NO154708B

NO154708B - Ventilasjonsapparat med varmegjenvinning.

Info

Publication number: NO154708B
Application number: NO842611A
Authority: NO
Inventors: Paul Tengesdal
Original assignee: Paul Tengesdal
Priority date: 1984-06-28
Filing date: 1984-06-28
Publication date: 1986-08-25
Also published as: DK251085A; CH663658A5; CA1247450A; AT394773B; SE8503148D0; BE902714A; NL186600C; GB2160968B; FI81193B; ATA175785A; AU4413185A; DK160649C; GB8514450D0; FR2566881A1; SE459206B; JPS6115030A; FI81193C; US4688626A; DK251085D0; AU581901B2

Abstract

En anordning ved ventilasjonsapparat (1) beregnet til å anbringes ved yttervegg i det rom som skal ventileres slik at avtrekksluft (A) blir blåst ut i det fri gjennom ytterveggen, mens tilluft (B) tas inn utenfra og tilføres apparatet (1), for etter passende luftkondisjonering, såsom oppvarming (avkjøling),. filtrering, eventuell befuktning etc, å bli blåst inn i rommet, og omfattende en avtrekksvifte (12), som sørger for å opprettholde en avtrekksluftstrøm ut av rommet, og en tilluftsvifte (13), som tjener til å istandbringe en tillufts-strømning inn til rommet, og hvor det i varmegjenvinningsøyemed er anbrakt en varmeveksler (15', 15") for å overføre varme fra utstrømmende avtrekksluft (A) til innstrømmende tilluft (B), og hvor luftstrømmene (A, B), som i og for seg kjent, veksler periodisk gjennom to like regeneratormasser.Det er tatt sikte på å sørge for en særlig effektiv varmegjenvinning/varme-overføring ved mindre ventilasjonsapparater som i motsetning til sentral-ventilasjonsanlegg er beregnet til å ventilere rom for rom.Dette er oppnådd ved at varmeveksleren, som omfatter to atskilte varmevekslerpakker (15, 15"), er tilordnet en spjeldanordning (20) med innstillbare spjeld (22-25) for styring av såvel avtrekks- som tilluftsstrømmen, hvilke spjeld sitter på en felles dreibar aksel (21) som er innrettet til å dreies periodisk en viss dreiningsvinkel, for i én posisjon å styre avtrekksluf tstrøm-men (A) gjennom en første (for eksempel 15') av nevnte varmevekslerpakker (15', 15"), samtidig med at tilluftsstrømmen (B) styres gjennom en andre (for eksempel 15") av varmevekslerpakkene, og i en annen posisjon å styre de respektive luftstrømmer gjennom motsatt varmevekslerpakke, altså tillufts-strømmen gjennom nevnte første varmevekslerpakke (15) og avtrekksluft-strømmen gjennom nevnte andre varmevekslerpakke (15").

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et ventilasjonsapparat med varmegjenvinning, nærmere bestemt av det slag som er angitt i ingressen i patentkrav 1.

Det er tidligere kjent å ventilere et rom ved hjelp av et ventilasjonsanlegg plassert i et annet dertil egnet rom i huset eller bygningen, idet luftkanaler fører fra ventila-sjonsanlegget til det enkelte rom som skal ventileres. Dette representerer den mest vanlige måte å ventilere rom i en større bygning. Sentralventilasjonsanlegget sørger for luft-kondisjoneringen såsom varmegjenvinning, filtrering, oppvarming, avkjøling og befuktning.

Den ferdig behandlede til- eller friskluft føres gjennom kanalsystemet frem til rommet og blåses inn i dette gjennom innblåsingsarmaturer. Avtrekksluft fra rommet blir suget ut av dette ved hjelp av samme luftbehandlingsanlegg gjennom sitt eget kanalnett, for deretter å blåses ut i det fri.

En annen ventilasjonsmåte består i å plassere et ventilasjonsapparat i det rom som skal ventileres, hvorved man unn-går kanalføringen. Dette er ofte nødvendig ved eksisterende bygninger, hvor fremføring av kanaler ville bli kostbart og vanskelig. Den gunstige plassering av ventilasjonsapparat i et slikt tilfelle vil være inntil yttervegg, idet uteluft tas inn gjennom en åpning i ytterveggen. Ved inntak av uteluft vil denne om vinteren være kald, slik at den må varmes opp til tilnærmet innetemperatur før den kan blåses inn i rommet. Avtrekks luften blir ofte blåst ut i det fri med innetemperatur.

