NO146739B - Bremseror - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et bremseror

for skip, særlig store skip.

Det er kjent ror med ukonvensjonelle bladtverrsnitt

og med horisontale styreplater plassert over og under propell-strømmen. Som eksempel herfor skal vises til en rortype tilveiebragt av Kaufer og Schilling, publisert i en artikkel i tids-skriftet "Schiff und Hafen, hefte 4/47, årgang 26. Disse kjente ror, særlig i tvillingarrangement, muliggjør en omstilling av propellstrømmen og en styrt akterover rettet skipsbevegelse uten reversering av propellen. Fra den samme publikasjon er det også kjent et ror som betegnes som Br6hl's ror. Dette ror har hengslede klaffer på fremre og bakre kanter, hvilke klaffer danner et skjold som i ekstrem stilling bevirker en omstyring av propellstrømmen.

Disse kjente arrangementer kan tjene til bremsing

av skip på lignende måte som de kjente arrangementer hvor det benyttes to eller tre balanseror med nesten flate tverrsnitt, hvilke ror etter dreiing berører hverandre og danner et konkavt skjold, i samsvar med den konstruksjon som betegnes som "Turbinia"

(Parson), kjent i fra US patent nr. 394.

En ulempe ved de foran nevnte arrangementer er at de har meget lav bremseeffekt når de benyttes for;styring under bremsing. De er bare fullt ut virksomme ved tvillingrorarrange-ment, dvs. rorarrangementer som man bare har på visse skipstyper og mer sjeldent på store havgående fartøy.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å forbedre et skips manøvreringsegenskaper og å forenkle hovedmaskineriet ved at reveraeringsgiret utelates. Samtidig får man mulighet for hjelpestyring av skipet.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt et bremseror med rorblad, horisontale plater og fast rorstevn.hvor rorbladet er delt i symmetriplaner i to blad som om en felles akse kan svinge ut mot borde uavhengig av hverandre opptil en vinkel på 110°. Disse to blad er hengslet i forkant og hvert blads bakre kant er utformet som en kile. Hvert av bladene har horisontale plater i topp og bunn, hvilke plater ligger an mot rorstevnen i fullt utsvinget bladstilling. Horisontale plater kan også eventuelt plasseres i høyde med propellaksen.

Et av bladene er fastgjort til en massiv rorstamme, mens det andre blad er fastgjort til en hul rorstamme som opptar den massive rorstamme. Begge rorstammer overfører sammen eller hver for seg svingmomentet fra styremaskinen.

I en modifisert utførelse av oppfinnelsen er det

på bladenes bakre kanter montert klaffer som kan svinge om vertikale akser og danner forlengelser av det lukkede rorblad. Disse klaffene på bladenes bakre kanter kan dreies uavhengig over et vinkelområde fra 0 - 90°.

Bladene vil i dets ekstreme ytterstillinger danne

et bremseskjold, som omstyrer propellstrømmen i retning forover. Det vil oppnås en effektiv bremsing uten at det er nødvendig å reversere propellen eller endre stigningen til propellvingene.

Modellforsøk med den nye anordning viser klart av-hengigheten mellom den optimale dreievinkel for rorbladene og skipets hastighet, hvilket indikerer nødvendigheten av kontroll over denne vinkel under bremsingen av skipet. Modellforsøk har også vist at den vanlige avstand mellom propell og ror er optimal sett ut i fra bremsehensyn, og det foreligger således intet be-hov for å plassere roret lenger akterover, hvilket i tilfelle ville øke vibrasjonene og redusere virkningsgraden.

De fordeler man oppnår med oppfinnelsen er. at man kan benytte det ror som et skip vanligvis har for bremseformål, særlig et ror plassert på linje med propellstrømmen og utstyrt med en fast rorstevn. Vekten holdes innenfor rimelige grenser og tilleggsutstyret begrenses til noen få detaljer som lett kan anordnes slik at de er beskyttet mot skader. Kontrollen med bladenes svingevinkel muliggjør en styring av skipet under bremsingen av skipet eller under manøvrering med meget lav eller null hastighet, og bremsevirkningen eller sideskyvekraften oppnås uten at det er nødvendig å reversere propellen eller endre stigningen i propellringene.

Det nye ror sikrer forbedrede manøvreringsegenskaper for skipet pga. den økede svingevinkel sammenlignet med. vanlige ror.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor

fig. 1 viser et horisontal snitt etter linjen A-A

i fig. 2 gjennom et bremseror i åpnet tilstand,

fig. 2 viser et sideriss av bremseroret i fig. 1,

fig. 3 viser et snitt etter linjen A-A i fig. 2,

og viser en modifisert utførelse hvor det langs bladenes bakre kanter er montert klaffer.

