NO143827B - Innretning til aa frembringe et forhaandsvarselsignal ved fare for ising paa en kjoerebane - Google Patents

Abstract

Innretning til å frembringe et forhånds-varselsignal ved fare for ising på en kjørebane.

Description

Oppfinnelsen angår en innretning som angi<tt> i innl<ed>ningen til patentkrav .

I US-Patentskrift 3 596 264 er der beskrevet en innretning som reagerer på værinnflydelser, og som varsler fare om isdannelse på forhånd og/ eller den effektive isdannelse. Denne kjente innretning omfatter en første føleranordning med en temperatursonde til å bestemme lufttemperaturen og en sensor til å bestemme luftens fuktighet, en annen føleranordning som er anordnet i kjørebanen og har en temperatursonde til å bestemme vanntemperaturen og en målestrekning dannet av to elektroder, til å fastslå om kjørebanen er tørr eller fuktig, en tredje føleranordning som er oppbygget på lignende måte som den annen og i tillegg har et varmeelement hvormed målestrekningen kan varmes opp for å gjøre det mulig å avgjøre om kjørebanen er tørr eller fuktig, samt en koblingsanordning til tydning av de måleverdier som bestemmes med føleranordningene. Koblingsanordningen inneholder et antall referanses<p>ennings-strømkretser og komparatorer.

En første komparator er tilsluttet temperatursonden hos den annen føleranordning, og en første referansespennings-strømkrets som avgir en referansespenning svarende til en kjørebanetemperatur på

0° c. Den første komparator frembringer et utgangssignal når kjøre-banetemperaturen synker til 0° C. Den annen komparator er tilsluttet temperatursonden hos den annen føleranordning og temperatursonden hos den første føleranordning. Den annen komparator frembringer et signal når kjørebanetemperaturen er ca. 2° C lavere enn lufttemperaturen.

En tredje komparator er tilsluttet sensoren til bestemmelse av relativ fuktighet og en annen referansespennings-strømkrets som avgir en referansespenning omtrent svarende til en luftfuktighet på 90%. Den tredje komparator frembringer et utgangssignal når den relative luftfuktighet er høyere enn 90%. Utgangene fra de tre komparatorer er forbundet med en portkobling som utløser et varselssignal når alle de tre nevnte ■ kcmparatorer avgir utgangssignal, d.v.s. når lufttemperaturen synker til 0° C eller derunder, dersom kjørebanetemperaturen er 2° C lavere enn lufttemperaturen og den relative luftfuktighet er høyere enn 90%.

Det varselssignal som frembringes på den beskrevne måte, er et effektivt forvarselssignal dersom kjørebanedekket var tørt før de omtalte værforhold inntrådte. Hvis banedekket på forhånd er fuktig, blir varselssignalet frembragt for sent, nemlig først når ising på kjørebanen er inntrådt.

Isdannelse på kjørebaner er imidlertid ikke bare avhengig

av banedekkets fuktighetsgrad og temperatur, men i meget høy grad også avhengig av tinemidler strødd på kjørebanen. Der har allerede vært foreslått anlegg som også tar hensyn til de tilstedeværende tinemidler, idet endringen i elektrisk motstand i avhengighet av temperaturen måles og tydes for forskjellig konsentrasjoner av tinemiddel. Slike anlegg har den ulempe at de ikke kan avgjøre om den bestemte motstand fremkommer ved lite vann og meget tinemiddel eller ved meget vann og lite tinemiddel. Følgelig er forvarselet usikkert med hensyn til om der virkelig er fare for forestående ising. Det er fullt ut mulig at veien tørker langsomt ved temperaturer under 0° C, så der ved slike anlegg kan bli registrert en motstandsøkning og dermed utløst en falsk alarm.

Oppfinnelsens oppgave er å skaffe en innretning til å frembringe et forhåndsvarselssignal når der foreligger fare for ising på en kjørebane, mens innretningen ikke er beheftet med de nevnte ulemp-er og er istand til å frembringe et pålitelig varselssignal ved alle værforhold.

Innretningen ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved de trekk som er angitt i hovedkravets karakteristikk. Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere ved eksempler under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et blokkskjema for et utførelseseksem<p>el på innretningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser lengdesnitt av en sondeanordning ved innretningen på fig. 1.

Fig. 3 viser snitt efter linjen III, III på fig. 2.

Fig. 4 er et koblingsskjerna for en måleforsterker til å frembringe et utgangssignal når temperaturen av luften, av kjøre-banen eller av en av sondene når en bestemt verdi. Fig. 5 er et koblingsskjerna for en ytterligere måleforsterker til å frembringe et signal når kjørebanen er våt eller en av sondene melder væte. Fig. 6 er et koblingsskjerna for en anordning til å styre et kjøleelement i en av sondene. Fig. 7 er et koblingsskjerna for en innretning til å varme opp en sonde i sondeanordningen. Fig. 9 er et koblingsskjerna for en innretning til å frembringe et signal når kjørebanen er våt. Fig. 11 viser en kobling til omkobling av et kjøleelements virkemåte. Fig. 12 er et koblingsskjerna for en innretning til å frembringe en glidende terskelverdispenning, og

fig. 13 viser grafisk den glidende terskelverdi-spenning som funksjon av kjørebanens temperatur.

På fig. 1 ses blokkskjemaet for en innretning til å frembringe et varselssignal når der er fare for ising på en kjørebane. For bestemmelse av værforholdene og kjørebanens tilstand finnes en luftfuktighetssonde 1, en lufttemperaturføler 2 og en sondeanordning som omfatter tre kombinasjonssonder 3,4 og 5. Den mekaniske oppbygnin av sondeanordningen vil bli beskrevet nærmere senere under henvisning til fig. 2 og 3. Hver kombinasjonssonde har en temperaturføler 6,7 resp. 8 og en målestrekning 9,10 resp. 11 til å konstatere om kjøre-banen er våt eller tørr. Luftfuktighetssonden 1 og temperaturfølerne 2,6,7 og 8 er tilsluttet hver sin måleforsterker i en første gruppe av måleforsterkere 12,13,14,15 og 16. Disse måleforsterkere har fortrinnsvis alle samme oppbygning og vil bli beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 4. Målestrekningene 9, 10 og 11 er forbundet med hver sin måleforsterker i en annen gruppe av måleforsterkere 17, 18 og 19 som vil bli beskrevet nærmere nedenfor under henvisning til fig. 5.

Måleforsterkerne 12 frembringer en utgangsspenning som avhenger av luftens fuktighet, og som via en ledning 20 og et slutt-trinn 21 tilføres et viserinstrument 22. Luftfuktigheten deltar ikke i frembringelsen av varselssignalet.

