NO144818B - Anordning for stoetdempende anbringelse og lagring av en dental suprastruktur - Google Patents

Description

Gripeanordning.

Foreliggende oppfinnelse angår gripe-organer for kraner og annet heiseutstyr, og er beregnet på å gripe en last, og spe-sielt angår oppfinnelsen en låsmekanisme for slike gripeanordninger der man kan skille gripeanordningen fra lasten uten at en person behøver betjene låsen. Oppfinnelsen tar særlig sikte på gripeanordninger som er innrettet til å løfte en last med en horisontal stangliknende del som skal samvirke med gripeanordningen på heise-utstyret.

Foreliggende oppfinnelse er en forbed-ring av den oppfinnelse som er beskrevet i patent nr. 108 033.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er å

tilveiebringe en gripeanordning som kan innbygges i heiseutstyr og som automatisk vil kople seg til en last av den type som har horisontalt forløpende deler, såsom sten-ger, ringer, tapper eller liknende, og låse-anordningene sammen med samvirkende deler skal gi en høy sikkerhetsgrad og være enkelt i bruk.

Oppfinnelsen angår således en gripeanordning som beskrevet i norsk patent nr. 108 033, omfattende kjever som er svingbart forbundet med hverandre og som kan gripe en last, samt en eller flere kiler som i låsestilling hindrer kjevene fra å svinge i forhold til hverandre og som i en fristilling frigjør kjevene, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at kilen holdes i fristilling av elementer på den ene kjeve inntil denne svinges ved innføring av en last mellom kjevene, hvorved kilen slippes og faller til låsestilling.

Det er videre kjennetegnende for oppfinnelsen at en kjeve har en skulder og en tunge adskilt fra hverandre, hvilken skulder og tunge er beregnet på å kunne samvirke med kilen for å holde denne i låseklar stilling, og det er dessuten et særpreg ved oppfinnelsen at den annen kjeve har en tann som stikker ut fra kjeven og har en kamflate som er beregnet på komme i anlegg mot en del av kilen når denne beveges fra låsestilling til fristilling.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, der: Fig. 1 sett fra siden og i snitt, viser et såkalt skrev med gripeanordning utført i henhold til oppfinnelsen med gripeanordningen i en ikke låst tilstand for opptagelse av lasten,

fig. 2 viser, sett fra siden, en kjeve, fig. 3 viser kjeven på fig. 2 sett fra en

ende,

fig. 4 viser den annen kjeve i gripeanordningen på fig. 1 sett fra siden på samme måte som fig. 2,

fig. 5 viser kjeven på fig. 4 sett fra en

ende,

fig. 6 og 7 viser, sett fra siden og for-fra, en lås beregnet for låsing av kjevene på fig. 2—5,

fig. 8 og 9 viser, sett fra siden og fra en kant, en dobbelt vektarm som anvendes

på fig. 1 for løfting av låsen på fig. 6 og 7 ut fra låsestilling, og

fig. 10—15 viser gripeanordningen i forskjellige arbeidstrinn fra fig. 10 der kjevene er bevegelige for opptagelse av last til fig. 15 der kjevene er låst for å bære lasten.

Fig. 1 viser gripeanordningen i en tilstand mellom de to trinn 14 og 15. På fig. 1 er et skrev 5 som normalt henger i en vire i en kran (ikke vist) slik at skrevet holdes horisontalt. Slik opphengning omfatter vanligvis et antall blokker både på skrevet og kranen, mens viren går videre til en vinsj. Skrevet 5 er rektangulært sett ovenfra og har en gripeanordning anbrakt i hvert av de fire hjørner. Hver gripeanordning er forbundet med rammen 7 som danner skrevet og kan svinge i denne. Gripeanordningen 6 omfatter en kjeve 10 og en dobbeltvegget kjeve 11 med hovedsakelig parallelle vegger 12 og 14 som kjeven 10 ligger mellom når gripeanordningen er satt sammen som vist på fig. 10—15. Kjevene 10 og 11 er svingbare på en aksel 8 med svingeaksen 15 for kjevene i flukt med akselens 8 lengdeakse. Kjevenes lastgripende deler kan trekkes fra hverandre på hver side av et plan M—M. Anordningen 6 omfatter videre en kile 17 som samvirker med kjevene 10 og 11 som beskrevet i det følgende, for å holde kjevene i lastgripende stilling, mens en toarmet vektstang 18 som er svingbar på en stift 19, er lagret på kjeven 11 langs svingeaksen 21 og fast i forhold til kjeven 11.

