NO154645B - Anordning ved trykkfluid-sylinder uten stempelstang. - Google Patents

Description

Blokkformet varmeveksler.

Oppfinnelsen angår en varmeveksler av den art som består av en eller flere i ett stykke utførte blokker, fortrinnsvis av gass- og væsketett grafitt, hvor hver blokk har en gruppe av rørformede kanaler for et første medium og en gruppe av slissformede kanaler for et annet medium som utveksler varme med det første, og hvor de slissformede kanaler strekker seg inn fra omkretsen av hver av blokkene og således er åpne utad, og hvor såvel kanalene i den første som kanalene i den annen gruppe forløper i aksial retning.

Tverrsnittsformen av slisskanalene er fortrinnsvis rektangulær, men kanalene kan også ha annen form, særlig vide seg ut V-formig utover (mot åpningen).

Ifølge oppfinnelsen blir varmevekslerens kapasitet øket ved at den enkelte slisskanal ved hjelp av en eller flere terskler er oppdelt i flere avsnitt etter sin lengde. Herved blir det strømmende medium ved hver terskel avbøyet utover i retning mot varmevekslerens kapselvegg og strømnin-gen oppdelt i flere avsnitt. Videre danner hver terskel i tilfellet av utskillelse av kondensat en avdrypnings- eller avstøt-ningskant for det kondensat som danner seg i det respektive avsnitt. Det kondensat som i hvert avsnitt samler seg ved den tilhørende terskel vil således derfra dryppe fritt bort eller blir slynget mot kapselveg-gen for å strømme langs dens innerflate til utgangen. Det kommer da ikke lenger inn i de følgende avsnitt av slisskanalene. Det gassformede medium (f. eks. opphetnings-damp) blir på denne måte gjentatte ganger befridd for det dannede kondensat ved tersklene, og varmeovergangen mellom det strømmende medium og varmevekslerens materiale blir bedret. For hvis kondensat-væsken fukter innerveggen av den enkelte slisskanal ved filmkondensasjon, så befinner der seg på veggflaten en sammenhen-gende kondensatfilm, f. eks. av vann, som strømmer ned langs veggen av kanalen og herunder tiltar i tykkelse så også over-gangsmotstanden tiltar. Kan man bort-rydde eller i det minste begrense denne foreteelse, vil man derved kunne høyne varmeovergangsverdien mellom de to kanalgrupper vesentlig. Antar man for den i ett stykke utførte blokk en høyde av ca. 3 m, og oppdeler man ved hjelp av tersklene den samlede høyde av blokken i avsnitt på 0,4 m, så får man mellom de to kanalgrupper under drift en varmeover-gangsverdi som er tre ganger høyere enn den ville være uten oppdelingen. Hvis der istedenfor en filmkondensasjon inntrer en dråpekondensasjon eller blandekondensa-sjon, så fremkommer der en ytterligere øk-ning av varmeovergangsverdien, f. eks. opp til det ti-dobbelte av den verdi som stiller seg inn ved en gjennomgående filmkondensasjon.

Når der i det foregående er talt om en

i ett stykke utført blokk for de to kanalgrupper, så skal det ikke utelukke å dele opp den samlede blokk i lengderetningen i

flere under-enheter, eller med andre ord i flere seksjoner (Schusse). Dette er ofte å anbefale av fremstillingstekniske grun-ner, særlig hvis den samlede blokk har for-holdsvis stor lengde (f. eks. på flere me-ter). Det kan også være på sin plass med sikte på lette overhaling og reparasjon. Man behøver da bare å skifte ut enkelte seksjoner.

Oppdelingen i enkelte seksjoner har også den fordel at man dermed lettere kan utforme de ovennevnte terskler i slisskanalene. Man vil fortrinsvis anbringe disse der hvor seksjonene støter til hverandre.

