NO145570B - Rullefoeringssko for heiser. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en rulleføringssko for heiser omfattende flere løperuller som avstøtter seg mot minst én førings-flate i en føringsskinne og er dreibart lagret i minst ett bæreelement, som er svingbart forbundet med en bevegelig heisdel, hvilke ruller er anordnet etter hverandre i bevegelsesretningen for nevnte heisdel.

Til foring av bevegelige heisdeler, som f.eks. heiskupeer og motvekter, langs foringsskinner, benyttes som kjent s»k. glide- eller rulleforingssko. Rullefdringssko er særlig for-delaktige, fordi rullenes friksjon i ro er lite hoyere enn rullefriksjonen, slik at rykket som opptrer ved overgangen fra stillestående til beveget heiskupe blir redusert til et minimum.

Ved en kjent rullefdringssko ifolge tysk Offenlegungs-skrift

2 443 960 er det anordnet tre rullepar med lik konstruksjon, som er i anlegg mot hver sin av tre fbringsskinnesider og er svingbart lagret med hver sitt bæreelement som er forbundet med den bevegelige heisdel. Ved denne anordning skal rulleforingsskoen bli i stand til i stor utstrekning å gi etter for ujevnheter, diskontinuiteter og skinnefugespalter i fb-ringsskinnene for dermed å redusere stot og sidebevegelser av den bevegelige heisdel.

En vesentlig ulempe ved rulleforingsskoene, som har en innen visse grenser elastisk lopeflate, ved lengre stillstand av den bevegelige heisdel får mer eller mindre utpregede avflafc-ninger i sin omkrets på beroringsstedene med foringsskinnen, avflatninger som ved kjoring vil bibeholdes i lengre tid. Slike avflatninger bevirker en urolig, stotvis gange av den bevegelige heisdel. Dette virker særlig uheldig ved s.k0 "Reffrahmen"-heiser, hvor kupeen er eksentrisk opphengt og beveger seg langs en fbringsskinne som er anordnet bare på

en side. Ved denne anordning overfores forholdsvis store krefter via rulleforingsskoene til foringsskinnen, ikke bare ved belastet, men også ved tom heiskupé.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å foreslå en rulleforingssko, hvor den urolige gange av-den bevegede heisdel som bevirkes av avflatninger som dannes på loperullenes omkrets, reduseres til et minimum.

Denne oppgave loses med en rulleforingssko som angitt i krav 1. En fordelaktig utforelsesform av rulleforingsskoen frem-går av krav 2.

I vedlagte tegning er det vist to utforelseseksempler av opp-. finnelsen som er nærmere omtalt nedenfor.

Fig. 1 er et skjematisk sideriss og

fig. 2 et skjematisk frontriss av foringen og avstotningen for heiskupeen i en heis med to foringsskinner anordnet på en side.

Fig. 3 er en skjematisk gjengivelse av en rulleforingssko for bevegelige heisdeler i en forste utforelsesform og

fig. 4 viser rulleforingsskoen ifolge fig. 3 i en annen stil-ling av den bevegelige heisdel.

Fig. 5 er et forenklet sideriss av en rulleforingssko ifolge oppfinnelsen i en andre utforelsesform og

fig. 6 er et tverrsnitt etter linje A-A av rulleforingsskoen ifolge fig. 5.

I figurene 1 og 2 betegner 1 kupeen i en heis, hvor kupeen er fort ved hjelp av to parallelle foringsskinner 2, som er festet bak kupeen i det indre av en ikke vist heissjakt. 3 betegner en heiswire, som kan beveges av en ikke vist heis-motor og i hvilken heiskupeen 1 er opphengt. 4 betegner heiswirens 3 festepunkt i nedre del av kuperammen 1. 5 og 6 betegner to foringssko hver og 7, 8 betegner hver sin foringssko, som tjener til foring og avstotting av kupeen 1 på de to foringsskinnene 2. De krefter som opptrer ved denne anordning av foringsskinner 2, f oringssko 5,6,7,8 og heiswire-festepunkt 4 er antydet ved hjelp av piler P. Disse krefter er forholdsvis store selv ved en tom kupe 1 og oker ytterligere, når kupeen opptar last. Ved bruk av rullef6-ringssko må det regnes med at loperullene får avflatninger, særlig ved lengre stillstand av heisen.

Rulleforingsskoen ifolge oppfinnelsen som er skjematisk vist

i fig. 3 og 4, tjener til foring og avstotting av en bevegelig heisdel 9 på en foringsskinne 10. Den består i det ve-sentlige av et bærelegeme 11, i hvis to ender en loperulle 12 hhv. 13 er dreibart lagret på aksler 11.2, 11.3. Bærele-gemets 11 to loperuller 12, 13 har innbyrdes forskjellig diameter d hhv. D. Bærelegemet 11 er i midten 11.1 lagret svingbart i foringsskinnens 10 retning på en arm 9.1, som er festet til den bevegelige heisdel 9.

