NO150490B - Silduk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en silduk ifølge ingressen til

krav 1, samt en fremgangsmåte for dens fremstilling ifølge ingressen til krav6.

Ved en fra DE-OS 24 19 751 kjent silduk ifølge ingressen til krav 1 har skruespiralen etter innbyrdes sammenføyning av dens viklinger en trekkfjærmessig forspenning som trykker de på hverandre liggende viklinger

mot hverandre. Den trekkfjærmessige forspenning oppstår ved at der for fremstilling av silduken anvendes skruespiraler som er viklet trangt. For gjensidig innskyving

av skruespiralene i hverandre blir disse deretter så

sterkt strukket at viklingene til den ene spiral kan innskyves mellom viklingene i den neste spiral. Når, under drift av en silduk, f.eks. i en papirmaskin, silduken fø-res rundt valser, så dreier spiralen om innstikktråden, hvorved de mot hverandre trykte sider av de innbyrdes inn-gripende viklinger beveges mot hverandre, hvilket fører til friksjon og slitasje. Den kjente silduk ,får dervéd begrenset levetid. Ved den kjente silduk må dessuten tverrmålet til den kanal gjennom hvilken innstikktråden føres være større enn innstikktrådens tverrmål. For å oppnå dette må spiralen være oval allerede i utgangstrin-net og den innvendige avstand, sett i spiraltverrsnittet, mellom ovalens tilnærmet parallelle deler eller ben må

være større enn innstikktrådens tverrmål. Derved danner der seg i overflaten til den ferdige silduk parallelt med innstikktråden forløpende renner som fører til markeringer i papiret. Dessuten er der mellom skruespiralene meget tomrom som medfører ujevn gjennomtrengelighet. Det er vi-dere en forutsetning at der ved den kjente silduk anvendes skruespiraler med innebygget torsjon eller vridning, dvs. hver vikling av kunststofftrådene oppviser en dreining om sin lengdeakse.Vridningen fører til en deformering og forvrengning, for det første av plasttrådene og dernest

også av de derav fremstilte skruespiraler. På grunn av denne forvrengning av spiralene blir fremstillingen av sildukene vanskeliggjort, og sildukenes motstandsdyktig-het, f.eks. mot stuking, svekkes.

Formålet med oppfinnelsen er å fremskaffe et silbånd

av den innledningsvis nevnte art, som har lang levetid og som er markerings fri, samt å tilveiebringe en fremgangsmåte for dens fremstilling.

Dette formål oppnås ved de nye og særegne trekk som er angitt i henholdsvis krav 1 og krav 6.

Duken ifølge oppfinnelsen er særlig egnet for anvendelse i tørkepartiet i en papirmaskin. Ved at viklingene i den enkelte skruespiral er døde, dvs. ligger i silduken uten trekkfjærmessig forspenning, forekommer ingen innbyrdes friksjon og slitasje mellom dem. Skruespiralene av termofikserbar plasttråd som benyttes for fremstilling av silduken kan ha et slikt tverrsnitt at spiralene, etter at de er innskjøvet i hverandre, danner en størst mulig kanal med rundt .tverrsnitt, gjennom hvilken innstikktrådene lett kan innskyves.. Skruespiralens ayflatede tverrsnitt og innstikktrådenes bølgeform blir først etter at innstikktrådene er innskjøvet frembragt ved termofiksering av-silduken under spenning. Den termofikserte sil-duks.overflate blir på denne måte meget giatt og følgelig ytterst markerings fri.

Foretrukne utføringsformer av oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Utføringseksempler på oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor: ■Fig. 1 viser i tverrsnitt i sildukens lengderetning en detalj ved en slik duk ifølge teknikkens stilling, Fig. 2 viser i tverrsnitt i lengderetningen en detalj ved en silduk før termofiksering, Fig. 3 viser silduken på fig. 2 etter termofikseringen, Fig. 4 viser i grunnriss et utsnitt av silduken, Fig. 5 viser en skruespiral hvis tråd har gjennom-gått en vridning under fremstillingen, Fig..6 viser en vridningsfritt fremstilt skruespiral, Fig. 7 viser innbyrdes inngrep mellom viklingene i nabospiraler med utvidete viklingsbuer, Fig. 8 viser skjematisk en anordningen for fremstilling av skruespiraler uten vridning av trådene, Fig. 9 viser skjematisk sammenføyningen av.skruespi-

rålene,

Fig. 10 og 11 viser i sammenligning typen og måten hvorved avskjæring av innstikktrådene forhindres ved hjelp av utvidede hodebuer på viklingene.

