NO149358B - Fremgangsmaate for oppretning paa stedet av en rad skinner ved sliping av skinnens rulleflate og anordning for iverksettelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Det er kjent at den stadig hurtigere og mere intense togtrafikk

med bket akseltrykk medforer akselerert slitasje av skinne-

kronen, særlig i kurver og over bremsestrekninger. Hamringen mot skinnehodet kombinert med avrivning av metallpartikler frembringer uregelmessigheter i rulleflaten, og disse forverres stadig.

For å fjerne disse uregelmessigheter så raskt som mulig bruker

man roterende slipeskiver som enten arbeider på sin periferi eller på enden. I siste tilfelle kan en slipeskive på grunn av sin sentrale utsparing oppvise to slipesoner.

Det er da av storste viktighet ikke bare å unngå tilfeldige inn-snevringer av skinnen, men også å oppnå den forlangte hoye pre-sisjon, av en størrelsesorden på noen hundredels millimeter.

I denne hensikt har man i forskjellige varianter foreslått å

bruke et solid chassis utstyrt med en slipeskive plasert i faste avstander, som regel like store, mellom de hjul eller sko som utgjor skinnefolerne- eller sondene. Midler til å forskyve chassiset på tvers tillater innbyrdes justering av slipeskive og folere. Man lar da chassiset fore langs skinnen ved hjelp av forskjellige midler, som også sikrer transversal likevekt.

Man kjenner også maskiner av denne art som er tilpasset for oppretting av skinnekronens innerflate.

Nesten alle disse maskiner omfatter idag en slipeskive som i tverretningen kan stilles skrått for å tilpasse det kromme tverr-snitt av rulleflaten.

I kategorien maskiner med hoy virkningsgrad anbringes flere slipeskiver langs samme chassis, på tvers av hvilket skivene kan justeres. Det blir da mulig å sloyfe folerne, da slipeskiver i et tilstrekkelig antall styrer hverandre innbyrdes.

I denne kategori kjenner man maskiner i hvilke slipeskivene på samme chassis kan gli på tvers under påvirkning av en væske under trykk som på forskjellig måte doserer hver enkelt slipeskives trykk mot skinnen. I dette tilfelle tillater også den innbyrdes hydrauliske eller oljepneumatiske forbindelse mellom slipeskivene å sloyfe folerne.

Maskiner med god slipeevne omfatter vanligvis for hver skinnerekke et eller flere av de beskrevne chassiser. Disse er bevegelige i forhold til det faste understell på den vogn som driver dem, slik at de virker som anfort, idet vanligvis hydrauliske midler sikrer den for slipingen nodvendige noyaktighet og, når arbeidet er ut-fort, lofting av de bevegelige chassiser.

Bruken av slike chassiser, med enkel eller multippel slipeskive, med eller uten skinnefoler, oppviser en felles mangel som ofte understrekes, nemlig at passasjen av slipeskiven eller -skivene, lar stå igjen eller endog frembringer residuelle ondulasjoner langs rulleflaten, og disse er uforenlig med aktuelle krav til jernbaner.

Denne mangel skriver seg fra at avstandene mellom slipeskivenes kontaktpunkter, henholdsvis folerne, svarer til avstandene mellom for eksempel bunnpartiene i de motte ondulasjoner. Verktoyet har da en tendens til å folge ondulasjonene, som så forsterkes som folge av resonans. I kjente konstruksjoner står slipeskivene, res-pektive folerne, i faste avstander på chassiset, og det er umulig under drift å unngå denne sammenfallende periodisitet.

Videre medforer slipetog av den beskrevne art ytterligere vansker på grunn av deres lengde og skinnens variable krumning i vertikal-eller horisontalplanet.

Disse to slags mangler manifesterer seg likeledes når slipeskivene inntar forskjellige hellinger på tvers.

Nærværende oppfinnelse, som tar sikte på å unngå de nevnte alvorlige mangler og å forbedre maskinenes ndyaktighet og effektivitet, vedrbrer samtidig en ny fremgangsmåte og en ny anordning for iverksettelse av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for oppretting

på stedet av en skinnerad ved sliping av dens rulleflate, ved bruk av en referansebasis definert ved to av dennes kontaktpunkter med rulleflaten, idet kontaktpunktene er distansert langs skinnen og kan være beliggende i en slipesone, ved at man fører og holder en eller flere slipesoner i ønsket stilling i forhold til den rette linje mellom kontaktpunktene hvor det karakteristiske er at man forandrer minst en lengdevis avstand mellom én av slipesonene og ett av kontaktpunktene, ved at man lar nevnte basis føres frem langs skinnegangen, fortrinnsvis i den ene retning og derpå i den andre retning, slik at det ene kontaktpunkt beveger seg på den del av skinnen som skal rettes opp og det andre på den nettopp opprettede del.

