NO153598B - Fremgangsmaate og anordning til bretting av et sammenhengende emne til en eske med hengslet lokk over et halsparti. - Google Patents

Abstract

En flipp-toppeske er brettet av et enhetlig emne ved å bringe et stykke () for en holder av innholdet i et overlappende forhold til et frontstykke (C), med følgende pressing av emnet i en rektangulær åpning i en senke (70) for å bringe visse stykker av emnet til å stå perpendikulært på bakstykkene for beholderen og lokket, bretting av de deler av emnet som stikker ut fra senken inn i et plan som er parallelt med og i avstand fra det bakre stykke, og for å bringe andre deler til å stikke inn i senken, samt pressing av det delvis. brettede emne inn i en rektangulær åpning i en andre senke som står overfor den første senke, for å brette ned de ytre stykker av esken slik at form-ingen av denne fullføres.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til bretting

av et sammenhengende emne til en eske med hengslet lokk over et halsparti, der emnet har brettelinjer rundt et hovedstykke for dannelse av baksiden, lokk og innvendige og utvendige stykker som skal danne eskens venstre og høyre sider.

Slike esker egner seg for fyrstikker, sigaretter, medisinske

tabletter eller piller og andre varer og betegnes som flipp-flopp esker der bakstykket av toppen eller lokket er i ett med en forlengelse av eskens hovedstykke som er forsynt med en brettelinje der flipp-toppens hengselakse ligger.

Sidene av lokket eller flipp-toppen skråner nedad fra forstykke til bakstykke og sidene av holderdelen skråner på en til-svarende måte, slik at når lokket er åpnet vil varen være frilagt.

For å støtte lokket på beholderdelen i lukket tilstand er en tresidet vareholder anbragt rundt innsiden av fronten og sidestykkene av beholderdelen, med en utskjæring i den utadvendte del av vareholderen, der boksens innhold kan sees. Forstykket og sidestykket av holderen stikker dermed over kanten av beholderen og overlappes av fronten og sidestykkene av flipp-topplokket når det er lukket. Selv om det her har vært refe-rert til en "beholderdel" skal det nevnes at varene i virkelig-heten stikker inn i lokket når lokket er lukket.

Denne type eske har mange fordeler. Spesielt har man en betydelig motstand mot åpning av lokket fra lukket stilling på grunn av at bevegelse av lokket fra en åpen til en lukket stilling og omvendt, innebærer en momentan elastisk deforma-sjon av ett eller flere partier av beholderdelen. Videre har trelagsutførelsen av eskens sider betydelig motstand mot knusing.

Hittil har anvendelse av denne eskeutførelse vært begrenset

til sigarettpakninger, og ved denne anvendelse har 10 eller 20 sigaretter som er lagt sammen og omhyllet av folie, blitt plassert på et emne som skal danne eske, mens en holder an-

bringes over sigarettene, hvoretter flipp-topp esken reises opp rundt sigarettene ved bretting av emnet. Esken som er formet på denne måte, krever ikke noen lang levetid fordi den vil bli kastet straks innholdet er brukt opp, og dette vil ofte bety en levetid på noen få dager eller mindre.

Forslaget er fremkommet, f.eks. i britisk patent 819203 og fransk patent 2.254.493 til et emne for fremstilling av sigarettpakninger som er formet i ett stykke, der holderen er forbundet med forsiden av esken med et forbindelsesstykke. Holderen blir på denne måte bragt i en overlappende stilling

og festet til forstykket ved bretning langs brettelinjer ved motstående ender av forbindelsesstykket, og bringer forbindelsesstykket til å klebe seg til forstykket og holderen.

Den måte hvorpå et slikt enhetlig emne deretter brettes, er

ikke beskrevet, men det antas at det brettes med vanlig siga-rettpakketeknikk rundt samlingen av sigaretter.

Hvis imidlertid en flipp-toppeske kunne lages nøyaktig og

varig i form som gjorde det mulig å fylle esken med dens innhold etterat esken var ferdig, ville den ha omfattende anvendelse, og foreliggende oppfinnelse går ut på løsningen av dette problem.

