NO142169B - Fremgangsmaate og innretning for fremstilling av fibre fra termoplastiske materialer - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og innretning for fremstilling av fibre fra termoplastiske materialer.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av fibre fra materialer som f.eks. glass, som kan myknes i varme, hvortil man benytter en gasstrøm og en gasstråle,

i det følgende kalt sekundærstråle, hvor sekundærstrålens orientering er slik at den støter sammen med gasstrømmen og har tilstrekkelig kinetisk energi til å trenge inn i gass-strømmen under dannelse av en samvirkesone i området hvor sekundærstrålen trenger inn i gasstrømmen, og hvorved mate-rialet myknes ved varmen og bringes inn til nevnte område hvor gasstrømmen gjennomtrenges av sekundærstrålen, altså inn til samvirkesonen, hvilket fører til at det myknede materiale trekkes ut under dannelse av fibre. Denne fremgangsmåte er beskrevet i fransk patent 73-11525 (1973) (fremgangsmåte og apparatur for fremstilling av fibre fra termoplastisk materiale).

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes for-bedringer ved denne fremgangsmåte hvorved man oppnår spesielt gunstige tekniske virkninger som beskrevet nøyere i det følgende.

Det ovenfor nevnte patent beskriver bruk av en flate som danner en avgrensning for resultantstrømmen nedenfor innløpet av det smeltede materiale, og denne flate kan være skråttstilt for å skrå-avbøye retningen for resultant-strømmen.

Når man bruker en slik bakplate, vil fibrene ha tendens til å hefte til platen og dette i sterkere grad ettersom platen skråstilles for avbøyning av gasstrømmen.

En av hensiktene ved oppfinnelsen er å nedsette tendensen hos fibrene til å hefte til bakplaten, og oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av fibre av et termoplastisk materiale slik som glass hvorved man bringer, en hovedgasstrøm til strømning langs en overflate som begrenser en av dens sider, på tvers av denne retter minst én sekundærgasstråle med mindre dimensjoner, men med høyere kinetisk energi pr. volumenhet slik at sekundærstrålen kan trenge inn i den førstnevnte gasstrøm og danne en eller flere soner for gjensidig påvirkning, og hvorved termoplastisk materiale tilføres i trekkbar tilstand til denne/disse sone(r) for gjensidig påvirkning, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man for hver resultantstrøm av hovedgasstrøm og sekundærgasstråle tilfører en ytterligere gasstrøm i kontakt med resultantstrømmen av hovedgasstrømmen og sekundærgass-strålen idet tilleggsstrømmen tilføres til hovedstrømmen ned-strøm tilførselspunktet for termoplastisk materiale i forhold til hovedstrømmens bevegelsesretning.

Oppfinnelsen angår også en innretning for gjennom-føring av den ovenfor angitte fremgangsmåte, og denne innretning karakteriseres ved at den omfatter en eller flere anordninger utstyrt med en eller flere utslippsåpninger som retter en eller flere ytterligere gasstrømmer mot resultantstrømmen av hovedstrømmen og sekundærstrålen, hvorved utslippsmunningen for den ytterligere strøm er anordnet nedstrøms munningen for tilmatning av termoplastisk materiale i forhold til hoved-strømmens bevegelsesretning.

En innretning som inneholder en rekke fibertrekke-poster i serie på tvers av gasstrømmen, hvor hver post er forsynt med en sekundærstråle som trenger inn i nevnte gass-strøm, og en tilførselsåpning for glassmelte, kan apparaturen, for tilførsel av tilleggsgass, nevnte ekstra gasstråle, således enten bestå av en serie separate stråler hvorav det finnes en ved hver fiberblåsepost, eller en innløpsspalte for til-førsel av gass på tvers av strømningsretningen.. Por de to tilfeller vil tilførsel av tilleggsgassen danne et teppe eller et lag av luft på overflaten av bakplaten som utsettes for gass-strømmen, og vil også øke inntrengningen av glasstråden i samvirkesonen.

Man kan videre benytte en fellesdel i området

hvor sekundærstrålen og glasset begge føres i kontakt med

gasstrømmen. En slik fellesenhet gjør det særlig mulig å

løse problemet med "nøyaktig regulering og vedlikehold av sekundærstrålen og innløpsåpningen for glasset i retning oppstrøms - nedstrøms, dette problemet er særlig stort i forbindelse med innretninger som omfatter flere fiberblåseposter som hver er forsynt med en sekundærstråle og en ut-strømningsåpning for glasset anordnet ved siden av hverandre på tvers av strømningsretningen.

