NO145607B - Innretning for ekstrudering av et strengprofil som bestaar av termoplast og har et kjerneprofil samt et dekksjikt - Google Patents

Description

Forbindelseselement, særlig for trekonstruksjoner.

Oppfinnelsen vedrører forbindelseselement, særlig for trekonstruksjoner, av metall og særskilt forbindelseselement for laminerte trekonstruksjoner.

Forbindelseselementet ifølge oppfinnelsen omfatter en plate med tenner som er utpresset i platen og bøyd slik at de strekker seg fra begge platesider, og forbindelseselementet er kjennetegnet ved at hver tann har to deler, en første del som strekker seg i det vesentlige normalt ut fra den ene platesiden, og en andre, kolineær del som strekker seg i det vesentlige normalt ut fra den andre av de nevnte platesider, hvorved hver tanndel etterlater seg hull i platen, som strekker seg vekk fra delenes forbindelsespunkt med platen.

Det er kjent å presse separate tenner

i motsatte retninger fra en plate, men ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebrin-ges det kolineære tenner som strekker seg ut på hver side av platen. Den avstand som forefinnes mellom tannsentrene i tidligere kjente konstruksjoner medfører at når platen drives inn i tredelene som skal forbindes foregår det en vridning om de avstandsplaserte senterlinjer til de inn-byrdes forskjøvne tenner, og denne mo-mentkraften eller vridningskraften har gjort det nødvendig å bruke tykkere metall for å få en tilfredsstillende plate.

I motsetning til disse kjente utførelser byr foreliggende oppfinnelse på vesentlige fordeler ved at det muliggjøres bruk av betydelig tynnere platemetall med med-følgende innsparing av materiale, og man har f. eks. funnet at metall med en nomi-nell tykkelse på 0,6 mm er tilfredsstillende. Selv om de således fremstilles av tynnere platemateriale enn de tidligere kjente forbindelseselement, så har det nye forbindelseselement en meget større motstands-kraft mot store inndrivningskrefter og gir en meget god og tilfredsstillende sammen-føying av to treelementer. Enhver tendens til bøyning under innvirkning av et vrid-ningsmoment er helt eliminert.

En videre fordel ved bruk av tynnere platemateriale er at man ikke får en så stor åpning mellom de sammenføyde treelementer, slik at f. eks. en ferdig laminert bjelke kan brukes uten forsegling av spal-tene.

Ut fra en gitt plate kan det dannes et

stort antall tenner.

Fig. 1 viser et forbindelseselement iføl-ge foreliggende oppfinnelse sett i perspek-tiv,

fig. 2 viser et grunnriss av et forbindelseselement, lignende det i fig. 1 og med flere tenner.

fig. 3 viser forbindelseselementet i fig.

1 i frontriss,

fig. 4 viser forbindelseselementet i fig.

1 sett fra siden,

fig. 5 viser perspektivisk en modifika-sjon av forbindelseselementet ifølge foreliggende oppfinnelse og

fig. 6 er et grunnriss av et forbindelseselement som i fig. 5 og med flere tenner.

Det vises til figurene 1 til 4, hvor forbindelseselementet 10 er vist med flere tenner som er presset ut i en metallplate 12. En første type med tenner 14 har spikerlignende spisser 16 og rager normalt ut ifra toppoverflaten til flaten 12 og en tagget spiss 18 som rager normalt ut ifra den undre overflaten til platen 12. Tennene 14 er V-formede med en spiss 19 på V-en som peker mot platens ene ende, i dette tilfelle mot den høyre ende. Denne V-formen gir tennene større styrke og tillater at platen 12 kan fremstilles av tynnere metall.