Til videre forklaring skal der henvises til tegningen, som viser endel utførelses-eksempler på den nye varmeveksler. Fig. 1 viser tverrsnitt av en varmeveksler i henhold til oppfinnelsen, tatt etter linjen S—S på fig. 2. Fig. 2 viser tilsvarende lengdesnitt etter linjen A—B på fig. 1. Fig. 3 og 4 viser hver sin avvikende anordning av kanalene, i tverrsnitt. Fig. 5 viser et annet utførelseseksempel i oppriss og delvis i lengdesnitt. Fig. 6 viser i lengdesnitt overgangen mellom to til hinannen støtende seksjoner som hver er utført i ett stykke, og som inngår i en varmeveksler hvis rørformede kanaler særlig er bestemt for absorpsjons-prosesser. Fig. 7 viser perspektivisk toppen av den nedre seksjon av kanalblokken i ut-førelsen på fig. 6. Fig. 8 viser lengdesnitt av overgangen mellom to kanalblokkseks joner med en mellomliggende tetningsplate. Fig. 9 viser tetningsplaten på fig. 8 i grunnriss.

På fig. 1 og 2 omfatter varmeveksleren den sylindriske kanalblokk 2, som har sir-kelformet tverrsnitt og omgis av en mantel 1, som kan være laget av stålblikk. Kanalblokken 2 har for gjennomledning av mediene som skal utveksle varme seg imellom, en gruppe av rørformede kanaler 3 med rundt tverrsnitt og en gruppe av slisskanaler 4. Kanalene 3 i den første gruppe forløper, som det fremgår av figurene, i samme retning som kanalene 4 i den annen. Mellom den sylindriske mantel 1 og den dertil konsentrisk anordnede kanalblokk 2 er der levnet en sylindrisk spalte 5, som forbinder alle de slissformede kanaler 4 med hverandre og danner et felles tilløp til samtlige slisskanaler. Slisskanalene 4 er i tverrsnitt i dette utførelseseksem-pel rettet radialt mot midtaksen av kanalblokken 2. De rørformere kanaler 3 med rundt tverrsnitt er anordnet mellom dem, som det fremgår i detalj av figurene. Kanalblokken kan bestå av ett stykke over hele lengden. I utførelseseksemplet på fig.

1 og 2 er den imidlertid delt opp etter

lengden i tre seksjoner 2, 6 og 7, som hver er utført i ett stykke. De ovennevnte fordeler ved utformningen i ett stykke blir således når det gjelder tverrsnittsformen, også bibeholdt ved oppdelingen av kanalblokken i flere seksjoner. Seksjonene 2, 6 og 7 har kanaler 3 med rundt tverrsnitt i

samme antall og er føyet slik inntil hverandre at kanalåpningene i tilstøtende seksjoner dekker hverandre. Mellom de mot hinannen vendende endeflater 8 og 9 av seksjonene 6 og 7 er der lagt inn en randpakning 10 av passende tykkelse i en sluttet rille utformet i hver av de to endeflater.

Herved fremkommer der nødvendigvis på sammenføyningsstedet et mellomrom 11, som forbinder de rørformede kanaler 3 med hverandre. Dette mellomrom ville ved dette utførelseseksempel ikke være nød-vendig, det ville være nok om den enkelte rørformede kanal i den ene seksjon var direkte forbundet med den i den annen blokkseksjon. Men mellomrommet er heller ikke skadelig, det fører til og med til en ønsket sammenblanding av de mengder av det ene medium som trer ut av de rørfor-mede kanaler i den ene blokkseksjon. På den annen side fremkommer der ved anvendelse av ringpakningen og det mellomrom den inneslutter, en forbindelse mellom de på hinannen følgende kanalblokkseksjoner på en meget enkel måte, som i al-minnelighet tilfredsstiller de stillede krav.

