NO149504B

NO149504B - Pigmenttilberedninger og deres anvendelse til pigmentering av hydrofobe og/eller hydrofile materialer

Info

Publication number: NO149504B
Application number: NO782388A
Authority: NO
Inventors: Erwin Dietz; Otto Fuchs; Robert Gutbrod; Adolf Kroh; Michael Maikowski
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1977-07-09
Filing date: 1978-07-07
Publication date: 1984-01-23
Also published as: CH642391A5; JPS6136543B2; IT1096918B; US4217265A; DE2731175A1; SE429443B; IN150014B; NL188228B; DK307978A; SE7807656L; BR7804384A; BE868884A; DE2731175C3; GB2000800A; AU522284B2; AU3785178A; NO782388L; DK149651C; IT7825468A0; JPS5417932A

Description

Oppfinnelsen vedrører lett dispergerbare fnokningsstabile pigmenttilberedninger som kan anvendes til pigmentering av naturlige og syntetiske materialer.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av pigment-tilberedningene til pigmentering av hydrofobe og/eller

hydrofile materialer.

Ved innarbeidelse av pigmenter resp. pigmenttilberedninger i malingsystemer (påstrykningssystemer), trykk-

farver og kunststoffer opptrer ofte vanskeligheter, da tall-

rike pigmenter i tilsvarende anvendingsmedium bare under høyt dispergeringsarbeide lar seg bringe i en finfordeling med til-fredsstillende anvendelsestekniske egenskaper. Under og etter dispergeringsprosessen kan det opptre fnokningsfore-

teelser som fører til viskositetsendringer av anvendelses-

mediet, til farvetoneendringer og tap i farvestyrke, dekkevne, glans, homogenitet og brillans ved de farvede materialer„

Til forbedring av pigmentegenskapene er det allerede omtalt forskjellige fremgangsmåter. Således ble eksempelvis pigmentet behandlet med derivater av pigmentmolekyler som skal forbedre disse pigmenters dispergerbarhet. Innarbeides på

denne måte modifiserte pigmenter i et kunststoff eller et bindemiddelsystem, kan de kraftig farvede, oppløselige pigmentderivater ved systemets grenseflate vandre og farve nabo-plasserte stoffer» Dessuten lar slike pigmentderivater på

grunn av pigmentenes tunge oppløselighet seg bare fremstille under vanskelige reaksjonsbetingelser og med store omkostninger.

På grunn av den kraftige farving er de bare egnet for anven-

delse ved pigmenter av samme farve.

Ifølge oppfinnelsen unngås disse vanskeligheter

ved at til modifiseringen av pigmentene anvendes aromatiske forbindelser med alifatiske karbonkjeder som i det vesentlige er farveløse eller bare svakt farvet, og som lett lar seg fremstille av godt tilgjengelige stoffer.

Oppfinnelsen vedrører pigmenttilberedninger inneholdende

a) organiske pigmenter,

b) prepareringsmidler og

c) eventuelt ytterligere tilsetninger,

idet pigmenttilberedningen er karakterisert ved at de som pre-parer ing smidde 1 b) inneholder farveløse eller bare svakt farvede aromatiske forbindelser med formel I

hvori

A betyr et aromatisk ringsystem med minst 9 ring-atomer og mer enn en ring, og som er oppbygd likt eller tilsvarende en del av det aromatiske ringsystem i pigmentmolekylet,

B betyr en direkte binding eller bivalente sammen-knytningsgrupper med formel

eller en kombinasjon av disse grupper, idet R<1> og R" uavhengig av hverandre betyr H eller en kort-kjedet alkylrest med 1-4 C-atomer,

R består av alkyl-, alkenyl- eller alkapolyenylrester med 8-25 C-atomer som kan ha hydroksy- og/eller karboksygrupper, idet flere av disse alifatiske rester kan være sammenknyttet med hverandre ved adduktdannelse,

X og Y betyr uavhengig av hverandre

-R', halogen, -OR', -NR'R", -COOR", -CONR'R", -S02NR'R", -NR'CO-R", -N02, -CN, -CF3 eller -SO^M, idet M betyr en ekvivalent av et 1- eller 3-verdig kation,

n og m betyr uavhengig av hverandre 0, 1 eller 2 og p byr 1-4.

For pigmenttilberedningen ifølge oppfinnelsen egner det seg organiske pigmenter, som eksempelvis azopigmenter, azoporfiner, chinacridoner, flavantron-, antantron- og pyran-tronlegemer, derivater av naftalentetrakarboksylsyre, av per-ylentetrakarboksylsyre, av tioindigo, av dioksazin og av tetraklorisoindolinon, lakkede pigmenter som Mg-, Ca-, Ba-, Al-, Mn- og Ni-lakker av syregruppeholdige fargestoffer,

samt tilsvarende pigmentblandinger.

De ovennevnte pigmenttilberedninger kan anvendes til pigmentering av hydrofobe materialer.

Hvis imidlertid i forbindelsene med formel I

X og Y uavhengig av hverandre betyr metyl, etyl, klor, hydroksy, acylamino- eller sulfonatgrupper, så kan tilberedningene anvendes til pigmentering av hydrofobe og/eller hydrofile materialer.

