NO153697B - Laasemekanisme for en doer. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en låsemekanisme

av den type som er er angitt i innledningen til krav 1.

Det er kjent å forsyne dører av denne type med en lås

som kan betjenes for hånd ved hjelp av en svingbar eller drei-

bar spak, hvorunder døren via låsestenger styres i låsemekanismer som er montert i dørens sideområder. Det er også kjent å ut-

styre disse låsemekanismene med fjærbelastede rigler o.l.,

slik at en allerede når døren er åpen kan foreta de nødvendige forberedende tiltak for å bringe låsen i låsestilling. Den egentlige låsingen av døren skjer deretter utelukkende ved at dørbladet overføres til lukket stilling. Riglene, som står under fjærtrykk som presser dem mot låsestillingen, trekker seg da midlertidig tilbake til sine åpningsstillinger.

Dører av det angitte slag, som tjener til å stenge av forholdsvis store (dør-)åpninger, må nødvendigvis og delvis også for å unngå for kostbar konstruksjon oppvise relativt stor klaring mellom karm og dørblad. Dette gjelder særlig for dører hvor dørbladet er utformet og innrettet til å kunne, beveges opp over hodehøyde under åpningsoperasjonen. Dørbladet kan derfor som følge av en for voldsom kraftpåvirkning også beveges i en viss utstrekning på tvers av sin tilsiktede bevegelsesretning,

slik at det oppstår fare for at dørbladet opphever låsingen selv når låsen befinner seg i låsestilling. Passende store for-flyttelsesbevegelser for dørbladet kan særlig oppnås ved rytmisk kraftinnvirkning og en tilsvarende oppvipping av dørbladbe-

vegelsen. Også ved rigler eller klinker med store, henholdsvis lange dimensjoner foreligger det alt etter konstruksjonen risiko for at det ved trekkraftpåvirkningen på dørbladet oppstår kraft-komponenter i retning av klinkenes fjærbaner, noe som kan forår-

sake at de gir etter i retning mot åpningsstillingen.

Formålet med oppfinnelsen har vært å komme frem til en låsemekanisme av den angitte type som er således utformet og innrettet at dørbladet, til tross for enkel utførelse, montering og håndtering, ikke kan bringes ut av låsestillingen.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved å utforme låse-

mekanismen i overensstemmelse med den karakteriserende delen av krav 1.

I dørens lukkete og låste stilling er rigelskiven dreiet

slik i inngrep med låsebolten at denne blir holdt formbestemt fast i inngrepsstillingen, slik at den er sikret mot utgliding. Dreierigelen blir fastholdt i denne dreiestilling ved hjelp av

inngrepet med den fjærbelastede smekkbolt.

Ved opplåsing av døren ved hjelp av en håndbetjent sving-

bar eller dreibar spak eller håndtak, blir smekkbolten mot virkningen av fjærkraften brakt ut av inngrep med rigelskiven.

Under dørbladets åpningsbevegelse blir rigelskiven dreiet så

mye av den rammefaste låsebolt at bolten kan gli ut av sin utsparing i rigelskiven. Rigelskiven fastholdes i denne stil-

lingen gjennom friksjon i lagrene inntil dørbladet igjen blir beveget til lukkestillingen, slik at låsebolten under lukke-

bevegelsen igjen havner i den utsparing som er bestemt for den.

Når lukkestillingen er nådd, kan smekkrigelen ved låsingen føres

inn i den utsparing i rigelskiven, som er bestemt for den.

Ved å utforme låsemekanismen som smekklås kan denne i

dørbladets åpne stilling som et forberedende tiltak overføres i låsestillingen, hvoretter dørbladet etter vilkårlig tid kan overføres til lukkestillingen og låses reglementert i denne stilling, uten at låsemekanismen må betjenes. Ved dreining av

låsemekanismen i låsestillingen blir smekkbolten frigitt, slik at den under virkningen av fjærkraften bringes i inngreps-stilling i sin utsparing i dreierigelen. Når dørbladet ikke befinner seg i lukket stilling, befinner dreierigelen seg imidlertid i en dreiestilling, hvor smekkbolten ikke kan gli

inn i sin utsparing. Den ligger derimot an mot rigelskiven,

i nærheten av sin utsparing og griper først inn i denne når låsebolten ved låsingen av døren har dreiet rigelskiven til-

svarende .