Oppvarmingen av tilluften, som skal blåses inn i rommet, kan reduseres betydelig ved å utnytte varmegjenvinning hvor varme fra avtrekks luften, som forlater rommet, blir overført til den innstrømmende, kalde tilluften. Ved kjente apparater for dette formål er det hittil blitt benyttet platevarmevekslere i varmegjenvinn-ingsøyemed-, -ettersom-denne form-for varmegjenvinning blir ansett for å være tilfredsstillende enkel både konstruktiv og funksjonsmessig for slike mindre ventilasjonsapparater med ventilasjon rom for rom. Dessuten er slike apparater utført på en slik måte at luften blåses inn i rommet med stor hastighet gjennom en rist i topplaten. Den innblåste tilluft blander seg med romluften ved omkast-ning eller omrøring; såkalt omrøringsventilasjon. Ulempen med ventilasjon etter omrøringsprinsippet er at de forurens-ninger som allerede finnes i inneluften, blir kastet rundt i rommet og forlater ikke dette før de tilfeldigvis befinner seg ved apparatets avtrekksåpning. Dersom en slik ventila-

sjon skal bli noenlunde tilfredsstillende, behøves det be-tydelige mengder innblåst friskluft. Herav følger at det lett oppstår trekkproblemer for personer som oppholder seg i rommet mens luften kastes omkring med stor hastighet. Opp-hengte lysarmaturer i taket kan dessuten ha en uheldig inn-virkning på luftstrømmens retning i rommet, slik at det oppstår trekk.

Dersom det var mulig å minske luftmengden, ville også apparatets størrelse kunne reduseres. Ved samme apparatstørrelse vil det på den annen side ved mindre luftmengdepassasje gjennom apparatet oppstå mindre støy, samtidig som de

enkelte komponenter i apparatet arbeider med større effek-

tivitet. Eksempelvis ville platevarmeveksleren blant annet være mer effektiv, det vil si at den ville kunne overføre større varmemengder fra avtrekksluften til tilluften.

Et generelt problem ved anvendelse av platevarmevekslere er

at det i perioder med lave utetemperaturer, eksempelvis et par minusgrader, dannes frostbelegg på lamellene som be-

finner seg i avtrekksluftstrømmen. Avriming av en slik is-

dannelse må derfor foretas for å kunne opprettholde varme-gjenvinningseffekten. Tining kan bare skje ved å stoppe an-

legget inntil isen har smeltet eller ved at det åpnes et forbigangsspjeld, slik at tilluften bringes til å passere forbi platevarmeveks lerpakken. Under slike perioder må et ekstra varmeelement eller -batteri sørge for hele oppvar-

mingen, ettersom platevarmeveksleren er koplet ut. Varme-

batteriet må derfor utføres med unødig store dimensjoner/

kapasitet i forhold til idealsituasjonen, hvor platevarme-

veksleren tenkes å være i bruk hele tiden. Is som smelter til vann må ledes bort. Dette medfører at apparater, som krever avriming, må ha tilkopling til dreneringsavløp.

Platevarmevekslere har vesentlig lavere effektivitet enn

andre kjente varmegjenvinningssystemer, for eksempel roter-

ende varmevekslere, som hører til de såkalte regenerative varmegjenvinnere og som i motsetning til platevarmevekslere er i stand til å overføre fuktighet. Roterende varmeveks-

lere, som hovedsakelig benyttes i større ventilasjonsanlegg,

er imidlertid konstruktivt kompliserte og altfor kostbare for mindre ventilasjonsapparater beregnet til ventilering rom for rom.

Andre kjente regenerative varmegjenvinningsapparater ut-

gjøres av de såkalte varmegjenvinnere som er periodisk virk-

ende, og hvor luftstrømmene veksler gjennom to like regene-

ratormasser. Hittil kjente periodiske varmegjenvinnere er imidlertid mindre egnet for anvendelse i mindre ventilasjonsapparater beregnet til å ventilere et enkelt rom.