I forbindelse med metoden for fibertrekking som bygger på samvirke mellom en gasstråle og en gasstrøm er det viktig for å oppnå jevne fibre at sekundærstrålen og innløps-åpningen for glasset ved hver post er innstilt nøyaktig i forhold til hverandre. En metode til å oppnå denne nøyaktige innretning i strømningsretning oppstrøms - nedstrøms, er forklart i det ovenfor nevnte patent og består av en rekke sekundærstråler som er separert, men en enkelt innløpsåpning for glasset, hvilken innløpsåpning for glasset har form av en spalte hvis største dimensjon er på tvers av gasstrømmens retning og befinner seg, i forhold til strømningsretningen, nedstrøms gasstrålene. Ved'en konstruksjon som benytter en slik spalte som forklart i patentet vil det smeltede glass under påvirkning av de individuelle sekundærstråler føres fra spalten i gasstrømmen bare på punkter som står i rekke på tvers av gasstrømmen, hvilke punkter nøyaktig befinner seg nedstrøms hver av de sekundærgasstrålene.

Trådtrekkedysen kan i stedet for en tilførsels-spalte for glasset, være forsynt med en serie åpninger som står i avstand fra hverandre på tvers av strømningsretningen. Dessuten er innløpstrakten og dysen forsynt med en plate eller vegg som støter inntil tilførselsåpningene for glasset på den siden som innløpsåpningene for glasset befinner seg,

i retning oppstrøms i forhold til strømningsretningen for gassen. Denne oppstrøms liggende plate er i ett stykke eller festet.som en enhet til innløpstrakten og dysen og er forsynt med en serie hull som står over ett med innløpsåp-ningene for glasset. Ved å benytte en-felles enhet for til-førsel av glass og sekundærstråle, oppnår man lettere en nøy-aktig innretting av åpningsparene. På grunn av at åpningene ligger nær hverandre, har temperaturen på sekundærstrålen innvirkning på glasstrådens temperatur, hvormed man kan regulere

sistnevnte ved å forandre sekundærstrålens temperatur.

I kombinasjon med oppstrømsflaten, fast forbundet med'.innløpstrakten eller dysen, vil den innretning det her dreier seg om også gi en ny form til den forbedrede innretning for tilførsel av sekundærstrålen gjennom hullene som nevnte plateenhet er forsynt med. Denne, forbedrede anordning gjør'bruk av separate rør som nevnte sekundærstråler sendes gjennom, hvilke rør har en yttérdiameter som er noe mindre enn.hulldiameteren gjennom nevnte oppstrømsplate, rørene for sekundærstrålen stikker litt inn i platehullene uten å gå gjennom dem. Det er en fordel å montere rørene for sekundærstrålene i grupper. Por eksempel anordnes rørene i forbindelse med en apparatur hvor dysen er forsynt med ca. 80 gjenp nomstrømningsåpninger for glassmasse i grupper på f.eks. 20

rør, hvilke grupper fortrinnsvis får separat gasstilførsel. Selv,om man for de fleste glassammensetninger vil benytte

en dyse og en oppstrømsplate av platinalegering, vil man ved en konstruksjon som beskrevet - når rørene for sekundærstrålene er isolert - kunne fremstille dyse-plateenheten av platinalegering mens rørene og hjelpeelementer samt gasstil-„ førselsorganer forøvrig utføres i mindre kostbart metall,

f.eks. rustfritt stål. Det er også en fordel, særlig.når innløpstrakten av platen er av platina og rørene av rustfritt stål, å foreta monteringen i grupper som utgjør en del av hele apparatet, forbundet med en utløpsdyse forsynt med flere åpninger, fordi en slik oppdeling i grupper lettere vil til-passe seg til forskjeller i varme-utvidelse og -sammentrekning mellom innløpstrakt eller dyseelement på den ene side og tilførselsorganene forøvrig på den andre.

Por. å beskytte gasstrålerørene i det området hvor de stikker inn i de tilsvarende åpninger i platen som er fast forbundet med innløpstrakten og dysen, er det en fordel å

kle hvert rør med isolerende materiale som.f.eks. aluminiumoksyd.

