NO150358B - Fremgangsmaate for separering av forurensninger fra vaeske - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse muliggjør en kontinuerlig gjennomført samtidig felling/flokking og filtrering i forbindelse med rensing av væske. Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for rensing av væske, hvor kjemikalier tilføres væsken for felling og/eller flokking, hvor den kjemikalietilsatte væske bringes til å strømme oppover gjennom et lag av partikkelformet filtermedium mens fellingen/- flokkingen finner sted, hvorved væsken samtidig filtreres og avgår fra filterlaget som filtrert væskefase, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at det ved filtreringen tilsmussede filtermedium kontinuerlig transporteres fra filterlagets bunndel gjennom en opptransporteringsanordning til en vaskeanordning, og det vaskede filtermedium tilbakeføres til filterlagets overside, mens den ved vaskingen forurensede vaskevæske føres bort fra vaskeprosessen.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkra-vene.

I separeringsprosesser for rensing av vann må de fleste kommunale og mange industrielle av-vann i et rensetrinn i separeringsprosessen undergå kjemisk felling/flokking for å oppnå en effektiv separering av forurensningene fra vannet.

I henhold til kjent teknikk omfatter herved det såkalte kjemiske rensetrinn en eller flere flokkingstanker med omrøringsinnretninger etterfulgt av ett eller flere sedi-mentas jonsbassenger, idet det for flokkingen/fellingen i begynnelsen av dette kjemiske rensetrinn tilsettes kjemikalier. En ulempe med et slikt oppbygget rensetrinn er det store volum som flokkingstanken og sedimentasjonsbassenger opptar. En annen ulempe er den lange oppholdstid som kreves såvel i flokkingstanken som i sedimentasjonsbassenget.

Alene å anvende flokkingstanker og sedimentasjonsbassenger i det kjemiske rensetrinnet gir dessuten i mange tilfeller ikke tilstrekkelig nøyaktig rensegrad. I disse tilfeller har man i slutten av rensetrinnet anordnet sandfiltere, hvorved rensegraden forbedres. Ettersom sanden i sandfilterne må rengjøres ved tilbakespyling med relativt korte mellomrom,

er det ofte for å unngå avstengning nødvendig at det til hvert sedimentasjonsbasseng anordnes i det minste to sandfiltere, hvorved det ene kan arbeide mens det andre tilbake-spyles.

Som et skritt i utviklingen av den foreliggende oppfinnelse vises til i og for seg kjente kontinuerlig arbeidende filtere. Kontinuerlig arbeidende filtere er i den foreliggende sammenheng kjent i flere utførelsesformer, jfr. f.eks. Norsk Patentskrift 143.301, og det vises også til lignende anlegg og metoder hvor kjemiske flokkingsmidler tilsettes for et stasjonært filter.

I forbindelse med et stasjonært filter skjer og avsluttes flokkingen i et særskilt kammer som er separert fra filteret og som er fylt med kontaktmaterial for å påskynde flokkingen. Flokkingen gir store aggregater som ved tilførsel av suspensjonen til det stasjonære filteret legger seg på oversiden av filterlaget og forårsaker en hurtig tetning av filteret. Dette er grunnen til at filterordningen ganske ofte må stenges for å rense filterlaget idet filteret ellers over-hodet ikke skulle kunne praktisk fungere.

De ved en flokking, f.eks. med et aluminiumsulfat dannede aggregater har således en sterk evne til å gjenstoppe eller tette et filterlag. Selv et kontinuerlig arbeidende filterlag med kontinuerlig sandvasking blir hurtig så tilstoppet innenfor suspensjonens tilførselssted at dets kapasitet minsker i betraktelig grad dersom flokkingen har skjedd eller til en stor del har skjedd før inngangen i filterlaget.