Den på figur 1 viste detalj ved en silduk ifølge teknikkens stilling består av to skruespiraler 1 og 2 som ble trukket fra hverandre, hvorpå viklingen 3 til spiralen 1 og viklingen 4 til spiralen 2 ble skjøvet inn i hverandre. Gjennom den derved dannede kanal 5 er inn-skjøvet innstikktråden 6. Ettersom spiralene, før de ble skjøvet inn i hverandre, ble termofiksert med tett-liggende eller trange viklinger, er de forspent mot hverandre loddrett på tegningsplanet, hvilket under drift forårsaker friksjon og slitasje. Kanalen 5 som dannes av de overlappende viklinger har en høyde h. For at innstikktråden 6 med tverrmål d uten vanskelighet skal kunne stik-kes gjennom fra den ene til den andre kant av silduken, ^nå h være større enn d. Mellom viklingenes 3 og 4 buepartier og innstikktråden 6 opptrer ved 7 og 8 punktberøring hvilket kan forårsake slitasje. Dessuten vil der på sildukens overflate ved 9 og 10 dannes en fure som avbildes i papiret og forårsaker en markering. Ettersom kanalens høyde h er større enn innstikktrådens 6 tverrmål, kan der dessuten forekomme en forskyvning av de enkelte viklinger vinkelrett på sildukplanet. Ved fremstilling av silduken ifølge teknikkens stilling må følgelig spesielle foranstaltninger treffes for å sikre at viklingsbenet 11 i en vikling vil komme til å ligge i samme plan som viklingsbenet 12 til den annen vikling. Dersom de ikke ligger i et plan så vil dette medføre en ytterligere markering i papiret.

Figur 3 viser i tverrsnitt i sildukens lengderetning og vinkelrett på innstikktråden 6 et utsnitt av silduken ifølge oppfinnelsen. Viklingsbuene 13, 14 ligger an mot innstikktråden 6 over en vinkel på ca. 180°. Viklingsbuenes 13, 14 innvendige radius svarer altså omtrent til innstikktrådens 6 radius. Den belastning som opptrer ved punktene 7, 8 i den på figur 1 viste silduk ifølge kjent teknikk blir følgelig ved silduken ifølge oppfinnelsen fordelt langs en linje, slik at slitasjen blir vesentlig mindre. De halvsirkelformete viklingsbuer 13, 14 går over i rette viklingsben 11, 12. I innstikktrådens 6 lengderetning, altså som sett i figur 3, går dessuten viklingsbenene 11 og 12 rettlinjet over i hverandre,

slik at der ikke dannes furer som ved 9 og 10 i den kjente silduk. Ved at viklingsbenene 11 og 12 ved silduken ifølge oppfinnelsen ligger i ett og samme plan, opptrer heller ikke en markering ved en forskyvning av de enkelte spiraler vinkelrett på sildukplanet. Samtidig er ved silduken ifølge oppfinnelsen det åpne rom ensartet, hvilket sikrer en ensartet gjennomtrengelighet for hele silduken.

Ved silduken ifølge oppfinnelsen er innstikktråden 6 som vist i fig. 10 og 11 fortrinnsvis bølget i sildukplanet, idet avstanden mellom to buer som vender i samme ret-ning, altså bølgelengden, motsvarer spiralenes 1, 2 stigning. Denne bølgeform på innstikktråden 6 hindrer sideveis forskyvning av viklingene 3, 4.

Skruespiralene 1, 2 har i silduken ingen trekkfjærmessig forspenning, de ligger altså dødt i silduken og har ingen tendens til sammentrekning. Ved silduken ifølge oppfinnelsen blir følgelig viklingene 3, 4 ikke presset mot hverandre, men ligger ved siden av hverandre uten innbyrdes kraftpåvirkning.

Tråden som danner spiralene 1, 2 har ingen vridning.

Figur 5. viser en spiral hvis tråd er vridd, mens figur 6 viser en spiral hvis tråd ikke er vridd.

