NO142578B - Saapestykke som inneholder et additiv som oeker vannretensjonen i huden - Google Patents

Description

Blekepreparat.

Denne oppfinnelse vedrører stabiliseringen av visse reaktive estere i blekepre-parater.

Estere med den generelle formel

CH..CO . O . R . S03M

hvor R er et usubstituert eller substituert fenylenradikal og M er et alkalimetall, ammonium eller substituert ammoniumra-

dikal, har evnen til å øke blekevirkningen av per-salter ved lave temperaturer. Med uttrykket «per-salter» menes de forbindel-

ser som mer korrekt kalles peroxyhydrater,

som i krystallisert form inneholder hydro-genperoxyd som frigjøres når stoffet opp-

løses i vann. Eksempler på disse stoffer er alkalimetallperborater, percarbonater, per-pyrofosfater og persilikater.

Det er funnet at når disse reaktive

estere innføres i rensemiddelpulvere inneholdende et per-salt, har de, og i en min-

dre grad per-saltet selv, en tendens til å spaltes under lagring når det er merkbare mengder fuktighet til stede i preparatene eller i den omgivende atmosfære. Denne spaltning finner sted til og med når den reaktive ester er til stede som adskilte partikler og når intet vann i væskeform er til stede. I tilfellet med de meget effek-

tive estere natrium- og kaliumacetoxyben-zensulfonat, kan spaltningen under lagring ledsages av en uønsket farveforandring.

Det er nå funnet at denne spaltningen

kan reduseres ved at den reaktive ester blandes omhyggelig med et ikke-flyktig materiale med pH fra 2,5 til 8, målt i 1 pst.

vandig oppløsning, og i stand til å reagere som en syre med en meget alkalisk sub-

stans. Med «en meget alkalisk substans» menes en som har en pH på 9,5 og høyere,

målt i 1 pst. vandig oppløsning.

Oppfinnelsen tilveiebringer derfor et blekepreparat bestående av et per-salt og en reaktiv ester med den generelle formel CH.^CO . O . R . S03M, hvor R er et usubstituert eller substituert fenylenradikal og M er et alkalimetall, ammonium eller substituert ammoniumradikal, der den reak-

tive ester er stabilisert av et materiale med pH fra 2,5 til 8, målt i en 1 pst. vandig opp-løsning, og i stand til å reagere som en syre med en meget alkalisk substans som er definert ovenfor.

Foretrukne preparater etter oppfinnel-

sen er alkaliske preparater inneholdende latrium-para-acetoxybenzensulfonat og kalium-para-acetoxybenzensulfonat.

Substanser egnet som stabiliserings-midler omfatter hydrogensaltene av forholdsvis svake syrer som f. eks. di- og tri-alkalimetallsaltene av ethylendiaminte-traeddiksyre, monoalkalimetalldihydrogen-orthofosfatene og di-alkalimetalldihydro-genpyrofosf åtene. Dinatrium-dihydrogen-pyrofosfatet er funnet å være særlig effek-

tivt.

Mengden av stabiliseringsmateriale

som fordelaktig benyttes, avhenger av for-skjellige faktorer. De viktigste av disse faktorer er fuktighetsinnholdet av prepa-

ratet som den stabiliserte reaktive ester skal anvendes i og fuktigheten og tempe-raturen som blekepreparatet inneholdende

den stabiliserte reaktive ester, skal lagres ved. I alminnelighet er det ønskelig at fuktighetsinnholdet av blekepreparatene etter oppfinnelsen er under 10 pst., og lagrings-betingelsene, inkludert fuktighetsgjen-nomtrengeligheten av de anvendte behol-dere, er slike at preparatene ikke absorbe-rer større mengder vann fra atmosfæren. Preparater som har et større vanninnhold eller lagres under slike forhold at de ab-sorberer forholdsvis store mengder vann, kan imidlertid stabiliseres tilfredsstillende ved tilsetning av større mengder stabiliseringsmiddel enn det ellers ville være nød-vendig. Videre synes det som om mengden av stabilisator ikke påvirker graden av stabilisering, men den tid en i alt vesentlig fullstendig stabilisering er effektiv. Selv små mengder som 1 pst. av stabilisatoren, basert på vekten av den reaktive ester, kan således være effektiv for kortere lagrings-perioder, mens for vanlige praktiske lag-ringsperioder (to eller tre måneder) kan det være ønskelig med mengder opp til 100 pst., etter vekten av den reaktive ester. Det foretrekkes under vanlige omstendig-heter å benytte fra 15 til 60 pst. av stabiliseringsmaterialet, etter vekten av den reaktive ester.