Som. eksempel skal man nedenfor beskrive en ut-førelse av oppfinnelsen.

Det vises i den forbindelse til tegningene, hvor: Fig. 1 viser dels et oppriss, dels et vertikalt snitt gjennom tilførselsorganene for glasset, elementene for produksjon av en gasstrøm og en sekundærstrøm samt organene for tilførsel av en ytterligere gasstråle, Fig. 2 viser et snitt gjennom planet 2-2 på fig. 1, som planriss, Fig. 3 er et forstørret vertikalt snitt gjennom innløpstrakt og dyse, sammen med den dertil festede plate, dette snittet gjennom planet 3-3 på fig. 4 viser også forholdet mellom tilførselsorganene for sekundærstrålen og tilleggsstrålen, Fig. 4 viser et planriss hvor man kan se ovenfra visse deler av fig. 3, langs planet 4-4 på fig. 3, Fig. 5 viser skjematisk visse deler av fig. 3 i forbindelse med trådblåsingen, ved hjelp av hovedstrøm og sekundærstråle samt tilleggsstråle, Fig. 6 viser perspektivisk visse tilførselsorganer og fordelingsorganer for sekundærstrålene,. Fig. 7 er et horisontalt snitt gjennom forskjellige deler av fiberblåsepostene, hvor midtpartiet ikke er vist, men hvor snittet viser anordningen av de forskjellige deler som danner et fiberblåseanlegg med flere blåseposter, Fig. 8 viser-perspektivisk en innretning som brukes for montering av et antall rør for tilførsel av sekundærgass-stråler,. Fig. 9 og 10 viser en modifisert utførelse av organer for tilførsel av tilleggsluft, fig. 9 er et snitt gjennom planet 9-9 på- fig. 10 og fig. 10 er et snitt gjennom planet 10-10 på fig. 9, Fig. 11 og 12 er del-tegninger av fig. 3, men viser andre utførelser for innretningen for innføring av tilleggsluft, Fig. 13 og 14 viser andre utførelser av de deler som danner fiberblåsepostene i henhold til oppfinnelsen, idet fig. 13 svarer generelt til fig. 1 og fig. 14 viser, sett ovenfra, visse deler av fig. 13.

Generelt omfatter innretningen (se spesielt fig. 1-4) en innløpstrakt 200 forbundet med en innløpskasse 201 for glassmasse, som får tilførsel fra en smelteovn, men man kan også tenke seg muligheten av at innløpskassen og innløpstrak-ten er forsynt med motstandselementer for smelting av glass-massen.

Trakten er forsynt med en rekke utløpsåpninger 37 for glasset, som mater ut glasset i samvirkesonen hvor hoved-gasstrømmeri og en. serie sekundærstråler støter sammen med hovedstrømmen. Hver sekundærstråle er forbundet med hver utløpsåpning for glasset slik at man får et tilsvarende antall fib.erblåseposter. Hovedstrømmen er betegnet med pilen 12A (fig..5) og sekundærstrålene strømmer ut fra tilførselsrørene gjennom åpningene 36. Disse tilførselsrør og åpninger beskri-ves detaljert i det følgende.

Hovedstrømmen tilføres gjennom kanalen 202. Denne gasstrøm produseres ved forbrenning av et brennstoff i et for-brenningskammer 203 (fig. 1) som kan få tilførsel av gass/ luft-blanding ved 204.

En brenner 205 som får tilførsel av gass/luft-blanding ved 206 leverer en gass som strømmer gjennom åpningene 36 (fig. 5.) gjennom rør nevnt ovenfor. Plasseringen av disse,

deler som utgjør fiber-blåsepostene vises mer detaljert på

fig. 3 og 4. Som man ser, får rørene 207 tilførsel fra brennerne 205 og stikker litt inn i hullene 36a hvorfra åpningene sender gasstrømmer inn i hovedstrømmen 12A fra kanalen 202.

Som utførelsen på fig. 1-8 viser, er hullene 36a boret i en vegg eller plate 208 i nærheten av utløpet for strømmen 12A

og fortrinnsvis i ett stykke med innløpstrakten 200.