Måleforsterkerne 13, 14, 15 og 16 frembringer hver sin utgangsspenning avhengig av den av temperaturfølerne 2, 6, 7, og 8 kon-staterte temperatur. Utgangsspenningen fra måleforsterkeren 13 blir via en ledning 23 og et slutt-trinn 24 tilført et viserinstrument 25 til å vise lufttemperaturen, og utgangsspenningen fra måleforsterkeren 14 blir via en ledning 26 og et slut£trinn 27 tilført et viserinstrument 28 til å vise kjørebanens temperatur. De måleforsterkere

17, 18, 19 som er forbundet med målestrekningene henholdsvis 9, 10

og 11, frembringer en liten utgangsspenning når målestrekningene er fuktige eller våte, og en høy utgangsspenning når målestrekningene er tørre.

Til å fastslå om utgangsspenningene fra måleforsterkerne

13 til 19 overskrider en viss terskelverdi, er der anordnet åtte komparatorer 29 til 36, hver med to innganger og en utgang. Den ene inngang til komparatorene er forbundet med utgangen fra hver sin av måleforsterkerne, og den annen inngang til komparatorene er forbundet med hver sin referansespenningskilde. Utgangene fra komparatorene 29 til 36 er forbundet med anordninger 36' til 42 til å frembringe styresig-naler resp. til å tyde utgangssignalene fra komparatorene. Den innretning som er vist som en OG-port 41 med tre innganger, frembringer var-selsignalet når alle tre innganger får et H-signal tilført. Forvarselssignalet vises f.eks. optisk med en lampe 43. Istedenfor lampen 4 3 eller i tillegg til den kan der være anordnet en ikke vist akustisk sig-nalgiver.

Før virkemåten av innretningen på fig. 1 beskrives mer inn-gående,- skal oppbygningen av sondeanordningen bli beskrevet nærmere under henvisning til fig. 2 og 3. Den omfatter tre kombinasjonssonder 3, 4, og 5, som hver har en relativ tykk skive 44 av metall som på undersiden er dekket med en hette 45 av kunststoff. I skiven 44 er der utformet tre boringer 46 som hver har en avsats, og hvor en elek-trode 47 er innleiret i en kunststoffkappe 48 og elektrisk isolert fra skiven 44. De to elektroder 47, hvis øvre endeflate flukter med ytter-flaten av skiven 44, er bare synlig på fig. 3. Dc to elektroder 47 danner de ovennevnte målestrekninger 9, 10 og 11 i kombinasjonssondene 3, 4 og 5. I sentrum av skiven 44 har denne på undersiden en inn-boring 49 som ved kombinasjonssonden 3 opptar temperaturføleren 6,

ved kombinasjonssonden 4 temperaturføleren 7 og ved kombinasjonssonden 5 temperaturføleren 8. Temperaturfølerne utgjøres av motstander som endrer sin elektriske motstand i avhengighet av sin temperatur. Tilslutningstrådene til elektrodene 47 og temperaturfølerne 6, 7, 8 er ført ut gjennom en åpning 50 i hetten 45. Det resterende indre av hetten 45 er utstøpt med en masse 51.

Kombinasjonssonden 3 har bare den.målestrekning som dannes

av de to elektroder 47 og tem<p>eraturføleren 6. Kombinasjonssonden 5 har i tillegg er varmeelement 52 anbragt i en utsparing 53 i dens skive 44. Varmeelementet 52 tjener til å varme opp skiven 44 i sonden

5 resp. til å varme opp målestrekningen 11 foråt sne eller is på målestrekningen 11 skal smelte eller,ved tilsvarende værforhold, målestrekningen 11 skal tørke før den uoppvarmede målestrekning 9. Kombinasjonssonden 4 har istedenfor varmeelementet et plateformet kjøleelement 54, som f.eks. kan være et såkalt Peltierelement. Alt efter retningen av den strøm som tilføres kjøleelementet 54 via tilslutningstrådene 55, kjølner oversiden 56 kjøleelementet 54 og opp-varmes undersiden 57 av kjøleelementet, resp. omvendt. Undersiden 57 av kjøleelementet ligger an på en metallblokk 58. Ved hjelp av skruer 59 og en varmeisolerende plate 60 blir en metallisk varmeleder 61 presset mot oversiden 56 av kjøleelementet 54. En del av varmelederen 61 rager utenfor kjøleelementet 54 og strekker seg gjennom et utsnitt 62 i hetten 45 inn i det indre av denne. Den nevnte del av varmelederen 61 er festet med skruer 63 til skiven 44 og kombinasjonssonden 4. Tilslutningstrådene 55 til kjøleelementet 54 er ført gjennom utsnitt-et 62 og åpningen 50 i hetten 45. På undersiden av metallblokken 58

er der fastskrudd en varmebortleden.de plate 6 4 som strekker seg over hele lengden av sondeanordningen. De tre kombinasjonssonder 3, 4 og 5 inklusive kjøleelementet 54 og metallblokken 58 er innstøpt i en pa-ralellepipedisk blokk 65 av støpeharpiks, samtidig som undersiden av blokken 65 er dekket av den yarmeavledende plate 64. Oversiden av ski-vene 44 og den ytre endeflate av elektrodene 47 ligger i plan med blokkens overside 66. Hele sondeanordningen innsettes idet ikke viste veidekke med oversiden 66 i flukt med dette. Samtlige - bare delvis inntegnede - tilslutningstråder for temperaturfølerne 6, 7 og 8, elektrodene 47, varmeelementet 52 og kjøleelementet 54 er innstøpt i blokken 65 og ført ut av denne i en kabel 67 som bare er delvis vist på fig. 3, for å forbindes med de tilsvarende innganger til måleforsterkerne 12 til 19 som vist på fig. 1.

På fig. 4 er der som representativt for alle måleforsterkerne 12 til 16 vist et koblingsskjema for målefors.terkeren 13, hvis inngangsklemmer 68 er forbundet med temperaturføleren 2, der som allerede nevnt er en temperaturavhengig motstand. Fra en stabilisert spenningskilde betegnet med -/+ blir der via to motstander 69 påtrykt temperaturføleren 2 en spenning. Den temperaturavhengige spenning som opptrer på temperaturføleren 2, blir via en første seriemotstand 70 tilført en inverterende inngang til en o<p>erasjonsforsterker 71 og via en annen seriemotstand 72 tilført den ikke inverterende inngang til denne forsterker. Motstandene 69 har ti ganger mindre ohmverdi enn seriemotstandene 70 og 72. Den ovenfor beskrevne inngangsstrømkrets til operasjonsforsterkeren 71 bevirker at lengden av ledningene mellom temperaturføleren 2 og inngangsklemmen 68 praktisk talt ikke får noen virkning på den temperaturavhengige spenning som opptrer på temperaturføleren 2. Det signal som fås ved utfangen fra operasjonsforsterkeren 71, kommer via en motstand 73 til den ikke inverterende

inngang til en operasjonsforsterker 74. Den inverterende inngang til operasjonsforsterkeren 74 er over en tilbakekoblingsmotstand 75 forbundet med utgangen fra operasjonsforsterkeren 74 og over en motstand 76 forbundet med uttaket på et potensiometer 77. Signalet ved utgangen fra operasjonsforsterkeren 74 kommer direkte til den ikke inverterende inngang til en ytterligere operasjonsforsterker 78. Den inverterende inngang til denne operasjonsforsterker 78 er via en regulerbar motstand 79 forbundet med utgangen fra operasjonsforsterkeren 78 og via en motstand 80 forbundet med gods samt via en seriekobling av en motstand 81 og en NT-motstand 82 likeledes forbundet med gods. Utgangen fra operasjonsforsterkeren 78 er tilsluttet en utgangsklemme 83 på måleforsterkeren. Hvis man i et grafisk diagram ville oppføre den ved utgangsklemmen 83 opptredende spenning som abscisse og den mellom inngangsklemmene 68 påtrykte spenning som ordinat, ville den resulter-ende kurve bli en rett linje. Ved hjelp av poteniometeret 77 kan denne linje forskyves parallelt med aksen. Linjens stigning kan stilles inn ved hjelp av den regulerbare motstand 79. Dette muliggjør optimal inn-stilling av måleforsterkerens arbeidspunkt.