Fremstillingen av silduken ifølge oppfinnelsen fore-går i hovedsaken ved at et antall skruespiraler 1, 2 innskyves i den forutgående spiral, dvs. viklingene 3 i den ene spiral 1 innskyves mellom viklingene 4 i den neste spiral 2. Spiralene blir herunder skjøvet så langt inn at viklingene i nabospiraler skjøvet så langt inn i hverandre at viklingene i nabospiraler sammen danner en kanal 5. I hver av disse kanaler innføres en innstikktråd 6. Kanalen 5 må dessuten selvsagt ha en tilstrekkelig stør-relse. Vanligvis innføres en rett innstikktråd. Etter

.innføring av alle innstikktråder.6 spennes silduken i lengderetningen og termofikseres. Viklingene 3, 4 blir ved

termofikseringen omformet til de i fig. 3 viste ovaler med halvsirkelformete viklingsbuer 13, 14 og rette viklingsben 11, 12, og viklingsbuene 13, 14 legger seg trangt an.mot innstikktråden 6. Innstikktråden 6 blir på sin side.omformet til en bølgelinje, slik det er vist i figur 10 og 11.

Ettersom termofikseringen først finner sted etter at silduken er blitt sammenføyet, kan spiralene 1, 2 innled-ningsvis ha en slik form at innstikktråden 6 lettest mulig kan innføres gjennom den av viklingsbuene 13, 14 dannete kanal 5. Først ved den senere termofiksering får spiralene det flate, ovale tverrsnitt og svarer avstanden mellom viklingsbenene 11, 12 til innstikktrådens 6 diameter. Sildukens overflate blir derved meget glatt og forårsaker ingen markering.

For fremstilling av silduken ifølge oppfinnelsen kan således skruespiraler med praktisk talt hvilken som helst tverrsnittsform anvendes, f.eks. sirkelformet eller elliptisk tverrsnitt. De i figur 2 viste viklingsbuer 13, i<4 tilhører skruespiraler med elliptisk tverrsnitt. Stigningen til de innsatte skruespiraler er ikke av-gjørende og den kan ligge på en verdi mellom 1 og 2 ganger trådtykkelsen. Også skruespiraler med større stigning kan anvendes. Dersom der anvendes skruespiraler med stigning mindre enn den dobbelte trådtykkelse, så trekkes de så meget fra hverandre at stigningen omtrent tilsvarer den dobbelte tråddiameter.

I alminnelighet anvendes derfor skruespiraler hvor viklingene ikke ligger direkte mot hverandre og stigningen følgelig er større enn tråddiameteren, fortrinnsvis skal stigningen være noe større enn den dobbelte trådtykkelse. Derved lettes sammenføyningen av spiralene. Fremstillingen av slike spiraler skal beskrives senere i forbindelse med figur 8.

Nabospiraler 1, 2 er fortrinnsvis viklet i motsatte retninger slik det er vist i figur 4. Viklingsbuene 13,

14 føyer seg derved særlig godt i hverandre da tangenter som legges på viklingsbuene 13 henholdsvis 14, derved får samme orientering i rommet. Det er likevel mulig å veksle mellom flere spiraler med høyrevikling og flere spiraler med venstrevikling. I en og samme silduk kan også anvendes bare spiraler med samme viklingsretning, men isåfall må det treffes spesielle foranstaltninger for å hindre skrå-løping av silduken.

Dersom spiraler med utvidete viklingsbuer 13, 14 anvendes, vil den mest hensiktsmessige stigning for spiralen ikke bare avhenge av spiralens trådtykkelse, men også av viklingsbuenes 13, 14 bredde. Fortrinnsvis utgjør spiralstigningen da minst det dobbelte av trådtykkelsen og er i. høyden lik summen av trådtykkelsen og hodebredden.

Sammenføyningen av to spiraler er p.g.a. det nøyaktig innstilte frie rom mellom viklingene forholdsvis enkelt å utføre. Anvendes spiraler med utvidete viklingsbuer 13, 14, legger man to spiraler slik at de ligger sideveis forskjø-vet over hverandre (se figur 9a), strekker spiralene noe i lengderetningen og fører dem déretter gjennom to préssval-r.. ■ . • -

' ser 32, hvorved de trykkes inn i hverandre'(figur 9b). Etter oppheving av den spenning spiralene" ble utsatt fon hol-der de fortykkete hoder eller viklingsbuer 13, 14 spiralene på plass, slik at innstikktråden kan anbringes. På samme

måte innskyves de påfølgende spiraler.

