NO143028B - Fremgangsmaate til fremstilling av n-holdige kondensasjonsprodukter - Google Patents

Description

Anordning til å regulere avstanden mellom to gjenstander, hvorav minst den ene er bevegelig, for eks. mellom en skjærebrenner og et arbeidsstykke.

Denne oppfinnelsen vedrører en anordning til å regulere avstanden mellom to

gjenstander, hvorav minst den ene er bevegelig. Anordningens oppgave er å holde

avstanden mellom gjenstandene konstant.

Dette er særlig aktuelt i slike tilfelle hvor

den ene gjentstand f. eks. utgjøres av et

verktøy, såsom en skjærebrenner, og den

annen gjenstand av et fast innspent arbeidsstykke, en jernplate som skal skjæres

eller lignende. Oppfinnelsen kommer også

til anvendelse, hvor arbeidsstykket er bevegelig og verktøyet stasjonært.

Ved metallskjæring ved hjelp av en

skjærebrenner er det tidligere kjent å be-nytte mekanisk avføling for å holde avstanden mellom brenneren og arbeidsstykket konstant. Man har også tidligere for-søkt å bruke kapasitiv avføling til samme

formål, men uten å oppnå brukbare resul-tater.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning som arbeider så

nøyaktig som mulig, særlig ved gjenstan-dens, f. eks. en plates, kant, hvor de hittil

kjente anordninger ikke har kunnet til-fredsstille fordringene. En annen hensikt

med oppfinnelsen er å tilveiebringe et apparat hvis måleorganer ikke berører arbeidsstykket. En trede hensikt med opp-finelsen er å skaffe et apparat som også

kan brukes i forbindelse med ujevne ar-beidsflater.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en styreinnretning

med flere måleorganer, som arbeider helt tilfredsstillende selvom bare ett måleorgan befinner seg innenfor den ene gjenstands omriss.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen omfatter minst en måleinnretning til å måle som trykk- eller elektrisk potensial avstanden mellom den stasjonære og den bevegelige gjenstand, og innretninger som i samsvar med et innstillbart referansepo-tensial regulerer den nevnte avstand og ut-merker seg i det vesentlige ved at hver måleinnretning omfatter i det minste to måleorganer som uavhengig av hverandre måler avstanden mellom gjenstandene, samt en velge- og sammenligningsinnretning som for regulering av avstanden velger signalet enten fra det måleorgan som viser den minste avstand eller fra det måleorgan som viser den største avstand, avhengig av for hvilken virkemåte anordningen er koblet, og sammenligner signalet med referan-sepotensialet.

I de tilfelle hvor avstandsavvikelsen mellom gjenstandene registreres som et trykkpotensial omfatter anordningens av-følingsinnretning som avfølingsorganer en eller flere åpninger som over kanaler eller ledninger er forbundet med en felles trykk-kilde og en fra samme trykkilde påvirket referanseåpning med et rett overfor den sistnevnte åpning innstillbart anordnet organ for innstilling av referansetrykket for den ønskede avstand, hvor hver åpning eller åpningen inneholder eller ligger nær en eller flere mindre åpninger som er forbundet med den ene side av et manometerlignende apparat, hvis annen side er forbundet med en tilsvarende mindre åpning anordnet innenfor eller nær referanseåpningen, og hvor den i manometerapparatet registrerte trykkdifferanse i den ene eller den annen retning bevirker over elektriske releer igangsetning av en korreksjonsmotor som bringer avstanden mellom gjenstandene tilbake til den innstilte verdi som svarer til referansetrykket.

Hvis avstandsf orandringen mellom gjenstandene skal registreres som elektrisk potensial, kan avfølingsinnretningen om-fatte to eller flere målehoder utført som induksjonshoder som tilføres vekselstrøm (f. eks. fra nettet) og hvis krets/kretser er parallellkoblet med en referansekrets med innstillbar referansespenning som svarer til den ønskede avstand mellom gjenstandene, hvor avstandsf orandring mellom gjenstandene bevirker en forandring av induksjonsspenningen, en elektrisk eller elektronisk velgeinnretning som registrerer den største eller minste differanse mellom den øyeblikkelige induksjonsspenning og referansespenningen, og innretninger som etter forsterkning av den registrerte differansespenning i samsvar med dennes størrelse igangsetter en korreksjonsmotor for innstilling av den korrekte avstand.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser skjematisk en anordning i henhold til oppfinnelsen, hvor trykkluft benyttes som arbeidsme-dium og avstanden registreres i form av trykkpotensial, fig. 2 viser en membranma-nometerlignende innretning som kan an-vendes istedenfor det væskemanometerlig-nende apparat ifølge fig. 1, fig. 3 viser en anordning hvor avstanden mellom gjenstandene registreres som elektrisk potensial, og fig. 4 viser en annen utførelse av anordningen ifølge fig. 3.