Fig. 5 viser koblingsskjemaet for en av måleforsterkerne 17, 18, 19 som fastslår om målestrekningene henholdsvis 9, 10 og 11 er tørre eller fuktige. Den målestrekning 9 som dannes av elektrodene 47 f.eks. i kombinasjonssonden 3, er dels forbundet med gods, dels tilsluttet en inngangsklemme 84 som er direkte forbundet med den ikke inverterende inngang til en operasjonsforsterker 85. Fra en multivibrator 86, som ved sin utgang skiftevis frembringer en positiv og en negativ spenning i forhold til gods,, blir skiftende rektangelpulser via en annen inngangsklemme 87 og en høychnig motstand 88 påtrykt målestrekningen 9.

Er målestrekningen 9 fuktig, har den en relativt liten motstand, og den spenning som kommer til den ikke inverterende inngang til operasjonsforsterkeren 85, blir liten. Er målestrekningen 9 tørr, har den en stor motstand, og den alternerende spenning som tilføres den ikke inverterende inngang til operasjonsforsterkeren 85, blir høy. Til å begrense denne inngangsspenning tjener en seriekobling av to dioder 89 koblet med motsatt polaritet. Den inverterende inngang til operasjonsforsterkeren 85 er forbundet med dennes utgang, så operasjonsforsterkeren arbeider som normalt forsterkertrinn. Ved utgangen fra operasjonsforsterkeren 85 opptrer i samsvar med den alternerende inngangsspenning en alternerende utgangsspenning, hvis størrelse avhenger av tørr eller våt tilstand av målestrekningen 9. De positive rektangelbølger som opptrer ved utgangen fra operasjonsforsterkeren 85, kommer via en diode 90 og en motstand 91 til den ikke inverterende inngang til en ytterligere operasjonsforsterker 92. Med den positive spenning som opptrer ved utgangen fra operasjonsforsterkeren 92, blir en kondensator 9 3 ladet opp. De negative rektangelbølger som opptrer ved utgangen fra operasjonsforsterkeren 85, kommer via en diode 94 og en motstand 95 til den inverterende inngang til operasjonsforsterkeren 92, som ved sin utgang likeledes frembringer en positiv spenning som tjener til å lade opp kondensatoren 93. O<p>erasjonsfor-sterkeren 92 og dioden 90 og 94 virker som fullveislikeretter for de rektangelpulser som opptrer ved utgangen fra operasjonsforsterkeren 85, så kondensatoren 93 ved utgangen fra forsterkeren 92 blir ladet, opp til en høy spenning når målestrekningen 9 er tørr, og til en lavere spenning når målestrekningen 9 er fuktig. Via et filtreringsledd bestående av en motstand 96 og en kondensator 9 7 kommer den av tilstanden av målestrekningen 9 .avhengige likespenning via en motstand 98 til den ikke inverterende inngang til en operasjonsforsterker 99, som er koblet som likestrømforsterker, og hvis utgang er forbundet med en utgangsklemme 100 på måleforsterkeren på fig. 5.

Multivibratoren 86 tjener til å mate målestreknings-strøm-kretsene for alle tre måleforsterkerne 17, 18 og 19. Den skiftende spenning på målestrekningene 9, 10 og 11 med positive og negative rektangelpulser forhindrer skorpedannelse på målestrekningen, da der ikke kan skje noen elektrolyse.

Koblingsskjemaet for komparatorene 29 til 36 er ikke vist nærmere, da slike komponenter er kjent. De kan f.eks. ha en operasjonsforsterker hvis ikke inverterende inngang får en referansespenning tilført, mens sammenligningsspenningen påtrykkes den ikke inverterende inngang. Ved utgangen fra operasjonsforsterkeren oppstår der da et H-signal hvis sammenligningsspenningen underskrider referansespenningen. Referansespenningen for kom<p>aratorene 29, 31 og 32 kan innstilles ved hjelp av et potentiometer 101. Referansespenningene

For komparatorene 30 og 33 tas ut på potentiometrene henholdsvis

102 og 103. Referansespenningen for komparatorene 34, 35 og 36 frembringes i en innretning 104 i avhengighet av den kjørebanetemperatur som detekteres av temperaturføleren 6 i kombinasjonssonden 3, jfr. fig. 1. Den terskelverdi som komparatorene 34, 35 og 36 reagerer på, er således glidende.

På fig. 12 ses koblingsskjemaet for innretningen 104. Fig.

13 viser referansespenningen U_ som opptrer ved utgangsklemmen 105

på innretningen 104, som funksjon av kjørebanens temperatur T. Via en inngangsklemme 106 tilføres det signal som opptrer ved utgangen fra måleforsterkeren 14, og som avhenger av kjørebanens temperatur. Det kommer via en motstand 107 til den inverterende inngang til en operasjonsforsterker 108 hvis ikke inverterende inngang er koblet til gods. Utgangen fra operasjonsforsterkeren 108 er via en motstand 109 forbundet med den inverterende inngang til en ytterligere operasjonsforsterker 110, og denne inngang er via en tilbakekoblingsmotstand 111 forbundet med utgangen fra operasjonsforsterkeren 110, hvis ikke inverterende inngang er forbundet med gods. Utgangen fra operasjonsforsterkeren 108 er via en regulerbar motstand 112 og via en seriekobling av en diode 113 og en motstand 114 koblet tilbake til den inverterende inngang. Over en motstand 115 blir der tilført dioden 113 en forspenning som kan innstilles med en regulerbar motstand 116. Forspenningen på dioden 113 er innstilt slik at dioden begynner å virke ved en inngangsspenning påtrykt inngangsklemmen 106, svarende til en kjørebanetemperatur på ca 3° C. Dette er antydet ved punktet 117 av kurven 118 på fig. 13. Ved punktet 119, som svarer til en kjørebanetemperatur av 0° C, er dioden 113 fullt ledende, og utgangsspenningen, d.v.s referansespenningen for komparatorene .34, 35 og 36, avtar lineært videre med synkende temperatur.