De i pigmenttilberedningen ifølge oppfinnelsen inneholdte forbindelser I lar seg fremstille etter kjente fremgangsmåter fra de aromatiske grunnbyggestenene, fortrinnsvis deres derivater med reaktive grupper, som eksempelvis -OH, -NHR', -SH,' -COOR', -COC1 og -S02C1 ved reaksjon med alkylforbindelser, fortrinnsvis fettsyrer og deres derivater som eksempelvis fettsyreklorider, fettsyreestere, fettsyreanhydrider, fettaminer, fettalkoholer og fettisocyanater. Det er spesielt å nevne av de aromatiske grunnbyggestener naftalen, antracen, fenatren, pyren, chrysen, bifenyl, indol, chinolin, acridin, carbazol, difenylenoksyd, difenylensulfid, antrachinon og fremfor alt de tilsvarende substitusjonsprodukter, som på ringen har -OH, -SH, -NHR<1>, -COOR', -COC1 eller -S02Cl-grupper som kan reagere med fettsyren eller deres derivater.

Av de tallrike fettsyrer og de naturlige fettsyreblandinger, samt deres derivater skal det her bare nevnes de viktigste representanter, som eksempelvis caprylsyre, carpinsyre, laurin-syre, myristinsyre, pamitinsyre, stearinsyre, arachinsyre, behensyre, palmitoleinsyre, oljesyre, linolsyre, linolensyre, erucasyre, rizinolsyre, kokosoljefettsyre, linoljefettsyre, rizenenfettsyre, rizinusoljefettsyre, solsikkeoljefettsyre, talloljefettsyre, samt de herav fremstillbare fettsyreestere, fettsyreklorider, fettsyreanhydrider, fettalkoholer, fettaminer, de av fettaminer fremstillbare isocyanater og de av de umettede fettsyrer fremstillbare oligomeriserte fettsyrer. Foruten fettsyrene er det dessuten å nevne alkylbenzosyre, alkylaniliner som eksempelvis dodecylanilin og harpikssyrer og de herav fremstillbare derivater.

Som forbindelserlanvendes til fremstilling

av pigmenttilberedningen ifølge oppfinnelsen forbindelser hvor det aromatiske ringsystem er oppbygget likeledes eller tilsvarende som et delområde av ringsystemet av det organiske pigmentmolekyl. Dette utvalgsprinsipp forklares ved hjelp av noen struktureksempler:

Tydelige forbedringer av egenskapene av pigmenttilberedningen ble oppnådd når det ved et rødpigment med følgende strukturformel: tilsettes alkylaromatiske forbindelser med en naftalinring før eller ved fremstillingen, som eksempelvis:

(R= hydrokarbonrester med 8-25 C-atomer).

Ved et fiolett pigment med strukturformelen: lar det seg med resultat anvende alkylaromatiske forbindelser med følgende struktur:

(R = hydrokarbonrest med 8-25 C-atomer,

R'= H eller alkylrest med 1-4 C-atomer)

Ved et orange pigment av følgende konstitusjon:

har det vist seg egnet de oppførte alkylaromatiske forbindelser:

(R = hydrokarbonrest med 8-25 C-atomer,

B = bivalente tilknytningsgrupper som ^NH-CO-, -CO-NH-, -CO-0-,

-NH-CO-NH-, -CO-,

X = H eller en funksjonell gruppe som -NC>2» -O-CHg)

Virkningen av forbindelsene I beror sannsynligvis

på dannelsen av adsorbsjonssjikt av disse forbindelser på pigmentoverflaten som hindrer en agglomerering av pigmentpartiklene. Forutsetning for dannelse av slike adsorbsjonssjikt er en god tilgjengelighet av det aromatiske ringsystem av pigmentmolekylet. Dessuten kan adsorbsjonen av forbindelser I på pigmentoverflaten påvirkes ved variasjon av substituentene på den aromatiske ring.

Foretrukne pigmenttilberedninger inneholder, referert til pigment, 0,2 til 45 vekt%, fortrinnsvis 1 til 25 vekt% av forbindelse I. Disse pigmenttilberedninger kan komme til anvendelse i fast form eller ved hjelp av organiske væsker bringes i en flytende til pastøs form, idet en fortynning er mulig i ønsket grad. Foretrukne pigmentdispersjoner inneholder ved høyt pigmentinnhold og gode rheologiske egenskaper ved siden av pigmenter og forbindelse I 5 til 95 vekt% av organiske væsker eller oppløsninger. Pigmentinnholdet av foretrukne dispersjoner kan alt etter ønsket viskositet ligge mellom 1 og 70 vekt%, fortrinnsvis mellom 5 og, 40 vekt%. I motsetning hertil inneholder fortrinnsvis faste resp. pulverformede tilberedninger 70 til.99,8

vekt%, fortrinnsvis 80 til 99 vekt% av organiske pigmenter.

Blant de organiske væsker som kan anvendes i tillegg til forbindelsene I har det vist seg egnet oppløsningsmidler og væsker som også anvendes på kunststoff-, tryknings- og male-sektoren, og hvori forbindelsene I er oppløselige. Som eksempler for slike oppløsninger skal det nevnes: aromatiske og alifatiske hydrokarboner som xylen, toluen, petroleter, prøvebensin,. cyklohexan, halogenerte hydrokarboner, som metylenklorid, trikloretylen, trikloretan eller klorbenzen, alkoholer som etanol, butanol eller cyklohexanol, ketoner som etyleme-tylketon eller cyklohexanon, estere som etyl- og butylacetat, glykoletere og -estere, som etylglykol, butylglykol, etyldiglykol, etyldiglykolacetat, hexyldiglykol og etylenglykolacetat, syreamider som N-metylpyrrolidon og dimetylformamid, samt også blandinger av disse oppløsningsmidler. Det kan imidlertid også anvendes oljer som linolje, rizinusolje, og oljesyre eller myk-ningsmidler som dioktylftalat, dibutylftalat og trioleylfosfat. Oppløsningsmidlene kan også inneholde andre stoffer i oppløsning eller dispersjon, eksempelvis bindemidler, som anvendes i måle-systemer eller trykkfarver, som alkyd-, acryl-, nitrocellulose-, urinstoff-formaldehyd-, melamin-formaldehyd- og andre harpikser.