Hver fiberblåsepost virker i det vesentlige som beskrevet i det tidligere nevnte, patent og drifts-parametrene hvoriblant gasstrømmens kinetiske energi og den kinétiske energi for sekundærstrømmen i operasjonssonen samt gasstrøm-mens og sekundærstrålens temperatur og hastighet samt glassets temperatur, forholdet mellom dimensjonene for innløpsåpningene for glasset og gasstrømmene, deres avstand fra hverandre og andre størrelser, er som beskrevet i patentet.

En av forbedringene som innføres i henhold til foreliggende oppfinnelse angår bakveggen eller plateelementet som er. beskrevet i nevnte patent. Denne plate betegnes som "bak"-vegg fordi den i forhold til strømningsretningen for strømmen 12A befinner seg nedstrøms blåseposten, dvs. ned-strøms innløpsåpningen 37 for glasset, som igjen befinner seg nedstrøms strålen 36. Bakplatén er mer spesielt vist på

fig. 1, 3 og 5 hvor den har henvisningstallet 209. Som man

ser av fig. 1 er bakplaten montert ved hjelp av regulerbare bærearmer 210 hvormed man kan regulere skråstillingen for platen. Platen 209 vil på denne måten avbøye gasstrømmen etter at den har passert glassutstrømningsåpningen.

Bakplaten (fig. 3 og 5) omfatter en kanal 211 med tilførselsledninger 212 for sirkulasjon av kjølemiddel som f.eks. vann. Denne vannsirkulasjon vil derfor avkjøle bakplaten.

Som tidligere nevnt vil bruk av en bakvegg ved fiberblåseposten vanligvis føre til oppsamling av en glass-avleiring på plateoverflaten. Med forbedringen ifølge oppfinnelsen vil denne tendens reduseres vesentlig på grunn av at man tilfører luft, fortrinnsvis i form av et luftlag langs undersiden av bakplaten eller langs angrepsflaten glass/plate eller oppstrømskanten av platen. Den luft eller gass som brukes for dette formål kalles hjelpegass eller tilleggsgass og den stråle som sendes ut betegnes tilleggsstråle.

I utførelsen på fig. 1-8 er oppstrømskanten 213 anbragt i en viss avstand fra nedstrømsdelen av innløpstrakten 200 slik at det dannes en åpning eller spalte mellom innløps-trakten og denne oppstrømskanten, slik at tilleggsgassen kan strømme inn i en sone som i forhold til gasstrømmens retning ligger nedstrøms innløpsåpningen 37- Platen 209 er forsynt med en kanal 2lH forbundet med ledninger 215 for tilførsel av tilleggsgass, f.eks. luft. En rekke åpninger 216 står i forbindelse med tilførselskanalen 214 og fører luften i retning mot oppstrømskanten av platen slik at luft vil strømme gjennom nevnte spalte i nærheten av innløpstrakten eller utløpsdysen for glasset. Por å lukke mellomrommet mellom inn-løpstrakten og bakplaten og således sikre at tilleggsgassen ikke kan unnslippe, på annen måte enn gjennom spalten, innsettes et blikk 217 som festes til rammen 218, hvilket blikk er innbøyd mot den ene vegg av innløpstrakten slik at man får et hulrom som oppfylles med isolasjonsmateriale 219, med høy <y>armemotstand, f.eks. aluminiumoksydfibre. Det kan være en fordel å utføre dette deksel av rustfritt stål med en viss fjærende evne. Med denne apparatur og deksel 217 kan bakplaten anbringes i den beskrevne stilling i kontakt med dekslet 217.

Virkningen av tilleggsstrålen er vist på fig. 5

hvor strømningslinjene på figuren gjelder hovedstrømmen 12A

og sekundærstrømmen fra røret 207 samt tilleggsstrømmen gjennom kanalen 216 mot oppstrømskanten av avbøyningsplaten som dannes ved at tilleggsluften går gjennom nevnte spalte og inn i det andre strømningssystemet under dannelse av et gassteppe som dekker undersiden av platen 209. Innretningen omfatter et visst,antall fiberblåseposter av den type som er vist på fig. 5, anordnet i avstand fra hverandre på tvers av strømnings-retningen. Det forutsettes at det er anordnet en kanal for tilførsel av tilleggsgass 216 som er innrettet overfor hver åpning av sekundærstråler 36 med tilhørende glasstilførsels-åpning 37. Med et visst antall tilførselskanaler for tilleggsgass vil tilleggsgassen fra flere kanaler ha tendens til å løpe sammen og således danne et mer eller mindre kontinuerlig tepper ved passering gjennom nevnte spalter og strømning langs undersiden av bakplaten. Som resultat vil man effektivt unngå at de dannede fibre kommer i kontakt med undersiden av platen når gassen avpøyes av denne.

