NO144721B - Maalesystem til lokalisering av et sted langs en elektrisk leder hvor det er foregaatt en impedanseendring, saasom et brudd eller en kortslutning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et målesystem til lokalisering av et sted langs en elektrisk leder hvor det er foregått en impedansendringy såsom et brudd eller en kortslutning. Et slikt sted vil ofte utgjøre et feilsted som bør lokaliseres og repareres, og det har vært utviklet forskjellige målesystemer ved hvis hjelp et slikt feilsted kan lokaliseres ved elektrisk måling fra en eller begge ender av lengden av lederen. Lederen kan være en kabel eller en ledning eller eventuelt et metallrør i alminnelig bruk, eller den kan utgjø-res av en tråd som strekker seg langs én eller annen langstrakt struktur og tjener til å muliggjøre detektering av visse typer av fysiske endringer i strukturens omgivelser ett eller annet sted langs denne. Et spesielt eksempel i så henseende er bru-ken av en elektrisk ledning innleiret i isolasjonen.i et varme-isolert rør i et underjordisk rørsystem, f. eks. til fjernvarme-vann. I slike rør er isolasjonen beskyttet av et ytre beskytt-elsesrør som tjener til å forhindre inntrengning av vann som ville gjøre isolasjonen ineffektiv og gi anledning til korro-sjon på det innvendige metalliske vannrør. Ved bruk av nevnte elektriske ledning eller flere slike ledninger er det mulig ad elektrisk vei å detektere en mulig inntrengning av vann eller fuktighet i det tørre isolasjonsmateriale, og det vil videre være mulig å stedsbestemme det defekte sted, fordi det her vil skje en lokal im<p>edansendrihg fremkalt av fuktigheten. En mer eller mindre utpreget kortslutning vil etableres mellom ledningen og en annen ledning eller jorden, og det vil være en elementær fremgangsmåte å lokalisere feilstedet ved hjelp av en såkalt bromåling fra begge ender av ledningen.

Det er imidlertid blitt utviklet lettere utførbare målefremgangsmåter som baserer seg på at en ledningsdel, ved

hvilken det har funnet sted en endring i impedansfdchbldene,

er istand til å reflektere en elektrisk impuls som sendes ut i ledningen fra den ene ende derav, hvorved det er tilstrekkelig fra den ene ende av ledningen å måle løpetiden for en impuls fra ledningsenden (eller måleapparatet) og tilbake igjen etter at impulsen er reflektert fra det "defekte" sted.

Oppfinnelsen vedrører mer spesielt et målesystem av denne sistnevnte type, nemlig av den art som er angitt i innled-ningen til krav 1.

I et kjent målesystem av denne art utsendes impulser med ekstremt liten varighet, og tilbakekomsten av de reflekterte impulser registreres ved hjelp av en oscillografsom arbeider med meget høy sweep-hastighet, hvorved refleksjonen vil ses som et utslag ett eller annet sted langs skjermens tidsakse, og posisjonen av dette utslag på aksen vil være representativt for posisjonen til det sted langs ledningen hvorfra impulsene er reflektert. Tidsaksen på skjermen representerer hele lednings-lengden i sterkt sammentrengt form, slik at målenøyaktigheten ikke vil være særlig stor, og det ville være ganske vanskelig å frembringe et avlesbart måleresultat på annet enn nettopp en oscillograf.

I et annet kjent målesystem gjøres det bruk av impulser av forholdsvis stor varighet, nemlig så stor at fronten av en utsendt impuls kan nå frem til den motsatte ende av den overvåkede trådlengde og reflekteres tilbake igjen før utsendelsen av impulsen er opphørt. Måleresultatet ved den ende av kabelen hvorfra impulsen utsendes vil så være impulsspenningen inntil det reflekterte signal kommer tilbake til målestedet, hvoretter måleresultatet vil være spenningen av den utsendte impuls overlagret med spenningen av den reflekterte impulsfront. Den resulterende spenningsendring kan avleses på en oscillograf, dog uten større nøyaktighet i forhold til den førstnevnte me-tode. I begge målesystemer vil det være mulig ved hjelp av den såkalte "sampling"-teknikk, ved hvilken man utfører en trinnvis detektering av oscillografvisningen i mange punkter langsmed tidsaksen, å oppnå mer nøyaktige målereultater, men dette ville være en temmelig dyr løsning, og forøvrig vil utstyret normalt kreve å bli betjent av folk med høyere utdann-else.

