NO141949B - Fremgangsmaate til og apparat for paafoering av moenster paa tekstilmateriale - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til og et

apparat for påføring av mønstre på tekstilmateriale, hvor materialet føres forbi et antall fargepåføringsinnretninger i innbyrdes avstand langs materialets bevegelsesbane for på-

føring av forskjellige farger i mønstrene, hvor hver av på-.føringsinnretningene omfatter en rekke individuelt styrbare sprøyteorganer i innbyrdes avstand på tvers av materialets bredde, hvor mønsterdata som representerer et antall forskjellige mønstre er lagret, hvor en datablokk overføres til lagringsinnretninger som følge av en delbevegelse av materialet som svarer til en linje i mønsteret, og hvor sprøyteorganene i alle påføringsinnretningene er individuelt styrt for å påføre eller ikke påføre fargestoff ved tilsvarende databits i blokken.

En fremgangsmåte av denne art er kjent fra norsk patentsøknad nr. 7^500 og har den fordel at mønsteret lett kan endres ved endring av datablokker, slik at det er mulig å for-enkle fargepåføring på tepper i vesentlig grad, selv ved korte lengder for spesielle bestillinger. Påføringsinnretningene for fargestoffet er imidlertid spredt over en vesentlig lengde av tekstilmaterialets bevegelsesbane og hver endring av mønsteret medfører derfor at denne materiallengde går tapt ved hver endring av mønsteret. Dette skyldes at ved endring fra det første til det andre mønster må den siste linje i den siste gjentagelse av det første mønster beveges under den siste på-føringsinnretning for å avslutte denne gjentagelse, før det andre mønster kan påbegynnes. Hvis korte materiallengder med flere forskjellige mønstre skal fremstilles i tur og orden, vil den samlede lengde som går tapt bli betydelig.

Hensikten med oppfinnelsen er i vesentlig grad å minske slikt materialtap, og det oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en endring fra et første mønster til et andre mønster skjer ved

overføring til lagringsinnretninger av datablokker som består av

-data som tilhører det første mønster for en eller flere på-føringsinnretninger, resp. det andre mønster for en eller flere påføringsinnretninger, på sådan måte at hver påføringsinnret-

ning styres av de andre mønsterdata som avslutter med den n-te delbevegelse av materialet etter den siste mønsterlinje i det

første mønster, hvor n er liten sammenlignet med antallet delbevegelser som påføringsinnretningene spenner over langs materialets bevegelsesbane.

På denne måte er det mulig å begynne en første gjen-

i tagelse av det andre mønster før den siste gjentagelse av det første mønster og derved minske materialtapet.

i Fortrinnsvis bør n være liten sammenlignet med antallet delbevegelser som til hverandre grensende påføringsinn-retninger spenner over for å oppnå minst mulig materialtap. Som grenseverdi kan n=l, slik at det ikke oppstår avstand og dermed ikke noe materialtap, men n litt større enn 1 gir rom for kutting mellom den siste gjentagelse av det første mønster og den første gjentagelse av det siste mønster.

Det kan oppstå et problem når det andre mønster anvender færre påføringsinnretninger enn det første mønster, idet de ikke anvendte påføringsinnretninger fremdeles styres av de første mønsterdata ved overgangen til nytt mønster, slik at den første gjentagelse av det andre mønster blir spolert.

'Dette problem overvinnes ifølge oppfinnelsen ved at andre date som bevirker at påføringsinnretninger som ikke anvendes ikke skal påføre fargestoff, overføres til lagringsinnretningen når påføringsinnretningen ikke anvendes i det andre mønster når den er passert av den siste linje i det første mønster, og at minst en andre påføringsinnretning enda ikke er passert av den siste linje i det første mønster.

For å oppnå progressiv overgang, og særlig ved innføring av blandede datablokker i lagringsinnretningen, er det å foretrekke at mønsterdata overføres i grupper av datablokker til en første og andre bufferlagringsinnretning for det første og andre mønster og overføres så i blokker til lag-ringsinnretningene på basis av påføringsinnretning etter på-føringsinnretning, delvis fra den første bufferlagringsinnretning og delvis fra den andre bufferlagringsinnretning ved endring fra det første til det andre mønster.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at en første og en andre lagringsinnretning for lagring av mønsterdata for et første resp. et andre avvikende mønster, en tredje lagringsinnretning for å motta data blokkvis fra den første og andre lagringsinnretning, organer som reagerer på hver delbevegelse av materialet svarende til en linje i mønsteret, for å bevirke at en datablokk overføres til den tredje lagringsinnretning, hjelpemidler som reagerer på hver datablokk i den tredje lagringsinnretning for individuell styring av hvert sprøyteorgan i hver påføringsinnretning for påføring eller ikke påføring av fargestoff på materialet, og en styreinnretning for å endre fra det første mønster til det andre mønster ved overføring av datablokker til den tredje lagringsinnretning, bestående av data fra den første lagringsinnretning tilhørende det første mønster for en eller flere påføringsinnretninger, og data fra den andre 1 *slingsinnret-ning tilhørende det andre mønster for en eller flere påførings-innretninger, på sådan måte at hver påføringsinnretning styres av data for det andre mønster avsluttes med den n-te del-*-bevegelse etter den siste linje i det første mønster, hvor n er liten sammenlignet med antallet delbevegelser som påførings-innretningene spenner over langs materialets bevegelsesbane.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser skjematisk i sideriss et apparat for mønstertrykking av tekstilmaterialer. Fig, 2 viser skjematisk og i større målestokk et grunnriss av en del av apparatet på fig. 1, hvor det er antydet samvirke mellom transportøren og påføringsinnretningene, samt mønsterstyredelene i apparatet. Fig. 3 viser skjematisk et sideriss av påførings-delen på fig. 2, hvor bare en påføringsinnretning er vist for forklaring av forbindelsen mellom fargestofftilførselen og påføringsinnretningene. Fig. H viser skjematisk og i perspektiv påførings-innretningene på fig. 3 i forbindelse med fargestofftil-førselssystemet. Fig. 5 viser skjematisk et tidligere kjent apparat for mønstertrykking. Fig. 6A og 6B viser resultatet av trykking av forskjellige mønstre med det tidligere kjente system, resp. ifølge oppfinnelsen. Fig. 7~9 viser skjematisk et apparat for trykking av mønster ifølge oppfinnelsen i forskjellige arbeidstrinn. Fig. 10A - 10D viser tabeller for bearbeidelsesdata ifølge oppfinnelsen.

Fig. 11 viser et forløpsskjerna for start av trykking

av det første mønster og forberedelse av mønsterdata for trykking av mønsteret.

Fig. 12 viser et forløpsskjerna for påbegynnelse av et mønster. Fig. 13 viser et forløpsskjerna for oppnåelse av en linjeadresse til utgangsmønsterdata. Fig. 14 A, 14B og 14c viser forløpsskjemaer for bearbeidelse av en linjeanmodning for mønsterdata. Fig. 15 viser et forløpsskjerna for avlevering av en linje mønsterdata. Fig. l6 v1.ser et f orløpssk jerna for start av trykkingen av et mønster. Fig. 17 viser et forløpsskjerna for stopp av trykkingen av et mønster. Fig. 18a og iSb viser forløpsskjerna for maskinbetjent start, resp. stopp av trykkingen av et mønster. Fig. 1 viser et stråletrykkeapparat for trykking av mønster på tekstilmaterialer, slik som tuftede gulvtepper. Apparatet omfatter en forrådsrull 10 fra hvilken tuftede gulvteppe 12 kontinuerlig mates ut over en materulle 14 til den øvre ende av en skråstillet endeløs transportør 16 i en farvestråle-trykkemaskin 18, hvor teppet trykkes i en programmert operasjon ved hjelp av et antall påføringsinnretninger 20, som leverer stråler av farve eller annen væske til teppet 12 under dets passering. Det trykkede teppe forlater maskinen over en transportrulle 22 og mates inn i et dampkammer 26 over en transportrulle 24j i hvilket dampkammer teppet utsettes for damp for å fiksere farvestoffet på tekstilmaterialet. Det trykkede teppe som forlater dampkammeret 26, føres gjennom et vaskekammer 28 for å fjerne overskuddsfarve som ikke er fiksert fra teppet, og passerer

til slutt et varmluftkammer 30 f°r opprulling på en oppsamlings-rulle 32> hvor det tørkede teppe lagres for etterfølgende bruk.

På fig. 2 er det med en pil antydet bevegelsesret-ningen av den endeløse transportør 16 som er understøttet av kjeder og tannhjul som ikke er vist, mellom bærevalser 34 °g 3&

av hvilke valsen 36 er drevet av en motor 38. Under transpor-tørens bevegelse passerer teppet 12 etter hverandre på tvers av transportøren anordnede, hovedsakelig like påføringsinnretninger 20, som hver inneholder forskjellige farver eller andre væsker. Selv om figuren bare viser åtte slike påføringsinnretninger

7V1 -7/8 kan det anvendes et vilkårlig antall avhengig av antallet farver som er nødvendig i et mønster.

For tydelighetsskyld er det på fig. 3 °g 4 bare vist en enkelt påføringsinnretning 20 med et antall dyser 40 anordnet langs påføringsinnretningen for å rette en tynn stråle mot over-flaten av teppet 12, når dette passerer under. Hver påførings-innretning 20 inneholder en farvemanifold 42 som kommuniserer med dysene 40 °g er forsynt med flytende farvestoff fra et reser-voar 44- En pumpe 46 leverer flytende farvestoff under trykk fra reservoaret 44 til manifolden 42 og derfra til dysene 4°-Under drift blir flytende farvestoff matet ut kontinuerlig i

tynne stråler fra dysene 40 m°t materialet som skal trykkes.

Ved siden av og i rett vinkel på utløpene for hver

dyse 40 er anordnet utløp 48 for lufttilførselsrør 50, som hvert er forsynt med en magnetventil 52. Magnetventilene 52 er fortrinnsvis anbragt i maskinen 18 og tilføres luft fra en kompres-sor 54« Selv om ventilene for hver påføringsinnretning på fig.

2 og 3 er vist som en enkelt ventil 52 > er det klart at en magnet-1 ventil og et lufttilførselsrør er anordnet for hver dyse i hver påføringsinnretning, slik at de enkelte farvestråler kan styres for seg, som vist på fig. 4-Ventilene 52 styres av en mønsterstyreinnretning eller elektronisk styresystem 56 for å bevirke normalt rettede stråler av luft til anslag mot de kontinuerlige farvestrømmer og avbøye disse til et oppsamlingskar 58, fra hvilket farvestoffet resirku-leres til reservoaret 44- Styresystemet 56 for betjening av magnetventilene, mottar mønsterdata fra en datamaskin 60 som lagrer data for minst to forskjellige mønstre og leverer en gjentatt rekke data for det ene mønster som overføres til magnetventilene inntil et ønsket antall gjentagelser er trykket, og deretter leverer en gjentatt rekke av data til ventilene for det andre mønster inntil det ønskede antall gjentagelser er trykket. Styresystemet 56 anmoder periodisk om mønsterdata fra datamaskinen 60 når teppet 12 passerer under påføringsinnretningene 20. Mønsterdataene bearbeides av styresystemet 56 og overføres til ventilene 52 for å åpne og stenge disse for trykking av et ønsket mønster på teppet 12 når dette passerer under påføringsinnret-ningene 20.

