NO149574B - Verktoeyholder - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører verktøyholdere og spesielt

en mellomstykkelåsemekanisme som benyttes til å holde en innsats på plass i en stasjonær eller roterende verktøyholder.

Mange verktøyholdere og freseverktøy o.l. er konstruert slik

at de opptar en polygonal innsats i enden eller periferien av verktøyholderen eller freseverktøyet. Innsatser som er fremstilt for slike understøttelseslegemer kan ha et sentralt hull slik at de kan klemmes i det minste mellom et tappelement og en sidevegg anordnet i understøttelseslegemet.

Når slike polygonale innsatser benyttes, kan om ønskelig inn-satsene være trinnvis flyttbare eller vendbare. Derfor trengs det mekanismer som vil gjøre det mulig for maskinoperatøren på en rask, men likevel effektiv måte å flytte eller skifte ut en skjæreinnsats når denne blir slitt.

Flere eksempler på verktøyholdere eller freseverktøy som benytter fastklemte innsatser som beskrevet ovenfor kan finnes i US

patenter nr. 3 238 600, 3 310 859 og 3 788 625. Andre typer av verktøyunderstøttende legemer, så som brosjer, kan også finnes i US patentene nr. Re. 28 239, 3 656 220 og 3 103 736.

Selv om ovennevnte patenter har gitt noen svar på de problemer

som man støter på i industrien, er det et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en pålitelig mellomstykkelåsemekanisme som er rask, effektiv og ikke for dyr å fremstille.

Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter verktøyholderen et

legeme som har i det minste en utsparing som strekker seg innover fra dens periferi. Utsparingen er utformet slik at den har en

innadragende bakvegg og en frontvegg som er stort sett parallell med denne. Frontveggen og bakveggen definerer en bunn i utsparingen som strekker seg mellom frontveggen og bakveggen.

Bredden av bunnveggen er konstruert slik at et mellomstykke kan plasseres i utsparingen med sin bakside i kontakt med utsparingens bakvegg og fortrinnsvis med en side parallell med utsparingens bunnvegg.

I tillegg til mellomstykket vil en side av en innsats understøttes mot bunnveggen av utsparingen foran mellomstykket. Mellomstykket har et fremspring som strekker seg fra dettes forside for kontakt med det sentrale hull i innsatsen.

Et tappelement strekker seg på tvers gjennom bunnveggen i utsparingen og er plassert inntil frontveggen av utsparingen slik at det er i stand til å hvile fast mot en side av skjæreinnsatsen.

I mekanismen er det tilveiebragt midler for simultan bevegelse

av mellomstykket mot bunnveggen av utsparingen og tappen slik at skjæreinnsatsen kan klemmes fast mellom mellomstykket, bunnveggen og tappen.

Midlene for bevegning av mellomstykket omfatter

en gjenget del som har en ende som er gjengeforbundet med verktøyholderen og en understøttelsesende som er forbundet med mellomstykket. Fortrinnsvis er endene av den gjengede del motsatt gjenget i forhold til hverandre, og når den befinner seg på plass, danner den en spiss vinkel med bunnen av utsparingen i verktøyholderen.

Når den gjengede del roteres i en retning vil den bevirke at mellomstykket samtidig beveger seg innad i forhold til verktøy-holderen og nedad mot bunnveggen av utsparingen. Når den gjengede del roteres i den motsatte retning, vil den gjengede del bevirke at mellomstykket beveger seg radielt utad i forhold til verktøyholderens sentrum og oppad fra bunnveggen av utsparingen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til det utførelseseksempel som er vist på tegningen. Fig. 1 er et grunnriss av en ende av et freseverktøy ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et sideriss av freseverktøyet på fig. 1.

Fig. 3 er et partielt snitt tatt langs linjen III-III på fig. 2. Fig. 4 er et sideriss av mellomstykket ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 viser en foretrukket utførelse av midler for å bevege mellomstykket ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 er et grunnriss av mellomstykket på fig. 4.

Fig. 7 er et snitt langs linjen VII-VII på fig. 6.

Fig. 8 er et snitt langs linjen VIII-VIII på fig. 2.

På fig. 1 er det vist et freseverktøylegeme 10 som utgjør en trinnvis flyttbar skjæreverktøyholder. Det vil ses at skjære-verktøyholderen kunne være en enkel verktøyholder eller innta andre spesielle former så som brosjer etc, men i foreliggende anvendelse er oppfinnelsen illustrert spesielt på et freseverktøy-legeme .

På freseverktøylegemet 10 er det montert en skjæreinnsats 12

og et mellomstykke 14. Skjæreverktøylegemet 10 roteres i retning av pilen og har et sponklaringsområde 16 utformet i sin ytre periferi. En utsparing er også utformet på den ytre periferi av legemet 10 og har en innadragende bakvegg 18 og en stort sett parallell, innadragende frontvegg 20.

Bakveggen 18 og frontveggen 20 definerer en bunnvegg 22 som strekker seg mellom frontveggen 20 og bakveggen 18. Bunnveggen 22, slik det vil ses, er dimensjonert slik at den kan motta mellomstykket 14 og innsatsen 12 slik at de begge befinner seg i kontakt med og understøttes av bunnveggen 22.

På fig. 2 er skjærelegemet 10 tydeligere vist med sitt sponklaringsområde 16 og en skjæreinnsats 12 montert i periferien. Mellomstykket 14 er vist i anlegg mot bakveggen 18 av utsparingen, og en side av innsatsen 12 er vist i anlegg mot tappelementet

24. Tappelementet 24 strekker seg radialt innad i forhold til verktøylegemet 10 og ligger an mot en sidevegg av mellomstykket 14. På fig. 3 kan klemvirkningen mot verktøylegemet 10 ses tydeligere. Tappelementet 24 kan ses montert i bunnveggen av utsparingen 2 6

og i kontakt med en sidevegg av mellomstykket 14.