Ved den foreliggende oppfinnelse skjer flokkingen under passeringen gjennom filterlaget hvorved aggregatene spres utover en stor flate hvorved selve filtermaterialet virker som det kontaktmaterial som er nødvendig for flokkingen. Samtidig må filterlaget kontinuerlig vaskes og ved denne kontinuerlige vasking erholdes en hurtig omveltning av filtermaterialet som bidrar til å muliggjøre flokking i filterlaget uten igjentetningsvanskeligheter. Det må imidlertid iakttas at det ikke på noen måte er selvklart at denne metode alltid faller heldig ut. For hver type av suspensjon og hvert fellingsmiddel må nemlig det rette tidspunkt for tilsetningen av fellingsmidlet velges slik at flokkingen hovedsakelig skjer under passeringen gjennom filterlaget, idet det ellers ikke oppnås noen nevneverdig fordel og filteret forblir i prinsippet likeså uegnet for formålet som det tidligere generelt har vært ansett for innen fagkretser.

Den omtalte tidligere kjente teknikk gir således den fagkyndige anvisning om å utføre en flokking i en suspensjon før dens tilførsel til et stasjonært filter. For å nærme seg den foreliggende oppfinnelse må den fagkyndige utover dette er-kjenne kombinasjonen av å utføre flokkingen før suspensjonen tilsettes et filter og at det som filter anvendes et kontinuerlig arbeidende filter. Dette er imidlertid ennå ikke noen snarvei til oppfinnelsen. Den fagkyndige må videre påse at flokkingen utføres under suspensjonens passering gjennom filterlaget og utover dette gjennomføre den ovennevnte velging av tidspunkt for å oppnå fordelene med oppfinnelsen. Heller ikke har noen tidligere kombinert den foranstaltning å la flokking finne sted inne i et filterlag med anvendelsen av et kontinuerlig arbeidende filter, til tross for viten siden lang tid tilbake om delvis flokking og kontinuerlig arbeidende filtere.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å eliminere de angitte ulemper, samtidig med oppnåelse av de angitte fordeler.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan man f.eks. sammenlignet med den ovennevnte kjente teknikk oppnå en volumreduksjon på ca. 10 ganger, og dette innebærer klart store økonomiske fordeler. Videre erholder man i sammenlig-ning med den nevnte kjente teknikk, som i angjeldende rensetrinn utnytter flokkingstanker og sedimentasjonsbassenger, en betraktelig høyere rensegrad, som er minst like stor som når man i henhold til den kjente teknikk etter sedimentasjonsbassengene innkobler sandfilteret, som imidlertid som nevnt på grunn av nødvendig avstengning for tilbakespyling dessuten ofte må anordnes dobbelt. Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen erholder man videre den fordel i forhold til kjent teknikk, at oppholdstiden for å oppnå minst like høy rensegrad er 10 til 15 ganger kortere. Dessuten skjer det i den avgående vaskevæske ytterligere flokking, flokketilvekst, idet dette gir den fordel at flokkematerialet blir lett separerbart.

Videre bemerkes den vesentlige betydning av at rensingen i henhold til oppfinnelsen utføres i et kontinuerlig arbeidende filterlag, f.eks. et filterlag som vist i Norsk Patentskrift 143.301. Hvis filterlaget ikke arbeider kontinuerlig, med-fører dette betraktelige ulemper og vanskeligheter. På grunn av det ofte høye innhold av forurensninger i væsken i rensetrinnet må med nødvendighet en tilbakespyling av et slikt filterlag gjøres med korte mellomrom. Herved minskes den effektive gangtid og dermed filterets effektivitet. Disse problemer er eliminert ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, hvor filterlaget arbeider kontinuerlig. Ettersom det partikkelformede filtermedium, som danner filterlaget, kontinuerlig vaskes og tilbakeføres til filterlaget, kan filteret akseptere en sterkt forurens-ningsholdig innstrømning og/eller betraktelige utfellinger i filterlaget uten at dette fører til avstengning for tilbakespyling.

Ved en foretrukket utførelsesform for fremgangsmåten strømmer filtermediet nedover gjennom filterlagsonen i motstrøm til væsken forbi væskens innløp til filterlaget. Denne metode medfører den fordel at det mest tilsmussede filtermedium tas først ut av laget for vasking, slik at man i filterlaget har et material som anvendes for filtrering i ganske lang tid. Derved unngås et ytterligere problem, som forekommer ved ikke-kontinuerlig arbeidende filter, som som nevnt krever tilbakespyling. Nyspylt filtermaterial gir nemlig dårlig renseeffekt i relativ lang tid etter tilbakespylingen, f.eks. for sand opp til en halv time.