Sigarettpakker blir vanligvis laget av papp med en tykkelse

på 300 u, men for mer varige fyllbare esker foretrekkes det større tykkelse på pappen, f.eks. opp til 500 u. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er beregnet på å bli benyt-

tet for brette-esker av papp med tykkelser innenfor et område så bredt som 300 - 500 u. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli for-klart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1, i perspektiv, viser en oppreist flipp-toppeske,

fig. 2 viser, sett ovenfra, et enhetlig emne som

esken på fig. 1 er brettet fra,

fig. 2A viser emnet etter bretting av dets motstående endepartier,

fig. 3 viser skjematisk og sett fra siden, et system for mating av enhetlige emner over på en transportør og for transport av emnet gjennom stasjoner, der de limes, brettes og presses for å danne flipp-toppesker,

fig. 4 viser skjematisk og i perspektiv, anordningen ved en matestasjon som utgjør en del av systemet på fig. 3,

fig. 5 og 6 er skjematiske og perspektiviske gjen-givelser av to separate limestasjoner,

fig. 7 viser skjematisk og i perspektiv, anordningen for bretting av motstående endepartier av emnet,

fig. 8-10 er snitt etter linjene VIII-VIII til X-X på fig. 7,

fig. 11 viser skjematisk og i perspektiv oppbrettings-senkene som er svingbart forbundet for å danne en transportør, og i hver av senkene ligger det et delvist formet emne,

fig. 12, 13 og 14 er snitt gjennom en senke som vist

på fig. 11, og viser et stempel som beveger seg inn i senke-hulrommet for å rette opp sidene og endene av esken,

fig. 15 og 16 er snitt etter linjene XV-XV på fig. 13, og XVI-XVI på fig. 14,

fig. 17 viser skjematisk og i perspektiv senken på

fig. 12-16, med en oppreist eske.

fig. 18-22 er snitt gjennom anordningen for nedbretting av deler av det emne som utgjør fronten av esken, der posi-sjonene av delene av anordningen er vist med esken i for-skjellige trinn under bretteoperasjonen,

fig. 23 viser, i perspektiv, esken slik den er brettet

i anordningen på fig. 17-22,

fig. 24 og 25 er snitt gjennom anordningen, innbefat-tende en andre senke for fullførelse av eskens bretting, og fig. 26 viser, i perspektiv, den fullførte eske.

Som vist på fig. 1 og 2 har flipp-toppesken et lokk som utgjøres av et forstykke , bakstykke L2, toppstykke L^ og utvendige sidestykker , L^, mens beholderdelen har et forstykke , et bakstykke , et bunnstykke C^» innvendige sidestykker C. , Cc, og utvendige sidestykker , C_. Holderen

4 _> b /

omfatter et innvendig forstykke R, og sidebærestykker I^/R-j-For å forbinde de utvendige stykker av esken i dens endelige form finnes det fliker og indre stykker som er

brettet innad og er festet til de utvendige stykker for å forsterke disse og/eller for å danne understøttelse for de utvendige stykker.

Således ser man på fig. 2 en flik F^ som låser/for-sterker lokket, ved en ende av stykket L, for å avstive dette stykket, indre fliker F^ > F3 for lokket finnes også for å forsterke stykket L, og innvendige sidestykker Lg, finnes i lokket for å avstive de utvendige sidestykker ,

V

I beholderdelen finnes det innvendige sidestykker C^, C<- langs motstående sider av stykket Q.^ for å avstive be-holderdelens utvendige sidestykker Cg, C^,og fliker F^, F^ er anordnet ved de nedre ender av , C- for å gi støtte for bunnstykket C^.

Et forbindelsesstykke P for holderen er anordnet mellom stykket og holderens indre frontstykke for det formål som skal beskrives nærmere i det følgende. Forskjel-lige fliker og stykker er forbundet med hverandre langs brettelinjer som vist på fig. 2. Emnet har også to slisser 32, 33 på toppen av bakstykket foråt toppen av bakstykket skal kunne bøyes når lokket åpnes og lukkes,og utøver i det minste delvis den fjærkraft som må overvinnes når flipp-toppen åpnes og lukkes.

