NO152680B - Laminert plate eller stav - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en plate eller stav

méd en stamme hvis ene side ér forbundet med et slitelag av trevirke med tykkelse under 1 mm, fortrinnsvis 0,4-0,7. mm, og hvis annen side er påført et sperresjikt av tilnærmelsesvis samme tykkelse som slitelaget.

Massivt trevirke, særlig furu og eik, var "lenge det domi-nerende gulvbeleggsmateriale, grunnet gode isolasjonsegenskaper, slitestyrke, estetisk tiltalende utseende og lave pris. Prisene økte imidlertid, og i takt med prisøkningen ble det søkt etter erstatningsprodukter, og ett av disse var den såkalte parkett-ståven eller -ruten med et stammesjikt forbundet-med et påført slitelag av bare få millimeters tykkelse. Takket-.være dette produkt kunne prisene reduseres, pg tregulv ble på ny et interes-sant alternativ. Produktet har imidlertid den ulempe, at det er forholdsvis følsomt overfor punktbelastning og at det, på grunn av slitelagets lille tykkelse, bare kan slipes én eller to ganger. Denne parkettstav eller -rute. er dessuten blitt forholdsvis dyr,

'og der.for er mulighetene , til prisrédusering og eventuell, sam-

tidig forbedring av sliteLagets fasthetsegenskaper satter tatt

■under overveielse. " ' ;;

"-' :>•. bet er konstatert at slitelagets tykkelse kan reduseres

dersom det samtidig hardgjøres, men for at en stav eller plate med et slikt slitelag skal kunne tilfredsstille kravene til fast-

het og slitestyrke, må det fremstilles et tilfredsstillende stammesjikt. Formålet ved den foreliggende oppfinnelse er derfor å frembringe et slikt stammesjikt som vil understøtte slitelaget på riktig måte og som samtidig er dimensjonsstabilt.

Dette er oppnådd ved at stammen består av to materialsjikt

som er innbyrdes forbundet gjennom et mellomsjikt og som har en overflatehardhet, ifølge Brinell, som overstiger 5 kg/mm 2.

Parkettstaver eller -ruter fremstilles tradisjonelt ved

at slitelagstykker eller -staver anbringes side om side i et ønsket mønster på et limbelagt mellomsjikt hvis bakside er forbundet med et sperresjikt som plasseres på forhånd eller i til-knytning til slitelagpåleggingen. De tradisjonelle parkettstaver eller -ruter har den ulempe, i tillegg til de ovennevnte, at de tillater forholdsvis få stavmønstre, eksempelvis bare langsgående, parallelle staver eller vekselvis plasserte, langsgående og tversgående staver. Av den grunn er mange gamle parkettmønstre, f.eks. det klassiske fiskebensmønster, forsvunnet med den håndt-verksmessige parkettlegging.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et tverrsnitt som skjematisk illustrerer én

av flere, mulige utførelsesformer av en gulvbeleggingsplate ifølge, oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk riss av fremstillings-prosess-skjerna med et antall stasjoner. Fig. 3a-3e viser eksempler på rute- eller stavmønstre som kan opprettes ved hjelp av fremgangsmåten.

Det er i fig. 1 vist en gulvbeleggsplate 10 i form av en stamme som er fremstilt av to innbyrdes forbundne sjikt 10' og 10" av trefiberplate. Med henblikk på oppfinnelsens formål er det tilstrekkelig med ett sjikt, men det er vist to sjikt for å anskueliggjøre muligheten for laminering av stammen. Den valgte trefiberplate er av relativt hard type, men det foreligger ingen spesielle krav til hardhet i det viste eksempel. På oversiden av den således fremstilte stamme 10 er det fastgjort et sjikt 28 av et materiale med en Brinellhardhet som overstiger 5 kg/mm 2. Sjiktet kan bestå av en tynn metallplate, et såkalt melaminpapir eller plastlaminat. Dette harde sjikt 28 blir deretter forbundet med et slitelag 14 av ønsket tresort, eksempelvis furu eller eik, som pålimes. Dette laget er tynt, fortrinnsvis av tykkelse 0,4-0,7 mm, og kan være hardgjort på konvensjonell måte. Den sideflate av stammen 10 som vender fra slitelaget 14, er like-ledes forbundet med et hardt sjikt, motsvarende sjiktet 28, hvorpå det, om ønskelig, kan fastlimes et finérsjikt 15.

Den således fremstilte gulvbeleggsplate blir fortrinnsvis anordnet for pløying, slik det fremgår av det etterfølgende.

De forskjellige sjikt sammenlimes med hensiktsmessige limsorter og ved anvendelse av teknikk som er velkjent innenfor parkettstavfremstillingsområdet. Ved sammenføyningen av sjiktene 10' og 10" av trefiberplate, limes sjiktenes viresider mot hver-andre. Slitelaget 14 er påført et lakksjikt, fortrinnsvis høy-verdig polyuretanlakk, <p>g kan, som tidligere nevnt, være hard-

gjort på kjent måte.