Stabiliseringsmaterialet bør være omhyggelig blandet med den reaktive ester, og dette oppnås hensiktsmessig ved å om-danne en blanding av dem, begge i finfor-delt form, til korn. -Korndannelsen kan f. eks. utføres ved tilsetning av små mengder av en flyktig væske, som f. eks. vann, mekanisk bearbeidelse, og etterfølgende av-drivning av væsken ved oppvarming. Al-ternativt kan korndannelsen utføres ved mekanisk bearbeidelse av blandingen av ester og stabiliseringsmiddel med ikke-flyktige bindemidler som ikke direkte påvirker stabiliteten av esteren, og som ikke har vesentlig innflytelse på effekten av stabiliseringsmaterialet eller har skadelig effekt på preparatene hvor esterne skal anvendes. Egnede bindemidler er monoetha-nolamider av fettsyrer, f. eks. fettsyrene av kokosnøttolje, men andre nøytrale og ikke-reaktive substanser med egnede fysiske egenskaper kan anvendes. Korndannelse kan også utføres ved å danne en vandig oppløsning eller oppslemming av esteren og stabiliseringsmidlet og forstøvnings-tørke oppløsningen eller oppslemmingen ved kjente fremgangsmåter. Andre substanser som ikke har skadelig virkning, kan inkluderes i kornene hvis man ønsker det, f. eks. nøytrale salter som natriumsulfat.

Størrelsen av kornene inneholdende

:den reaktive ester og stabiliseringsmidlet er av forholdsvis liten viktighet sammen-lignet med stabiliteten av esteren. Kornene kan være av enhver størrelse man finner egnet til innføring i blekepreparatene etter oppfinnelsen. Til tross for at meget fine korn (f. eks. de som går gjennom en sikt med maskevidde på 251 mikron) har en tendens til å miste sin stabilitet betraktelig raskere enn grovere korn, er denne effekt ikke markert, og siden vanlige fremgangsmåter til korndannelse gir forholdsvis lite materiale med denne korn-størrelse, er det i alminnelighet ikke noe behov for å sikte ut dette fine materiale for å få tilfredsstillende resultater.

Blekepreparatene i henhold til oppfinnelsen kan inneholde, i tillegg til de stabiliserte reaktive ester og et per-salt, andre vanlige bestanddeler av blekeprepara-ter. De kan særlig inneholde rensemiddel-forbindelser og andre vanlige bestanddeler av rensemiddelpreparater, som for eksempel vannoppløselige kondenserte fos-fater, carbonater og silikater, og således danne stabiliserte lavtemperatur-blekning rensemiddelpreparater.

Oppfinnelsen skal klargjøres ved de følgende eksempler, hvor deler og prosen-ter er etter vekt, «natrium-para-acetoxybenzensulfonat» refererer seg til teknisk grad av materialet, og «natriumperborat» refererer seg til teknisk natriumperborat-tetrahydrat.

Eksempel 1.

Dette eksempel viser anvendelsen av natriumpara-acetoxybenzensulfonat stabilisert ved innføringen av dinatriumdihydrogenpyrofosfat i et lavtemperatur-blek-nings-rensemiddelpreparat.