Slisskanalene 4 er ikke ført helt ut til endene av kanalblokkseksjonene 2, 6 og 7 i aksial retning, men begynner i hver seksjon et litet stykke fra den ene endeflate (f. eks. endeflaten 9 av seksjonen 6) og strekker seg bare hen i nærheten av den annen endeflate (f. eks. endeflaten 12 av den samme seksjon), samtidig som dybden av kanalene 4 stadig varierer langsetter seksjonen, og det slik at den tiltar om-trent til det midtre tverrsnittsplan og så avtar igjen. På denne måte blir der dannet en terskel i den enkelte slisskanal i sam-menføyningsområdet.

På mantelen 1 er der i nærheten av den øvre og den nedre ende anbragt henholdsvis en tilløpsstuss 14 og en avløps-stuss 15 for det medium som strømmer i de slissformede kanaler 4. En innløpsåpning 16 og en utløpsåpning 17 for det medium som strømmer i kanalene 3 med rundt tverrsnitt, er anordnet ved henholdsvis den nedre og den øvre ende av varmeveksleren i hver sin klokkeformede del 16a resp. 17a, som via en randpakning 16b, 17b er forbundet med den respektive kanalblokkseksjon 2 resp. 7 og dekker den nedre resp. øvre ende av de rørformede kanaler som er utformet i de to seksjoner henholdsvis 2 og 7.

Derved kommer det medium som trer inn mellom innløpsåpningen 16, inn i de enkelte rørformede kanaler. Ved den annen ende av varmeveksleren forlater mediet fra de rørformede kanaler i blokkseksj onen 7 varmeveksleren gjennom det klokkeformede endestykke 17a.

Den enhet som består av de enkelte blokkseksj oner 2, 6 og 7 og de to klokkeformede deler 16a og 17a, holdes sammen av endeplater la, lb, innbyrdes forbundet ved flere strammebolter lc—li, som er for-delt jevnt over omkretsen.

Varmeveksleren på fig. 1 og 2 kan f. eks. anvendes som fordamper, noe som vil bli beskrevet i det følgende. Væsken som skal fordampes, ledes inn gjennom inn-løpsåpningen 16 og stiger opp i de rørfor-mede kanaler 3, hvor den opphetes så meget at den fordamper. Dampen trer gjennom utløpsåpningen 17 ut i et (ikke vist) tilsluttet rør eller lignende. For opphetning av væsken blir der via tilløpsstussen 14 ledet inn damp, særlig vanndamp, i mellomrommet 5 og dermed i slisskanalene 4. Dampen blir på veien gjennom slisskanalene avkjølet og eventuelt delvis konden-sert. Dampen og det eventuelt dannede kondensat føres bort gjennom utløpsstus-sen 15.

Som følge av den viste utformning av slisskanalene 4 får dampstrømmen stort sett det inntegnede, flere ganger avbøyede forløp. Ved inngangen til den øverste blokkseksjon 7 trenger dampen inn i slisskanalene 4 og blir i nærheten av endene av disse avbøyet av tersklene mot den sylindriske vegg 1. I de følgende blokkseksj oner opp-står det samme strømningsforløp.

Hvis der allerede av dampen i den før-ste blokkseksjon danner seg et kondensat, som i regelen vil ta formen av en væskefilm på veggene av slisskanalene, blir dette kondensat ikke ledet videre til neste blokkseksjon, men avbøyet med dampstrømmen mot innerflaten av sylindermantelen 1. Ved den terskel som dannes på grunn av formen av slisskanalene 4, og/eller på innerflaten av sylindermantelen 1, drypper resp. renner kondensatet ned uten å kom-me over i neste blokkseksjon. I denne trer der altså bare inn damp adskilt fra kondensatet fra den først blokkseksjon. Det samme gjelder for de følgende seksjoner. Herved oppnås en vesentlig fordel fremfor hittil kjente varmevekslere. Når det dannede kondensat løper videre over hele res-ten av lengden av kanalblokken, nærmere bestemt, som det regelmessig er tilfelle, som væskefilm på veggene av vedkommende kanaler, må varmen fra opphetnings-dampen ta veien over denne væskefilm, som stadig blir tykkere nedover mot enden av kanalene. Et slikt fenomen fører nød-vendigvis til at varmeovergangstallet stadig avtar. Men hvis den enkelte slisskanal i overensstemmelse med oppfinnelsen blir oppdelt i flere avsnitt av den beskrevne art ved hjelp av en eller flere terskler, så blir det kondensat som dannes i hvert avsnitt, definitivt skilt ut fra den viderestrøm-mende damp, så den væskefilm kondensatet danner på veggene av slisskanalene, ikke stadig blir tykkere, men etter hver terskel først begynner fra nytt av fra tykkelse null. Dette fører nødvendigvis til en gan-ske vesentlig høyning av de gjennomsnitt-lige varmeovergangstall og dermed — ved givne dimensjoner — til en vesentlig øk-ning av kapasiteten av varmeveksleren fremfor varmevekslere av tidligere kon-struksjon.

