NO145991B - Pregbart, trykkbart og vaskbart raatapet. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et pregbart, trykkbart og vaskbart råtapet, bestående av papir, kartong eller "ikke-vevet" materiale som basismateriale, og som er utstyrt med et strykemasselag av bindemiddel og pigment, i det følgende kort omtalt som strøk.

Det stilles stadig høyere kvalitetskrav til materi-alet i råtapeter for å kunne tilfredsstille de stadig høyere krav som stilles til ferdige tapeter. Dette gjelder f. eks. for påtrykte mønstre, som stadig blir forbedret sett ut fra trykketeknikk og valgte mønstre. Dessuten går man i stadig større grad over til å gi tapetene ekstra dekorative effekter ved pregning. Dessuten skal de høyverdige tapeter også være vaskbare, slik at de kan rengjøres der hvor det opptrer flek-ker, dvs. de må altså være vannfaste.

Disse krav har man inntil nu forsøkt å oppfylle ved at de med et vanlig trykkbart strøk utstyrte råtapeter etter trykkingen blir overtrukket med et vaskbart sjikt, vanligvis på basis av kunststoffdispersjoner. Etter pregingen var slike tapeter imidlertid vanligvis bare dårlig vaskbare, fordi den vaskbare kunststoffilm ble oppbrutt under pregeprosessen. Dessuten får tapetene på grunn av kunststoffilmen ofte en uøns-ket glans, og en slik etterbehandling av tapetet utgjør en ekstra fordyrende arbeidsprosess, som i tillegg først kan fore-gå hos tapetfremstilleren etter trykkingen og ikke allerede på fremstillingsstedet for råtapetet.

Hvis man allerede på forhånd vil gi et råtapet den egenskap at det også etter trykking og preging skal være fullt ut vaskbart, så må strøket tilfredsstille følgende krav: 1) Strøket må gi tapetet en tilsvarende stor glatthet for at det ikke bare ved flekso-, men også ved hjelp av typtrykke-metoden lett skal kunne påføres et trykk. 2) Strøket må ved glattingen, f. eks. på et glatteverk eller på en kalander, ikke få noen glans. Råtapeter med en glinsende overflate blir, bortsett fra i spesialtilfeller, ikke godtatt hverken av tapetindustrien eller dens kunder. 3) Den påstrøkne overflate av råtapetet må ha en god sugeevne for trykkfarver såvel ved dyptrykking som ved fleksotrykk-ing, men sugeevnen må på den annen side ikke være for stor for at brilliansen og trykkets festeevne ikke skal påvirkes på ufordelaktig måte. Dessuten er det også nødvendig med en tilstrekkelig motstand for strøket overfor løsnings-midler i trykkfarven. 4) Råtapetet og dermed også strøket må ha en god pregeevne, dvs. være godt formbart, og disse pregninger må kune for-bli permanente. 5) Den trykte overflate til tapetet skal også etter pregingen, være lett vaskbar, dvs. det må ikke ved intensiv børsting med vanninnvirkning utløses strykemassepartikler fra ta-petets overflate, noe som vil opptre når strøket er brutt

opp ved pregningen.

6) Den ved vaskingen frembragte mekaniske innvirkning på tapetet må ikke la det fremkomme glinsende steder på tape-tets overflate.

Enkelte av disse krav, f. eks. de som er anført under punktene 1, 3 og 4, kan oppfylles ved at det på et tapet-råpapir påføres strykemasser som bestiår av uorganiske hvite pigmenter, slik de vanligvis benyttes ved papirpåstrykning, samt vanlige bindemidler, som stivelse, kasein og kunststoffdispersjoner. Ved en etterbehandling av disse tapeter med strykemasse ved hjelp av et glatteverk eller en kalander, kan strøket gis den ønskede glatthet.

Ved de inntil nu kjente råtapeter og tapeter er altså enkelte av disse krav oppfyllbare, mens det med hensyn til andre krav ofte opptrer en forverring. Således blir f. eks. ved hjelp av den ovenfor beskrevne behandling oppnådd en meget høy glatthet, mens det må tas med på kjøpet en mer eller mindre sterk glansutvikling. Fremfor alt mangler det ved de inntil nu kjente tapeter som oppfyller en rekke av de ovenfor nevnte krav det trekk at de er fullstendig vaskbare når de er forsynt med en pregning. Dette må åpenbart føres tilbake til en oppbrytning av strykemassesjiktet ved pregningen. Brytes strykemassesjiktet opp ved pregning av tapetet, vil tapetet ikke mer være vaskbart, da vaskevann uhindret kan tre inn i filmens bruddsteder og derved skade papiret (løser opp fiber-forbindelsen), og man vil også kunne få en løsning av stryke-masses j iktet fra papiroverflaten.