Fig. 1 viser en pneumatisk anordning til å holde avstanden mellom en skjærebrenner 1 og en jernplate 2, som skal skjæres, konstant. Rundt brenneren er senter- I symmetrisk anordnet et antall f. eks. fire dyser 3, 4...., som er forbundet med en felles trykkilde 7 og dessuten en re- <] >feransedyse 8. Innenfor hver dyse 3, 4 er

anordnet et manometer henholdsvis 9, 10, J hvis åpninger ligger i samme plan som dysene 3,4. Rørene 9, 10 er forbundet med ( et manometerlignende aparat med U-lig- <* >nende manometerrør 12, 13, hvis ene gren s

som er forsynt med utvidelser i form av kar 14, 15, går over i de nevnte rør 9, 10. De andre manometerorganer går ut i et felles rør 11 som munner ut i dyserøret 8 på samme måte som rørene 9 og 10. Foran rørets 8 åpning er anordnet en plate 16 med en skrue 17 som er ført gjennom en knekt 18 og tjener til innstilling av referansetrykket mellom dyseenheten 8, 11 og platen 16. Manometerapparatet 12, 13 er fylt med en strømledende væske og elektriske kontakter 19, 20 er anordnet i U-rørenes nederste del i kontakt med væs-ken, og elektriske kontakter 21, 22, 23, 24 er anordnet i U-rørenes oppadgående grener som er forbundet med røret 11, slik at kohtaktparene 21, 23, og 22, 24 mellom seg begrenser det område innenfor hvilket væskenivået får anledning til å forskyves uten at avstandstoleransen ansees over-skredet. De sistnevnte elektriske kontakter og karene 14, 15 ligger i omtrent samme høyde. Karenes 14, 15 oppgave er å få mem-branunderlaget størst mulig selv ved de

minste avstandsforandringer mellom brenneren 1 og platen 2. Kontaktene 19, 20 er forbundet med hinannen og med den ene side av en strømkilde 25 hvis annen side er forbundet med to betjeningsreléer 26 henholdsvis 27. Kontaktene 21 og 23 er forbundet med hinannen og over en ledning forbundet med reléet 27, mens kontaktene 22 og 24 er forbundet med reléet 26. Reléene tjener til styring av en kor-reks] onsmotor M som beveger brenneren og målehodene mot henholdsvis fra platen 2, avhengig av væskesøylens stilling i manometerapparatet.

Når referansetrykket er innstilt mellom platen 16 og dyseenheten 8, 11 og apparatet er i normal drift, vil væskesøy-lene innta den på fig. 1 viste stilling hvis avstanden mellom brenneren og platen er korrekt.

Hvis avstanden mellom brenneren og platen forandres, vil væskesøylen eller søylene i de ekstra høye grener forandre sitt nivå med den følge at enten kontakten siler kontaktpunktene 19, 20 og 22, 24 vil avbrytes eller kontakten mellom kontaktpunktene 19, 20 og 22, 23 vil opprettes. Følgen vil bli at korreksj onsmotoren vil oeveges i den ene eller annen retning inntil likevekten igjen er opprettet.