For en forbedret felling og/eler flokking skjer fortrinnsvis en homogenisering av den kjemikalietilsatte væske før dennes innstrømning i filterlaget. Ved dette kan man anordne kjemikalietilsetningen i nærheten av filterlaget.

Ytterligere detaljer ved oppfinnelsen fremgår av den etter-følgende fremstilling med henvisning til vedføyde figurer. Fig. 1 viser et blokkskjema av et som eksempel vist kjent renseverk for kommunalt avløpsvann. Fig. 2 viser et blokkskjema over renseverket i henhold til fig. 1, men med utnyttelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser til slutt i vertikalsnitt en utførelsesform av et filtreringsapparat som er egnet for anvendelse ved utfø-relsen av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser et blokkskjema over et i bruk værende renseverk for kommunalt avløpsvann, hvor den strekpunkterte linjen L skiller en øvre rensedel i blokkskjemaet omfattende anordninger for rense- eller separeringsprosessen utført i et valgt antall prosesstrinn, markert med P]^ - P6/ fra en nedre slambehandlingsdel i blokkskjemaet omfattende anordninger for behandling i et valgt antall trinn, markert med S^ - S7, av fra separeringsprosessens utskilte slamforurensninger. Innløpet for avløpsvannet er betegnet med I, utløpet for etter separeringsprosessen erholdt renset vann er betegnet med OW og utløpet for slammet etter slambehandlingstrinnet er betegnet med OS.

Det innkommende avløpsvann gjennomløper først et rensegitter P]_, hvori grovt material, f.eks. filler, avskilles og bort-føres som markert med P^O. Etter rensegitteret strømmer avløpsvannet gjennom et sandfang P2, der sand som skrapes opp fra sandfanget bortføres som markert med P2O. Deretter strømmer avløpsvannet i tur og orden gjennom et første sedimentasjonsbasseng P3, et luftebasseng P4 og et andre sedimentasjonsbasseng P5. Det i sedimentasjonsbassenget P3 utsedimenterte sediment eller slammet overføres, som vist med pilen P3O, til slambehandlingsdelen. Vanligvis den største delen av det i sedimentasjonsbassenget P5 utsedimenterte slam resirkuleres som vist med pilen R og overskuddsslam overføres (pilen P5O) til slambehandlingsdelen. Til slutt renses av-løpsvannet i et siste rensetrinn P5, hvori inngår kjemikalietilsetning PgT, i det minste en flokkingstank P5F med omrø-ringsinnretning og minst et sedimentasjonsbasseng PgS. Fra sedimentasjonsbassenget P5S uttatt slam overføres, som vist med pilen PgO, til slambehandlingsdelen.

Den viste slambehandlingsdelen omfatter i behandlingsrekke-følgen en slamfortykker S^, forråtningskammeret S2, S3, og S4, ytterligere slamfortykkere S5 og Sq, samt en sentrifuge S7 med kjemikalietilsetning S7T for flokking og utløp S7O for utløpsvann. Til slambehandlingsdelen, oppbygd som vist, tilføres slammet fra det første sedimentasjonstrinn P3 enten til slamfortykkeren S^ eller direkte, som vist med strekede linjer, til det. første forråtningskammer S2.

Slammet fra det. andre sedimentasjonstrinn P5 tilføres slamfortykkeren S^ og slammet fra det siste sedimentasjons-trinnet tilføres slamfortykkeren S5.

Med et avløpsrenseverk i henhold til fig. 1 omfattende et siste rensetrinn Pg med felling/flokking og separering i flokkingstank og sedimentasjonsbasseng erholder man normalt 3 til 10 mg/ S, suspendert material i det utgående rensede vann OW. En høyere: rensevirkningsgrad kan erholdes om man i det siste rensetrinnet etter sedimentasjonsbassenget P5S innkobler sandfilteret (ikke vist), hvorved imidlertid som allerede nevnt, ofte minst to filtere må anordnes på grunn av nødvendig avstengning for tilbakespyling. Med anvendelse av sandfilter kan man komme ned til 0 til 2 mg/Æ suspendert material i utgående rensede vann.