De bredere hoder må ved innfø<k>ningen av spiralen bringes inn mellom viklingene til nabospirålen. Når nå mellom-rommet mellom viklingene er noe mindre enn bredden av hodet, så trenger en spiral bare å strekkes minimalt for å slippe hodene gjennom. Dette er en fordel i forhold til spiraler hvor viklingene ligger inntil hverandre slik at de må trekkes ut mer enn det dobbelte av sin opprinnelige lengde. En slik sterk strekking av spiralen forårsaker på grunn av den nødvendige høye presisjon betydelige vanskeligheter, da f.eks. allerede forholdsvis små uregelmessig-heter i trådmaterialet kan føre til forskjellig forlengelse av forskjellige deler av spiralen.

Etter at' spiralhodene er bragt inn i' habospiralen opp-heves strekkingen og viklingene til de sammenføyde spiraler legger seg på hverandre uten forspenning. De bredere hoder hindrer at spiralene løsner fra hverandre igjen. Derved kan innstikktråden uten vanskelighet innføres. Denne gjen-sidige forrigling av spiralene er vist i fig. 7.

Silduken er etter sammenføyningen av spiralene og innskyvingen av innstikktrådene ennu ikke ferdig til bruk. For å unngå faren for markeringer i papiret må sildukens overflate ytterligere utglattes. Dessuten kan spiralvik-lingene fremdeles bevege seg fritt over innstikktråden. En slik bevegelse av viklingene kan lett oppstå ved monterin-gen av silduken og der foreligger en fare for at spiralen på grunn av friksjonen kan forbli i den forlengede tilstand. Dessuten kan spiralen på enkelte steder sammen-trykkes slik at den på disse steder ikke lenger er uten forspenning. På disse steder er således spiralstigningen, på grunn av påvirkning utenfra, forminsket til mindre enn den dobbelte trådtykkelse. Lignende feil kan oppstå på grunn av mindre avvikelser i trådtykkelsen. Alle disse feil kan føre til folddannelser i silduken allerede ved monterin-gen av silduken, f.eks. i en papirmaskin, og derved gjøre duken ubrukelig.

Disse vanskeligheter elimineres ved hjelp av før-nevnte termofiksering av silduken. Termofikseringen fjer-ner en eventuelt forekommende trekkfjærmessig forspenning i spiralen, utglatter sildukens overflate og lar de enkelte viklinger trenge mer eller mindre inn i innstikktrådens materiale, hvorved innstikktråden antar en bølgeform. De enkelte viklinger sikres derved mot sideveis forskyvning. Utvidete spiralviklingshoder hindrer ikke bare at spiralene glir f ra hverandre før innstikktråden er innført, de minsker også slitasjen mellom viklingene og innstikktråden, ettersom hodet har en større berøringsflate med innstikktråden enn en tråd som ikke er formet. Dessuten er innstikktrådenes belastning gunstigere ved utvidete viklingsbuer 13, 14, da berøringsflaten mellom innstikktråd og spiraltråd forstørres på grunn av hodet. Ved ikke-formet tråd, altså tråd uten utvidete hoder, blir innstikktråden dessuten utsatt for skjærbelastning (figur 10) som syntetisk trådmateriale på grunn av sin makromolekylære orientering i lengderetningen har liten evne til å oppta. Ved bruk av utvidete hoder som - sett i sildukens lengderetning - overlapper hverandre, blir endel av innstikktrå den innklemt mellom hodene og skjærbelastningen følgelig sterkt redusert (figur 11).

Dersom den spenning som utøves på silduken ved termofikseringen og den tilførte varme ikke fører til en full-stendig glatt overflate, kan der i tillegg utøves et trykk vinkelrett på sildukplanet, f.eks. ved hjelp av heteplater. Omformingen av den innledningsvis runde eller elliptiske spiral til en oval blir derved ikke lenger utelukkende av-.hengig av størrelsen av den. utøvede spenning.