Ved et utførelseseksempel har det vist seg fordelaktig ved en oppdeling i flere blokkseksj oner å velge høyden av de enkelte avsnitt lik ca. 0,4 m.

Varmeveksleren på fig. 1 og 2 kan bl. a. også anvendes til oppvarmning av en væske, f. eks. en beisevæske for et beise-bad. Som beisevæske kommer f. eks. særlig svovelsyre i betraktning. Beisevæsken ledes inn med en temperatur av ca. 20°C gjennom innløpsåpningen 16 og ledes videre gjennom de rørformede kanaler 3. For oppvarmning av beisevæsken blir der via til-løpsstussen 14 ledet inn vanndamp, f. eks. med 6 ato og en temperatur av ca. 165°C, i slisskanalene 4. Ved varmeutvekslingen mellom de to kanalsystemer blir beisevæsken oppvarmet, f. eks. til en utløps-temperatur av ca. 65°C, mens dampen på veien gjennom slisskanalene kjølner under dannelse av kondensvann, som blir fraskilt seksjonsvis som allerede beskrevet ovenfor. Den resterende damp og kondensatet forlater varmeveksleren gjennom avløpsstus-sen 15..

Den oppvarmede beisevæske blir f. eks. direkte tilført beisetrauget (ikke vist), som alt i alt f. eks. kan ha en driftstemperatur av badet på 40—45° C. Med en pumpe kan beisevæsken stadig føres i sirkulasjon fra beisetrauget gjennom varmeveksleren og tilbake til trauget. På grunn av anvendelsen av en kanalblokk eller kanalblokkseksjoner utført i ett stykke kan opphetningsdam-pen, eller sagt generelt, det ene eller det annet medium eller begge ledes inn i kanalblokken med høyere trykk enn det er tilfellet når kanalblokken eller de enkelte seksjoner er sammenkittet av flere deler som helt eller delvis inngrenser kanalene seg imellom. Også dette forhold resulterer ved samme dimensjoner i en vesentlig stør-re kapasitet av den nye varmeveksler sam-menholdt med kjente utførelser.