Av fig. 1 ses det at komparatoren 29 er forbundet med utgangen fra måleforsterkeren 14. Komparatoren 29 frembringer et H-signal når den av temperaturføleren 6 detekterte kjørebanetemperatur er 0° C eller lavere. Komaratoren 30 er likeledes forbundet med måleforsterkeren 14 og frembringer er H-signal når kjørebanetemperaturen er lavere enn 4° C. Komparatoren 31 er tilsluttet måleforsterkeren 13 og frembringer et H-signal når den av temperaturføleren 2 detekterte lufttemperatur er lavere enn 0° C. Komparatoren 32 er forbundet med utgangen fra måleforsterkeren 15 og frembringer et H-signal når den av temperaturføleren 7 detekterte temperatur av kombinasjonssonden 4 er lavere enn 0° C. Vesentlig er at komparatoren 32 har en hyste-rese. Den frembringer f.eks. H-signalet når temperaturen av kombi-nas jonssonden 4 synker til -1° C. H-signalet forsvinner igjen først når temperaturen av kombinasjonssonden 4 er steget til +1° C. Komparatoren 33 er forbundet med måleforsterkeren 16 og frembringer et H-signal når den av temperaturføleren 8 detekterte temperatur av kom-binas jonssonden 5 er lavere enn 0° C.

Komparatorene 34, 35 og 36 frembringer et H-signal når de respektive målestrekninger 9, 10, 11 er tørre. Ved utgangen fra komparatorene 34, 35 og 36 opptrer et L-signal når de av de respektive måleforsterkere 17, 18, 19 tilførte spenningsverdier underskrider den glidende terskelverdi som ble omtalt tidligere under henvisning til fig. 13.

En styreinnretning 36' får tilført utgangssignalene fra måleforsterkerne 14 og 15 for å fastslå temperaturdifferansen mellom den av temperaturføleren 6 detekterte kjørebanetemperatur og den av temperaturføleren 7 detekterte temperatur av den kjølbare kombinasjonssonde 4. Ved utgangen fra styreinnretningen 36' er der tilsluttet en totråds-ledning 120, over hvilken kjøleelementet 54 i kombi-nas jonssonden 4 via en polvender 121 får matningsstrømmen tilført i avhengighet av den nevnte temperaturdifferanse. Koblingsskjemaet for styreinnretningen 36' er vist mer detaljert på fig. 6. Via inngangsklemmer 122 tilføres de av måleforsterkerne 14, resp. 15 frembragte signaler og kommer via motstander 123 resp. 124 til henholdsvis den inverterende og den ikke inverterende inngang til en operasjonsforsterker 125. Utgangen fra operasjonsforsterkeren 125 leverer en spenning som er proporsjonal med den nevnte temperaturdifferanse, og som via en motstand 126 tilføres den inverterende inngang til en operasjonsforsterker 127, som virker som komparator. Via en omkobler 128, en ytterligere inngangsklemme 129 og en motstand 130 blir der tilført den annen inngang til operasjonsforsterkeren 127 en referansespenning som kan stilles inn på et potensiometer 131, så det blir mulig å stille inn den nevnte temperaturdifferanse. Hvis den utgangsspenning som avgis av operasjonsforsterkeren 125, ikke når referansespenning-ens verdi, frembringer operasjonsforsterkeren 125 et positivt utgangssignal, som kommer til basis hos en transistor 132. Befinner omkobler-en 128 seg i den ikke viste stilling, kan der over en tilslutnings-klemme 133 tilføres en referansespenning utenfra. Derved blir det oppnådd at den samlede temperaturdifferanse kan styres slik at der fås en konstant forvarselstid. Transistoren 132 kan styre en koblings-transistor 134 når en inngangsklemme 135 via en ledning 136 får et positivt signal tilført fra en OG-port 39, se fig. 1.Kollektoremit-terstrekningen hos koblingstransistoren 134 er koblet mellom den ene av to utgangsklemmer 137 og gods, mens den annen utgangsklemme er koblet til <p>lusspolen på en ikke vist spenningskilde. Den ovenfor omtalte styreinnretningen 36' har til oppgave å sørge for at der når kjørebanetemperaturen synker under 4° C, fås en fastlagt temperaturdifferanse mellom kjørebanetemperaturen og temperaturen av kom-binas jonssonden 4.

Koblingen for polvenderen 121 er vist på fig. 11. Den har

to inngangsklemmer 137' og to utgangsklemmer 138. Ved de sistnevnte er kjøleelementet 54 hos kombinasjonssonden 4 tilsluttet, mens inngangsklemmene via totrådsledningen 120 er forbundet med utgangsklem-raene 137 på styreinnretningen på fig. 6. Utgangsklemmene 138 er forbundet med inngangsklemmene 137' over omkoblingskontakter 139 på et relé 140. Når releet 140 reagerer, blir strømretningen gjennom kjøle-elementet 54 skiftet, så kjøleelementet 54 varmer opp kombinasjonssonden 4. Releet 140 trekker til når der over en inngangsklemme 141 og en motstand 142 tilføres basis hos transistoren 143 en positiv spenning. Denne spenning leveres av en innretning 38 som frembringer et H-signal når betingelsene for oppvarmning at den normalt kjølede kombinasjonssonde 4 er oppfylt. Det nevnte signal tilføres polvenderen 121 over en leder 144.

Koblingsskjemaet for den ovennevnte innretning 38 som styrer polvenderen 121, er vist på fig. 8. Den har fire inngangsklemmer 145, 146, 147 og 148 og en første utgangsklemme 149, som via lederen 144 er forbundet med polvenderen 121, samt en annen utgangsklemme 150, som via en leder 151 er forbundet med en av inngangene til OG-porten 39 for aktivering av styreinnretningen 36' og med en inngangsklemme til en innretning 42 til å frembringe et signal når kjørebanen er til-iset, noe som meldes med en lampe 152. Koblingen har en NAND-port 153 med fire innganger og en flipflop som har to NAND-porter 154 og 155. Utgangen fra NAND-porten 153 er forbundet med flipfloppens settéinn-gang. Den ene utgang fra flipfloppen er forbundet med utgangsklemmen 149, og dén annen med utgangsklemmen 150. Inngangsklemmen 145 får via en leder 156 utgangssignalet fra komparatoren 34 tilført når målestrekningen 11 hos kombinasjonssonden 5 er tørr, se fig. 1. Dette signal kommer via en beskyttelsesmotstand 157 og en inverter 158 til den første inngang til NAND-porten 153. Den annen inngang til NAND-porten 153 får utgangssignalet fra komparatoren 36 tilført over en leder 159 og inngangsklemmen 146. Dette utgangssignal opptrer når målestrekningen hos kombinasjonssonden 4 er tørr. Utgangssignalet fra komparatoren 35 blir over en leder 160 og inngangsklemmen 147 til-ført den tredje inngang til NAND-porten 153 når målestrekningen 9 hos kombinasjonssonden 3 er tørr. Den fjerde inngang til NAND-porten 153 er forbundet med tilbakesetningsinngangen til den ovennevnte flipflop. Disse to innganger får via en leder 161 og inngangsklemmen 148 et signal tilført fra komparatoren 32 når den temperatur som er konstatert med temperaturføleren 7 i kombinasjonssonden 4, er lavere enn 0° C. Innretningen 38 på fig. 8 frembringer ved sin utgang 150 et H-signal så lenge temperaturen av kombinasjonssonden 4 er høyere enn 0° C, og det uansett hva der foreligger av signaler på de øvrige inngangsklemmer 145, 146 og 147. På den annen side frembringer innretningen 38 ved sin utgangsklemme 149 et H-signal når inngangsklemmen 145 får et H-signal, d.v.s. når målestrekningen 11 hos den op<p>hetbare kombinasjonssonde 5 er tørr og der ved hver av de øvrige inngangsklemmer 146, 147 og 148 foreligger e<t>L_signai; d.v.s. når målestrekningen 10 hos den kjølbare kombinasjonssonde 4 og målestrekningen 9 hos kobinasjonssonden 3 er våte og temperaturen av den kjølbare kom-binas jonssonde 4 er høyere enn 0° C.

