NO142045B - Elastisk kobling. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en elastisk kobling

av det slag som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Elastiske koblinger av dette slag er kjent, for eksempel fra DE-GM 7411513. De har den fordelen at de utnytter de fordelaktige egenskapene ved de stjerneformig plasserte forbin-delsesstykkene. Alle slyngene i disse bindestykkene utsettes nemlig for strekk og de mellomliggende trykklegemene for trykk. Derved kan det oppnås et progressivt stigende dreiemoment og driftsegenskapene blir dessuten meget gunstige.

Avhengig av bruken av elastiske koblinger er det imidlertid delvis ønskelig å kunne forandre koblingens dempnings-karakter. Ved innsatsen av koblingen før forbrenningsmotorer, krever for eksempel som regel bedre dempningsegenskaper enn ved bruk av koblingen for overføring av dreiemoment fra elektro-motorer.

Den foreliggende oppfinnelse har derfor til hovedoppgave

å fremskaffe koblinger av det slag som er nevnt innledningsvis, hvor dempningsegenskapene kan variere innenfor vide rammer samtidig som de elastiske egenskapene beholdes.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved å utforme koblingen i samsvar med patentkrav 1. Ved denne utforming får koblingens enkelte forbindelseselementer et tillegg til den dempnings-egenskapen som er iboende i materialet, men som ikke kan påvirkes, av dempningsledd som kan tilpasses etter de foreliggende behov, hvor dempningen oppstår i avhengighet av hastigheten. Koblingen ifølge oppfinnelsen kan derfor med fordel brukes over-alt hvor overføring av et drivverks svingninger til etterfølgende drevne deler skal unngås. Herunder har det også vist seg å ha

den fordel, at det ikke er nødvendig å forandre den kjente elastiske bindeelement-koblingen som har vist seg å være fordelaktig, driftssikker og enkel å fremstille.

En enkel utførelsesform oppnås når hullegémene utformes som elastiske beholdere og når minst to slike beholdere står i forbindelse med hverandre og virker som beholdere med form som kan forandres vekselvis, hvorimellom det flytende mediet pumpes fram og tilbake. Ved valg av strupningsgrad kan dempningen ved denne utførelsesform varieres innenfor vide grenser, og det oppstår heller ikke produksjonstekniske vanskeligheter, siden elastiske beholdere for eksempel kan framstilles av samme slag materiale som de elastiske forbindelseselementene. Det er selvsagt også mulig å benytte porøse plastlegemer eller lignende som trykklegemer, som har en rekke hulrom og som ved en driftsbeting-et sammentrykning lar luften som befinner seg i disse avgå utad idet det utøves en dempningseffekt. Anordningen av elastiske beholdere som står i forbindelse med hverandre tillater imidlertid en langt større variasjonsmulighet, siden det er mulig å påvirke strupningsgraden her.

Ved en enkel utførelsesform kan de to beholderne dannes av en ytre og indre beholder, idet den ytre beholder i det minste delvis omgir den indre og den indre beholderen er forsynt med strupeåpninger, hvorigjennom det opprettholdes forbindelse til den ytre beholderen. Det er således mulig å utforme den ytre beholderen som elastiske blæredeler som grenser opptil den indre beholderen i det område som omfatter slyngenes åpne sider. Denne utformingen muliggjør at innsatsen kan framstilles i enkelte styk-ker slik det i prinsippet også er tilfelle ved de koblinger som er nevnt innledningsvis. Det er imidlertid også mulig å samordne bare en beholder med hver slynge og å samordne denne med beholderen i en tilstøtende slynge, idet den rette forbindelseslinjen som tenkes å binde sammen boltene i hver enkelt av de to samvirk-ende slyngene, skal stå i en like stor, men motsatt rettet vinkel til en rett linje som går gjennom koblingens akse. Ved hjelp av denne enheten av to forbindelseselementer, som forøvrig, likeledes på kjent måte, også kan være konstruktivt og ikke bare funksjonelt sammenføyet til en enhet, økes under driften lengden av det ene f orbindelseseiemehtet avhengig av rotasjonsretningen, samtidig som lengden på det andre forminskes, slik at de kraftpå-virkningene på beholderen som derved oppstår bevirker den ønskete overpumpning av det flytende mediet fra den ene beholderen til den andre. Dempningen bestemmes ved hjelp av strupningsgraden.