Varmeveksleren kan anvendes for de forskjelligste formål, f. eks. også til av-destillering av HCl-gass fra saltsyre. Saltsyren, særlig konsentrert saltsyre, blir da ledet inn i rørformede kanaler 3 gjennom innløpsåpningen 16, gjennomstrøm-mer kanalene 3 ovenfra og blir herunder varmet opp til ca. 127°C av opphetnings-mediet, særlig vanndamp, som strømmer i medstrøm eller fortrinsvis i motstrøm i slisskanalene 4 og tilføres med f. eks. 6 ato. Herunder blir saltsyren fordampet, og den dannede klor-hydrogen-gass forlater varmeveksleren gjennom utløpsåpningen 17. Fig. 3 viser en anordning av kanalene som avviker noe fra den på fig. 1. I anordningen på fig. 3 er de i blokken 8 ut-formede slisskanaler, som her er betegnet med 18a, inndelt i undergrupper på tre og tre kanaler. I hver undergruppe forløper midtplanene for slisskanalene 18a innbyrdes parallelt. Dette har den fordel at slisskanalene i hver undergruppe kan utformes i én operasjon. Innen de enkelte undergrupper er de to ytterstliggende kanaler utført med mindre dybde enn den midtre. På lignende måte har også slisskanalene i ut-førelsen på fig. 1 og 2 skiftende dybde. For-øvrig kan utførelsen på fig. 3 stemme over-ens med den på fig. 1 og 2. De rørformede kanaler 18b er plasert mellom slisskanalene 18a med en fordeling som fremgår av fig. 3, Fig. 4 viser et tverrsnitt som i og for seg er utformet etter samme prinsipp som dem på fig. 1 og 3, men avviker fra dem når det gjelder anordningen av kanalene. Kanalblokken 19 har tilnærmelsesvis rek-tangulært tverrsnitt med avfasede hjørne-kanter, så det danner en åttekant. Slisskanalene 19a er utarbeidet innbyrdes parallelt fra to motstående bredsider. Herved oppnår man de samme fordeler som ved ut-førelsen på fig. 3. De rørformede kanaler 19b er plasert i rader mellom og utenfor slisskanalene med en fordeling som fremgår av fig. 4.

Mens de enkelte i ett stykke utførte seksjoner 2, 6 og 7 i utførelseseksempelet

på fig. 1 og 2 er anbragt innenfor en gjennomgående sylindermantel, er der i varmeveksleren på fig. 5 for hver kanalblokkseksjon anordnet en egen sylindrisk mantel 21 med eget inn- og ut-løp 22, resp. 23, samt flenser 24 og 25 ved endene. Av disse i og for seg selvstendige enheter (under-enheter) kan der sammenstilles en varmeveksler av ønsket lengde hvis inn- og ut-løpsstussene, f. eks. utløpsstussen 23 og innløpsstussen 26 for slisskanalene 20a og 20'a, i på hinannen følgende enheter 20 og 20' forbindes med hverandre ved U-for-mede rørstykker 27. De rørformede kanaler 20b og 20'b blir forbundet med hverandre ved at kanalblokkseksj onene 20, 20' er stil-let på hverandre med endeflatene under innføyelse av en ringpakning 28, fortrinsvis i en slik stilling i forhold til hverandre at de rørformede kanaler 20b og 20'b flukter. Da de til hinannen støtende endeflater, resp. de tilgrensende omkretssoner av kanalblokkseksj onene kan sees fritt utenfra, som det fremgår av fig. 5, kan tettheten av ringpakningene mellom kanalblokkseksj onene kontrolleres under drift. Dette fremgår på anskuelig måte av fig. 5 når det gjelder ringpakningene 28 og 29.

Som allerede nevnt er den nye varmeveksler anvendelig for de forskjelligste formål. F. eks. kan den også anvendes som kjøler. I denne forbindelse skal der under den videre beskrivelse henvises til utførel-seseksempelet på fig. 5. De piler for strøm-ningsretningene som er inntegnet på denne figur, tilsvarer denne anvendelse, som selv-sagt bare representerer en enkelt blant mange muligheter.

Kjølemediet ledes inn i tilløpsstussen for den ytterste enhet, svarende til stussen 22 for den enhet som er vist fullt ut i snitt på fig. 5. Det således inntredende kjølemedium kommer inn i slisskanalene i vedkommende enhet og forlater dem igjen via den øvre stuss, altså stussen 23 i den enhet som er vist fullt ut på fig. 5. I den sylindriske spalte mellom mantelen 21 og den i ett stykke utførte blokk 20 befinner der seg i høyde med det midtre tverrsnittsplan S—S en avbøyningsring 20c, som har til oppgave å dirigere mediet, her kjøle-mediet, inn i slisskanalene, resp. så vidt mulig bare å la det strømme gjennom disse, så der fås gode betingelser med hensyn til varmeovergangen mellom kjølemediet og det medium som skal kjøles, og som strøm-mer gjennom de rørformede kanaler.