Ettersom det først er den ferdig sammensatte silduk som underkastes termofikseringen, kan temperaturen, spenningen og den eventuelt ved heteplater.utøvede trykkraft yelges slik.at viklingene 3, 4 ikke bare bringes i form av en flat oval, men også trenger noe inn i innstikktrådenes.6 materiale. Derved oppnås en sperre mot forflyttnin-gen av viklingene.1, 2.langs innstikktrådene 6 og en forskyvning av viklingene 1, 2 langs innstikktrådene 6, som f.eks. kan opptre under inntrekking av silduken i ea papirmaskin og forårsake.bølger i silduken, forhindres. Likeledes forhindres et mellomrom mellom.spiralene.

For å oppnå en god og ensartet varmetilførsel- over hele sildukens tykkelse og hele sildukens overflate skal varmen fortrinnsvis tilføres ved hjelp av en oppvarmet luftstrøm.

En anordning for fremstilling av vridnings- eller

.torsjonsfri plastspiral er vist i figur 8. Anordningen omfatter en roterende dor 20 samt en konus 22 som føres frem og tilbake ved en ende av doren 20. Skruespiralen blir. tilvirket på den måte at en første tråd 18 ved 19 tilføres den hurtigroterende dor 20. Den første tråd 18 vikles således først vikling mot vikling på doren 20. Ved hjelp av den hurtig frem- og tilbakegående. konus 22 skyves den over doren 20 til høyre side på figur 8. Etter et lite anta.ll viklinger løper ved 23 en annen tråd 24 av varmebestandig materiale på doren 20 og legger seg mellom viklingene til den første tråd 18. Derved blir viklingene i den første tråd 18 trykket fra hverandre, idet avstanden mellom viklingene i den første tråd kan fastlegges nøyaktig ved hjelp av tykkelsen til den annen tråd 24. Det er også

mulig å tilføre begge tråder omtrent på samme<7>sted ved doren 20. For å hindre at konusen 22 trykker begge tråder over hverandre, må de i dette tilfellet danne en vinkel på 90° med hverandre. Den annen tråd 24 løper for et bestemt antall viklinger sammen med den første tråd 18 gjennom termofikseringssonen, hvor skruespiraleri som er dannet av den første tråd i utpresset tilstand fikseres ved. hjelp av en heteinnretning 29, Etter å ha passert termofikseringssonen forlater den annen tråd 24 doren 20 ved 28 og vikles deretter enten opp på en spole eller den tilbake-føres til stedet 19 på en lukket bane som er forsynt med spenn- og bremseinnretninger. Spiralen som er dannet av den første tråd 18 er nå fiksert i ønsket form og avskyves .nå fra den avsmalnende dor 20 og faller ned i mottakerbeholderen 30.. Da skruespiralen dreier seg om sin, akse må mottakerbeholderen 30 rotere synkront med. skruespiralen,

da spiralen ellers ville sammenslynges til en uløselig floke.

På denne måte kan der fra den første tråd 18 fremstilles en skruespiral hvis stigning kan innstilles nøyaktig på en verdi mellom den dobbelte trådtykkelse og summen :av trådtykkelse og hodebredde, og hvor tråden er vridningsfri.

Skal der fremstilles en skruespiral med utvidete hoder eller viklingsbuer 13, 14, så blir trådmaterialet oppviklet på en dor 20 med ovalt tverrsnitt. Ved hjelp av det ovale tverrsnitt oppnås at trådspenningen stiger og faller peri-odisk under oppvikiingen, og slik at spenningen alltid stiger støtmessig når den første tråd 18 løper over den ovale dorens 20 runde sider. Trådspenningen velges herunder slik at den rykkvise økning i spenningen bevirker en deformasjon av trådmaterialet. Den første tråd 18 utvider seg noe på disse steder, dvs. dens dimensjon parallelt med dorens 20 akse blir større. Spiralen får således ved ovalens ytter-ender eller viklingsbuer 13, 14 en utvidelse av trådmaterialet (se figur 7).

Dersom skruespiralen ble fremstilt på vanlig måte ville tråden i spiralene 3, 4 får en vridning som ville føre til at viklingsbenet, sett i grunnriss, ble deformert til en langstrakt S, se figur 5. Deformasjonsstedet lar seg ikke forutbestemme, slik at viklingene som ville komme til å ligge mot hverandre generelt ville få en større innbyrdes avstand enn det man ville vente på grunn av trådtykkelsen .

