NO149086B - Splinthylse for prosjektiler, stridshoder og lignende - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en splinthylse for prosjektiler, stridshoder og lignende, ved hvilken på forhånd tilformede splinter av hårdt, henholdsvis utherdbart materiale er innleiret i et bærende skjelett av et ved sintring utherdbart materiale som omhyller splintene på alle sider, som ved tenning av en i splinthylsen anordnet sprengladning er oppspaltbart under frigjøring av de på forhånd tilformede splinter i enkeltpartikler, med et granatgrunnlegeme som i området til en hylseformet midtdel er utstyrt med en ytre, i hvert fall over en del av prosjektilet, sylindrisk utsparing, i hvilken de på forhånd tilformede splinter, fortrinnsvis tungmetallkuler, er innført i et lag.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til fremstilling av et prosjektillegeme med en slik splinthylse.

Fra OE-PS 236256 er det kjent å innhylle på forhånd tilformede splinter i en form og forbinde dem ved hjelp åv et tilsatt klebemiddel til et grovporet legeme. Videre er det fra DT-OS 1943472 kjent et splintstridshode med på forhånd tilformede splinter, ved hvilket de på forhånd tilformede splinter ved sintring er sammenfattet til en bærende byggedel som danner stridshodemantelen eller i hvert fall de-ler av denne. Derved skal det mellom splintene forbli frie rom som eventuelt er utfylt med et spesifikt lett materiale, såsom aluminium eller plast. Dessuten er det også kjent å innleire på forhånd tilformede splinter i et skjelett av be-tong eller av et annet utherdbart, henholdsvis selvherdende materiale.

Dessuten er det fra OE-PS 26846 også kjent ved et prosjektil å innhylle kulesplinter mellom to konsentriske rørlegemer. Et splintlegeme av spesiell type er dessuten beskrevet i DT-OS 2129196 ved hvilket de hovedsakelig i ett lag mellom to rør innfylte kulesplinter innesluttes ved høy-trykksforming. Derved blir det indre rørlegeme ved radiell deformering innpresset i hulrommene mellom splintene og under forfragmentering blir de to rørlegemer sammenpresset med et ytre rør til en rotasjonssymmetrisk splinthylse.

Videre er det fra DT-OS 2001754 kjent en sprenggra-nat med mellom to hylser anordnet, på forhånd tilformet splintmateriale og innenfor den indre hylse anordnet brisant sprengstoff, hvor den indre hylse utgjør et stykke i en del med granatlegemet og ved avfyring av granaten overfører minst en del av de aksielle skyvekrefter, mens den ytre hylse for-uten aksiellkreftene også opptar de på grunn av prosjektil-rotasjonen opptredende sentrifugalkrefter på splintmaterialet.

Dessuten er det i den tyske patentsøknad P 2322728.3 foreslått en splinthylse for prosjektiler, stridshoder og lignende, ved hvilken på forhånd tilformede hårdmetallsplinter er innleiret i et bærende skjelett av et utherdbar materiale hvorved det bærende skjelett består av sinterbart metallpulver, i hvilket lagvis de på forhånd tilformede splinter er innført og sammensintret med metallpulver til en prosjektil-, rør- og skålformet splinthylse under press på en slik måte at den av de på forhånd tilformede splinter bestående, fortrinnsvis i ett lag tilformede splintmantel, i hvert fall innover mot sprengladningen, er forlagret en finporet, under virkningen av den ved tenning av sprengladningen fremkommende detonasjonsbølge kompresibel sintermantel.

De førstnevnte splinthylser har til dels en høy ballastandel som ikke er virksom under kamp, og til dels danner de ved oppspalting av splintmantelen klumper. Ved andre typer igjen blir en stor del av effekten til sprengladningen forbrukt for oppspalting av splinthylsen i steden for til akselerasjon av splintene. Dessuten blir i mange tilfeller uønsket sprengeffekt virksom i form av strukturomvandling, dvs. de på forhånd tilformede splinter og/eller deres bæreskjelett blir oppdelt i partikler og opprevet på en slik måte at de igjen blir uvirksomme ved kamp.