Benyttes varmeveksleren på fig. 5 f. eks. til kjøling av saltsyre, blir f. eks. azeo-trop saltsyre med ca. 127° C ledet ovenfra og nedad gjennom de rørformede kanaler. Den blir herunder kjølet av det kjøleme-dium som strømmer oppover i slisskanalene, f. eks. vann med ca. 15 til 20°C eller kjølelake med ca . —15 til —20°C. Den azeo-trope saltsyre forlater den som kjøler be-nyttede varmeveksler f. eks. med en temperatur av ca. 40°C.

Den nye varmeveksler kan også anvendes for varmeutvekslingsprosesser hvor gruppen av rørformede kanaler er inndelt i undergrupper med særsiklte inn- og ut-løp, slik at de forskjellige undergrupper kan kobles i serie og vedkommende medium finnelsen til å gjennomføre absorpsjons-således gjennomstrømmer den samlede lengde av kanalblokken flere ganger for varmeutveksling.

Videre kan man på i og for seg kjent måte benytte varmeveksleren ifølge oppfinnelsen til å gjennomføre absorpsjons-prosesser i de rørformede kanaler, idet man f. eks. lar en gass stige opp nedenfra og en væske strømme ned ovenfra gjennom de samme kanaler, så væsken i sin tur helt eller delvis absorberer den oppstigende gass.

Strømningene av gass og væske kan være motsatt rettet (motstrømsprosess) som nettopp antatt, eller også ha samme retning (medstrømsprosess). Dette gjelder også for de to kanalgrupper. De medier som gjennomflyter de to kanalgrupper, kan altså ledes gjennom disse i medstrøm eller i motstrøm.

Anvendes varmeveksleren ifølge oppfinnelsen til gjennomførelse av en absorp-sjonsprosess, er det å anbefale å gjøre bruk av et supplement som vist på fig. 6 og 7. Denne særutførelse vil i det følgende bli beskrevet i forbindelse med gjennomførel-sen av absorpsjonsprosessen.

Det er her forutsatt at kanalblokken består av flere seksjoner. Av disse er seksjonene 30 og 31 delvis vist på fig. 6. De rørformede kanaler i dem er betegnet med henholdsvis 32 og 33. Slisskanalene er antydet ved 30a på fig. 7.

I den øvre ende av hver av kanalene 32 i seksjonen 30 er der påsatt en fordelerkrone 34, dvs. en krone med innløpsslisser

35 på sidene. Kronene 34 berører ikke hverandre. Der levnes således et mellomrom, som i sin helhet er betegnet med 36. Blokkseksj onene 30 og 31 er anbragt ovenpå hverandre på en slik måte at de rørformede kanaler i den ene seksjon flukter med dem i den annen. Hver enkelt rørformet kanal i den øvre seksjon ender nedentil i et konisk utvidet parti (se fig. 6), som fritt omslutter fordelerkronen på den respektive underliggende rørformede kanal og slutter noe

ovenfor endeflaten av den underliggende blokkseksjon.

Som allerede nevnt strømmer der ved anvendelse av varmeveksleren som absorberer en væske, f. eks. vann, ovenfra og nedad i de rørformede kanaler, mens den gass som skal absorberes, eller den gass-blanding som skal absorberes helt eller delvis, strømmer oppover i de samme kanaler.