Til sammenligning viser figur 6 en vridningsfritt fremstilt skruespiral, dvs. en spiral hvis tråd ved fremstillingen av spiralen ikke får noen vridning. En vridningsfri spiral kan lett bøyes sammen med en annen vrid-ningsf ri spiral. Da ingen forvrengninger og deformerin-ger av viklingene forekommer, krever spiralene, etter at de er sammenføyet, ikke større lengde enn det som tilsvarer viklingenes diameter og antall.

Skruespiraler som er fremstilt med vridning kan ikke gjøres vridningsfri ved senere termofiksering, da den temperatur som er nødvendig ~til dette formål ville føre-til forringelse av plastmaterialets egenskaper og til de-gradering av materialet.

Eksempel Fra 0,7 mm tykt polyestermonofilament ble fremstilt spiraler med ovalt tverrsnitt, hvor ovalens største og minste tverrmål var henholdsvis 6,8 og 3,8 mm. Hodenes bredde var 0,93 mm og stigningen 1,54 mm. Som innstikktråd ble benyttet 0,9 mm tykt polyesterfilament. Sildukens tykkelse før termofiksering var 3,8 mm og antall innstikktråder var 23 pr. 10 cm silduklengde. Antallet spiralviklinger var 65 pr. 10 cm sildukbredde. Etter termofiksering var sildukens tykkelse 2,5 mm og antall stikktråder 20,3 pr. 10 cm silduklengde og antall viklinger 65 pr. 10 cm sildukbredde. Silduken hadde en vekt

: • ■ " 2

på 1,450 kg/m og en luftgjennomtrengelighet på 950 cfm. Etter termofikseringen var største dimensjon på skruespiralens ovale tverrsnitt 7,2 mm og det minste mål 2,5 mm.

Claims (9)

1. Silduk med et antall skruespiraler av termofikserbar, monofilament-plasttråd, hvor nabospiraler er således innskjøvet i hverandre at viklingene til en spiral trenger inn mellom viklingene til nabospiralen, og med forbindelsesmidler som er inn-ført gjennom kanalen som dannes av viklingene i nabospiraler,karakterisert vedat spiralene (1, 2) ikke oppviser noen trekkfjærmessig forspenning, at spiralenes (1, 2) tråd er vridningsfri, at forbindelsesmidlene er innstikktråder (6), at de enkelte viklinger (3, 4) i spiralene (1, 2) trenger noe inn i innstikktrådens (6) materiale, at spiralenes viklingsbuer ligger an mot innstikktråden (6) over en vinkel på ca. 180°, og at skruespiralenes stigning er ca. det dobbelte av tråddiameteren.

2. Silduk ifølge krav 1,karakterisertved at innstikktråden (6) er bølget og at bølgelengden omtrent tilsvarer stigningen til spiralene (1, 2).

3. Silduk ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat viklingene (3, 4) i spiralene (1, 2) er ovale og oppviser vesentlig parallelle vikllngsben (11,

12) og vesentlig halvsirkelformete viklingsbuer (13, 14).

4. Silduk ifølge kravkarakterisertved at tråden i området ved viklingsbuene (13, 14) i spiralenes (1, 2) lengderetning har utvidete hoder.

5. Silduk ifølge krav 4,karakterisertved at spiralenes (1, 2) stigning ligger mellom den dobbelte trådtykkelse og summen av trådtykkelse og bredden av hodene til viklingsbuene (13, 14).

6. Fremgangsmåte for fremstilling av en silduk ifølge et av kravene 1 til 5, hvor skruespiraler av termofikserbar plast skyves inn i hverandre på en slik måte at viklingene til en spiral kommer til å ligge mellom viklingene til den neste spiral og slik at spiralenes overlappende viklinger danner en kanal, og hvor en innstikktråd innskyves gjennom kanalen,karakterisert vedat vridningsfrie skruespiraler (1, 2) innsettes og at silduken etter innskyving av innstikktråden (6) termofikseres i utstrukket tilstand.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at der under termofikseringen utøves trykk på sildukens flater.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat temperaturen og spenningen og eventuelt trykket på silduken under termofikseringen velges slik at spiralenes (1, 2) viklingsbuer (13, 14) trenger inn i innstikktråden (6) og omformer denne til bølgelinje,,

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 8,karakterisert vedat varmen ved termofikseringen tilføres ved hjelp av en varmluftstrønu