I store trekk er fremgangsmåten til bretting av esken den følgende: I en første operasjon blir klebemiddel påført ved og mellom punktene A^, A^ på stykket F^, mellom A^, A^ på stykket P og mellom områdene A,-, A^ på utsiden av stykket R^. Stykket Få blir deretter brettet 180° mot stykket 1^ og stykket P brettes 180° mot stykket C^, samtidig med at stykket R^ brettes bakover 180° slik at det blir liggende på stykket

P.

For de neste brettetrinn blir klebemiddel påført i områdene A^, Ag på stykket L-. og Ag, A^q på stykket C^, ved <A>ll' A12 ^ flikene , Lj. og ved A, ^ , <A>^4 på' stykkene

og C7- Ved det neste brettetrinn blir flikene F^ og F^

såvel som F^, F,- bøyet oppad til en stilling stort sett perpendikulært på stykket C- °9 like deretter blir stykkene , L og C4, bøyet 90 slik at de står perpendikulært på stykket .

Idet bøyning av stykkene , L, og deler som er forbundet med disse finner sted om brettelinjene 12, 22, og

bretting av stykket C^, L og deler festet til disse finner sted rundt brettelinjene 13, 23, blir stykket L., og deler som er forbundet med dette brettet om brettelinjen 16 og stykket og deler som er forbundet med dette blir brettet om brettelinjen 26. Denne bretting finner sted inntil alle deler som er brettet om linjene 12, 13, 14, 15, 16, 24, 25

og 26 står perpendikulært på stykket Q.^ og holdes i denne stilling når klebemidlet har herdnet.

Det neste trinn ved brettingen av esken innebærer at stykket C, brettes om brettelinjen 27, og mens dette foregår blir stykkene R^ og R^ brettet om brettelinjer 30,31 for å bringe stykkene R^ og R^ innenfor de stående stykker , Cj- .

I samme operasjonstrinn blir stykkene L, og F^ som er limt til hverandre,brettet bm brettelinjen 11 inntil de ligger over den krumme ende av stykket R^, mens stykkene F^, , Rl' Cl nu li99er parallelt med avstanden fra stykket Q,^.

I et siste trinn ved bretting av esken blir, stykkene Cg, og L^, L,- påført klebemiddel på undersiden og deretter brettet 90° om brettelinjene 28, 29, 17, 18 til anlegg med utsidene av stykkene , C,., , mot hvilke de res-pektive stykker vil klebes for å fullføre oppreisingen av esken.

Etter oppreising av esken vil esken bli åpnet for å motta en fylling av innhold. Når det gjelder fyrstikker eller sigaretter vil disse være samlet og fylles i beholderen i

en enkel operasjon.

En anordning til utførelse av fremgangsmåten som er for-klart ovenfor, vil nu bli beskrevet.

En transportør 40 er dannet av transportkjeder 41 som står i avstand fra hverandre og passerer over kjedehjul 42 samt bærer styreknaster 4 3 for anlegg mot de to bakre hjørner av et enhetlig emne 44, og transportøren passerer under en mateanordning 45 på en emnematestasjon 46 (se fig. 3 og 4).

Sugekopper 4 7 er bevegelig opp og ned under en stabel 48 av emner og vil komme i anlegg mot den nederste ende i stablen for å føre dette ned i anlegg med knastene. Emnene inneholdes i en beholder (ikke vist) hvis utløp har en stør-relse som er noe mindre enn størrelsen på emnet, slik at en viss kraft er nødvendig for å trekke det nederste emne ut av beholderen. Sugevirkningen og opphør av sugevirkningen i koppene er synkronisert med bevegelsen av sugekoppene og transportkj edet.

Et transportbånd 50 på nedstrømsiden av matestasjonen 46 mottar emnene liggende i avstand fra hverandre, fra kjede-transportøren. Emnene blir presset mot båndet 50 av ruller 51 montert i en bærer 52 som står fast over båndet. Rullene tjener til å øke friksjonskraften mellom endene og båndet og sikrer at emnene ikke glir på båndet.

