NO146555B - Roekprosjektilfylling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en prosjektilfylling av i prosjektilmantelen i avfyringsretningen stabelaktig over hverandre anordnede røkbokser som hver består av et lukket metallhus og en deri røksats på basis av heksakloretan, sinkoksyd og metallpulver, idet røkboksene ligger an mot hverandre med fullstendig flateberøring, byggedelene til hvert røkbokshus består av samme materiale, de bærende byggedeler har samme fasthet, og røksatsene fullstendig utfyller de enkelte hus, idet videre hvert hus består av to koaksiale rør som mellom hverandre danner et ringkammer for røksatsen, hvilket ringkammer er lukket i begge ender ved hjelp av ringdeksler, røksatsen er høykomprimert med et trykk på minst 1300 kp/cm<2 >og således er selvbærende, og tennsatsen består av tennpatroner som er innleiret i røksatsen, symmetrisk om røk-boksens senterakse, idet avstanden mellom hver tennpatron og innerrøret er 5 - 10 mm.

Fremstillingen av røkboksen skjer på den måten at man presser røksats og tennladning, altså tennpatroner, i fellesskap til en enhetlig sammenpresset blokk. Tenningen vil riktignok foregå skikkelig i røksatser som er fremstilt på denne måten, men selve fremstillingen byr på visse vanskeligheter. Den er for det første relativt omstendelig og for det andre, og det er meget vesentlig, fremstillingen er heller ikke ufarlig, fordi det ved de høye trykk som anvendes kan oppstå selv-tenning i tennsatsen med etterfølgende spontan reaksjon i røksatsen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor at tennpatronene innleires i en overføringsstuss og at de av tennpatroner og overføringssats bestående blokker som er presset sammen til samme kompresjonsgrad som røksatsen, settes inn i utsparinger i den komprimerte røksats, og at tennpatroner står i forbindelse med det indre av husets innerrør gjennom forsinkelses-rør .

Denne utførelse er fremkommet som et resultat av langvarige forsøk. For å komme bort fra den foran nevnte felles sammen-pressing av tennsats og røksats gikk man til å begynne med frem på den måten at man kromprimerte røksatsen og deretter freste ut sylindriske blindhull og også freste ut spor som forbandt disse blindhullene med innerrommet i husets indre rør. Dertil ble så tennpatronene satt inn i blindhullene. Ved prøve-brenninger i stasjonær tilstand kunne man ikke påvise noen ulemper. Derimot viste det seg at man fikk en spontan begynnelse av røkreaksjonen umiddelbart etter en utstøting eller utkasting. Denne røkreaksjon ble imidlertid brutt etter at boksen var falt ned på marken. Røkreaksjonen kom først i gang igjen etter noen minutter og i enkelte tilfeller kom den overhodet ikke igang igjen.

Årsaken til denne overraskende effekt greide man å klarlegge ved hjelp av utstrakte undersøkelser. Ved utstøting og tenning av røkboksene vil den hete tennstrålen med et trykk på 300 bar trenge gjennom innerrøråpningen og frem til tenn-patronhuset gjennom de uunngåelige hulrom som fremkommer ved innsetningen av tennpatronene. Tennstrålens mekaniske og termiske energi vil være tilstrekkelig til å rive opp huset og bevirke en antennelse av tennsatsen over en stor flate.

Den derved forårsakede voldsomme avbrenning av tennsatsen vil på sin side bevirke en meget spontan og intensiv begynnelse av røkreaksjonen

Glødesatsen vil under sin reaksjon befinne seg i flytende tilstand i en kort tid. Den vil derfor slynges delvis ut under påvirkning av det sug som oppstår ved innerrøråpningen under flukten. Også det innenfra virkende trykk i de utstrømm-ende røkskyer bidrar til en slik utslynging. Herved rives også deler av allerede reagerende røksats med. Frem til anslag mot marken vil således glødesatsmengden være betyde-lig redusert og dertil kommer at det hulrom hvor glødesatsen var innleiret, vil være blitt større. Man har således ikke lenger den intime kontakt mellom glødesatsen og røksatsen, dvs. at man ikke lenger har noen optimal varmeovergang.

Hertil kommer at ved nedslag vil det ristes om hverandre, slik at de reagerende røksjikt løsner fra resten av røksatsen.

Samvirket mellom samtlige av disse parametre bevirker at reaksjonen brytes og først, om overhodet, kommer igang igjen etter lengre tid.

For å unngå denne uønskede virkning gikk man så til det skritt først å presse et sylindrisk legeme bestående av tennpatronen og et rørformet røksatslegeme rundt denne. Dette sammenpressede sylindriske legeme ble så satt inn i de utfreste utsparinger i den egentlige røksats. I denne forbindelse gjøres det spesielt oppmerksom på at det er enklere og mindre farlig å presse tennpatronen sammen med en forholdsvis liten røksats-mengde, enn sammen med hele røksatsen.

På denne måten kunne man riktignok unngå den utstrakte flate-antennelsen av tennsatsen og dermed den spontane avbrenning, men på den andre side virket spalten i røksatsen forstyrrende på avbrenningsforløpet. Ved stasjonære forsøk kunne man riktignok bare påvise et lite avbrudd i røkreaksjonen, men i fri flukt derimot hadde man et mer vesentlig avbrudd som følge av rystelsen ved nedslaget mot marken, og dette førte i flere tilfeller sågar til fullstendig stopp i reaksjonen.