Det er et generelt formål med foreliggende oppfinnelse å av-hjelpe eller i betydelig grad å redusere ulempene med kjente ventilasjonssystemer, hvorunder det tas spesielt sikte på å oppnå en effektiv varmegjenvinning ved mindre ventilasjonsapparater av den art som er definert i innledningen til patentkrav 1. Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd gjennom de trekk som fremgår av etterfølgende patentkrav.

Den spjeldanordning som varmevekslerens to vekslerpakker er tilordnet, gjør det mulig å benytte regenerativ varmegjenvinning med periodisk veksling av luftstrømmene gjennom to like regeneratormasser. Det oppnås derved en enkel varmegjenvinning med meget høy virkningsgrad, og apparatet kan være i funksjon uavhengig av hvor lav utetemperaturen måtte være. Det er nemlig ved de laveste utetemperaturer at det oppnås de største fordeler med å benytte varmegjenvinning.

Et således utformet og innrettet ventilasjonsapparat med varmegjenvinning blir enkelt i konstruktiv oppbygging. Anordningen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å foreta innblåsing av tilluft til rommet ved såkalt fortrengnings-ventilasjon. Tilluften blir tilført rommet gjennom en stor rist i apparatets front og kommer inn i rommet med meget lav hastighet. Den innstrømmende tilluft beveger seg langsomt innover i rommet og stiger opp omkring personer eller andre varmeavgivende kilder. Den fortrengte luft stiger oppover mot taket, hvor avtrekksåpningen er plassert.

Ved anvendelse av et ventilasjonsapparat ifølge oppfinnelsen blir ventilasjonen betydelig bedre enn omrøringsventilasjon, og man kan derfor benytte seg av vesentlig mindre luftmeng-der etter det nye ventilasjonsprinsipp. En annen viktig for-del er at ettersom ventilasjonsluften tilføres direkte til oppholdssonen i rommet uten å blande seg med varm luft under taket, vil kjøleeffekten ved innblåsing av uteluft bli bedre. Om sommeren kan derfor en større del av kjølingen skje ved hjelp av uteluften, og det vil således være mindre behov for ekstra kjøleapparat. Da en slik fortrengnings-ventilasjon er mer effektiv enn andre tilsvarende ventila-sjonsmåter, kan ventilasjonsluftmengden reduseres uten at effektiviteten forringes merkbart. Ventilasjonsapparatet ifølge oppfinnelsen, inklusive spjeldmanøvrert varmeveksler, kan derfor gis motsvarende mindre dimensjoner, hvilket blant annet har gunstig innflytelse på apparatets plassbehov og plasseringsmuligheter i rommet. Også apparatets, pris blir lavere enn for kjente apparater med tilsvarende kapasitet. Apparatet har ikke behov for tilkopling til dreneringsavløp, og det krever mindre effektuttak til oppvarmingen, slik at den elektriske installasjon kan reduseres i tilsvarende grad.

Oppfinnelsen består således i en spjeldanordning tilordnet varmevekslerpakkene og innrettet til å styre to atskilte luftstrømmer samtidig, slik at begge luftstrømmer samtidig endrer sin strømningsretning. Spjeldanordningen omfatter et spjeldhus, hvori er dreibart lagret en aksel som bærer aksialt forsatte spjeldbladpar, hvor de to spjeldblader i hvert par danner en spiss vinkel med hverandre. Et spjeldblad i ett par kan ligge i samme plan som det motsatt rettede spjeldblad i det annet par. Akselen er innrettet til å dreies periodisk en dreiningsvinkel som svarer til den vinkel spjeldbladene i hvert par danner med hverandre. Til-førselsluftstrømmen og avtrekksluftstrømmen passerer samtidig gjennom spjeldhuset i to atskilte kammere, hvor det ene spjeldpar endrer strømningsretningen for tilluften, mens det andre spjeldpar forandrer avtrekksluftens strømningsløp. Spjeldbladene står mot luftstrømningsretningen og krever derfor liten dreiningsvinkel for akselen for endring av strømningsforløpene. I hver luftstrøm vil det ene spjeldblad i paret åpne for luftpassasje, samtidig som det andre sten-ger. På samme tid skjer det samme i den andre luftstrømmen. Spjeldanordningen har to tilkoplingssider, nemlig den til-koplingsside som er vendt mot varmevekslerpakkene og den som vender innover mot rommet hvor henholdsvis avtrekksviften og tilluftsviften er montert.