Når apparatet på fig. 2-4 med det elektroniske styresystem 56 er i drift og ikke bearbeider mønsterdata, blir farvestoff under trykk kontinuerlig tilført i en strøm fra hver dyse 40 mot teppet som skal trykkes. Hver ventil 52 er normalt åpen for å avgi strømmer av luft som treffer hver av de kontinuerlige farvestråler og avbøyer dem til oppsamlingskaret 58 f°r resirku-lering. Når teppet 12 passerer under påføringsinnretningene 20, blir det elektroniske styresystem 56 periodisk aktivisert og enkelte av de normalt åpne magnetventiler 52 for hver påførings-innretning lukkes i samsvar med mønsterdata, slik at de tilsvarende farvestråler ikke avbøyes, men treffer direkte på teppet. Ved åpning og lukking av magnetventilene i ønsket rekkefølge, blir et trykket mønster av farvestoff anbragt på teppet under passeringen under påføringsinnretningen 20.

Farvestoffet må anbringes på teppet på bestemte steder for å oppnå god mønsterdefinering. Dette oppnås ved en periodisk aktivisering av det elektroniske styresystem 56 for anmodning om mønsterdata fra datamaskinen 60 når teppet på transportøren 16 har beveget seg et forhåndsbestemt stykke. Apparatet som mulig-gjør at det elektroniske styresystem 56 anmoder om data, er vist på fig. 2-4 og omfatter en omformer 62 som er koblet med akselen 36 via en utveksling 64 for omforming av mekanisk bevegelse av transportøren 16 til et elektrisk signal, og et elektronisk regi-streringssystem 66.

En detaljert beskrivelse av et slikt apparat finnes

i US-patentskrift nr. 3.894.413. Derav fremgår at omformeren 62 og registreringssystemet 66 frembringer en forberedelsespuls for hver 2,5 mm bevegelse av transportøren l6, og denne puls over-

føres til styresystemet 56. Følgelig forberedes dette til å fore-spørre og deretter motta mønsterdata for utmating av farvestoff for hver 2,5 mm bevegelse av transportøren l6.

Styresystemet 56 er oppfinnelsesgjenstanden i den tidligere nevnte US-patentsøknad nr. 683.224 og er beskrevet i detalj der. Ved hver 2,5 mm bevegelse av transportøren 16 som følge av en forberedelsespuls,'mottar systemet 56 en blokk eller en gruppe mønsterdata i en rekke bits fra datamaskinen 60, omfattende åtte undergrupper av data, og hver undergruppe tilføres de respektive åtte påføringsinnretninger #1 - #8. Hver undergruppe omfatter et antall bits som svarer til antallet ventiler 52 for styring av , åpning og lukking av en ventil med en tilsvarende bit. Hver undergruppe omfatter således mønsterdata for forskjellige linjer på teppet 12 under en bestemt påføringsinnretning 20.

Foreliggende oppfinnelse for trykking av minst to forskjellige mønstre på et tuftet gulvteppe 12 uten noe avstand mellom de forskjellige mønstre, utføres ved«en viss bearbeiding

av data i datamaskinen 60 og overbring av data i en rekke bits fra datamaskinen 60 til det elektroniske styresystem 56 på et riktig tidspunkt. Det vil si - datamaskinen 60 lagrer data for

to forskjellige mønstre og ved endring av trykkingen fra det ene mønster til det andre, overfører datamaskinen grupper av data til styresystemet 56, hvor hver slik gruppa har undergrupper av data j for begge mønsgre. Om således styresystemet 56 mottar en gruppe

data fra datamaskinen som beskrevet i den nevnte patentsøknad for trykking av det ene mønster eller mottar en gruppe data for trykking av to forskjellige mønstre samtidig, vil styresystemet 56 behandle disse og fordele data til påføringsinnretningene 20.

En detaljert forklaring av systemet 56 synes derfor ikke nødvendig1 foi' forståelsen av foreliggende oppfinnelse.

Et apparat i samsvar med den nevnte patentsøknad er vist på fig. 5 og har vært i drift i mer enn ett år. På fig. 5 i antas at mønsteret som skal trykkes krever åtte farver av påføringsinnretningen, I datamaskinen 60 befinner det seg en lagrings-i innretning 68, f.eks. en plate, for lagring av mønsterdata for et mønster som skal trykkes. Mønsterdata ene er logisk gruppert på platen 68 i form av mønsterlinjer, dvs. hver linje på platen har en gruppe data for påføringsinnretningene // 1 - 8 i denne orden, og dermed for de forskjellige mønsterlinjer på teppet. Hver påføringsinnretning trykker hovedsakelig samtidig, og derfor vil data i en gruppe for hver påføringsinnretning være ennønster-linje på teppet bestemt av avstanden mellom påføringsinnretningene. F.eks. hvis avstanden mellom påføringsinnretningene er 150 mønster-linjer, vil en gruppe i en linje på platen omfatte data for på-føringsinnretningen $ 1 for et mønster på 1400 linjer, data for påføringsinnretningene 2 for et mønster med 1250 linjer, data for påføringsinnretningen .#3 f°r et mønster på 1100 linjer, data for påføringsinnretningen =/4 for et mønster på 950 linjer osv.

Dette medfører at mønsteret har en lengde på minst 1400 mønster-lin jer .

Datamaskinen 60 omfatter en buf f erlagringsinnretning ' JO som midlertidig lagrer en del av dataene som omfatter flere grupper som overføres fra platen 68 til bufferlagringsinnretningen. Hver gruppe data omfatter åtteeundergrupper A-H for de respektive påføringsinnretninger # 1 - H 8. Ved mottagelse av hver linje-forespørsel, dvs. en forberedelsespuls, fra registreringssystemet 66, vil styresystemet 56 anmode omdata fra datamaskinen 60 og en gruppe av data blir da overført fra bufferlagringsinnretningen 70 til en maskinlagringsinnretning 72 i styresystemet ^ >6, som midlertidig lagrer dataene før disse overføres til påføringsinn-retningene. Maskinlagringsinnretningen 72 svarer til fordeleren som er beskrevet i den ovenfor nevnte patentsøknad.

I datamaskinen 60 befinner det seg to tellere "] 6 og 78. Telleren " J6 innstilles med en telleverdi lik antallet linjer fra platen 68 som bufferlagringsinnretningen 7° har kapasitet til og får sin telleverdi minsket med én hver gang en linje data over-føres til maskinlagringsinnretningen 72- Telleren 78 innstilles med en telleverdi som svarer til antallet gjentagelser av mønsteret som skal trykkes og får sin telleverdi minsket med én hver gang den siste del av mønsterdataene anvendes for avslutning av mønste-ret. Datamaskinprogrammet fjerner også data på riktig tidspunkt fra eri eller flere undergrupper A-H, som er lagret i Bufferlagringsinnretningen 70 for å stoppe i tur og orden hver påførings-innretning fra tilførsel av farvestoff til teppet når den siste gjentagelse av mønsteret er avsluttet.

Det antas under drift at en del av data fra platen 68 er lagret i bufferlagringsinnretningen 70. Når transportøren l6 beveges 2,5 mm, mottar styresystemet 56 en linjeanmodning fra registreringssystemet 66 og sender et signal over ledningen 84

for å anmode om data fra datamaskinen. På dette tidspunkt over-føres en gruppe data som en helhet i etter hverandre følgende bits fra bufferlagringsinnretningen 7° til maskinlagringsinnretningen 72, som så overfører data til de respektive påføringsinnretninger #1 - #8. Etter at datagruppen er over# rt til maskinlagringsinnretningen 72, teller telleren j6 ned en telleenhet. Når telleverdien i telleren 76 er 0 og derved indikerer at alle data i bufferlagringsinnretningen JO er anvendt, blir mønsterdata fra den neste del på platen 68 overført til bufferlagringsinnretningen JO.

Når den siste del av mønsterdata på platen 68 er anvendt, blir telleverdien i telleren 78 minsket med en telleenhet. Hvis telleren 78 indikerer at flere gjentagelser av mønsteret er ønskelig, vil den første del av mønsterdataene bli overført til bufferlagringsinnretningen 70 °g det samme forløp gjentas for trykking av en ny gjentagelse.

Hvis telleverdien i telleren 78 er lik 1, indikerer dette at den siste gjentagelse er trykket og at påføringsinnret-ningene skal stoppes i tur og orden. Dette skjer ved at datamaskinprogrammet fjerner data "0" i bufferlagringsinnretningen JO på riktig tidspunkt før data overføres til maskinlagringsinnretningen 72. Hvis således den siste mønsterlinje i den siste gjentagelse nettopp har passert påføringsinnretningen zfl, vil gruppen av data som deretter skal overføres til lagringsinnretningen 72 etter en linjeanmodning, bevirke at "0" innføres i undergruppen A, mens data forblir i undergruppene B-H. Derved vil påføringsinnretningen ff 1 ikke levere farvestoff, mens de andre påførings-innretninger vil tilføre farvestoff til linjer på teppet foran en slik siste linje i samsvar med mønsterdataene.

"0" innføres bare i undergruppen A i hver gruppe som

er lagret i bufferlagringsinnretningen JO inntil den siste linje av den siste gjentagelse har passert påf øringsinnretningen ff 2. : Når "0" bare innføres i undergruppene A og B i hver gruppe for å bevirke at påføringsinnretningen ff2 også hindres fra å påføre farvestoff, mens de andre påføringsinnretninger ff 3 til Jf 8 fortsetter å påføre farvestoff i samsvar med mønsterdataene. Dette forløp gjentas inntil den siste linje i den siste gjentagelse har

passert påf øringsinnretningen #8, på hvilket tidspunkt alle på-føringsinnretninger er hindret i å påføre farvestoff på teppet. Hvis så er tilfelle og hvis ikke et nytt mønster skal trykkes, programmeres datamaskinen til å -hindre data fra å bli overført til lagringsinnretningen "J2, sel vom en lin jeanmodning frembringes som følge av fortsatt bevegelse av transportøren 16. Alle magnetventilene 52 er dermed bragt tilbake til normal åpne tilstand og hindrer farvestoff fra å treffe teppet 12.

Lagringsinnretningen 68 på fig. 5 lagrer også mønster-data for minst et annet mønster som skal trykkes, hvis ønskelig. Når den siste gjentagelse av det første mønster er trykket og alle påføringsinnretningene i tur og orden har stoppet påføringen av farvestoff, vil buf f erlagringsinnretningen JO ha lagret mønster-data for start av trykking av et nytt mønster ved i tur og orden å starte fire påføringsinnretninger. Når den første linje på teppet i den første gjentagelse passerer påføringsinnretningen it'1, blir undergruppedata 1 overført fra buf f erlagringsinnretningen 70 til lagringsinnretningen 72 og derfra til påføringsinnretningen / 1. Undergruppedata B-H er fjernet i bufferlagringsinnretningen 70 slik at påføringsinnretningene # 2 - f Blir hindret fra å på-føre farvestoff. Dette fortsetter inntil den første linje i den første gjentagelse i det nye mønster passerer påføringsinnretningen #2, på hvilket tidspunkt lagringsinnretningen 72 mottar undergruppedata A, B fra bufferlagringsinnretningen JO for å bringe påføringsinnretningene / 1 resp. # 2 til å påføre farvestoff,mens de andre påføringsinnretninger fremdeles er hindret fra dette, fordi undergruppedataene C-H vil være erstattet med "0" og så videre inntil de nødvendige påføringsinnretninger er startet i samsvar med de mottatte data. Ved overgang fra trykking av et mønster til trykking av et avvikende mønster, beveges transpor-tøren l6 kontinuerlig for å frembringe linjeanmodning, men det avvikende mønster trykkes ikke samtidig.