Påføringen av forbindelsene I på pigmentene kan foregå på enkel måte ved tilsetning av forbindelsene I og eventuelt ytterligere komponenter under fremstillingen av pigmentene eller ved en etterfølgende finish-prosess. Fremstillingen av pigment-tilberedningene kan imidlertid også foregå ved en dispergerings-prosess og forbindes med en behandling til formering av partikkel-størrelsefordelingen og/eller av krystallstrukturen av pigmentene.

Dispergerings- og knuseprosessen foregår alt etter kornhårdhet av det anvendte pigment på kjent måte, eksempelvis med sagtannrørere (dissolvere), rotor-stator-møller, turbulent-hurtigblandere, kule-, sand- og perlemøller, i kna-aggregater eller på valsestoler. De på denne måte fremstilte flytende til pastøse dispersjoner inneholder pigment i finfordelt form og er anvendbart for ethvert formål, for hvilke dispersjonene vanligvis anvendes. Inneholder dispersjonene flyktige oppløsningsmidler, kan de tørkes og alt etter behov males, idet det kan fåes lett dispergerbare fnokningsstabile pigmenter.

Pigmenttilberedningen ifølge oppfinnelsen egner seg

til pigmentering og farving av naturlige og syntetiske materialer. Spesielt verdifulle er de for fremstilling av maling- og trykkfarver, samt til innfarving av kunststoffer og høymolekylære materialer.

En spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelse» er pigmehtdispersjoner som i tillegg inneholder tensider og vann og/eller tilsetninger som forsinker inntørkningen. Slike dispersjoner egner seg også for pigmentering av hydrofile systemer.

Som tensider egner det seg alle kjente anioniske, kationiske og ikke-ioniske grenseoverflateaktive stoffer. Foretrukket er anioniske og ikke-ioniske forbindelser. Spesielt egnet har det vist seg tensider som har en eller flere middels-eller langkjedede hydrokarbonrester. Av mangfoldigheten av disse forbindelser skal det bare nevnes noen utvalgte representanter som eksempelvis alkylsulfater, alkylsulfonater, alkyl-fosfater, alkylbenzensulfonater, spesielt laurylsulfat, stearyl-sulfat, dodecylsulfonater, oktadecylfos-fater og dodecylbenzen-sulfonater, kondensasjonsprodukter av fettsyrer og taurin eller hydroksyetansulfonsyrer, alkoksyleringsprodukter av alkylfenoler, fettalkoholer, fettaminer, fettsyrer og fettsyreamider, spesielt omsetningsprodukter av nonylfenol, dodecylfenol, laurylalkohol, kokosfettalkohol, stearylalkohol, oleylalkohol, kokosfettamin, talgfettamin, stearylamin, oleylamin, kokosfettsyre, stearinsyre eller oljesyre med 2 til 100 mol, fortrinnsvis 5 til 30 mol etylenoksyd, omsetningsprodukter av etoksylerte alkylfenoler og fettalkoholer med klorsulfonsyre og fosforoksyklorider. Av kationiske tensider kommer det i betraktning kvaternære ammoniumsalter som hexadecyltrimetylammoniumklorid og dodecylpyridiniumklorid. De nevnte tensider kan anvendes alene eller som blandinger.

Anvendes til fremstilling av pigmentdispersjoner ifølge oppfinnelsen forbindelse I og tensider med samme eller mest mulig lik alifatiske rester, fåes dispersjoner med spesielt gode egenskaper.

Som tilsetninger som hindrer resp. forsinker inntørk-ning av pigmentdispersjonen for pigmentdispersjonene egner det seg spesielt de som er fullstendig eller begrenset blandbare med vann, som eksempelvis glykoler, glykoletere, flerverdige alkoholer og syreamider, spesielt etylenglykol, propylenglykol, butylenglykol, hexylenglykol, dietylenglykol, dipropylenglykol, polyetylenglykol, polypropylenglykoler, etyldiglykoi, glycerol, trimetylolpropan, formamid og N-metylpyrrolidon. Disse tilsetninger kan anvendes alene eller i blanding med hverandre eller med vann.

Foretrukne tensidholdige pigmentdispersjoner inneholder referert til vekt, 5 til 6 0% pigment, 0,1 til 7%, fortrinnsvis 1 til 5 % av forbindelse I, 3 til 30%, fortrinnsvis 5 til 20% av anioniske, kationiske eller ikke-ioniske tensider samt 40-80% vann og/eller tilsetninger som forsinker inntørkningen. Dessuten kan pigmentdispersjonen inneholde konserveringsmidler

og skumreduserende stoffer.

De tensidholdige pigmentdispersjoner utmerker seg

i forhold til vanlige pigmentdispersjoner i tillegg ved en fremragende fnokningsstabilitet i tallrike vandige dispersjons-maliner og spesielt i celluloseeterholdige kunststoffdispersjoner. Anvendes til deres fremstilling tensider som er forenelig med hydrofile og hydrofobe bindemiddelsysterner, så lar det seg i hydrofobe og hydrofile medier fremstille fnokningsstabile pigment-dispers joner. Disse tilberedninger muliggjør ved dispergeringsprosessen å frembringe den fulle farvekraft og brillians av pigmentene, og å stabilisere dem i pigmentdispersjonen over lengere tid.