Hvis anordningen, slik den hittil er beskrevet, brukes til å regulere avstanden nellom et verktøy 1 og et arbeidsstykke 2, )g man tenker seg at en bevegelse av verk-tøy eller arbeidsstykke medfører en reduksjon av avstanden mellom en eller begge dyser 3, 4 og arbeidsstykket, så vil trykket i ett eller begge manometerrør 9, 10 øke og bringe den ledende væske i rørene 12, 13 i berøring med minst en av kontaktene 21, 23 slik at strømkretsen gjennom relé 27 blir sluttet. Relé 27 trer dermed i aksjon og sørger for at motoren M beveger verk-tøyet 1 med tilhørende måleorganer bort fra arbeidsstykket 2 helt til avstanden mellom begge dyser 3, 4 og arbeidsstykket blir så stor og trykket i begge manometerrør 9, 10 så lavt at den ledende væske ikke lenger har forbindelse med noen av kontaktene 21, 23. Hvis derimot en bevegelse av verktøy eller arbeidsstykke medfører en økning av avstanden og dermed en senk-ning av væskenivået i de høyre grener av rørene 12, 13, vil strømkretsen gjennom relé 26 bli brutt slik at motoren M vil tre i aksjon for å redusere avstanden først når den ledende væske ikke lenger er i forbindelse med noen av kontaktene 22, 24. Enten en bevegelse av verktøy eller arbeidsstykke medfører en reduksjon eller økning av avstanden vil den dyse som har den minste avstand fra arbeidsstykket være bestemmende for avstandsreguleringen, slik anordningen hittil er beskrevet. Brukes anordningen for f. eks. skjærebrenning av plater, er dette det mest aktuelle, idet det da ikke får noen betydning for avstandsreguleringen om en av dysene ved beve-gelsen skulle komme utenfor platens kant. Men det kan også tenkes tilfelle hvor det vil være hensiktsmesig at den dyse som har den største avstand fra arbeidsstykket er bestemmende for avstandsreguleringen, f. eks. ved skjærebrenning i nærheten av forhøyninger på en ellers"plan plate. Dette kan oppnåes ved en enkel omkobling av anordningen slik at de høyre grener (ifølge fig. 1) av rørene 12, 13 med kontaktene 21, 22, 23, 24 tilknyttes rørene 9, 10 mens de venstre grener med utvidelsene 14, 15 tilknyttes referanserøret 11.

På fig. 2 er vist en membranmano-meterlignende innretning 28 som kan brukes istedenfor manometerinnretningen 12 13 ifølge fig. 1. Membranen bærer en elektrisk kontakt 29 som er forbundet med en felles ledning 30 og som kan forbindes med ledninger 31 eller 32 som sammen med ledningen 30 fører til betjeningsreléene 26, 27 (se fig. 1).

Hvilket av reléene som vil betjenes, vil være avhengig av om det målte trykk på den ene side av membranen er høyere eller lavere enn referansetrykket. Hvis man i dette tilfelle ønsker å regulere på den største avstand, er det tilstrekkelig å bytte

om tilledningene til kontaktene 31 og 32.

Fig. 3 viser et elektrisk koblingsskjema for en anordning hvor avstanden mellom brennerhodet 1 og platen 2 registreres som elektrisk potensial. Anordningen omfatter fire induksjonshoder 33, 34, 35, 36 som er anordnet rundt en på tegningene ikke vist brenner stort sett parallelt med brennerens akse, på lignende måte som forklart for fig. 1. En plate 2 er bare vist for målehodets 36 vedkommende, men det er klart at alle

hoder befinner seg i samme avstand fra en og samme plate. Induksjonshodene 33, 34, 35, 36 er konstruert slik at de gir et økende signal når avstanden til platen avtar.

En tilførselsledning 37 tilfører veksel-strøm, f = 50, til målehodene 33—36 og en referansespenningsregulator 38 som er parallellkoblet med induksjonshodene. Spenningsregulatoren er over en ledning 39 forbundet med en likeretter 40 som er forbundet med jord over en filtreringskon-densator 41. En ledning 42 fører fra likeretteren 40 til en differansespenningsfor-sterker 43 som over en effektforsterker 44, såsom en transduktor, er koblet til en elektrisk motor M som tjener til korrigering av avstanden mellom brenneren og platen 2.

Målehodene 33—36 er hvert koblet til en likeretter 45—48. Målehodene 33, 34 og 35, 36 er parvis koblet til hver sin velgerinnretning som omfatter en spennings-differanseforsterker 49, en Schmitt-trigger eller et polarisert relé 50 og to reléer eller elektroniske brytere 51, 52. Da anordningen er identisk for hvert par av målehoder, skal den bare forklares i forbindelse med målehodene 33, 34. En ledning 53 strekker seg fra likeretteren 45 og forgrenes i en ledning 54 som over en filtreringskonden-sator 55 er jordet ved 56, en ledning 57 som fører til differanseforsterkeren 49, og en tredje ledning 58 som fører til bryteren 51. Differanseforsterkeren 49 er på lignende måte forbundet med målehodets 34 likeretter 46. Etter at differansespenningen er blitt forsterket i differanseforsterkeren 49, går strømmen til Schmitt-triggeren 50,