Ved den sistnevnte løsning ifølge tysk søknad

P 2322728 opptrer riktignok ikke disse ulemper, men det danner seg på grunn av den store lengdekrympning for sinterme-tallegemet ved sintringen og deretter avkjøling overfor den f. eks. ytre metallhylse, dvs. granatlegemet eller granat-mantelen av homogent materiale, spalter ved overgangsstedene eller strukturriss som ikke mer sikrer en fullstendig jevn oppspalting eller splintvirkning for hylsen ved detonering av sprengladningen.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en splinthylse som, som prosjektillegeme eller stridhode riktignok har den nødvendige aksiell-og rotasjonsstabilitet og uten store energitap kan oppspal-tes i flest mulig jevne splinter med forutbestemt størrelse, men som likevel ved sintringen og den derpå følgende avkjøl-ing av splinthylsen, dvs. av den metallpulvermantel som opptar de på forhånd tilformede splinter, hverken løser seg fra granatlegemet eller danner riss mot denne eller i denne eller spalter, som ville kunne forstyrre den jevne oppspalting og splintvirkningen.

Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave løst ved en splinthylse av den innledningsvis nevnte type, som er kjenne-tegnet ved at bæreskjelettet som opptar splintene og som består av sintermateriale er avstøttet såvel radielt innover mot prosjektilaksen som aksielt i retning av prosjektilaksen og er avstøttet såvel ved prosjektilets hekk som ved prosjektilets hodeparti.

Fremstillingen av splinthylsen, henholdsvis et med en slik splinthylse utstyrt prosjektillegeme skjer ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen derved at et til prosjektillegemet svarende, av massivt materiale bestående dreiérå-

emne først bare utvendig i sin midtdel som skal oppta splinthylsen dreies til forutbestemt størrelse og først etter på-føringen og sintringen av sintermaterialet dreies til den forutbestemte form og utstyres med sprengladningen samt eventuelt indre boringer for opptak av en lyssporsats.

Da de innlagrede, på forhånd tilformede splinter, fortrinnsvis kuler, i aksiell retning ligger tett mot hver-andre, opptrer ved sintringen og den derpå følgende avkjølr ing av sintersplinthylsen ingen av lengdekrympingen til granatlegemet vesentlig avvikende lengdeforandring for splintmantelen, som ville kunne føre til en spaltdannelse eller rissdannelse. I radiell retning imidlertid skjer ved avkjøl-kjølingen til og med en mer intim omklamring av den hylsefor:^ mede del av granatgrunnlegemet, da den sintrede splintmantel ved avkjølingen sammentrekker seg mer enn granatgrunnlegemet.

Da påføringen på grunnlegemet av splintene og sintermantelen fortrinnsvis skjer mens dreieemenet fremdeles ikke er utboret, opptrer selv ved påpressingen av splintlaget, henholdsvis splintmantelhylsen, ved hvilken det er nødvendig med radielle trykk på flere tusen kp/cm 2, ingen deformering av grunnlegemet. Ved sintringsprosessen fremkommer på grunn av den massive kjerne allerede i oppvarmingsfasen en bedre, dvs. mer jevn temperaturfordeling og dermed en spenningsfat-tig, henholdsvis strekkfattig belegging av grunnlegemet.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere beskrives ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på teg-ningen, som viser: fig. 1 et lengdesnitt gjennom et granatlegeme med en splinthylse ifølge oppfinnelsen, i samsvar med et snitt I - I på fig. 2,

fig. 2 et tverrsnitt gjennom granatlegemet samt dets splinthylse ifølge et snitt II - II på fig. 1,

fig. 3 et sideriss av et fra en massiv materialstang delt, i midtdelen til forutbestemt dimensjon tildreiet prosjektilråemne,

fig. 4 et lengdesnitt av det med splintlegemer be-lagte, med en sintermantel utstyrte prosjektillegemeråemne ifølge fig. 3 etter sintringen,

fig. 5 et lengdesnitt av det utvendig til ønsket dimensjon tildreide og innvendig utborede prosjektillegemeråemne ifølge fig. 3 og 4, og

fig. 6 et lengdesnitt av det ferdig bearbeidede, med sprengstoff fylte prosjektillegeme, fremstilt i samsvar med de trinn som er illustrert på fig. 3-5, uten tenner, men imidlertid med en bunnplate på hekksiden.