Ved den side som vender mot varmevekslerpakkene vil luft-strømmene skifte utstrømningsåpning ved omstilling- av spjeldakselen, mens luftstrømmene ved den andre side, som vender mot avtrekksvifte og tilluftsvifte, alltid vil ha samme utstrømningsåpning. Avtrekksluften strømmer således alltid inn i spjeldhuset i samme strømningsåpning, men endrer strømningsåpning ved spjeldhusets utløp. Tilluften endrer strømningsåpning inn i spjeldhuset, men har alltid samme strømningsåpning i spjeldhusets utløp. På denne måte oppnås at luftstrømmene skifter periodisk ved omstilling av spjeldakselen, og anordningen fungerer følgelig som et periodisk regenerativt varmegjenvinningsapparat.

Oppfinnelsen forklares i det følgende i tilknytning til et utførelseseksempel som er skjematisk anskueliggjort på ved-føyde tegninger, hvor: Fig. 1 viser apparatets plassering ved yttervegg under vinduer, sett innenfra rommet; Fig. 2 er et perspektivisk delriss, sett fra ytterveggens utside, for å vise en regnkappe som dekker utblåsings- og inntaksåpning og hindrer inntrengning av vann;

Fig. 3-5 viser selve apparatet i perspektiv med færre eller

s flere ytre deksler/komponenter fjernet, for suksessivt å vise apparatets indre organer/elementer; Fig. 6 viser et forstørret langsgående vertikalt snitt gjennom apparatet for i større målestokk å illustrere de komponenter som stort sett gjenfinnes i fig. 5, foruten et filter som fremgår av fig. 4, i tillegg til kanalåpninger for luft-strømmene gjennom ytterveggen;

Fig. 7 er et snitt etter linjen VII-VII i fig. 6; og

Fig. 8-11 viser spjeldanordningen, henholdsvis deler av denne, i perspektiv.

På tegningene betegner henvisningstallet 1 selve ventilasjonsapparatet som har form av et parallellepipedformet hus. Apparathuset 1 er plassert ved en yttervegg 2 under vinduer 3. Like under taket 4 er det anbrakt en ventil 5 for inn-suging av avtrekksluft A fra rommet. Avtrekksluften A til-føres apparatet 1 fra ventilen 5 via en kanal 6. Apparatets innløp er betegnet med 7.

Avtrekksluften A blir blåst ut i det fri gjennom ytterveggen 2, mens tilluft B tas inn utenfra fra det fri gjennom veggen og tilføres apparatet 1, for deretter å bli blåst inn i rommet gjennom innblåsingsorganer 8 av i og for seg kjent ut-førelse .

Utblåsingsåpning til det fri og inntaksåpning fra det fri er tilordnet en regnkappe 9 som er utformet til å hindre inntrengning av vann.

Apparatet er i front utstyrt med et betjeningspanel 10 og et fjernbart inspeksjonslukedeksel 11. Det er på kjent måte anordnet en avtrekksvifte 12 som sørger for å opprettholde av-trekksluftstrømmen ut av rommet, og en tilluftsvifte 13 som tjener til å istandbringe en tilluftsstrømning inn til rommet. Et hensiktsmessig filter 14 sikrer på kjent måte filtrering av friskluften B.

Apparatet 1 er enn videre på kjent måte forsynt med en varmeveksler 15 som tjener til å overføre varme fra utstrøm-mende avtrekksluft A til innstrømmende tilluft B. For ekstra oppvarming av tilluften er det ved tilluftsviftens 13 utløp anordnet et varmeelement 16. Varmeveksleren består av to varmevekslerseksjoner eller -pakker 15' og 15" som er at-

skilt i hvert sitt kammer ved hjelp av en. skilleplate_17, og som tilluft B henholdsvis avtrekksluft A strømmer igjennom. Luftstrømmene passerer ytterveggen 2 gjennom kanalåpninger

18, 19.

For å sikre effektiv varmegjenvinning ved hjelp av varmeveksleren 15 (15<1>, 15"), er denne ifølge oppfinnelsen tilordnet en ventil- eller spjeldanordning med innstillbare spjeld for såvel avtrekks- som tilluft.