Fig. 2 illustrerer det samme avløpsrenseverk som i fig. 1,

hvor det siste rensetrinnet Pg i separeringsprosessen er bygd opp for utnyttelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. I det siste rensetrinnet er det etter kjemikalietilsetningen PgT satt inn et kontinuerlig arbeidende filtreringsapparat av filterlagtypen. Den kjemikalietilsatte suspensjon

tilføres og strømmer under felling/flokking og separering gjennom en sone av partikkelformet filtermedium som danner filterlaget. Filterlaget arbeider kontinuerlig slik at under pågående filtrering og utstrømning fra rensetrinnet Pg av det ved filtreringen rensede vann (pilen OW) transporteres det ved filtreringen tilsmussede filtermedium til en vaskeprosess og tilbakeføres renset etter vaskingen til filterlaget idet det fra rensetrinnet Pg utstrømmer den ved vaskingen forurensede vaskevæske (pilen PgO).

En slik fremgangsmåte innebærer en volumreduksjon på ca. 10 ganger i forhold til en prosess i henhold til fig. 1 med flokkingstank og sedimentasjonsbasseng. Dessuten oppnås et forbedret renseresultat med en betraktelig kortere oppholdstid, ca. 10 til 15 ganger kortere. Samme renseresultat, dvs. 0 til 2 mg/Æ suspendert "material 1 det rensede vann, erholdes som når rensetrinnet Pg i fig. 1 kompletteres med sandfilter.

Kjemikalier tilsettes for utfelling av hydroksyder og fosfor-forbindelser i-avløpsvannet. Vanligvis anvendes aluminiumsulfat som kjemikalietilsetning, men alternativt kan også' salter av f.eks. jern eller kalsium anvendes. Aluminium-hydroksyder er gelaktige, porøse og har stor overflate og har derved stor evne til å adsorbere forurensninger. De fester dessuten utmerket til partikkelformet filtermedium. De er samtidig lette, noe som bidrar til den forholdsvis lange oppholdstiden i sedimentasjonsbassenger. I visse tilfeller kan det i industrielt avløpsvann finnes metallsalter. Man kan da tilsette syre eller lut og når gunstig pH er oppnådd skjer felling/flokking i filterlaget. Når man bare ønsker flokking kan man f.eks. tilsette organiske polymerer.

Selv om det ikke er vist kan man passende i tilløpet til filterlaget utføre en homogenisering av det kjemikalietilsatte vann, f.eks. ved oppdeling av væskestrømmen i delstrøm-mer ved innsetting av en statisk blandeinnretning, idet del-strømmene atter sammenføres før filteret, eller ved energi-tilførsel ved hjelp av omrøringsinnretninger.

Et rensetrinn i samsvar med oppfinnelsen kan anvendes for beslektede separeringsprosésser og forskjellige typer av kontinuerlig arbeidende filtreringsapparater med filterlag kan anordnes tilpasset den aktuelle separeringsprosess. En passende utførelsesform for et kontinuerlig arbeidende filtreringsapparat er imidlertid vist i fig. 3.

Ved den utførelsesform som er vist i fig. 3 er det partikkelformede filtermedium anordnet i en beholder med vegger 2 og en kjegleformet eller pyramideformet bunn 3 med spissen nedover. Kjeglens eller pyramidens grunnflate bør stemme over-ens med beholderens form slik denne avgrenses av veggene 2.

Sand er velegnet som partikkelformet filtermedium. Imidlertid kan andre materialer, som f.eks. plast, eller blandinger av flere materialer anvendes. En blanding av flere kornstør-relsesfraksjoner av dette material kan i et kontinuerlig arbeidende filter anvendes ved den foreliggende oppfinnelse, i motsetning til ved konvensjonell teknikk, avhengig av hva som skal filtreres og hvor effektivt filtreringen skal utfø-res. En fagmann vil etter forsøk finne det passende material og kornstørrelsen i hvert enkelt tilfelle.