Forsøker man å avhjelpe denne ulempe ved en vesentlig hevning av bindemiddelandelen i strøket, så kan vaskbarheten riktignok forbedres, men man oppnår ikke en full vaskbarhet. Derimot øker egenglansen til råtapetoverflaten på uøns-ket måte, og sugeevnen for trykkfarven blir vesentlig redusert og således dårligere.

Det foreligger derfor et stort teknisk behov for et råtapet som ikke har disse mangler og som oppfyller de ovenfor nevnte krav. Spesielt er den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen å tilveiebringe et råtapet som skal være lett pregbart og som til tross for belastningen ved pregeprosessen gir et ferdig tapet som er fullstendig vaskbart.

På den annen side skal en løsning av denne oppgave helst ikke nødvendiggjøre noe ekstra arbeidstrinn under frem-stillingen .

Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave løst ved et pregbart, trykkbart og vaskbart råtapet, bestående av papir, kartong eller "ikke-vevet" materiale som basismateriale, og som er utstyrt med et strykemassesjikt av bindemiddel og pigment som er kjennetegnet ved at 10 - 100 vektprosent av pigmentandelen i strykemassesjiktet er naturlig uklistret stivelse. Fortrinnsvis utgjør den naturlige uklistrede stivelse mer enn 40 vektprosent av pigmentandelen i strykemassesjiktet. Det skal imidlertid fremheves at allerede ved forholdsvis små andeler av naturlig stivelse blir den ønskede egenskap tyde-lig forbedret.

Overraskende har det vist seg at det ved anvendelsen ifølge oppfinnelsen av uklistret, dvs. naturlig, stivelse i belegget oppnås en god vaskbarhet for det ferdige tapet og-så etter en pregeprosess, og i tillegg oppnås en hel rekke ytterligere forbedringer av egenskapene til det pregbare råtapet .

Således har råtapetet i satinert tilstand en meget glatt, men likevel vidtgående matt og ikke glinsende overflate som på grunn av glattheten og sugeevnen kan påføres trykke-mønster på en meget god måte, også ved dyptrykking. At det til tross for satineringen oppnås en matt overflate som ikke er.glinsende, men likevel meget glatt, skyldes sannsynligvis strukturen til den naturlige, uklistrede stivelse, som i dette tilfelle virker som pigment og ikke i noe tilfelle som film-dannende bindemiddel, slik som den stivelse som vanligvis benyttes i klistret form ved strykemasse. Stivelseskornet som oppfyller funksjonen som pigment er på den annen side enda så fleksibelt at ved satindannelsen utfylles og utjevnes ujevnhe-ter i basismaterialet. Den visse grad av formbarhet som er typisk for det ikke klistrede stivelseskorn er sannsynligvis også grunnlaget for at belegget ifølge oppfinnelsen ved pregningen ikke brytes opp, slik det er tilfelle ved anvendelsen av kunststoffdispersjoner sammen med kjente uorganiske pigmenter .

Som naturlig uklistret stivelse kommer de forskjel-lige stivelsestyper i betraktning, såsom maisstivelse, tapi-okastivelse, hvetestivelse, rugstivelse og potetstivelse. Særlig foretrukket som naturlig uklistret stivelse er mais-eller potetstivelse, som dessuten er lett tilgjengelig og dermed, billig.

Hensiktsmessig blir det i tillegg til den som pig-mentvirkende naturlige stivelse dessuten benyttet vanlige uorganiske pigmenter for således å øke dekkraften til stryke-masses j iktet . Medanvendelsen av uorganiske pigmenter er imidlertid ikke ubetinget nødvendig, idet det er særlig fordelaktig hvis den naturlige uklistrede stivelse blir benyttet som eneste pigment hvis det likevel kan oppnås en god hvithet og opasitet. Våtskureverdier ved ren anvendelse av naturlig uklistret stivelse som pigment ligger til og med høyere enn ved medanvendelse av uorganiske pigmenter. I tilleg har man ved bruk av uklistret stivelse den spesielle fordel at det ved den samme strykevekt oppnås et vesentlig høyere volum, eller at det til tross for mindre strøkspåføring likevel kan oppnås en meget glatt flate.