Spjeldanordningen omfatter et spjeldhus 20, som i det viste utførelseseksempel er sylinderformet og som ved endene er tillukket med endestykker. I fig. 8 er det ene endestykket fjernet, mens henvisningstallet 37 betegner det andre ende-stykke. I spjeldhuset 20 er dreibart lagret en spjeldaksel 21 som bærer to aksialt forskjøvne spjeldpar 22, 23 og 24,

25. Hvert spjeld består av en platelignende skovl som strekker seg fra akselen 21 radialt ut til omkretsen av spjeldhusets 20 sylindervegg. Hvert spjeldpar 22, 23 og 24, 25 inneslutter en spiss vinkel av ens størrelse. Spjeldhuset 20

er delt i to kammer 26, 27, nærmere bestemt ved hjelp av en midtre skillevegg 35, som strekker seg perpendikulært på spjeldakselen 21. Spjeldhusets 20 sylindriske omkretsvegg er utformet med inn- og utløpsåpninger 28-34 for de to luft-

strømmer A, B. Spjeldparet 22, 23 er begrenset svingbart i spjeldhuskammeret 26, mens spjeldparet 24, 25 er tilsvarende begrenset svingbart i spjeldkammeret 27. Akselen 21 kan således dreies slik at spjeldbladet 23 kommer i posisjon 23'

(fig. 10), mens spjeldbladet 22 derved vil innta spjeldbladets 23 forrige posisjon. Ettersom samtlige spjeldblader 22-25 følger den felles aksels 21 dreining, vil spjeldbladet 24 ved nevnte dreining komme i posisjon 24' (fig. 11), og

spjeldbladet 25 vil på motstående måte innta spjeldbladets 24 forrige posisjon. Dette er illustrert i fig. 9-11.

Akselen 21 har herved utført en bevegelse med en dreiningsvinkel som svarer til vinkelen mellom de to spjeldblader i hvert spjeldpar 22, 23 og 24, 25.

Denne dreining av spjeldakselen 21 er innrettet til å skje periodisk. De i spjeldhusets 20 sylindriske omkretsvegg ut-formede inn- og utløpsåpninger 28-34 er avgrenset mellom dels gjenstående sylinderveggpartier, dels aksialtgående anslagslister 36 for spjeldbladene. Åpningenes 28-34 form, størrelse og plassering fremgår best av fig. 8, hvor imidlertid åpningen 29 er skjult og bare en del av åpningen 33

er synlig. Disse to åpninger 29 og 33 fremgår imidlertid av fig. 10.

I spjeldhuskammeret 26 danner åpningene 28 og 32 innløps-åpninger og 29 og 33 utløpsåpninger. I spjeldhuskammeret 27 danner de to åpninger 30 og 34 innløpsåpninger, mens åpningen 31 utgjør en felles utløpsåpning for tilluften fra såvel varmevekslerpakke 15' som 15". Spjeldakselen 21 er som nevnt periodisk dreibar, slik at i én periode (når spjeldparene

22, 23 og 24, 25 befinner seg i den i fig. 8 viste stilling, som for øvrig representerer den stilling spjeldparene inntar i den med fullt opptrukne linjer viste posisjon ifølge fig. 9-11) går avtrekksluften A inn gjennom åpningen 28, fordi

spjeldparet 22, 23 omslutter åpningen 32, og ut av spjeld-

huskammeret 26 gjennom åpningen 29, som står i forbindelse med varmevekslerpakke 15" (fig. 6 og 10). I fig. 10 er inn-tegnet en fast, radial skillevegg 37 som holder utløpsåpnin-gene 29 og 33 atskilt. Samtidig går tilluften B fra vekslerpakke 15' inn i spjeldhuskammeret 27 gjennom åpningen 30 (fig. 11) og ut gjennom åpningen 31.

I neste periode, når spjeldbladene 23 og 24 inntar stiplet posisjon ifølge fig. 9-11 og betegnet med henholdsvis 23' og 24', mens spjeldbladene 22 og 25 som tidligere nevnt inntar spjeldbladenes, henholdsvis 23 og 24, posisjoner fra forrige periode, går avtrekksluften A' inn i sp jeldhuskammeret^. 2 6 gjennom åpningen 32 og ut av kammeret gjennom åpningen 33, som står i forbindelse med vekslerpakke 15' . Samtidig går tilluften B<1> fra vekslerpakken 15" inn i spjeldhuskammeret 27 gjennom åpningen 34 og ut gjennom samme åpning 31 som tilluft B fra vekslerpakke 15' .