Koblingen for innnretningen 37 er vist på fig. 7. Den har tre inngangsklemmer 162, 163 og 164 og en utgangsklemme 165 som ved en leder 166 er tilsluttet varmeelementet 52 hos den opphetbare kombi-nas jonssonde 5 på fig. 1. Inngangsklemmene 162 og 163 er over hver sin beskyttelsesmotstand 167 resp. 168 tilsluttet de to innganger til en NOR-port 169 hvis utgang via en inverter 170 er forbundet med en første inngang til en OG-port 171. Utgangen fra OG-porten 171 er forbundet med utgangsklemmen 165. Inngangsklemmen 164 er via en beskyttelsesmotstand 172 forbundet med den annen inngang til OG-porten 171 og via en kondensator 173 forbundet med inngangen 174 til et tidsledd 175. Tidsleddets utgang er via en inverter 176 forbundet med den tredje inngang til OG-porten 171. Inngangsklemmen 164 til innretningen 37 får via en leder 177 utgangssignalet fra kom<p>aratoren 33 tilført når temperaturen av den opphetbare kobinasjonssonde 5

er lavere enn 0° C. Dette H-signal kommer til den annen inngang til OG-porten 171, og ved begynnelsen av dette H-signal kommer en kort puls via kondensatoren 173 til inngangen 174 til tidsleddet, som der-på ved sin utgang i et innstillbart tidsrom på 5-20 min avgir et L-

signal, som inverteres i inverteren 176 og tilføres den tredje inngang til OG-porten 171. Inngangsklemmen 162 får via en leder 178 et H-signal tilført fra komparatoren 29 hvis den kjørebanetemperatur

som er fastslått av temperaturføleren 6 i kombinasjonssonden 3, ligger under 0° C. Inngangsklemmen 163 får via en leder et H-signal til-ført fra komparatoren 31 hvis den har lufttemperaturføleren 2 konstatert, ved lufttemperatur, er lavere enn 0° C.Begge H-signalene kommer til inngangen til NOR-porten 169 som inverteren 170 er tilsluttet, med den virkning at der ved den første inngang vil OG-porten 171 fås et H-signal når kjørebanens eller luftens temperatur eller begge ligger under 0° C. Innretningen 37 tilfører varmeelemenet 52

i kombinasjonssonden energi i et tidsrom som kan stilles inn i tidsleddet 175, når lufttemperaturen eller kjørebanetemperaturen eller begge ligger under 0° C og temperaturen av den opphetbare kombinasjonssonde 5 synker under 0° C. Så snart temperaturen av kombi-nas jonssonden 5 på grunn av oppvarmingen igjen stiger over 0° C,

blir energitilførselen til varmeelementet 52 avbrutt selv om den i tidsleddet 175 innstilte tid ennå ikke er utløpet.

Innretningen 40 på fig. 1 tjener til å melde om kjørebanen

er fuktig eller tørr. Koblingsskjemaet for denne innretningen er vist på fig. 9. Den har fire inngangsklemmer 180, 181, 182 og 183 samt en utgangsklemme 184. Til denne er der koblet en signallampe 185 som lyser opp når kjørebanen er fuktig eller våt. Videre inneholder innretningen tre OG-porter 186, 187 og 188 samt en flipflop som dannes av to NOR-porter 189 og 190, og hvis ene utgang er forbundet med utgangsklemmen 184. Utgangene fra OG-portene 186 og 187 er tilsluttet hver sin inngang til en ELLER-port 191 hvis utgang er forbundet med setteinngangen til flipfloppen. Utgangen fra OG-porten 188 er direkte forbundet med flipfloppens tilbakesetningsinngang. De to inngangsklemmer 180 og 181 er dels direkte forbundet med to innganger til OG-porten ved henholdsvis 186 og 187 og dels via hver sin inverter 192 resp. 193 forbundet med to innganger til OG-porten 188. Utgangen fra OG-porten 188 er tilsluttet til flipfloppens tilbakesetningsinngang. Inngangsklemmen 180 er via lederen 156 tilsluttet komparatoren 34 og mottar et H-signal når målestrekningen 11 hos den opphetbare kombinasjonssonde 5 er tørr. Inngangsklemmen 181 er via lederen 159 forbundet med komparatoren 36 og får et H-signal når målestrekningen 10 hos den kjølbare kombinasjonssonde 4 er tørr. Inngangsklemmen 182 får via lederen 178 tilført et H-signal frembragt av komparatoren 29, når kjøre-banetemperaturen synker under 0° C. Dette H-signal kommer direkte til

en av inngangene til OG-porten 187 og via en inverter 194 til den tredje inngang til OG-porten 186. Overenstemmende hermed blir den nevnte flipflop satt via OG-porten 186 og ELLER-porten 191 når målestrekningene 10 og 11 er tørre og kjørebanetemperaturen er over 0° C, og i satt tilstand avgir flipfloppen da ikke noe utgangssignal. Er målestrekningene 10 og 11 derimot fuktige eller våte, blir flipfloppen satt tilbake via inverterne 192 og 19 3 og OG-porten 188, og ved utgangsklemmen 184 fås der da et H-signal.

Inngangsklemmen 183 er via lederen 166 tilsluttet utgangsklemmen 165 på innretningen 37 og mottar et H-signal når innretningen 37 tilfører varmeelementet energi til oppvarmning av kombinasjonssonden 5. Inngangen til et tidsledd 195 er over en kondensator 196 forbundet med inngangsklemmen 183. Tidsleddet 195, som kan være et IC, f.eks NE 555, er koblet slik at det reagerer på den bakre flanke av det av innretningen 37 frembragte H-signal og ved sin utgang avgir en kort positiv puls, som tilføres en av inngangene til OG-porten 187. Hvis målestrekningene 10 og 11 er tørre, kjørebanetemperaturen er lavere enn 0° C og tidsleddet 195 frembringer den korte puls, opptrer der ved utgangen fra OG-porten 187 et kortvarig H-signal ved hvis hjelp flipflop<p>en igjen blir satt, og utgangssignalet ved utgangsklemmen 184 forsvinner. Den nevnte flipflopp blir satt ved hjelp av OG-porten 188 for å frembringe utgangssignalet når de to målestrekninger 10 og 11 er tørre og kjørebanens temperatur er under 0° C.