Man vil også se at anordning av gasskanalen 214

og tilførsel av tilleggsgass på bakplaten vil avkjøle platen slik at virkningen av tilleggsgassen i kombinasjon med virkningen av kjølemediet i kanalen 211 vil holde platens temperatur relativt lav, hvilket også i seg selv vil hindre en fastklebing av glasset mot plateoverflaten.

I et anlegg som omfatter et stort antall fiberblåseposter, f.eks. 80, er det en fordel å dele opp bakplaten. Som man ser på fig. 2 og 7 er bakplaten på grunn av det store antall fiberblåseposter oppdelt i tre deler som hver er forsynt med en kjølekanal 211 og en tilførselskanal for tilleggsgass 214, og begge er forsynt med tilførselsorganer for gjen-nomstrømning av luft og vann som ovenfor nevnt. Ved å oppdele platen i slike partier vil man lettere oppnå en effektiv sirkulasjon for kjølevannet og man oppnår en nøyaktig fordeling av tilleggsluften innenfor en snever toleransegrense.

Det henvises til anordningen av sekundærstråler som vist på fig. 1-8 og det fremheves at det er en fordel om bakplaten 208 danner ett stykke med utløpstrakten 200. Det er videre gunstig om denne del er av platinalegering når det dreier seg om glassammensetninger av den type som vanligvis brukes for fremstilling av glassfibre, i den hensikt å sikre jevn fiberdannelse ved hver av postene. Det er av betydning å oppnå en nøyaktig innretting i blåsestrømmenes retning for sekundærluftåpningen 36 og tilførselsåpningen 37 for glasset. Ved en utførelse som er beskrevet i det ovenfor nevnte patent oppnås denne nøyaktige innretting i retning oppstrøms - ned-strøms mellom sekundærstrålen og glasstrømmen automatisk ved å benytte en snever innløpsspalte for glasset heller enn en serie tilførselsåpninger anordnet separat, som tidligere nevnt. Den anordning som er vist på fig. 1-8 gjør det mulig å oppnå en nøyaktig innretting av sekundærstrålen og glass-strømmen, men i dette tilfelle oppnås en nøyaktig innretting uavhengig av om man velger separate innløpsåpninger for glasset. Denne nøyaktige innretting oppnås ved å gjøre for-platen eller -veggen 208 og innløpstrakten 200 i ett stykke, eller forbinde disse fast med hverandre. Ved at hullene 36a for sekundærstrålene og åpningene for utløp av glasset er boret i samme del, oppnås en nøyaktig innretting selv ved forskjellig varmeutvidelse eller sammentrekning av de forskjellige deler i enheten.

.En nøyaktig plassering og innretting forenkles videre ved innretninger som er vist på fig. 1-8. Man ser på fig. 2, 3» 4, 7 og 8 at hver sekundærstråle sendes ut fra et rør 207 som stikker inn i hullet 36a idet rørdiameteren for strålen 207 er noe mindre enn hulldiameteren 36a. Rørene for strålen 207 er ordnet i grupper, man ser på tegningen fire slike grupper hvor hver gruppe er forsynt med et rør 220 for tilførsel av luft gjennom ledningen 221. Ved å dele opp det ;samlede antall rør 207 i forskjellige grupper og ved separat montering av hver gruppe vil virkningen av varmeutvidelse og sammentrekning av røret 220 være mindre enn hvis alle rørene ble anordnet på en'felles bærer for hele serien av fiberblåseposter. Ved videre å benytte rør for strålen 207 som stikker inn i hvert hull 36a og ved å benytte; rør med ytterdiameter som er noe mindre enn hulldiameteren, tar man videre hensyn til en viss utvidelses- og sammentrekningsspillerom. Ordningen av rør i-grupper som beskrevet på en slik måte at man tillater en viss varmeutvidelses- og sammentrekningsmargin, er av betydning når f.eks. innløpstrakten 200 og den oppstrømsplate

208;,.er av platinalegering, mens gassrørene og tilhørende deler er av billigere metall som rustfritt stål, fordi disse forskjellige metaller har forskjellig utvidelseskoeffisienter.