Gripeanordningen 6 og skrevet 7 be-tjenes ved hjelp av et felles betjeningssy-stem f. eks. en horisontal aksel 23 som strekker seg på tvers inne i rammen for å bli betjent fra kranens betjeningssted ved hjelp av en arm og en trekksnor 22. En arm 24 som er festet ti akselen 23 er ved hjelp av en stang 25 forbundet med det ene ben av den dobbelte vektarm 18. Vekt-armens annen ben har en tapp 26 som stikker inn i en spalte 27 i hodedelen 28 på kilen.

Betjeningen av gripeanordningen 6 er mest effektiv når mekanismen for betje-ning av låsen drives i en retning som søker å føre kilen til låsestilling mellom anslagene 31 og 32 på de to kjever. Selv om dette kan oppnås på en rekke forskjellige måter er den innretning som anvendes i foreliggende utførelsesform en strekkfjær 33 med en ende forbundet med armen 24 og den annen ende med rammen på den side av akselen 23 som søker å bevege stangen 25 og den tilhørende motstående stang 29 som styrer andre gripeanordninger som gripeanordningen 6 er forbundet med.

Som en følge av dette vil man når man trekker i snoren, trekke kilene fra låsestilling mens man, når man slipper snoren, lar betjeningssystemet automatisk gå til-bake til den tilstand hvori gripeanordningen kan gripe lasten etter å ha gjennom-gått de øvrige tilstander som vist på fig. 12—15.

Fig. 10—15 viser gripeanordningen 6 i sammensatt tilstand med veggen 12 på kjeven 11 fjernet for illustrasjonens skyld.

Som disse figurer angir er veggene 12 og 14 forbundet med hverandre, men adskilt av tversgående vegger, det vil si 1) en inn-bøyet vegg 34 som virker som et sete for fjæren 35 og kan virke som en stoppanord-ning for kjeven 10, 2) en endekrok eller kloseksjon 40 som veggene 12 og 14 på kjeven 10 går over i, 3) en styrevegg 36 som strekker seg ut fra aksen 15 og i vinkel på veggen 34 for å muliggjøre svingning av kjeven 10 i forhold til' kjeven 11 mellom den stilling hvori lasten frigjøres og den stilling hvori lasten gripes, der kilen 17 stikker inn mellom anslagene 31 og 32 på kjeven 10 og veggen 36 og 4) en forster-kende broliknende vegg 37 for forsterk-ning av den dobbelte veggkonstruksjon av kjeven 11 nær ved de gjennomgående åp-ninger for stiften 19.

Et annet trekk ved kjeven 11 er en innvendig tunge 39 som stikker inn på tvers fra veggen 14 delvis slik at den overlapper tykkelsen av kjeven 10 og slik at den blir stående overfor en tann 41 som stikker ut fra kjeven 10. Den nedre del av tungen 39 stikker bort fra aksen 15 på samme måte som en tunge 42 som delvis med sin overflate begrenser et hakk 43 som vender bort fra aksen 15. På bestemte trinn når gripeanordningen 6 er i bruk, vil tungen 42 samvirke med et nebb 44 og hodedelen av kilen 17 for å understøtte kilen når denne er i låsestilling, som vist på fig. 11 og 13.

Et viktig trekk ved kjeven 11 er omris-set av styreveggen 36, særlig dennes øvre skulderflate, der man har en forhøyning eller skulder 45 som danner den øvre av-slutning av anslagsflaten 32, mens et hakk 46 er anordnet utenfor skulderen 45 i forhold til området 48 på kjeven 11 hvori kjeven 10 stikker inn. Skulderen 45 på veggen 46, det vil si fordypningen 46 og den til-støtende forhøyning, er innrettet til å oppta et bestemt område av undersiden 49 av kilen 17 på utsiden av partiet 48. Dette område på kilen er utformet med en ned-adrettet forhøyning 51 som skal opptas i hakket 46 og derved samvirke med forhøy-ningen eller skulderen 45 til fastholdelse av kilen mot skulderflaten på veggen 36 i anordningens låste tilstand.

Den totale tykkelse av kjeven 10 målt i papirets plan på fig. 5 er slik at den kan innføres mellom og være bevegelig i forhold til veggene 12 og 14. Tykkelsen av tannen 41 overlapper ikke tykkelsen av nebbet 44 på kilen 17 i en retning parallelt med aksen 15. I denne retning overlapper nebbet 44 flaten 53 på kjeven 10 og knasten eller tungen 39. Når anordningen 6 er i bruk, beveger tannen 41 og nebbet 44 seg i parallelle plan perpendikulært på aksen 15, og man har ikke noen særlig friksjon mellom tannen og nebbet. Kjeven 10 er videre forsynt med en forsenket kantflate 54 som strekker seg vertikalt på venstre side av kjeven, slik man ser det på fig. 4, fra navet 55 for kjeven til styretungen 56. Kjeven 10 har en lomme 58 som stikker inn fra den venstre kant og i denne lomme ligger fjæren 35 trykket sammen når kjevene beveger seg i forhold til hverandre til lastgripende stilling. Den høyre side av kjeven, sett på fig. 4, strekker seg ned i kjevens lengderetning i et avsluttende lavtgripende parti 59 som ligger hovedsakelig mellom skulderflaten 61 og den nedre spiss 62. Dette parti av kjeven 10 samvirker med en tilsvarende lastgripende del 63 på kjeven 11, og denne del omfatter det tidligere nevnte parti 40 og de nedre ender av veggene 12 og 14 som går sammen med denne del. Kjevepartiene 59 og 63 står om-trent overfor hverandre og omslutter kon-kave lastgripende flater 64 og 65 på hen-holdsvis kjevene 10 og 11.