Ifølge figurene har et granatgrunnlegeme i en hylseformet midtdel 1 mellom en forsterket prosjektilhekk 2 og et hodeparti 3 en ytre, seg rundt granatlegemet utstrekkende, radiell utsparing 4, som i sin fremre del er omtrent sylindrisk. Mot prosjektilhekken 2 avsmalner den hylseformede midtdel 1 på granatgrunnlegemet.

I utsparingen 4 er det innført på forhånd tilformede splinter 5, fortrinnsvis av hårdmetall, henholdsvis herdede eller herdbare stålsplinter, spesielt tungmetall-kulesplinter med forutbestemt størrelse, og disse er innleiret i et bæreskjelett 6 av sintermetallpulver, hvorved sintringsprosessen for metallpulveret, f. eks. lettmetallpulver eller også stålpulver, fortrinnsvis samtidig utgjør et arbeidstrinn ved herdingen av splintene 5. Sintringsprosessen skjer på i og for seg kjent måte eller f. eks. på den måte som er beskrevet i tysk patentsøknad P 2539684.3. Splintene 5 med deres sinterbæreskjelett 6 danner en konsentrisk ring-mantel, som på grunn av den noe sterkere krymping av sintermaterialet i forhold til materialet i granatgrunnlegemet ved avkjølingen legger seg tett og uforskyvbart mot den hylseformede midtdel 1 av granatgrunnlegemet, dvs. danner en man-sjettformet splintmantel som aksialstabilt og radialstabilt omslutter granatgrunnlegemet.

I det indre, dvs. omtrent i området ved splintmantelen 5, 6, er granatgrunnlegemet fylt med sprengstoff 7.

I området ved avsmalningen av den hylseformede midtdel 1 av granatgrunnlegemet, henholdsvis den radielle fortykkelse av bæreskjelettet 6 er splintmantelen 5, 6 utstyrt med en prosjektilføringsring 8, som på i og for seg kjent måte er innsatt i radielle innstikk i bæreskjelettet 6 til splintmantelen 5, 6.

Fremstillingen av et splintmantelprosjektil av den forutbeskrevne type skjer fortrinnsvis i de følgende på fig. 3-6 viste mekaniske bearbeidelsestrinn: Først blir på en dreiebenk av en massiv materialstang fremstilt et dreieråemne i samsvar med fig. 3 som i området mellom et hodeparti 3' og et hekkparti 2' har en midtdel 1' som er dreiet til forutbestemt dimensjon. Hekkpartiet 2' blir på vanlig måte utstyrt med en sentreringsboring 10. Etter avkuttingen av råemnet 1', 2', 3', blir det også på hodepartiet 3' på enden tilveiebragt en opptaksboring 9. På dette sted kan også være anordnet en spennansats eller lignende. Hode- og hekkpartiet 3', 2' har, som vist på fig. 3, såvel radielt som også aksielt råovermål og blir først senere dreiet til riktig dimensjon i et separat arbeidstrinn.

Fig. 4 viser råemnet 1' - 3' etter gjennomført, fortrinnsvis enlags belegging med på forhånd tilformede splinter 5, som på endesiden står mot en skulder 4 på hodepartiet 3' og omslutter råemnet med midtdelen l<1> på en rørlignende måte. Denne splintbelegging 5 er omhyllet av et bæreskjelett 6' av sintermetallpulver, som på en her ikke nærmere vist måte påpresses med høyt trykk og så sammensintres med råemnet 2', 1', 3' og splintene 5 til en fast struktur.