Dessuten har pigmentdispersjonene selv ved høyt pigmentinnhold utmerkede rheologiske egenskaper, samt en spesiell lett fordelbarhet i de forskjelligste anvende1sesmedier.

Av det store antall maling- og trykkfarver, samt kunststoffer utvelges 5 media for å anskueliggjøre egenskapen av pigmenttilberedningen ifølge oppfinnelsen. A) Polyvinylklorid- strykepasta inneholdende 1 del stabilisert rutilpigment, 59,3 deler av en pastadannbar emulsjons-PVC med en K-verdi ifølge DIN 53 726 på 72 ((<R>)"Hostalit P"), 39,6 deler dioktylftalat og 0,1 deler stabilisator. B) Fasademaling på basis av en vinyltoluen- acrylat- kopolymer, inneholdende 15 deler stabilisert rutilpigment, 34 deler blandingspigmenter (overveiende dolomit), 7 deler av en handelsvanlig for fasademalinger egnet vinyltoluenacrylatkopolymer ("Pliolite VTAC-L"), 14 deler av en 10%-ig oppløsning av en handelsvanlig, for fasademalinger egnet modifisert vinyltoluenacrylatkopolymer ("Pliolite AC-3") i en blanding av aromatiske og alifatiske hydrokarboner, samt 30 deler av en blanding av stabiliseringsmiddel, klorparafin og prøvebensin. C) Lufttørkende alkydharpikslakk, inneholdende 30 deler stabilisert rutilpigment, 37,5 deler av langoljet alkydharpiks på basis plantefettsyrer, 32,5 deler av en blanding av tørrstoffer, stabiliseringsmidler, prøvebensin og krystallolje. D) Bindemalingpå basis polyvinylacetat, inneholdende 20 deler stabilisert rutilpigment, 24 deler blandingspigment (overveiende dolomit), 40 deler handelsvanlige for bindemalinger egnet 1 poly-vinylacetatdispersjon("Mowilith DM2HB") og 0,16 deler av en metyl-hydroksoetylcellulose, som i 2%-ig vandig oppløsning ved 20°C har en midlere viskositet på 2 Pas. De resterende 15,84 deler faller på vann og de vanlige stabiliseringsmidler. E) Bindemaling på . akrylatharpiksbasis, inneholdende 2 0 deler stabilisert rutilpigment, 24 deler blandingspigmenter (overveiende dolomit), 40 deler handelsvanlige for bindemalinger egnet acrylharpiksdispersjon ("Rhoplex AC34"), samt 0,33 deler av en metylhydroksyetylcellulose, -som i 2%-ig vandig oppløsning ved 20^C har en midlere viskositet på 4 Pas. De resterende 15,6 7 deler faller på vann og de vanlige stabiliseringsmidler.

For å undersøke egenskapen innrøres de i de følgende eksempler omtalte flytende pigmenttilberedninger med en vingerører i 5 minutter ved 1800 omdr./min i ett eller flere av prøvemediene. Tensidholdige pigmentdispersjoner innrøres 3 minutter for hånd

med en glasstav som er utstyrt med en gummikappe i prøvemediene B-E. Faste pigmenttilberedninger innrøres når intet annet er angitt med en sagtannrører (dissolver) 30 minutter ved en omkretshastig-het på 24 m/sek. i et av prøvemediene. Pigmenttilberedningenes konsentrasjon velges således at i det farvede prøvemedium A fåes et TiC^-pigment-farvepigmentforhold på 25:1 og prøvemedium B til E på 50:1. Deretter opptrekkes prøvemediet med et filmtrekk-apparat på kunsttrykk-kartong.

For å undersøke fordelbarheten resp. fnokningsbestandigheten etterrives ved prøvemedium B til E en del av filmen etter kort tørkning med en pensel eller med fingeren. Lar pigmenttilberedningen seg bare dårlig fordele i prøvemediet eller fant det sted ved innrøring en fnokningsprosess, så agglomereres i det minste delvis agglomererte pimentpartikler på den på filmen ut-øvede skjærekraft. De etterrevede flater er da kraftigere farvet enn de ikke-etterbehandlede flater. Denne "rub-out"-prøve egner seg som enkel prøvemetode for pigmenttilberedningen.

I følgende eksempler betyr deler vektdeler.

Eksempel la

I en dobbelttrauknaer knaes 205 deler CI. pigment Orange 43 (Colour-Index No. 71.105) sammen med 40 deler N-3-pyrenyl-oleamid og 185 deler dioktylftalat i 1 time og fortynnes deretter med 570 deler dioktylftalat til en flytbar pigmenttilberedning. Innrøres denne tilberedning i prøvemedium A, opptrekkes på glanskartong og oppvarmes 5 minutter ved 16 0°C, fåes en meget farvesterk, brilliant farving.

Sammenligningsforsøk lb

Erstattes i Eksempel la de 40 deler N-3-pyrenyl-oleamid med 40 deler dioktylftalat, fåes uklare farvinger som har en vesentlig mindre farvestyrke.

Eksempel 2

Tilsvarende Eksempel la fremstilles en pigmenttilberedning som inneholder følgende komponenter: 200 deler CI.Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105), 30 deler N-3-pyrenyl-oleamid og 770 deler trioleylfosfat. Disse godt flytbare pigmenttilberedninger lar seg meget lett fordele i prøvemedium B. De etterrevede flater av farvingen viser ingen høyere farvestyrke enn de ubehandlede flater.