Oppfinnelsen vedrører også en slipeanordning for lagte jernbaneskinner, bestående av en på chassiset av et skinnekjøre-tøy bevegelig anordnet, stiv langsgående ramme som er avstøttet mot skinnens rulleflate ved hjelp av minst tre kontaktpunkter, av minst en slipeinnretning som er innstillbart anordnet på

den langsgående ramme, hvilken slipeinnretnings slipeflate be-rører skinnens rulleflate i minst ett av kontaktpunktene, og av midler for innstilling av hver slipeinnretning loddrett på skinnens rulleflate, hvor det karakteristiske er at avstanden i lengderetningen mellom minst to på hverandre følgende kontaktpunkter er innstillbar.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de uselvstendige krav og av følgende beskrivelse av de utførelses-eksempler på oppfinnelsen som er vist på vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser skinnegangen sett utenfra og fra siden.

Fig. 2 viser en del av elementene og skinnen etter snittet I-l i fig. 1, med samme referansenunmere.

Fig. 4 er en skisse for forklaring av virkemåten.

Fig. 5 vedrorer en forste variant av utformningen ifolge fig.1 til 4 og svarer delvis til fig.1 med samme referansenummere.

Fig. 5a vedrorer en annen variant.

Fig. 6 og 7 vedrorer en tredje variant og viser en bæreanordning for en slipeskive med horisontal akse. Fig. 6 er et oppriss tvers på skinnen, og viser den slipeskive som retter opp innerflaten på skinnekronen. Fig. 7 er et snittet III-IIIpå fig. 6, og viser en del av elementene på fig. 6 med samme referansenummer. Den viser slipeskiven som med sin omkrets beveger seg på ovre del av skinnen.

Fig. 8, 9 og lo er skisser for forklaring av virkemåten.

Fig. 1 viser en skinne 1, for tydelighets skyld antatt horisontal, som bærer flenshjulene 2 og 3 på en to-akslet vogn, hvis faste understell er vist som en vertikal plate 4 rett over skinnen og utskåret i form av en omvendt "U" for mellom sine vanger å oppta et bevegelig understell som utgjor en del av oppfinnelsen.

Det bevegelige understell består av en horisontal ramme hvis to langbjelker, 5 innenfor skinnen og 6 utenfor (se også fig. 2),

er sveiset til tverrbjelker 7 og 8. Disse er på midten gjennom-boret for å oppta de koaksiale tapper 9 og lo som er låst med skruene 11, henholdsvis 12. Tappene er-festet til to sko, henholdsvis 13 og 14, som er forsynt med spor i enden og som kan gli på tvers i nevnte ramme langs de vertikale grener av platen 4, idet de hindrer denne fra å vippe. Ved enden av sporene er der forutsatt et tilstrekkelig spillerom for å tillate en svak helling av rammen på langs.

To hydrauliske donkrafter 15 og 16 er hengslet i begge ender, på den ene side i 17, henholdsvis 18, på det faste understell 4, og på den annen side i 19, henholdsvis 2o, på skoene 13, henholdsvis 14, på det bevegelige understell.

I den beskrevne utformning er det forutsatt brukt tre roterende slipeskiver 21, 22 og 23 med vertikal akse, idet hver enkelt av dem utstyrer en slipegruppe eller -enhet av identisk konstruksjon, slik at man for enkelhets skyld bare skal beskrive en enkelt.

Den betraktede slipeskive er montert på enden av en aksel 24 på

en motor hvis stator 25 er forlenget med et ror 26 som med to koaksiale tapper 27 og 28 danner et kryss. Hver tapp kan dreie seg i midten av en plate 29, henholdsvis 3o, utskåret i l-form,

i inngrep på tvers mellom langbjelkene 5 og 6.

Overst på indre langbjelke 5 er det tatt ut et langsgående spor

31 som den avrundede ende på skruer 32 og 33 stikker inn i.

Disse skruer er fort gjennom den tilsvarende vange på platene 29, henholdsvis 3o. Disse ligger forovrig an mot den andre langbjelke 6 gjennom tversgående skruer 34 og 35, mens de nedre vanger på hver I-formede plate er forsynt med settskruer 36 og 37, henholdsvis 38 og 39. Endelig kan tappene 27 og 28 låses i sine leier ved hjelp av settskruen 4o, henholdsvis 41.