Det skal nevnes at det omtalte refleksjonssted ikke nødvendigvis skal være et feilsted, idet det på annen måte kan være ønskelig å utføre en stedsbestemmelse av et punkt langs en leder hvor det forekommer en karakteristisk impedansavvik-else på en slik måte at det kan reflekteres impulser fra det angjeldende sted.

Oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe et målesystem ved hvis hjelp et impulsrefleksgivende sted langs en leder kan detekteres og lokaliseres med god nøyaktighet og med bruk av et rimelig enkelt utstyr.

Systemet ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedde trekk som er angitt i den karakteriserende del av krav 1. Ved bruk av dette system vil det nevnte styresignal fra detektoren fremkomme i forbindelse med den av de utsendte impulser hvis impulsbredde nettopp svarer til en løpetid frem og tilbake mellom målestedet og det reflekterende sted på lederen, og den angjeldende impuls vil automatisk bli identifisert ved hjelp av de nevnte identifikasjonsorganer. Da varigheten av den identifiserende impuls er kjent, kan man ut fra dette finne avstanden til refleksjonsstedet. Prinipielt forekommer det ingen problemer svarende til den korte tidsakse på en oscillograf fordi det slett ikke er bruk for en tidsbasis svarende til impulsløpetiden til og fra den ytterste ende av lederen. Om ønsket kan de nevnte individuelle impulser i hver impulsserie utsendes på vilkårlige tidspunkter, og hver serie kan inneholde ethvert ønsket antall av individuelle impulser. Det kan således arbeides med ekstremt korte tidsforskjeller mellom de forskjellige impulser, hvilket betinger oppnåelse av en høy grad av nøyaktighet i lokaliseringen av det reflekterte sted, idet det for overvåkning av en gitt lederlengde kan benyttes så mange forskjellige impulser som svarer til relativt tett beliggende "målepunkter" langs hele lederlengden.

I en foretrukken utførelsesform for systemet ifølge oppfinnelsen frembringes impulsene i hver impulsserie med en konstant forutbestemt impulsfrekvens og slik at de er av jevnt stigende eller fallende varighet, og impulsidentifikasjonsorganene utgjøres av en enkelt teller til opptelling av de suksessive impulser. Når detektoren avgir sitt styresignal ved fremkomsten av den impuls hvis bredde eller varighet svarer til impulsfrontens frem- og tilbakeløp mellom målestedet og det reflekterte sted, påvirkes telleren til å stanse tellingen eller vise det angjeldende tellerresultat, slik at den angjeldende impuls kan identifiseres ved hjelp av et digitalt viser-panel som avslører det angjeldende tellertrinn. Ved passende justering kan man herved oppnå en digital utlesning som direkte viser antall meter (eller andre lengdeenheter) fra målepunktet til det reflekterte punkt, og målesystemet kan herved utføres som et robust måleapparat som kan benyttes uten at det stilles særlige krav til operatøren.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere i forbindelse med tegningen hvor: fig. 1 er et skjematisk diagram av et målesystem ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 en grafisk avbildning av noen enkelte impulser i en impulsserie,

fig. 3 en tilsvarende avbildning av to på hverandre følgende impulsserier,

fig. 4 en grafisk avbildning av frembringelsesmåten for impulsene,

fig. 5 et skjematisk riss av en overvåket lednings-lengde og

fig. 6-9 grafiske illustrasjoner av den måte hvorpå stedsbestemmelsen av det reflekterte sted på lederen fremkommer.

Fig. 1 viser en kabellengde 2 som skal overvåkes eller hvori det er konstatert en defekt, f. eks. i form av en kortslutning ett eller annet sted langs kabelens lengde, hvoretter det er ønsket å lokalisere det angjeldende feilsted D.