Sluttelig viser fig. 10 koblingsskjemaet for innretningen 42 til å frembringe et signal når kjørebanen er iset. Denne innretningen har fem inngangsklemmer 197 til 201 og to utgangsklemmer 202 og 203. De tre første inngangsklemmer 197, 198 og 199 er tilsluttet hver sin inngang til en OG-port 204, hvis utgang er forbundet med inngang til en NAND-port 205.

Den fjerde inngangsklemme 200 er direkte forbundet med en inngang til NAND-porten 205, og den femte inngangsklemme 201 er over en inverter 206 forbundet med en annen inngang til denne NAND-port. Utgangen fra NAND-porten 205 er forbundet med setteinngangen til en flipflop dannet av to NAND-porter 207 og 208, mens utgangen fra OG-porten 204 er tilsluttet flipfloppens tilbakesetningsinngang. Utgangsklemmen 202 er forbundet.med lampen 152, som viser at kjørebanen er-is-et, jfr. fig. 1. Utgangsklemmen 203, som fører det inverterte signal fra utgangsklemmen på OG-porten 204, er via en leder 209 forbundet med en inngang til OG-porten 41, som tjener til å frembringe forvarselssignalet.

Inngangsklemmen 197 er via lederen 178 forbundet med komparatoren 29, som avgir et H-signal når kjørebanens temperatur er under 0° C. Inngangsklemmen 198 er over lederen 160 forbundet med komparatoren 35, som frembringer et H-signal når målestrekningen 9 hos kombinasjonssonden 5 er tørr eller iset. Inngangsklemmen 199 er over en leder 210 forbundet med utgangen fra innretningen 40, som frembringer et H-signal når kjørebanen er fuktig. Inngangsklemmen 200 er over lederen 144 forbundet med utgangsklemmen 149 på innretningen 38 til inversjon av virkemåten av kjøleelementet 54. Inngangsklemmen 201 er over lederen 159 forbundet med komparatoren 36, som avgir et H-signal når målestrekningen 10 hos den kjølbare kombinasjonssonde 4 er tørr eller iset.

Forvarselssignalet, fuktsignalet og isingssignalet, som alle meldes med de respektive lamper 43, 185 og 152, blir frembragt på grunnlag av de temperaturer som er detektert av temperaturfølerne 2, 6, 7 og 8, og de tilstander som er avfølt av målestrekningene 9, 10 og 11, samtidig som opphetning av kombinasjonssonden 5 over kjøling resp. opphetning av kombinasjonssonden 4 skjer i avhengighet av værforholdene, altså hendelsesbestemt. Virkemåten av den ovenfor beskrevne innretning vil i det følgende bli beskrevet i forbindelse med forskjellige værforhold.

Første eksempel: I tørt vær og ved en temperatur over 0° C skjer der en avkjøling. Alle tre målestrekningene 9, 10 og 11 har stor motstand, og i samsvar med dette er utgangssignalene fra måleforsterkerne 17, 18 og 19 større enn referansespenningen fra innretningen 104. De respektive tilordnede komparatorer 34, 35 og 36 frembringer således hvert sitt H-signal. De øvrige komparatorer 29 til 33 frembringer ikke noe H-signal, da alle temperaturer som detekteres av temperaturfølerne 2, 6, 7 og 8, ligger over frysepunktet. Samtlige innretninger 36 til 42 er uvirksomme. Hvis nå lufttemperaturen først synker under 0° C, noe som konstateres med temperatursonden 2, frembringer komparatoren 31 et H-signal som via lederen 179 kommer frem til inngangsklemmen 163 til innretningen 37 til styring av oppvarmingen av kombinasjonssonden 5, fig. 7. Den første inngang til OG-porten 171 får derfor et H-signal tilført fra inverteren 170, men da de to andre innganger til OG-porten_171 ikke får noe H-signal tilført, skjer der foreløpig ingenting. Hvis kjørebanens temperatur på grunn av den lave lufttemperatur likeledes synker under 0° C, blir dette konstatert med temperaturføleren 6 hos kombinasjonssonden 5, som på dette tids-punkt ennå ikke får noen oppvarmning. I samsvar med dette frembringer komparatorene 29, 30 og 33 hvert sitt H-signal. H-signalet for komparatoren 33 kommer via lederen 177 og inngangsklemmen på innretningen 37 til den annen inngang til OG-porten 171, og den forreste flanke av dette H-signal aktiverer tidsleddet 175 så dette via inverteren 176 avgir et H-signal til den tredje inngang til OG-porten 171. Ved utgangen fra OG-porten 171 fremkommer et H-signal som via utgangsklemmen 165 og lederen 166 tilføres inngangsklemmen 183 til innretningen 4 0 på fig. 9 for å frembringe fuktsignalet, men denne innretning reagerer ennå ikke, siden målestrekningene 10 og 11 er tørre.

Efter det tidsrom på fortrinnsvis 15 minutter som er innstilt i tidsleddet 175, sperrer dette ledd OG-porten 171. Under denne tid ble kombinasjonssonden 5 resp. målestrekningen 11 varmet opp. Temperaturføleren 8 konstaterer denne oppvarmning, og hvis temperaturen av kombinasjonssonden 5 stiger over 0° C, frembringer komparatoren 33 ikke lenger noe H-signal. Skjer denne temperaturstigning innen de nevnte 15 minutter, blir OG-porten 171 sperret før den av tidsleddet 175 bestemte tid er utløpet. Derefter kjølner kombinasjonssonden 5 igjen, og hvis dens temperatur igjen synker under 0° C, blir der igjen tilført varmeelementet 52 energi som beskrevet ovenfor. Dette spill gjentar seg stadig så lenge kjørebanens temperatur ligger under 0° C og målestrekningene 9, 10 og 11 er tørre.

Hvis der under denne tid faller tørr sne, så smelter den

sne som faller på den oppvarmede kombinasjonssonde 5. Målestrekningen 11 blir derved ledende, og komparatoren 34 frembringer ikke lenger noe H-signal. Utgangen fra komparatoren 34 er via lederen 156 forbundet dels med inngangsklemmen 180 til innretningen 40 og dels med inngangsklemmen 145 til innretningen 38. Dette fører til at NAND-porten 153 hos innretningen 38 frembringer et H-signal og setter flipfloppen som inneholder NAND-porten 154 og 155. Dette fører igjen til at polvenderen 121 blir bragt i stillingen "Oppvarmning av kombinasjonssonde 4", idet releet 140 og polvenderen 121 reagerer. Således blir også målestrekningen 10 hos kombinasjonssonden 4 varmet opp. Denne oppvarmning fortsetter inntil temperaturføleren 7 hos kombinasjonssonden 4 melder at temperaturen av målestrekningen 10 er steget over 0° C, og derved forsvinner H-signalet ved utgangen fra komparatoren 32, så der ikke lenger kommer noe H-signal over lederen 161 og inngangsklemmen 148 til NAND-porten 153 hos innretningen 38, hvorved oppvarmningen av kombinasjonssonden 4 bringes til opphør.