Fig. 2 og 3 viser, med samme referansenummere, en del av de i fig. 1 viste elementer: Disse figurer viser bedre de detaljer som vedrorer det bevegelige understell.

Virkemåten av den beskrevne utformning er som folger:

Det bevegelige chassis 5, 6, 7 og 8 som styres langs vertikal-bjeikene på platen 4, senkes ved hjelp av donkraftene til den horisontale stilling 42, 43. Derpå justeres hver gruppe eller enhet slik som beskrevet nedenfor for det viste eksempel på horisontal sliping av skinnen.

Man losner så de nedre skruer 36, 37, 38 og 39 så vel som tap-penes settskruer 4o og 41, alt mens slipeskivens stator holdes i likevekt. Ved å skru på de styrte skruer 32 og 33 og derpå holdeskruene 34 og 35, forer man de I-formede plater parvis til samme nivå. Da de tapper som stotter platene er horisontale,

blir slipeskivens underflate parallell med en av skinnens gene-ratriser. Til slutt fores motoren til vertikal stilling ved hjelp av tappene 27 og 28 hvis skruer 4o og 41 settes til.

Den således oppbygde stator på de l-formede plater 29 og 3o utgjor en bærer, som ved samtidig manovrering av skruene 32, 33, 34 og 35, tillater justering av slipeskivens underflate i hoyde med skinnen. De fire undre skruer 36, 37, 38 og 39 settes så til mot langbjelkene 5 og 6.

Når de tre slipeskiver således er justert suksessivt, settes mo-torene i gang, og donkraftene manovreres slik at nodvendig nøy-aktighet i slipingen blir sikret, mens vognen settes i bevegelse.

Ettersom i praksis endeslipeskiver av den forutsatte type loper tomme mot sentrum, skal det her bemerkes at det således dannede sett med tre roterende slipeskiver utgjor seks slipesoner a-f, som er forskjovet i forhold til hverandre i chassisets lengderetning. I dette eksempel befinner dog sonene seg i samme plan. Slipesettets passasje tillater således å eliminere de små uregelmessigheter som skyldes slitasje av skinnens rulleflate, men alt etter de forhold man moter, blir det etter slipingen stående igjen mere eller mindre regelmessige ondulasjoner i lengderetningen. Disse ondulasjoner kan være lengre eller kortere, og kan endog dannes av selve slipesettet.

Vi skal forst ta for oss det enkle tilfelle hvor, som vist i fig.

1, de seks kontaktsoner med skinnen er forskjovet regelmessig med en avstand som faller sammen med bolgelengden av en på forhånd eksisterende ondulasjon, vist strekpunktert i fig. 1 med sterkt overdrevne nivåforskjeller. Det ses at slipesettet får en skadelig tendens til å folge denne bolgebevegelse, og jo mer desto mindre lengden av de effektive slipesoner er.

Når bolgelengden av den påtrufne ondulasjon, som vist skjematisk

i fig 4, er den dobbelte av den foregående, dvs. lik slipeskivenes akselavstand, vil det forstås at av de seks slipesoner som slipeskivene danner, blir generelt bare tre brukt alternerende langs ondulasjonen, hvilket ytterligere aksentuerer den omtalte mangel.

Hvis derimot den påtrufne ondulasjon er kortere, viser erfaringen at der kan oppstå en analog mangel, skjont denne dempes sterkt under innflytelse av slipesonenes bredde. Dette tilsier imidlertid at den alvorlige mangel som består i residuell periodisitet kan settes i gang og holdes vedlike, eller endog forsterkes, av selve slipesettet.

For ikke å forlenge fremstillingen skal man begrense seg til å understreke dette studiums kompliserte natur når det tas hensyn til andre faktorer, så som slitasje av slipeskivene, alle mulige bredder og forskyvninger av slipesonene, uregelmessig form av de påtrufne ondulasjoner, osv.

Det er en av oppfinnelsens fortjenester å ha anerkjent nødvendig-heten av å tilpasse et slipesett til de forhold som motes under drift, ved at avstanden mellom slipesonene kan varieres etter onske.

For å gjore dette er det tilstrekkelig å losne de fire nedre

skruer 36, 37, 38 og 39 og så forskyve for eksempel den midtre slipeskive 22 med sin bærer som styres av skruene 32 og 33 som griper inn i den langsgående rille 31.