Styretungene 56 på kjeven 10 er innrettet til å styre kjeven 11 når tungen stikker gjennom en åpning 67 i denne kjeve. Kamflaten 69 på undersiden av tungen 56 er beregnet på å komme i anlegg mot et lastelement 71 som strekker seg horisontalt mellom de lastgripende kjevepartier 59 og 63 når elementet 71 virker på kjevene for å tvinge dem sammen. Kjeven 11 har en tilsvarende kamflate 72.

Kilen 17 omfatter en nedre hoveddel 29 og en noe tynnere øvre del 28 som ligger innenfor planet for tungen 39 slik at det blir samvirkning mellom nebbet 44 og tungen 42 på kjeven 11. Hodedelen på kilen 17 har en klakk 75 som strekker seg parallelt med aksen 15 inn i et plan perpendikulært på denne akse, hvilket plan er bevegelsesplanet for tannen 41. På denne måte kommer klakken 75 inn i den bane tannen 41 følger slik at den kan komme i inngrep med denne på de trinn som er vist

på fig. 12 og 14. Hoveddelen 29 har en

bredde som hovedsakelig tilsvarer den fulle

avstand mellom veggene 12 og 14 i kjeven 11.

Spalten 27 i kilen strekker seg skrått i forhold til lengderetningen fra topp mot bunn av kilen og bort fra nebbet 44 og klakken 75 i retning nedad og utad ved normal låsestilling som vist på fig. 10. Spalten er langstrakt i den retning som nettopp er beskrevet for at den skal kunne oppta lagertappen 26 på armen 18 og allikevel kunne svinge i forhold til skulderen 45 og vippe når den påvirkes av kammen 41 i de forskjellige arbeidstrinn.

Fig. 10 til 15 og fig. 1 viser anordningen i de nevnte forskjellige arbeidstrinn. I fig. 10 senkes gripeanordningen 6 ned på et lastelement 71. Før gripeanordningen kommer i denne tilstand var kamflatene 69 og 72 i anlegg mot elementet 71. Kjevene 10 og 11 har nådd maksimum lukning ved

at de motstående hakepartier ligger sammen ved 77. Anleggflatene 31 og 32 står lengst mulig fra hverandre og frigir derved kilen 17 slik at den kan hvile løst på skulderen 61 på kjeven 10.

Med gripeanordningen 6 fremdeles holdt godt fast på elementet 71 for at kjevene skal holdes sammen kan kilen lett løftes ved bevegelse i urviserretningen av den toarmede vektstang 18, slik at denne kommer i den stilling som er vist på fig. 11. Ved bevegelsen til denne stilling føres kilens 17 hodeparti av den toarmede vektstang til en stilling som ligger betydelig bak eller utenfor den som er vist, slik at Klakken 75 kan gå rundt tannen 41 og for-høyningen 51 føres ut og over toppen av skulderen 45 og ned i fordypningen 46. Etter denne maksimum låse- og løftebeve-gelse som går forut for stillingen på fig. 11, svinger kilen om skulderen 45 for at nebbet 44 på kilen skal komme i inngrep med toppflaten av tungen 42 i fordypningen 43. Denne låseinnstilling opprettholdes så lenge elementet 71 befinner seg i tett anlegg med kamflatene 69 og 72.