Et forstøvningstørket pulverutgangs-stoff med den følgende nominelle sammen-setning ble anvendt:

Det anvendte ustabiliserte natriumacetoxybenzensulfonat var materiale gra-nulert ved mekanisk bearbeidelse med 6 pst. av dets vekt av kokosnøttolje-fettsyre-monoethanolamid og siktet for å fjerne mesteparten av finstoffene. Det stabiliserte acetoxybenzensulfonat ble fremstilt ved forstøvningstørking og inneholdt 50 pst. dinatriumdihydrogenpyrofosfat og 17 pst. natriumsulfat, etter vekten av acetoxy-benzensulfonatet. Det omfatter ca. 20 pst. av materialet som gikk gjennom en 251 mikron sikt. En mengde av produktet tilsvarende 12 deler natriumacetoxybenzensulfonat sammen med 8 deler natriumperborat ble i hvert tilfelle tilsatt til en 80 deler av utgangspulveret.

Pulverne ble lagret i triplikat i lami-nerte pappkartonger av den type som bru-kes i handelen for å lagre rensemiddelpulvere ved 20° C/90 pst. R.H. (relativ fuktighet) og 28°C/70 pst. R.H. Innholdene i hver kartong ble så analysert for innhold av natriumacetoxybenzensulfonat.

Prosentinnholdet av natriumacetoxybenzensulfonat som ble spaltet i hvert tilfelle i de viste perioder, var som følger:

Resultatene viser at et lavtemperatur-blekning-rensemiddelpreparat etter oppfinnelsen er betydelig overlegent i stabilitet like overfor et tilsvarende lavtemperatur-blekning-rensemiddelpreparat, hvor den aktive ester ikke er stabilisert ved frem-gangsmåten etter oppfinnelsen.

Eksempel 2.

Dette eksempel viser at i lavtemperatur-bleknings-rensemiddelpreparatet etter oppfinnelsen er stabiliseringen av finfor-delt reaktiv ester særlig tydelig.

Et forstøvningstørket natriumacet-oxybenzensulfonatpreparat inneholdende, basert på vannfritt produkt, 30 pst. dina-triumhydrogenpyrofosfat og 10 pst. natriumsulfat, og med et vanninnhold på 6y2 pst., ble delt i tre deler. Den første delen var det som gikk gjennom en 251 mikron sikt, den andre delen var det som gikk gjennom en 353 mikron sikt, men ikke gjennom den første sikt, og den tredje delen er det som ikke gikk gjennom den andre sikten, men gikk gjennom en 699 mikron sikt. Materialet som ikke gikk gjennom den siste sikten, ble ikke anvendt. De anvendte sikter hadde kvadratiske åpnin-ger méd sidelengder som angitt i mikron.

Natriumacetoxybenzensulfonat ble gra-nulert med vann, tørket i tørketrau til et vanninnhold på 1,5 pst., og tilslutt delt i tre like deler.

Hver av delene med forstøvningstørket natriumacetoxybenzensulfonat inneholdende surt pyrofosfat ble blandet med perborat og et utgangspulver for å gi lavtemperatur-blekning-rensemiddelpreparat og utsatt for legeringsprøver som i eksempel 1.

Tallene for spaltning av natriumacetoxybenzensulfonat og perborat er angitt i tabell II.

Resultatene viser at preparatene etter

foreliggende oppfinnelse er tydelig over-legne særlig med hensyn til den fineste

kornfraksjon til tross for det høyere vanninnhold. Stabiliteten av natriumacetoxy-benzensulfonatet stabilisert i henhold til

oppfinnelsen er bare i meget liten grad

påvirket av variasjonene i kornstørrelse.

Claims (2)

1. Blekepreparat som inneholder et per-salt og en reaktiv ester med den generelle formel hvor R er et usubstituert eller substituert fenylenradikal og M et alkalimetall, am monium eller substituert ammoniumradikal, karakterisert ved at den reaktive ester, f. eks. natrium-para-acetoxybenzensulfonat, er stabilisert av et materiale med pH fra 2,5 til 8, målt i en 1 pst. vandig oppløsning, og i stand til å reagere som en syre med en substans som har en pH på 9,5 eller høyere, målt i 1 pst. vandig oppløsning.

2. Blekepreparat i henhold til på-stand 1, karakterisert ved at stabiliseringsmaterialet er dinatrium-dihy-drogenpyrofosfat.