De elastiske beholderne kan ved alle utførelsesformene være fastvulkanisért ved slyngenes innervegg, dersom de er framstilt av samme eller lignende materiale. Det er også mulig å samordne beholderne i to slynger som er anordnet på en felles indre lagerbolt, men på hver sin ytre lagerbolt, idet en gruppe forbin-deleeselementer også i dette tilfelle, kan danne en konstruk-sj onsenhet.

Strupningen som må utøves for å oppnå dempning forår-saker varmeutvikling under drift og denne varmeenergi ledes hensiktsmessig bort ved hjelp av kjøleanordninger på koblingsringene. Det kan med fordel anvendes kjøleflenser eller lignende, som hensiktsmessig er plassert på omkretsen til den ytre koblingsringen, siden den flaten som står til disposisjon og dermed varme-overføringen til omgivelsen blir størst der. Herunder er det og-så mulig og fordelaktig å la beholderne stå i forbindelse med hverandre gjennom en ledning som går gjennom et hulrom i den ytre koblingsringen, som på sin side har varmeforbindelse med kjøleflensene, slik at det mediet som strømmer fra den ene beholderen til den andre under driften også underkastes en stadig kjøling.

I det følgende beskrives noen utførelseseksempler på oppfinnelsen under henvisning til tegningsfigurene, hvor fig. 1 viser et delavsnitt gjennom en skjematisk gjengitt utførelses-form av en kobling ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II gjennom utførelsesformen i fig. 1» fig. 3 vis-eT et snitt lignende figur 2, men i mindre skala og av en annen utførelsesform av koblingen ifølge oppfinnelsen, hvor to beholdere er anordnet i adskilte forbindelseselementer, fig. 4 viser en utførelsesform som ligner figur 3, hvor de to beholdernes forbindelsesledning imidlertid er ført gjennom et kjølerom i- den ytre koblingsringen, fig. 5 viser en ytterligere utførelsesform av et forbindelseselement for koblingen ifølge oppfinnelsen, hvor to slynger er lagt rundt en felles indre bærebolt, mens fig. 6 viser et snitt som tilsvarer figur 1, gjennom en kobling med forbindelseselementer i enheter, som vist i figur 5.

I figurene 1 og 2 vises en koblingsflens som kan være satt på en akselende og hvor det mellom de to roterende flens-delene 2 og 3 er festet elastiske forbindelseselementer i form av slynger 4. Hver enkelt av disse er oppLagret på en skTuebolt 5 som er ført gjennom flensene 2 og 3 og så forbundet med koblingsflensen 1. Disse forbindelseselementene består vesentlig av eri elastisk slynge 4 som kan være forsynt med kordinnlegg 6 og som holdes i en elliptisk form ved hjelp ay én elastisk beholder 7 som er innsatt i slyngen 4 som vist i figur 2. Slyngene 4 for-årsaker sammenbindingen av koblingsflensen 1 med en ytterligere koblingsflens 8 ved at de med sin andre ende er lagt rundt en ytterligere skruebolt 9 som holdes i en ytre flens 10 av kob-lingsdelen 8 og i en ring 11 som er påsatt denne. Slyngene 4, som det i figur 2 er vist to av, som ligger opptil hverandre, består for eksempel av gummi som er forsterket med de nevnte kordinnlegg 6. ' - • •* : Beholderen 7, som er innsatt i slyngen 4, er fylt med et flytende medium, for eksempel, olje, og består likeens av et materiale som kan underkastes elastisk formendring, for eksempel, gummi. Beholderen 7 er ved den utførelsesform som er vist i fig. 1 og 2 dobbelveggig, i det minste i området hvor slyngene 4 har åpne sider, slik det framgår ay figur 1. Beholderen 7 består derfor av en indre beholder 7a av gummi eller lignende og av en beholder 7b som omgir den første beholderen 7a, idet de to beholderneyérV fast forbundet med hverandre i veggområdene 12 og; j^M-.^*^^-:■ ::\ ■■■ ,.■■-■>.■■■■■■.*&- 6 ...&. •. 13 j$fbr:''eKsémpjerved at de ervvulkanisert - sammen.) På denne måtén. består* den*yt re :b eh o 1 de r en 7 b hovedsakelig bare av to elastiske belgdeler som er anordnet på slyngens 4 åpne sider. I det området som ligger mot slyngen 4 er beholderen 7 fast forbundet med denne. '. : Den indre beholderen 7a er forsynt med flere strupeåpninger 14 som oppretter forbindelse fra den indre beholderen 7a til de to belgformete deler av den ytre beholderen 7b. Forandres nå under koblingens drif^fipErmen på slyngen 4 som trekkes ut i lengderetningen pa" grunm av^dréiémbmentetV så presses beholderen 7 og dermed den indre beholder 7å, sammen og det flytende mediet som befinner seg i denne strømmer gjennom strupeåpningene 14 til den ytre beholderen 7b méd dens to belgformete delér, som da inntar den stillingen som er markert med streker 7c i figur 1. Det flytende mediet strupes ved denne overgangen og det oppstår derved en dempning av bevegelsen av flensene 1 og 8 i forhold til hverandre opptrer svingninger, for eksempel i den drevne kpb-lingsflensen 1, så vil disses hurtig og effektivt dempes av den

