NO153727B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive dekahydrokinolinolderivater. - Google Patents

Description

Apparat for generering av et paritetssiffer.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat til generering av et paritetssiffer for et tall som er satt opp på tastbordet for en registrerende regnemaskin eller bok-føringsmaskin med komplett tastbord og for kontroll av om et riktig paritetssiffer er tilknyttet et tall som er satt opp på tastbordet for en slik maskin.

Det er vel kjent av fagfolk at en regnemaskin med komplett tastbord, såsom en addisjonsmaskin, et kassaregister osv. som reaksjon på nedtrykkingen av en motorskinne kan trykke tallmessige data som er satt opp på maskinens tastbord, på et papirbånd som er anordnet som en del av avlesningsutstyret for maskinen. I man-

ge forretningssystemer hvor slike maskiner brukes som utgangspunkt for data, det vil si anvendes for å skaffe data som senere skal mates inn i databehandlingsanordnin-

ger for stor hastighet, er det meget ønske-

lig å tilknytte et paritetssiffer til det tall som er innført på tastbordet. Ved hjelp av dette kan det tall som er trykket på båndet med stiliserte tegn, bli kon-trollert om det er nøyaktig når det leses på velkjent måte ved hjelp av anord-ninger som direkte erkjenner tegnene, f.

eks. inn i lagringsanordningen for en data-behandler eller deretter overføres fra et lagringsmedium til et annet i databehand-lingsanordningen.

I slike systemer kan det paritetssiffer

som er tilknyttet tallet, slik det fastlegges ved hjelp av en eller annen foreskrevet

vilkårlig regel, til å begynne med fås av operatøren fra en tabell eller en paritets-siffergeneratorenhet og derpå av opera-tøren manuelt innsettes på regnemaski-

nens tastbord på samme tid som opera-tøren setter opp tallet på tastbordet. Det er imidlertid meget ønskelig å være i stand til å skaffe et enkelt og billig paritetssiffer-generatorapparat og system som lett kan tilpasses for innbygging i og for å utgjøre en del av en maskin med komplett tast-

bord. Det blir da mulig automatisk å gene-

rere og sette opp et paritetssiffer for et tall som er satt opp på maskinens tastbord på samme tid som tallet blir manuelt satt opp der, slik at som reaksjon på nedtryk-

ning av motorskinnen, kan både tallet og det tilhørende paritetssiffer samtidig tryk-

kes på båndet. Dette trekk er ønskelig fordi det eliminerer behovet for at operatøren skal bli beskjeftiget med å skaffe paritetssifferet, og søker også å redusere feil som kan bli gjort, da paritetssifferet ikke be-høver å bli satt opp manuelt på tastbordet.

Det vil forstås at til sine tider kan et paritetssiffer for et tall allerede være til-gjengelig for operatøren, og under slike omstendigheter er det således meget ønskelig å være i stand til å modifisere strøm-kretsen for paritetssiffergeneratoren så

den ikke funksjonerer som en generator,

men i stedet som en kontrollanordning for et paritetssiffer. Apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse er spesielt egnet til en slik anvendelse da det er mulig ved hjelp av en meget enkel modifikasjon å tillate

operatøren å sette opp både tallet og det tilhørende paritetssiffer på et tastbord og derpå sørge for at trykkemekanismen blir upåvirkelig som reaksjon på motorskinnen, hvis paritetssifferet ikke er riktig for dette tall.

Det er derfor et hovedformål for denne oppfinnelse å skaffe et forbedret enkelt og økonomisk apparat som genererer et paritetssiffer for et tall. hvilket apparat lett og økonomisk kan tilpasses slik at det kan bygges inn i og bli en del av en maskin med fullt tastbord.

Ifølge en side ved oppfinnelsen omfatter den et apparat til generering av et paritetssiffer for et tall som er satt opp på tastbordet for en registrerende regnemaskin eller bokføringsmaskin med et fullstendig tastbord, og som har flere kolonner med siffertaster og flere elektromagnetisk påvirkbare paritetssifferbrytere, karakterisert ved en gruppe med brytere tilknyttet hver kolonne med siffertaster, mekanisme for selektivt å påvirke bryterne for hver gruppe i avhengighet av den kolonnesif-fertast som er nedtrykket, en individuell serieforbundet krets som forbinder bryterne i hver gruppe med brytere, og bryteranordninger som påvirkes som reaksjon på utgangen av en av de individuelle serieforbundne kretser, for selektivt å bevirke at en bryter blant flere elektromagnetisk påvirkbare paritetssifferbrytere blir påvirket for å sørge for registrering av paritetssifferet.

Ved denne oppfinnelse er apparatet for generering av et desimal paritetssiffer kombinert med en standard regnemaskin med fullt tastbord, og denne maskin kan om ønskes fremdeles arbeide på den måte som den opprinnelig var konstruert for. Denne standard regnemaskin med fullt tastbord har i alminnelighet en siffertast for hvert siffer i hver desimal tallorden. Mekanismen for hver tastkolonne omfatter en gruppe på tre dobbeltpolede, toveis elektriske brytere og mekaniske forbindelses-midler anordnet slik at den påvirker en forskjellig kombinasjon av de tre elektriske brytere i tastkolonnen i overensstemmelse med hvilken av siffertastene som ef nedtrykket. I den følgende beskrivelse blir bryterne i en gruppe som blir påvirket når en gitt siffertast nedtrykkes, representert ved en binær «1», og de brytere som ikke er påvirket representeres av en binær «0». Hver av de tre brytere representerer en binær tallorden for det binære tall som tilsvarer den spesielle siffertast som er nedtrykket. Som eksempel kan an-føres at når siffertasten for desimalsifferet to nedtrykkes i tastkolonnen, angir det tre binæreelementers tall som tilsvarer 010, at bryteren som representerer den midtre binære tallorden, er den eneste bryter som er blitt påvirket.

I utførelseseksemplet for den foreliggende oppfinnelse er det ikke sørget for noen siffertast for desimalsifferet null på standardmaskinen med fulltastbord, idet et karakteriserende null blir trykket i en tallorden når det ikke trykkes ned noen siffertast der. Det tre binæreelementers tall 000 (som angir at ingen bryter er påvirket) er derfor reservert for å angi desimalsifferet null. En bryter i en gruppe med tre brytere er serieforbundet med en bryter i en annen gruppe i samsvar med en mate-matisk regel som er i overensstemmelse med den foreliggende utførelse for alle de binære sifre i den samme binære tallorden for alle tre-elementers binære tall som skal summeres eller sammenliknes for å fastslå om en ulik mengde med binære «1» elementer eller en lik mengde med binære «1» elementer er i den binære tallorden. Hvis de tre kretser med serieforbundne brytere sammenlikner hver binær tallorden om det

er en ulik eller lik mengde med binære «1»

elementer og finner at mengden med binære «1» elementer i en binær tallorden 3r ulike, da er en av to ledere ved slutten av hver av de tre kretser med serieforbundne brytere blitt påtrykket et elektrisk potensial og er representert ved det

binære «1» element. Hvis imidlertid mengden med binære «1» elementer i den binære tallorden er like blir det på den annen av de to ledere påtrykt et elektrisk potensial, og det representeres av det binære «0» element.