De som bindemiddel i strykemassesjiktet benyttede kunststoffdispersjoner er i sammensetning og egenskaper i det vesentlige tidligere kjent og er basert på polymerisater av akrylsyre og forbindelser avledet derav, henholdsvis på basis av butadienstyren-blandingspolymerisater. Dermed er store' variasjoner med andre monomerer, som vinylidenklorid, vinyl-acetat og lignende, også mulig. I små mengder, nemlig opptil 10, eventuelt til 20 vektprosent av hele belegget kan det også benyttes bindemidler som ikke beror på kunststoffbasis, såsom klistret stivelse, alginater, kasein og karboksymetylcellulose, til forbedring av de reologiske egenskaper, uten at våtskurefastheten og vaskbarheten påvirkes i vesentlig grad. Utover denne prosentsats kan andelen av bindemiddel, som ikke beror på kunststoffbasis, bare økes hvis disse i det ferdige strøk, f. eks. ved hjelp av herdningsmiddel, overføres i den vann-uløselige form.

Bindemiddelandelen med hensyn til totalpigmentinn-holdet kan svinge innenfor forholdsvis vide grenser og ligge ved 15 - 150 vektprosent med hensyn til totalpigmentet. Jo større bindemiddelandelen er, desto bedre er vaskbarheten.

På den annen side skal på grunn av trykkbarheten, pregbarheten og for unngåelse av glans bindemiddelandelen ikke være for høy. Det har vist seg gunstig med strykemassesjikt ved. hvilke bindemiddelandelen utgjør ca. 50 - 60 vektprosent av det to-tale strykemassesjikt.

Som basismateriale for råtapetet ifølge oppfinnelsen benyttes de vanlige utgangsmaterialer for råtapetfremstill-ingen, såsom papir, kartong og "ikke-vevet" materiale. Ved de sistnevnte materialer dreier det seg om fiberflor som frem-stilles under medanvendelse av tekstile stapelfibre. Deres lengde ligger over lengden for cellulosefibre. De lengre fibre letter i tillegg formbarheten ved pregning og bibeholdelse av det innførte pregemønster og forbedrer også fasthetsegenskapene for tapetet betydelig.

Gramvektene for basismaterialene ligger hensiktsmessig mellom 80 og 250 g/m 2. Belegningen ligger foretrukket

■ i området mellom 7 og 25 g/m 2 og kan også påføres i flere strøk med vanlige strykemidler. Særlig fordelaktig er det imidlertid at det er tilstrekkelig med en enkelt påføring, og at det likevel er gitt en god glatthet, god pregeevne og våtskurefasthet. Da denne påføring dessuten allerede kan gjennom-føres ved råtapetfremstilleren, og da det ikke er nødvendig med noe ekstra dekkstrøk etter trykkingen og pregingen, blir det med råtapetet ifølge oppfinnelsen oppnådd en meget betydelig forenkling og billigere fremstilling.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av fire eksempler hvorved eksemplene 1 og 2 vedrører råtapeter ifølge oppfinnelsen og eksemplene 3 og 4 i sammen-ligning hertil vanlige resepter uten anvendelse av den for oppfinnelsen vesentlige naturlige uklistrede stivelse.

Vaskbarheten og vaskebestandigheten er hver gang fastslått for hånd ved våtskureforsøk med et våtskureapparat som arbeider på følgende måte: Det for prøvningen benyttede våtskureapparat, slik det vanligvis benyttes i tapetindustrien, består av et glatt underlag, f. eks. en glassplate, på hvilket det legges, med den trykte side opp, det ferdig trykte og pregede tapet. En godt avtettet klokke blir påsatt prøveemnet og deretter fylles vann i klokken, slik at det på oversiden av tapetet befinner seg et flere centimeter høyt vannlag. På tapetoverflaten som nu befinner seg under vann blir det deretter satt en rund børste som etter innkobling av apparatet beskriver en sirkel på tapetoverflaten. Børsten blir presset med bestemt konstant trykk mot tapetoverflaten. Ved hjelp av tilsvarende belys-ningsinnretninger kan tapetet under prøveprosessen gjennomly-ses nedenfra eller ovenfra. Det måles antall sykluser (slag) som er nødvendig for å løse ut de første synlige partikler fra overflaten.