hvorfra to ledninger 59, 60 fører til bryterne

51 henholdsvis 52. Fra bryterne 51, 52 fører

to ledninger 61, 62 til en felles ledning 63 som forgrenes i en ledning 64 som fører til en bryter 65 og en ledning 66 som fører

til en differanseforsterker 67 og en Schmitt-trigger 68 som over en ledning 69 er koblet til bryteren 65 og over en annen tilsvarende ledning 70 er koblet til en bryter 71 som svarer til bryteren 65, men mottar differansespenningen fra målehodene 35,36. Den

maksimale differansespenning føres videre gjennom ledninger 72 eller 73 og ledningen 74 som fører til differanseforsterkeren 43.

I forsterkeren sammenlignes den maksi-

male spenning fra ledningen 74 med referansespenningen fra spenningsregulatoren 38, og spenningsdifferansen etter forsterk-

ning føres til effektforsterkeren 44 for drift av motoren M som forklart ovenfor.

Slik anordningen hittil er beskrevet, velger

den signalet fra det måleorgan som har den minste avstand fra platen. I de tilfelle hvor det er hensiktsmessig at anordningen velger signaler fra det måleorgan som har den største avstand fra platen, ombyttes ledningene 59, 60 som styrer bryterne 51

og 52. Det samme gjøres for alle brytersett.

En annen måte å oppnå det samme på er

å konstruere induksjonshodene slik at de kan omkobles fra å gi økende til å gi et avtagende signal når avstanden til pla-

tene avtar.

Fig. 4 viser et elektrisk koblingsskjema for en anordning i likhet med den som er vist på fig. 3, men med den avvikelse at måleorganene i cyklisk rekkefølge kobles inn på en felles ledning, og bare den høy-

este spenning sammenlignes med referansespenningen for drift av korreksjonsmo-

toren. En strømtilførselsledning 37 leverer vekselstrøm til en fasedreier og likeretter 75 som driver en ringteller 76 som drives med den dobbelte nettfrekvens. Også måle-

hodene 33—36 og spenningsregulatoren 38

som over likeretteren 39 og ledningen 42

leverer strøm til differanseforsterkeren 43

tilføres strøm fra hovedledningen 37. Hvert målehode er over en ledning 77—80 for-

bundet med en elektrisk bryter 81—84 som lukkes i rekkefølge av ringtelleren 76 over såkalte logiske elementer 85—88 på en slik måte at man får en synkron likeretting. Strømmen føres i cyklisk rekkefølge over

en felles ledning på et RC-ledd 89 hvis tidskonstant er så stor at spenningen hele tiden holder seg lik verdien av den største spenning. Strømmen føres til differanseforsterkeren 43 hvor den ved sammenligning med referansestrømmen frembragte refe-

ranse føres videre til effektforsterkeren 44

for drift av korreksjonsmotoren M. Hvis man i dette tilfelle ønsker å regulere i sam-

svar med største avstand, kan man bruke omkoblbare induksjonshoder slik som i det

Claims (8)

1. Anordning til å regulere avstanden mellom to gjenstander, hvorav minst den

ene er bevegelig, f. eks. mellom et verktøy, en skjærebrenner og et arbeidsstykke, om-fattende minst en måleinnretning til å måle som trykk- eller elektrisk potensial avstanden mellom den stasjonære og den bevegelige gjenstand, og innretninger som i samsvar med et innstillbart referanse-potensial regulerer den nevnte avstand,karakterisert ved at hver måleinnretning omfatter i det minste to måleorganer (3, 4; 33— 36) som uavhengig av hverandre måler avstanden mellom gjenstandene (1, 2), samt en velge- og sammenligningsinnretning som for regulering av avstanden velger signalet enten fra det måle-organorgan som viser den minste avstand eller fra det måleorgan som viser den største avstand, avhengig av for hvilken virkemåte anordningen er koblet, og sammenligner signalet med referansepoten-sialet.