Et målesystem er forbundet til den ene ende M av kabelen med henblikk på å finne avstanden fra M - D ved hjelp av impuls-refleksjonen fra D. Kortslutningen kan forekomme direkte til jord eller til en annen leder 4 som strekker seg langsmed lederen 2, f. eks. i form av et metallisk vannrør omgitt av en tørr isolasjon hvori lederen 2 er innleiret. Hovedkomponen-tene og virkningen av målesystemet er som følger: En impulsgenerator 6 tjener til å frembringe suksessive impulsrekker hver inneholdende et antall impulser frembragt med fast impulsfrekvens, men med gradvis stigende impulsbredde, som vist på fig. 2. Et par på hverandre følgende impulsserier er vist på fig. 3, og de føres til en måleende M av kabelen 2 gjennom en impedans 8. De enkelte impulser i impulsrekkene føres ytterligere som strobeimpulser til en detektor 10 gjennom en ledninq 12, og ytterligere føres impulsene fra utgangen av generatoren 6 til en teller 14 gjennom en ledning 16, hvilken teller 14 er innrettet til fortløpende å opptelle de enkelte impulser i hver impulsrekke og til å utvise sitt telleresultat på en digitalviserskjerm 18. Ledningsenden M er dessuten forbundet til detektoren 10 gjennom en ledning 20, og utgangen fra detektoren 10 er forbundet til telleren 14 gjennom en ledning 22.

Hver enkelt impuls som fra generatoren 6 tilføres punktet M vil føres til detektoren 10 gjennom ledningen 20 dels som en hovedimpuls P direkte fra punktet M og dels som en reflektert impuls PD som,betegner den fra stedet D reflekterte impuls. Den karakteristiske impedans av impulsgeneratoren 6

og ledningen 2 er således avpasset at det ikke vil forekomme noen impulsrefleksjon, hvis det ikke opptrer uregelmessige impedansforhold langs ledningen 2, og i såfall vil detektoren 10 alene motta hovedimpulsene P. Såfremt det opptrer et sted D med endrede impedansforhold hvorved impulsene vil kunne reflekteres fra dette sted, vil de første korte impulser i hver impulsrekke kunne være av en så liten bredde at hovedimpulsene P, jfr. fig. 1, vil mottas av detektoren 10 innen mottagelsen av den tilhørende reflekterte impuls P , men etterhånden som de følgende impulser i impulsrekken blir bredere, vil det opp-stå en situasjon hvori hovedimpulsen P har en bredde svarende til løpetiden av impulsfronten ut til punktet D og tilbake til detektoren, hvorved denne på samme tid vil påtrykkes såvel spenningen fra hovedimpulsen P som den overlagrede spenning fra den reflekterte frontdel av samme impuls, og detektoren 10 er således innrettet at den herved frembringer etutgangs-signal til telleren 14. Bredden eller varigheten av den første impuls som fremkaller denne virkning, vil være betegnende for avstanden ut til punket D, og den angjeldende impuls vil kunne identifiseres ved at utgangssignalet fra detektoren 10 bringes til å stanse opptellingen i telleren 14, slik at man ut fra den tilhørende visning på digitalskjermen 18 kan fastslå hvilken av de suksessive impulser har fått detektoren 10 til å reagere. Da varigheten av den angjeldende impuls vil være

kjent, kan man ut fra dette lett bestemme avstanden til feilstedet D.

Hvis det skal arbeides med ganske stor målenøyaktig-'■.■■. it, må tidsforskjellen mellom de på hverandre følgende impulser

are liten, og de første impulser i hver impulsrekke må være av ekstremt kort varighet. For å sette telleren 14 istand til å •Ile opp slike meget kortvarige impulser, bør det i forbindel-.isledningen 16 fra impulsgeneratoren 6 til telleren 14 være inskutt en krets 24 som tjener til å å øke impulsbredden av i .-.?t minste de mest kortvarige impulser fra generatoren 6, slik telleren 14 med sikkerhet fremtelles ett trinn for hver cjang det avgis selv en kortvarig impuls fra generatoren 6. Et T. hterligere spesielt trekk ved det viste system er at det i led-ingen 22 mellom utgangen av detektoren 10 og styreinngangen på

illeren 14 er innskutt en enhet 26 i form 'av en såkalt "blank-:■ ig control", som er forbundet med digetalpanelet 18 på en slik nate at panelet kun lyser opp når det tellertrinn er nådd ved wilket detektoren 10 får telleren til å stanse. Viserpanlet vil således lyse opp på intermitterende måte og vise det angjeldende tellertrinn hver gang dette nås ved opptellingen av de suksessive impulser i de på hverandre følgende impulsserier, og disse serier kan fremkomme så hurtig etter hverandre at panelet i praksis vil vise det angjeldende tellertrinn uten å blinke.