I en foretrukket utførelsesform er rigelskiven forsynt

med et stopporgan i form av en fordypning eller utsparing, som

smekkbolten griper inn i når rigelskiven befinner seg i åpen stilling. Rigelskiven blir altså holdt fast i sin åpne stilling ved hjelp av den fjærbelastede smekkbolten. Gjennom påvirkningen fra låsebolten ved låsingen av døren dreies rigelskiven mot fjærkraften som virker på smekkbolten, slik at denne trykkes ut av stopporganet. Spissen på smekkbolten og fordypningen,

som danner stopporganet for bolten, er utformet med tilsvarende avrundinger, slik at den kraftterskel som må overvinnes, fast-settes tilsvarende. Ved hjelp av denne fortrukne utførelses-form utnyttes kraften fra smekkboltfjæren både for smekkboltens inngrep og for å opprettholde rigelskivens åpne dreiestilling.

For å oppnå de gunstigst mulige monteringsbetingelser,

er låsemekanismen utformet slik at den egner seg for valgfri innbygging på den venstre eller høyre side av dørbladet. For dette formål er forskjellige utforminger anordnet dobbelt.

Dører av den aktuelle type blir ofte forsynt med elektromotordrift, som når strømmen slås av i stengt stilling hindrer uønsket åpning av døren. I dette tilfelle er altså den på dør-bladet anbrakte lås med låsemekanismen ikke nødvendig. Hittil har en i et slikt tilfelle i hvert fall fjernet låsemekanismen, for ikke å forårsake noen feilaktig drift ved en utilsiktet låsing av låsen for hånd. Faller elektromotordriften ut, må låsen, henholdsvis låsemekanismen bygges inn igjen, for å kunne stenge døren for hånd. Dette er ikke bare svært omstendelig, erfaringene viser også at deler av den demonterte låsémekanisme ofte går tapt. I en foretrukket utførelsesform av låsemekanismen ifølge oppfinnelsen er denne derfor utformet enklest mulig på en slik måte at smekkbolten alltid blir holdt i sin åpne stilling. For dette formål er det bare nødvendig å anbringe en liten plasthylse, som blir satt inn ved elektromotordrift og fjernet ved manuell drift.

Dessuten kan det treffes foranstaltninger for utkopling av den elektromotoriske drift så snart låsens betjeningshåndtak beveges for hånd mot åpningsstillingen. For dette formål er det på låsemekanismen ifølge oppfinnelsen anbrakt en holder for et kabeltrekk.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i den etterfølgende beskrivelse under.henvisning til de medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser en såkalt seksjonsdør som utførelseseksempel, sett i perspektiv innenfra og med døren i lukket og låst tilstand . Fig. 2 og 3 viser to perspektiviske delriss av samme utførelsesform. Fig. 4 viser et sideriss av en låse- eller dreierigel-skive, sett fra inngrepssiden for smekkbolten.

Fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 4.

Fig. 6 viser et sideriss av smekkbolten.

Fig. 1 viser et eksempel på anvendelsesområdet for låsemekanismen ifølge oppfinnelsen, som her er tenkt montert på

en dør som omfatter et såkalt seksjons-dørblad. Dørbladet,

som er vist i perspektiv i lukket tilstand, består av et antall horisontale sammenleddete paneler 4 som er plassert i rekke-følge. I leddområdet mellom de enkelte paneler 4 er det anbrakt ruller 8 som griper inn i U-formete hulprofil-føringsskinner 2 på begge sider av dørbladet. En låsemekanisme 5, som er montert på dørbladet, forklares nærmere i det følgende: Som det fremgår av fig. 2 og 3, er utførelseseksemplet gjengitt i forbindelse med et seksjons-dørblad 3 som særlig foretrukket bruksområde. Karmen, som generelt er angitt med henvisningstall 1, omfatter karmbjelker 2 på sidene. Dørbladet 3, strekker seg i lukket stilling mellom sidekarmbjeikene 2

og består av et antall sammenleddete paneler 4, som er plassert i rekkefølge. Panelene er på kjent måte forsynt med ruller,

som griper inn i føringsskinner, som strekker seg over dørens hele bevegelsesområde. Føringsskinnene omfatter for dette formål et vertikalt avsnitt i området for sidekarmbjelkene. Til dette slutter det seg via en bueformet overgang et horisontalt avsnitt, som eksempelvis strekker seg parallelt med et garasje-gulv.

På innersiden av det i fig. 2 og 3 viste panel 4 er det montert en lås. Låsen er forsynt med et dreibart håndtak 6. Håndtakets 6 dreiebevegelse blir omdannet til en rettlinjet bevegelse i lengderetningen for en låsestang' 7, som overfører bevegelsen, som er utløst for hånd, til en låsemekanisme 8.