Den rørformede kanal 33, hvis nedre del er vist på fig. 6, fører på sin innervegg i form av en film en væske som anriker seg med (absorberer) den oppstigende gass. Denne ovenfra ankommende væskefilm, som er antydet ved pilen 37, og likeledes de nedstrømmende væskefilmer fra de øvrige rørformede kanaler munner ut i det felles mellomrom 36. Fra dette, hvor der snart stiller seg inn et væskespeil, løper væsken så gjennom innløpssslissene i fordelerkronene inn i de rørformede kanaler i neste blokkseksjon, f. eks. gjennom den fullt inntegnede fordelerkrone 34 inn i den tilhør-ende rørformede kanal 32 på fig. 6. Den enkelte fordelerkrone har flere, fortrinsvis jevnt fordelte innløpssslisser. På tegningen er der for enkelhets skyld vist fire slisser 35 i hver krone 34. I regelen er det imid-nertid å foretrekke å anordne et vesentlig større antall innløpssslisser, f. eks. åtte eller tolv eller seksten eller enda flere, foråt den væske som strømmer til den enkelte påfølgende rørformede kanal, skal fordele seg jevnt over hele innerflaten av denne. Dette er en av de vesentligste hensikter med fordelerkronene. Det dreier seg her om å oppnå at de enkelte kanaler blir jevnt fuktet innvendig med væsken. Da blir de flater som står til rådighet for utbredelse av den absorberende væske, fullt utnyttet, så der oppnås et optimum av absorpsjons-evne. Videre blir det forhindret at områder av innerflatene av de rørformede kanaler levnes tørre eller bare blir litet fuktet med mulighet for at utsondringer setter seg fast der. Mellomrommet mellom de to kanalblokkseksjoner i forbindelse med innløps-slissenes begrensede innsnitt-dybde, som fremtvinger en viss ansamling av absorp-sjonsvæske i mellomrommet, fører til at de væskemengder som trer ut av de enkelte rørformede kanaler i den øvre kanalblokkseksjon, blander seg med hverandre i mellomrommet og dermed helt eller iallfall delvis jevner seg ut med hensyn til konsentrasjon, så de rørformede kanaler i neste kanalblokkseksjon blir forsynt med ab-sorpsjonsvæske av samme konsentrasjon.

Mellomrommet 36 er begrenset utad ved ringpakningen 38, og for denne er der

fortrinnsvis i begge de tilgrensende ende-

flater av seksjonene utformet en rille av sluttet form. Tykkelsen av ringpakningen 38 er valgt slik at høyden av det frie rom mellom de på hinannen følgende seksjoner strekker til for innløpskronene.

Fig. 8 viser enda en utførelsesform av varmeveksleren ifølge oppfinnelsen. Kanal-

blokken er igjen delt opp i flere seksjoner,

hvis tverrsnitt f. eks. kan være som vist på fig. 1. Men til forskjell fra utførelsesfor-

men på fig. 1 og 2 er tersklene i slisskanal-

ene ikke tilveiebrakt ved en tilsvarende ut-

formning av kanalene i de enkelte blokk-

seksj oner. Isteden foløper slisskanalene gjennom hele blokkseksj onen, i regelen med konstant dybde. Til gjengjeld er der imidlertid for dannelse av tersklene mel-

lom/to på hinannen følgende kanalblokk-

seksjoner lagt inn en tetningsplate, som i området for de rørformede kanaler har bo-

ringer på linje med de innbyrdes fluktende delkanaler i de to seksjoner og med. samme diameter, men i området for slisskanalene skiller delkanalene i de på hinannen føl-

gende seksjoner fra hverandre, så den dan-

ner terskler mellom del-slisskanalene på sammenføyningsstedet. De således dannede terskler tjener samme formål som tersk-

lene i utførelsene på fig. 1 og 2 og på fig. 5.

Dette er på fig. 8 og 9 vist skjematisk

for de to på hinannen følgende kanalblokk-

seksjoner 40 og 43. Disse seksjoner 40 og 43, som hver er utført i ett stykke, inne-

holder de rørformede kanaler henholdvis 41

og 44 og slisskanalene henholdsvis 42 og 45

i samme antall, størrelse og fordeling for begge seksjoner. Slisskanalene har kon-

stant dybde over hele lengden. Mellom de mot hinannen vendende endeflater av de to seksjoner 40 og 43 er der innlagt en tet-

ningsplate 46 med gjennomgangsåpninger 47 for de innbyrdes fluktende rørformede kanaler 41, 44 i de to seksjoner henholdsvis

40 og 43. Fig. 9 viser tetningsplaten 46 i grunnris^. Av denne figur fremgår fordel-

ingen av gjennomgangsåpningene 47.'