Man kan unngå at den nevnte slipeskive forblir i kontakt med skinnen under denne forskyvning, ved å la gruppen dreie seg noe om de avrundene ender på styreskruene 32 og 33.

Den nye stilling blir automatisk riktig, dvs. parallell med den forrige, idet ingen av de ovre bæreskruer har blitt dreiet. De nedre skruer settes så til igjen.

Ifolge det som er nevnt ovenfor, er det klart at den således realiserte forandring av slipesonenes forskyvning, ved å eliminere koinsidensen i den nevnte periodisitet, kan oppveie de uheldige residuelle ondulasjoner.

Alt etter de forhold man moter, er en liten forandring av en gruppes stillinger tilstrekkelig til oppnåelse av et godt resultat. Det er da av interesse å anordne en kontinuerlig justering av minst en av slipegruppene over en storre eller mindre del av chassisets lengde. For å lette innstillingen kan chassiset forsynes med referansemerker.

Imidlertid viser observasjon av slitte skinner at alt etter skinne-gangens konstruksjonsmåte, opptrer visse kategorier av langsgående ondulasjoner hyppig. Man kan da forutsette en diskontinuerlig justering langs chassiset av minst den ene slipegruppe. I denne hensikt utstyres det beskrevne chassis, etter tilstrekkelig for-sok, med hakk for minst en gruppe, vist ved 44 på fig. 1, i hvilke nevnte gruppes undre skrue 38 griper inn. Disse hakk kan selvsagt utfores i mange forskjellige former, som for eksempel mere eller mindre kraftige fremspring på langbjelkene 6, eller endog i form av en rekke hull, 'osv. Som vist i fig. 5, kan det på gruppebæreren forutsettes anordnet en pal hengslet på langbjeiken 6, idet palen griper inn i spor som er tatt ut i en plate 46 som er skrudd fast på 29.

Som en variant kan denne plate og langbjeiken være perforert for å oppta en uttagbar plugg som fores inn i to vedkommende hull. Disse eksempler er selvsagt på ingen måte begrensende.

Det kan også være fordelaktig å kunne bruke kontinuerlig justering kombinert med diskontinuerlig.justering. For dette formål omfatter for eksempel platen 46 to avlange hull 47 med feste-skruer. Den trinnvise justering som tilbys av hakkene 46 kan således finstilles ved å la platen gli på bæreren 29.

For å lette operasjonene kan man også konjugere slipeskivenes lengdeveis stillinger. I det viste tilfelle er en stang 47 a (fig. 5) påskrudd ytterbærerne 29, slik at deres forskyvning gir ulik avstand mellom to nabo-slipeskiver. Man kan også la ytterskivene forskyves separat, også sikre deres gjensidige stilling ved hjelp av festeskruene. Det skal videre bemerkes at stangen 47a er forsynt med flere gjennomgangshull for skruen, hvilket tillater en direkte ekstra justering.

For å lette opprettingen, slik det ofte gjores ved passasje frem og tilbake over et og samme skinneparti, er det spesielt fordelaktig å fordele slipeskivene symmetrisk i forhold til midten av chassisets lengde. En enkelt justering kan da være tilstrekkelig. I denne hensikt kan også referansemerker anordnes på chassiset. Fig. 5a (partiell reproduksjon av fig. 1) viser at det i dette tilfelle er greiere å bruke en linjal 47b gradert i motsatte retninger fra midten, eller endog for å unngå feil, anordne en innstillingsmekanisme,så som en kabel 47c som strekkes av to trinser 47d og 47e,som er lagret på langbjelken 6 og forsynt med to indeksmerker 47f og 47g. Som en ikke vist variant, kan man feste kabelen til samvirkende bærere i nærheten av indeksmerkene slik at forskyvningene synkroniseres.

Endelig er det mulig å lette den lengdevise forskyvning av en eller flere slipeskiver ved hjelp av kjente midler, så som ruller, donkrafter, motorer osv.

Fig. 6 viser en slipeskive med anlegg mot en av sideflatene på

en skinne 1. Slipeskiven 22* er montert på enden av en horisontal ;aksel 24' hvis stator 25* er festet på et ror 48 hvis midte danner et stempel 49 mot hvilken en fjær 5o ligger an. Nevnte stator kan gli i en sylinder 51 uten dog å rotere, takket være palen 5 2 som griper inn i rorets sliss 53. En væske under trykk, tilfort gjennom led-ningen 54 til kammeret 55, presser slipeskiven mot skinnen idet den doserer det for slipingen nodvendige trykk.