Eksempel 1

På en trelags strykeråkartong med en flatevekt på 140 g/m 2 blir det ved hjelp av en luftbørste påført et strykemassesjikt som etter tørking utgjør 15 g/m 2 og har følgende sammensetning:

Bindemiddel:

120 vektdeler atro av en 50 prosentig kunststoffdispersjon av et butadien-styren-blandingspolymerisat

5 vektdeler oksydativt nedbrutt maisstivelse

Pigment:

80 vektdeler naturlig maisstivelse

20 vektdeler kalciumsilikat som uorganisk pigment.

Kartongråmaterialet med det ovenfor nevnte strykemassesjikt blir satinert ved trykk på 130 kp/cm og oppnår en ytterst glatt, men fullstendig matt, godt trykkbar overflate. Råtapetet har før pregningen en våtskurefasthet på 450 - 530 slag og etter pregningen en våtskurefasthet på 400 - 480 slag. På de steder hvor våtskureforsøk er utført kan det ikke ses noen glansutvikling.

Eksempel 2

På et strykeråpapir av 4 0 deler treslip og 60 deler cellulose med en flatevekt på 120 g/m 2 blir det med en luft-børste påført et strykemassesjikt som etter tørking utgjør 12 g/m 2 og har følgende sammensetning:

Bindemiddel:

120 vektdeler atro av en 50 prosentig kunststoffdispersjon av et blandingspolymerisat av metakrylsyre

5 vektdeler oksydativt nedbrutt stivelse

Pigment:

100 vektdeler naturlig maisstivelse.

Etter tørking og satindannelse har tapetet en våtskurefasthet på 540 - 570 slag som også etter en pregning ikke går vesentlig tilbake.

Eksempel 3

Sammenligningsforsøk uten naturlig stivelse som pigment: En strykeråkartong svarende til eksempel 1 blir utstyrt med et strykemassesjikt på 15 g/m 2 tørrvekt som har følgende sammensetning:

Bindemiddel:

120 vektdeler atro kunststoffdispersjon som i eksempel 1

5 vektdeler oksydativt nedbrutt stivelse som i eksempel 1 Pigment:

80 vektdeler utfelt kalciumkarbonat

20 vektdeler kalciumsilikat.

Det således fremstilte råtapet har i usatinert tilstand en matt, men ru overflate. Etter satineringen fremkommer en sterkere glansutvikling til tross for mindre glatt og lukket overflate som i eksempel 1. Trykkbarheten ved dyptrykkemeto-den er utilfredsstillende på grunn av manglende glatthet.

Våtskurefastheten er 180 slag, og etter pregningen går våtskurefastheten tilbake til 35 - 45 slag.

Eksempel 4

På et strykeråpapir svarende til eksempel 2 blir det bare påført en kunststoffdispersjon på basis av blandingspolymerisater av metakrylsyre med en luftbørste, hvorved stryke-mengden utgjør 8 g/m 2 tørrvekt. Det således fremstilte råtapet har allerede i usatinert tilstand en uønsket overflateglans og utilstrekkelig glatthet. Ved satindannelsen oppnås nesten ingen bedring i glatthet samtidig som overflateglansen forster-kes. Råtapetet har i upreget tilstand en våtskurefasthet på 200 slag og i preget tilstand 120 slag. Tapetet er på grunn av manglende glatthet ikke tilstrekkelig trykkbart ved dyp-trykkemetoden og har på grunn av manglende trykkfarveopptak ved fleksotrykk et dårlig trykkebilde med "presskanter".

Claims (4)

1. Pregbart, trykkbart og vaskbart råtapet, bestående av papir, kartong eller ikke-vevet materiale som basismateriale, som er utstyrt med et strykemassesjikt av bindemiddel og pigment, karakterisert ved at 10- 100 vektprosent av pigmentandelen i strykemassesjiktet er naturlig uklistret stivelse.

2. Pregbart, trykkbart og vaskbart råtapet ifølge krav 1,karakterisert ved at mer enn 40 vektprosent av pigmentandelen i strykemassesjiktet utgjøres av den naturlig uklistrede stivelse.

3. Pregbart, trykkbart og vaskbart råtapet ifølge krav log2,karakterisert ved at pigmentandelen i av strykemassesjiktet utelukkende består av den naturlig . uklistrede stivelse.

4. Pregbart, trykkbart og vaskbart råtapet ifølge ett av kravene 1-3, karakterisrt ved at den uklistrede stivelse av pigmentandelen til strykemassesjiktet i er mais- eller potetstivelse.