Låsemekanismen 8 omfatter en konsoll 9, som er skrudd fast på siden av panelets 4 innerkantparti. Låsemekanismen omfatter også en rigelskive 10, som er innrettet til å samvirke med en smekkbolt 11 og en låsebolt 12. Rigelskiven 10 er lagret i konsollen med sin dreieaksel 13, nærmere bestemt på en slik måte at dreieakselen 13 strekker seg i et plan som er parallelt med panelets 4 innerside og vinkelrett på førings-skinnenes retning, henholdsvis dørbladets bevegelsesretning. Smekkbolten 11 er forskyvbart lagret i en lengdeforskyvnings-føring 17 i konsollen 9, parallelt med dreieakselen 13. Føringen 17 omslutter et hus for en ikke vist fjær, som er inn-spent mellom et fremspring i nevnte fjærhus (ikke vist) og et fremspring på motstående boltende, på en slik måte at smekkbolten 11 presses fjærende i retning mot rigelskiven 10. Låsebolten 12 er ved hjelp av en passende anordning festet på den tilstøtende sidekarmbjelke 2.

I den viste låsestilling griper låsebolten 12 inn i en utsparing 14, som er utformet i rigelskiven 10 og har en radialt utadrettet åpning 16. Låsebolten kan gjennom åpningen 16 føres inn i utsparingen 14, henholdsvis gli ut av denne, når rigelskiven havner i sin åpne dreiestilling, som ikke er vist her.

I den viste låsestilling griper smekkbolten 11 under fjærkraftpåvirkning inn i en utsparing 15, som også er utformet i rigelskiven 10. Derved er rigelskiven 10 i låsestillingen sikret mot å dreies og fastholdes således i en dreiestilling hvor låsebolten 12 ikke kan komme ut av utsparingen 14.

Ved betjening av det dreibare håndtak 6 i åpningsstillingen blir smekkbolten 11 mot virkningen av fjæren brakt ut av inngrepet med utsparingen 15 ved hjelp av låsestangen 7, slik at rigelskiven 10 kan dreies når dørbladet 3 blir ført oppover mot åpen stilling. Rigelskiven 10, som via konsollen 9 er lagret på dørbladets 3 panel 4, dreier seg da så mye at låsebolten 12, som er stasjonært festet til karmen, kan komme ut av utsparingen 14. I denne dreiestilling, som svarer til låsemekanismens åpne eller ulåste stilling, fastholdes rigelskiven 10 ved hjelp av passende friksjon i lagringen.

Dersom låsen 5 etter innledning av dørbladets åpningsbevegelse igjen overføres til låsestillingen for å oppnå

låsing med smekklåsvirkning, beveger låsestangen 7 seg mot høyre og frigir smekkbolten 11. Smekkbolten 11 bringes da under virkning av fjærkraften til anlegg mot rigelskiven 10, men

utenfor området for den utsparing 15 som er bestemt for den. Låsestangen 7 forskyves derved en strekning 23 i forhold til smekkbolten 11, noe som gjør det mulig for smekkbolten 11,

ved tilsvarende dreining av rigelskiven 10, å gripe inn i utsparingen 15 uten at det derved er nødvendig å bevege låsestangen 7 .

Det sted på rigelskiven 10 som den fjærbelastede smekkbolt 11 støter an mot etter at den er frigitt i rigelskivens 10 åpne dreiestilling er utformet som stopporgan 18, slik det fremgår av fig. 4 og 5. Stopporganet er her utformet som en fordypning, som spissen på smekkbolten 11 griper inn i under virkning av dens smekklåsfjær. På denne måte blir rigelskiven 10 dessuten fastholdt i den dreiestilling, som svarer til opplåst eller ulåst tilstand, og hvor låsebolten 12 ved over-føring av dørbladet til lukket stilling kan bringes i inngrep med utsparingen 14 gjennom åpningen 16. Ved ytterligere bevegelse av dørbladet i lukkestillingen blir rigelskiven 10 dreiet ved hjelp av låsebolten 12, slik at smekkbolten mot fjærkraftvirkningen kan bringes ut av inngrep med stopporganet, dvs. fordypningen i rigelskiven 10. Dreiningen fortsetter inntil rigelskiven 10 har nådd sin låsestilling, hvor smekkbolten 11 griper inn i den utsparing 15 som er bestemt for den.

