NO144860B - Skipsstridsvaapen. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et skipsstridsvåpen med en første, ikke inn i senit ragende retningsakse, med en andre retningsakse som er anordnet rettvinklet til den første akse, med en bærer som er dreibart opplagret om den første retningsakse, med et ildvåpen som er opplagret på bæreren dreibart om den andre retningsakse, og med et retningsvinkelområde på . ildvåpenet som omfatter mål.ved horisonten og i senit.

Ved anvendelse av slike skipsstridsvåpen for bekjempelse av mål i luften og på vannet, dvs. på horisonten,

har man forskjellige problemer.

a) Rulling og stamping for skipet vanskeliggjør sikting. Det er derfor nødvendig med spesielle trekk for utkobling av

påvirkningene fra disse svingninger i skipet på stridsvåpenet.

b) Ved stridsvåpen hvis ene retningsakse rager inn i senit,

må ved bekjempelse av mål som befinner seg i senit benyt-tes store akselerasjonskrefter ved etterføring av stridsvåpenet .

Ved et kjent stridsvåpen av denne type (se DT-PS 329461) er det anordnet en innretning for utkobling av påvirk-ningen av svingninger fra skipet, hvorved våpenløpet er opplagret dreibart i to rettvinklet til hverandre stående vannrette akser, som er svingbare om en loddrett akse.

Ved den kjente innretning ligger den til skjold-tappaksen rettvinklet stående vannrette akse i hevningsplanet (elevasjonsplanet) for våpenløpet. Følgelig er hevningsplanet ved hver stilling for våpenet dreibart om denne akse og inn-stillbart loddrett for utligning av skipssvingninger. Rett-ingen av våpenet skjer imidlertid ved dette kjente våpen om den loddrettstående svingeakse som er rettet nøyaktig inn i senit.

Denne kjente anordning har den ulempe at siktingen

i senit og i omgivelsen av senit er overordentlig vanskelig. Forfølging av et gjennom senit seg bevegende mål krever store forandringer av sidretningsvinkelen. Sålenge våpenløpet står tilnærmet parallelt til den loddrettstående sideretningsakse, er en nøyaktig sikting praktisk talt ikke mulig. Dette er

særlig forstyrrende ved skipsstridsvåpen, da også den verti-kale sideretningsakse beveger seg med skipsbevegelsene og en sikting i senitområdet derved blir ekstra vanskeliggjort.

De nevnte store forandringer i sideretningsvinkelen ved små bevegelser for målet i området ved senit krever dess-uten store akselerasjonskrefter og således store drivytelser for etterføring av våpenet.

Den oppgave som skal løses ved hjelp av foreliggen-de oppfinnelse består i tilveiebringelsen av et skipsstridsvåpen, som på den ene side er istand til å ta hensyn til ski-pets bevegelser ved siktingen, som særlig egner seg for bekjempelse av mål i senit og som ikke krever noen store drivytelser ved etterføring.

Våpenet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den første retningsakse er slik skråstilt (ca. 20°) i forhold til horisonten at den ikke rager inn i retningsvinkelområdet,

og at ved kantene til retningsvinkelområdet vil vinkelen mellom den første retningsakse og våpenets akse ikke underskride en forutbestemt verdi (ca. 10°).

Det er riktignok allerede kj.ent skipsstridsvåpen

(US patent nr. 2978961) ved hvilke den ene svingeakse ikke rager inn i senit, den andre svingeakse er anordnet rettvinklet til den første akse og hvor begge svingeakser danner retnings-aksene.

Dette kjente våpen har imidlertid den ulempe at den første svingeakse er anordnet horisontalt, hvorved ved bekjemp-elsen av mål ved horisonten i retning av disse svingeakser fremkommer de samme vanskeligheter som ved bekjempelse av mål i senit, hvis den første svingeakse som nevnt er anordnet ver-tikalt.

For unngåelse av disse ulemper blir ifølge oppfinnelsen den første svingeakse anordnet slik at den ikke rager inn i målområdet.

To utførelseseksempler for våpenet ifølge oppfinnelsen er i det følgende nærmere forklart ved hjelp av tegningen, som viser: fig. 1 et perspektivriss av stridsvåpenet ifølge et første utførelseseksempel,

fig. 2 og 4 fordekket til et skip med et våpen, fig. 3 stridsvåpenet ifølge et andre utførelsesek-sempel, sett i grunnriss.

Ifølge fig. 1 er det på en i forhold til horisonten skråstilt flate 1 anbragt to støtter. Mellom disse støtter 2 er det opplagret en bærer 6 som er svingbar om en stedsfast retningsakse Y. Bæreren 6 har ved begge sine ender en aksel-tapp 3r som rager inn i støttene 2 og. ligger koaksialt til retningsaksen Y. Bæreren 6. har videre ved sine to ender tannsegmenter 4, som hvert står i inngrep med et tannhjul 5. Hvert tannhjul 5 blir drevet av en på støtten festet motor 5a for å svinge bæreren 6 om retningsaksen Y.

