NO145645B - Mark- og golvbelegg, saerlig for tennisplasser. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et mark- eller golvbelegg spesi-

elt beregnet for bruk på tennisbaner, såvel innendørs som uten-dørs, og som består av et antall innbyrdes løsbart sammenføybare plater av et støpbart og fjærende kunststoff, og hvor hver plate er sammensatt av et antall, fortrinnsvis like, innbyrdes sammenhengende elementer med plan overside forsynt med åpninger og nedadrettete anleggsorganer som er beregnet for å hvile mot marken eller et annet underlag for belegget.

Det er tidligere kjent underlag for dette og andre formål; jfr. eksempelvis svensk patentskrift nr. 220.223, tysk patentskrift nr. 800.030, britisk patentskrift nr. 365.638 og US-patentskrift nr. 2.999.431.

Selv om et belegg av den innledningsvis angitte typen oppfyller alle krav med hensyn på fjærende egenskaper for ball-spill, nemlig slitestyrke, gjennomtrengelighet for vann, tilstrek-kelig homogenitet over hele flaten, lav vekt, vedlikeholdsfrihet m.m., lider alle tidligere kjente belegg av den ulempen at over-flaten blir ujevn ved kontraksjon på grunn av høye eller lave om-givelsestemperaturer. Det dannes groper og åser ved at eksempelvis plater, som utsettes for sterk solvarme ekspanderer i retning mot plater som ligger i skygge og derfor ikke ekspanderer, iallfall ikke i samme grad som de solbestrålte platene. De platene som ut-vider seg mest, utsetter de minst ekspanderte platene for en meget stor kraft. På grunn av den store eller forholdsvis store frik-sjonskraft som platene utøver mot underlaget, vil de plater som ekspanderer minst, istedenfor å forflytte seg horisontalt i kraf-tens retning forskyves oppover med det resultat at forannevnte groper og åser dannes og umuliggjør alle former for aktivitet på belegget.

Siden alle kunststoffer i større eller mindre grad all-tid utsettes for kontraksjon eller ekspansjon avhengig av omgiv-elsenes temperatur, er det praktisk og økonomisk umulig å fram-stille belegg uten disse negative egenskaper.

Formålet med oppfinnelsen er å skape et belegg av den innledningsvis angitte typen, hvor hvert element innenfor en plate likesom hver enkelt plate har evne til å utvide seg eller trekke seg sammen under innvirkning fra værforholdene under liten eller forholdsvis liten påvirkning av tilstøtende elementer og plater, og å utforme platenes henholdsvis elementenes anleggsorganer mot underlaget på en slik måte at spesielt den uunngåe-lige ekspansjonskraften påvirker tilstøtende plate slik at hele enheten (spilleplanet) utsettes for en horisontal forskyvnings-bevegelse, for å utelukke muligheten for at forannevnte åser og groper oppstår. Belegget kan derfor brukes uavhengig av værforholdene .

Belegget i samsvar med oppfinnelsen er karakterisert ved den kombinasjon av trekk som er angitt i den karakteriserende delen til patentkrav 1.

Ved å utforme belegget på denne måten i overensstemmelse med patentkrav 1 foreligger det mulighet-for en viss egenekspan-sjon henholdsvis egenkontraksjon for hvert enkelt element innenfor en plate og dermed mellom tilstøtende plater innenfor et helt belegg. På grunn av den i den karakteriserende delen til patentkrav 1 angitte utformingen av anleggsorganene vil platene ved en uunngåelig ekspansjon utsettes for en rent horisontal forskyvning i enhver påvirket retning.

En utførelsesform for oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser en plate som inngår i et belegg for spille-plan (f.eks. tennisbaner), sett i sideriss.

Fig. 2 viser platen i fig. 1 sett nedenfra.

Fig. 3 viser deler av de to innbyrdes sammensatte plater. Fig. 4 viser en spalte mellom to elementer i en plate.

Som det framgår av tegningene er hver av beleggets plater oppbygget av seksten like kvadratiske elementer 1. Hvert element 1 har en overside med plan flate som består av et antall ribber med mellomliggende åpninger 12 i et bestemt mønster, og hvor ribbe- og åpningsdimensjonene er tilpasset etter platens aktuelle formål, eksempelvis tennis. Det er klart at oppfinnelsen ikke er begren-set med hensyn på mulige mønstre for elementenes overside og heller ikke til elementenes kvadratiske form.

Elementene 1 begrenses på undersiden (som er vist vendt oppad i fig. 1 og 2) av nedadrettete kantribber 5 i en spesiell konstruksjon, som de henger sammen med tilstøtende elementer 1 med. Hjørneelementene henholdsvis kantelementene på hver plate avviker i utforming fra de mer sentrale elementene i samme plate. Det i fig. 2 viste hjørneelement lengst oppe til venstre har så-ledes bare to kantribber 5, mens de øvrige kantelementer som ikke ligger i noe hjørne, har tre kantribber, og de øvrige elementer har fire kantribber 5. Disse ribber 5 tjener sammen med et sentralt korsribbeframspring 3 og fire diagonalribber 4 på halveringslinjen for korsvinklene, som støtter elleT anleggsorganer mot underlaget, og deres anleggsflate er hensiktsmessig avfaset, slik at ribbene får en noe avrundet tverrsnittsprofil.

Platens kant- og hjørneelementer har som erstatning for den manglende kantribbe 5 på sine frie ytterkanter istedenfor støttetapper 11 og hjørnetapper 13 av henholdsvis halvsirkulært og kvartsirkulært tverrsnitt.