Resultatet av stoppingen i tur og orden av påførings-innretningene er vist på fig. 6A, hvor det er vist et ikke trykket parti på teppet, svarende til avstanden mellom påføringsinnret-ningene - tø' 1 og ff 8, hvilket resulterer i tap av materiale. Når det avvikende mønster startes, vil det bli et tomrom mellom den første gjentagelse av dette mønster og den siste gj entagelse av det foregående mønster. Fig. 6B viser fordelen ved foreliggende oppfinnelse. Ved overgang fra trykking av et mønster til et annet, behøver det ikke bli noe tomrom på teppet og derved heller ikke noe tap av materiale. Slik det skal beskrives nedenfor, kan det imidlertid ifølge oppfinnelsen dannes et lite tomrom for å muliggjøre at teppet kan kuttes mellom de avvikende mønstre uten å ødelegge noen del av det ene eller annet mønster. Fig. 7> 8 °g 9 viser de forskjellige operasjonstrinn ifølge oppfinnelsen. For trykking av et antall gjentagelser av det ene mønster, anvendes en lagringsinnretning eller plate 68,

en buf f erlagringsinnretning 7° og tellere "] 6 og 78 som vist på fig. 5» såvel som en kilde 80 for "0" og en teller 82 som teller antallet påføringsinnretninger som anvendes for trykking av møn-steret. I kilden 80 er lagret et antall "0" svarende til en på-føringsinnretning. I tillegg hertil anvendes en andre lagringsinnretning 86 som kan være en plate for lagring av data for det andre mønster, en andre bufferlagringsinnretning 88 som midlertidig lagrer deler av data fra platen 86, en teller 90 som teller antall linjer data i bufferlagringsinnretningen 88, en teller 92 som teller antallet gjentagelser som er nødvendig for det andre mønster og en teller 94 som teller antallet påføringsinnretninger som anvendes for trykking av det andre mønster.

Fig. 7 viser operasjonstrinnet for trykking av et antall gjentagelser av det først.e mønster. Dette første mønster anvender f.eks. åtte forskjellige farver og derfor er det nødvendig med data for åtte påføringsinnretninger /■/1 til / 8. Det antas at en del av dataene fra platen 68 er' lagret i bufferlagringsinnretningen 70, og at starten av påføringsinnretningene er avsluttet. Når transportøren l6 beveges 2,5 mm, mottar styresystemet 56 en linjeanmodning fra registreringssystemet 66 og sender et signal over ledningen 94 til datamaskinen 60 for å anmode om en gruppe data. På dette tidspunkt blir en undergruppe data A i en linje av data i bufferlagringsinnretningen JO for påføringsinnretningen

// l/'sent til lagringsinnretningen 72• Når denne operasjon er avsluttet, blir undergruppedata B i en linje for påføringsinnretningen - H 2 sent til lagringsinnretningen JO, og når disse data B er lagret i lagringsinnretningen 72, sendes undergruppedata C til lagringsinnretningen 72, osv. inntil hele linjen eller gruppen av data er overført til lagringsinnretningen 72..Denne operasjon er i mot-

setning til den som er beskrevet i forbindelse med fig. 5» hvor hele gruppen av data i buf f erlagringsinnretningen " JO ble overført samtidig til lagringsinnretningen 72» ved mottagning av en linjeanmodning .

Overføringen av hver undergruppe av data fra bufferlagringsinnretningen 70 til lagringsinnretningen 72 overvåkes av telleren 82 som er innstilt på å telle i samsvar med antallet på-føringsinnretninger som anvendes for trykking'av det spesielle mønster, dvs. antallet undergrupper av data A-H. Når hver undergruppe er overført til lagringsinnretningen 72, justeres telleren 82 tilsvarende, og når den indikerer at alle data i en gruppe er overført til lagringsinnretningen 72, justeres telleren 82 tilsvarende for å indikere at en gruppe eller linje av data er tatt ut av buff erlagringsinnretningen " JO for fullstendig tømming av denne, og en ny del av data fra platen 68 velges og sendes til bufferlagringsinnretningen 70-

Når den siste linje av den siste gjentagelse av møn-steret som trykkes har passert påføringsinnretningen / f 1 og et nytt mønster ikke er ønskelig, er tiden kommet for å stoppe på-føringsinnretningene / 1 til / 8.fra.påføring.av farvestoff.

I stedet for å tømme data for vedkommende påføringsinnretning i bufferlagringen 70, slik det gjøres i forbindelse med fig. 5» vil kilden 80 levere "0" til deler av lagringsinnretningen 72 på vedkommende tidspunkter. Når den siste linje av den siste gjentagelse således har passert bare påføringsinnretningen 1, vil kilden 80 levere <M>0" til denne del i lagringsinnretningen 72» som lagrer data A og data B-H fra bufferlagringsinnretningen 70 over-føres til de resterende deler av lagringsinnretningen 72. Dette fortsetter inntil den siste linje har passert påføringsinnretningen / f- 2, på hvilket tidspunkt kilden 80 leverer "0" til deler av lagringsinnretningen 72 som lagrer data A og B, idet delene C-H mottar mønsterdata fra bufferlagringsinnretningen 70, og så videre inntil kilden 80 leverer "0" til alle deler av lagringsinnretningen 72, og derved bevirker at alle påføringsinnretningene / 1-ff 8 i tur og orden opphører med å påføre farvestoff.

Fig. 8 viser et operasjonstrinn hvor en endring fra et mønster til et annet mønster er ønskelig. Før endringen er gjen-tagelsene av det første mønster utført på samme måte som beskrevet under henvisning til fig. 7• 1 den tid da det enerønster påføres av påføringsinnretningene, blir det andre mønster forberedt ved overføring av en del av data for det andre mønster fra platen 86 til bufferlagringsinnretningen 88. Når den siste linje av den siste gjentagelse av det første mønster er fullført av påføringsinnretningen / 1, overføres data A for påføringsinnretningen H 1 fra bufferlagringsinnretningen 88 til lagringsinnretningen 72 > mens data B-H for de resterende påføringsinnretninger / 2 til / 8 over-føres fra bufferlagringsinnretningen 70- Data sendes fra buffer-lagringsinnretningene 88 og 70 til lagringsinnretningen 72 undergruppe for undergruppe som allerede beskrevet i forbindelse med fig. 7- Dette fortsetter inntil den siste linje i den siste gjentagelse av det første mønster er avsluttet ved påføringsinnret-ningen ff 2, på hvilket tidspunkt data A og B overføres fra buf f erlagringsinnretningen 88 og data C-H overføres fra bufferlagringsinnretningen 7° til lagringsinnretningen 72- Dette forløp fortsetter med mere og mere data fra bufferlagringsinnretningen 88

og mindre data tatt ira bufferlagringsinnretningen 70 når den første gjentagelse av det andre mønster opptrer under ytterligere påføringsinnretninger.

Fig. 8 viser et eksempel hvor det for det første møji-ster anvendes åtte påføringsinnretninger, mens det for det andre mønster bare anvendes fire påføringsinnretninger og bufferlagringsinnretningen 88 lagrer derfor bare fire undergrupper A-D av data. Fig. 8 viser også eksempel på at det første mønster befinner seg under påføringsinnretningene ff 5 til # 8 og det andre mønster befinner seg under påføringsinnretningene ■// 1 til fj 4' På dette tidspunkt tas derfor informasjon for fire påføringsinnretninger fra hver av bufferlagringsinnretningene 88 og 70. Fig. 9 viser et eksempel hvor det første mønster har beveget seg under påføringsinnretningene / 6 til / 8, og den første gjentagelse av det andre mønster har beveget seg under påførings-innretningene f/ 2 til jf 5• På dette tidspunkt må påføringsinnretningen ^5 ikke påføre farvestoff fordi linjene for detandre møn-ster under denne påføringsinnretning allerede har mottatt de nød-vendige farvestoff er fra påføringsinnretningene ff 1 til fj t\.. Også påføringsinnretningene / 6 til ■// 8 har avsluttet det førsté " mønster og påføringsinnretningen - f 1 må opphøre med påføring av farvestoff for den andre gjentagelse av det andre mønster. På dette tidspunkt må følgelig data A-D overføres fra bufferlagringsinnretningen 88 til lagringsinnretningen 72 for påføringsinnret-ningehe / 1 til - f 4> kilden 80 leverer "0" til lagringsinnret ningen 7° f°r påføringsinnretningen / 5>°g data F-H overføres fra bufferlagringsinnretningen 70 til lagringsinnretningen 72 for på-føringsinnretningene / 6 til ■/ 8. På dette tidspunkt vil derfor påføringsinnretningene / 1 til ff 4 og / 6 til ff 8 påføre farvestoff i samsvar med data for det andre respektivt det første møn-ster og påføringsinnretningen / 5 vil ikke påføre farvestoff som følge av data fra kilden 80. Når det andre mønster beveges nnder påføringsinnretningen / 6, mottar lagringsinnretningen 72 data A-D for påføringsinnretningene / 1 til ff 4 fra buf f erlagringsinnretningen 88, "0" for påføringsinnretningene ff ^ °g ff 6 fra kilden 80

og data G-H for påføringsinnretningene / 7 til8 fra bufferlagringsinnretningen 70' Dette forløp fortsetter inntil sluttlig den siste linje i den siste gjentagelse av det første mønster, bø# påføringsinnretningen ff 8 på hvilket tidspunkt lagringsinnretningen 72 mottar bara data A-D fra bufferlagringsinnretningen 88, for på-føringsinnretningene ff 1 til #4' På dette tidspunkt leverer kilden 80 ikke "0" for påføringsinnretningene ff 5 til / 8, men disse påfører ikke farvestoff fordi de mottar "0", slik at magnetventilene 52 for disse påføringsinnretninger vil være i normal åpen tilstand.

Etter endring fra trykking av det første mønster til det andre, kan et forhåndsbestemt antall gjentagelser av det andre mønster trykkes på samme måte som det første mønster. Telleren 94 teller antallet undergrupper av data A-D for en gruppe i bufferlagringsinnretningen 88 og telleren 9° justeres hver gang en gruppe data overføres til lagringsinnretningen 72. Når telleren 90 indikerer at bufferlagringsinnretningen 88 holder på å bli tømt, blir en ny del data fra platen 86 overført til bufferlagringsinnretningen 88. Hver gang den siste del av disse data anvendes, blir telleren 92 tellet ned én telleverdi, og når denne teller indikerer at den siste del av den siste gjentagelse av det andre mønster er anvendt, kan påføringsinnretningene bringes til stopp i tur og orden for påføring av farvestoff ved at "0" fra kilden 80 innføres i lagringsinnretningen 72 på riktig tidspunkt som allerede beskrevet.

