NO153759B - Vingeseilanordning. - Google Patents

Description

Apparat til fylling av pakninger.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på et apparat til fylling av pakninger dannet av en kontinuerlig, dobbeltvegget strimmel av forseglbart materiale hvis mot hinannen liggende vegger er forseglet i tversgående, på avstand fra hinannen liggende områder for dannelse av etter hverandre følgende, adskilte lommer som er åpne langs den ene kant av strimmelen, idet apparatet omfatter en endeløs, kontinuerlig beveget fyllestasjon hvor avstanden mellom de forseglede områder blir redusert for å tillate lommene å åpnes, organer til å adskille sideveggene av lommene og organer til deretter å fylle lommene. Materialet i strimmelen kan være et hvilket som helst bøyelig forseglbart bane-materiale, f.ekB. en strimmel av plast. Det kan være gjennomsiktig eller ugjennomsiktig. I strimmelen kan der også anvendes materialer som selv ikke er sveisbare, f.eks. papir, tekstilmateriale eller metall, såfremt materialet er belagt på minst den ene side med et sveisbart materiale, f.eks. en termoplast.

U.S. patentskrift nr. 2.269.532 viser et slikt apparat hvor fyllestasjonen utgjøres av et hjul med gripeorganer som griper strimmelen på forseglingsstedene og deretter beveges noe mot hinannen for å oppheve strammingen i strimmelen og tillate fyllerør å trenge inn i lommene. To skinner holder de frie kanter av strimmelen fra hinannen inntil enden av fyllerøret er satt inn i lommen. En slik arbeidsmåte krever at tverrsveisene ikke strekker seg over hele bredden av strimmelen.

En hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et apparat hvor åpningen av lommene på fyllestasjonen kan utføres sikrere og enklere, også når tverrsveisene strekker seg over hele bredden av strimmelen.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at fyllestasjonen som i og for seg kjent har forhøyninger som avgrenser fordypninger som er jevnt fordelt rundt omkretsen av fyllestasjonen,

idet forhøyningene har anlegg mot og fastholder strimmelen under åpning og fylling av lommene og har en senteravstand som er mindre enn senteravstanden mellom de forseglede områder, og at organene til å adskille sideveggene omfatter organer som beveger de mot hinannen liggende sidevegger ned i fordypningene slik at de forseglede områder beveges tettere sammen og får samme senteravstand som forhøyningene,

og organer som deretter beveger de ytre av sideveggene ut av fordypningene for å bue dem ut i motsatt retning.

Når det i kravet er angitt som i og for seg kjent at fyllestasjonen har forhøyninger og fordypninger, skyldes dette U.S. patentskrift nr. 2.269.532, som viser et apparat til å fylle en innpreget fordypning i en enkeltvegget strimmel av pakningsmateriale, hvoretter den fylte fordypning lukkes ved at en annen strimmel av pakningsmateriale lamineres på den første strimmel. Ifølge patentskriftet blir nemlig fordypningene i den første strimmel dannet og fylt på en fyllestasjon dannet av en trommel med forhøyninger og fordypninger på omkretsen.

Den dobbeltveggede strimmel, som kan være en enkelt, på langs

brettet strimmel eller to separate strimler som er forseglet til hinannen langs den ene lengdekant, kan med fordel fremstilles i en for-seglingsstasjon i det samme apparat. For oppnåelse av en tilstrekkelig fremstillingshastighet for den ønskede kapasitet av apparatet kan for-seglingsstasjonen omfatte et dreibart forseglingsorgan med oppvarmede forhøyninger som er fordelt rundt omkretsen og kan komme til anlegg mot bare den ene side av den dobbeltveggede strimmel.

Ytterligere trekk og fordeler vil fremgå av den etterfølgende fremstilling, idet der spesielt er henvist til tegningen som mer eller mindre skjematisk og som et ikkebegrensende eksempel på utførelse av oppfinnelsen viser apparater ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fylte pakninger.

Fig. 1 er et grunnriss av et apparat ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et oppriss av apparatet på fig. 1.

Fig. 3 er et utsnitt i større målestokk av en vertikal sveiseinnretning med enkelte deler vist i snitt etter linjen III-III på fig. 1. Fig. H er et grunnriss i større målestokk av stasjonen til åpning og fylling av posene. Fig. 5 er et vertikalsnitt i større målestokk gjennom stasjonen til åpning og fylling av posene tatt étter linjen V-V på fig. 1.