Apparatet omfatter også syv spoler som er anordnet for å nedtrykke en spesiell siffertast i en spesiell av tastkolonnene som er reservert for generering av paritetssiffere. Kraft til å energisere de spoler som er tilknyttet de respektive taster for paritetssiffer-tastkolonnen, er koplet gjennom de brytere som danner den ulike-like binære elementsammenlikner, og også over en logisk krets. I en regnemaskin med standard fullt tastbord blir normalt et tall trykket når motorskinnen nedtrykkes, og apparatet omfatter fortrinnsvis en ytterligere bryterserie med normalt åpne brytere forbundet mellom kraftkilden og spolene, hvilken bryter lukkes når motorskinnen nedtrykkes. Når den normalt åpne bryter lukkes, ledes strøm ved hjelp av den logiske krets bare til en av spolene i avhengighet av hvilken av de seks ledere ved en ende av de tre kretser med serieforbundne brytere som er blitt påtrykt et potensial. En spesiell spole blir således energisert og bevirker at en spesiell siffertast som representerer paritetsdesimalsifferet, blir nedtrykket. Spolen virker hurtigere enn den mekaniske trykkeoperasjon i regnemaskinen og gjør det mulig å få paritetsdesimalsifferet trykket sammen med sifrene for det tall som er satt opp på tastbordet.

Oppfinnelsen angår således et apparat for generering av et paritetssiffer for et tall som er satt opp på tastbordet for en registrerende maskin, regnemaskin eller bokføringsmaskin med fullt tastbord, og som har flere kolonner med siffertaster og flere elektromagnetisk påvirkbare paritetssifferbrytere med en gruppe brytere tilsluttet hver kolonne med siffertaster for etter valg å kunne styres i overensstemmelse med den siffertast som betjenes, idet hver gruppe brytere er seriekoplet for å frembringe en utgang som selektivt får en av de elektromagnetisk styrte paritetssifferbrytere til å tre i virksomhet for å registrere paritetssiffere, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at hver gruppe brytere omfatter et antall topolede brytere som hver selektivt styres fra en kodesnor i et sett kodesnorer som går gjennom kodede åpninger i stammen av siffertaster i hver tastkolonne ved nedtrykning av en eller annen av tastene i den tilhørende tastkolonne, mens tilsvarende brytere i hver gruppe brytere er slik koplet sammen at de danner individuelle seriekoplede kretser som hver avgir en utgang til den ene eller annen av to utgangsledninger alt etter om et ulikt eller likt antall brytere er påvirket i serien, idet bryteranordninger som påvirkes av utgangen på en av utgangsledningene fra en av de seriekoplede kretser, selektivt får en av de elektromagnetisk styrte paritetssifferbrytere til å bli styrt i avhengighet av utgangene for utgangsledningene av de øvrige seriekoplede kretser for registrering av den genererte paritetssiffer.

De ovenfor nevnte og andre ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse an-vendt som eksempel på en utførelsesform, vil nu bli beskrevet og vist på tegningene. Fig. 1 er en skisse av tastbordet for en innføringstrykkeanordning med fullt tastbord, hvor deler av topp-platen er skåret bort for å vise en utførelse av apparatet som genererer desimalparitetssifferet. Fig. 2 er et delvis vertikalsnitt som viser en del av siffertastene i en typisk tastkolonne, og viser et oppriss av utførelses-formen for apparatet. Fig. 3 er et vertikalsnitt som spesielt viser spolepåvirket tastkolonne og viser og- så skjematisk en standard trykkemekanisme som er duplisert for hver tallorden. Fig. 4 er et skjematisk strømkretsdia-gram som omfatter spolene og bryterne. Fig. 5 er et delvis vertikalsnitt som spesielt viser en spolepåvirket siffertast i detalj. Fig. 6 er en binær «sann», tabell som angir kodingskonfigurasjonen for de tre åpninger i,hver taststamme og. som tilsvarer den måte hvorpå de tre brytere i en kolonne påvirkes, når en siffertast nedtrykkes.

Apparatet ifølge denne oppfinnelse er innarbeidet i en velkjent regnemaskin med fullt tastbord.

Alminnelig beskrivelse.

Vi viser spesielt til fig. 1, som avbilder en skisse av en typisk regnemaskin med fullt tastbord, og som trykker tall og ut-fører andre operasjoner. Her er regnemaskinen definert som en mekanisk eller elektrisk anordning som trykker tegn eller desimalsifre på et papirbånd. Maskinen kan ha andre funksjoner, men de er uve-sentlige for oppfinnelsen.

Regnemaskinen er plassert i en kasse 20 (delvis vist) som har en øvre monter-ingsplate 28, hvorpå elementene i utførel-sen av oppfinnelsen er montert. Monteringsplaten 28 og det fulle tastbord er fortrinnsvis av den avtagbare type som lett kan fjernes fra og igjen anbringes på regnemaskin på velkjent måte. Elementene i regnemaskinen er omgitt av kassen 20 og noen av elementene som er av betydning til forståelse av den foreliggende oppfinnelse, vil bli forklart nedenfor.

Regnemaskinen som er vist, omfatter det fulle tastbord som har ni tastkolonner, a, b, c, d, e, f, g, h og i som representerer ni desimaltallordener. Hver tastkolonne har ni taster 1—9 som representerer sifre og som bærer plast-knapper 22 og rager frem gjennom en topp-plate 48 anbragt over montasjeplaten 28. Av grunner som vil bli forklart senere, kan siffertastene 1 til 9 i tastkolonnen i være dekket av et avtag-bart beskyttelseslokk 29, som er vist delvis brutt vekk. Etter at det tall som skal trykkes, er blitt satt opp på tastbordet, blir de regnemaskinelementer som finnes innen-for kassen 20 innstilt til en trykkesyklus ved nedtrykking av en motorskinne 21. Et sett med typeskinner 88, fortrinnsvis for-synt med en stilisert type. trykker det tall som er satt opp på tastbordet på et papirbånd 25 som er anbragt på papirvognen 89.

Den kjente regnemaskin omfatter, når den omformes for å omfatte trekkene ifølge denne oppfinnelse, også en kontrollskinne 87. Kontrollskinnen 87 påvirker en sats med enkelpolede, enveis brytere som er anbragt i en omhylling 91 og som vil bli forklart senere. Omhyllingen 91 er fortrinnsvis festet på yttersiden av regnemaskin-kassen 20. Regnemaskinen kan også omfatte en paritetsskinne 95 som påvirker en annen bryter (som skal forklares nærmere senere) som isolerer elementene ifølge oppfinnelsen fra regnemaskinen, når maskinen skal arbeide på den måte som den opprinnelig var konstruert for.