Dreining av spjeldakselen 21 en dreiningsvinkel som svarer til vinkelen mellom spjeldbladene i hvert par medfører således at i én periode går avtrekksluften A gjennom varmevekslerpakke 15" samtidig som tilluft B går gjennom den andre varmevekslerpakke 15' .1 neste periode går avtrekksluft A' gjennom vekslerpakken 15', mens tilluft B' nå går gjennom vekslerpakken 15".

Ved at spjeldakselen 21 dreies på denne måte oppnås en periodisk veksling av luftstrømmene gjennom to like regeneratormasser. Ventilasjonsapparatet ifølge oppfinnelsen fungerer således foruten som luftkondisjonerings/ventilasjonsapparat også som en periodisk regenerativ varmegjenvinner.

Claims

Anordning ved ventilasjonsapparat med varmegjenvinning, for-trinnsvis beregnet til å anbringes ved yttervegg (2) i det rom som skal ventileres, slik at avtrekksluft (A) blir blåst ut i det fri gjennom ytterveggen, mens tilluft (B) tas inn utenfra og tilføres apparatet (1), for etter passende luftkondisjonering, såsom oppvarming (avkjøling), filtrering, eventuell befuktning etc., å bli blåst inn i rommet, og omfattende en avtrekksvifte (12), som sørger for å opprettholde av avtrekksluftstrøm ut av rommet, og en tilluftsvifte (13), som tjener til å istandbringe en tilluftsstrømning inn til rommet, og hvor det i varmegjenvinningsøyemed er anbrakt en varmeveksler (15) for å overføre varme fra utstrømmende avtrekksluft (A) til innstrømmende tilluft (B), og hvor luftstrømmene (A, B), som i og for seg kjent, veksler periodisk gjennom to like regeneratormasser i form av to atskilte varmevekslerpakker (15<1>, 15"), som omfattes av varmeveksleren (15), som på sin side er tilordnet en i og for seg kjent ventilanordning med innstillbare ventilorganer (22, 23 og 24, 25), som sitter aksialforskjøvet på en felles dreibar aksel på hver sin side av en skillevegg (35) i et ven-^•t-iihus (20), som har inn- og utløpsåpninger (28-34 ) for luftstrømmene (A, B), hvilken aksel (21), som er dreibar i begge dreieretninger, er innrettet til å dreies periodisk en viss dreiningsvinkel, for i én posisjon å bringe avtrekksluf tstrømmen (A) til å strømme gjennom en første (for eksempel (15') av nevnte varmevekslerpakker (15', 15"), samtidig med at tilluftsstrømmen (B) styres gjennom en andre (for eksempel 15") av varmevekslerpakkene, og i en annen posisjon å bevirke styring av de respektive luftstrømmer (A, B) gjennom motsatt varmevekslerpakke, karakterisert ved at ventil-anordningen omfatter et i det vesentlige sylinderformet spjeldhus (20), i hvis omkretsvegg inn- og utløpsåpningene (28-34) er utformet, idet hvert av spjeldhusets kammere (26, 27) er forsynt med to tilstøtende innløpsåpninger (henholdsvis 28, 32 og 30, 34) og minst én utløpsåpning (henholdsvis 29, 33 og 31), og to langs akselen (21) aksialt forsatte spjeldpar (22, 23 og 24, 25) som er innrettet til å arbeide i hvert sitt av spjeldhusets kammere (henholdsvis 26 og 27) og omfattende plateformede, stort sett radialt forløpende skovler eller spjeldblader, som hvert strekker seg fra akselen (21) ut til spjeldhusets omkretsvegg, og at hvert spjeldpar inneslutter en vinkel som svarer til en sirkelbue som noe overstiger den sirkelbue som dekkes av én inn-løpsåpning (28, 30, 32, 34), slik at når spjeldparene (22, 23 og 24, 25) omslutter én av sine innløpsåpninger, tvinges luftstrømmen (A, B) til å passere inn gjennom den andre, idet akselen (21) er innrettet til å dreies periodisk over en slik vinkel mellom sine to ytre posisjoner som svarer til vinkelen mellom spjeldbladene i hvert spjeldpar.