Båndet fører emnene gjennom en første limstasjon 53 der limpåføringsmunnstykker 54 sprøyter flytende lim på innsiden av stykkene og P av emnet-(se fig. 2 og 5), og gjennom en andre limestasjon 55 (se fig. 6), der en limpå-føringsrulle 56 påfører flytende lim på utsiden av stykket R^ som overlapper stykket P.

På en første brettestasjon 58 som er vist på fig. 3

og 7, er brettestyringer 57, 60, 61 anbrakt langs motstående sider av transportøren og danner en styrebane for bretning av de motstående endepartier av emnet som vist i snittene på fig. 8-10. Ved utløpet fra stasjonen 55 passerer emnene mellom en transportbåndrulle 51 og øvre presseruller 52 som presser de brettede endepartier.

Emnene som mates fra den første brettestasjon blir samlet på en båndtransportør 6 3 som er den tredje transportør i en horisontalt liggende stabel 54 og mates fra den annen båndtransportør inn i en andre nateanordning 6 5 svar-ende til mateanordningen 45. Fra mateanordningen 65 blir de delvis brettede emner matet nedad på en fjerde transportør 66 og deretter inn i en svingbart sammenkoplet serie av senker 70, som danner en femte transportør 71, som vist på fig. 3 og 11. Denne femte transportør 71 som kan arbeide på en kontinuerlig måte eller trinnvis, transporterer emnene enkeltvis fra mateanordningen 65 og den fjerde transportør via en limestasjon 72 som er vist på fig. 3 og 11, til en oppreisingsstasjon 73 som er vist på fig. 12-22.

Som vist på fig. 12 har senken 70 form av en plate 74 med en rektangulær åpning 75 som er formet for å motta stykkene ' Run^t senkeåpningen finnes det fire stolper (bare to av disse er vist ved 80, 81), hvilke stolper stikker opp fra oversiden av oppreisningssenken og står i slike stillinger at de bøyer flikene , F^/ F^ og F^ omtrent perpendikulært på stykket C2 • I tillegg finnes det et stempel 84 som er lagret for bevegelse i en retning perpendikulært på planet for oppreisingssenken, inn og ut av åpningen.

Når emnet er anbrakt under stemplet 84, føres stemplet 84 ned i anlegg mot stykket Q.^ og presser emnet ned mot de opprettstående stolper for å brette flikene , F3, F4, Fj. oppad.

På oversiden av oppreisningssenken er det mellom stolpene (f.eks. 80, 81) montert styringer eller formere 85-88, med<*>skråflater som ender ved deres kanter ved eller nær ved kantene av senkeåpningen. Når stemplet skyver emnet nedad, vil derfor formerne begynne bretting av stykkene , Lg, C,., L^, C^/ L^f hvilke stykker deretter presses mot sidene av stemplet, idet stemplet kommer inn i senkeåpningene eller brønnen 75.

Formerne 87, 88 som tjener til å brette stykkene , C^, Lg og L^ er fjærbelastet mot stemplet 84 slik at når

stemplet er kommet helt inn i dyseåpningen, vil de ytre

kanter av stykkene C^, C^, Lg og L bevege seg under nivået for formerne 87, 88 og smekke innad ved hjelp av deres for-spennihgsfjærer inntil de kommer i anlegg mot sidene av stemplet. Når stemplet trekkes ut fra senkeåpningen, vil på denne måte det brettede emne bli holdt i stilling av formerne som overlapper kantene av stykkene , C,-, Lg og L^, og virke som avtagere.

Det neste trinn av brettingen finner sted mens emnet holdes i samme oppreisningssenke og er vist på fig. 18-22. Flere av delene som er vist på fig. 18-22 er utelatt fra

fig. 17 for oversiktens skyld.