Hvis der lå tørr sne på den oppvarmede målestrekning 10

hos kombinasjonssonden 4, så smelter denne og fukter målestrekningen 10, noe som meldes av komparatoren 36 idet H-signalet ved dens utgang forsvinner. Dette bevirker at OG-porten 188 hos innretningen 40 blir aktivert via inverterne 192 og 193, og at flipfloppen med portene 189 og 190 blir satt, så der blir frembragt et H-signal ved utgangsklemmen 184 på innretningen 40, hvorved lampen 185 lyser opp som tegn på at målestrekningen 10 er våt.

H-signalet ved utgangsklemmen 184 kommer til inngangsklemmen 200 til innretningen 42, hvorved NAND-porten 205 avgir et H-signal og setter flipfloppen med NAND-portene ved 207 og 208. Derpå lyser varsellampen 152 opp for å melde at kjørebanen er iset. Strengt tatt stemmer dette ikke, men på kjørebanen ligger der sne som gjør den glatt med lignende følger som ved iset kjørebane.

H-signalet ved utgangsklemmen 184 på innretningen 40 kommer også til en inngangsklemme på OG-porten 39, så der også ved utgangen fra OG-porten 39 fås et H-signal, som via lederen 136 kommer til inngangsklemmen 135 på styreinnretningen 36' og kobler inn matestrømmen for kjøleelementet 54 til kjøling av kombinasjonssonden 4. Kjølingen av målestrekningen 10 hos kombinasjonssonden 4 virker så lenge til væten resp. fukten på målestrekningen 10 er frosset og målestrekningen derved igjen får stor motstand, noe som bevirker at komparatoren 36 på ny frembringer et H-signal, eller inntil den av styreinnretningen 36' overvåkede differanse mellom temperaturen av målestrekningen 9 og temperaturen og målestrekningen 10 har nådd en tilstrekkelig høy verdi. Sålenge vedlikeholdstjenesten for kjørebanen ikke har fore-tatt seg noe, vil varme- og kjølesyklusene for målestrekningen 10 stadig veksle. Det skal nå antas at der strøs et tinemiddel. I så fall får alle tre målestrekninger liten motstand fordi tinemiddelet bevirker at sneen smelter, selv ved en temperatur lavere enn 0° C. Dette fører blant annet til at flipflop<p>en med NAND-portene 207 og 208 hos innretningen 42 blir satt tilbake, hvorved varsellampen 152 slukner, siden der er strødd tilstrekkelig meget tinemiddel på kjøre-banen og der derfor ikke foreligger ising. Er der f.eks. strødd for lite tinemiddel, d.v.s akkurat så meget at målestrekningen 9 på dekke-temperatur hadde fått liten motstand, mens den underkjølte målestrekning 10 stadig hadde høy motstand, ville varsellampen 152 slukne og varsellampen 43 lyse opp til tegn på at der er fare for ising. Varsellampen 4 3 lyser opp fordi OG-porten 41 får et H-signal fra utgangsklemmen 184 på innretningen 40 via lederen 210, den annen inngang til OG-porten 41 får det av komparatoren 36 frembragte H-signal over lederen 159, og den tredje OG-port 41 får det H-signal som' foreligger ved utgangsklemmen 203 på innretningen 42, tilført over lederen 209. Komparatoren 36 frembringer et H-signal fordi målestrekningen 10 hos den kjølede kombinasjonssonden 4 stadig er iset, da der er strødd for lite tinemiddel.

Annet eksempel: Ved nedbør, og med utgangspunkt i en temperatur over 0° C skjer der en avkjøling. Målestrekningene 9, 10 og 11 er våte og derved alle lavohmige. Komparatorene,34, 35 og 36 frembringer således hvert sitt L-signal. OG-porten 188 hos innretningen

40 blir derfor aktivert via inverterne 192 og 193, og flipflo<p>pen med de to NOR-porter 189 og 190 blir satt tilbake, så der ved utgangsklemmen 184 fås et H-signal, som bevirker at lampen 185 lyser opp for å melde at kjørebanen er våt. Hvis nå lufttemperaturen synker under 0° C og kjørebanens temperatur under f.eks +4° C, noe som konstateres av komparatorene 30 og 31, som avgir hvert sitt H-signal ved sine utganger, så fører dette til at alle tre innganger til OG-porten 39 får et H-signal. Det H-signal som frembringes ved OG-porten 39, kommer via lederen 136 til inngangsklemmen 135 på styreinnretningen 36'. Da temperaturdifferansen mellom kombinasjonssondene 3 og 4 resp. mellom målestrekningene 9 og 10 «r liten, blir koblingstransistoren 134 avblokert, hvorved der via polvenderen 121 blir tilført kjøleelementet 54 en strøm til å kjøle målestrekningen 10. Kjølingen fortsetter så lenge til væten eller fuktigheten på målestrekningen 10 er frosset og denne dermed er blitt høyohmig. Derved frembringer komparatoren 36 ved sin utgang et Hfsignal, som via lederen 59 kommer til OG-porten 41, ved hvis utgang fås et H-signal fordi de to andre innganger til OG-porten 41 får hvert sitt H-signal tilført henholdsvis fra utgangsklemmen 203 på innretningen 42. H-signalet ved utgangen fra OG-porten 41 lar lampen 43 lyse opp som et forvarsel om at der foreligger fare for ising. Hvis temperaturen i kjørebanen synker videre og der til trots for forvarselet ikke strøs noe tinemiddel foreligger det akkutt fare for at vannet på kjørebanen ved en temperatur av denne på ca. 0° C vil fryse. Underskrider lufttemperaturen eller kjørebanetemperaturen 0-grensen, blir varmeelementet 52 hos kombinasjonssonden 5 koblet syklisk inn og ut, likedan som i eksempel 1. Er kjørebanen faktisk dekket med et islag, så er også målestrekningene 9 og 10 islagt og dermed høyohmige, noe rom bevirker at .innretningen 38 lar kjølingen av målestrekningen 10 avløses av en oppvarmning. Blir målestrekningen 10 hos kombinasjonssonden 4 lavohmig på grunn av oppvarmningen, så frembringer innretningen 42 et H-signal ved sin utgangsklemme 202 og et L-signal ved sin utgangsklemme 203, noe som fører til at der istedenfor forvarselssignalet gis et isvarselssignal, idet lampen 4 3 slukner og lampen 152 lyser opp. Den isete kjørebanens tilstand overvåkes ved avvekslende oppvarmning og kjøling av varmestrekningen 10 sålenge til målestrekningen 9 hos kom-binas jonssonden 3 er blitt lavohmig på grunn av påstrødd tinemiddel eller temperaturstigning. Er dette tilfellet, vil lampen 152 som melder at kjørebanen er iset, slukne og lampen 43 lyse opp hvis målestrekningen 10 under kjølingen ennu blir høyohmig, eller også slukner begge lampene 4 3 og 152 hvis alle tre målestrekningene 9, 10 og 11 varig forblir lavohmige.

