NO155071B - Overflyvende ammunisjonssystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører ammunisjonssystemer

og sekundærammunisjon eller såkalt "underammunisjon", som kan anvendes i forbindelse med mark til mark eller luft til mark taktiske krigssituasjoner mot armerte kjøretøymål. Angjeldende underammunisjon innbefatter et kastevåpen eller

en bærerakett som inneholder et prosjektil.

Konvensjonell ammunisjon som er konstruert for angrep

mot armerte kjøretøyer innbefatter både mark- og luftut-

skutte prosjektiler som må treffe målet for å være effektive. Nøyaktigheten av de innledningsvise utskytningsbetingelser

med hensyn^til elevasjon, asimut og hastighet, i sammenheng med påfølgende aerodynamiske virkninger under flukten mot målet, vil være avgjørende for ytelsesevnen av slik ammunisjon. Tvangstyrt ammunisjon vil ikke i så stor grad være avhengig av nøyaktigheten av den innledningsvise utskytnin-gen, men er i alminnelighet mer komplisert og kostbarere og er også potensielt mer sårbar like overfor fientlige mot-foranstaltninger.

Et formål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en underammunisjon som både er effektiv og forholds-

vis rimelig sammenlignet, med kjente tvangsstyrte systemer

■ spiri innebærer en mulighet til å søke etter, og komme: i-kon-takt med et mål under ammunisjonens fluktbane.

Ifølge foreliggende oppfinnelse pverflyr en underammunisjon et målområde i overensstemmelse med en ballstisk fl^ukt eller bane på lignende måte som en leirdue eller "Skeet"

på en skytebane. Ammunisjonen bærer et nedover rettet prosjektil såsom et krigshode av Mizure-Chardin-typen og som vanlig benevnes som et selvpressende fragment-krigshode.

Ammunisjonssystemet ifølge oppfinnelsen omfatter nær-

mere bestemt et kastevåpen med et bæreprosjektil montert for utkasting fra kastevåpenet, anordninger for fremdrift av kastevåpenet langs en lineær fluktbane for overflyving av et mål med rotasjon om en vertikal akse med en ende rettet nedover, og målsøkingsorganer båret av kastevåpenet for oppdagelse av et mål under kastevåpenet, og ammunisjonssystemet ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved organer for meddelelse av en siderettet bevegelse på kastevåpenet i forhold til

fluktbanerv, såmt organer for utkasting av prosjektilet i retning nedover fra kastevåpenet mot målet ved oppdagelse av målet ved hjelp av -målsøkingsorganehe.

Avsendelse eller utskyting av underammunisjon langs

dens fluktbane kan tilveiebringes av eksplosjonsmidler eller rakettdriftsutskyting fra et egnet utskytningsrør, eller ved hjelp av sentrifugalkrefter som meddeles ved rotasjon av-

en ammunisjonsutleveringsvogn omkring en akse som forløper parallelt med, men i avstand fra ammunisjonens egen rota-sjonsakse. I det sistnevnte tilfellet vil ammunisjonen ' '"'motta "både" "fotasjonsbevegelse, samt sideveis rettet bevegelse. André metoder for meddelelse av rotasjon kan opp-

nås ved hjelp av en stropp, et tapp/rille arrangement, et friksjonsbånd eller ved hjelp av en tannstanginnretning. Slingrebevegelse kan oppnås ved hjelp av et eksentrisk.lodd eller en liten retningsdirigert eksplosiv ladning.

De ovenfor beskrevne og andre forhold, trekk og for-deler ved oppfinnelsen vil komme klarer^, frem fra følgende

."beskrivelse''under henvisning til vedlagte tegninger, hvor liTce tall'betegner like deler på alle-, f igurene. Figurene

,.er ikke- Tjødvén^igvis i.-samme innbyrdes -målestokk, idet '' hérisi-k-te.n'•méd. oppfinnelsen er kun.' å-' illustterév prinsippene

'ved oppfinnelsen........• Fig.-. 4'er et riss;VSOm i tverrsnitt- viser en under-ammunis]bnsandrdning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et fragmentarisk riss som viser delene ved'

underammunisjonsanordningen vist på fig. 1.