I en eksempelvis utførelse av målesystemet er dette beregnet til å overvåke en rørlengde 4 med en tilhørende i isolasjonen innleiret trådlengde 2 på en kilometer, og hver impulsserie rommer et antall av ett tusen operative impulser, idet breddeforskjellen mellom de på hverandre følgende impulser svarer til en impulsløpetid eller -lengde på to meter, dvs. svarende til en trådlengde på en meter. Herved vil de tusen impulser (eller opptil 999) kunne opptelles på panelet 18, og ved fremkomsten av et refleksjonssted D vil man således på panelet 18 kunne foreta en direkte avlesning iV antall meter ut til stedet D. Det vil dog forstås at de her angitte parametre vil kunne velges passende til andre formål, idet det dog i praksis vil volde tekniske problemer å arbeide med løpetidsforskjeller svarende til vesentlig under en meter.

De på hverandre følgende serier av impulser med varierende bredde vil kunne frembringes på en av flere mulige måter, fortrinnsvis som vist på fig. 4, som øverst angir det kombinerte utgangssignal av to såkalte rampegeneratorer, hvorav den ene frembringer en sagtannspenning S bestående av en regel-messig rekke av trekantede impulser med steilt stigende forsi-der eller ramper R^, mens den andre rampegenerator frembringer forholdsvis meget lange trekantimpulser med svakt hellende rampe I^. Begynnelsen av hver rampe R- svarer til begynnelsen av en av de på fig. 3 viste impulsserier, og de enkelte impulser i disse serier avledes av skjæringene mellom rampene og hvorved det som vist nederst på fig. 4 vil frembringes impulser P med jevnt stigende bredde langs hele rampen R2. Imidlertid benyttes kun en dellengde av rampen B.^ til denne impuls-produksjon, hvorved det tilveiebringes en avstand A, fig. 3, mellom de på hverandre følgende impulsserier. Etter den måte hvorpå impulsene er frembragt i det gitte eksempel, vil det forstås at baksidene av de firkantede impulser P vil ligge i konstant avstand fra hverandre (avstanden B, fig. 4), mens.im-pulsfrontene vil fremkomme med stadig stigende avstand foran de faste baksider.

Fig. 5 viser en rørlengde 4 med tilhørende overvåk-ningstråd 2, hvor et feilsted D opptrer i en avstand av ca.

700 m fra måleenden M. Når en impulsserie (fig. 3) utsendes fra den generelt med 1 betegnede måleinnretning, vil de første mange impulser med kort bredde, f. eks. de på fig. 6 viste impulser og P2, bli reflektert fra stedet D uten at de angjeldende reflekterte, impulser PR^'<p>r9n^r å. komme tilbake til detektoren før de.utsendte impulser P^og<p>^er opphørt. Etterhånden som impulsbredden tiltar, vil det som vist på fig. 7 fremkomme en situasjon hvor en bestemt impuls, nemlig den med P716bete9nede impuls vil frembringe en reflektert impuls PR716'kvis frontside fremkommer til detektoren umiddelbart etter at utsendelsen av impulsen Py-^g er opphørt, hvoretter den følgende reflekterte impuls ^^- j-^ l v^ fremkomme til detektoren umiddelbart før utsendelsen av den tilhørende impuls P^^^opphører. Deretter vil naturligvis alle følgende impulser i samme impulsserie bli reflektert slik at de reflekterte fronter ankommer til detektoren, mens de angjeldende impulser fortsatt er under utsendelse.

De av generatoren 6 frembragte impulser som gjennom ledningen 12 føres til detektoren 10, utnyttes som strobeim pulser som tjener til å aktivere en krets til detektering av

inngangsspenningen fra ledningen 20 på detektoren og til å gjøre denne detektering uvirksom i nøyaktig avhengighet av stansingen av utsendelsen av den angjeldende impuls. På fig. 7 er de operative perioder av detektoren betegnet med og V^^^. Det vil forstås at det under måleperioden V_,, kun vil bli målt

/lo

spenningen av hovedimpulsen E^g' mens ^et ve<^ slutten av perioden V 717 vil måles ikke alene spenningen av den utsendte impuls ^ j-^- ji nien ytterligere den nu overlagrede spenning av den reflekterte impuls P^^, hvilket gir anledning til en plutselig og vesentlig endring i den målte spenning (uansett om den reflekterte impuls er positiv eller negativ), og denne vesentlige spenningsendring er forholdsvis lett å detektere ved hjelp av egnede kretsløp som ikke skulle behøve nærmere beskrivelse på dette sted. Den målte spenning er vist skjematisk på fig. 8, hvor nevnte spenningsendring forekommer på tidspunktet ty^.^.