Overst på nevnte sylinder 51 er festet en vertikal tapp 5 6 som

låses av en skrue 57 på en horisontal arm 58, som igjen låses av en skrue 59 nederst på en aksel 6o som er i ett stykke med to tapper 27' og 28', som står diametralt mot hverandre og er orientert i kryss i forhold til akselen 60.

Tre slike sett kan monteres på chassiset og erstatte like mange roterende slipeskiver med vertikal akse som beskrevet for den forste utformning, ved å lagre tappene 27' og 28' istedenfor de tidligere 27 og 28.

Virkemåten er analog med den som er beskrevet for den forste omtalte utformning av oppfinnelsen.

Fig. 7 er snittet III-III på fig. 6 og viser et av de nettopp beskrevne sett i stilling for oppretting av ovre del av rulleflaten. Stemplet kan blokeres, for eksempel ved enden av slaget ved å oppheve det hydrauliske trykk.

Virkemåten er analog med virkemåten for den beskrevne forste utformning, men da de tre slipeskiver har horisontale akser, gir de bare tre kontaktsoner med skinnen.

Det skal spesielt understrekes at en lengdevis justering av kon-taktsonene også kan oppnås ved hjelp av passende dreining, i dette tilfelle av armen 58 på slipeskivens stator 25'.

Man ser videre at disse slipeskiver med horisontal akse, som de foregående, kan skråstilles på tvers av chassiset som igjen kan skråstilles på tvers ved hjelp av tappene 9 og lo i fig. 1.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen medfbrer videre en av de viktigste fordeler, nemlig at når man forskyver en ende-slipeskive, for eksempel 21, varierer man avstanden mellom de ytterste kontaktsoner, hvilket tillater tilpasning av slipesettet til skinnens storre eller mindre krumninger, slik man moter dem i kurver, stigningsforandringer, hvor oppretting må foretas hyppig.

Ved å kombinere den totale lengde mellom yttersonene med avstanden mellom slipeskivene, er det videre mulig å eliminere de uonskede residuelle ondulasjoner. 1 tilfelle meget sterk krumning av skinnen, lofter man ytterskivene eller man stiller dem skrått som beskrevet, hvilket modi-fiserer fordelingen av de mulige kontaktsoner langs chassiset.

På en rett skinnegang derimot, er det å foretrekke, så vel ut

fra hensynet til noyaktighet som arbeidets hurtighet, å rette opp med mere enn tre slipeskiver pr. chassis, idet dette antall ikke er begrensende. Den nye fremgangsmåte kan anvendes på alle kjente vognkonstruksjoner med bevegelige multippelchassiser lagret mellom hjulakslene eller overhengende.

Hvis man, under henvisning til fig. 1, antar at motoren på den

ene og/eller den andre ytterskive stoppes, blir denne skive,eller disse skiver, folere for den eller de slipeskiver som er i arbeide. Disse slipeskive-folere kan da erstattes av enkle glidende sko eller ruller som utgjor skinnefolere. Det minnes om at slike folere utsettes for en sterkt aksentuert slitasje på grunn av slipestovet. Fig. 8 til lo er en på ingen måte begrensende, skjematiske frem-stillinger som viser de allerede beskrevne spesielle trekk og trekk som nå skal beskrives. Fig. 8 viser en roterende slipeskive med horisontal akse som sam-arbeider med to folere ved hjelp av et chassis som utgjor en referansebasis.

I den av pilen viste marsjretning befinner den forreste folers kontaktpunkt A seg på en i figuren sterkt overdrevet ujevnhet på skinnen, mens bakre folers kontaktpunkt B befinner seg på den allerede av slipeskiven i sonen a opprettede del av skinnen.

Man ser at det er av interesse å fore slipeskiven tilbake langs basis for å dempe innflytelsen av ujevnheter og forbedre nøy-aktigheten . Bevegelsen i motsatt retning ville da kreve forskyvning av slipeskiven mot A.

Hvis man minsker avstanden mellom folerne, vil innflytelsen av

en lokal kru iming i mindre grad påvirke slipingen, mens så fremt man oker denne avstand, vil slipingen ha en tendens til å eliminere krumningen.