Trykkemekanisme.

Når motorskinnen 21 nedtrykkes, blir en kjent motor-igangsetningsbryter 82 (vist skjematisk på fig. 4) påvirket, for å sette igang en elektrisk motor 92 (fig. 3), og regnemaskinen drives gjennom sin tryk-ningssyklus for å trykke et tall som er satt opp på siffertastene, på båndet 25.

Vi viser nu til fig. 3. Trykkemekanismen for en typisk tallorden for en kjent regnemaskin er vist og er kort beskrevet nedenfor.

I alminnelighet blir tallet satt på det fulle tastbord ved nedtrykning av siffertaster i riktige kolonner på tastbordet, og som eksempel er siffertasten 8 i den ty-piske tallorden vist på tegningen nedtrykket. Etter at motorskinnen 21 er nedtrykket, for å slutte bryteren 82, begynner motoren 92 å rotere og bevirker over passende gear 94 (ikke vist) at en aksel 107 til å begynne med roterer mot urviseren i pilens retning. Rotasjon mot urviseren av akselen 107 bevirker i sin tur at en arm 111, som er festet på den ene ende av en aksel 107 og en lignende arm festet på den annen ende av akselen 107, roterer mot urviseren. En bøyle 110, som er festet med sine ender til begge armer 111, beveges forover og nedover av armene 111. Bøylen 110 holder normalt tilbake en trearmet sprikende arm 106 i den stilling som er vist på tegningen, men når bøylen 110 beveges forover og nedover av armene 111, blir armen 106 fri til å rotere mot urviseren om akselen 107 under påvirkning av en fjær 108 som er strukket mellom en tapp 109 på en stoppeskinne 104 og en hake 103. Fjærens 108 påvirkning overføres til armen 106 da enden av stoppeskinnen 104 er dreibart montert på en tapp 105, festet til en oppoverragende del av armen 106. Under påvirkning av fjæren 108 beveger stoppeskinnen 104 seg forover inntil f. eks. en tann 104' på den treffes av den nedtrykte taststamme 23 for siffertasten 8. Den tregrenede arm 106 har en bakoverragende arm som er dreibar på en stang 116, som i sin tur er dreibar på en trykkeskinne 118 ved hjelp av en tapp 117. Rotasjonen av annen 106 mot urviseren bevirker at trykkeskinnen 118 beveger seg opp en forut bestemt strekning i passende spaltede føringer 120 og 121. Den strekning som stoppeskinnen 104 beveger seg forover, bestemmer den strekning som trykkeskinnen 118 beveger seg oppover, og følgelig bestemmer den hvilken av de ti siffertype-skinnene 123 som befinner seg ved trykke-stillingen, når en trykkehammer 125 frigis fra den svingbare stilling.

Trykkehammeren 125 frigis når en kam-arm 132 på en aksel 133 dreies mot urviseren under maskinsyklusen. Dreining mot urviseren av armen 132 bevirker<l>at en tapp 134 på den slår mot en hale 135 på en arm 130 og bevirker at armen 130 dreier seg med urviseren på en aksel 131. En bøyle 128, som er festet på den ene ende av armen 130 og med den annen ende til en lignende arm som 130, beveger seg forover med armen 130. Et mellomstykke 127 (som har dreiet seg mot urviseren under påvirkning av en fjær 129 ved bevegelse oppover av trykkeskinnen 118) beveger seg også i sin tur forover mot en lås 126 som fast-holder hammeren 125 i den svingbare stilling. Mellomstykket 127 bevirker når den berører låsen 126, at låsen 126 frigir hammeren 125 til å trykke sifret (dannet på enden av den spesielle typeskinne 123) på papiret 25 som holdes av en papirplate 122. I den siste del av trykkesyklusen blir akselen 107, armene 111 og akselen 133 svunget med urviseren, og trykkemekanismen blir returnert til den stilling som er vist på fig. 3.

Paritetssiffer- generatoren.

Vi viser til fig. 1. Elementene i det tastbord som er innrettet til å generere paritetssifferet, vil nu bli forklart. De plas-tiske knapper 22 på sifferstastene og spe-sialanordningene på taststammene er like i alle tastkolonner a til i. Imidlertid omfatter tastkolonnen i ytterligere trekk som ikke er felles med tastkolonnene a til h. Bare tastkolonnen a, som er representativ for tastkolonnene a til h, vil nu bli beskrevet.

Siffertastene i kolonnen a har hver plastikk-knappen 22 festet til enden av en flat taststamme 23, som er glidbart montert i spalter anordnet i monteringsplaten 28. Taststammene 23 er arrangert slik at deres brede flate sider er loddrett på ko-lonneretningen, slik som vist. På hver av taststammene 23 er det i den del av stammen som rager over platen 28 laget tre åpninger 34a, 35a og 36a som er plassert ved siden av hverandre. Åpningene 34a er plassert nær motorskinnen 21, og gjennom hver åpning 34a i alle taststammer 23 for en kolonne er det tredd en tynn fleksibel kodesnor 31a, gjennom hver åpning 35a er det tredd en annen tynn fleksibel kodesnor 32a, og gjennom hver åpning 36a er det tredd en tredje tynn fleksibel kodesnor 35a. De tynne fleksible kodesnorer 31a, 32a og 33a er f. eks. laget av en tvun-net nylonsnor som har forholdsvis liten strekkevne og god slitasje-karakteristikk. Kodesnorene 31a, 32a og 33a ligger på passende broer 38 montert på platen 28 foran og bak hver taststamme 23. Den bakover-liggende ende av hver kodesnor 31a, 32a og 33a er på passende måte festet til platen 28 ved hjelp av en festeskinne 39, mens de andre ender av kodesnorene 31a, 32a og 33a er festet til atskilte påvirkningsarmer 41 på bryterne henholdsvis 42a, 43a og 44a. Bryterne 42a, 43a og 44a er også montert på platen 28 med sine respektive påvirkningsarmer 41 anbragt oppover fra platen. Da den frie ende av hver arm 41 er anbragt over platen 28 i en større avstand enn de øvre flater av broene 38, er anbragt over platen 28, er det anordnet en myk, rund metallisk skinne 48 atskilt fra platen 28 for å avbøye snorene oppover. Skinnen 46 er festet til hver ende av platen 28 ved hjelp av blokker 47. Kodesnorene 31a, 32a og 33a er således normalt anbragt tilnær-melsesvis parallelt med platene 28 mellom broen 38' og bak siffertasten 9 og den runde skinne 46 som avbøyer kodesnorene oppover, for å gripe påvirkningsarmene 4.