2. Anordning ifølge påstand 1 hvor avstandsavvikelsen mellom gjenstandene (1, 2) registreres som et trykkpotensial, karakterisert ved at avfølingsinn-retningen omfatter som avfølingsorganer to eller flere åpninger (3, 4) som over kanaler eller ledninger er forbundet med en felles trykkilde (7) og en fra samme trykk-kilde påvirket referanseåpning (8) med et rett ovenfor den sistnevnte åpning innstillbart anordnet organ (16) for innstilling av referansetrykket for den ønskede avstand, hvor hver åpning eller åpningen inneholder eller ligger nær en eller flere mindre åpninger (9, 10) som er forbundet med den ene side av et manometerlignede apparat, hvis annen side er forbundet med en tilsva-rede mindre åpning (11) anordnet innenfor eller nær referanseåpningen, og hvor den i manometerapparatet registrerte trykkdifferanse i den ene eller den annen retning bevirker over elastiske reléer (26, 27) igangsetning av en korreksjonsmotor (M) som bringer avstanden mellom gjenstandene tilbake til den innstilte verdi som svarer til referansetrykket (fig. 1, 2).

3. Anordning ifølge påstand 2, karakterisert ved at manometret er et væs-kemanometer som er fylt med elektrisk ledende væske, hvor væskesøylen under sin vandring slutter eller bryter kretsen for korreksjonsmotorens betjeningsreléer (26, 27) (fig. 1).

4. Anordning ifølge påstand 2, k a r a k-terisertvedat manometerapparatet er et membranmanometer hvis ene side (11) (fig. 2) påvirkes av referansetrykket og den annen side (10) (fig. 2) av det virkelige trykk ved avfølingsorganene (3, 4) idet membranens bevegelse i den ene eller annen retning slutter eller åpner kontakter (30, 31, 32) i kretsen for korreksjonsmotorens betjeningsreléer (26, 27) (fig. 2).

5. Anordning ifølge påstand 1, hvor avstandsf orandringen mellom gjenstandene (1, 2) registreres som elektrisk potensial, karakterisert ved at avfølings-innretningen omfatter to eller flere målehoder (33—36) utført som induksjonshoder (fig. 3, 4) som tilføres vekselstrøm (f. eks. fra nettet (37)) og hvis krets/kretser er parallellkoblet med en referansekrets (38, 39, 40) med innstillbar referansespening som svarer til den ønskede avstand mellom gjenstandene (2 og det ikke viste verktøy), hvor avstandsforandring mellom gjenstandene bevirker en forandring av induksjonsspenningen, en elektrisk eller eletronisk velgerinnretning (49—74, fig. 3; 75—89, fig. 4) som registrerer den største eller minste differanse mellom den øyeblikkelige induksjonsspenning og referansespenningen, og innretninger (44) som etter forsterkning (i 43) av den registrerte differansespenning i samsvar med dennes stør-relse igangsetter korreksjonsmotor (M) for innstillig av den korrekte avstand (fig. 3, 4).

6. Anordning ifølge påstand 5, karakterisert ved at målehodene (33 og 34, 35 og 36) parvis er forbundet med en differanseforsterker (49) og en Schmitt-trigger (5) eller et polarisert relé som over reléer eller elektroniske brytere (51, 52) fører differansestrømmen til velgeinnret-ningens neste trinn som omfatter de samme elektriske elementer dvs. en differanseforsterker (67), en Schmitt-trigger (68) og brytere (65, 61) for registrering av den høyeste eller laveste differansespenning, hvilken spenning sammenlignes med referansespenningen, hvor spenningsdifferansen etter forsterkning (i 43) tilføres en elektrisk motor (M) for korrigering av avstanden mellem gjenstandene (fig. 3).

7. Anordning ifølge påstand 5, karakterisert ved at hvert induksjonshode (33—36) suksessivt forbindes med en felles uttaksledning (90) over en bryter (81—84) og et logisk element (85—88) som styres ved hjelp av en ringteller (76) som drives fra nettet (37) over en fasedreier og likeretter (75), hvor den induserte spenning går over et RC-ledd (89) med så stor tidskonstant at spenningen hele tiden vil være lik den største spenning, og hvor differan-sen mellom den nevnte spenning og referansespenningen etter forsterkning (i 43, 44) tjener til drift av korreksjonsmotoren (M) for innstilling av den riktige avstand mellom målehodene og den stasjonære gjenstand (fig. 4).

8. Aordning ifølge en eller flere av de foregående påstander til bruk ved en skjærebrenner, karakterisert ved at målehodene er anordnet på brennere rundt skjærebrennerens munnstykke (3, 4, henholdsvis 33—36) og kan innstilles i brennerens akse- og tverretning.