Fig. 6 er et utsnitt av et vertikalsnitt i større målestokk

og viser i to stillinger en sveiseinnretning til forsegling av den øvre ende av fylte lommer eller poser, idet snittet er tatt etter linjen VI-VI på fig. 1.

Fig. 7 er et utsnitt i større målestokk som viser en innretning til å kappe posene fra den kontinuerlige strimmel, idet snittet er tatt hovedsakelig etter linjen VII-VII på fig. 1. Fig. 8 er et utsnitt i større målestokk av et enderiss som viser innretningen til å kappe de fylte poser eller pakninger fra den kontinuerlige strimmel, idet enkelte deler er vist i snitt hovedsakelig etter linjen VIII-VIII på fig. 7. j Fig. 9 er et skjema som viser drivanordningene for de forskjellige organer i apparatet. Fig. 10 er et perspektivriss av en fylt pose eller pakning fremstilt på apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 er et grunnriss i større målestokk av en modifisert utførelse av en valse til å holde en kontinuerlig materialstrimmel i inngrep med fyllestasjonen. Fig. 12 er et oppriss av en fylletrommel med en annen utførelse av organene til å holde de sveisede områder av strimmelen mot trommelen.

Fig. 13 er et snitt hovedsakelig etter linjen XIII-XEII på

fig. 12.

Fig. 14 er et utsnitt av et grunnriss i større målestokk av en fyllestasjon med en annen utførelse av organene til å tvinge strimmelen

inn i fordypningene i trommelen.

Fig. 15 er et utsnitt av et riss i større målestokk i likhet med fig. 14, men viser ytterligere en annen utførelse av organene til å bringe strimmelen ned i fordypningene i trommelen. Fig. 16 er et utsnitt av et grunnriss, av et apparat i likhet med fig. 1, men innrettet til å danne fylte pakninger fra to adskilte forrådsstrimler. Fig. 17 er et utsnitt i større målestokk og delvis i snitt etter linjen XVII-XVII på fig. 16. Fig. 18 er et utsnitt av et perspektivriss av en annen ut-førelse av en kontinuerlig strimmel som er egnet for anvendelse i apparatet ifølge oppfinnelsen.

Alminnelig beskrivelse.

Ved den på tegningen viste utførelsesform av oppfinnelsen

er pakkeapparatet 10 egnet til å fremstille en fylt pakning 9 av den art som er vist på fig. 10. Det har vist seg at maskinen kan fremstille hundrevis av pakninger i minuttet. Pakningen 9 kan fremstilles fra en kontinuerlig materialstrimmel eller fra flere kontinuerlige material-strimler som vist på fig. 16. Arten av det apparat som anvendes, vil være avhengig av arten av den anvendte folie. Visse folier kan brettes lettere enn andre, og apparater av den på fig. 1 viste art kan uten videre anvendes til fremstilling av fylte pakninger av denne type. Hvis der anvendes andre typer folier, som f.eks. celluloid, som ikke lett kan brettes, kan det være å foretrekke å anvende en modifisert apparat-utførelse som vist på fig. 16.

Apparatet 10 har en grunnplate 11 som bærer forskjellige deler av apparatet. På oversiden av grunnplaten 11 er der montert organer som omfatter en holder 12 til opplagring av en rull av strimmelformet pakningsmateriale 13. Rullen er slik opplagret på en spindel 14 at strimmelen når den vikles av vil befinne seg hovedsakelig i et horisontalt plan. Strimmelen 13 kan være av en hvilken som helst egnet art og kan være belagt på minst den ene side med et sveisbart materiale, som f.eks. plast, eller med et annet egnet klebemiddel.

På den ene side av rullholderen kan der etter valg være opplagret et trykkeapparat 15 som tilleggsutstyr. Strimlene 13 kan passende forsynes med trykk ved å føres gjennom trykkeapparatet 15.

Etter trykkeapparatet er der anbragt en egnet papirfalseskinne 16 som bæres av en brakett 17 og tjener til å brette strimmelen 13» Når strimmelen brettes ved 13a fås der en brett langs underkanten av strimmelen, som i tverrsnitt blir hovedsakelig V-formet.