Lampen 185 som melder at kjørebanen er våt, slukner når måle-" strekningen 10 og 11 blir høyohmige og temperaturføleren 6 hos kom-binas jonssonden 3 konstaterer at kjørebanens temperatur er steget over 0° C, siden alle tre innganger til OG-porten 186 hos innretningen 40 da får hvert sitt H-signal tilført, hvorved flipflop<p>en med NOR-portene 189 og 190 blir satt.

Slukning av den nevnte signallampe 185 kan også skje hvis målestrekningene 10 og 11 er tørre, altså høyohmige kjørebanens temperatur ennå er under 0° C og innretningen 37 samtidig frakobler varmeelementet 52 hos kombinasjonssonden 5, siden tidsleddet 195

hos innretningen 4 0 da reagerer på den bakre flanke av det av innretningen 37 frembragte H-signal og kortvarig aktiverer OG-porten 187, noe som er nok til å sette flipfloppen hos innretningen 40.

Da den ovenfor beskrevne innretning inneholder temperatur-styrende midler, nemlig styreinnretningen 36', innretningen 38, polvenderen 121 og et Peltierelement som kjøleelement, kan kombinasjonssonden 4 skiftesvis kjøles og varmes opp. Dette gjør det mulig at for-varselsignalet blir frembragt i avhengighet av effektiv frysning av målestrekningen 10, samtidig som mengde resp.fravær av påstrødd tinemiddel automatisk inngår i tydningsresultatet. Takket være den av kjørebanetemperaturen avhengige glidende referansespenning som frembringes i innretningen 104, blir det mulig uten større påkostning langt på vei å eliminere innflydelsen av tinemidler på de parametre som skal konstateres av målestrekningen 9, 10 og 11.

For å oppnå at de verdier som konstateres med kombinasjonssondene 3, 4 og 5, stemmer med virkeligheten, er det gunstig å bygge inn flere slike sonderanordninger i kjørebanen, så dennes tilstand ikke bare blir overvåket på et eneste sted.

Claims (9)

1. Innretning til å frembringe et forvarselssignal når der foreligger fare for isdannelse på en kjørebane, omfattende en tem-peraturføler (2) til å detektere lufttemperaturen, en første kom-binas jonssonde (3), som oppviser en temperaturføler (6) til å detektere kjørebanens temperatur og en første fuktighetsmålestrekning (9), en annen kombinasjonssonde (5), som oppviser en annen fuktighetsmålestrekning (11) og et varmeelement (52) til å varme opp denne strekning, en første gruppe av komparatorer (29, 31, 33) tilordnet til temperaturfølerne, en annen gruppe komparatorer (34, 35) tilordnet fuktighetsmålestrekningene, organer (101, 102, 103) til å frembringe referansespenninger for komparatorene, første innretning til å frembringe det nevnte forvarselssignal, en annen innretning (40) til å frembringe et signal når kjørebanen er fuktig, en tredje innretning (42) til å frembringe et signal når der har dannet seg is på kjørebanen, og en fjerde innretning (37) til ut- og innkobling av varmeelementet, karakterisert ved at der finnes en tredje kombinasjonssonde (4), som oppviser en tredje fuktighetsmålestrekning (10), en temperaturføler (7) til å bestemme temperaturen av den tredje fuktighetsmålestrekning og organer (54, 121) til kjøling eller oppvarmning, en styreinnretning (36'), som reagerer på kjørebanens temperatur, den tredje fuktighetsmålestreknings temperatur og utgangssignalet fra den annen innretning (40) og tjener til å levere den nødvendige strøm til drift av kjøle- resp. oppvarmingsorganet (54) for den tredje kombinasjonssonde(4), samt en femte innretning (38), som reagerer på den tredje fuktighets-målestrekningstemperatur og tilstanden av første, annen og tredje fuktighetsmålestrekning og tjener til å omstille kjøle- resp. opp-varmingsorganets virkemåte.

2. Innretning som angitt i krav 1, hvor der er tilordnet tem-peraturføleren (7) og den tredje fuktighetsmålestrekning (10) hos den tredje kombinasjonssonde (4) en komparator (32 resp. 36) hver, karakterisert ved en sjette innretning (104) til å frembringe en av kjørebanens temperatur avhengig referansespenning for komparatorene (3 4, 35, 36) i annen gruppe.

3. Innretning som angitt i krav 2,karakterisert" ved at den sjette innretning (104) oppviser en operasjonsforsterker (108) tilbakekoblet via en seriekobling av en diode (113) og en motstand (114), og at dioden er slik forspent i sperreretning via motstander (115, 116) at den glidende referansespenning ved synkende kjørebanetemperatur avtar langsomt til ca. 0° C og sterkere med temperatur under 0° C.

4. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert ved at kjøle- resp. oppvarmningsorganet omfatter et Peltierelement (54) og en polvender (121), og at polvenderen reagerer på utgangssignalet fra den femte innretning (38) og bevirker o<p>pvarmning av tredje fuktighetsmålestrekning (10).

5. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kjøle- resp. oppvarmningsorganene omfatter et Peltierelement (54) og et i kombinasjonssonden (4) innbygget varmeelement, og at Peltierelementet er forbundet med styreinnretningens (36') utgang, og varmeelementet er forbundet med den femte innretnings (38) utgang.

6. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den komparator (32) som er tilordnet den tredje kombinasjonssondes temperaturføler (7), har en reaksjonshysterese på ca.

2° C og ved sin utgang fortrinnsvis frembringer et H-signal når den tredje fuktighetsmålestreknings (10) temperatur synker til -1° C, og at det nevnte H-signal forsvinner når tredje fuktighetsmålestreknings temperatur stiger til mer enn +1° C.

7. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den første innretning til å frembringe forvarselssignalet er en OG-port (41) med tre innganger, at den første inngang er tilsluttet utgangen fra den annen innretning (4), den annen inngang er tilsluttet utgangen fra den komparator (36) som er tilordnet den tredje kombinasjonssondes (4) fuktighetsmålestrekning (10), og den tredje inngang er tilsluttet den inverterende utgang fra den tredje innretning (42).

8. Innretning som angitt i krav 1, med en spenningskilde til påtrykning av en målespenning over fuktighetsmålestrekningen, karakterisert ved at spenningskilden er en multivibrator (86) som frembringer positive og negative pulser og via seriemot-stander (88) mater hver målestrekning (9, 10, 11).

9. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at styreinnretningen (36') op<p>viser første organer (122, 123, 124, 125) til å frembringe et signal avhengig av'differansen mellom kjørebanens temperatur og den tredje fuktighetsmålestreknings (11) temperatur, og andre organer (126, 127, 130, 131) til å frembringe et utgangssignal når det førstnevnte signal når en innstillbar referansespenning som bestemmer forvarselstidens varighet.