Detektoren 10 frembringer sitt utgangssignal så snart den nevnte spenningsendring detekteres, hvorved telleren 14 stanses og viserpanelet 18 aktiveres til visning av det angjeldende tellertrinn under den tilbakeværende periode av impulsse-rien. Deretter vil påbegynnes en ny måleperiode ved begynnelsen av den neste impulsrekke, og da impulsrekkene kan utsendes hurtig etter hverandre, vil visningen på panelet 18 fremtre som stasjonær, selv om siste siffer vil kunne svinge en smule alt etter kvaliteten av systemet og beliggenheten av punktet D, nemlig hvis punktet ligger ved den naturlige overgang mellom en visning og den neste.

Målesystemet ifølge oppfinnelsen er anvendelig ikke bare til detektering av en mer eller mindre utpreget kortslutning mellom ledningen 2 og omgivelsene, men også til detektering av et brudd på tråden 2. Hvis det defekte punkt D representerer et ledningsbrudd, vil de reflekterte impulser bli positive, mens de vil være negative hvis punktet representerer et sted med redusert impedans i forhold til den karakteristiske impedans av generatoren 6 og ledningen 2 under normale forhold.

På fig. 8 er det under tidsaksen vist med punkterte linjer at man istedet for å detektere et fall i den positive spenning vil kunne detektere en stigning i den negative spenning.

Fig. 9 svarer til fig. 7, men viser impulsforholdene ved registrering av et ledningsbrudd, hvor impulsene reflekteres som positive impulser. De anførte tallverdier viser at det tenkes på et bruddsted beliggende to tredjedeler utetter ledningen. Når fronten av impulsen P^,-,returnerer til detektoren

bb/

som en reflektrert front, vil dens spenning adderes til spenningen på baksiden av den utsendte impuls pggy/ hvorved den resulterende spenningsendring vil registreres ved slutten av den med Vgg^ betegnede måleperiode, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 8, selv om det kan være nødvendig å gjøre bruk av separate detektorkretsløp for de to typer av detekteringer.

Istedet for å stanse opptellingen' i telleren 14 ved fremkomsten av detekteringssignalet kunne man la telleren fort-sette opptellingen når bare signalet gir anledning til en visning på panelet 18 av nummeret på den impuls som har gitt anledning til detektorsignalet. Det skal så kun sikres at signalet utnyttes til å gjøre detektoren uvirksom under resten av perioden for den angjeldende impulsserie.

Som nevnt kan det arbeides med impulsserier hvori impulsbredden er jevnt avtagende istedet for tiltagende, da man jo likeså vel vil kunne registrere den motsatt gående overgang mellom impulsene<p>7^g og p- j±jr jfr. fig. 7 og 8.Prin-sipielt behøver impulsene ikke å endre impulsbredde på jevn måte, når man bare ved hjelp av en egnet identifikasjonsinn-retning, såsom telleren 14, kan identifisere den impuls som gir anledning til fremkomst av detektorsignalet. For oppnåelse av den ønskede virkning stilles ikke primært noe krav til at impulsene skal utsendes med noe innbyrdes fast tidsforhold, når man kun ved hver impulsutsendelse kjenner varigheten av den angjeldende impuls eller baketter kan bestemme varigheten av den impuls som viser seg å gi anledning til et detektorsignal. F. eks. kan man forestille seg at man i et litt grovere system arbeider med skalastyrt fastleggelse av varigheten av de utsendte impulser fra generatoren 6, mens telleren 14 erstattes med en signallampe som lyser opp når man ved dreining av skalaen når til den innstilling ved hvilken feilstedet "opp-dages", hvorved den utslagsgivende impuls kan identifiseres på skalaen.