Til ytterligere behandling av strimmelen 13 for fremstilling av fylte pakninger er der ved utløpsenden av falseskinnen anordnet to føringsvalser 18 som strimmelen 13 føres mellom på vei til en vertikal tverrsveiseinnretning 19. Når denne drives samtidig med drivvalser 20, vil strimmelen 13 bli trukket frem i en bue rundt sveiseinnretningen. Sveiseinnretningen har en rekke oppvarmede forhøyninger ;

19a som er fordelt over omkretsen og strekker seg i vertikalretningen, så der i strimmelen fås vertikale tverrsveiser 13b fordelt over lengden av strimmelen. Når strimmelen er sveiset på denne måte, fås der lommer 13c mellom to sidevegger 13d. Strimmelen beveges deretter gjennom en

fyllestasjon 21 hvor en ønsket mengde av et materiale kan fylles i lommene 13c. Hver lomme kan f.eks. fylles med en ønsket mengde sukker eller salt, en kjeks eller en brødskive. Når et materiale som sukker skal anbringes i lommene, blir disse fylt ved at materialet tillates å strømme inn i lommene som vist på fig. 1, 2, 4 og 5. Når hver lomme skal fylles med en kjeks eller lignende og det derfor ikke er nødvendig med noen strømning av fyllematerialet, kan kjeksen stikkes inn i en åpen lomme fra siden av strimmelen. Deretter blir strimmelen beveget gjennom en innretning 22 til sveising .av strimmelens overside, idet der dannes en horisontal sveis 13e som lukker hver lomme 13c.

Den hovedsakelig vertikale strimmel blir deretter vridd slik at den igjen beveger seg i et stort sett horisontalt plan over en takt-valse (index roller) (fig. 7). To matevalser 24 er anbragt under taktvalsen 23 og rett over en svingknivinnretning 25.' Dreiebevegelsen av taktvalsen 23 er synkronisert med svingkniven 25 slik at fylte pakker 9 (fig. 10) kappes fra strimmelen 13 i området for sveisene 13b.

Den vertikale tverrsveiseinnretning og drivvalsene.

Den vertikale tverrsveiseinnretning 19 (fig. 3) er opplagret på en hul vertikal aksel 27 som bæres i et lager 28 på grunnplaten 11.

Et beslag 29 rager ned fra undersiden av grunnplaten 11 og bærer en kob-lingsboks 30 med børster eller slepekontakter 31 og 32 som ligger an mot elektrisk isolerte sleperinger 33 og 34- som bæres av den hule vertikale aksel 27 og dreier seg med denne. Elektriske ledninger 35 og 36 står i forbindelse med et varmelegeme 26 (fig. 3) som oppvarmer forhøyningene 19a til å danne de i avstand fra hinannen stående vertikale sveiser 13b i den brettede strimmel 13.

Etter at de vertikale sveiser 13b er tildannet i den brettede strimmel 13, blir denne ført inn mellom drivvalser 20. Hver av drivvalsene har en vertikal aksel og er dreibart opplagret på grunnplaten 11. En svingearm 37 er ved 38 (fig. 1) forbundet med en av valsene 20

og kan svinge om en svingetapp 39 ved den motsatte ende. Armen 37 er videre forbundet med en vektstang 40 som er forbundet med en fjær 41. Fjæren 41 er forbundet med grunnplaten ved 42. Fjæren 4l tjener til å holde valsene i anlegg mot motsatte sider av strimmelen 13. Den ene valse 20 kan svinges bort fra den annen valse om svingetappen 39 for å lette inntræing av strimmelen mellom drivvalsene. Fjæren sikrer at drivvalsene ligger sikkert an mot strimmelen for å drive denne.

Fylling av lommene.

Fyllestasjonen eller trommelen 21 er ved 43 kileforbundet med en drivaksel 44 for å kunne dreies på en sugeblokk eller -plate 45 anordnet mellom grunnplaten 11 og trommelen 21. Sugeblokken 45 er festet til grunnplaten, og trommelen 21 dreier seg på blokken 45 (fig. 5). Sugeblokken 45 har en C-formet sugekanal 45a (fig. 4) som står i forbindelse med et rør 46 til å frembringe undertrykket.