Når skrevet 5 med gripeanordninger 6 løftes opp fra de respektive elementer 71 på lasten blir den kraft som holder kjevene 10 og 11 sammen frigjort slik at fjæren 35 tillater adskillelse av kjevene, og de inntar da den stilling som er vist på fig. 13. Ved dette går delene i gripeanordningen 6 gjennom den tilstand som er vist på fig. 12, der kjeven 10 er vist i det øyeblikk den svinger kammen 41 opp i anlegg mot undersiden av kilens klakk 75. Når tannen 41 løfter kilens forhøyning 51 klar av veggens skulder 45 vil den toarmede vektstang 18, som søker

å bevege seg mot urviserretningen under

påvirkning av fjæren 33, dreie kilen om

tannen 41 som da danner et svingepunkt,

hvorved kilens hoveddel 29 forflyttes mot

den tilstøtende kant av kjeven 10. Denne

svingebevegelse søker også å føre klakken

75 bort fra tannen og muliggjør klakkens

bevegelse rundt spissen av tannen mot dennes underside. Etterat dette har foregått

glir hoveddelen 29 inn i rommet mellom

et øvre område 81 av veggen 36 som vender

mot kjeven 10 og den motstående kant av

kjeven 10. På samme måte fanges nebbet

44 og holdes av tungen 42. Derved kommer

kilen 17 til å hvile i en hengende stilling

med fullstendig åpning av kjevene slik at

disse blir stående i den normale åpne stilling på fig. 13. Dette er stillingen eller til-standen gripeanordningene i skrevet har

når dette skilles fra lasten.

Fig. 14 viser gripeanordningen 6 i det

øyeblikk da de tidligere åpne kjever på fig. 13 griper rundt lastelementet 71 og kjevene 10 og 11 begynner å lukke når elementet 71

virker på kamflatene 69 og 72. Tannen 41

dreier i urviserretningen ned mot klakken

75 for å tvinge kilens hode 28 ut, opp fra

tungen 42. Lagertappen 26 for den toarmede vektstang 18 er i mellomtiden kom-met i anlegg mot kilen og søker å føre

denne i en retning mot og ned i forhold til

kjeven 10. Kjeven 10 er i dette øyeblikk

bevegelig i forhold til kjeven 11 slik at

elementet 71 kan gripes, men avstanden

mellom anleggsflåtene 31 og 32 vil også

øke, og her skal da hoveddelen 29 av kilen

innføres. Når anleggsflatene 31 og 32 har

tilstrekkelig stor innbyrdes avstand, vil

kilen falle på plass når de stillinger åv

gripeanordningens deler som fig. 10 viser

er inntatt. Den neste bevegelse av skrevet

er normalt oppad for å løfte lasten, og man

har da den tilstand som fig. 15 viser med

kilens hoveddel 79 adskilt i forhold til deler

av begge kjever og ved hjelp av krefter som

virker på kjevene via belastningen.

Claims (7)

1. Gripeanordning som beskrevet i

norsk patent nr. 108 033, omfattende kjever som er svingbart forbundet med hverandre og som kan gripe en last, samt en eller flere kiler som i låsestilling hindrer kjevene fra å svinge i forhold til hverandre og som i en fristilling frigjør kje- vene, karakterisert ved at kilen (17) holdes i fristilling av elementer på den ene kjeve inntil denne svinges ved inn-føring av en last mellom kjevene, hvorved kilen slippes og faller til låsestilling.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at en kjeve (11) har en skulder (45) og en tunge (39) adskilt fra hverandre, hvilken skulder og tunge er beregnet på å kunne samvirke med kilen (17) for å holde denne i låseklar stilling (fig. 11).

3. Anordning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at den annen kjeve (10) har en tann (41) som stikker ut fra kjeven og har en kamflate som er beregnet på å komme i anlegg mot en del av kilen (17) når denne beveges fra låsestilling til fristilling.

4. Anordning som angitt i de fore-gående påstander, karakterisert ved at kilen (17) har en klakk (75) som stikker ut fra kilen på tvers av tannens lengderetning og at et nebb (44) som stikker ut i kilens bevegelsesplan er i stand til å komme i kontakt med en tunge (42) mens klakken (75) skal komme i kontakt med tannen (41), idet klakken (75) er innrettet til å ligge over tannen (41) når kilen holdes i låseklar stilling.

5. Anordning som angitt i påstand 4, karakterisert ved at åpningen mellom skulderen (45) og tungen (39) er om-trent lik avstanden mellom nebbet (44) og overflaten (51) på kilen (17) som skal komme i kontakt med skulderen (45) i låseklar stilling.

6. Anordning som angitt i påstand 5, karakterisert ved at hodedelen (28) på kilen (17) har en sliss (27) hvori det beveger seg en ende (26) av en arm (18) som er svingbart forbundet med den ene kjeve (11) i et punkt på denne på den side av skulderen (45) som vender fra kjeven (10).

7. Anordning som angitt i påstand 6, karakterisert ved at den ene ende av slissen (27) ligger overfor nebbet (44) og klakken (75) og strekker seg i en skrå vinkel til linjen som forbinder klakken med denne overflate (51) på kilen, som er beregnet på å komme i kontakt med skulderen (45) på den ene kjeve når kilen står i låseklar stilling. Anførte publikasjoner: Sveitsisk patent nr. 170 263, 178 078. U.S. patent nr. 2 565 172.