Ved dette trinn av brettingen er en arm 19 innrettet til å svinge om et hengsel 91 på platen 74 for å svinge stykket nedad fra den stilling som er vist på fig. 18,

mot den stilling som er vist på fig. 20, der det er paral-let med stykket •

En andre arm 9 2 som er svingbar på det samme hengsel

91 og som er lenger enn armen 90, er ved sin ytre ende forsynt med parallelle vinger 9 3 som står i avstand fra hverandre og skal bringes i anlegg med stykkene R2 og •

Ved utførelse av dette trinn beveger begge armer 90

og 92 seg fra den stilling som er vist på fig. 18 til en oppreist stilling når stemplet 84 løftes, og bretter stykkene R2 og R^ mot sidene av stemplet idet de bøyes om linjene 30, 31. Stemplet fortsetter deretter sin bevegelse oppad inntil det kommer klar av bevegelsesbanen for armene 90, 92. Armen 9 2 som fremdeles holder stykkene og R^ i deres innbrettede stilling svinger nedad sammen med armen 90 gjennom den stilling som er vist på fig. 19, til en stilling der stykkene R^ og R^ er helt innført i senkeåpningen og ligger på innsiden av stykkene , C,-.

Armen 90 som ligger an mot og foretar bretting av stykket er forsynt med et fremspring 90a som er beregnet på å trekke tilbake ved kanten av stykket R^ slik at hjørnene av stykkene R^ og R^ som danner to hjørner av emnet,vil bli holdt klar av flikene F2, F^ når stykket inntar sin helt

brettede stilling.

Det er et viktig trekk ved esken at hjørnene av stykkene P_2, som danner hjørnene av emnet passer, tett inn i hjørner som dannes mellom det oppreiste stykke Lg og fliken F2, oq mellom stykket L7 og fliken F3 slik at bakstykket som dannes av L2, C2, holdes fast i lukkestilling og dermed motviker åpning av eskens flipp-topplokk.

Armen 92 strekkes deretter tilbake slik at armen 90

nu holder stykket C, nede.

En tredje arm 9 4 som er hengslet ved 9 5 på de motstående sider av senkeåpningen i forhold til hengslet 91,

er beregnet på å svinge opp i anlegg mot stykket L^ og til å svinge dette stykket nedad til en stilling i flukt med stykket C^, som vist på fig. 22.

Ved dette trinn av brettingen ser esken 96 ut som vist på fig. 23.

I et siste trinn av bretteoperasjonen, som er vist på fig. 24 og 25, bringes oppreisningssenken overfor en tørke-senke 100, hvilken tørkesenke har en åpning 101 som skal passe til den ferdige eske. Tørkesenkene er fortrinnsvis hengslet sammen i en sammenhengende rekke for å danne en sjette transportør 102, med et løp som strekker seg langs et løp av transportøren med oppreisingssenker. Et stempel 10 3 over oppreisingssenken 70 beveges for å skyve esken ut av åpningen i oppreisingssenken, inn i åpningen 101 på tørke-senken, samtidig med at de limbelagte stykker Cg, C^ og L^,L^ brettes ned mot sidene av esken for å bli limt fast til disse slik at esken blir ferdig, som vist på fig. 26.

Hver ferdig eske blir deretter støtt ut fra sin tørke-senke over på en ikke vist transportør for å bli ført ut.