Åpningene 34a, 35a og 36a i taststammene 23 er slik som vist på fig. 1, laget med en av to bestemte former som kan beskrives som sirkulære eller vertikalt langsiktige. Formen av hver åpning er laget i overensstemmelse med den binære sanne tabell på fig. 6. Opptreden av en binær «1» i det kodede binære tall, slik det er angitt i den sanne tabell, angir at dén spesielle åpning (slik det er angitt øverst på den sanne tabell) i siffertasten (slik det er angitt til venstre på den sanne tabell) har en sirkulær form. Opptreden av en binær «0» på tabellen angir at den spesielle åpning i siffertasten har en langaktig form. Som eksempel har man at siffertasten 2 har en binær kode 010, hvilket angir at dens taststamme 23 har en sirkulær åpning 35a, anbragt mellom to langaktige

åpninger 34a og 36a. Siffertasten 7 har en binær kode 111, hvilket angir at taststammen 23 for tasten har tre sirkulære åpninger 34a, 35a og 36a. Da det bare kan lages åtte forskjellige kombinasjoner av tre elementers binære tall, blir i denne spesielle utførelse av oppfinnelsen den binære kode for tastene 8 og 9 den samme som koden for tastene henholdsvis 1 og 6 av grunner som vil bli forklart senere.

Da minst en av åpningene 34a, 35a og 36a, slik som angitt i den sanne tabell, i hver av taststammene 23 er sirkulær, blir armen 41 på minst en bryter i gruppen med tre brytere 42a, 43a og 44a påvirket hver gang en tast i kolonnen nedtrykkes. Som eksempel har man at når tasten 1 nedtrykkes til den stilling som er vist på fig. 2, blir den horisontale lengde av snoren 31a stram og forkortes, fordi den sirkulært formede åpning 34a i taststammen tvinger snoren 31a nedover. Snorene 32a og 33a forblir imidlertid slakke, dvs. i normal stilling, da de langaktige åpninger 35a og 36a ikke danner kontakt med de respektive snorer. Derfor blir bare armen 41 på bryteren 42a påvirket, og armen 41 på bryterne 43a og 44a blir ikke påvirket.

Når det genereres et desimalt paritetssiffer, blir bare det fulle tastbord på fig. 1 istand til å behandle tall som har opp til åtte desimalsifre, fordi, slik det vil bli forklart senere i beskrivelsen, kolonne i brukes til å generere paritetssifferet for det tall som er plassert i de andre åtte kolonner a til h.

Oppfinnelsen som er beskrevet her, kan imidlertid lett tilpasses til maskiner med fulle tastbord med et større antall tastkolonner.

Vi viser igjen til fig. 3. De ytterligere trekk, som det tidligere er vist til, og som er innarbeidet i siffertastene i kolonne i vil nu bli beskrevet. Siffertastene 1 til 7 i kolonne i avviker fra de andre siffertaster i tastbordet ved at knappene 22 er festet til sylindriske jerntaststammer 26 (tydeligere vist i forstørret form på fig. 5). Hver sy-lindrisk jerntaststamme 26 har en sylind-risk stang 50 som har ikke-magnetiske egenskaper, og som er laget av f. eks. plast. Plaststangen 50 er festet koaksialt ved en av sine ender til jerntaststammen 26, og dens annen ende berører en flat taststamme 23' som er meget lik den flate taststamme 23 i tastene for de andre kolonner, med unntagelse av at den flate taststamme 23' er kortere for å skaffe plass for spolene Sl til S7 under topp-platen 48. Den flate taststamme 23, som er beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av kolonne a, lett omformes til den flate taststamme 23' ved å fjerne den del av taststammen 23 som er over åpningene 34a, 35a og 36. En jerntaststamme' 26 og en plaststang 50 for hver av siffertastene 1 til 7 er anbragt inne i hver av spoleviklingene henholdsvis Sl, S2, S3, S4, S5, S6 og S7. Jerntaststammen 26 rager litt frem fra hver spolevikling, slik at spolens virkning økes. Da de fleste regne-maskiner har tastbord med herdede stål-taststammer 23, brukes plaststangen 50 som en magnetisk skjerm, og den rager gjennom den nedre ende av spolene slik som vist på fig. 5. Dette arrangement sikrer at når spoleviklingen energiseres, blir dens tilhørende siffertast nedtrykket. Hvis imidlertid taststammene 23' er laget av ikke-magnetisk materiale, f. eks. ikke-magnetisk rustfritt stål, kan de ikke-magnetiske taststammer anbringes nærmere spolene uten å generere spolefunksjonen. De syv spoleviklinger Sl til S7 blir på passende måte båret under topp-platen 48 ved hjelp av en ramme 93. Kolonne i omfatter også snorer 3li, 32i og 33i som er tredd gjennom åpninger 34i, 35i og 36i og festet til brytere henholdsvis 42i, 43i og 44i, skjønt dette trekk ikke kreves for å generere et paritetssiffer, men disse elementer brukes som det vil bli forklart senere, når apparatet anvendes som en paritetskontrollanordning.

I denne beskrivelse er elementer som utfører i det vesentlige samme funksjon, blitt betegnet med de samme henvisnings-tall. For imidlertid å skjelne mellom den tastkolonne hvori visse elementer såsom de tre åpninger på taststammene 23, de tre kodesnorer og de tre brytere er anbragt, etterfølges henvisningstallene for disse elementer i samme tastkolonne av de samme bokstaver i alfabetet som brukes for å iden-tifisere tastkolonnen. Som eksempel kan angis at henvisningstallene for elementene i tastkolonne a etterfølges av bokstavet a, henvisningstallene for elementene i tastkolonne b etterfølges av bokstavet b, osv.

Kopling sskj erna.

Vi viser til fig. 4. Et forenklet koplings-skjema for bryterne vil nu bli beskrevet. Da det er tre brytere i en gruppe og en grupper brytere for hver tastkolonne, omfatter denne utførelse syvogtyve brytere 42a til 42i, 43a til 43i og 44a til 44i, og de er fortrinnsvis dobbeltpolede, toveis brytere, idet hver bryter har to poler, f. eks. polene 52a og 53a på bryteren 42a. De to poler påvirkes så de kan komme i to stillinger ved hjelp av den tilhørende arm 41 (vist skjematisk ved hjelp av en streket linje). Når en kodesnor i en av tastkolonnene er slak, holdes den spesielle dobbeltpolte, toveis bryter, som er mekanisk forbundet med den slake snor, fast f. eks. ved hjelp av en fjær (ikke vist) til den stilling som er vist på tegningen med polene 52a og 53a i kontakt med klemmene henholdsvis 54a og 55a på bryteren 42a. Når en kodesnor er stram, blir den spesielle dobbeltpolte, toveis bryter som er mekanisk forbundet med den stramme snor, beveget til sin alternative stilling, hvor f. eks. polene 52a og 53a danner kontakt med klemmene henholdsvis 56a og 57a på bryteren 42a.