I bæreren .6 er det dreibart lagret et hjul 27, som står i inngrep med et tannhjul 29V Tannhjulet 29 blir drevet av en på tegningen ikke nærmere vist motor for å dreie hjulet om.en andre retningsakse X. På begge sider av hjulet 27 er det festet en vugge 11. På hver vugge 11 er det opplagret et til-bakebevegbart våpen 12. De to retningsakser X. og Y skjærer hverandre i rett vinkel. Tannsegmentene.4 har innsnitt 13, som bestemmer svingeområdet til det på vuggen 11 festede våpen 12 om retningsaksen X. På vuggen 11 er det videre for hvert våpen 12 festet et trommeImagasin 14, som likeledes er opplagret dreibart om retningsaksen. Isteden for dette trommelmaga-sin 14 kan det også anordnes andre ammunisjonsmagasiner. Slike ammunisjonsmagasiner er f. eks. beskrevet og vist i sveits-isk patent nr. 379969.

Ifølge fig. 2 befinner det ovenfor beskrevne våpen seg f. eks. på .fordekket 21 til et skip 20. En sokkel 22 på våpenet er festet på fordekket 21. Denne sokkel 22 har en flate 1. Denne flate 1 er skråstilt i lengderetning av skipet 20 mot baugen 24 og bærer støttene 2 til våpenet. På grunn av skråstillingen til flaten er også retningsaksen Y skråstilt i forhold til skipsdekket 21. Skråvinkelen kan ifølge utførel-seseksemplet være 20°.

Løpet 19 til ildvåpenet 12 kan svinges om retningsaksen X om en vinkel på ca. 160°. Begrensningen av denne

svingevinkel er som nevnt gitt ved hjelp av innsnittene 13 til de to tannsegmenter 4. Dette betyr at den minimale vinkel mellom løpsaksen og retningsaksen Y er ca. 10° i den ene og i den andre retning. Bæreren 6 kan svinges om retningsaksen Y om en vinkel på ca. 270°.

Blir våpenløpene 19 svinget om retningsaksen X til den ene eller den andre endestilling og deretter svinget om retningsaksen Y om den nevnte vinkel på 270°, så beskriver lø-pene 19 to kjeglemantler hvis spisser ligger på retningsaksen Y og omgir denne. Inne i denne kjegle er det ikke mulig å nå et mål. Som det imidlertid fremgår av fig. 2 befinner seg i dette område skipsoppbygningene 23 og skipsbaugen 24, slik at det ikke er lov til å skyte innenfor denne kjegle.

Det beskrevne våpen egner seg imidlertid for bekjempelse av mål som befinner seg i senit, da i dette område våpenet kan etterføres med vesentlig mindre svingebevegeiser etter et i senit seg bevegende mål enn det er mulig med kon-vensjonelle våpen hvis sideretningsakse er rettet mot senit.

Det på fig. 3 viste utførelseseksempel adskiller seg fra det beskrevne første utførelseseksempel i det vesent-lige ved den spesielle utforming av bæreren 6. Mellom de to støtter 2 er den rammelignende bærer 6 svingbart lagret om den stedsfaste retningsakse Y. Denne bærer har to tverrbjelker 7 som er forbundet med hverandre ved hjelp av sidebjelker 9.

To tannsegmenter 4 er festet til tverrbjelkene 7 ved hjelp av bolter 8. Disse tannsegmenter tjener på den beskrevne måte til dreining av bæreren 6 om retningsaksen Y. Til tverrbjelkene 7 er det festet lagertapper 3 som rager inn i støttene 2 og er dreibart opplagret i disse. I sidebjelkene er det dreibart opplagret skjoldtapper 10, som er festet på begge sider av vuggen 11. På begge sider av vuggen 11 er det videre festet et tannsegment 17 som tjener til svingning av vuggen 11

om retningsaksen X på den beskrevne måte.

Sokkelen 22 med flaten 1 kan være dreibart lagret om en loddrett akse.

Ifølge, fig. 4 er de to støtter 2 festet på en vannrett plattform på skipsdekket 21, hvorved de to støtter 2 har forskjellig lengde.

Claims (4)

1. Skipsstridsvåpen med en første, ikke inn i senit ragende retningsakse (Y), med en andre retningsakse (X) som er anordnet rettvinklet til den første akse, med en bærer (6) som er dreibart opplagret om den første retningsakse (Y) , med et ildvåpen (12) som er opplagret på bæreren (6) dreibart.om den andre retningsakse (X), og med et retningsvinkelområde på ildvåpenet (12) som omfatter mål ved horisonten og i senit, karakterisert ved at den første retningsakse (Y) er slik skråstilt (ca. 20°) i forhold til horisonten, at den ikke rager inn i retningsvinkelområdet, og at ved kantene til retningsvinkelområdet vil vinkelen mellom den første retningsakse (Y) og våpenets akse ikke underskride en forutbestemt verdi (ca. 10°).

2. Våpen ifølge krav 1, karakterisert ved at den i samsvar med den første retningsakse (Y) skrå-stilte bærer (6) er anordnet mellom to støtter (2) og er dreibart opplagret på disse støtter (2).

3. Våpen ifølge krav 2, karakterisert ved at de to støtter (2) er anordnet på en i samsvar med den første retningsakse (Y) i forhold til horisonten skråstilt plattform (1).

4. Våpen ifølge krav 2, karakterisert ved at de to på en vannrett plattform (1) anordnede støtter (2) har forskjellig lengde, hvorved bæreren (6) er skråstilt i samsvar med den første retningsakse (Y).