De to delene 16 og 18 på tennene 14 er presset ut ifra platen 12 slik at hele tannen 14 i virkeligheten er vridd relativt til platen 12, heller enn at de to delene hver for seg er bøyet ut relativt til platen 12. På denne måten danner de to delene en rett linje og kan derved bedre overføre spen-ning. Når delene 16 og 18 presses ut av platen 12 blir det igjen hull 20 og 22 i platen. Formen til den spikerlignende delen 16 dannes ved at det i vridningsområdet først stanses ut hull 24 som i det vesentlige har rektangulært tverrsnitt. På lignende måte stanses det først ut to sirkulære hull 26 i vridningsområdet for den taggede delen av tannen og dette medfører at delen får en tagget form.

En annen type med tenner 28 er også presset ut i platen 12. Disse tennene har en spikerlignende del 30 som rager normalt ut ifra toppoverflaten til platen 12 og en taggete del 32 som rager normalt ut ifra bunnoverflaten til platen 12. Tennene 28 er også i tverrsnitt V-formet, men topp-punktet 33 på denne V-en er utstanset i motsatt retning av V-en i tennene 14, i dette tilfelle mot den venstre enden av platen på en slik måte at hele tannen er vridd relativt til platen, heller enn at de individuelle delene er bøyet relativt til platen. Som ved tennene 14 danner de to delene 30 og 32 i tennene 28 en rett linje, slik at de danner et overføringselement for spenningsopptak og forbindelseselementet får således en større styrke og det er mulig å fremstille det av tynnere materiale.

Idet tennene 28 presses ut fra platen 12, etterlater delene 30 og 32 hull 34 og 36 i platen. Som ved tennene 14 er hullene 38 og 40 stanset ut på forhånd i platen slik at tennenes deler får en riktig form i vridningsområdet. Som vist på tegningen strekker hullene 36 seg mellom hullene 32, og dette tillater utpressing av et større antall tenner fra en plate med en gitt størrelse.

I figurene 5 og 6 er det vist en annen utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse. Forbindelseselementet på fig. 5 er fremkommet ved kapping av forbindelseselementet i fig. 6. I denne utførelsen er forbindelseselementet 50 formet av en plate 52 med flere tenner 54 som er presset ut i platen. Tennene 54 har to deler 56 og 58, den første rager normalt opp ifra toppoverflaten til platen og den andre rager normalt ned ifra bunnoverflaten til platen. Begge disse delene har en spikerform og danner en rett linje, slik at forbindelses-elementets spenningsbærende evne økes. Når tennene 54 presses ut i platen 52 etterlater delene 56 og 58 resp. hull 60 og 62 i platen. Som vist er disse hullene bredere enn tennene som er presset ut ifra de. Brohodene 64 sikrer at det er nok metall til stede for en vridningsoperasjon uten at tennene vris løs fra platen, slik som de • ville bli vridd løs hvis det ikke var slike brohoder. Disse hullene kan alterneres slik at det kan presses ut et stort antall tenner fra en liten flate.

Ved alle utførelsesformene til forbin-delseselementer i henhold til oppfinnelsen er det viktig at hullene som blir igjen etter at tennene er formet, er bredere enn tennene ved tennenes overgangsdel til platen. På denne måten fremskaffes det brohoder mellom tennene og platen som tillater en vridning. Uten slike utvidede hull er det umulig å vri tennene perpendikulært til platen uten at i det minste tennene del-vis vris løs fra platen.

Det er hensiktsmessig å bruke et for-skjøvet tannarrangement, særlig ved ut-førelser hvor bare en del av hullene er bredere enn tennene, som f. eks. utførelsen på fig. 2. Med et slikt arrangement kan tilstøtende tannrekker plaseres tett ved hverandre, slik at det oppnås et maksi-mum antall tenner for en gitt størrelse av platen. Ser man på utførelsen i henhold til oppfinnelsen som er vist på fig. 2, vil man se at en linje som trekkes mellom tilstøt-ende tannrekker og parallelt med disse rekkene krysser de utvidede delene av hullene i begge rekker. Det vil si at en meget høy prosent av metallet i platen er brukt til å forme tenner.