De dobbeltpolede, toveis brytere er forbundet slik som vist, for å danne en binær ulike-like sammenligner, hvori de ni brytere 42a til 42i som representerer en binær tallorden, er forbundet i serie på en slik måte at jordpotensialet som er koplet til polen 52i på bryteren 42i over en normalt lukket enpolet enveis bryter 58, er koplet til en leder 96 som er forbundet med begge klemmer 54a og 57a på bryteren 42a, når et like antall brytere i serien er påvirket. Jordpotensialet er imidlertid koplet til en annen leder 97, som er forbundet med begge klemmer 55a og 56a på bryteren 42a, når et ulike antall brytere i serien er påvirket. Dette resultat oppnås ved at polen 52a på bryteren 42a er forbundet med begge klemmer 54b og 57b på bryteren 42b og ved at polen 53a er forbundet med begge klemmer 55b og 56a som også er på bryteren 42b, osv., slik som vist på tegningen.

De ni brytere 43a til 43i som representerer en annen binær tallorden, oppnår også det samme resultat, men i denne serie blir jordpotensialet, som er påtrykt polen 52i på bryteren 43i, over en normalt lukket bryter 59 koplet til en av lederne 98 eller 99, avhengig av om et like eller ulike antall brytere i serien er påvirket.

De ni brytere 44a til 44i som representerer enda en annen binær tallorden, oppnår også det samme resultat, men i denne serie blir potensialet for krafttilførselen 60, som er påtrykt polen 52i på bryteren 44i, over tre normalt lukkede brytere 72, 73 og 95' og den normalt åpne bryter 62, koplet til en av lederne 100 eller 101 avhengig av om et like eller ulike antall brytere i serien er påvirket. Skjønt bare tolv brytere 42a, 42b, 42h, 42i, 43a, 43b, 43h, 43i, 44a, 44b, 44h og 44i er vist på fig. 4, er de andre femten brytere inkludert skjematisk.

Det er dannet andre forbindelser til de syvogtyve brytere 42a til 42i, 43a til 43i og 44a til 44i av grunnen som vil fremgå av det følgende. Disse forbindelser er: i den første seriekrets som omfattes av ni brytere 42a til 42i, er polen 52i på bryteren 42i foruten at den er forbundet med jordklem-men på en passende kraftkilde 60, også forbundet med den ikke jordede klemme på krafttilførselen 60 i serie over to normalt åpne brytere 61 og 62 og den normalt lukkede bryter 05', hver av disse er en-polede og enveis brytere. Ved den annen ende av den første seriekrets er klemmene 55a og 56a på bryteren 42a forbundet over leder 97 med en leder til en spolevikling 63 for en relebryter 64, som også er en topolet og toveis bryter. Den annen ende av spoleviklingen 63 er forbundet med den ikke jordede klemme av kraftkilden 60 over de normalt lukkede brytere 73 og 95' og den normalt åpne bryter 62.

I den annen seriekrets som omfattes av ni brytere 43a til 43i, er polen 52i på bryteren 43i foruten å være forbundet med jord også forbundet med lederen 96 og i sin tur med klemmene 54a og 57a på bryteren 42a (i den tidligere nevnte første seriekrets) over en normalt åpen bryter 66. Ved den annen ende av den annen seriekrets er klemmene 55a og 56a på bryteren 43a forbundet ved hjelp av en leder 99 med en første pol 67 på relebryteren 64, mens klemmer 54a og 57a også på bryter 43a er forbundet ved hjelp av en leder 98 med en annen pol 68 på relebryteren 64.

I den tredje seriekrets som omfattes av ni brytere 44a til 44i. er polen 52i på bryteren 44i, foruten å være forbundet med den ikke-jordede klemme på kraftkilden 60, også forbundet med lederen 98 (i den tidligere nevnte annen seriekrets) over en normalt åpen bryter 71. I den annen ende av den tredje seriekrets er klemmene 55a og 56a på bryteren 44a begge forbundet over en leder 101 og en normalt lukket bryter 74 med en leder på hver av de fire spoleviklingene S4, S5, S6 og S7. Klemmene 54a og 57a på bryteren 44a er begge forbundet over en leder 100 og en normalt lukket bryter 75 med en leder for hver av de tre spoleviklinger Sl, S2 og S3. Lederen 100 er også forbundet over to normalt åpne brytere 81 og 82 med en leder 92' på den elektriske motor 92 (fig. 3) som sørger for den mekaniske bevegelse av regnemaskinen. Lederen 92' på den elektriske motor 92 er også forbundet med den jordede klemme på kraftkilden 60 i serie med en normalt lukket bryter 83 og den normalt åpne bryter 82. Den andre leder for motoren 92 er jordet.

Relebryteren danner en del av en logisk krets som bestemmer hvilken av de

syv spoler Sl til S7 som skal energiseres. Relebryteren 64 har fire klemmer 77, 78, 79 og 80. Klemmene 77 og 79 danner kontakt med polene henholdsvis 67 og 68, når spoleviklingen 63 ikke er energisert. Når spolen 63 er energisert, danner polene 67 og 68 kontakt med klemmen henholdsvis 78 og 80. Den andre leder for begge spoleviklingene S2 og S6 er forbundet med klemmen 77, den andre leder for begge spoleviklinger S3 og S7 er forbundet med klemmen 78, og den andre leder for begge spoleviklinger Sl og S5 er forbundet med en klemme 80, mens den annen leder for bare spole S4 er forbundet med en klemme 79. En spolevikling SO (vist med punktert linje, og hvis funksjon vil bli beskrevet senere) vil, når det er nødvendig, bli forbundet mellom lederen 100 og klemmen 79.

Det vil bemerkes at skjemaet som er vist på fig. 4, tillater regnemaskinen å arbeide i tre forskjellige modi, dvs. den modus som maskinen opprinnelig var konstruert for å utføre, modusen for generering av et paritetssiffer og modusen for kontroll av et hvilket som helst tall som ?r innført på tastbordet for paritet. Når maskinen skal arbeide i den først nevnte modus, er paritetsskinnen 95 i «opp»-stilling (også kontrollskinnen 87 er i «opp»-stilling for å sikre at bryteren 83 er lukket), og i sin tur blir bryteren 95' åpnet og der-ved isoleres kretsen fra regnemaskinen. Kraft tilføres motoren 92 over bryterne 83 og 82.