Problemet ble til slutt løst ved at tennpatronene ble til-ordnet en forsjaltet forsinkelse som overdekket flyvetiden og dermed bevirket at tennpatronene først ble virksomme etter nedslaget.

Som følge av den kraftige kromprimeringen av røksatsen og

den massive oppbygging av røkboksen hadde rystelsene ved nedslaget ingen innflytelse på funksjone, slik at man derved på denne måten fikk samme betingelser som ved stasjonære forsøk.

Vesentlig er at man med sikkerhet utelukker en overtenning fra utstøtningsladningen til glødesatsen ved omgåelse av forsinkelsesdelen. For å oppnå denne sikkerhet skrus forsinkelsesdelen inn i tennpatronens hus helt til gjengeanslag hvoretter gjengene i tillegg tettes med et klebemiddel som er kompatibelt med heksakloretan.

Det allerede nevnte svake avbrudd i røkreaksjonen, som skyldes spalten mellom røksatsen og det innsatte presslegemet, kan unngås dersom man for presslegemet anvender en hurtigere og dermed varmere reagerende røksats. Dette skjer på en enkel måte ved at man øker aluminiumandelen, med bibehold av de øvr+ ige røksatskomponenter. På denne måten blir det mulig å oppnå en sømløs overgang fra presslegemet til hovedsatsen. Presslegemet virker således som overføringssats fra tennpatronen til røksatsen. Som følge av den hurtige reaksjon i denne over-føringssats oppnås derved samtidig en spontan og mer intensiv røkbegynnelse.

For at man skulle kunne løse den stilte oppgave på en fullt ut tilfredsstillende måte var det nødvendig å kombinere alle de nevnte tiltak eller trekk.

Figuren viser et lengdesnitt gjennom en røkboks med tennsats. Røkboksens hus eller ytre rør er betegnet med 10, innerrøret er betegnet med 13, innerrommet i innerrøret, altså gass-kanalen er betegnet med 19, og åpningene i innerrøret 13 er betegnet med 18. På tegningen er det bare vist en tennpatron. Vanligvis forefinnes det dog tre. Tennpatronen er betegnet med 20. Som vist er denne tennpatron 20 omgitt av en over-føringssats 30. Et forsinkelsesrør er betegnet med 31. Dette forsinkelsesrør forbinder tennpatronen 20 med åpningen 18.

Ved fremstillingen fyller man først huset 10 med røksatsen

17 og presser røksatsen sammen med et trykk på ca. 1300 kp/cm<2 >slik at denne sammenpressede røksats 17 fyller ut hele huset opp til dekselplanet. Under samme trykkbetingelser presser man også et innsatslegeme som består av tennpatronen 20 og den denne omgivende overføringssats 30. Deretter freser man ut et vertikalt blindhull og et horisontalt spor i den sammenpressede røksats 17. I blindhullet setter man så inn innsats-legemet, som består av tennpatronen 20 og overføringssatsen 30, og i sporet settes forsinkelsesrøret 31 inn. Deretter lukker man røkboksen ved hjelp av dekslet.

Overføringssatsen 30 består hensiktsmessig av en røksats og har samme sammensetning som røksatsen 17, men den har et prosentuelt høyere innhold av aluminiumpulver. Overførings-satsen er altså en mer tennvillig røksats enn røksatsen 17. Forsinkelsesrøret 31 kan ha yttergjenger og være skrudd inn

i åpningen 18, mot et tettende anslag. Man kan også tette gjengene ved hjelp av et egnet bindemiddel. En fast tetning skal sikre at tennstrålen bare tenner røret 31 og ikke trenger inn i det indre av huset.

Claims (3)

1. Prosjektilfylling av i prosjektilmantelen i avfyringsretningen stabelaktig over hverandre anordnede røkbokser som hver består av et lukket metallhus og en deri anordnet røk-sats på basis av heksakloretan, sinkoksyd og metallpulver, idet røkboksene ligger an mot hverandre med fullstendig flatebe-røring, byggedelene (10, 13, 15) til hvert røkbokshus består av samme materiale, de bærende byggedeler (10, 13, 15) har samme fasthet, og røksatsene (17) fullstendig utfyller de enkelte hus, idet videre hvert hus består av to koaksiale rør som mellom hverandre danner et ringkammer for røksatsen, hvilket ringkammer er lukket i begge ender ved hjelp av ringdeksler, røksatsen er høykomprimert med et trykk på minst 1300 kp/cm<2 >og således er selvbærende, og tennsatsen består av tennpatroner (20) som er innleiret i røksatsen, symmetrisk om røkboksens senterakse, idet avstanden mellom hver tennpatron og innerrøret (13) er 5-10 mm, karakterisert ved at tennpatronene (20) er innleiret i en respektiv overføringssats (30), og at de av tennpatronen og overføringssats bestående, til en med røksatsen (17) enhetlig komprimert tilstand sammenpressede blokker er satt inn i utfreste hulrom i den sammenpressede røksats (17), og ved at tennpatronene (20) står i forbindelse med innerrommet (19) i røkbokshusets innerrør (13) gjennom forsinkelsesrør (31) .

2. Prosjektilfylling ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringssatsen (30) har en sammensetning som svarer til røksatsens, men med øket andel av aluminiumpulver.

3. Prosjektilfylling ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at forsinkelsesrøret (31) er skrudd inn til gjengeanslag i innerrørets åpning (18), og ved at skrue-gjengene er tettet ved hjelp av et egnet klebemiddel.