En vertikal sugekanal 47 står i forbindelse med et sett over hverandre anordnede radiale sugekanaler 48. Kanalene 47 og 48 er inn-delt i sett som er fordelt over omkretsen,, og den nedre ende av de vertikale kanaler 47 står rett over den C-formede sugekanal 45a i sugeblokken 45.

Som det fremgår av fig. 4 har trommelen 21 vertikale for-høyninger 49 og fordypninger 50 fordelt rundt omkretsen. Fordypningene 50 kan ha en hvilken som helst ønsket form og f.eks. være bueformede eller danne halvdelen av et kvadrat, og det er ikke absolutt nødvendig at strimmelen ligger an mot bunnen av fordypningene under inngrepet med trommelen 21. Avstandene mellom forhøyningene i omkretsretningen er mindre enn avstanden mellom de vertikale sveiser 13b når strimmelen 13 kommer i inngrep med trommelen 21. For at strimmelen 13 skal holdes tett mot trommelen 21 mens lommene 13c åpnes og fylles, ender de radiale sugekanaler 48 ved sin ytre ende ved overflaten av forhøyningene 49. Der oppstår bare et undertrykk i sugekanalene 47 og 48 når disse står i forbindelse med den C-formede kanal 45a i sugeblokken. Når forbindelsen mellom sugekanalene og kanalen 45a i sugeblokken brytes, vil strimmelen 13 ikke lenger være fastholdt på trommelen 21 som vist på fig. 4.

Til å bringe strimmelen i tett anlegg mot forhøyningene 49

og fordypningene 50 i trommelen 21 som utgjør fyllestasjonen, er der anordnet organer som i den på fig. 4 viste utførelse omfatter en anord-ning 51 med en fjærende opplagret valse. Anordningen 51 omfatter en valse 52 som er lagret på en bærearm 53 som er svingbart opplagret ved den ene ende av en plate 54 som er festet til grunnplaten 11. En vektstang 55 er forbundet med bærearmen 53 ved den ene ende og med en fjær 56 ved den motsatte ende, og fjæren er forbundet med platen 54 ved 56a. Fjæren 56 utøver en kraft som forsøker å trekke vektstangen mot feste-enden 56a for fjæren, og søker således å tvinge valsen 52 mot omkretsen av trommelen 21. Så snart strimmelen 13 er blitt presset mot trommelen 21, kommer sugekanalene i blokken og trommelen i forbindelse med hinannen slik at der ved overflaten av den forhøyning som strimmelen ligger an mot, hersker et undertrykk som holder strimmelen tett inntil trommelen.

Ved hjelp av bolter 57 er der til trommelen 21 festet en

plate 58 som dreier seg med trommelen 21 og har en rekke materialkanaler 1 58a (fig. 5) rett overfor fordypningene 50. En rekke trakter 59 er med sine nedre ender 59a stukket inn i materialkanalene 58a.

Før traktene forsynes med materiale som skal strømme ned i lommene 13c i strimmelen, kommer der til virkning organer som åpner lommene 13c ved at den ytterste av sideveggene 13d bringes på avstand fra den innerste av sideveggene 13d. I den form som er vist på fig.

4 og 5, har disse organer form av en lufttut eller et luftrør 60 som via et innløpsrør 60' står i forbindelse med en egnet luftkilde, så

en luftstrøm kan rettes mot den øvre kant av de bølgede eller bøyede sidevegger 13d for å bringe disse fra hinannen og åpne lommene 13c.

Bak lufttuten 60 i omdreiningsretningen er der anordnet et forråd eller en silo 6l av materiale som skal tømmes opp i traktene 59 etter at luftstrømmen har åpnet lommene 13c. Materialsiloen 61 er fast anbragt på grunnplaten ved hjelp av stendere 62.

Til å føre strimmelen 13 med de fylte lommer 13c bort fra fyllestasjonen 21 er der nær stasjonen 21 anbragt en føringsvalse 63 som strimmelen føres rundt på veien til sveiseinnretningen 22 for sveising av strimmelens overkant.

Toppsveiseinnretningen.

Den sveiseinnretning 22 som tjener til å lukke de fylte

lommer 13c, omfatter en brakett 64 som ved hjelp av bolter 65 er festet til grunnplaten 11. Et vinkeljern 66 er med sin ene side 66a festet til braketten 64, mens der til den annen side 66b er festet en bærearm 67 (fig. 6).