Den kjemikalietilsatte suspensjon eller emulsjon (PgT) som skal filtreres tas inn i beholderen gjennom innløpet 4 mest hensiktsmessig gjennom beholderens bunn. Innstrømningen av suspensjonen i filtermassen skjer i filtermassens nedre del via et antall rør 5 med rørmunninger 6. Ovenfor hvert enkelt av rørmunningene er anordnet et tak 7 for å forhindre direkte kontakt mellom filtermediet og rørmunningene og for å blott-legge en større flate av filtermediet mot den innkommende suspensjonen. Herved minskes faren for tilstopping av filteret på grunn av kraftig momentan forurensning av filtermediet ved rørmunningene. Ved at takene har V-form og ved anbringelse av rørmunningene med overliggende tak oppnås den minst mulige hindring for passering av filtermediet nedover. Plasseringen av innløpsrørmunningene 6 i den nedre del av filtermassen medfører den fordel at den mest forurensede delen av filtermediet, dvs. den som passerer forbi takene og rørmunningene, fortsetter nedover og utnyttes ikke lenger for filtrering. Herved forhindres tilstopping ved innløpene, og nytt filtermedium blottlegges stadig mot den innkommende suspensjon. Den innkommende suspensjon strømmer i motstrøm til filtermediet oppover gjennom en sone av filtermassen, mot stadig renere filtermedium. Den filtrerte væskefase som fremkommer ved strømningen av suspensjonen oppover gjennom filtermassesonen opprettholdes som en sone 8 av filtrert væskefase ovenfor filtermassen, og dens nivå er i det viste utførelseseksempel bestemt ved at den filtrerte væskefasen uttas fra filtreringsapparatet via et overløp 9 til et utløp (pil OW).

I beholderens kjegle- eller pyramideformede del 3, som det forurensede filtermediet strømmer ned i ved filtreringen, er munningen av en passende opptransporteringsanordning 10 anbragt. Som det fremgår av det viste utførelseseksempel forløper transportanordningen sentralt gjennom apparatet og kan f.eks. utgjøres av en mammut-pumpe. En slik pumpe arbeider med luft som transportmedium og luften tilføres ovenfra ned langs en ledning 11 som forløper langs et transportrør 12 som inngår i transportanordningen. Luften tilføres transportrøret via et ikke vist hull ved ledningens nedre ende. Filtermediet transporteres (pil A) av luften gjennom røret 12 til en ovenfor filtermassen beliggende vaskeanordning 13, som i det følgende skal beskrives mer utførlig.

Hvis luften, som ledes inn i mammut-pumpen, av en eller annen grunn skulle trenge ut gjennom den nedre del av transportrø-ret 12 og inn i filtermaterialet, er det en risiko for at filtermaterialet fluidiserer lokalt. Dette ville medføre en kraftig nedsettelse av filtreringsevnen.

For å forhindre en slik forstyrrelse er en omvendt trakt 14 anbragt omkring mammutpumpen ovenfor den nedre munning, og trakten fanger opp eventuell luft som er kommet på avveie og leder den gjennom hull i det smale bunnparti av trakten til en ledning 5 som forløper langs transportrøret. Den samme trakt tjener også som styreorgan for filtermediets strømning nedover, slik at det oppnås en jevn strømningsprofil over tverrsnittet av apparatet.

De ovenfor beskrevne tak 7 over innløpene 6 bidrar likesom trakten 14 til å oppnå en ønsket strømningsprofil. Slike tak kan, hvilket ikke er vist, for ytterligere å sikre ønsket strømningsprofil, være anordnet i filtermassen på andre passende steder og uten å være kombinert med innløp for suspensjonen.