I praksis kan målesystemet ifølge oppfinnelsen an-vendes enten som stasjonært utstyr anbragt i marken ved den ene ende av den kabel eller den langstrakte struktur som skal overvåkes, f. eks. slik at det oppstilles et måleapparat for hver partiell lengde på en kilometer av rørene i et fjernvarmesystem, eller det kan utføres som en transportabel enhet til forbindelse med de enkelte overvåkningsstrekninger hvor kun kravet om im-pedanstilpasning mellom måleutstyret og målestrekningene skal iakttas. Ved bruk av en fast installasjon av utstyret beregnet til overvåking av f.eks. en strekning på en kilometer, vil man dog kun behøve en måleinnretning for hver to kilometer, idet det kan arbeides med innbyrdes avbrutte overvåkningsledninger, slik at man på målestedet ved bruk av en omskifter kan måle en strekning på en kilometer ut til begge sider for måleinnretningen. Når det i rørsystemet benyttes to parallelle rør, kan man tilsvarende fra hvert målested ved hjelp av en passende, f. eks. elektronisk, omskifter overvåke alle fire kilometer lednings-lengde som støter opp til målestedet.

Spesielt i forbindelse med større fjernvarmerørsyste-rner eller meget lange rørstrekninger av tilsvarende art, f. eks. isolerte oljeledninger, vil det for oppnåelse av god målenøyak-tighet være hensiktsmessig å arbeide med adskilte målesteder i systemet, da meget lange overvåkningsstrekninger øker faren for forstyrrelser i det ideelle impulsbilde. Når det således skal arbeides med et større antall av måleinnretninger, vil det være mulig å samle resultatavlesningen på et sentralt sted ved bruk av enhver egnet form for hjemtransmisjon av måleresultatene,

f. eks. inmodulert på individuelle bærefrekvenser som fremkommer fra tonegeneratorer i forbindelse med de enkelte måleinnret- • ninger, hvorved hjemtransmisjonen kan finne sted over en felles signalledning.

Claims (5)

1. Målesystem til lokalisering av et sted (D) langs en elektrisk leder (2), hvor det er foregått en impedansendring, såsom et brudd eller en kortslutning, hvilket system omfatter en impulsgenerator (6) til avgivelse av impulser til lederen fra den ene ende (M) av denne samt en tilhørende mottager til detektering av tilbakekomsten av impulser reflektert fra nevnte sted, hvilken generator og mottager er forbundet med en indikeringsenhet til bestemmelse av tidsrommet for frem- og tilbakeløpet av den reflekterte impuls og tilsvarende visning av avstanden ut til det angjeldende sted,karakterisert vedat impulsgeneratoren (6) er innrettet til å avgi impulser (p) med bredder som varieres systematisk mellom en minimumsbredde svarende til frem- og tilbakeløp av impulsen mellom målestedet og et punkt av lederen forholdsvis nær målestedet, og en maksimumbredde svarende til frem- og tilbakeløp mellom målestedet og et punkt i det minste nær den andre ende av den lederstrekning som skal måles eller overvåkes, og at nevnte mottager omfatter en detektor (10) til avgivelse av et styresignal ved tilbakekomst av en reflektert impulsfront når denne tilbakekomst i det vesentlige er sammenfallende med avslutningen av den tilhørende utsendte impuls, og hvor det finnes impulsidentifikasjonsorganer (14, 18) til avgivelse av informasjoner som selektivt identifiserer de utsendte individuelle impulser med hensyn til deres impulsbredde, hvilke identifikasjonsorganer er forbundet med detektoren (10) på en slik måte at de av dennes styresignal påvirkes til avgivelse av informasjon til identifikasjon av den impuls som har fremkalt styresignalet.

2. Målesystem ifølge krav 1,karakterisertved at impulsgeneratoren (6) er innrettet til å avgi impulser (p) med jevnt stigende eller jevn avtagende bredde.

3. Målesystem ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte mottager eller detektor (10) er slik forbundet med generatoren (6) at det holdes åpent for mottagelse av den reflekterte impulsfront eller avgivelse av nevnte styresignal nettopp så lenge den angjeldende impuls er under utsendelse.

4. Målesystem ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat impulsidentifikasjonsorganene ut-gjøres av en teller (14) til suksessiv opptelling av impulsene, hvilken teller er innrettet til å stanse eller avlese tellingen ved fremkomsten av nevnte styresignal.

5. Målesystem ifølge krav 4,karakterisertved at telleren (14) er forbundet med impulsgeneratoren (6) for opptelling ved hjelp av impulsene selv, idet det i forbindelsen er innskutt organer (24) til forøkelse av bredden av i det minste de mest kortvarige impulser.