En hengselplate 68a av et hengsel 68 er festet til undersiden av bærearmen 67, og en annen hengselplate 68b er festet til et håndtak 69 eg en sveiseføring 70. Håndtaket 69 og sveiseføringen 70 kan ved hjelp av hengselet 68 svinges i en bue til en stilling som er vist stiplet på fig. 6. En varmeblokk 71 er festet til bærearmen 67. Inne i blokken 71 er der anbragt et varmeelement 72. De øvre kanter av lommenes sidevegger 13d trekkes på langs mellom sveiseføringen 70 og den oppvarmede blokk 71 så lommene 13c lukkes.

Ved siden av sveiseinnretningen 22 er der opplagret to føringsvalser 74 og 75. Føringsvalsen 75 er svingbart opplagret i den ene ende av en svingearm 76 Bom er svingbart opplagret på grunnplaten 11 ved 77. En skrueinnstilling 78 tjener til å innstille valsen 75

med ønsket stramning mot strimmelen 13 (fig. 1).

Kappeinnretningen.

Taktvalsen 23 er festet på en aksel 78' som ved hver ende er opplagret i bærearmer eller plater 79 og 80 (fig. 1). Armene 79 og 80 er ved den ene ende (ved 81 og 82) svingbart opplagret på en aksel 83 som bæres av lagerblokker 84 og 85.

En innstillingsinnretning 86 for taktvalsen tjener til å bevege taktvalsen vertikalt i forhold til svingkniven for riktig innstilling av de tversgående sveiser 13b slik at kniven vil kappe de fylte lommer fra strimmelen i området for sveisene. Innretningen 86 omfatter en U-formet ramme 87 med en vertikal skrue 88 (fig. 7) som er festet til rammen 87 og ligger an mot grunnplaten 11 med sin nedre ende. Ved innstilling av skruen 88 vil taktvalsen 23 svinge rundt svinge-akselen 83.

Rundt omkretsen har taktvalsen 23 en rekke tenner 23a som står på en noe større avstand fra hverandre enn bredden av de fylte lommer 13c i strimmelen og tjener til å gripe lommene for å bevege disse i takt med svingkniven 25. En strammevalse 89 som bæres på en arm 90 på platen 79, strammer strimmelen 13 og holder denne mot taktvalsen 23. Det vil videre ses at strimmelen 13, etterat den har forlatt toppsveiseinnretningen 22, beveges i et hovedsakelig horisontalt plan når den føres under strammevalsen 89.

For å trekke strimmelen bort fra taktvalsen 23 og føre den mot svingkniven 25 er der på grunnplaten under taktvalsen 23 montert matevalser 24. Som det vil ses av fig. 8 kommer matevalsene 24 bare i inngrep med strimmelen i området for den langsgående sveis 13e. For å unngå skade på lommene 13c kommer matevalsene 24 ikke i inngrep med disse. Matevalsene 24 er opplagret på undersiden av grunnplaten 11 i to knekter 91 og 92. Lagerknekten 91 strekker seg lenger ned enn lagerknekten 92 og bærer ved sin nedre ende en brakett 93 som er festet ved hjelp av festeorganer 94. Braketten 93 har et hylselignende lager 95 ved sin ytre ende. I dette lager 95 er der opplagret en drivaksel 96 for svingkniven. Drivakselen har en radial arm 97 som bærer et knivblad 98 som rager opp over den radiale arm 97. Motkniven 99 er fast montert på braketten 93 for svingkniven slik at. den kan samvirke med bladet 98. De to knivblad har avfasede kanter 98' og 99<»> (fig. 7). Når strimmelen står i riktig inngrep med taktvalsen 23, vil knivene kappe eller skille de fylte pakker 9 fra strimmelen 13 langs en kappelinje 100 (fig. 8). Etterat den fylte pakke er kappet fra strimmelen 13, vil den falle ned på et transportbånd 101 (fig. 2), og de fylte småpakker kan deretter tømmes i kartonger for videre forpakning. Eventuelt kan strimmelen perforeres langs skillelinjen 100 for å tillate brukeren å skille de enkelte pakker 9 fra hverandre.