Det gjengede element 28 har en ende forbundet med verktøylegemet 10 og danner også en spiss vinkel med bunnveggen 22 av utsparingen 26. Den andre ende av det gjengede element 28 er forbundet med mellomstykket 14. I denne illustrasjon er mellomstykket 14 et rektangulært element, og den gjengede del strekker seg diagonalt gjennom det rektangulære element og danner dermed en spiss vinkel med bunnveggen 2 2 av utsparingen 26.

Som det vil ses av fig. 5, er de motstående ender av det gjengede element 28 motsatt gjenget slik at rotasjon av det gjengede element 28 i en retning vil bevirke at mellomstykket 14 samtidig beveger seg oppad fra bunnveggen 22 og bort fra tappelementet 24. Omvendt vil motsatt rotasjon av det gjengede element 28 bringe mellomstykket 14 til å bevege seg mot bunnveggen 22 samtidig med at det beveger seg mot tappelementet 24.

Som vist på fig. 4, har mellomstykket 14 et hull 3 0 som fortrinnsvis er gjenget for å oppta det gjengede element 28. Mellomstykket 14 har et fremspring 32 på forsiden 34 og har en bakvegg 36 som er innrettet til å passe sammen med bakveggen 18 av utsparingen 26. Fremspringet 32 er innrettet til å passe sammen med et sentralt hull i skjæreinnsatsen 12 som strekker seg stort sett gjennom innsatsens 12 hele tykkelse.

På fig. 5 er det vist et gjenget element 28 som har motstående ender 38 og 40. Endene 38 og 40 er fortrinnsvis gjenget i motsatt retning slik at 38 har høyre-gjenger og 40 har venstre-gjenger.

Det gjengede mellomstykke som er vist på fig. 6 i grunnriss

er rektangulært og har et fremspring 32 som rager oppad. Hullet

30 strekker seg diagonalt i det rektangulære mellomstykke 14

og passer sammen med en kant 42 på mellomstykket 14.

Fig. 7 viser et snitt VII - VII av mellomstykket 14 hvor fremspringet 32 fortrinnsvis har et utvidet ytre parti 44. Videre strekker hullet 30 seg ned gjennom mellomstykket 14.

På fig. 8 er en ende av det gjengede element 28 forbundet med freseverktøylegemet 10, og den andre ende av det gjengede element 28 er forbundet med mellomstykket 14. Fremspringet 32 på mellomstykket står i inngrep med det sentrale hull i skjæreinnsatsen 12. Det er også vist en utsparing 26 med en bunnvegg 22.

Som forklart i forbindelse med fig. 3, vil fremspringet 32 på mellomstykket 14 søke å heve innsatsen 12 samtidig bort fra bunnveggen 22 og utad fra tappelementet 24 når det gjengede element roteres i Sn retning. Når det gjengede element roteres i motsatt retning, vil fremspringet 32, som beveger seg med mellomstykket 14, bringe innsatsen 12 til å bevege seg samtidig nedad mot bunnveggen 22 og tappen 24. Fremspringet 32 kan kun bevege seg nedad mot bunnveggen 22 og tappen 24 inntil sidene av innsatsen 12 hviler fast mot bunnveggen 22 og tappen 24.

Når dette skjer er innsatsen fastklemt mellom fremspringet 32 på mellomstykket 14 og bunnveggen 22 av utsparingen 26 og tappen 24 montert på verktøylegemet 12. Tappelementet 24 inngår fortrinnsvis i verktøyholderens konstruksjon, men det kan ta andre former som virker som innsatsunderstøttelser som forløper på tvers av lommens bunnvegg og er plasert inntil frontveggen for å hvile fast mot en side av innsatsen.

Claims (1)

1. Skjæreverktøy med et verktøylegeme (10) som har i det minste én utsparing (26) som strekker seg innad fra dettes periferi, hvilken utsparing (26) har en innadragende bakvegg (18) og en frontvegg (20) som er parallell med denne, hvilken bakvegg (18) og frontvegg (20) definerer en bunn (22) av utsparingen som er beregnet for å oppta en skjæreinnsats (12) med et sentralt hull og et mellomstykke (14) som har en bakside (36) som er i kontakt med bakveggen (18) og understøttes av denne, hvilket mellomstykke (14) har en forside (34) som er stort sett parallell med baksiden (36) , der mellomstykket (14) har et fremspring (32) som rager ut fra dettes forside (34) for inngrep med det sentrale hull i innsatsen (12), karakterisert ved at en innsatsunderstøttende tapp (24) strekker seg på tvers gjennom bunnveggen (22.) og er plasert ved frontveggen (20) for å hvile fast mot en side av skjæreinnsatsen (12), at det er anordnet midler (28) for samtidig å bevege mellomstykket (14) mot bunnveggen (22) og mot tappen (24) , slik at skjæreinnsatsen (12) kan klemmes fast mellom mellomstykket (14), bunnveggen (22) og tappen (24), at nevnte midler for å bevege mellomstykket omfatter et gjenget element (28) som har en ende (38, 40) gjengeforbundet med verktøylegemet (10) og en motsatt ende (40, 38) forbundet med mellomstykket (14), og at når det gjengede element (28) befinner seg på plass, danner det en spiss vinkel med bunnen (22) av utsparingen (26) .