Vaskeanordningen 13 skal nå beskrives. Ut fra den øvre del av transportrøret 12 kommer filtermediet for vasking, snur (pilen B) og renner nedover langs en vaskebane som er dannet mellom transportrøret 12 og en yttermantel 16 for vaskeanordningen. Mantelen 16 er hensiktsmessig utformet konsentrisk rundt transportrøret 12. Filtermediet kan på grunn av forurensningen inneholde klumper. Disse eventuelle klumper slås i stykker når de treffer en skjerm 17 eller lignende som befinner seg i strømningsveien for filtermediet, samtidig som filtermediets fallhastighet avbremses. Filtermediet treffer deretter, lenger ned langs vaskebanen, en mellombunn 18 utstyrt med hull 19, passende etterfulgt av ytterligere lignende mellombunner. I det viste eksempel finnes fem mellombunner. Hullene 19 i to på hverandre følgende mellombunner kan passende være forskjøvet i forhold til hverandre, slik at det forhindres en vertikal fri passering av filtermediet. Herved skjer en stadig oppbremsing av filtermediet ved passering gjennom vaskeanordningen. Filtermediet treffer hele tiden i vaskeanordningen en vaskevæske i motstrøm, og ved hullene i mellombunnene blir hastigheten for vaskevæsken momentant høyere, hvilket skaper særlig gunstige betingelser for vasking av filtermediet.

Som vaskevæske anvendes den sone 8 av filtrert væskefase som befinner seg ovenfor filtermassen. Vaskeanordningen er derved nedsenket i sonen 8 av filtrert væskefase og som vist med pilen C i det viste utførelseseksempel, inntas vaskevæsken, dvs. den filtrerte væskefasen, til vaskebanen gjennom

åpningen 20 som befinner seg mellom den nedre ende av mantelen 16 og transportrøret 12 og strømmer oppover langs vaskebanen. Vaskevæsken som forurenses ved vaskingen avledes fra vaskebanen som vist ved pilen D og uttas via et overløp 21 samt bortledes fra apparatet som vist med pilen P5O. Dette

overløp kan være regulerbart i høyde og bredde, for herved å regulere mengden av vaskevæske. Hvis overløpet senkes, økes også mengden av vaskevæske. Mengden av vaskevæske økes også automatisk hvis klarløsningsnivået ovenfor filtermassen stiger, f.eks. ved økt belastning av filtreringsapparatet.

For å styre filtermediet som kommer ut av transportrøret 12 nedover til vaskebanen og for å skille den brukte vaskevæske fra det innkommende filtermedium er et rør 22 anordnet mellom mantelen 16 og transportrøret 12, og senket ned et stykke forbi den øvre ende av transportrøret. Røret 22 rager opp gjennom mantelen 16 og gjennom røret er lufttilførselslednin-gen 11 og luftbortføringsrøret 15 anordnet. Røret 22 inne-holder også en anordning 23 for oppfanging av luft med filtermedium fra transportrøret 12. I det viste utførel-seseksempel utgjøres denne oppfangningsanordning av vekselvis anordnede, nedover vendende kjegler og oppover vendende, avkortede kjegler.

Uten at det er vist, kan om ønskelig en del av den filtrerte væskefase som fremkommer ved filtreringen uttas inne i filtermassesonen nedenfor dennes overside ved at det der og fortrinnsvis hovedsakelig vertikalt ovenfor munningene 6 av innløpsrørene er anordnet utløpsrørmunninger for filtrert væskefase. Disse utløpsrørmunninger kan herved fordelaktig være utstyrt med tak i likhet med takene 7 over innløpsrør-munningene 6. Ved å utta den filtrerte væskefase gjennom slike utløpsrørmunninger beliggende i filtermassesonen under filtermassens overside garanteres fullgodt filtrert væskefase også ved f.eks. eventuelle driftsforstyrrelser i vaskeanordningen, hvorved den' filtrerte væskefase som befinner seg over filtermassen ellers kunne bli forurenset.

Under vaskeanordningens nedre del er anbragt en kjegle 24 for spredning av filtermediet som kommer fra vaskeanordningen ut over filtermassens overflate. For dessuten å oppnå en til-førsel av filtermediumpartikler til den flate av massen som befinner seg under kjeglen utstyres kjeglen 24 med et passende antall passende anbragte hull 25 som partiklene kan passere gjennom."

Foruten den ovenfor beskrevne automatiske regulering av vaskevæskemengden kan, hvilket ikke er vist, også en automatisk regulering av mengden av filtermedium for J vaskingen oppnås. Ved å anbringe et mengdemålende eller trykkmålende organ ved tilførselsledningen for suspensjonen oppnås et signal som indikerer forandring, f.eks. trykkøkning på grunn av akkumulering av suspendert material i filtermassen. Dette signal kan på kjent måte utnyttes til å regulere kapasiteten av opptransporteringsanordningen 10, slik at den transporterte mengde av filtermedium til vasking økes eller minskes.