E ksempel 3 a

Tilsvarende eksempel la fremstilles en pigmenttilberedning som inneholder følgende komponenter: 138 deler CI.Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105), 20 deler N-3-pyrenyl-oleamid og 842 deler av et addukt av 2 mol etylenoksyd på 1 mol hexanol-(l). Innrøres denne flytbare pigment-tilberedning i prøvemedium B, fåes farvesterke farvinger som ved etterrivning bare lar det fremgå en meget liten farvestyrkeøkning.

Sammenligningsforsøk 3b

Erstattes i Eksempel 3a de 2 0 deler N-3-pyrenyl-oleamid med 20 deler av et addukt av 2 mol etylenoksyd på 1 mol hexanol-(l), fåes en tilberedning som lar seg fordele vesentlig dårligere i prøvemedium B og hvis farvninger har en tydelig mindre farvestyrke.

Eksempel 4a

100 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105) innrøres porsjonsvis i en oppløsning av 10 deler N-3-pyrenyl-oleamid i 890 deler etanol. Denne blanding dispergeres så lenge i en rørverkskulemølle med 1 mm-silikvartskuler inntil det oppnås en kornfinhet under 5y. Deretter tørkes denne dispersjon ved 50°C og males. Innrøres den på denne måte dannede pigmenttilberedning med en dissoler i prøvemedium C, fåes allerede etter 10 minutters røretid en farvesterkt, prikkfri og brilliant farving. Hverken ved etterrivning av den lett tørkede film eller ved en etterfølgende 6 0 minutters etterdispergering av det farvede prøvemedium i en attritor lar farvestyrken seg øke ytterligere.

Sammenligningsforsøk 4b

Erstattes i Eksempel 4a de 10 deler N-3-pyrenyl-oleamid med 10 deler etanol, fåes en pigmenttilberedning som bare meget dårlig lar seg fordele med en dissolver i prøvemedium C. Den meget farvesvake farving viser tallrike prikker som frem-bringes ved ikke fordelte agglomerater. Den etterrevne flate er vesentlig kraftigere farvet enn dai ikke behandlede flate.

Selv etter en 6 0 minutters etterdispergering av det farvede prøve-medium i en attritor hår farvingen enda noen prikker og en tydelig mindre farvestyrke enn farvingen ifølge eksempel 4a.

Eksempel 5a

På samme måte som i Eksempel 4a fremstilles en pigmenttilberedning som inneholder følgende komponenter: 100 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105), 10 deler N-3-pyrenyl-lauramid og 890 deler butanol-(l). Denne dispersjon lar seg lett innarbeide i prøvemedium C, idet det fåes meget farvesterke brilliante farvninger, hvis farvestyrke ikke mer øker ved etterrivning. Tørkes denne dispersjon og males, fåes en pulverformet pigmenttilberedning som har like gode egenskaper som tilberedningen ifølge Eksempel 4a.

Eksempel 5b

Omtrent like gode resultater fåes når man i Eksempel 5a erstatter 10 deler N-3-pyrenyl-lauramid med 10 deler av et kondensasjonsprodukt av 1 mol 3-pyrensulfoklorid og 1 mol oleylamin eller et kondensasjonsprodukt av 1 mol 3,8-diaminopyren og 2 mol oljesyreklorid.

Eksempel 6a

Tilsvarende Eksempel 4a fremstilles en pigmenttilberedning av følgende komponenter: 100 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No.

71.105), 10 deler N-oleyl-pyren-3-karboksylsyreamid og 890 deler n-butylacetat. Den tørkede og malte, pulverformede pigmenttilberedning lar seg med en dissolver lett innarbeide i prøvemedium C og fører til farvesterke, brilliante farvninger, hvor de etterrevne steder ikke viser noen høyere farvestyrke i forhold til urevet farving.

Likeså gode resultater fåes når det analogt Eksempel 6a fremstilles pulverformede pigmenttilberedninger av følgende ut-gangsstoffer:

Eksempel 6b

100 deler CI. Pigment Orange (Colour Index No. 71.105) 10 deler av et pyrenderivat, som i 3-stilling har en -NH-CO-CH2-N(CH3)-CO-oleyl-rest, og 890 deler butanon-(2).

Eksempel 6c

100 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105) 10 deler av et kondensasjonsprodukt av 3-amino-pyren og rizinolsyre og 890 deler butanol.

Eksempel 7a

100 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105) innføres porsjonsvis i en oppløsning av 10 deler av et kondensasjonsprodukt av 1 mol 3-aminopyren og 1 mol rizinenfettsyre (ved kondensasjonsreaksjonen som fører til tilsvarende forbindelse I reagerer fettsyrerestene med hverandre ved adduktdannelse således at i det anvendte reaksjonsprodukt er fettsyrerestene i det minste delvis forbundet med hverandre) i 890 deler butylglykol og deretter dispergeres i en rørverkskulemølle med 1 mm-silikvartsitkuler inntil det oppnås en kornfinhet under 5y. Den godt flytbare dispersjon lar seg lett innrøre i prøvemedium C, idet det fåes farvesterke, brilliante farvinger, hvis etterrevne flater bare er litt kraftigere farvet enn de ubehandlede flater.

Eksempel 7b

En pigmenttilberedning med like gode egenskaper som i Eksempel 7a fåes når tilsvarende Eksempel 7a en dispersjon fremstilles av følgende komponenter: 100 deler CI. Pigment Orange 4 3 (Colour Index No. 71.105), 10 deler N-oktadecyl-N<1->3-pyrenyl-urinstoff og 890 deler etylglykol.

E ksempel 7c

Enda bedre prøveresultater fåes når som i Eksempel 7a det fremstilles en pigmenttilberedning av 100 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105), 10 deler N-(8-nitro-3-pyrenyl)-oleamid og 890 deler xylen.