Låsebolten 12 er på den ende som vender mot dørbladet

3 forsynt med et hodeparti 19, som har større bredde enn bolt-skaftet på det sted, hvor den står i inngrep med utsparingen 14, som derved er utført med mindre tverrmål enn hodepartiet 19. Rigelskiven 10 kan derfor ikke bringes ut av inngrep med låsebolten gjennom sidebevegelser parallelt med dørbladplanet. I lukkestillingen sikres det derfor ikke bare en låsing mot bevegelser av dørbladet 3 i retning av føringsskinnene, men også en låsing mot bevegelser som er rettet på tvers av disse i retning av rullaksene.

Det er derfor særlig fordelaktig at det bare må anbringes en låsemekanisme i ett sideområde av dørbladet 3, mens det ved kjente utførelser av låser og dører av det her aktuelle slag er vanlig å montere låsemekanismer på begge sider.

På monteringsteknisk særlig fordelaktig måte er deler

av låsemekanismen utformet slik at de kan monteres valgfritt i det høyre eller i det venstre sideområde av dørbladet 3. I

foreliggende tilfelle er konsollen 9 forsynt med to boringer til opptak av dreieakselen 13 for rigelskiven 10, og disse er plassert symmetrisk med hensyn på lengdeforskyvningsføringen 17 for smekkbolten 11. Rigelskiven 10 er utformet med to utsparinger 14 og 14' til opptak av låsebolten 12 samt to stopporganer 18 og 18' for samme, idet disse parvis er plassert speilsymmetrisk i forhold til et plan, som går gjennom rigelskivens 10 omdreiningsakse 13 og midten av utsparingen 15 for smekkbolten 11, slik det fremgår av fig. 4.

Av snittrisset ifølge fig. 5 går det frem at stopporganet 18 for smekkbolten er utformet som en forholdsvis grunn fordypning, som smekkboltens 11 avrundete ende 25 griper inn i når bolten, klar for inngrep i utsparingen 15, ligger fjærbe-lastet an mot rigelskiven 10. Det turde uten videre være klart at spissen 25 på smekkbolten 11 presses ut av fordypningen 18 når rigelskiven 10 fra denne stilling dreies ved hjelp av låsebolten 12. Herved spennes smekkboltens fjær.

Av siderisset ifølge fig. 6 går det frem at smekkbolten 11 er utformet med et spor 24. I sporet kan det settes inn en

fjærende ring 20, slik som vist i fig. 2. Denne ring begrenser smekkboltens 11 bevegelse under virkningen av dens tilknyttede fjær på en slik måte i utsparingen 15 at det sylindriske parti 25 av smekkboltspissen ligger an mot de likeledes sylindriske vegger som avgrenser utsparingen 15. De dreiekrefter som virker på rigelskiven 10 er derfor ikke i stand til å utøve noen kraftkomponent på smekkbolten 11 i retning av fjærbevegelsen.

Dersom smekkbolten 11 blir trukket tilbake fra sin låsestilling ifølge fig. 2 under sammentrykking av fjæren, frem-kommer det et mellomrom mellom ringen 20 og den motstående endeflate på konsollens 9 lengdeforskyvningsføring 17. I dette mellomrom kan det settes inn et ikke vist avstandsorgan, eksempelvis i form av en i lengderetningen oppsplittet plasthylse, slik at smekkbolten 11 heller ikke når dreiehåndtaket 6 dreies tilbake i låsestilling kan komme ut av sin åpne stilling. Derved er låsemekanismen satt ut av funksjon, noe som svarer til drift ved hjelp av elektromotor. Skal derimot døren uten elektromotordrift betjenes for hånd, fjernes ganske enkelt nevnte avstandsorgan, hvoretter smekkbolten 11 og dermed låsemekanismen gjenopptar sin ovenfor forklarte funksjon.

På konsollen 9 er det - for høyre- og venstredrift - speilsymmetrisk plassert fremspring 21, som tjener som holdere for et kabeltrekk. Kabelkjernen er koplet til låsestangen. Går strømmen til elektromotoren, kan en ved å dreie håndtaket 6 i åpen stilling ved hjelp av kabeltrekket tillike kople ut en kopling mellom dørbladet 3 og den ikke viste elektriske drivanordning, slik at dørbladet 3 deretter kan beveges fritt for hånd og ikke blokkeres av drivanordningen som er satt ut av funksjon.

Som det fremgår av fig. 4 vider utsparingens 14 åpning 16 seg ut mot omkretsen av rigelskiven 10, idet åpningen 16 er utformet skrått i forhold til radialretningen. En slik utforming tjener til å lette innføringen, henholdsvis omgrip-ingen av låsebolten 12.