Når maskinen skal arbeide i sin annen modus og som en paritetssiffer-generator, blir paritetsskinnen 95 nedtrykket og låses ved hjelp av en passende finger på om-syningen 91 (slik som vist på tegningen) for å holde bryteren 95' lukket. Kontrollskinnen 87 blir stående i oppstillingen og de elleve brytere 72, 74, 81, 75, 59, 66, 58, 61, 73 og 83 (nevnt ovenfor og inkludert i omhyllingen 91) er i de stillinger som er vist på fig. 4, dvs. at bryterne 58, 59, 72, 73, 74, 75 og 83 er lukket og bryterne 61, 66, 71 og

81 er åpne.

Med paritetsskinnen 95 i nedtrykket stilling og kontrollskinnen i oppstilling, arbeider kretsen for å generere et paritetssiffer på følgende måte: den første seriekrets med brytere 42a til 42i foretar et valg av hvilken gruppe på fire spoler som skal energiseres, ettersom denne seriekrets energiserer eller ikke energiserer spolen 63 for relekretsen 64, avhengig av om antallet brytere som blir påvirket i den første seriekrets er ulike eller like. Hvis antallet er ulike, omfatter gruppen som er valgt de fire spoler Sl, S3, S5 og S7. Hvis antallet er like omfatter den gruppe som er valgt, de fire spoler SO, S2, S4 og S6. Den annen seriekrets med brytere 43a til 43i begrenser det numeriske valg av spoler som gjøres av den første krets, fra fire til to spoler, når den annen seriekrets bestemmer hvilken av de forskjellige grupper med spoler (SO, Sl, S4, S5 eller S2, S3, S6, S7) jordpotensialet skal påtrykkes. Jordpotensialet påtrykkes den førstnevnte gruppe med spoler (SO, Sl, S4 og S5) når tallet på påvirkede brytere i den annen seriekrets er like, og påtrykkes den annen gruppe med spoler når antallet påvirkede brytere er ulike. Den tredje seriekrets med brytere 44a til 44i begrenser videre det numeriske valg av spoler fra to til en av åtte spoler, når den tredje seriekrets bestemmer hvilken av de to ytterligere grupper med spoler (SO, Sl, S2, S3 eller S4, S5, S6, S7) det ikke jordede potensial på krafttilførselen skal påtrykkes. Det ikke jordede potensial påtrykkes den først nevnte ytterligere gruppe med spoler (SO, Sl, S2 og S3) når antallet påvirkede spoler i den tredje seriekrets er like, og påtrykkes den annen ytterligere gruppe med spoler når antallet av påvirkede brytere er ulike.

Når maskinen skal arbeide i sin tredje modus og som en paritetssiffer-kontrollør, blir igjen paritetsskinnen 95 nedtrykket og låst, og også kontrollskinnen 87 nedtrykkes og låses. Ved nedtrykning av kontrollskinnen blir bryterne 61, 66, 71 og 81 lukket, og bryterne 58, 59, 72, 73, 74, 75 og 83 åpnet (motsatt av det som er vist på tegningen). De åtte spoler SO til S7 og relebryteren 64 og viklingen 63 blir nu elektrisk isolert fra kretsen. Kraft til motoren 92 blir nu, når motorskinnen 21 nedtrykkes, koplet over bryterne 62, 95' og 61, og den første seriekrets. Hvis antallet påvirkede brytere i den første seriekrets er like, blir kraft videre koplet til en leder 96 og bryteren 66 til den annen seriekrets. Hvis antallet påvirkede brytere i den annen seriekrets også er like, blir kraft dessuten koplet til lederen 98 og bryteren 71 til den tredje seriekrets. Hvis antallet påvirkede brytere i den tredje seriekrets også er like, blir kraft ytterligere koplet over lederen 100 og bryteren 81 og 82 til motoren 92. Det vil forstås, at hvis noen av de tre seriekretser har et ulike påvirket antall brytere, vil kretsen til motoren 92 ikke bli fullstendig.

For å forenkle kretskoplingen for denne utførelse blir de tre brytere 42i, 43i og 44i gjort like med de andre brytere 42a til 42h, 43a til 43h og 44a til 44h, selv om polene 53i for hver bryter 42i, 43i og 44i ikke er koplet til noe.

Generering av et desimalparitetssiffer for et tall.

Virkemåten av den mekanisme som er tilpasset tastbordet, og den krets som er vist på fig. 4, vil nu bli forklart. Først blir paritetsskinnen 95 nedtrykket og låst i sin stilling, og kontrollskinnen 87 fastholdes i oppstilling. Som eksempel har man at når et tall, såsom 542.361 skal settes opp på tastbordet, blir siffertasten 5 i kolonnen f, tast 4 i kolonne e, tast 2 i kolonne d, tast 3 i kolonne c, tast 6 i kolonne b og tast 1 i kolonne a alle nedtrykket. Den sanne tabell, som er vist på fig. 6, angir at taststammen for siffer 1 har sin åpning 34a formet sirkulært, og med siffertasten 1 i kolonne a nedtrykket, er bare snoren 31a i denne kolonne stram, hvorved bryteren 42a blir påvirket og polene 52a og 53a på bryteren 42a danner kontakt med klemmene henholdsvis 56a og 57a. Når siffertast 6 i kolonne b er nedtrykket, fremgår det også av den sanne tabell at snorene 32b og 33b er stramme (det erindres at kolonne a er representativ for de andre kolonner og derfor har siffertast 6 sine respektive åpninger 35b og 36b sirkulært formet). Således vil polene 52b og 53b på begge brytere 43b og 44b danne kontakt med sine respektive poler 56b og 57b. Med siffertast 3 i kolonne c nedtrykket, er snorene 31c og 32c stramme, hvorved polene 52c og 53c for begge brytere 52c og 53c (skjematisk medtatt på fig. 4) danner kontakt med sine respektive poler 56c og 57c. Når også tastene 2, 4 og 5 i kolonnene d, e og f er nedtrykket, blir forskjellige snorer i de respektive kolonner strammet. I sin tur blir de to poler i hver bryter 43d, 44e, 42f og 44f påvirket for å danne kontakt med sine respektive klemmer 56 og 57 (etterfulgt av det riktige bok-stav i alfabetet). Da ingen tast er nedtrykket i noen av kolonnene g, h og i, forblir bryterne 42g, 43g, 42h, 43h, 44h, 42i og 44i i den på fig. 4 viste stilling. Da bryteren 62 er åpen i den tid tallet 542.361 blir innstilt på tastbordet, har kretsen den ekstra fordel at det ikke går noen strøm gjennom noen av de syvogtyve brytere 42a til 42i, 43a til 43i og 44a til 44i, når de blir påvirket, og det hindrer således lysbue mellom kontaktene. Paritetssifferet er således enda ikke blitt satt opp i kolonne i, skjønt kretsene er i en slik tilstand at dette kan skje, såsnart kraft blir tilført ved nedtrykning av motorskinnen 21.