Eksempel 7d

Med eksempel 7c sammenlignbare egenskaper har en dispersjon som fremstilles analogt Eksempel 7a og som ved siden av 100 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105) inneholder 10 deler N-l-naftyl-oleamid og 890 deler petroleter (koke-område 6 0-90°C).

Eksempel 8

Tilsvarende Eksempel 7a fremstilles en pigmenttilberedning av 100 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105) 10 deler N-2-krysenyl-oleamid og 890 deler 1,1,1-trikloretan. Den godt flytbare dispersjon lar seg lett innrøre.i prøvemedium B idet det fåes farvesterke, brilliante farvninger. De etterrevne flater viser i forhold til de ubehandlede flater ingen høyere farvestyrke.

Eksempel 9

Tilsvarende Eksempel 7a fremstilles en pigmentdispersjon av 150 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No.71.105), 15 deler av et kondensasjonsprodukt av 3-aminopyren og naftensyre og 835 deler xylen. Den flytbare pigmenttilberedning fører i prøvemedium C til farvesterke, brilliante farvninger, hvis farvestyrke bare umerkelig økes ved etterrivning.

Eksempel 10

Analogt Eksempel 7a fremstilles en pigment-tilberedning av 10 deler 2,9-dimetyl-chinacridon, 10 deler av et kondensasjonsprodukt av 1 mol av natriumsaltet av l-amino-naftalin-4-sulfonsyre og 1 mol oljesyreklorid og 890 deler N-metylpyrrolidon. Den godt flytbare og lett thiksotrope pigmentdispersjon lar seg meget lett innrøre i prøvemedium B og C. Derved fåes meget farvesterke, brilliante farvninger, hvis farvestyrke ikke kan økes ved etterrivning.

Eksempel 11

På samme måte som i Eksempel 7a tilberedes en dispersjon av 100 deler CI. Pigment Yellow 83 (Colour Index No. 21.108), 10 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol 3,3<1->diklor-4,4'-diamino-difenyl med 1 mol acetylklorid og 1 mol oljesyreklorid, 80 deler dimetylformamid og 810 deler etanol. Den flytende dispersjon lar seg meget lett innrøre i prøvemedium B. Farvningen viser en høy farvestyrke og brillians. De etterrevne steder lar det i forhold til de ubehandlede flater ikke fremtre noen høyere farvestyrke.

Eksempel 12

150 deler CI. Pigment Violet 23 (Colour Index No. 51.319), som ved finishen er blitt modifisert med 7 vekt% N-(9-etyl-3-karbazyl)-oleamid knas sammen med 90 deler dioktylftalat i 1 time

i en dobbeltbeholderknaer og fortynnes deretter med 760 deler dioktylftalat til en flytbar pigmenttilberedning. Innrøres denne tilberedning i prøvemedium A, opptrekkes på glanskartong og oppvarmes 5 minutter ved 160°C, så fåes en meget farvesterk, brilliant farving.

Eksempel 13a

Tilsvarende Eksempel 7a fremstilles en pigmenttilberedning av 100 deler CI. Pigment Violet 23 (Colour Index No.51.319), 10 deler av et kondensasjonsprodukt av 2-hydroksy-dibenzofuran og oljesyreklorid og 890 deler butanol. Den godt flytbare dispersjon lar seg lett innrøre i prøvemedium C og fører til farvesterke, brilliante farvinger, hvis etterrevne flater bare er litt kraftigere farvet enn de ikke etterbehandlede flater.

Eksempel 13b

En dispersjon med enda bedre egenskaper fåes når i Eksempel 13a 10 deler av kondensasjonsproduktet av 2-hydroksydi-benzofuran og oljesyreklorid erstattes med 10 deler N-(9-etyl-3-karbazyl)-oleamid.

Eksempel 14a

På samme måte som i Eksempel 7a fremstilles en pig-mentdispers jon av 150 deler CI. Pigment Red 112 (Colour Index No. 12.370), 15 deler N-oleyl-2-hydroksy-3-naftosyreamid og 835 deler butanol. Denne dispersjon har gode rheologiske egenskaper og en lett fordelbarhet i prøvemedium C. De etterrevne flater av den farvesterke farving er bare litt kraftigere farvet enn den ikke etterbehandlede flate.

Eksempel 14b

Dispersjoner med like gode egenskaper fåes når i Eksempel 14 a 15 deler N-oleyl-2-hydroksy-3-naftosyreamid erstattes med samme mengde av kondensasjonsproduktene av 2-hydroksy-3-nafto-syre og dodecylanilin resp. oleylalkohol, eller av l-hydroksy-2-naftosyre og oleylamin eller av 1-naftol og oljesyreklorid.

Eksempel 15

200 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105) knas med hver gang 35 deler av pyrenforbindelser som i 3-stilling har de i følgende tabell omtalte substituenter og ca. 130 deler av tilsammen 180 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol nonylfenol i 1 time. Disse knamasser fortynnes deretter med de resterende deler av adduktet av 10 mol etylenoksyd på 1 mol nonylfenol, 385 deler etylenglykol, 198 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel til pigmentdispersjoner, hvis egenskaper likeledes er oppført i følgende tabell. De rheologiske egenskaper av dispersjonene, samt fnokningsbestandigheten i prøve-medier tilordnes verditall fra 1 til 6:

1 = utmerket, 2 = meget god, 3 = god, 4 = måtelig, 5 = dårlig,

6 = meget dårlig.