Som fig. 8 viser best er hver gruppe strålerør 207:, i kombinasjon med tilførselsrørene 221, formet som en enhet som ligner en rive og denne enhet innsettes i enden av tilførselsledningen 221. Som man ser på fig. 1 og 2 er forbindelsesledriingene 221 forbundet med brenneren 205 for føring av sekundærgass og man ønsker fortrinnsvis å innføre luft i gasstrømmen som går inn i hver tilførselsledning 221. Det er innsatt et mellomstykke 223 mellom forbrenningskammeret 205 og monteringsplaten 222 for tilførselsledningene 221 for strålerørgruppene. Denne fortynner av forbrenningsgassen har til hensikt å senke forbrenningsgassens temperatur etter brenneren 205 til en temperatur som rørene tåler, og fortynnings-anlegget har følgende deler: lufttilførselsrøret 224 som er forbundet med rørene 225. Flere tilførselsrør 224 er fordelt langs fortynningskassen, rørene 225 tilfører luft gjennom kanalene 226, idet en kanal 226 er anordnet for hver gruppe av sekundærstrålerør. På denne måte blir forbrenningsgassene fra kammeret 205 fortynnet med luft levert gjennom rørene 224.

Som man ser på fig. 2,4 og 7 er det anordnet en åpning for sekundærstråler 36 i tillegg og et sekundærrør 207 ved siden av glasstilførselsåpningene 37. Dette er den anordning som er beskrevet i det tidligere nevnte patent, og sikrer en jevn trådtrekking fra den ene ende til den andre i serien. \ På lignende måte benyttes i henhold til beskrivelsen, i dette patent, en lignende anordning for tilleggsgassen. Med andre ord benyttes, som man ser på fig. 2, 4 og 7, en kanal for tilførsel av tilleggsgass anordnet ved siden av hver ende av utløpsåpningene for glasset, idet denne anordning er fore-tatt av lignende grunner som tidligere nevnt i forbindelse med plasseringen av sekundærluftåpningene.

En modifisert £orm for bakplaten og tilførselen

av tilleggsstråle er vist på fig. 1, 9 og 10. Her er platen 227 forsynt med en sirkulasjonskanal for kjølemedium 228 med tilførselsledninger 229, og videre med en lufttilførselskanal 230 og ledninger 231. De enkelte kanaler eller åpninger 231 som tilfører tilleggsluft fra kanalen 230 er forbundet med en

fure eller spalte 233 som har en kant som vender mot opp-strømskanten 2 34 på bakplaten og er anbragt like over denne kant. Man forstår lett at denne del skal monteres i forhold til fibertrekkposten på samme generelle måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1. Bakplaten på fig. 1, 9 og 10 er også beregnet til innsetting i en enhet som lukker mellomrommet mellom bakplaten og innløpstrakten på lignende måte som vist ved 217 og 219 på fig. 1, 3 og. 5- En spalte av typen 233 som vist kan brukes til å bevirke en utspredning av tilleggsgass langs oppstrømskanten av platen og således begunstige dannelsen av et tilleggsgassteppe på overflaten av bakplaten.

På fig. 11 er det vist en annen utførelse av bakplaten og tilleggsgasstilførselen. Som vist er nedre del av trakten 200 gitt en noe forandret profil i forhold til tidligere og formen på bakplaten 234 er også forandret for tilpasning til nedre del av innløpstrakten. Platen 234 er forsynt med en kjølekanal 235 med tilførselsledninger 236 og tilførsel for tilleggsgass 237 med ledninger 238 som mun-ner ut i kanalene 239, som igjen står ..i forbindelse med. et smalt kammer i form av en spalte eller passasje som dannes mellom innløpskanten eller oppstrømskanten for platen 234 og nedre del av trakten. Disse tilpasningsdeler er innsatt mellom platen og trakten for at tilleggsgassen skal tvinges til å strømme ut i ønsket retning gjennom spalten over fremre kant av platen.