Fig. 3 viser underammunisjonsprosjektilet vist på figurene 1 og 2 idet det utskytes fra et utskytningsrør. Fig. 4 er et grunnriss av prosjektilet plassert i ut-skytningsrøret vist på fig. 3 og som viser en stropp for meddelelse av rotasjon til prosjektilet ved avfyringen. Fig. 5 viser et spor av det markarealet som skal ut-settes for et angrep av et slingrende, roterende prosjektil. Fig. 6 er et grunnriss i likhet med fig. 4, men som viser en alternativ utførelsesform for å meddele rotasjon til prosjektilet ved hjelp av en eksentrisk eller forskjøvet vekt,

Fig. 7 er et grunnriss som viser en annen utførelsesform

for å meddele rotasjon til prosjektilet ved hjelp av en tapp og en rille,

Fig. 8 er et grunnriss av en ytterligere utførelsesform

for å meddele rotasjon og som innbefatter, en . tannstang og en snekke, Fig. 9 viser en ytterligere .utførelsesform for å meddele rotasjon og som innbefatter en friksjonsflate, Fig. 10 éf et peirspektivriss av en. alternativ utførelses-form for ammunisjbnsanordningen med organer for å meddele.- , slingring til det roterende prosjektilet.

Som det fremgår av fig. 1 og delrisset på fig;. 2 , tilveiebringes et prosjektil 12 i.form av en beholder med et sylindrisk utformet krigshodehus 14. Huset 14, er oppdelt i et eksplosivladningskammer. 18 og et elektrdnikk-kamme;r . 20 ved hjelp av et forsenket gulv 16-.' . be t elektroniske utstyret. i kammeret 20 er tildekket av en flat endeplate 22. De mot-^ stående endene av det beholder- eller boksformede prosjektilet 12 er lukket av en linse 24. Metall-linsen 24 inneholder.en eksplosivladning 25 i kammeret 18 og tjener som et prosjektil når eksplosivladningen antennes.

Lignende linseprosjektiler anvendes i konvensjonelle miner og lignende, •men er rettet oppover. Linsen betegnes som selv- • dannende fordi, ved avfyring, vil eksplosivladningen invertere eller omvende linsens kurvatur slik at linsen.blir til-ét kuleformet prosjektil.. Ved det foreliggende arranqernentet rettes linsen 24 nedover for å tilveiebringe en konkav nedre

ende på underammunisjonen. Sammen med det sylindriske huset

14 og den flate endeplaten 22 antar lin.sen formen av en snudd eller vrengt skål. Den roterende omvendte Skålen har høy stabilitet i flukten og tilveiebringer ytterligere løft til prosjektilet. Stabiliteten til det roterende prosjektilet

sikrer at prosjektilet, linsen 24, rettes nedover langs hele prosjektilets flukt.

For å avføle et mål er en infrarød måldetektor-innretning. med optikk 26 montert på utsiden av huset 14. Måldetektoren kan også monteres inne i huset. I elektronikk-kammeret 20 er det anordnet to batterier 28 og 30 som tjener som kraft-kilde. Måldetektor-elektronikk 31 og 32 analyserer signaler mottatt fra infrarød-detektoren og skiller mellom et mål, f.eks. et armert kjøretøy, og bakgrunnen for øvrig. Andre egnede må lde tek to re r kan f.eks. være av magnetisk eller optisk type eller basert på lyd.

En sikrings- og armeringsanordning 34 er anordnet for å hindre antennelse av eksplosivladningen 25 før sikrings- og armeringsinnretningen oppdager translasjonen og vinkelaksele-rasjonen av prosjektilet når det avfyres. For å utvirke antennelsen av eksplosivladningen 25, er det anordnet en tenn-kopling 38 av presisjonstypen. Denne tennkoplingen utgjøres av en liten ladning som antennes ved oppdagelse av et egnet mål.