Erstattes i Eksempel 15c 35 deler av pyrenforbindelsen med

35 deler av en blanding av 3-aminopyren og oljesyre i molforhold 1:1 eller med 35 deler oljesyre eller med 35 deler etylenglykol, fåes dispersjoner som har likeså dårlige fnokningsbestandigheter og rheologiske egenskaper som dispersjonen i Eksempel 15 t.

Ved farvingene av Eksempel 15 øker farvestyrke og brillians tilsvarende fnokningsbestandigheten og oppnår ved Eksempel 15 c-g sitt maksimum.

Eksempel 16

2 00 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105) knas med 40 deler N-2-krysenyl-oleamid, 100 deler av natriumsaltet av et kondensasjonsprodukt av oljesyre og metyl-taurin, 20 deler natrium-laurylsulfat, 180 deler etylenglykol og 80 deler vann i 1 time, og fortynnes deretter med 26 0 deler etylenglykol, 118 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel til en meget godt flytbar pigmentdispersjon som har en god fnokningsbestandighet i prøvemedium B og C.

Eksempel 17

200 deler CI. Pigment Orange 43 (Colour Index No. 71.105) dispergeres under tilsetning av 30 deler N-2-krysenyl-oleamid og 120 deler av et addukt av 8 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol i 1 time i dobbeltbeholderknaer. Deretter fortynnes knagodset ved tilsetning av 4 0 deler av et addukt av 8 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol, 410 deler etylenglykol,

198 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel til en godt flytbar dispersjon, som ved innrøring i prøvemedia D og B ikke viser den minste fnokningsforeteelse. Utfarvingene utmerker seg ved høy brillians og farvestyrke.

Omtrent like gode resultater fåes når i Eksempel 17 16 0 deler av adduktet av 8 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol erstattes med 55 deler av et addukt av 5 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol og 105 deler av et addukt av 15 mol etylenoksyd på 1 mol stearylalkohol eller ved 16 0 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol oleylamin, eller når 410 deler etylenglykol erstattes med 410 deler propylenglykol. Erstattes derimot 30 deler N-2-krysenyl-oleamid med 30 deler av et addukt av 8 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol, fåes en dispersjon med dårlige flyteegenskaper som ved innrøring i mediene D og B viser tydelige fnokningsforeteelser og hvis farvinger er tydelig mer farvesvake og uklare enn for eksempel 17.

Ek sempe1 18

Tilsvarende Eksempel 17 fremstilles en dispersjon av følgende bestanddeler:

200 deler CI. Pigment Orange 43 (CI. No. 71.105)

35 deler N-l-naftyl-oleamid

180 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol

oleylalkohol

385 deler etylenglykol

198 deler vann og

2 deler konserveringsmiddel.

Denne dispersjon utmerker seg ved gode rheologiske egenskaper, meget god fnokningsbestandighet i prøvemedium D og E og ved farvesterke, brilliante farvinger.

Eksempel 19

I en dobbeltbeholderknaer knas 200 deler CI. Pigment Violet 23 (CI. No. 51 319) med 20 deler av et kondensas jonspro-dukt av 3-hydroksy-difenylenoksyd og oljesyreklorid og 135 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol i 1 time, og fortynnes deretter med 25 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol, 420 deler etylenglykol, 198 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel til en godt flytbar dispersjon, som i prøvemedium D og E har gode fnokningsbestandigheter.

Dispersjoner med enda bedre egenskaper fåes nåe i Eksempel 19 20 deler av kondensasjonsproduktet av 3-hydroksy-difenylenoksyd og oljesyreklorid erstattes med kondensasjonsprodukter av 2-amino-karbazol eller 3-amino-karbazol og oljesyreklorid.

Eksempel 20

315 deler CI. pigment Violet 23 (CI. No. 51 319), hvortil det ved finish er blitt tilsatt 10 vekt% N-(9-etyl-3-karbazyl)-oleamid,' innrøres porsjonsvis i en oppløsning av 60 deler

av et addukt av 100 mol etylenoksyd på 1 mol nonylfenol, 60

deler av et addukt av 3 0 mol etylenoksyd på 1 mol nonylfenol,

280 deler formamld, 283 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel. Denne blanding males så lenge i en rørverkskulemølle med 1 mm-silikvartsitkuler inntil det oppnås en kornfinhet under 2 y. Således dannet dispersjon utmerker seg med meget gode rheologiske egenskaper og fnokningsbestandigheter i prøvemedium D og E.

Eksempel 21

I en dobbeltbeholderknaer dispergeres i en time

270 deler CI. Pigment Violet 23 (CI. No. 51.319), hvortil det ved finish er blitt tilsatt 10 vekt% N-(9-etyl-3-karbazyl)-oleamid med 80 deler av et addukt og 15 mol etylenoksyd på 1

mol p-benzyl-o-fenylfenol, 2 0 deler av natriumsaltet av svovel-syrehalvestere av en addukt av 5 mol etylenoksyd på 1 mol nonylfenol, 30 deler glycerol og 2 deler vann. Denne knamasse fortynnes deretter med 80 deler glycerol, 210 deler etylenglykol,

288 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel til en dispersjon som har utmerkede rheologiske egenskaper og meget god fnokningsbestandighet i prøvemediene D og E.

Eksempel 22

Tilsvarende Eksempel 21 fremstilles en dispersjon

som inneholder følgende komponenter:

250 deler CI. Pigment Violet 23 (CI. Nor. 51.319), hvortil det ved finish ble satt 10 vekt% N-(9-etyl-3-karbazyl)-oleamid, 90 deler av et addukt av 15 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol. 280 deler etylenglykol, 90 deler hexylenglykol,

288 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel.