Etter avslutningen av sintringsprosessen og en f. eks. derpåfølgende anløpsprosess skjer nu bearbeidelsen av prosjektillegemet. Til dette formål blir ifølge fig. 5 dreieråemnet utvendig dreiet til forutbestemte dimensjoner, hvorved ikke bare hodepartiet 3 og hekkpartiet 2 til prosjektillegemet får sin senere form, men også sinterhylsen 6 til prosjektilkalibret tildreies i tilsvarende grad og samtidig utstyres med et ringinnstikk 8' for et føringsbånd 8 (fig. 6) som innrulles i et følgende arbeidstrinn, samt eventuelt at legemet utstyres med en hekkutsparing 12 for en lyssporsats eller en utdreining 13 for en bunnplate 11 (fig. 6).

I tilslutning til dette fremstillingstrinn som tjener til den ytre bearbeidelse blir prosjektillegemet boret ut, dvs. utstyrt med en boring 7' som tjener til opptak av en sprengladning 7 (fig. 6). De to arbeidstrinn - utvendig til-dreining, utboring - kan selvfølgelig også gjennomføres i omvendt rekkefølge.

Er nu prosjektillegemet tilformet, som illustrert med bearbeidelsestrinnene på fig. 3-5, blir etter gjennom-ført påføring av føringsbåndet 8 på hekksiden i tillegg innpresset en lyssporsats eller, som vist på fig. 6, pålagt en bunnplate 11, f. eks. som hårdloddes, påsveises, henholdsvis innbøyes i utsparingen 13. Prosjektillegemet kan så på vanlig måte fylles med sprengstoff 7 og utstyres med en tenner.

Claims (5)

1. Splinthylse for prosjektiler, stridshoder og lignende, ved hvilken på forhånd tilformede splinter av hårdt, henholdsvis utherdbart materiale er innleiret i et bærende skjelett av et ved sintring herdbart og splintene på alle sider omhyllende materiale, som ved tenningen av en i splinthylsen anordnet sprengladning er oppspaltbart under frigiv-ning av de på forhånd tilformede splinter i enkeltpartikler, med et granatgrunnlegeme som i området til en hylseformet midtdel (1) er utstyrt med en ytre, i hvert fall over en del av prosjektilet, sylindrisk utsparing (4), i hvilken de på forhånd tilformede splinter (5), fortrinnsvis tungmetallkuler er innført i et lag, karakterisert ved at bæreskjelettet .(6) som opptar splintene (5) og som består av sintermateriale er avstøttet såvel radielt innover mot prosjektilaksen som aksielt i retning av prosjektilaksen og er avstøttet såvel ved prosjektilets hekk (2) som ved prosjektilets hodeparti (3).

2. Splinthylse ifølge krav 1, karakterisert ved at den hylseformede midtdel (1) til granatgrunnlegemet avsmalner mot prosjektilhekken og at den bærende yttermantel til det sintrede bæreskjelett (6) er forhøyet i veggtykkelse i området ved denne avsmalning.

3. Splinthylse ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at splintmantelen (5, 6) i området ved avsmalningen av den hylseformede midtdel (1) til granatgrunnlegemet er utstyrt med en prosjektilføringsring (8).

4. Fremgangsmåte til fremstilling av et prosjektillegeme med en splinthylse ifølge krav 1 eller 2 og 3, karakterisert ved at et til prosjektillegemet (1,

2, 3) svarende, av massivt materiale bestående dreieråemne (l<1>, 2', 3') først bare utvendig i sin midtdel (1') som skal oppta splinthylsen-(5, 6) dreies til forutbestemt dimensjon og først etter påføringen og sintringen av sintermantelen (6') dreies til ferdig dimensjon og utstyres med sprengladningen (7) samt eventuelt indre boringer (12) for opptak av en lyssporsats .

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at dreieråemnet (1', 2', 3') før bearbeidel- ' sen på de to endesider utstyres med sentreringsboringer (9, 10) eller spennsatser.