fram- og tilbakebevegelse av det flytende mediet gjennom strupeåpningene 14, som oppstår, inntil de ikke lenger opptrer i koblingsflensen 8. De trykklegemer som er innsatt i slyngene ved kjente koblingskonstruksjoner kan derfor utformes meget fordelaktig ved hjelp av oppfinnelsen, slik at man i tillegg til den materialavhengige dempningene som opptrer ved de kjente koblinger (avhengig av formforandringen), også oppnår en hastighetsav-hengig dempning. Uønskete svingningsfenomen med høye frekvenser lar seg derfor eliminere ved hjelp av koblingen ifølge oppfinnelsen, uten at de elastiske egenskaper til slike koblingskonstruksjoner påvirkes.

I figur 3 vises en modifisert utførelsesform hvor to ■ slynger 15 og 16 er ført parvis sammen til en funksjonsenhet.

Hver enkelt av de to slyngene 15 og 16 er herunder forsynt.med en egen beholder 17, henholdsvis 18, som er utformet med bare en vegg og som likeledes kan være påvulkanisert slyngene eller kle-bet sammen med disse. Begge beholderne 17 og 18 står i forbindelse med hverandre gjennom en ledning 19, som på et sted, for eksempel på stedet 20, må være forsynt med et strupetverrsnitt.

For at man nå ved denne utførelsesform skal oppnå en strømning fra den ene beholderen til den andre under drift, må slyngenes 15 og 16 utforming og anordning være slik, at den indre lagerbolten 21 ikke ligger på den rette linjen 22, som kan trekkes fra koblingens sentrum 23 til den ytre lagerboltens 9 akse. Utformingen bør istedet være slik, at den rette linjen som går gjennom de to lagerboltene 9 og 21 danner en vinkel til den rette

linjen 22, som sett fra den rette linjen 22 ligger mot urviser-.retningen. Slyngens 16 indre lagerbolt 21a er skråttstilt i samme vinkel i forhold til den rette linjen 24, som går gjennom den ytre bolten 9, men slik at vinkelen a fra d^n-rett/e- linjen 24 ligger med urviserretningen. De rette linjene 25 og 26 gjennom boltene 9 og 21, henholdsvis 9a og 21a, står derfor alltid skråttstilt i forhold til de radiale linjer 22 og 24 gjennom de ytre boltene 9, med en like stor, men motsatt rettet vinkel. Denne utformingen er nødvendig for at én av de to slyngené, avhengig av rotasjonsretningen, under drift skal underkastes en forlengelse, mens den andre derimot forkortes, slik at den ene beholderen får redusert volum mens den andre får øket volum. Bare på denne måten

er det mulig åt flytende medium pumpes over fra en beholder til en annen. Ved det viste utførelseseksempel vil for eksempel ved en relativt dreining av bolten 9 på den ytre koblingsflensen i pilens retning i forhold til bærebolten 21 gi en forlengelse av slyngen 16 og en forkortelse av slyngen 15 mellom boltenes 9 henholdsvis 21 tb delesirkeldiametere, slik at det flytende mediet befordres fra beholderen 18 til beholderen 17 og derved strupes i strupetverrsnittet 20..Ved denne utformingen oppnås igjen den ønskete dempningen,.som innenfor vide grenser kan tilpasses til de krav som stilles. Det er mulig, som antydet med den strektegnete linjen 28, å sammenfatte slyngene 15; og 16 med beholderen 17 og 18 til en konstruksjonsenhet som kan monteres på de sammenhørende boltene 9 henholdsvis 21.