I ovenfor beskrevne eksempel var det en endring fra anvendelse av et større antall påføringsinnretninger, nemlig 8 til et mindre antall påføringsinnretninger, nemlig 4> under . endring av trykkemønster, og kilden 80 måtte levere "0" under endringen. Hvis imidlertid det er en endring fra et mindre antall påføringsinnretninger til et større antall påføringsinnret-ninger under skifting av trykkemønster, må kilden 80 levere "0" under endringen på samme måte som når det motsatte er tilfelle. Ved foreliggende oppfinnelse vil altså ved start likesom på andre tidspunkter, kilden 80 ikke fjerne data fra bufferlagringsinnretningen 7° som beskrevet i forbindelse med fig. 5> tvert om blir bare undergrupper av data overført til lagringsinnretningen 12, avhengig av antallet påføringsinnretninger,under hvilke den første linje av den første gjentagelse har passert. Ifølge oppfinnelsen vil derfor kilden 80 levere "0" bare ved i tur og orden når på-føring av farvestoff for påføringsinnretningene skal skje i tur og orden, og når endringen fra et større antall påføringsinnret-ninger til et mindre antall påføringsinnretninger skal anvendes med en unntagelse som skal beskrives nedenfor.

Det er beskrevet et operasjonstrinn hvor det ikke er noen avstand på teppet ved overgang fra det første mønster til det andre. Foreliggende oppfinnelse muliggjør imidlertid anvendelse av et bestemt utrykket stykke mellom mønstrene. Noen få linjer utrykket teppe mellom mønstrene kan være nyttig for kutting for å skille de forskjellige mønstre. Dette bestemte stykke kan oppnås ved å forsinke data for det nye mønster for påføringsinnretningen / 1 til lageret 72 når endring av trykkemønster opptrer.

I stedet for slike data kan kilden 80 levere "0" til lagringsinnretningen 72 for å hindre at påføringsinnretningen ff 1 trykker det nye mønster et forhåndsbestemt antall mønsterlinjer på teppet, f.eks. 30.

Selvom det ovenfor er beskrevet to lagringsinnretninger 68,86, kan data for mønstrene lagres permanent på en enkelt lagringsinnretning med tilstrekkelig tilgang for overføring av deler av data for hvert mønster til bufferlagringsinnretningene 70>88. Videre er det beskrevet trykking av to forskjellige mønstre, men det er klart at et vilkårlig antall forskjellige mønstre kan trykkes på samme måte slik det skal beskrives nedenfor.

Mens bufferlagringsinnretningene JO, 88 ovenfor er

vist som enkeltelementer, kan hver av dem omfatte to bufferlagringsinnretninger. Hver av disse to bufferlagringsinnretninger veksler både som inngangsbuffer og utgangsbuffer. Når data over-føres fra en bufferlagringsinnretning til lagringsinnretningen J2, er det en utgangsbuffer, og når data innføres for overføring til en bufferlagringsinnretning fra en plate, er det en inngangsbuffer.

Nedenfor skal beskrives et forløpsskjerna for datamaskin-programmering. Fig. 10A -10D viser de forskjellige variable under behandlingen av mønsterdata ifølge oppfinnelsen. Fig. 10A viser en liste over de forskjellige punkter som anvendes for hvert mønster som er lagret på platen 68 og som skal trykkes. Mønster-listen innføres i datamaskinen 60 av en operatør før begynnelsen av trykkingen av det første ønskede mønster, og har fem innfør-inger for hvert mønster og hver innføring er et digitalt ord som representerer vedkommende informasjon. Disse innføringer omfatter 1) antallet påføringsinnretninger som anvendes for mønsteret, 2) en plateadresse som identifiserer hvor begynnelsen av mønsteret befinner seg på platen 68, dvs. hvor gruppen av data for den første mønsterlinje som skal trykkes er lagret på platen, 3) mønsterets lengde, dvs. antallet mønsterlinjer i mønsteret, 4) antallet gjentagelser av mønsteret som skal trykkes og 5) bredden av mønsteret.

Antallet påføringsinnretninger som anvendes er lik det største antall mønsterdata som påføringsinnretningen mottar fra platen 68 for trykking av et spesielt mønster. F.eks. kan et mønster bestå av bare 3 farver, og disse farver lagres i påførings-innretningene #2, 3 resp. #6. Her ér antallet påføringsinn-retninger som skal anvendes 6, fordi mønsterdata ikke bare blir lagret på platen 68 for påføringsinnretningene ff' 2, 3 og 6, men også for påføringsinnretningene ff\, 4 og 5- De siste mønsterdata vil være slik at de hindrer påføringsinnretningene ff 1, 4 °g 5

fra å påføre farvestoff og inneholder derfor "0". Påføringsinn-retningene ff 7 og 8 vil ikke motta mønsterdata og derfor vil de heller ikke levere farvestoff.

Grunnen til at påføringsinnretningene #1, | og 5 og ikke påføringsinnretningene ff J og 8 må motta "0" som mønsterdata er følgende. Det vises til fig. 7 hvor data overføres fra f.éks. bufferlagringsinnretningen 70 for påføringsinnretning etter på-føringsinnretning til lagringsinnretningen J2. Hvis bufferlagringsinnretningen bare hadde mønsterdata for påføringsinnretningene ff 2> 4 og ^ ville data for påføringsinnretningen ff 2 bli overført til posisjon A i lagringsinnretningen " J2 etterfulgt av data for lagringsinnretningen ^3 i posisjon-B,•etterfulgt av..data for på-føringsinnretningen # 6 i posisjon C. Således ville påføringsinn-retningene 1-3 motta data som var beregnet på påføringsinnretnin-gene ff 2, 3 °g 6. Ved å anvende "0" som del av mønsterdataene for å hindre påføringsinnretninger fra å påføre farvestoff, vil påfør-ingsinnretningene f=f2, 3 og 6 påføre farvestoff, mens påførings-innretningene / 1, 4 og 5 ikke vil påføres farvestoff, fordi de mottar "0". Når lagringsinnretningen " J2 har lagret de riktige mønsterdata for påføringsinnretningene H 1 til ff 6, er det ikke nødvendig med lagringsposisjonene svarende til G og H, og påfør-ingsinnretningene ff 7 og 8 vil derfor ikke påføre farvestoff.

Mønsterbredden er lik ordtelleverdien x for antallet påføringsinnretninger som anvendes. Ordtelleverdien er konstant og lik antallet datamaskinord som inneholder antallet bits som er nødvendig for styring av ventilene 52 i en påføringsinnretning. Ordtelleverdien er således antallet ord som f.eks. omfatter undergruppen A.

Fig. 10B viser en utgangstabell som inneholder informasjon som er nødvendig for å overføre en linje eller gruppe data fra utgangsbufferen til lagringsinnretningen 72: n^r en linjeanmodning mottas. Da det f.eks. kan være seks mønstre i en slik mønstertabell, vil utgangstabellen inneholde informasjon bare for to mønstre som skal identifiseres som mønster 1 og mønster ff 2, som fjerde resp. femte mønster i tabellen.

Både for mønsteret ff 1 og mønsteret 2 er det fire innføringer i utgangstabellen idet hver innføring er et digitalt ord som representerer en bestemt informasjon. Disse innføringer omfatter 1) antallet påføringsinnretninger til utgangen som er antallet påføringsinnretninger som skal motta mønsterdata fra ut-gangsbuf f eren , 2) en linjeadresse som identifiserer posisjonen av det første ord av en bestemt datalinje i utgangsbufferen når en linjeanmodning skjer, idet denne linje i utgangsbufferen betegnes "aktuell linje", 3) ordtelleverdien, og 4) den første påførings-innretning som skal påføre farvestoff som er den første påførings-innretning i den aktuelle linje som skal motta mønsterdata. F.eks. på fig. 9 nar det første mønster befinner seg under påføringsinn-retningene =/ 6-8, vil antallet påføringsinnretninger som skal utføre trykking være oppført i utgangstabellen for dette mønster, være 3> fordi disse påføringsinnretninger skal motta data, og den første påføringsinnretning som skal påføre farvestoff vil være jf 6. På dette tidspunkt befinner det andre mønster seg under på-føringsinnretningene Jf 2-5 > og antallet påføringsinnretninger som skal påføre farvestoff og som er oppført i utgangstabellen for dette mønster, vil være 4 (3 påføringsinnretninger #2-4 for den første gjentagelse og 1 påføringsinnretning f \ for den andre gjentagelse), og den første påføringsinnretning som skal påføre farvestoff er ff 1.

Fig. lOC viser en liste over tellere for \ariable for mønstrene f 1 og 2. Hver av disse har form av et digitalt ord som representerer 1) antallet gjentagelser som er nødvendig for trykking av hvert mønster (dvs. telleverdien i tellerene 78 og 92), 2) antallet av den første linje data som er lagret i inngangs-buf f eren, 3) mønsterets lengde, 4) en plateadresse, og 5) linjeantallet som det skal anmodes om fra utgangsbufferen. Det første linjeantall i inngangsbufferen er antallet av cen første linje eller gruppe av data i delen som overføres fra platen 68 til inn-gangsbuf f eren , f.eks. kan den første linje være nummer 50 av linjetallet for data som er lagret ,på platen for et bestemt mønster. Linjetallet som det anmodes om etter at inngangsbufferen er koblet opp og blir utgangsbuffer kan være 52-

Informasjon som er oppført på fig. 10C med unntagelse av mønsterets lengde er variable, fordi under trykking av et gitt mønster, vil punktene ff 1- 2., 4*5 variere for avlevering av riktige data og trykke det riktige antall gjentagelser, Mønsterlengden er naturligvis konstant for et bestemt mønster.

Mønsterlengden er imidlertid oppført som en variabel fordi mønsterlengden kan være forskjellig mellom mønstrene #1 og # 2. Hvis mønsteret/^ 1 og jf 2 har forskjellig antall mønster-lin jer, vil deres lengde være forskjellig, men hvis de har samme antall mønsterlinjer, vil lengden være den samme.

Til forklaring av fig. 7"9 ble det vist og beskrevet tellere 76, 78, 82, 90, 92 og 94. I virkeligheten er bare telle-, rene 78 og 92 tellere som teller antallet gjentagelser som er blitt trykket. De andre tellere er i virkeligheten ikke tellere, men i samsvar med vanlig datamaskinprogrammeringspraksis er infor-masjonene fra disse tellere verdier som representerer en innretning for å bestemme når en bufferlagringsinnretning er tømt (tellere 76, 9^) °S hvor meget data som er avlevert til lagringsinnretningen 72 (tellere 82, 94)j hvilket vil fremgå av beskrivelsen av programmet.

Fig. 10D viser en liste for systemvariable og omfatter telleverdier i start- og stopp-tellerene (ikke vist) anordnet i datamaskinen (jO, og lengden av start og stopp. Disse lengder vil varierer i avhengighet av antall påføringsinnretninger som anvendes for et bestemt mønster og informasjon som er lagret i start-og stopp-tellerene anvendes for start av de respektive påførings-innretninger, trykking av et mønster og stopp av respektive på-føringsinnretninger med hensyn til trykking av mønstre. Startlengden er antallet linjer på teppet som skal passere påføringsinnretningen ff 1 før den første linje av mønsteret passerer den siste påføringsinnretning som anvendes. Stopplengden er antallet linjer på teppet som passerer påføringsinnretningen ff I før den siste linje av mønsteret passerer den siste påføringsinnretning som anvendes. F.eks. for start eller stopp' av mønster som trykkes av påføringsinnretningene ff 1-^, og med hver påføringsinnret-ning i en innbyrdes avstand på 150 mønsterlinjer, vil lengden av start og stopp være fire x 150 = 600 linjer. Da hver av de første 600 linjer på teppet passerer under påføringsinnretningen # 1,

vil start-telleverdien i start-telleren øke med én telleverdi,

og når telleverdien 600 er nådd, foreligger en fullstendig oppstarting av påføringsinnretningene ff 1-5 for påføring av farvestoff. Da hver av de første 600 linjer på teppet etter den siste linje på den siste gjentagelse har passert påføringsinnretningen Jf 1, vil stopp-telleren bli øket med én, og når en telleverdi

600 er nådd, foreligger en fullstendig stopp av påføringsinnret-ningene ff 1-5 når det gjelder påføring av farvestoff. Ved telleverdier i start- og stopp-tellerene med multiplum av 150, starter eller stopper en påføringsinnretning når det gjelder trykking-av mønster. På samme måte hvis mønsteret som trykkes anvendes 8 påføringsinnretninger, vil start- og stopp-lengden være 1050,

hvor en påføringsinnretning starter eller stopper ved et multiplum på I50.