Drivanordninger.

Pakkeapparatet 10 ifølge oppfinnelsen kan drives ved hjelp av en elektromotor 110 som via en kjede 111 og kjedehjul 112 og 113 driver et reduksjonsgir 114. Reduksjonsgiret 114 er via en kjede 115 og kjedehjul 116 og 117 forbundet med en første mellomaksel 118. Det vil forstås at selv om der foretrekkes en kontinuerlig drift, kan der også anvendes intermitterende drift, idet reduksjonsgiret 114 forsynes med et vanlig Genfer-drivverk. Den første mellomaksel 118 driver matevalsene 24 via en kjede 119 og kjedehjul 120 og 121. Den første mellomaksel 118 er videre via en kjede 122 og kjedehjul 123 og 124 forbundet med et annet reduksjonsgir 125. Dette reduksjonsgir har en utgangsaksel 127 som bærer et lite kjedehjul 128 som ved hjelp av en kjede 129 er forbundet med et kjedehjul 130 anbragt på drivakselen for sugevalsen. Et annet og større kjedehjul 131 som også er montert på utgangsakselen 127, er via en kjede 132 forbundet med et kjedehjul 133 til drift av drivvalsene 20...

Den første mellomaksel 118 driver en annen mellomaksel 134 via en kjede 135 og kjedehjul 136 og 137. En kjede 138 og kjedehjul 139 og 140 forbinder den annen mellomaksel 134 med trykkeinnretningen 15. Trykkeinnretningen 15 har en utgangsaksel 15a som via en kjede 138' og kjedehjul 139' og 140<!> driver drivakselen 78' for taktvalsen og dermed taktvalsen 23.

Mellomakselen 134 er videre forsynt med et kjedehjul 142 som via en kjede 141 og et kjedehjul 143 driver transportøren 101 som vist på fig. 9« Transportøren kan være av en hvilken som helst egnet type.

Reduksjonsgiret 114 er også via en kjede 144 og kjedehjul 145 og 146 forbundet med en kjeglehjulsutveksling 147. Kjeglehjulsut-vekslingeh 147 er montert på en aksel 148 som via en kjede 149 og kjedehjul 150 og 151 er forbundet med svingkniven 25. Kjedehjulet 150

er festet på akselen 148.

Modifiserte utførelser.

Under forsøk med apparatet er det funnet at der istedenfor

den fjærende valseanordning 51 kan anvendes en papirinnpresningsvalse 150' som vist på fig. 11. Valsen 150' kan drives av en vertikal aksel 151' etterhvert som trommelen 21 dreies, så strimmelen 13 presses mot forhøyningene 49 og ned i fordypningene 50 på samme måte som tidligere beskrevet. Valsen er forsynt med en rekke rundt omkretsen fordelte avrundede fremspring 152 som hver har en form svarende til konturen av hver av fordypningene 50, og som derfor passer nøyaktig ned i fordypningene 50 når valsen 150' roterer sammen med trommelen 21, slik at strimmelen kommer til anlegg mot bunnen av fordypningene.

Forsøk har videre vist at skikt av et klebrig kTebemiddel,

som f.eks. gummiharpiks eller uvulkanisert gummi 160 kan anordnes på forhøyningene 49' av en trommel 21' som vist på fig. 12 og 13. Det vil forstås at klebemiddelet vil tjene til å holde strimmelen 13 mot trommelen 21', og at der ikke vil bli anvendt undertrykk slik som ved trommelen 21. Når strimmelen 13 består av visse typer materiale, som f.eks. celluloid, kan uvulkanisert gummi anvendes med god virkning til å

holde strimmelen på trommelen. Når strimmelen består av et forholdsvis porøst papir, foretrekkes det vanligvis å anvende en sugetrommel 21 istedenfor en trommel 21' med gummiskikt 160 på forhøyningene 49'.