Tallet er nu klart til å bli trykket, og det er et resultat av innledningen av trykningen at energi blir tilført kretsene. Med kontrollskinnen 87 i oppstilling, slik som vist, og paritetsskinnen 95 i nedstilling ut-føres trykkeoperasjonen i alminnelighet ved nedtrykning av motorskinnen 21 (fig.

1). På dette tidspunkt er bryterne 62 og 82 lukket, da de er forbundet med motorskinnen 21 ved hjelp av en passende forbindelse 84 (vist skjematisk ved en prikket linje.på fig. 4). For å sikre at bryteren 62 lukkes i tilstrekkelig tid til å påvirke en spolepåvirket siffertast, dvs. sette opp paritetssifferet slik at det kan bli trykket med tallet, kan forbindelsen mellom motorskinnen 21 bli laget slik at den slutter bryteren 62 før den lukker bryteren 82. I alminnelighet arbeider spoler mange ganger hurtigere enn mekaniske forbindelser, og det foran nevnte trekk vil muligens ikke være nød-vendig i noen utførelser av oppfinnelsen. Da tre brytere 42a, 42c og 42f (sammenlig-neren angir at et ulike tall med binære «1» elementer er sammenlignet) er blitt påvirket i den første seriekrets på ni brytere 42a til 42i, er kretsen over viklingen 63 sluttet, når bryteren 62 lukker. Den energiserte spole 63 trekker et passende anker 85 (vist skjematisk) for å påvirke poler 67 og 68 på relebryteren 64. Da tre brytere 43b, 43c og 43d er blitt påvirket i den annen seriekrets på ni brytere 43a til 43i, blir lederen 99 og polen 67 på bryteren 64 begge jordet. På grunn av at tre brytere 44b, 44e og 44f i den tredje seriekrets på ni brytere 44a til 44i da er blitt påvirket, påtrykkes det ikke-jordede potensial i krafttilførselen på lederen 101 og en krets gjennom spolen S7 blir sluttet. Den energiserte spole S7 til-trekker jernstammen 26 (fig. 3) og siffertasten for kolonnen i ned i tastbordet. Når den elektriske motor går gjennom sin trykkesyklus, blir sifferet 7 trykket sammen med tallet 542.361 og tallet «7»

(542.361) opptrer på papiret 25 med et dob-belt rom mellom «7» og «5».

Når andre tall blir stillet opp på tastbordet i regnemaskinen blir andre paritetssifre regnet ut av mekanismen når motorskinnen 21 nedtrykkes for å trykke tallet. Som nevnt ovenfor bestemmer kretsen på fig. 4 hvilket paritetssiffer som skal trykkes med tallet, avhengig av hvilken av de forskjellige syvogtyve brytere som er blitt påvirket. Som et annet eksempel kan an-føres, at hvis tallet 7.542.361 er satt opp på tastbordet, blir de tre ytterligere brytere 42g, 43g og 44g i kolonne g også påvirket sammen med bryterne i de andre kolonner, slik som nevnt ovenfor i forbindelse med tallet 542.361. Når motorskinnen 21 nu nedtrykkes for å trykke tallet, blir det en po-tensialforskjell mellom lederen 100 og klemmen 79 på relebryteren 64. Da regnemaskinen fortrinnsvis er av den type som trykker et karakteriserende null, når det ikke trykkes ned noen tast i en spesiell karakteriserende kolonne og på passende måte blir modifisert for å hindre at tastene i kolonne i styrer trykningen av karakteriserende nuller, er det i denne utførelse gitt avkall på spolen SO. Hvis imidlertid regnemaskinen er av den type som krever at en siffertast skal nedtrykkes for å innføre et null, vil en spole SO bli tilføret til kretsen, slik som beskrevet ovenfor. Spole SO kan bringes til å trekke en annen jerntaststamme som i sin tur påvirker en siffertast på lignende måte som den ble benyttet for de andre spoler Sl til S7, for påvirkning av en spole og i sin tur en siffertast. Da ingen av siffertastene 1 til 7 er nedtrykket av spolene i dette siste eksempel, opptrer tallet «0 7542361» på papirstrimmelen 25 med et eneste mellomrom mellom «0» og «7».

Det avtagbare deksel 29 som er nevnt ovenfor, hindrer uønsket nedtrykning av en siffertast i tastkolonnen i under genere-ringen av et paritetssiffer og sikrer således at det blir generert et riktig paritetssiffer. For å summere den ovenfor beskrevne fremgangsmåte har man at hvis summen av binære «1» elementer i den binære tallorden, som er representert av brytere 42a til 42i er like, blir kretsen gjennom bryterne til relebryteren 63 ikke sluttet. Hvis imidlertid summen av binære «1» elementer er ulike, blir kretsen gjennom spolen 63 sluttet. Hvis da summen av binære «1» elementer i den binære tallorden som er representert av brytere 43a til 43i, er like, blir jordpotensialet ledet gjennom seriekretsen

til lederen 98, som er koplet til polen 68

på relebryteren 64. Hvis imidlertid summen

av binære «1» elementer er ulike, blir jordpotensialet ledet gjennom seriekretsen til lederen 99, som er koplet til polen 67 i en relebryter 64. I den gjenværende binære tallorden leder seriekretsen for bryterne

44a til 44i potensialet for den ikke-jordede

klemme for kraftkilden 60 fra polen 62 på bryteren 44a til lederen 100, forutsatt at summen av binære «1» elementer er like.

Hvis imidlertid summen av binære «1» elementer er ulike, blir potensialet ledet til lederen 101.

Kontroll av kopierte tall.

Det er mange ganger at når et tilgjen-gelig tall har et paritetssiffer, så kreves det at det skal bli overført eller kopiert fra en dataregistrering til en annen. Kretsen som er vist på fig. 4, blir lett og enkelt modifisert til å danne en utførelse av en paritetssiffer-kontroll. En kontrollkrets skaffes ganske enkelt ved nedtrykking av kontrollskinnen 87 og fastholde paritets-

skinnen 95 i den nedtrykte stilling. Kon-

trollskinnen 87 låses i nedtrykket stilling ved hjelp av en passende finger i omhyl-

lingen 91 (fig. 4). Kontrollskinnen 87 er forbundet ved hjelp av en passende stang-

forbindelse 94 (vist skjematisk) med sat-

sen på elleve brytere 72, 74, 81, 75, 71, 59, 66,

58, 61, 73, og 83 (nevnt ovenfor), slik at bryterne blir påvirket sammen. Syv bry-

tere 58, 59, 72, 73, 74, 75 og 83 lukkes og fire brytere 61, 66, 71 og 81 blir åpnet når kontrollskinnen 87 er i oppstilling. Når kontrollskinnen 87 blir nedtrykket, svinger alle polene i de elleve brytere 72, 74, 81, 75,

71, 59, 66, 58, 61, 73 og 83 nedover under påvirkning av forbindelsen 91, slik at de syv brytere som ble lukket nu åpnes, og de fire brytere som ble åpnet, nu blir lukket.