De harde sjiktene 28 og 29 ,kan også fremstilles ved anvendelse av en trefiberplate som overflateherdes eller påstrykes et belegg som gir den ønskete hardhet. Som i det tidligere beskrevne tilfelle blir deretter slitelaget 14 fastlimt på den ene side av stammen 10 ;og et sperresjikt 15-på den annen.

En plate som er fremstilt på denne måte, er meget slite-sterk og ufølsom for punktbelastninger ..og, kajo dessuten, rent utseendemessig, ikke skjelnes fra tidligere kjente produkter,

og kan produseres til en meget konkurransedyktig pris. Platen er spesielt egnet som gulvbelegg, men" kan selvsagt anvendes for mange andre formål, særlig møbeltilvirkning, fremstilling av kjøkkeninnredninger m.m.... Fremgangsmåten til fremstilling, av parkettruter er vist

meget skjematisk i fig. 2. Først innføres et stamme- eller merl- . -lomsjikt 10, bestående av én..eller flere lag av fiber- eller • sponplate som er hardgjort ved pål imi ng-,giv -harde sjikt, herding eller påstryking, i en stasjon 11 hvori det påføres lim på mot-stående flatsider. Limingen utføres ved hjelp av konvensjonelle limpåførervalser 12. I neste stasjon 13 sammenføres stammesjiktet 10 med et slitelag 14:i.og. et sperres j ikt-15 .- Slitelaget, 14 . består :^ av finér, av 'tykke 1 s.e.;-under- j^J^j^fiX-.-^1^'^^ være hardgjort''på .. kjent måte." Sperresjiktet*" 15 består også av finér, fortrinnsvis av-.ringere kvalitet enn .slitelaget 1.4...'.--i eri pressestaisjon... 1,6-..;.-,

■ presses staven""1'9 T be st åe hele" av ''stammes j^^te^tV/IO',-..""s,li'te'iag'et' 14 og sperresj iktet -15, mellom trykkbakkér - 30-rog 30,, for hurti gere herding av limet. Stavens langsgående kantflater bearbeides deretter, f.eks. ved høvling, i en stasjon 17 hvori det også kan ut-formes fjær eller not i stammesjiktet 10. Bearbeidingen kan også innbefatte avfas.ing av slitelagets langsgående kanter. De tverr-gående kantflater bearbeides på tilsvarende måte i stasjonen 18..

I stasjonen 20 limbelégges- not- og fjærpartier i nødvendig an-

tall med henblikk på den etterfølgende sammenføyning i en sta-

sjon 21 .

I sammenføyningsstasjonen 21 innføres staver 19 i det an-

tall som kreves av hensyn til den ønskete rute- eller stavstør-

reise, og plasseres tilnærmelsesvis i samme stilling som i det endelige produkt, f.eks. på langs, på tvers eller diagonalt i forhold til produktets lengderetning. På tegningen er stavene 19 vist plassert for fremstilling av en plate med innbyrdes for-sk jøvne, langsgående staver 19. De stillingsplasserte staver 19 utsettes deretter for trykk i forskjellige retninger, som vist ved piler 22, 23, 24, mens de samtidig fastholdes av en ikke vist nedholderanordning, hvorved stavenes 19 fjærpartier tvinges inn i de motsvarende spor og det fremkommer en plate eller rute. Limherdingen kan foregå i denne stasjon eller i en etterfølgende som ikke er vist. Etter at limet er herdet, kan den frembrakte rute eller plate overflatebehandles, f.eks. ved hjelp av en børste 26 eller ved sandblåsing i en stasjon 25 og påfølgende lakkering i en stasjon 27.

Forflyttingen av henholdsvis.sjiktene 10, 14 og 15, stavene 19 og den ferdige rute eller plate foregår ved konvensjonelle midler, eksempelvis én eller flere beltetransportører.

Fig. 3a-3e viser eksempler på parkettmønstre som lett kan fremstilles ved anvendelse av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte.

Den fremstilte rute eller stav har meget gode fasthetsegenskaper på grunn av at slitelaget, som følge av sin lille tykkelse, får samme hardhet som stammesjiktets bæreflate.

Claims (3)

1.." Plate eller stav (1<9> ) med en .stamme (10) hvis ene side er forbundet med et slitelag (14) av trevirke med tykkelse under 1 mm, fortrinnsvis 0,4-0,7 mm, og hvis. annen side er påført " et sperresjikt av tilnærmelsesvis- samme, tykkelse som slitelaget, karakterisert ved at stammen består av to materialsjikt (28,29) som er innbyrdes forbundet gjennom et •mellomsjikt (10',10") og som har;en ovérflatehardhet, ifølge 2 Brinell, som overstiger 5 kg/mm ... • .

2 . Plate i samsvar med krav-ly", karakterisert ■ ved at materialsjiktene (28,29) består av plastlaminat, metallfolie eller materiale av motsvarende hardhet, eller sjikt som er frembrakt ved herding eller overtrekking av flatene på.. mellomsjiktet som består av fiber- eller sponplate.

3. Plate i samsvar med krav 2, karakterisert ved at mellomsjiktet er dannet av tb trefiberplater (10',

10") som er sammenlimet langs sine innbyrdes motvendte viresider.