Et roterende hjul 165 med rundt omkretsen fordelte radialt utragende armer 166 som vist på fig. 14, kan anvendes for åpning av lommene 13c istedenfor luftmunnstykket 60. Den ytre ende av armene 166 er i den viste utførelse fortrinnsvis forsynt med et klebemiddellignende materiale som f.eks. gummiharpiks 167. Hjulet 165 er innrettet til å dreies sammen med trommelen 21, og de ytre ender av armene 166 står på en slik avstand fra hverandre at det klebemiddellignende materiale 167 vil komme til anlegg mot den bølgeformede strimmel 13 i bunnen av fordypningene 50 for å trekke den ytre sidevegg av lommen bort fra bunnen av fordypningene og den indre sidevegg av lommen, som blir tilbake i anlegg med bunnen av fordypningene. Under omdreiningen av hjulet 165 går armene 166 fri av forhøyningene 49, så klebemiddelet 167 kommer til anlegg mot bunnen av fordypningene 50.

En annen innretning som kan anvendes istedenfor luftmunnstykket 60, er vist på fig. 15 og omfatter et roterende sugehjul 170. Det roterende sugehjul 170 er innrettet til å dreie seg sammen med trommelen 21 om-trent på samme måte som det på fig. 14 viste hjul 165. I det foreliggende tilfelle er imidlertid hjulet forsynt med rundt omkretsen fordelte

radialt utragende armer 170 som ved den ytre ende har en sugekopp 172. Armene 171 er hule og danner sugekanaler 171a. Roterende hjul 170 er

■ montert på en sugeblokk (ikke vist) med en sugekanal 173 som strekker seg radialt mot trommelen 21 og ligger på linje med bunnen av den fordypning som vender mot sugekanalen 173. Når hjulet 170 dreies under drift, vil armene 171 settes i forbindelse med sugekanalen 173. Hver arm vil komme i forbindelse med sugekanalen 173 i bare et kort tidsrom under hver omdreining av hjulet, og dette tidsrom inntreffer når den nærmest trommelen 21 liggende sugearm rager inn i og ligger an mot en uåpnet lomme i bunnen av en fordypning. På dette tidspunkt vil suge-kraften bevirke at sugekoppen 172 griper den ytre sidevegg 13d av lommen og trekker den ut av bunnen av fordypningen og bort fra den indre sidevegg for å åpne lommen 13c for fylling.

Fig. 16 og 17 viser et modifisert pakkeapparat 10'. Apparatet 10' skiller seg fra apparatet 10 ved at to strimler 13' mates inn i apparatet mellom to føringsvalser 18' og rundt en vertikal sveiseinnretning 19'• Den vertikale sveiseinnretning 19' er lik innretningen 19 bortsett fra at der også er anordnet sveiseorganer til å danne bunn i lommen langs den nedre kant av strimmelen 13'. I forbindelse med apparatet 10 er det vist hvorledes en enkel strimmel 13 kan brettes for å danne bunnen av lommene. Apparatet 10' kan anvendes ved strimmelmaterialer som har tilbøyelighet til å sprekke når de brettes. Når der anvendes en cellofanlignende strimmel i apparatet 10, er lakkskiktet tilbøyelig til å sprekke etter at pakkene er fylt, og fuktighet eller annet materiale kan komme inn i pakningene gjennom sprekkene.. For at der med hell skal kunne anvendes visse typer strimmelmaterialer, som f.eks. cellofan, er det funnet fordelaktig å fremstille de fylte pakninger fra to strimler istedenfor av en eneste brettet strimmel. Apparatet 10' viser hvorledes to strimler 13' kan anvendes ved fremstilling av fylte pakninger. Dette apparat 10' kan også anvendes i forbindelse med en eneste strimmel, som f.eks. strimmelen 13, hvis det

ønskes å danne en sveiselinje langs det langsgående bretteområde ved den ene kant av strimmelen.

Den vertikale sveiseinnretning 19' har rundt omkretsen fordelte vertikalt forløpende forhøyninger 19a' som ved den nedre ende er forbundet med en omkretsflate 19b'. Den vertikale sveiseinnretning 19' virker på samme måte som sveiseinnretningen 19 som er beskrevet foran.

Når strimlene 13' beveges rundt omkretsen av den vertikale sveiseinnretning 19', blir der på strimlene dannet tversgående på avstand fra hverandre stående sveiselinjer som svarer til Bveisene 13b på strimmelen 13. Dessuten blir der på strimlene som følge av omkretsflaten 19b' dannet en langsgående sveis som strekker seg langs den ene kant av de

sammensveisede strimler 13' og danner bunnen av lommene.