De systemvariable omfatter altså 1) en henvisning til det foreliggende mønster #1 i mønstertabellen, som indikasjon for mønstret som skal trykkes, 2) en stopp dataindikasjon som stopper utgangsdata fra bufferen etter den etterfølgende stopp av alle påføringsinnretninger, 3) start og stopp som er anmodet indikeres av maskinoperafeøren ved inntrykking av de respektive trykknapper på maskinen eller av programmet for start og stopp av trykking ved slutten av en gjentagelse, 4) indikasjon av hver inngangsbuffer, resp. utgangsbuffer i bufferlagringsinnretningen 70,88 og 5) en forsinkelseslengde og forsinkelsesteller som anvendes for å tilveiebringe en liten avstand mellom de forskjellige mønstre.

Fig. 11 viser et forløpsskjerna for start av programmet for forberedelse av trykking av den første gjentagelse av et første mønster som skal trykkes, og holde inngangsbufferene i bufferlagringsinnretningene 70, 78 fylt med mønsterdata. På

platen 68 kan det være lagret f.eks. 100 mønstre. Maskinopera-tøren velger før programmet starter, et antall av disse mønstre,

og setter opp mønstertabellen med fem innføringer for hver av de valgte mønstre.

Etter at mønstertabellen er gjort klar, startes programmet, og først startes systemblokken 100. Indikasjonen på

at vedkommende mønster ^ 1 er innstillet slik at det indikerer det første mønster i mønstertabellen. Indikeringer til inngang-

og utgangsbufferene i bufferlagringsinnretningene 70, 78 innleder slik at hver indikerer 1 av de 4 buffere. Start og stopp-tellerene innstilles på 1 for å indikere at ingen start eller stopp er innledet på dette tidspunkt. Stopp-dataindikering klargjøres for å muliggjøre at data overføres fra utgangsbufferen når en linjeanmodning mottas og indikeringer av start-og stopp-anmodning som er styrt av maskinoperatøren klargjøres.

Ved startav et vilkårlig mønster på et vilkårlig tidspunkt, blir et slikt mønster betraktet som mønster # 2. Etter at starten av mønsteret som skal trykkes er avsluttet, behandles mønsteret som mønster #1 (med én unntagelse som skal beskrives nærmere nedenfor). Etter at systemet er startet blir følgelig det første mønster i mønstertabellen behandlet som mønster W 2

for begynnende oppstarting av maskinen l8 (blokk 102). For å gjøre dette blir indikeringen av det løpende mønster # 1 tilbakestillet slik at det indikerer et pseudo-mønster nummer 0 i mønstertabellen,

og hvis posisjon ikke eksisterer. Logisk blir således det første mønster i mønstertabellen bearbeidet som mønster # 2. Start-telleren innstilles så lik 1 og indikerer at det vil bli oppstarting av mønster # 2 (blokk 104).

Det første mønster i mønstertabellen er nå indikert

som mønster / 2 (blokk 106) og dette utføres som en subrutine som er vist på fig. 12. Innføringen i utgangstabellen for mønsteret #2 innstilles (blokk 106a). Antallet påføringsinnret-ninger til utgangen = 0 for å sikre at påføringsinnretningene ikke vil påføre farvestoff på dette tidspunkt. Ordtellingen blir regi-strert i utgangstabellen og den første påføringsinnretning tsil utgang innstilles lik # 1 for når det er tid for oppstarting av trykkingen av en gjentagelse av mønsteret H 2. Antallet gjentagelser for dette mønster - 2 innstilles f.eks. gjentagelsestelleren " jQ (blokk 106b) og denne informasjon oppnås fra mønster-tabellen. En kopi av mønsterlengden og plateadressen tas så fra mønstertabellen (blokk 106c) for senere anvendelse. Linjeantallet som det skal anmodes om fra utgangsbufferen eller bufferlagringsinnretningen 7° innstilles til -1 og det første linjetall i inn-gangsbuf f eren i bufferlagringsinnretningen 7° innstilles på 0 (blokk 106d).

Informasjon for plateoverføring av data til inngangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 7° innføres slik at riktig tidspunkt for plateoverføringen kan foretas (blokk 106e). Denne innføring bringer plateadressen inn i listen kopiert for mønster =7^ 2 og en bufferadresse som opplyser om hvor i datamaskinen 60 bufferlagringsinnretningen 7° befinner seg. Subrutinen er nå avsluttet og man går tilbake til hovedprogrammet (blokk 106f).

Som vist på fig. 11 er det neste trinn å oppnå linjeadressen (blokk 108) for mønstret # 2 til utgangen en linje fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 70 når en linjeanmodning mottas. Dette skjer ved en annen subrutine som er vist på fig. 13- Linjetallet som det anmodes om i utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 70 som er innstillet til -1 etter

start av mønsteret (blokk 106d) økes med en 1 til 0 (blokk 108a). Hvis linjetallet som det anmodes om i utgangsbufferen i lagringsinnretningen 70 (eller 88) er lik det første linjetall i inngangs-buf f eren slik det er under begynnelsen av mønsteret, blir inngangs-og utgangsbufferindikeringene for disse to buffere koblet om, slik

at utgangsbufferen blir inngangsbuffer og omvendt (blokk 108b).

Linjetallet som det anmodes om i inngangsbufferen

blir da justert hvis det er større enn mønsterlengden (blokk 108c). Særlig bør inngangsbufferen som f.eks. har en kapasitet på 33 linjer være fylt til enhver tid. Hvis f.eks. mønsteret som trykkes har en mønsterlengde på 100, må utgangsbufferen lagre linjene 98-IOO og linjene I-30 for slutten av en gjentagelse og begynnelsen av den neste gjentagelse. Ved uttagning av disse data fra utgangsbufferen er linjetallet som det anmodes om tillatt å gå fra 98 til 130. Den neste del av dataene som er lagret i inngangsbufferen begynner med linje 31> og derfor heller enn å tillate linjetallet som det anmodes om å gå til I3I1 justeres det til nummer 31-

Deretter beregnes det første linjetall i inngangsbufferen i bufferlagringsinnretningen JO og plateadressen for å bestemme fra hvor på platen 68 en ny del data skal overføres, (blokk 108d). Dette linjetall er lik det første linjetall i ut-gangsbuf f eren pluss linjetallet for data som er lagret i utgangs-buf f eren. F.eks. er på tidspunktet for oppstarting av det første linjetall i utgangsbufferen 0 og hvis det er 33 linjer lagret i denne buffer, vil det første linjetall i inngangsbufferen være 33' Plateadressen er lik den begynnende plateadresse som er angitt

i mønstertabellen pluss (mønsterbredde x er det første linjetall i inngangsbufferen). Dette bestemmer hvor mange ord nedover i platen fra den begynnende plateadresse det første ord i den nye del av data som skal overføres til inngangsbufferen befinner seg. Deretter innstilles en overføring av data fra platen 68 til inn-gangsbuf f eren begynnende med det første linjetall som ble beregnet (blokk 108e). Denne innstilling omfatter innføring av den be-regnede plateadresse og bufferadressen for innføring av en ny del av data til inngangsbufferen (blokk 108f). Etter at trinnet i blokken 108f således er utført for oppstarting av det. begynnende mønster i mønstertabellen, er det to innføringer for plateover-føring av data i de to buffere i bufferlagringsinnretningen 70•

For å avslutte denne subrutine på fig. 13» blir linjeadressen for vedkommende linje som er lagret i utgangsbufferen, beregnet (blokk 108g). Denne linjeadresse beregnes på bakgrunn av det første linjetall i utgangsbufferen og linjetallet som det anmodes om etter mottagning av en linjeanmodning. Linjeadressen oppnås ved subtraksjon av det første linjetall i utgangsbufferen fra linjetallet som det anmodes om (som tas fra blokk 108a) og multiplikasjon av resultatet med mønsterbredden. F.eks. hvis det første linjetall er 50 og linjetallet som det anmodes om er 60, vil således resultatet av subtraksjonen være 10, som så multi-pliseres med mønsterbredden. For oppstarting av det begynnende mønster (blokk 106) er disse to tall lik 0. Dette gir posisjonen av det første ord av vedkommende linje i bufferen. Bufferadressen blir så summert til et tall som gir deri absolutte posisjon av det første ord i datamaskinen. Linjeadressen anbringes så i utgangstabellen (blokk 108h), og det skjer en retur til hovedprogrammet (blokk 108i).

Etter beregning av linjeadressen for mønsteret f 2 på fig. 11, innstilles lengden for dette mønster og som allerede nevnt er denne lik antallet påføringsinnretninger som anvendes +.1 x antallet mønsterlinjer mellom to påføringsinnretninger (blokk 110). I utgangstabellen innstilles så antall påføringsinnretninger til utgang for mønsteret # 2 lik 1 og for mønsteret ff 1 til 0 (blokk 112). Grunnen hertil er at når det første mønster starter i mønstertabellen, er det ikke noe mønster H 1, bare et mønster ff 2. Videre når den første linje i den første gjentagelse av mønsteret / 2 passerer under påføringsinnretningen # 1, må bare denne påføringsinnretning motta mønsterdata. På dette tidspunkt sendes det derfor data fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 70 bare til denne ene påføringsinnretning.

Programmet muliggjør så at datamaskinen mottar start-og stopp-ordre ved at en operatør trykker inn en start- eller stoppknapp (blokk 114). Før fortsettelse venter programmet for å se om maskinoperatøren trykket inn startknappen for å starte trykkingen av et mønster (blokk 116) og hvis det ikke er noen start, fortsetter programmet med å vente. Hvis det foreligger start og platen 68 ikke er opptatt med overføring av data til en av bufferene i bufferlagringsinnretningen 70 °g det ikke er anmodet om data fra platen 68, startes en overføring av data fra platen for mønsteret / 2 (blokk ll8) på tidspunktet for den første start av det første mønster i mønstertabellen, og overføring skjer bare for mønsteret # 2, mens på andre tidspunkter skjer overføring for mønsteret ^ 1 og/eller mønsteret H 2. Det anmodes om over-føring ved tilstedeværelsen av en plateadresse og bufferadresse tilveiebragt av en sammenhengende operasjon som allerede nevnt og følgelig ved start av overføringen skjer det en overføring av data til en av bufferene i bufferlagringsinnretningene JO som angitt for en av rekkefølgene av operasjoner. Under overføringen blir platen innstilt for opptatt (blokk 120), datamaskinen bearbeider en linjeanmodningsavbrytelse når denne opptrer (blokk 122) og programmet venter så på en avbrytelse (blokk 124)• En avbrytelse kan være et signal om at plateoverføringen er avsluttet, eller en linjeanmodning, eller resultatet av at operatøren trykker inn en start- eller stoppknapp. Hvis en avbrytelse mottas, behandles dette slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Sløyfen som inneholder blokkene ll8, 120, 122, 124,130 er en sløyfe som dannes hver gang det skjer en tilbakeføring fra avbrytelse for å kontrollere om det er anmodet om plateoverførin-ger. Følgelig når en avbrytelse ikke opptrer, er det mulig for programmet å befinne seg i ethvert punkt i sløyfen, og dann<p>ls<p>^ av sløyfen stoppes midlertidig. Så snart avbrytelsen er bearbeidet og det opptrer en tilbakeføring fra avbrytelse, vil dannelsen av sløyfen fortsette.

