1/1878).

Den venstre halsblodåre og den høyre, eksterne halvpulsåre frigjøres hos rotter som er blitt bedøvet gjennom en intraperitoneal injeksjon av pentobarbital. Det opp-rettes en shuntledning bestående av et sentralt kateter og to sidekatetre. En naturhvit silketråd innføres i den sen-trale del, og sirkulasjonen oppstartes påny og tillates å pågå i 20 minutter. Etter å ha stoppet sirkulasjonen ved igjenklemming blir tråden trukket forsiktig ut og straks veiet. Gjennomsnittsvekten av den fuktige silketråd var på forhånd funnet å være 5,10 mg.

Behandlingen ble foretatt i 4 8 timer, 24 timer og 2 timer før oppstartningen av blodsirkulasjonen i shunt-ledningen.

Testforbindelsene ble administrert oralt i forskjellige grupper av dyr, i form av en suspensjon i 10 ml 5 %-ig gummi arabicum/kg, idet de anvendte doser var 12,5 mg/kg, 25 mg/kg, 50 mg/kg, 100 mg/kg og 200 mg/kg.

Den følgende Tabell V gir resultatene for under-søkelsene utført med derivatene 1 og 3 av den generelle formel I og med referanseforbindelse A. Resultatene repre-senterer middelverdiene beregnet for hver gruppe dyr.

Denne undersøkelse viser klart aktiviteten av forbindelsene av den generelle formel I, som i betydelig grad reduserer den midlere vekt av tromben fra og med en dose av 25 mg/kg, mens forbindelsen A ikke har noen som helst antitromboseaktivitet, selv i store doser.

Dessuten viser undersøkelsene at i motsetning til forbindelsene ifølge franske patentskrifter nr. 2 215 948 og 2 345 150 er forbindelsene av den generelle formel I fullstendig fri for antiinflammatoriske egenskaper og vasodilatoriske virkninger. De har følgelig langt mer selektive egenskaper, hvilket gjør dem meget verdifulle i terapien, hvor visse tilleggsvirkninger, når disse er uønskede, kan være skadelige for pasienten.

De toksikologiske og farmakologiske undersøkelser som det er redegjort for ovenfor, viser den lave toksisitet av forbindelsene av den generelle formel I og deres gode forlikelighet, foruten deres verdifulle inhiberende virkning på blodplateaggregeringen og deres antitromboseegen-skaper, hvilket gjør dem meget nyttige i humanterapien og veterinærterapien.

Forbindelsene av den generelle formel I kan administreres oralt i form av for eksempel tabletter, drage-belagte tabletter, kapsler eller dråper, parenteralt i form av injiserbare oppløsninger og rectalt i form av stikkpiller.

Forbindelsene av den generelle formel I kan anvendes med fordelaktig resultat på grunn av deres hemmende virkning på blodplateaggregeringen og deres antitromboseaktivitet. Som følge av deres egenskaper med hensyn til å inhibere visse blodplatefunksjoner, som kan gjøre seg gjel-dende i den mekanisme ved hvilken der dannes tromboser i arterier og vener, kan forbindelsene anvendes for behand-ling og til forebyggelse av blodplateforstyrrelser i utenom-legemlige sirkulasjonssystemer eller anvendes etter at det er inntrådt atheroma-komplikasjoner.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme 5,6,7,7a-tetrahydro-4H-thieno-[3,2-c]-pyridin-2-on-derivater av den generelle formel:

hvor R er en fenylgruppe, som eventuelt kan være substituert med minst én gruppe valgt blant halogen,methyl, nitro eller cyano, og R<1> er hydrogen eller C^-C^-alkyl, og av syreaddisjonssaltene av disse derivater med i farmasøytisk henseende aksepterbare mineralsyrer og organiske syrer, karakterisert ved at: a) et boronsyrederivat av den generelle formel:

hvor R og R' har de ovenfor angitte betydninger, og R" er hydrogen eller lavere alkyl, oxyderes og b) det erholdte boronsyrederivat av den generelle formel:

hvor R, R' og R" har de ovenfor angitte betydninger, hydro-lyseres til en forbindelse av den generelle formel (I).