På fig. 12 er det vist en annen montering for bakplaten. I henhold til denne utførelse er trakten 200 ut-formet som en del av oppstrømsplaten eller veggen 208 som er forsynt med hull 36a som opptar rørene 207. Oppbyggingen av bakplaten 209 er i det vesentlige som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 1-8, men tilpasningsdelene mellom platen og trakten er forskjellig. F.eks. er bakplaten dekket med et øvre metallbånd 240 som strekker seg langs hele leng-den av p]_aten definerer en smal spalte for utstrømning av tilleggsgass i hovedstrømmen. Denne enhet er isolert mot' varmen fra trakten med et isolerende sjikt som er anbragt på veggen 240 som vist ved 24l. En isolasjon av denne type, i likhet med isolasjonen 219 beskrevet tidligere, er gunstig

for -å nedsette varmetapet fra trakten.

I alle utførelser som er beskrevet i forbindelse med rørene 207 som stikker ned i nevnte hull som er tatt ut i forplateri som danner en del av innløpstrakten, ér det gunstig, å legge på en varmeisolasjon mellom.innløpsrørene og hullene. Denne isolasjon kan tilveiebringes f.eks. ved å belegg strålerørene med et varmeisolerende belegg som f.eks. aluminiumoksyd. En slik isolasjon medvirker ikke: bare til å senke varmetapet fra innløpstrakten, men beskytter også metallet i strålerørene.

De apparatdeler som er beskrevet ovenfor kan også benyttes sammen med et anlegg av den generelle type som vist på fig. 1, hvor innløpstrakten er anordnet under en større matetrakt 201 for tilførsel av glass, den nedre innløpstrakten er separat eller isolert fra glasstilførselssystemet med et keramisk element 242 som omslutter et kjølerør 243 (fig. 1 og 2). Man kan også med fordel benytte et fiberformet isolasjons-middel 244 på de nedre deler av matetraktens utsider for å hindre varmetap i dette område.

I enkelte tilfeller er det gunstig å innsette elektriske varmeelementer av typen 245 i innløpstrakten 200.

Fig. 13 og 14 viser en annen utførelse for tilførsel av til-leggsiuft. Ved denne utførelse er overdelen eller matetrakten for tilførsel av glassmasse eller lignende angitt ved 246 og innløpstrakten med innløpsdysen i nedre del er vist ved 247. Inriløpsåpningene for glasset er betegnet med 37 og ved denne utførelse får sekundærluftstrømmene tilførsel gjennom åpningene 36 i de utstikkende deler 248 som går ut fra røret 249 som tilfører gasstrømmene. En tilførselskanal 250 er forbundet med røret 249.

Strømmen 12A føres gjennom rørdelen 251 idet

øvre del av strømmen ligger tett opp til åpningene for sekundær-luftstrømmen og glassåpningene 36 og 37.

Nedstrøms åpningene 37 er det påsatt en enhet som omfatter bakplaten 252, hvilken del er hul med rørstussen 253 med tilførsel fra kanalen 254. Rørstussen er forsynt med en rekke uttaksåpninger som stikker ut sideveis, 255, hvis utløpsåpninger 256 tilfører tilleggsluft i en stilling som i forhold til strømningsretningen ligger nedstrøms fiberblåseposten som omfattes av glassutløpsåpningen og sekundærluft-strømmen.

Som man ser av fig. 14 er gassutstrømningsåpningene, åpningen for tilførsel av glassmasse og åpningen for tilførsel av tilleggsgass anordnet i rekke med hverandre i hovedstrøm-mens retning, idet hver gruppe danner en fiberblåsepost.

Når det gjelder virkemåten for fibertrekkesystemet ved bruk av tilleggsgass som beskrevet, skal det bare her nevnes at tilleggsgassen kan ha et trykk på omkring 0,5-2 bar, fortrinnsvis mellom ca. 0,8 • 'og 1,2 bar.

Ved et anlegg med ca. 80 fiberblåseposter, i henhold til utførelsen som vist på fig. 1-8, kan tilleggsgassen leveres i en mengde på 15 - 30 Nm^ pr. time og fortrinnsvis ca. 17 - 25 Nm<3>/time.