På overgangsstedet fra slisskanalene i

den ene seksjon til dem i den følgende sek-

sjon er slisskanalene avbrudt av tetnings-

platen, idet denne her ikke er gjennom-

brudd Der blir således på dette sted av lengden av den enkelte fullstendige sliss-

kanal dannet en terskel som bevirker en avbøyning av det i slisskanalen strømmende medium og tjener som dryppkant for det kondensat som eventuelt dannes i den fore-

gående blokkseksjon.

Tersklene i de enkelte slisskanaler, kan

også fremstilles som særskilte deler som settes inn. F. eks. kan den enkelte terskel

ha form av en kile, hvis egg forløper tvers på slisskanalens lengderetning og vender ut, og hvor de flater som løper ut i eggen,

fortrinsvis med konkav krumning går over i bunnen av slisskanalene.

Kanalblokken eller — ved den angitte

seksjonering — kanalblokkseksjonene såvel som de klokkeformede tilslutningsstykker blir fortrinsvis fremstilt av grafitt, fremfor alt hvis varmeveksleren skal være syrefast.

Man bør her bruke en spesielt preparert

grafitt, nemlig en grafitt som er impregnert med en senere utherdnende kunstharpiks og derved i høy grad blir gass- og væske-

tett. Det dreier seg her om det materiale som er kjent under varemerket Diabon».

Ved anvendelse av varmeveksleren

ifølge oppfinnelsen ved temperaturer over 200°C er det hensiktsmessig som materiale for kanalblokkene å benytte grafitt som ved innleiring av sekundært karbon etter kjente metoder er gjort gass- og væsketett selv ved høyere temperaturer.

Claims (4)

1. Varmeveksler bestående av en eller flere i ett stykke utførte blokker, fortrinns-

vis av gass- og væsketett grafitt, hvor hver blokk har en gruppe av rørformede kanaler for et første medium og en gruppe av slissformede kanaler for et annet medium som utveksler varme med det første, og hvor de slissformede kanaler strekker seg inn fra omkretsen av hver av blokkene og således er åpne utad, og hvor såvel kanalene i den første som kanalene i den annen gruppe forløper i aksial retning, karakterisert ved at hver slisskanal (4, Fig. 2; 20a, 20'a, Fig. 5) er delt opp etter lengden i flere avsnitt ved hjelp av en eller flere terskler for avbøyning av det gjennom-strømmende medium og — i tilfellet av utskillelse av kondensat — for dannelse av en avdrypnings- eller avstøtningskant for det kondensat som danner seg i det respektive avsnitt.

2. Varmeveksler som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de enkelte terskler har form av kiler hvis på tvers av slisskanalens lengderetning forløpende egg er rettet utover, og hvor de flater som løper ut i eggen, går over i bunnen av slisskanalen.

3. Varmeveksler som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at slisskanalene (4, Fig. 2; 20a, 20'a, Fig. 5) begynner i nærheten av blokkenes ene endeflate og derfra er ført videre med gradvis tiltagende dybde og ender med gradvis av-tagende dybde i nærheten av den annen endeflate, så der ved sammensetningen av flere slike blokker (2, 6, 7, Fig. 2; 20, 20', Fig. 5) fremkommer en terskel i de enkelte slisskanaler i området for sammenføy-ningsstedet.

4. Varmeveksler som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at der mellom to og to kanalblokker (40, 43) ved i og for seg i det vesentlige med konstant dybde gjennomgående slisskanaler (42, 45) er innføyet en tetningsplate (46) som har gjennomgangsåpninger (47) for de innbyrdes fluktende rørformede kanaler (41, 44) i de to blokker (40, 43) men av-stenger slisskanalene (42, 45) i de to blokker mot hverandre og dermed danner terskler for slisskanalene på overgangsstedet (Fig. 8).