I det beskrevne og viste utførelseseksempel av filtreringsapparatet er vaskeanordningen nedsenket i sonen 8 av filtrert væskefase, hvorfra filtrert væskefase inntas som vaskevæske gjennom den nedre åpning 20. Alternativt kan også den filtrerte væskefase som utnyttes ved vaskingen inntas fra siden gjennom en eller flere åpninger i mantelen 16 ved dennes nedre parti. I en annen ikke vist, alternativ utførelses-form, hvor likeledes filtrert væskefase fra sonen 8 utnyttes som vaskevæske, er i det minste en del av vaskeanordningen nedsenket i og adskilt anordnet i forhold til filtermassen, hvorved en eller flere ledninger rager fra sonen 8 til vaskeanordningens nedre parti for tilførsel av vaskevæske til den på denne måte beliggende vaskeanordning.

Ved et ovenfor beskrevet filtreringsapparat muliggjøres en utforming med relativt små dimensjoner, hvorved det oppnås den fordel at apparatet ikke blir for uhåndterlig og van-skelig å betjene. Ved at dessuten samtlige av de nødvendige anordninger i det kontinuerlig arbeidende apparat befinner seg inne i apparatet, hvorved også visse anordninger, f.eks. vaskeanordningen og opptransporteringsanordningen, kan være utformet som enheter, er apparatet vel egnet for fremstilling som modul. Herved kan ved behov for større filtreringskapas-iteter enn dem som et eneste apparat kan gi, flere apparater sammenbygges til et filtreringsanlegg på en enkel og fordelaktig måte.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for rensning av væske, hvor kjemikalier tilføres væsken for felling og/eller flokking, hvor den kjemikalietilsatte væske (PgT) bringes til å strømme oppover gjennom et lag av partikkelformet filtermedium mens fellin-gen/f lokkingen finner sted, hvorved væsken samtidig filtreres og avgår fra filterlaget som filtrert væskefase (8), karakterisert ved at det ved filtreringen tilsmussede filtermedium kontinuerlig transporteres fra filterlagets bunndel gjennom en opptransporteringsanordning (10) til en vaskeanordning (13), og det vaskede filtermedium tilbakeføres til filterlagets overside, mens den ved vaskingen forurensede vaskevæske (PgO) føres bort fra vaskeprosessen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den kjemikalietilsatte væske homogeniseres før den tilsettes filterlaget.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at homogeniseringen skjer ved oppdeling av den kjemikalietilsatte væske i delstrømmer, som strømmer sammen igjen før filterlaget.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at homogeniseringen skjer ved energitilførsel ved hjelp av omrøringsinnretninger i den kjemikalietilsatte væske.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 4, karakterisert ved at en del av den forurensede vaskevæske tilbakeføres i renseprosessen.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 5, karakterisert ved at den forurensede vaskevæske tilføres en parallelt med renseprosessen utført behandlingsprosess for fra separeringsprosessen adskilt utseparert material.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at en del av den behand-lede forurensede vaskevæske tilbakeføres til renseprosessen.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 7, karakterisert ved at det forurensede filtermedium vaskes under strømning i motstrøm med en vaskevæske langs en vaskebane.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at i det minste en del av den ved filtreringen rensede væske avgår fra filterlagsonen for ovenfor denne å opprettholde en sone av filtrert renset væske og at motstrømsvaskingen langs vaskebanen av det tilsmussede filtermaterial skjer under strømning av dette mot en strøm av som vaskevæske utnyttet renset væske som inntas i vaskebanen fra nevnte sone av renset væske.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at under vaskingen økes den relative hastighet mellom filtermediet og vaskevannet momentant i det minste en gang.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at under vaskingen bremses filtermediets strømningshastighet i det minste en gang.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 10 og 11, karakterisert ved at nevnte bremsing skjer langs en sone av vaskebanen fulgt av den nevnte momentane økning.