Hvis en plateoverføring er avsluttet, som vist på fig. 11, likesom når en operasjonsrekkefølge er behandlet, og det ikke er noen feil i overføringene, innstilles platen på ikke-opptatt (blokk 126) og det skjer en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 128). Hvis det foreligger feil, trykkes en melding og programmet stoppes (blokk 132).

Når det foreligger en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 128) etter avsluttet plateoverføring for en operasjons-rekkef ølge, er ikke platen opptatt og det kan anmodes om annen overføring fordi det opptrer en annen operasjonsrekkefølge som beskrevet i forbindelse med start av det første mønster. En over-føring startes derfor i samsvar med den andre operasjonsrekke-. følge (blokk ll8) og platen innstilles på opptatt (blokk 120), avbrytelse av forespørsel om en linjebearbeidelse muliggjøres (blokk 122) og en annen avbrytelse avventes (blokk 124)• Hvis platen er opptatt og det ikke foreligger noen anmodning om over-føring startes ingen overføring og programmet venter for en avbrytelse (blokk 124).

Når den første plateoverføring er avsluttet for start av det første mønster i mønstertabellen, har en buffer i bufferlagringsinnretningen 70 lagret data for mønsteret / 2 og datamaskinen 60 er klar til å bearbeide en linjeanmodning når denne mottas. Forløpsskjemaet for bearbeidelse av en linjeanmodningsavbrytelse er vist på fig.. 14A, B og G. Når en linjeforespørsel mottas, hvis data er stoppet fra overføring fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 70 til lagringsinnretningen 72, som følge av en datastopp-indikering, hindres linjeanmodningen og stoppdata-indikeringen og anmodningsindikeringen fjernes(blokk I32). Start avventes så (blokk 134) °g start opptrer når maskinopera-tøren trykker inn startknappen, slik som beskrevet i forbindelse .med fig. 14A. Hvis det ikke foreligger start, er det en tilbake-føring fra avbrytelse (blokk 136).

Hvis det ikke foreligger noen stoppdata-indikering, blir en linje data overført fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 70 til lagringsinnretningen 72 (blokk 138). Før rutinen "avgi en linje" (blokk 138) simuleres en avbrytelse (blokk 137) av grunner som skal beskrives nærmere nedenfor. Programmet er nå klart for avlevering av en slik linje og dette

er vist på fig. 15 som viser forløpsskjemaet for levering av en linje fra en utgangsbuffer. Beskrivelsen av dette forløpsskjerna fortsetter, idet det antas at start-tilstanden foreligger, idet det tas i betraktning at ved start av det første mønster i mønstertabellen, er det ikke noe mønster f 1 og påføringsinnret-ningene startes i tur og orden.

Ved start av det første mønster er det ingen data å levere til lagringsinnretningen 72 for mønsteret jf 1 og denne informasjon oppnås fra utgangstabellen for mønsteret H 1 som angir at antallet påføringsinnretninger som skal startes = 0 (blokk 112). Mønsteret # 2 leverer data til lagringsinnretningen 72 og denne informasjon oppnås fra utgangstabellen for mønsteret jf 2

som angir at antallet påføringsinnretninger som skal startes er 1 (blokk 112). Avleveringen av undergruppedata for påføringsinnretningen jf 1 startes derfor begynnende med linjeadressen som oppnås fra utgangstabellen for mønsteret H 2. (blokk 140). Indikatoren for utgangsbufferen indikerer så neste undergruppe av data i denne linje ved beregning av linjeadressen for en slik neste undergruppe (blokk 142). Linjeadressen for denne neste undergruppe er lik linjeadressen for den løpende undergruppe i den løpende linje <+ >ordtelleverdien. Etter indikering av den neste data-undergruppe

er det en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 144) f°r avventing av avslutningen av overføringen av den løpende undergruppe av data fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 70 til lagringsinnretningen 72 for påføringsinnretningen ff 1.

Når overføringen av data fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 7° til lagringsinnretningen 72 for påføringsinnretningen ff 1 for mønsteret # 2 er avsluttet, skjer det en . dataavbrytelse som vist på fig. 15. På dette tidspunkt bestemmer programmet om data skal sendes til lagringsinnretningen 72 for en annen påføringsinnretning. På tidspunktet for start, viser utgangstabellen for mønsteret ff 2 at antallet påføringsinnretninger som startes er 1 og dette tall minskes med 1 ved start av levering av data (blokk 140). Antallet påføringsinnretninger for start, er derfor nå i utgangstabellen 0, hvilket indikerer at alle data for mønsteret # 2 er overført til lagringsinnretningen 72. Hvis alle data i den løpende linje i utgangsbufferen ikke er over-ført til -lagringsinnretningen 72, vil utgangstabellen ikke være 0 for antallet påføringsinnretninger som starter og dette vil fremgå av teksten nedenfor, og denne og slike ekstra data vil bli overført til lagringsinnretningen 72 (blokkene 140, 142, 144) med en dataavbrytelse frembragt etter at hver overføring er avsluttet.

Når alle løpende linjedata er overført fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 7° til lagringsinnretningen 72, er det neste spørsmål om det er anmodet om en logisk "0" fra kilden 80. Som allerede nevnt er disse bare nødvendig ved endring fra et mønster med et større antall påførings&nheetninger til et mønster som anvender et mindre antall påføringsinnretninger, eller når et mønster stoppes. På tidspunktet for start av møns-teret ff 2 er det derfor ikke anmodet om "0" fra kilden 80. Det neste spørsmål er om det er anmodet om data for mønsteret jf 1 til lagringsinnretningen 72. Da det ikke er noe mønster ff 1 på tidspunktet for start av det første mønster og antallet påføringsinn-retninger som startes er 0 (blokk 112), er svaret nei, og det skjer ingen tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 146).

Mens data overføres fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen 7° til lagringsinnretningen 72, fortsetter programmet som vist på fig. 14A. På tidspunktet for start skjer det ingen stopp av påføringsinnretningene og det foreligger derfor ingen prosesstopp (blokk 148). Hvis det imidlertid antas at det ikke er noen forsinkelse i programmet, hvilken forsinkelse anvendes for å oppnå en liten avstand mellom de forskjellige mønstre, slik det skal beskrives nedenfor, innledes starten (blokk 150) og forløpsskjemaet for denne operasjonsrekke er vist på fig. 16 som skal beskrives nedenfor. Starttelleren kontrolleres for å se om den står på 0 og indikerer at en start kan begynne, og denne teller ble til å begynne med innstilt på 1 (blokk 104), og indikerer derved at en start innledes. Da starttelleren ikke er 0, kontrolleres denne for å bestemme tidspunktet for start av den neste påføringsinnretning "(blokk 152). Som nevnt ovenfor vil for hver gang en linje på teppet passerer påføringsinnretningen # 1, telleverdien i starttelleren øke med 1. Da påføringsinnretningene ligger 150 mønsterlinjer fra hverandre, og telleverdien har nådd 150 etter at påføringsinnretningen ff 1 har begynt å påføre farvestoff, er dette en indikasjon på at påføringsinnretningen Jf 2 skulle begynne å påføre farvestoff. Etter at påføringsinnretningen § 1 har begynt å påføre farvestoff og inntil starttelleren har nådd telleverdien 150, skjer det ingen påføring av farvestoff fra påføringsinnretningen =/ 2 og telleren øker med 1 for hver linje av teppet som passerer påføringsinnretningen ff 1 (blokk 154)-Etter hver gang starttelleren har øket med 1, skjer det en utmatning (blokk 156) og programmet fortsetter (fra blokk 150).

Etter utmatningen fra blokk 150 (fig. 14A) kontrolleres programmet for å se om en stopp forberedes. På dette tidspunkt er ingen stopp i forberedelse, men derimot en start, og derfor vil programmet fortsette som vist på fig. 14C for å oppnå en ny linjeadresse for avlevering av en ny linje data ved mottagelse av den neste linjeanmodning.

Den første avgjørelse som skal tas på fig. 14C er om mønsteret ff 1 er det samme som mønsteret 4 2. På tidspunktet for begynnende start av mønsteret ff 2 som er det mønster som skal trykkes, er dette ikke det samme som mønsteret ff\, fordi dette ikke eksisterer og svaret er nei. Mønsteret Jf 2 vil ikke være det samme som mønsteret ff 1 ved overgang fra trykking av det ene mønster til trykking av det andre mønster. En midlertidig indikering som ikke er beskrevet tidligere, anvendes derfor bare i blokk l60 for å indikere det løpende mønster =/ 2 i mønstertabellen (blokk 158). På lignende måte hvis det skjer en stopp ved at det ene mønster er avsluttet og start av et forskjellig mønster vil den midlertidige indikering indikere det løpende mønster jf 2 i mønstertabellen. Hvis imidlertid operatøren stopper forløpet under trykkingen av et mønster, må han igjen starte forløpet med samme mønster for å avslutte trykkingen av dette. Mønsteret ff 1 og mønsteret jf 2 vil under disse forhold være det samme. Den midlertidige indikering innstilles derfor på det løpende mønster ff 1 i mønstertabellen (blokk 159)*

Linjeadressen oppnås nå for det indikerte mønster ved en slik midlertidig indikering (blokk l60) ved rutinen som er vist på fig. 13- Hvis det første linjetall i inngangsbufferen nå ikke er lik linjetallet som det anmodes om i utgangsbufferen, går programmet direkte til beregning av nj* linjeadresse i utgangsbufferen (blokk 108g). Den nye linjeadresse anbringes så i utgangstabellen (blokk 108h) for mønsteret ff 2 ved start.

Etter oppnåelse av denne nye linjeadresse (blokk l60)

og som vist på fig. 14-C er det bestemo om slutten av en gjentagelse er blitt trykket. Dette bestemmes ved å sammenligne linjetallet som det ble anmodet om med mønsterlengden for mønsteret ff 2. Hvis de er like, er det slutten av en gjentagelse, og gjentagelsestelleren "] Q minskes med 1 for å indikere at en annen gjentagelse er trykket (blokk 162) og det skjer en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk I64). Hvis det ikke er slutten av en gjentagelse, blir gjentagelsestelleren ikke minsket, men det skjer en tilbakeføring fra avbrytelse.