På samme tid blir kontrollskinnen 87 ned-

trykket. Det avtagbare deksel 29 blir også

fjernet på en eller annen hensiktsmessig måte for å vise siffertastene i tastkolonne i.

Hvis tallet «2 654.621» som skal kopie-

res, allerede omfatter sitt paritetssiffer 2,

blir tallet innstilt på tastbordet ved ned-

trykning av tasten 2 i kolonne i, tasten 6

1 kolonne f, tasten 5 i kolonne g, osv. Videre blir noen av de syvogtyve brytere 42a til 42i, 43a til 43i og 44a til 44i påvirket når tallet er satt opp på tastbordet. Spesielt blir følgende brytere påvirket: 32a, 42e, 43b, 43c,

43f, 43i, 44c, 44d, 44e og 44f. Med bryterne i dette oppsettingsarrangement (husk at kontrollskinnen 87 er nedtrykket) blir kretsen, til den elektriske motor 92 slut-

tet, når motorskinnen 21 lukker både bry-

tere 62 og 82, og i sin tur blir tallet tryk-

ket. Ingen av de åtte spoleviklinger SO til S7 kan bli energisert, når kon-

trolloperasj onen skal utføres, da viklin-

gene er brutt fra kretsen ved nedstillin-

gen av kontrollskinnenn 87.

Hvis imidlertid et av sifrene f. eks. ble

innført uriktig, ble sifret 1 (i tallet 2 654.621) feilaktig innført som sifret 7 i tastkolonne a, da ville alle brytere 42a, 43

og 44a i tastkolonne a bli påvirket (omfat-

tende brytere 42e, 43b, 43c, 43f, 43i, 44c, 44d,

44e og 44f) i stedet for at bare bryteren 42a i tastkolonnen a ble påvirket, og kretsen til den elektriske motor 92 ville bli åpen når motorskinnen 21 ble nedtrykket. Derfor har man at fordi kretsen for motoren 92 ikke kan bli sluttet, fordi paritetssifferet (2)

ikke er riktig for dette tall (654.627), hvil-

ket tillater at minst en av de tre seriekret-

ser har et ulike antall påvirkede brytere,

er trykkemekanismen i en upåvirkbar til-

stand for å hindre trykning av et uriktig innført tall.

Da i den foretrukne utførelse av opp-

finnelsen tre kodesnorer er valgt for hver kolonne, er bare åtte forskjellige desimal-

paritetssifre 0 til 7 tilgjengelige. Derfor blir som nevnt ovenfor, f. eks. åpningene 34å, 35a og 36a i tastene 8 og 9 for kolonne a gjort like med åpningene 36a i tastene 1

og 6 i kolonne a. Denne dublisering av åp-

ninger er blitt valgt, fordi den beskrevne utførelse av oppfinnelsen brukes i en spe-

siell type av systemer, som anvender et stilisert trykk med sifre, hvor sannsyn-

ligheten for feiltagelse av 8 for 1, av 9 for 6 eller omvendt, er meget liten eller over-

hodet ikke forekommer.

I noen anvendelser av oppfinnelsen,

hvor sannsynligheten for feiltagelse av et siffer for et annet siffer er lik for alle sfire, kan det kreves mere enn tre kode-

snorer for på entydig måte å definere hvert av sifrene, slik at man får den ønskede pålitelighet i feilkontrollen. Hvis det f.

eks. brukes fire kodesnorer i stedet for tre kodesnorer i hver kolonne, da vil det bli anordnet fire brytere for hver tastkolonne.

Et slikt system ville kreve to kolonner med

paritetssifre, da seksten entydige paritets-sifferkombinasjoner ville bli generert. For-

uten at fire seriekretser i stedet for tre seriekretser ville, bli anordnet for sam-

menligning av binære koder, ville disse kretser arbeide på lignende måte, avhengig av om et ulike eller like tall med brytere ble koplet ved hjelp av det tall som var satt opp på tastbordet.

Claims (3)

1. Apparat for generering av et pari-

tetssiffer for et tall som er satt opp på tastbordet for en registrerende maskin, regnemaskin eller bokføringsmaskin med fullt tastbord, og som har flere kolonner med siffertaster og flere elektromagnetisk påvirkbare paritetssifferbrytere med en gruppe brytere tilsluttet hver kolonne med siffertaster for etter valg å kunne styres i overensstemmelse med den siffertast som betjenes, idet hver gruppe brytere er seriekoplet for å frembringe en utgang som selektivt får en av de elektromagnetisk styrte paritetssifferbrytere til å tre i virksomhet for å registrere paritetssiffere, karakterisert ved at hver gruppe brytere (42—44) omfatter et antall topolede brytere som hver selektivt styres fra en kodesnor i et sett kodesnorer (31—33) som går gjennom kodede åpninger (34—36) i stammen av siffertaster (23) i hver tastkolonne (a—h) ved nedtrykning av en eller annen av tastene i den tilhørende tastkolonne, og at tilsvarende brytere (42a— h, 43a—h, 44a—h) i hver gruppe brytere er slik koplet sammen at de danner individuelle seriekoplede kretser som hver avgir en utgang til den ene eller andre av to utgangsledninger (97, 99, 101; 96, 98, 100) alt etter om et ulikt eller likt antall brytere er påvirket i serien, idet bryteranordninger (64) som påvirkes av utgangen på en av utgangsledningene (97) fra en av de seriekoplede kretser, selektivt får en av de elektromagnetisk styrte paritetssifferbrytere til å bli styrt i avhengighet av utgangene på utgangsledningene (99, 101; 98, 100) fra de øvrige seriekoplede kretser for registrering av det genererte paritetssiffer.

2. Apparat som angitt i påstand 1, omfattende en elektrisk drivmotor og en styretast for elektrisk utkopling av bryter-anordningene fra de individuelle seriekoplede kretser, karakterisert ved at antallet av elektromagnetisk styrte paritetssifferbrytere omfatter en ytterligere kolonne (i) med siffertaster (26) og har en gruppe brytere (42i, 43i, 44i) tilsluttet, og ved at de enkelte seriekoplede kretser ved betjening av styretasten (87) innbefattes i kretsen til den elektriske motor (92) på en slik måte at motoren bare kan settes i drift når et paritetssiffer innføres på tastbordet ved manuell nedtrykning av en eller annen av paritetssiffertastene (26i) svarende til det tall som innføres ved nedtrykning av tastene i kolonnene (a—h) av siffertaster (23).

3. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at åpningene (34—36) i stammene for hver av tastene (23) er kodet i overensstemmelse med den binære kode.