Claims (7)

1. Låsemekanisme for en dør med en karm og et én- eller flerleddet dørblad, særlig et seksjons-dørblad (3) av den type som er innrettet til å kunne føres opp over hode-høyde og består av flere etter hverandre følgende, sammenleddete paneler (4), som ved hjelp av ruller er lagret i føringsskinner (2) på sidene, hvor hver skinne oppviser et vertikalt avsnitt som løper parallelt med dørkarmens sidekarmbjelke og et horisontalt avsnitt som via et buet avsnitt føyer seg til det verti-kale avsnitt og hvor dørbladet (3) blir blokkert i lukket stilling i forhold til karmen ved hjelp av låsemekanismen som er anordnet i området for sidekarmbjelken og som er utstyrt med en dreierigel (10) som har dreieakse som løper på tvers av sidekarmbjelkens lengderetning og som er utformet med en i forhold til dreieaksen radial utsparing (14), som i dreierigelens åpne dreiestilling er rettet inn mot en låsebolt (12), hvis akse er parallell med dreierigelens dreieakse og i låsestilling danner inngrep i nevnte utsparing (14) hvori den er sikret mot utgliing, og hvor låsemekanismen også omfatter en sperrebolt (11) som når dreierigelen er i låsestilling danner inngrep med denne og hindrer den i å dreie til åpen stilling og som kan trekkes ut av dette inngrep når dørbladet skal føres mot åpen stilling, karakterisert ved at dreierigelen er utformet som en rigelskive (10) med en dreieakse (13) som løper parallelt med dørbladets (3) plan når døren er stengt, at sperrebolten er utformet som en smekkbolt (11) som kan styres fra dørbladet (3) og som er for-skyvbar langs dørbladet parallelt med rigelskivens (10) dreieakse (13) og i rigelskivens (10) låsestilling danner inngrep i en annen utsparing (15) i denne.

2. Låsemekanisme i samsvar med krav 1, karakterisert ved at rigelskivens (10) dreieakse (13) er lagret i en konsoll (9), som er festet i et sideparti av dørbladet (3), hvori det tillike er utformet en lengdeforskyvningsføring (17) for smekkbolten (11) og som omslutter et hus for en fjær, som påvirker smekkbolten (11) i forskyvningsretningen mot rigelskiven (10).

3. Låsemekanisme i samsvar mod krav 1 eller 2, karakterisert vod at rigelskiven (10) i omdrc,nings-rctningen i avstand fra utsparingen (15) er forsynt med et stopporgan (18) for den frigitte smekkbolt (11) som da befinner seg i uvirksom stilling, mon klar for nytt inngrep i utsparingen.

4. Låsemekanisme i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at låsebolten (12), som cr festet til en av sidekarmbjelkenc (2) og samvirker med dreierigelen (10) cr utformet med et utvidet hodeparti (19) som i lukkestillingen står i. inngrep med kantpartiene rundt utsparingen (14).

5. Låsemekanisme i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at rigelskiven (10), for valgfritt anslag i det høyre eller i det venstre, indre området av dør-bladet, er forsynt med to utsparinger (14,14') for opptak av låsebolten (12) som er anbrakt på tilsvarende måte, og at det finnes to stopporganer (18,18') som i omdreiningsretningen er plassert speilsymmetrisk i forhold til utsparingen (15) for smekkbolten (11).

6. Låsemekanisme i samsvar med et av kravene 2-5, karakterisert ved at konsollen (9), for valgfritt anslag i det høyre eller i det venstre, indre området av dørbladet, er forsynt med to lagre for rigelskivene (10) dreieakse (13).

7. Låsemekanisme i samsvar med et av de foregående krav og av den type som er innrettet til å kunne manøvreres valgfritt for hånd eller ved hjelp av elektromotor, karakterisert ved at det på smekkboltens (11) skaft er anbrakt et fremspring, eksempelvis i form av en fjærende, påskyvbar ring (20), og at det mellom denne og konsollens (9) smekkbolt-føring (17) i åpningsstillingen er holdt fritt et mellomrom, hvori det ved elektromotordrift er satt inn et avstandsorgan, særlig en i lengderetningen oppsplittet hylse av elastisk fjærende plastmateriale. 9. Låsemekanisme i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det på konsollen (9) er anbrakt en holder (21) for et kabeltrekk, hvis kabclkjerne er forbundet med låsestangen (7) til manøvrering av smekkbolten (11).