I figur 4 er det vist skjematisk en utførelsesform som tillater at den varmen som frambringes ved strupingen kan av-ledes forholdsvis lett. Anordningen med slyngene 15 og 16 tilsvarer herunder den som er vist i figur 3. Forbindelsesledningen 19 ledes derimot over en ytre koblingsring 29 som kan være forsynt med hulrom 30 hvori ledningen 19 munner ut med sitt strupetverrsnitt. Det blir da mulig ved hjelp av kjøleflenser på kob-lingsringéns 29 ytre omkrets å lede bort. den varmen som dannes ved strupningen til omgivelsene, slietåtrmanrunngår en betydelig: oppvarming av koblingsanordningen. • .

I figurene 5 og 6 er det vist en utførelsesform, hvor

de to 32 og 33 legges omkring en felles indre bærebolt 34, men om hver sin adskilt ytre bærebolt 9 henholdsvis 9a. Også ved •: denne utførelsesformen vil en motsatt formforandring av slyngene; 32 og 33 finne sted under drift, slik at.den ønskete transport-effekt oppstår for hver enkelt av beholderne 17 og 18 i hver slynge. Av figur 6 framgår at de ytre bæreboltene 9 og 9a kan være forbundet med ulike sider av den ytre koblingsringen og at forbindelsesledningen 19 mellom beholderne i dette tilfelle kan ••' legges på siden rundt forbindelseseleméntene 32 og 33.

Claims (10)

1. Elastisk kobling med adskilte forbindelseselementex som forbinder koblingshalvdelene med hverandre og har form av slynger som er lagt rundt bolter eller lignende, hvilke bolter er tilordnet hver sin koblingshalvdel og fordelt på to delesirkeldiametere, i-^det elastisk form-deformbare trykklegemer"-ex^ plassert i slyngene, idet disse legemene holder slyngene i en elliptisk form, karakterisert ved at trykklegemene omfatter i og for seg kjente hullegemer (7) som er fylt med et flytende medium og underkastet volumforandringer avhengig av den elastiske formforandringen og at disse hullegemerer i besittelse av strupeåpninger (14) for tilstrømning og bort-: strømning av det flytende mediet.

2. Kobling i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den omfatter minst to elastiske beholdere (7a,7b: 17,18) som står i forbindelse med hverandre ogsom er vekselvis form-deformbare, mellom hvilke det flytende mediet pumpes frem og tilbake.

3. Kobling i samsvar med kravene 1 eller 2, karakterisert ved at de to beholderne (7å, 7b) danner en ytre og en indre beholder, idet den ytre beholderen i det minste delvis danner kappe for den indre, og den indre beholderen er forsynt med strupeåpninger som står i forbindelse med den ytre beholderen (7b)..

4. Kobling i samsvar med krav 3, karakterisert ved at den ytre beholderen (7b) har formen av elastiske belgdeler som grenser til den indre beholderen (7a) i området for slyngens (4) åpne sider. , '

5. Kobling i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i hver slynge (15 henholdsvis 16) er anordnet bare en beholder (17 eller 18) og at to slynger (15,16) som støter opp til hverandre, er skråttstilt med like stor, men i motsatt retning rettet vinkel (oc)til en radius (22,24) som går gjennom koblingsaksen.

6. Elastisk kobling i samsvar, med et av kravene 1.-5, karakterisert ved at den elastiske beholderen (7) er fastvulkanisert på slyngens: (4) innvendige vegg. .

7. Elastisk kobling i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to beholdere (17, 18) sitter i hver sin slynge (32,33) og at slyngene er anordnet på en felles indre bærebolt (4), men på hver sin ytre bærebolt £9, 9a) ......

8. Elastisk kobling i samsvar med et av kravene 1-7, kara k t e r i se r/t ved at det for bortførsel av den varmen som oppstår ved strupning er anordnet kjøleanordninger (31) på koblingsringene i form av kjøleflenser eller lignende.

9. Elastisk kobling i samsvar med krav 8, karakterisert ved at kjøleflensene ;(31) er anordnet på omkretsen til den ytre koblingsringen (29).

10. Elastisk kobling i samsvar med krav 5 og 9, karakterisert ved at beholderne (17, 18) står i forbindelse med hverandre gjennom en ledning (19) som leder gjennom et hulrom (30) i den ytre koblingsringen (9), hvilket har varme- kontakt med kjøleflensene (31).