Anleggsflåtene mot marken er i fig. 2 vist utfylte for at en lettere skal kunne skille dem fra elementoversidens nett-verk av ribber. Disse anleggsorganer, som også tjener som glide-organer, letter elementets 1 bevegelighet i alle retninger på underlaget, dvs. letter egenekspansjonen eller egenkontraksjonen av elementene. Sammen med elementenes utforming forøvrig medfører dette at eksempelvis en av enkelte plater utøvet ekspansjonskraft forårsaker en horisontal forskyvning av hele belegget innenfor ekspansjonstoleransene. Det framgår at glideflatene mot underlaget er fordelt i form av ribber i åtte retninger (unntatt kantdelene) med ca. 40° vinkelmellomrom, for å få minst mulig friksjon ved bevegelse i vilkårlig retning under temperaturinnvirkning på elementene 1.

Kantdelen 5, som forbindet tilstøtende elementer 1 innenfor en og samme plate, har i samsvar med fig. 1 og 4. V- eller U-formet tverrsnitt, idet greinene 14 danner selve elementkantene, mens forbindelsen mellom elementene består av brustykket 15 mellom greinene 14. Brua 15 utgjør også selve anleggsflaten mot underlaget ved elementkantene. På denne måten dannes det en spalte 2 mellom tilstøtende elementer 1, og denne tillater en viss ut-videlse og sammentrekning av elementene 1. For optimal bevegelighet av brustykket 15 og drenering av spalten 2 finnes det en åp-ning 7 mellom tilstøtende brustykker (kantribber 5), slik at anleggslfåtene på dette sted får en viss innbyrdes avstand fra hverandre, hvilket tillater relativ bevegelse under temperatur-påvirkning. Fig. 4 viser spalten 2 mellom to elementer, og det framgår at spaltens 2 dybde ikke overstiger tykkelsen av et element.

I fig. 3 vises deler av to tilstøtende, sammenkoblete beleggsplater. Sammenkoblingen skjer ved hjelp av koblingsorga-

ner som består av en tapp 9, som er plassert sentralt på den enkelte frie ytterkant eller -kanter av elementet 1 i den ene platen og som samvirker med ei innføringshylse 8 som er plassert sentralt på det tilstøtende elementets 1 tilstøtende kant i den andre platen. Som det framgår av fig. 2 har en plate på to møtende kanter fire hylser 8 og på disse parvis motstående, innbyrdes møtende kanter fire tapper 9. Tappen 9 har mindre diameter enn hylsas 8 innerdiametér, slik at det eksisterer en viss klaring for relativ bevegelse når koblingsorganene utsettes for temperaturpåvirkninger.

Sammenfatningsvis innretter man seg slik i samsvar med oppfinnelsen at ekspansjonene i hver plate henholdsvis hvert pla-teelement 1 på grunn av varme henholdsvis kontraksjonen i samme deler på grunn av kulde vil opptas optimalt av den enkelte plate og det enkelte element, slik at den kraftpåvirkning, spesielt for-årsaket av sterk varme og som iallfall en del av naboplatene uunngåelig utsettes for, bibringer hele belegget en rent horisontal forskyvning. For realisering av oppfinnelsen framgår det av det foregående at belegget er definert ved en kombinasjon av særtrekk.

Claims (3)

1. Mark- eller golvbelegg, spesielt beregnet for bruk på tennisbaner, såvel innendørs som utendørs, og som består av et antall innbyrdes løsbart sammenføybare plater av et støpbart og fjærende kunststoff, og hvor hver plate er sammensatt av et antall, fortrinnsvis like, innbyrdes sammenhengende elementer (1) med plan overside forsynt med åpninger og nedadrettete anleggsorganer som er beregnet for å hvile mot marken eller et annet underlag for belegget, karakterisert ved kombinasjonen av følgende trekk:

a) at de av elementenes (1) kanter som støter opp mot naboelementene dannes av ei grein (14) på det ene elementet og som ved et bruparti eller -stykke (15) er forbundet med ei motstående grein (14) på det tilstøtende elementet under dannelse av en forholdsvis grunn spalte (2) som strekker seg langs og mellom elementkantene med en dybde som ikke overstiger tykkelsen av et element, og hvor brustykket (15) danner en del av anleggsflaten..for elementet (1) mo» underlaget,b) at anleggsorganene dessuten omfatter et sentralt, vinkelrett ribbekors (3), samt fire diagonale ribber (4) som ligger på halveringslinjen for hver sin tenkte eller sanne korsvinkel,c) at såvel brustykkene (15) som ribbekorset (3) og diagonalribbene (4) ligger i flukt med hverandre.

2. Belegg i samsvar med krav 1, karakterisert ved at greinene (14) på de frie ytterkantene av de elementer (1) som befinner seg ved platens ytterkanter, er erstattet med støttetapper (11) med halvsirkulært tverrsnitt, hhv. med kvart-sirkulære tapper (13) i elementhjørnene, idet tappene (11,13) ligger i flukt med de øvrige anleggsorganer.

3. Belegg i samsvar med krav 1 og 2,karakterisert ved at det ved platenes (1) kanter for sammenkobling med tilstøtende plater er anordnet koblingsorganer i form av tapper (9) langs to sammenløpende platekanter, for sammenkobling med hhv. hylser (8) og tapper (9) på naboplater, idet tappenes (9) diametre er mindre enn hylsas innerdiameter.