I bruk utkastes prosjektilet fra en utkastingsanordning som vist på figurene 3 og 4 ved en hastighet på 30 til 60

meter pr. sekund for å kunne kastes flere hundre meter. Utkasteren består av et rektangulært rør 40 fra hvilket prosjektilet 12 utskytes ved hjelp av en eksplosivladning 42. For.

å meddele rotasjon til prosjektilet 12 om en vertikal akse,

er det festet en forholdsvis svak stropp 44 til en ende av avfyringsrøret og viklet delvis omkring prosjektilet 12. Den motsatte enden av stroppen er festet til prosjektilet ved , hjelp av nagler. Denne stroppen har hakk eller innskjæringer 46 ved siden av naglene, slik at idet prosjektilet forlater røret 40 vil stroppen ryke for frigjøring av prosjektilet fra røret.

Det vil sees av fig. 3 at stroppen er festet til prosjektilet over tyngdepunktet. Derved meddeles en vridning i et rulleplan, idet stroppen frigjøres. Som resultat vil prosjektilet rotere eller spinne avsted med en vridning, dvs.

med en slingrebevegelse.

På grunn av prosjektilets slingring vil underammunisjonen skanne eller overvåke marken og kan avfyres over et stort areal. Dette store arealet antydes ved hjelp av kjegle-virkningen illustrert ved tallet 48 på fig. 3 og av et målareal med fluktbane som vist på fig. 5. Idet avstanden til prosjektilet over marken øker og deretter avtar langs kaste-banen, vil grunnarealet som skannes ved hjelp av den infrarøde detektoren og som prosjektilet 24 peker mot, illustreres ved tallet 50 på fig. 5 • Uten slingring vil det markområdet som skannes ligge langs en rett linje 52. Det vil således for-stås at målarealet, eller "fotavtrykket" til prosjektilet vil bli meget større når det roterer og slingrer. Med et så stort målareal som bestemmes av hele prosjektilets kulebane og ut-strekningen av slingringen, behøver prosjektilet ikke å avfyres direkte på, eller heller ikke direkte over, et mål. Dette reduserer i høy grad behovet for den nøyaktigheten som er nødvendig for et enkelt skudd som avfyres av en kanon eller bombekaster, og det reduserer det antall anordninger som må avfyres vilkårlig eller på slump. I og med at det må avfyres færre anordninger kan hver anordning utstyres med større ammunisjon. Videre kan prosjektilet 24 avfyres direkte eller nesten direkte ned mot målet. Toppen av et mål er ofte den mest sårbare siden.

For å sikre at et hvilket som helst mål innenfor prosjektilets avtrykk kan oppdages, må det maksimale avsøkingsområdet 54 langs avfyringsbanen 50 være mindre enn den forventede bredden av målet. I dette øyemed må rotasjonshastigheten være tilstrekkelig i relasjon til prosjektilets hastighet.

Andre anordninger for å meddele rotasjon til prosjektilet vises på figurene 6 til 9. På fig. 6 øker et lodd 56 treghets-kraften på vedkommende side av prosjektilet. Denne siden vil således få en lavere akselerasjon og rotasjonen reduseres.

På fig. 7 blir en tapp 58 på prosjektilet styrt av en rille 60 i utkastingsrøret 40. Når prosjektilet avfyres vil tappen følge rillen og derved meddeles rotasjon. Rillen kan være åpen ved sin ende eller tappen kan utføres skjør. Alter-nativt kan rillen utføres i prosjektilet og tappen kan festes på utkastningsrøret 40.

På fig. 9 vises samvirkende tenner på prosjektilet og i utkastningsrøret kan det tilveiebringes en tannstang og snekke-effekt, og på fig. 8 er det anordnet en flate 66 med høy friksjon på den ene siden av utkastningsrøret 40 som medfører en lignende virkning.