Denne dispersjon har fremragende rheologiske egenskaper og fnokningsbestandigheter i prøvemediene D og E. Dessuten utmerker farvingene seg med høy farvestyrke og brillians.

Eksempel 2 3

300 deler CI. Pigment Yellow 83 (CI. No.21.108)

knas i en dobbeltbeholderknaer med 20 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol 3,3'-diklor-4,4'-diamino-difenyl med 1 mol acetylklorid og 1 mol oljesyreklorid, 40 deler N-metylpyrrolidon,

100 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol og 90 deler etylenglykol, og deretter fortynnes med 180 deler etylenglykol, 268 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel. Den på denne måte fremstilte godt flytbare og lett thixotrope dispersjon har en meget god fnokningsbestandighet i prøvemedium D og B.

Likeså gode resultater fåes når man i Eksempel 23 erstatter 2 0 deler av omsetningsproduktet av 1 mol 3,3'-diklor-4,4<1->diamino-difenyl med 1 mol acetylklorid og 1 mol oljesyreklorid med 2 0 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol 3,3'-dimetyl-4,4<1->diamino-difenyl med lmol acetylklorid og 1 mol oljesyreklorid og 270 deler etylenglykol med 270 deler dietylenglykol.

Eksempel 24

I en dobbeltbeholderknaer knas 180 deler 2,9-dimetyl-chinacridon med 40 deler av et kondensasjonsprodukt av natriumsaltet av 1-naftylamin-4-sulfonsyre og oljesyreklorid, 40 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol og 4 0 deler dietylenglykol i 1 time. Knamassen blir ved tilsetning av 80 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol, 320 deler dietylenglykol, 298 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel fortynnet til en meget godt flytbar, lett thixotrop dispersjon, som i prøvemedium C har en god og i prøve-medium D en utmerket fnokningsbestandighet, og fører til farvesterke og brilliante farvinger.

Eksempel 25

400 deler CI. Pigment Blue 15:3 (CI. No. 74.160) knas sammen med 20 deler N-(9-etyl-3-karbazyl)oleamid, 100 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol, 20 deler av natriumsaltet av dodecylbenzensulfonsyre og 85 deler etylenglykol i 1 time og fortynnes deretter med 175 deler etylenglykol, 198 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel. På denne måte fåes en dispersjon med gode rheologiske egenskaper. De farvesterke og brilliante farvinger viser i prøvemedium C en god og i prøvemedium E en utmerket fnokningsbestandighet.

Eksempel 26

Tilsvarende Eksempel 25 fremstilles en dispersjon som inneholder følgende komponenter:

400 deler C.I. Pigment Red 112 (C.I.No. 12,370),

20 deler av et kondensasjonsprodukt av 1 mol 2-hydroksy-3-naftosyre og 1 mol oleylamin, 100 deler av et addukt av 10 mol etylenoksyd på 1 mol oleylalkohol, 2 40 deler etylenglykol,

238 deler vann og 2 deler konserveringsmiddel. Denne dispersjon utmerker seg med meget gode flyteegenskaper, høy fnokningsbestandighet i prøvemedium B og E, og farvesterke, brilliante- farvinger. Dispersjoner med omtrent like gode egenskaper fåes når i Eksempel 26 20 deler av kondensasjonsproduktet av 1 mol 2-hydroksy-3-naftosyre og 1 mol oleylamin erstattes med kondensasjonsproduktet av 2-hydroksy-3-nafto-syre og oleylalkohol eller dodecylanilin, l-hydroksy-2-naftosyre og oleylamin, 1-naftol, 2-naftol eller 1-naftylamin og oljesyreklorid.

Claims

1. Pigmenttilberedninger inneholdende a) organiske pigmenter, b) prepareringsmidler, og c) eventuelt ytterligere tilsetninger, karakterisert ved at de som preparerings-middel b) inneholder farveløse eller bare svakt farvede aromatiske forbindelser med formel I hvori A betyr et aromatisk ringsystem med minst 9 ring- atomer og mer enn en ring, og som er oppbygd likt eller tilsvarende en del av det aromatiske ringsystem i pigmentmolekylet, B betyr en direkte binding eller bivalente sammen- knytningsgrupper med formel eller en kombinasjon av disse grupper, idet R' og R" uavhengig av hverandre betyr H eller en kort-kjedet alkylrest med 1-4 C-atomer, R består av alkyl-, alkenyl- eller alkapolyenyl rester med 8-25 C-atomer som kan ha hydroksy-og/eller karboksygrupper, idet flere av disse alifatiske rester kan være sammenknyttet med hverandre ved adduktdannelse, X og Y betyr uavhengig av hverandre -R", halogen, -OR', -NR'R", -COOR', -CONR'R", -S02NR<I>R", -NR'CO-R", -N02,-CN, -CF3 eller -S03M, idet M betyr en ekvivalent av et 1- til 3-verdig kation, n og m betyr uavhengig av hverandre 0, 1 eller 2 og p betyr 1-4.

2. Pigmenttilberedninger ifølge krav 1, karakterisert ved at i forbindelsene med formel I inneholder B en karbonamid-, sulfonamid-, ester- eller urin-stoffgruppering.

3. Pigmenttilberedninger ifølge krav 1-2, karakterisert ved at i forbindelsene med formel I betyr X og Y uavhengig av hverandre metyl, etyl, klor, hydroksy, acylamino- eller sulfonatgrupper.

4. Anvendelse av pigmenttilberedninger ifølge krav 1 og 2 til pigmentering av hydrofobe materialer. 5o Anvendelse av pigmenttilberedninger ifølge krav 3, til pigmentering av hydrofobe og/eller hydrofile materialer.