Som et spesifikt eksempel på et forbindelseselement som er fremstilt i og formet i henhold til oppfinnelsen som på fig. 1 til 4, kan nevnes at platen 12 kan være laget av galvanisert 0,1 cm plate, dimensjonen A mellom de V-formede tennenes topp-punk-ter er 1,26 cm, dimensjonen B mellom den

øvre overflaten av platen 12 og toppen av

tanndelene 16 er 1,38 cm, dimensjonen C

mellom den undre overflaten av platen

og toppen av de taggede delene 18 er 0,78 i cm, dimensjonen D mellom tennenes senterlinjer kan være 1 cm og dimensjonen

E, dvs. bredden til hullene 20 og 34 kan

være 0,28 cm.

Av foregående beskrivelse går det klart

frem at det er her fremskaffet et nytt og

forbedret forbindelseselement for treelementer. Dette forbindelseselement har tenner som er helt rette over hele lengden og

hvis lengde er perpendikulær til metall-platen som de presses ut i. Dette tillater

tennene å overføre større spenninger og

gjør platen sterkere enn en hvilken som

helst tidligere kjent plate. På grunn av den

økede styrken kan platen lages av tynnere

material med tilsvarende kostnadssenknin-ger. Tennene kan formes med en hvilken

som helst form og kan ha en V-form for

å gi forbindelseselementet større styrke.

Ved bruk av forskjøvne kamrader og hull-former hvor hullene i vridningsområdet er

bredere enn tennene, oppnås det mulighet

for utpresning av et meget stort antall tenner på en gitt platestørrelse.

Oppfinnelsen kan utføres i andre spe-sifikke former uten at det går utenfor oppfinnelsens ramme. De viste utførelsesfor-mer er derfor bare å oppfatte som ek-sempler og danner på ingen som helst måte

noen begrensing av patentet, oppfinnelsens

ramme indikeres av de vedføyede påstander

og alle mulige modifikasjoner av denne

type forbindelseselement kommer innenfor

oppfinnelsens ramme.

Claims (7)

1. Forbindelseselement, særlig for trekonstruksjoner, omfattende en plate med

tenner som er utpresset i platen og bøyd slik at de strekker seg fra begge platesider,karakterisert ved at hver tann (f. eks. 14 i fig. 1) har to deler, en første del (16) som strekker seg i det vesentlige normalt ut fra den ene platesiden, og en andre, kolineær del (18) som strekker seg i det vesentlige normalt ut fra den andre av de nevnte platesider, hvorved hver tanndel etterlater seg hull (20, 22) i platen (12) som strekker seg vekk fra delenes forbindelsespunkt med platen.

2. Forbindelseselement ifølge påstand 1, karakterisert ved at de to tanndeler har ulik lengde.

3. Forbindelseselement ifølge en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at de nevnte tanndeler har V-formet tverrsnitt (19, 33).

4. Forbindelseselement ifølge påstand 1—2, karakterisert ved at den ene tanndel (32) er taggete og den andre del (30) er utformet som en spiker.

5. Forbindelseselement ifølge en av foregående påstander, karakterisert v e d at de ved hver tanndel (16, 18) etter-latte hull (20, 22) i platen (12) er bredere enn de nevnte deler, i hvertfall ved delenes forbindelsespunkt med platen, slik at det dannes brodeler mellom delene og platen, hvilke brodeler er vridd omtrent 90° i forhold til platen.

6. Forbindelseselement ifølge påstand 5, karakterisert ved at tennene (14, 28) er anordnet i flere rader, med tennene i tilstøtende rader forskjøvet i forhold til hver andre, idet radene har en slik avstand til hverandre og hullene (20, 22, 34, 36) er så brede at en linje trukket mellom tilstøtende rader parallelt med disse gjennomskjærer i det minste de utvidede områder (24, 38, 40) til hullene i de to tilstøtende rader (fig. 2).

7. Forbindelseselement ifølge en av påstandene 3—6, karakterisert ved at toppunktene (19, 33) til de V-formede tverrsnitt i to nabotenner (14, 28) peker i hver sin retning (fig. 2).