For å rette opp under alternerende marsjretning plaseres slipeskiven med fordel midt mellom folerne, som i sin tur distanseres under hensyntagen til profilen av de uregelmessigheter som skal rettes opp. Fig. 9 viser en foler som styrer en slipeskive med vertikal akse og som folgelig oppviser to slipesoner, idet den ene utgjor et annet folepunkt for den andre. Avstanden mellom foler og slipeskive og forandring av denne bevirker bemerkninger analoge med de foregående. Fig. lo viser en symmetrisk fordeling av slipeskiver med vertikal akse, idet avstanden mellom ytterskivene kan justeres etter skinnens krumning, og de konjugerte avstander tilpasses rulleflatens uregelmessigheter.

Av hensyn til fremstillingens tydelighet er det hittil antatt at bæreren (bærerne) for slipeskivene, henholdsvis folerne, er låst fast under slipingen. Det er imidlertid også mulig under drift å forandre en eller flere av de nevnte lengdeveis avstander. I denne hensikt manøvrerer man for eksempel den i forbindelse med fig. 5a beskrevne motor, idet kabelen kan festes i ett eller flere støttepunkter.

Videre kan man, ved passende regulering, bevirke en forskyvnings-hastighet, som for eksempel er konstant, sinusformet, etc.

For å begrense fremstillingen skal man noye seg med å påpeke fordelene med frem- og tilbakegående bevegelse, det vil si sy-kliske bevegelser, som tillater ytterligere forbedring av noy-aktigheten ved opprettingen.

Det understrekes at, innenfor oppfinnelsens generelle ramme, forandring under marsjen av den nevnte lengdeveis forskyvning av slipeskivene, henholdsvis folerne, kan utfores når disse roterer eller står stille, eller endog når vognen står stille eller er i gang, eller endog for, etter eller mens den sideveis justering av slipeskiven(e) foregår.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for oppretting på stedet av en skinnerad, ved sliping av dens rulleflate, ved bruk av en referansebasis definert ved to av dennes kontaktpunkter (A,B, a-h) med rulleflaten, idet kontaktpunktene er distansert langs skinnen og kan være beliggende i en slipesone, ved at man fører og holder én eller flere slipesoner i ønsket stilling i forhold til den rette linje mellom kontaktpunktene, karakterisert ved at man forandrer minst en lengdevis avstand mellom én av slipesonene (a-h) og ett av kontaktpunktene (A,B, a-h), ved at man lar nevnte basis føres frem langs skinnegangen, fortrinnsvis i den ene retning og derpå i den andre retning, slik at det ene kontaktpunkt beveger seg på den del av skinnen som skal rettes opp og det andre på den nettopp opprettede del.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man justerer den eller de lengdevise avstander som funksjon av rulleflatens form mens maskinen er i ro.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert v e d at man, som funksjon av skinnens krumning, justerer den største avstand som kan oppvises mellom kontaktpunktene- eller sonene (A,B, a-h).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man bestemmer basisens midtpunkt og fordeler de forskjellige kontaktpunkter (a-h) symmetrisk på hver side av midten.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man varierer nevnte avstand eller avstander på kontinuerlig måte som funksjon av tiden mens maskinen arbeider.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at avstandsvariasjonen utføres ifølge en på forhånd bestemt periodisitet.

7. Slipeanordning for lagte jernbaneskinner, bestående av en på chassiset (4) av et skinnekjøretøy bevegelig anordnet, stiv langsgående ramme (5-8) som er avstøttet mot skinnens rulleflate ved hjelp av minst tre kontaktpunkter (a-h), av minst en slipeinnretning (21-23) som er . innstillbart anordnet på den langsgående ramme, hvilken slipeinnretnings slipeflate berører skinnens rulleflate i minst ett av kontaktpunktene (a-h), og av midler for innstilling av hver slipeinnretning loddrett på skinnens rulleflate, karakterisert ved at avstanden i lengderetningen mellom minst to på hverandre følgende kontaktpunkter (a-h) er innstillbar.

8. Slipeanordning pom angitt i krav 7, karakterisert ved at minst én av slipeinnretningene (21-23) er lagret forskyvbar i den langsgående rammes (5-8) lengderetning .

9. Slipeanordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at minst to slipeinnretninger er forbundet med hverandre og er sammen forskyvbare i rammens (5-8) lengderetning.

10. Slipeanordning.som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at slipeinnretningene er symmetrisk anordnet om slipeanordningens midtplan og forbundet parvis med hverandre.

11. Slipeanordning som angitt i et av kravene 7-10, karakterisert ved at det for den langsgående forskyvning av hver av slipeinnretningene er anordnet en motor.