Denne rutine, hvor påføringsinnretningen ff 1 startes

og en ny linjeadresse beregnes kontinuerlig, opptrer for de første 149 mønsterlinjer. Når starttelleren registrerer en telleverdi på 150, er påføringsinnretningen if 2 klar til å påføre farvestoff sammen med påføringsinnretningen jf 1. Ifølge fig. 16 er det derfor tid til å starte opp den neste påføringsinnretning, men det er ikke avslutningen på start-operasjonen og heller ikke er det etter avslutningen av start-operasjonen. Følgelig vil antallet påføringsinnretninger som startes i utgangstabellen for mønsteret ff 2 økes med 1 (blokk 157)» starttelleren er øket med 1 (blokk 154) og det skjer en utmatning (blokk 156). Dette for-løp er vist med blokkene 152, 154> 15^ og 157 og skjer for de neste 149 mønsterlinjer og så videre inntil start-operasjonen er avsluttet. Hvis således mønsteret ff 2"krever åtte påføringsinnret-

ninger, vil utgangstabellen angi åtte når den første mønsterlinje har passert under påføringsinnretningen ff 8.

Etter avslutningen av startoperasjonen og etter at ut-gangstabellen er blitt justert til å indikere antallet påførings-innretninger som har startet (blokk 166) og hvis en stopp ikke er under forberedelse, blir en start som ikke er under forberedelse innstillet ved å innstille starttelleren på + 1 og indikeringer om anmodet stopp og start slettes(blokk 168). Detteer gjort i forventningen av en trykking av et antall gjentagelser av mønsteret ff 2. I det tilfellet byttes indikeringene om slik at mønsteret ft 2 trykkes som mønster ff 1 og utgangstabellen for det neste mønster i mønstertabellen som skal trykkes innstilles som mønster ff 2 (blokk 170). En slik ombytning for trykking av et annet mønster er i forberedelse når den siste gjentagelse av mønsteret som trykkes er avsluttet. Det nye mønster ff 2 starter så på samme måte som tidligere beskrevet for mønsteret fj 2 som vist på fig. 12, som er klar til dataoverføring fra sin utgangsbuffer i bufferlagringsinnretningen 88 til lagringsinnretningen 72 (blokk 172). Programmet måtes ut (blokk 174) fra blokk 150 på fig. 14A, forutsatt at ingen stopp eller start er under forberedelse, oppnås lin jeadressen for mønsteret #1 under forberedelse for overføring til lagringsinnretningen 72 fra utgangsbufferen i bufferlagringsinnretningen JO, hvor dataene er lagret (blokk 176). Denne linjeadresse oppnås igjen ssm vist i f orløpssk jemaet på fig. 13. Etter oppnåelsen av linjeadressen og hvis en stopp ikke er under forberedelse og maskinen ikke befinner seg ved slutten av en gjentagelse av mønsteret #1 og en start ikke er under forberedelse, vil det ifølge fig. 14A og 14B skje en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 178) ved blokk 13O for start av plateoverføring. Hvis en stopp ikke er under forberedelse, men maskinen befinner seg ved slutten av en gjentagelse, vil' telleren 78 bli minsket med 1 for å indikere at en gjentagelse er avsluttet (blokk 180). Hvis telleren 78 etter minskningen med 1 er ulik 0 må en ny gjentagelse av mønsteret trykkes, og hvis det ikke er . anmodet om stopp, og en start iikke er under forberedelse, vil det skje en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk I78) for å utføre en nødvendig plateoverføring.

Hvis telleren 78 etter minskningen med 1_ er lik 0,

er et forhåndsbestemt antall gjentagelser av mønsteret /= 1 trykket,

og programmet forbereder data for omkobling til trykking av nytt mønster. Stopplengden for mønsteret #1, som er det mønster hvis siste gjentagelse skal trykkes, innstilles og er lik antallet påføringsinnretninger som er anvendt for mønsteret #1+1 x antallet mønsterlinjer mellom to påføringsinnretninger (blokk 182). Programmet innstiller en indikering om anmodning av stopp av operasjonen, og stopptelleren innstilles på 0 (biokk 184)• Hvis det ikke er noen forespørsel om stopp fra operatøren og alle mønstre i mønstertabellen som skal trykkes ikke er blitt trykket, vil for-sinkelseslengden og forsinkelsestelleren bli innstilt (blokk 185) for å tilveiebringe en liten avstand mellom de forskjellige mønstre, hvis dette er ønsket, og en indikering av anmodning om start innstilles for å muliggjøre start (blokk l86). Startlengden for det nye mønster f 2 innstilles (blokk 188) og det skjer en tilbake-føring fra avbrytelse (blokk 178).

På dette tidspunkt er stopptelleren innstillet = 0 (blokk 184). Ifølge fig. 17 er innstilling av starttelleren til 0 en innledning til start av trykkingen av et nytt mønster. Den siste mønsterlinje i den siste gjentagelse av mønsteret f- 1 har passert påføringsinnretningen fr 1 og i utgangstabellen blir følgelig antallet påføringsinnretninger for trykking av mønsteret It 1 minsket med 1. Da påføringsinnretningen p- 1 ikke påfører farvestoff for mønsteret #1, er den første påføringinnretning for trykking av dette mønster påføringsinnretningen fr 2 og følge-lig blir dette innført i utgangstabellen med en økning med 1

(blokk 192). Sto<p>ptelleren bliir da øket med 1 og indikerer at en stopp nå er under forberedelse (blokk 194)' Programmet mates så ut (blokk I96) fra blokk 148 og under henvisning til fig. 14A, hvis start av et nytt mønster ikke er under forberedelse som følge av en forsinkelse av programmet for å tilveiebringe en avstand mellom forskjellige mønstre, og en stopp er under forberedelse idet linjeadressen for mønsteret pf'1 oppnås (blokk 176) for å trykke en linje av den siste gjentagelse. Det skjer så en til-bakeføring fra avbrytelse (blokk 178) for eventuell behandling av en ny linjeanmodning.

Ved stopp av en trykking ved slutten av den siste gjentagelse er under henvisning til fig. 17 stopptelleren ulik 0 når den siste linje av denne gjentagelse har passert påføringsinnretningen fri. Stopptelleren kontrolleres for å bestemme om dette er tidspunktet for å stoppe påføringen fra påføringsinnretningen fr 2 (blokk 198). Det vil være tid for å stoppe påføringen fra påføringsinnretningen jf 2 når stopptelleren teller 150. For disse første 150 linjer som er tellet av stopptelleren, vil derfor på-føringsinnretningen ff 2 bli stoppet fra å påføre farvestoff, for hver linje stopptelleren øker med 1 (blokk 194) og programmet vil mates ut (blokk 196) fra blokk 148 for bearbeidelse av den neste linjeanmodning. Når påføringsinnretningen f 2 har stoppet' med å påføre farvestoff og det ikke er slutten av stoppoperasjonen, justeres utgangstabellen (blokk 192) for å indikere at antallet påføringsinnretninger for påføring av farvestoff er minsket med 1 og at den første påføringsinnretning som skal påføre farvestoff er øket med 1 for mønsteret som skal stoppes.

Hvis det er slutten av en stoppoperasjon, det vil si alle påføringsinnretninger har stoppet med å påføre farvestoff,

er antallet påføringsinnretninger som påfører farvestoffHk 0 (blokk 200) og- indikerer at det ikke skal overføres flere data fra utgangsbufferen for mønsteret som er stoppet. Stopptelleren innstilles på ■«■ 1 for å indikere at en stopp ikke er under forberedelse og indikeringen av stoppanmodning slettes som fore-gripelse av en eventuell ny indikering av anmodning om stopp etter start igjen (blokk 202). Hvis det således ikke foreligger anmodning om start, må ikke flere data overføres til påførings-innretningene og derfor blir stopp-dataindikeringen innstilt for å sikre stopp av data (blokk 204) og så vil programmet løpe ut (blokk 196). Hvis det foreligger anmodning om start etter innt-stilling av stopptelleren til +1, løper programmet ut (blokk 196). Denne start bearbeides så ifølge fig. 16, og fordi starttelleren står på 0 på dette tidspunkt, vil utgangstabellen for mønsteret fj 2 bli endret ved at antallet påføringsinnretninger for ut-førelse av mønsteret 2 justeres til 1, idet det foregripes at dette mønster anvender påføringsinnretningen /=1 ved start (blokk 157).

Under henvisning til fig. 14A og B antas at maskinen trykker en gjentagelse av det ene mønster, og denne gjentagelse er ikke den siste gjentagelse og maskinoperatøren trykker inn stopp-knappen. Indikeringen av anmodning om stopp blir ikke kon-trollert før ved slutten av én gjentagelse, på hvilket tidspunkt telleren 78 eller 92 er minsket med 1 (blokk l80). Da denne teller er lik 0 og det er anmodet om stopp, innstilles lengden av start og stopp lik hverandre (blokk 206). Disse lengder vil være de samme fordi mønsteret som ble stoppet er det samme mønster som skal startes for å avslutte trykkingen når operatøren deretter trykker på start-knappen. Stopptelleren er innstilt på 0 for å begynne en stopp (blokk 208) og mønsteret ff 2 innstilles til det samme som mønsteret ff 1 for ny start av samme mønster (blokk 210). Dette mønster fh 2 er startet som vist på fig. 12 som nystart.

Så innstilles telleren igjen av gjentagelsestellerene 78 eller 92 for mønsteret fr 1 for den andre teller for mønsteret f 2 for å avslutte trykkingen av mønsteret med det ønskede antall gjentagelser (blokk 212). Etter innstilling av disse gjentagelsestellere og under henvisning til fig. 14-C, er mønsteret fr 2 det samme som mønsteret ff 1 og derfor blir den midlertidige indikator innstilt til løpende mønster ff 1. Det mønster som var stoppet (blokk 159) og programmet fortsetter som vist på fig. 14C. Når det foreligger en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 164) kan en vilkårlig plate-overføring skje. Hvis operatøren har trykket inn start-knappen, vil en avbrytelse av en linjeanmodning mottas og denne anmodning bearbeides som vist på fig. 14A. Da start av gjentagelsen vil være i arbeid, fortsetter programmet ifølge blokk 150.

Så langt i en forbindelse med fig. 15 er det beskrevet en situasjon hvor det ikke forekommer datautmatning fra utgangs-buf f eren til lagringsinnretningen 72 for for mønsteret #1. Her skal det ikke beskrives den situasjon hvor mønsteret fri trykkes, og derfor foreligger det data for utmatning ved en linjeanmodning.

Indikatoren innstilles for indikering av innføring i utgangsbufferen data for mønsteret #1 til undergruppe av data som skal avgis, og denne undergruppe befinner seg på linjeadressen som er lik linjeadressen for undergruppe A + ordtelleverdien x den første påføringsinnretning som leverer 1 (blokk 2l6) . Dette gir posisjonen av data i den løpende linje som skal sendes til den første påføringsinnretning for trykking av mønsteret /l. Det må da bestemmes om kilden 80 skal tilføre<M>0" til noen av påførings-innretningene. Antallet påføringsinnretninger som mottar "0" fra kilden 80 er lik den første påføringsinnretning som leverer mønste-ret fl - i antallet påføringsinnretninger for trykking av mønsteret #2 1 (blokk 2l8). Som f.eks. vist på fig. 9, hvis mønsteret #1 anvender 8 påføringsinnretninger og mønsteret /= 2 anvender 4 på-føringsinnretninger, og mønsteret fr 1 befinner seg under påførings-innretningene 6-8 og mønsteret / 2 befinner seg under påførings-innretningene 1-4, da vil den første påføringsinnretning for trykking av mønsteret fr 1 være påføringsinnretningen jf 6 og antallet påføringsinnretninger som trykker mønsteret jf 2 er fire. Derfor vil rekkefølgen 6-4-1 bety at denne gang mottar bare en på-føringsinnretning "0<1>' fra kilden. I dette eksempel vil det være påføringsinnretningen / 5. Ved fortsettelse av ovenfor nevnte eksempel er det data som skal trykkes for mønsteret # 2 og da fire påføringsinnretninger / 1-4 skal motta data, fortsetter programmet gjennom blokkene 140, 142 og 144 inntil data er overført fra ut-gangsbuf f eren til lagringsinnretningen 72 med en dataavbrytelse frembragt etter at hver av de fire undergrupper av data er over-ført til lagringsinnretningen 72. Når alle data for påføringsinn-retningene fr 1-4 er overført fordi det er en påførin gsinnretning som skal motta "0" fra kilden 80 (blokk 220), er det en tilbake-føring fra avbrytelse (blokk 222) og en O-avbrytelse frembringes og bearbeides som beskrevet nedenfor.