Istedenfor å plassere rotasjonsanordningen som en til siden for senterlinjen anordnet innretning, kan i det minste

<r

r.

slingringen utvirkes særskilt. F.eks. kan en liten konisk Ladning avfyres etter at prosjektilet er blitt utkastet. Ladningen kan plasseres på prosjektilet slik at det tilveiebringes en vridning i et rulleplan. Fig. 10 viser en annen innretning for å meddele slingring til det roterende prosjektilet. En vekt eller motvekt 68 plasseres på enden av en hengslet bærearm 70 i form av en stang eller en bøyelig tråd. Etter at prosjektilet er utkastet vil sentrifugalkraften som følge av rotasjonen bevirke at vekten svinger utover. I og med at armen er tilknyttet til siden for senterlinjen vil prosjektilet slingre. Frekvensen av slingringen kan endres ved å justere lengden på armen 70.

Ved hver av de ovenfor beskrevne utførelsesformer avfyres prosjektilet 12 over et mål. Når målet avføles vil eksplosivladningen 25 som bæres av prosjektilet antennes og prosjektilet 24 drives nedover mot målet. Som allerede nevnt vil oversiden av et mål i mange tilfeller være mer sårbart enn forenden eller sidene. Et prosjektil som avfyres fra oversiden vil derfor ha større virkning. Det bør også bemerkes at banen til prosjektilet er markert ikke så langt som målet vil være i målområdet vist på fig. 5.

Det bør også bemerkes at prosjektilet 24 kan være av en hvilken som helst type. Således kan det være kompakt eller av typen som oppdeles, og det kan bære sin egen eksplosivladning.

Prosjektilet behøver ikke å utkastes ved hjelp av en eksplosivladning. Det kan f.eks. tenkes anvendt sentrifugal-kraft for utkastning av prosjektilet. Videre behøver utkasteren ikke å være plassert på marken. Den kan eksempelvis kastes ned med fallskjerm slik at et antall prosjektiler utkastes, mens utkasteren faller mot marken.

Claims (8)

1. Ammunisjonssystem, omfattende et kastevåpen- med et bæreprosjektil montert for utkasting fra kastevåpenet, anordninger for fremdrift av kastevåpenet langs en lineær fluktbane for overflyving av et mål med rotasjon om en vertikal akse med en ende rettet nedover, og målsøkingsorganer båret av kastevåpenet for oppdagelse av et mål under kastevåpenet, karakterisert ved organer (46,56,68) for meddelelse av en siderettet bevegelse på kastevåpenet i.forhold til fluktbanen, samt organer for utkasting av prosjektilet i retning nedover fra kastevåpenet mot målet ved oppdagelse av målet ved hjelp av målsøkingsorganene.

2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for meddelelse av den siderettede bevegel-sen består av et til siden for senterlinjen anordnet lodd (68) som strekker seg utover fra det roterende prosjektilet.

3. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for meddelelse av den siderettede beve-gelsen består av en eksplosiv ladning.

4. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for rrieddelelse av en rotasjons- eller spinnbevegelse til kastevåpenet består av en løsbar stropp (44) forbundet til kastevåpenet (12) og til organene (40) for fremdrift av kastevåpenet.

5. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for meddelelse av den siderettede beve-gelsen til kastevåpenet (12) består av en til siden for senterlinjen anordnet vekt (56).

6. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for meddelelse av spinnbevegelse til kastevåpenet består av en tapp- og r illef orbir.dslse ( 58,60) anordnet mellom kastevåpenet og organene for fremdrift av kastevåpenet.

7. System som angitt i krav 1,karakterisert ved at organene for meddelelse av spinnbevegelsene til kastevåpenet består av en flate (66) med høy friksjon anordnet mellom kastevåpenet og organene for fremdrift av kastevåpenet.

8. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for meddelelse av spinnbevegelse til kastevåpenet består av en tannhjul/tannstangforbindelse (64) anordnet mellom kastevåpenet og organene for' fremdrift av kastevåpenet.