De øvrige deler av apparatet 10' til fylling av lommene er

lik de som allerede er beskrevet og vist i forbindelse med apparatet 10,

og det skulle derfor være unødvendig ytterligere å vise og beskrive disse deler.

Det er videre mulig å anvende andre strimmeltyper i apparatet ifølge oppfinnelsen, som f.eks. den på fig. 18 viste strimmel 13''. Denne strimmel kan anvendes i apparatet 10 for å danne lommer med innslags-bunner.

Claims (10)

1. Apparat til fylling av pakninger dannet av en kontinuerlig

dobbeltvegget strimmel (13) av forseglbart materiale hvis mot hinannen liggende vegger er forseglet i tversgående, på avstand fra hinannen liggende områder (13b) for dannelse av etter hverandre følgende, adskilte lommer (13c) som er åpne langs den ene kant av strimmelen (13), idet apparatet omfatter en endeløs, kontinuerlig beveget fyllestasjon (21) hvor avstanden mellom de forseglede områder blir redusert for å tillate lommene å åpnes, organer til å adskille sideveggene (13d) av lommene og organer til deretter å fylle lommene (13c), karakterisert ved at fyllestasjonen (21) som i og forrseg kjent har forhøyninger (49, 49') som avgrenser fordypninger (50) Bom er jevnt fordelt rundt omkretsen av fyllestasjonen, idet forhøyningene har anlegg mot og fastholder strimmelen under åpning og fylling åv lommene og har en senteravstand som er mindre enn sentéråvstanden mellom de forseglede områder (13b), og at organene til å adskille sideveggene omfatter organer (51 - 56, 150', 151', 152) som beveger de mot hinannen liggende sidevegger (13d) ned i fordypningene (50) Blik at de forseglede områder (13b) beveges tettere sammen og får samme senteravstand som forhøyningene (49, 49'), og organer (60, 165 - 16"7, 170 - 173) som deretter beveger de ytre av sideveggene (13d) ut av fordypningene (50) for å bue dem ut i motsatt retning.

2. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert ved at der for fastholdelse av strimmelen på forhøyningene er anordnet et skikt av klebrig klebemiddel (160), f.eks. uherdet gummiharpiks, på hver forhøyning.

3. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert ved at der for fastholdelse av strimmelen på forhøyningene er anordnet sugeåpninger (48) i disse.

4. Apparat som angitt i krav 3,karakterisert ved at sugeåpningen (48) via kanaler (47) i fyllestasjonen (21) periodisk kan settes i forbindelse med en sugekanal (45a) i en fast sugeblokk (45) som stadig står i forbindelse med en sugekilde.

5. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at der til å føre veggene (13d) av lommene bort fra hinannen er anordnet organer (60) til å føre en luftstrøm mot den kant av strimmelen som lommene er åpne mot.

6. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at der til å føre veggene (13d) av lommene bort fra hinannen er anordnet et roterende hjul (170, 165) med rundt omkretsen fordelte organer (172, 167) som kan komme i inngrep med ytter-siden av strimmelen (13) i fordypningene, og som kan frigjøres fra strimmelen når lommene er åpnet.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at organene til inngrep med strimmelen (13) omfatter et klebemiddel (l67) som f.eks. gummiharpiks (gum rubber).

8. Apparat som angitt i krav 6,karakterisert ved at organene til inngrep med strimmelen (13) omfatter sugekopper (172).

9. Apparat som angitt i et av kravene 1-8,karakterisert ved at organene (51 - 56) til å presse strimmelen (13) ned i fordypningene omfatter en tilbakefjærende valse (52) som presses mot omkretsen av fyllestasjonen (.21) og er fjærende opplagret slik at den kan beveges radialt i forhold til fyllestasjonen, idet valsen og fyllestasjonen er dreibare i motsatte retninger.

10. Apparat som angitt i et av kravene 1-8,karakterisert ved at organene (150', 151', 152) til å presse strimmelen (13) ned i fordypningene omfatter en valse (150') som er dreibart opplagret ved siden av fyllestasjonen og rundt omkretsen har utragende partier (152) av en form som svarer til den avrundede form av hver fordypning, for periodisk å komme inn i disse når valsen og fyllestasjonen dreies, idet valsen og fyllestasjonen er dreibare i motsatte retninger.