På bakgrunn av det ovenfor beskrevne eksempel blir etter at kilden 80 har avsluttet tilførselen av "0" når bare på-føringsinnretningen M 5 mottar den, frembringes O-avbrytelse og det er data som må leveres fra lagringsinnretningen 72 for å avslutte den siste gjentagelse av mønsteret fri. Fordi 0 til alle påføringsinnretninger er levert må det være en avlevering av data for påføringsinnretningene / 6-8 og programmet bevirker først data-overføring for en påføringsinnretning, f.eks. #6 begynnende med linjeadressen (blokk 226). Indikatoren for utgangsbufferen indikerer den neste dataundergruppe som skal trykkes for mønsteret jf 1, bestemt av den nye linjeadresse (blokk 228). Når disse data f©r påføringsinnretningen 4 6 er lagret i lagringsinnretningen 72, frembringes en dataavbrytelse, og da alle data for mønsteret fr 1 er overført fra utgangsbufferen, fortsetter prosessen gjennom blokkene 226, 23O og 228 inntil lagringsinnretningen 72 er fylt med de tilhørende data. Etter bearbeidelse i samsvar med blokk 228 og etter at alle data for mønsteret =/ 1 er overført til lagringsinnretningen 72, skjer det en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 230 eller 232).

Hvis i et annet eksempel den siste gjentagelse av mønsteret / 1 som anvender åtte påføringsinnretninger, befinner seg under påføringsinnretningene jf J- Q og den første gjentagelse av mønsteret / 2 anvender bare fire påføringsinnretninger fr l-4> som befinner seg under påføringsinnretningene f/ 3~6> så må to på-føringsinnretninger fr 5 °g 6 motta "0" fra kilden 80. I dette tilfelle vil følgelig, etter at kilden 80 har levert "0" for på-føringsinnretningen / 5 og O-avbrytelse frembringes, er det ikke innført "0" for alle påføringsinnretningene og derfor skjer det en tilbakeføring til blokken 220, hvor kilden 80 leverer "0" til den andre påføringsinnretning fr 6. Det skjer da en tilbake-føring fra avbrytelse (blokk 222).

Det er nevnt at foreliggende oppfinnelse tillater en liten avstand i materialet mellom to forskjellige mønstre, og dette oppnås på følgende måte. Som vist på fig. 11 vil i,tillegg til innstilling av start-telleren til 1 forsinkelsestel-leren (ikke vist) i datamaskinen innstilles på +1 for å indikere at ingen forsinkelse skal skje under programstarten. Som vist på fig. 14B hvis gjentagelsestelleren er 0 og alle mønstrene ikke er trykket, dvs. et annet mønster skal trykkes, innstilles fprsinkelsestelle-ren på 0 og indikerer en forsinkelse i starten av et nytt mønster, og lengden av forsinkelsen er lik ethvert ønsket forhåndsbestemt antall mønsterlinjer som f.eks. 25 svarende til 5 cm. Dette antall betyr at 25 linjer av materialet vil passere påføringsinnretningen fr 1 etter trykkingen av den siste linje av den siste gjentagelse før den trykker den første linje av den første gjentagelse av et nytt mønster.

Det skal så vises til fig. 14A etter blokken 148, fordi en forsinkelsestid er innstilt. Hvis ved slutten av forsinkelsen, forsinkelsestelleren ikke har nådd 25, vil forsinkelsestelleren ø ke telleverdien med 1 (blokk 151) og programmet går utenom blokken 150, slik at start av nytt mønster ikke skjer. Dette fortsetter inntil forsinkelsestelleren 151 har tellet til 25, på hvilket tidspunkt forsinkelsen avsluttes. Følgelig innstilles forsinkelsestelleren på +1 (blokk 153) °g da en start nå er forberedt, skjer det hele som vist i blokk 150.

Som også nevnt før blir så snart start av mønsteret ei' avsluttet, dette mønster behandlet som mønster fr 1 heller enn mønster jj 2. Det er imdlertid en unntagelse fra denne regel som opptrer ved omkobling fra trykking av et mønster som anvender et større antall påføringsinnretninger til et mønster som anvender et mindre antall påføringsinnretninger. Som vist på fig. 8 er starten av det andre mønster avsluttet, mens den siste gjentagelse av det første mønster ikke er avsluttet enda. Det første mønster må fortsette å behandles som mønster jf 1 inntil den siste gjentagelse er avsluttet. Derfor er det en forsinkelse i omkob-lingen for behandling av det andre mønster fra mønsteret Jf 2 til mønsteret ff 1. Dette oppnås som vist på fig. 16 ved at etter at antallet påføringsinnretninger for trykking av mønsteret ff 2 er øket (blokk 166) med en stopp i programmet som ikke fortsetter til blokkene 168, 170, men vender tilbake til blokken 154 for å øke starttelleren, blir behandlingen av det andre mønster som mønster jf 1 forsinket inntil trykkingen av den siste gjentagelse av det første mønster er avsluttet.

På fig. 14A er vist blokken 137 for å simulere en avbrytelse. Når rutinen av levering av en linje (blokk I38) utføres, skjer det en tilbakeføring fra avbrytelse til utgangsdata for hver påføringsinnretning med unntagelse av påføringsinnretningen 4 1 og dermed blir en avbrytelse simulert til utgangsdata for på-føringsinnretningen jf 1. For således å tillate bearbeidelse av den neste linje mens den løpende linje utføres, simuleres en avbrytelse (blokk 137) før overgang til blokken 138, slik at data overføres for påføringsinnretningen / 1. Etter den første innfø-ring av linjeutgangsrutinen (blokk 138) og så snart utgangen for den løpende linje er startet (blokk 140 eller 220 eller 226) og en ny linjeadresse er beregnet (blokk 142 eller 228) vil en til-bakeføring fra avbrytelse (blokk 144 eller 222 eller 146 eller 230) bevirke at programmet starter umiddelbart etter blokken 138. Deretter inntil den neste linjeanmodning mottas, vil utgangsrutinen løpe på den sanne, ikke simulerte avbrytningsbasis.

Fig. l8A og 18B viser forløpsskjemaer for bearbeidelse av en startanmodet avbrytelse, respektivt en stoppanmodet avbrytelse startet av maskinoperatøren og beskrevet ovenfor. Når opera-tøren trykker inn startknappen, blir startanmodningsindikatoren innstillet (blokk 234) °g indikerer at det er anmodet om start, og det er en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 236). På samme måte når stoppknappen betjenes, blir stoppanmodningsindikatoren innstillet (blokk 232) og indikerer at det er anmodet om stopp og det er en tilbakeføring fra avbrytelse (blokk 240).

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til påføring av mønstre på tekstilmateriale, hvor materialet føres forbi et antall fargepåførings-innretninger i innbyrdes avstand langs materialets bevegelsesbane for påføring av forskjellige farger i mønstrene, hvor hver av påføringsinnretningene omfatter en rekke individuelt styrbare sprøyteorganer i innbyrdes avstand på tvers av materialets bredde, hvor mønsterdata som representerer et antall forskjele lige mønstre er lagret, hvor en datablokk overføres til lagringsinnretninger som følge av en delbevegelse av materialet som svarer til en linje i mønsteret,og hvor sprøyteorganene i alle påføringsinnretningene er individuelt styrt for å påføre eller ikke påføre fargestoff ved tilsvarende databits i blokken, karakterisert ved at en endring fra et første mønster til et andre mønster skjer ved overføring til lagringsinnretninger av datablokker som består av data som tilhører det første mønster for en eller flere påføringsinnretninger, resp. det andre mønster for en eller flere påføringsinnretninger, på sådan måte at hver påføringsinnretning styres av de andre mønsterdata som avslutter med den n-^te delbevegelse av materialet etter den siste mønsterlinje i det første mønster, hvor n er liten sammenlignet med antallet delbevegelser som påføringsinn-retningene spenner over langs materialets bevegelsesbane.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved atner liten sammenlignet med antallet delbevegelser som tilgrensende påføringsinnretning-ér spenner over.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, ^karakterisert ved at n=l, idet det ikke er noen'avstand mellom den siste gjentagelse av det første mønster <5g''den første gjentagelse av det andre mønster. ''" , H.

Fremgangsmåte ifølge krav 1 el]er 2, k a r a k - .terisert ved atner større enn 1, idet det er avstand mellom den siste gjentagelse av det første mønster og den første gjentagelse av det andre mønster.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, hvor det V andre mønster anvender færre påføringsinnretninger^enn det første mønster, karakterisert ved at andre data som bevirker at påføringsinnretninger som ikke'anvendes ikke skal påføre fargestoff, overføres til lagringsinnretningen når på-føringsinnretningen ikke anvendes i det andre mønster når den er passert av den siste linje i det første mønster, og at minst en andre påføringsinnretning enda ikke er passert av den siste linje i det første mønster.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at mønsterdata overføres i grupper av datablokker til en første og andre bufferlagringsinnretning for det første og andre mønster og overføres så i blokker til lag-ringsinnretningene på basis av påføringsinnretning etter på-føringsinnretning, delvis fra den første bufferlagringsinnretning og delvis fra den andre bufferlagringsinnretning ved endring fra det første til det andre mønster.

7. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende fargepåføringsinnretninger (20) og en transportør (16) for å transportere materialet (12) forbi påføringsinnret-ningene, karakterisert ved en første og en andre lagringsinnretning (68,70;86,88) for lagring av mønster-data for et første resp. et andre avvikende mønster, en tredje lagringsinnretning (72) for å motta data blokkvis fra den første og andre lagringsinnretning, organer (62,66) som reagerer på hver delbevegelse av materialet svarende til en linje i mønster-et, for å bevirke at en datablokk overføres til den tredje lagringsinnretning, hjelpemidler som reagerer på hver datablokk i den tredje lagringsinnretning for individuell styring av hvert sprøyteorgan i hver påføringsinnretning for påføring eller ikke påføring av fargestoff på materialet, og en styreinnretning (60) for å endre fra det første mønster til det andre mønster ved overføring av datablokker til den tredje lagringsinnretning, bestående av data fra den første lagringsinnretning tilhørende det første mønster for en eller flere påføringsinnretninger, og data fra den andre lagringsinnretning tilhørende det andre mønster for en eller flere påføringsinnretninger, på sådan måte at hver påføringsinnretning styres av data for det andre mønster avsluttet med den n-te delbevegelse etter den siste linje i det første mønster, hvor n er liten sammenlignet med antallet delbevegelser som påføringsinnretningene spenner over langs materialets bevegelsesbane.