Anordningen til oppreising av de flipp-toppesker som er er beskrevet er beregnet på å oppnå høye produksjonshas-tigheter, kanskje så høye som 400 esker/min.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til bretting av et sammenhengende emne til en eske med hengslet lokk over et halsparti (ofte be-tegnet som flipp-topp eske), der emnet har brettelinjer rundt et hovedstykke (C2, L,,) som skal danne eskens bakside og eskens lokk, venstre og høyre innvendige og utvendige sider (C^, , Cg, C^) som skal danne eskens venstre og høyre sider, venstre og høyre indre og ytre stykke for lokket (Lg, L^, L^, L^), frontstykke (Cj ) og holderstykke (R^), et bunnstykke (C^) for esken og et toppstykke (L^) og frontstykke (L^) for lokket, der noen av stykkene er utstyrt med fliker, karakterisert ved at emnet presses inn i en rektangulær åpning i en første senke der det nevnte hovedstykke (C.,, L2) passer inn, for å bringe de tilstøtende venstre og høyre innvendige stykker (C^, LgC,-, L^) og topp-og bunnstykker (L^C^) som er festet til disse til å bøye seg i rett vinkel på hovedstykket (C2, L2), hvoretter beholderens frontstykke (Cj) og lokkets frontstykke (L^), mens emnet holdes i senkeåpningen, brettes parallelt med hovedstykket (C2, L.>) hvoretter, etterat klebemiddel er påført de ytre stykker (Cg, C^) av esken og (L^, L,.) av lokket, den delvis formede eske presses fra den første senke inn i en andre senke, hvori de nevnte ytre stykker (Cg, C^, L^, L^) brettes ned og limes i stilling til dannelse av den lukkede eske.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 , karakterisert ved at det første trinn begynner med innbøyning av fliker (F2, F^, F^, F^) som er festet til de indre stykker (Lg, L^) på lokket og de indre stykker (C^, C^) av esken før innadbøyning påbegynnes av de indre stykker (Lg, L^) for lokket og de indre stykker (C^, C,-) for esken.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved inbøyning av sidestykker (R2, R^) som er forbundet med holdestykket (R^) før bretting av frontstykket (C|) og holdestykket (R^) og av de venstre og høyre utvendige eskestykker (Cg, C^) i et plan parallelt med og i avstand fra hovedstykket ( C2, L2) slik at sidestykkene (R2, R3) forholderstykket (R^) ligger innenfor venstre og høyre indre beholderstykker (C^, C,-) , mens det forreste stykke og holdestykket (Cj , R1) er bragt i overlappende forhold til hverandre i et trinn ved fremgangsmåten før pressing av emnet inn i senken.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved rekkefølgen av trinn som består i å mate enhetlige emner fra en stabel til en transportør som emnene beveges på i en retning på tvers av deres lengde, påføring av klebemiddel på et forsterkende stykke (F^ som er festet til det forreste stykke (L1) for lokket og til forbindelsesstykket (P), og føring av endene av emnet gjennom brettestyringen, hvori det forsterkende stykke (F1) brettes mot og limes til lokkets stykke (L1) og forbindelsesstykket (P) brettes i forhold til og limes både til eskens frontstykke (C^) og holderstykket (R1).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at de delvis brettede emner deretter over-føres til en transportør, hvorpå en rekke av de nevnte første senker beveges i rekkefølge og der de nevnte første senker bringes i flukt med en rekke av de nevnte andre senker.

6. Anordning til utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved innretninger (90, 92, 94) for bøyning av de deler av emnet som stikker ut fra senken inn i et plan parallelt med det nevnte bakstykke og en andre senke (100) anbragt overfor den første senke (70) og utstyrt med en noe større åpning i den første senke, hvori esken etter delvis forming i den første senke, kan presses for å brette ned de deler av emnet som danner de utvendige stykker av den ferdige eske.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved en mateanordning (41) for mating av emner i rekkefølge fra en stabel (45) , en transportør (50) , hvorpå emnene transporteres i en retning på tvers av deres lengde-retning, midler (54, 56) for påføring av klebemiddel på valgte partier av emnene, og brettestyringer (57, 60, 61) for bretting av et forsterkende panel (F^) ved en ende av emnet mot et frontstykke (L^).for lokket som er i ett med det øvrige, og for bretting av et forbindelsesstykke (P) i forhold til både et holderstykke (R^ ) og et frontstykke (C^) for esken, hvilke er forbundet med hverandre med det nevnte forbindelsesstykke (P), for å bringe holderstykket (R^) i et overlappende forhold til beholderens frontstykke (C^).

8. Anordning som angitt i krav 7., karakterisert ved en transportør som er dannet av en flerhet av de første senker (70) og en trans-ortør dannet av en flerhet av andre senker (100) som står langs hverandre, for å bringe hver av de andre senker etter tur i flukt med en av de nevnte første senker.