Den kinetiske energi pr. volumenhet av tilleggsgassen må være betraktelig lavere enn for sekundærgassen.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av fibre av et termoplastisk materiale slik som glass hvorved man bringer en hovedgasstrøm til strømning langs en overflate som begrenser en av dens sider, på tvers av denne retter minst én sekundærgasstråle med mindre dimensjoner, men. med høyere kinetisk energi pr. volumenhet slik at sekundærstrålen kan trenge inn i den førstnevnte gasstrøm og danne en eller flere soner for gjensidig påvirkning, og hvorved termoplastisk materiale tilføres i trekkbar tilstand til denne/disse sone(r) for gjensidig påvirkning, karakterisert ved at man for hver resultantstrøm av hovedgasstirøm-og-sekundærgasstråle tilfører en ytterligere gasstrøm i kontakt med resultantstrømmen av hovedgasstrømmen og sekundærgasstrålen idet tilleggstrømmen tilføres til hovedstrømmen'nedstrøms tilførselspunktet for termoplastisk materiale i forhold til hovedstrømmens bevegelsesretning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere gasstrøm bringes i kontakt med hovedstrømmen i umiddelbar nærhet for tilførsels-punktet for trekkbart materiale til sonen for.gjensidig påvirkning.

3.. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den ytterligere gasstrøm gis så lav kinetisk energi at den strømmer langs overflaten som begrenser hovedstrømmen, ned-strøms punktet for tilførsel av termoplastisk materiale til denne.

4. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 for fremstilling av fibre fra et termoplastisk materiale omfattende en generator for en hovedgasstrøm utstyrt med en utløpsmunning, en generator som stråler ut minst én sekundærgasstråle med en kinetisk energi pr. volumenhet som er over den for hovedstrømmen, hvorved sekundærstråle-generatoren har en eller flere strålemunninger med et tverr-snitt mindre enn munningen for hovedstrømmen som retter sekundærstrålen på tvers av den sistnevnte for å skape en sone for gjensidig påvirkning, og videre en kilde for tilmatning av termoplastisk materiale omfattende minst én matemunning anordnet for å bringe termoplastisk materiale i trekk--bar tilstand til sonen der den eller de sekundære stråler trenger inn i hovedstrømmen, samt en overflate langs hvilken hovedstrømmen beveger seg i det minste nedstrøms matemunningen for termoplastisk materiale, karakterisert ved at den omfatter en eller flere anordninger (214,

215, 216, 236 til 239, 230 til 234, 240, 253, 254) utstyrt med.en eller flere utslippsåpninger (300), (256) som retter en eller flere ytterligere gasstrømmer mot resultantstrøm-men av hovedstrømmen og sekundærstrålen, hvorved utslippsmunningen for den ytterligere strøm er anordnet nedstrøms munningen (37) for tilmatning av termoplastisk materiale i forhold til hovedstrømmens (12A.) bevegelsesretning.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at utslippsmunmingen (300, 256) for utslippsinnretningen for den ytterligere gasstrøm befinner seg i kantområdet oppstrøms en flate (209, 227, 252) som begrenser hovedstrømmen.

6. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 4 og 5, karakterisert ved at utslipps-anordningen for den ytterligere strøm omfatter en kanal (214, 230) for tilmatning av gass og som står i forbindelse med minst én passasje (216, 232) rettet mot den aktive .kant (213, 234) for platen (209, 227) som begrenser hovedstrømmen.

7. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 4-6, omfattende et antall utslippsmunninger (36) for sekundærstråler anbragt på tvers av hovedstrømmen (12A), hvorved matekilden for termoplastisk materiale er utstyrt med et antall matemunninger (37) som hver avgir en tråd av materiale, karakterisert ved at åpningene for den ytterligere gasstrøm består av en spalt (300) som strekker seg på tvers av hovedstrømmen langs matemunningene for termoplastisk materiale.

8. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 4-7, karakterisert ved at den omfatter en konstruksjon (208) som begrenser en av kantene for hoved-strømmen oppstrøms munningene (37) for tilmatning av plast-materiale i forhold til strømningsretningen for hovedstrømmen, hvilken konstruksjon omfatter en serie hull (36a, 36) hver anordnet oppstrøms en matemunning (37) for termoplastisk materiale på tvers av hovedstrømmen, og at generatoren.for sekundærstråler er utstyrt med utblåsningsrør (207) som hver trenger gjennom et hull i oppstrømskonstruksjonen (208).

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at konstruksjonen (208) er fast med mate kilden for termoplastisk materiale.