I fig. 1 er det vist et ror som innbefatter to ror-blader 1 og 2. Disse kan dreie uavhengig av hverandre ut mot borde i en vinkel opptil 110° rundt den felles akse 3 som er en fast akse og fastgjort til rammen eller rorstevnen 4.

Begge blader 1 og 2 er hengselopplagret i forkant,

og deres bakre kanter er kileformet 5. Hvert blad har i topp og bunn horisontale plater 6 samt en plate i høyde med propellaksen 7. Disse plater vil i de ekstreme utsvingede stillinger av bladene ligge an mot rorstevnen 4.

Bladet 1 er forbundet med en massiv rorstamme 8,

mens bladet 2 er forbundet med en hul rorstamme 9 som opptar den massive rorstamme 8. Rorstammene 8 og 9 kan sammen eller uavhengig av hverandre overføre svingemomentet i fra styremaskinen 10.

I den modifiserte utførelse som er vist i fig. 3

er det bak på hver vinge montert klaffer 11. Når bladene er lukket danner disse klaffene et rorblad som kan dreies til styrbord og babord en vinkel på opptil 40 o. Klaffene 11 kan dreies til siden, fortrinnsvis uavhengig av hverandre, en vinkel på opptil 90° ved hjelp av hydrauliske hengsler 12.

Bremseroret kan benyttes i følgende situasjoner:

-"nødstopping" med full kursstyring under bremsingen,

- sideforskyvning av akterstevnen uten forover bevegelse,

- meget langsom foroverbevegelse med manøvrering.

Ved nødstopping plasseres rorbladet i symmetri-

planet og styremaskinen 10 koples over fra konvensjonell styring

til individuell betjening av bladene 1 og 2 og eventuelt for betjening av klaffene 11. Bladene åpnes eller .svinges først symmetrisk en maksimal vinkel og deretter kan man avhengig av bølgekrefter, vindkrefter og propellvirkningen korrigere åpningsvinkelen for bladene 1 og 2 og klaffene 11 for å tilveiebringe en sideskyve-styrekraft.

Etter avsluttet manøvrering kan bladene 1 og 2

lukkes eller svinges mot hverandre, klaffene 11 plasseres i symmetriplanet og styremaskinen 10 koples over til vanlig styring. Hastigheten til propellen 7 kan eventuelt reduseres slik at hoved-maskinen ikke overbelastes.

Ved sideforskyvning av akterstevnen åpnes bladene

1 og 2 usymmetrisk, og det samme gjelder også for klaffene 11. Deretter starter man propellen 7 og lar den gå med en slik hastig-

het at det oppnås en sideforskyvningskraft fra den omstyrte prop-ellstrøm. Propellhastigheten kan økes og åpningsvinkelen for bladene 1 og 2 og klaffene 11 kan endres i samsvar med den ønskede eller aktuelle bevegelse av akterstevnen.

Ved en meget lav bevegelse i retning forover for

skipet kan bladene 1 og 2 åpnes symmetrisk til en mellomvinkel, eksempelvis 50 - 60°, og man styrer da skipets bevegelseshastig-

het og retning ved å endre åpningsvinkelen for bladene 1 og 2

såvel som klaffene 11.

I en situasjon hvor man ønsker øket manøvrerings-

evne for skipet kan roret dreies en vinkel større enn 40°,

hvorved man oppnår større sidekrefter.

Claims (5)

1. Bremseror med rorblad, horisontale plater og fast rorstevn, karakterisert ved at rorbladet er delt i symmetriplanet i to bladd og 2) som om en felles akse (3) kan svinge ut mot borde uavhengig av hverandre i en vinkel opptil 110°, idet bladenes respektive bakre kanter er utformet som en kile (5) og hvert blad er avstivet med horisontale plater (6) som i ekstrem utsvinget bladstilling har anlegg mot rorstevnen (4) .

2. Bremseror ifølge krav 1, karakterisert ved at de horisontale plater er plassert ved toppen og bunnen av rorbladene (1 og 2) og i høyde med propellaksen (7).

3. Bremseror ifølge krav 1, karakterisert ved at bladet (1) er festet til en massiv rorstamme (8), mens bladet (2) er festet til en hul rorstamme (9) som opptar den massive rorstamme (8), idet begge rorstammer (8 og 9) sammen eller uavhengig kan overføre svingemomentet i fra styremaskinen (10).

4. Bremseror ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hvert av bladene (1 og 2) ved sin bakre kant har hengselopplagrede klaffer (11) som når bladene (1 og 2) er samlet danner en forlengelse av rorprofilen.

5. Bremseror ifølge krav 4, karakterisert ved at klaffene (11) kan dreies til siden uavhengig av hverandre i en vinkel opptil 90°.