Når den last som dannes av den bevegelige heisdel 9 utover

en forholdsvis stor trykkraft mot foringsskinnen 10 via loperullene 12,13, slik det er tilfelle ved kupeen 1 i fig. 1 og 2, får de to loperullene 12, 13 en avflatning 12.1, 13.1 i den del av omkretsen som berorer foringsskinnen 10. Når den bevegelige heisdel 9 forblir i ro i lengre tid, vil trykkraf-ten stadig opptas av samme del 12.1, 13.1 (fig. 3) av loperullenes 12, 13 omkrets. Derved oppstår en avflatning, som bibeholdes i lengre tid, selv når den bevegelige heisdel 9 kjores. Det dreier seg om en plastisk deformering av mate-rialet i loperullene 12,13. Når den bevegelige heisdel 9 kjores, vil det derfor ved hver omdreining av foringsrullen 12,13 opptre stot, inntil den normale tilstand av den aktuel-le foringsrulles omkrets i det minste delvis er gjenopprettet. På grunn av loperullenes 12, 13 ulike diameter vil den deformerte del 12.1 av den minste loperulle 12 ved bevegelse av heisdelen 9 til enhver tid få kontakt med foringsskinnen 10 for den deformerte del 13.1 av den storste loperullen 13,

dvs at den storste loperulle 13 bare dreier seg over én vin-kel 360°- X , når den minste loperulle utforer en fullstendig omdreining, hvor vinkelen^ avhenger av diameterf orskjs lien mellom de to loperullene 12.13.

Fra det oyeblikk den bevegelige heisdel 9 settes i gang, vil derfor til enhver tid en ikke deformert del av i det minste en av loperullene 12 eller 13 berore foringsskinnen 10 under et forholdsvis stort antall omdreininger, særlig ved små diameterforskjeller. Da bærelegemet 11 i midten 11.1 er svingbart forbundet med den bevegelige heisdel 9, er begge loperuller til standighet i anlegg mot foringsskinnen 10. hver gang en deformert del 12.1 eller 13.1 får kontakt med foringsskinnen 10, utforer bærelegemet 11 en svingebevegelse rundt sitt dreiepunkt. Dermed blir den stoteffekt som kan merkes via den bevegelige heisdel 9 hver gang redusert til det halve.

Ved den foretrukne utforelsesform av en rulleforingssko ifolge oppfinnelsen som er vist i fig. 5 og 6, skjer foringen av en bevegelig heisdel 14 langs to innbyrdes perpendikulært anordnede fdringsflater 15.1, 15.2 av en foringsskinne 15. Rulleforingsskoen har ét sett"på fire bak hverandre anordnede loperuller 16, 17, 19, 20 med innbyrdes noe avvikende diameter for hver foringsflate 15.1 og 15.2. De to loperullesett er identiske. I hvert sett er de fire loperullene 16, 17, 19, 20 anordnet parvis. Hvert loperullepar 16,17 hhv. 19, 20 er ved hjelp av aksler 22 dreibart lagret i et U-formet bærelegeme 18 hhv. 21 mellom U-grenene. For hvert loperullesett er de to bærelegemer 18, 21 ved hjelp av aksler 24 svingbart lagret mellom grenene for et likeledes U-formet åk 23 i åkets ender. Hvert åk 23 bæres svingbart av den ene av to armer 25.1, 25.2 av et vinkelformet forbindelseselement 25. For dette formål er det i lik avstand fra de to svinge-aksene 24 av bærelegemene 18, 21 anordnet en boring i de to grenene for hvert U-formet åk 23. I boringen er det sylind-riske legeme 26.1 for en passkrue 26, hvis gjengede del 26.2 er fort inn i en boring i vedkommende arm 25.1, 25.2 av det vinkelformede forbindelseselement 25 og festet til elementet 25 ved hjelp av en mutter 27. Forbindelseselementet 25 er i en av sine ender forsynt med en anleggsplate 25.3, ved hjelp av hvilken rulleforingsskoen er festet til den bevegelige heisdel-14 ved hjelp av skruer 28.

Takket være denne utforelsesform vil stoteffekten som opptrer på den bevegede heisdel 14 ved omdreining av de avfla-tede loperullene 16, 17, 19, 20 reduseres til en fjerdedel. En slik rulleforingssko viser seg derfor å være fordelaktig ved foring av heiskupeer, særlig kupeer i sjaktheiser ("Reff-rahmenauf ziigen") .

Det er en selvfolge at det innenfor oppfinnelsens ramme kan

fremkomme andre utforelsesformer av rulleforingsskoen. Bærelegemet eller -legemene 18, 21 og eventuelt åket eller åkene 23 kan f.eks. i stedet for å være U-formet, dannes av sving-bare, flate bæreelementer, hvor loperullene hhv. bærelegemet er lagret på siden. Bærelegemet eller -legemene 18,21 eller eventuelt åket eller åkene 23 kan også være direkte forbundet med den bevegelige heisdel eller de kan være forbundet med denne via andre enn de viste organer. For å muliggjore samtidig foring av den bevegelige heisdel langs flere fo-ringsflater av foringsskinnene, kunne man også forsyne rulleforingsskoen med enda et loperullesett ifolge oppfinnelsen.

Claims (2)

1. Rulleføringssko for heiser omfattende flere løperul-ler som avstøtter seg mot minst én føringsflate i en førings-skinne og er dreibart lagret i minst ett bæreelement, som er svingbart forbundet med en bevegelig heisdel, hvilke ruller er anordnet etter hverandre i bevegelsesretningen for nevnte heisdel, karakterisert ved at løperullene (12,13 hhv. 16,17,19,20) for minst ett bæreelement (11,18,21) har innbyrdes forskjellig diameter (d,D).

2. Rulleforingssko som angitt i krav 1, karakterisert ved at loperullene (16,17,19,20) ved fire parvis etter hverandre anordnede loperuller i bevegelsesret-ning av den bevegelige heisdel (14) har innbyrdes forskjelli-ge diametre, hvor hvert loperullepar (16,17 hhv. 19,20) er tilordnet et bærelegeme (18 hhv. 21) og bærelegemene (18 hhv. 21) er svingbart forbundet med et åk (23) og dette er svingbart forbundet med den bevegelige heisdel (14).