NO141145B - Middel for lokal applisering av et virksomt preventivt middel i munnhulen - Google Patents

Description

Varmeisolerte tanker for væsker med lavt kokepunkt.

Foreliggende oppfinnelse angår varmeisolerte tanker for lavt-kokende væsker, og den tar særlig sikte på fartøy og tank-båter for transport av lavt-kokende væsker ved omtrent atmosfæretrykk med et mini-malt tap av den væske som transporteres.

Oppfinnelsen er spesielt anvendelig for

transporten av lavtkokende hydrokarboner, som metan, etylen, etan, propan og lignende i væskeform. De nevnte materialer har omtrent følgende normale kokepunkter (dvs. ved 1 ata.), kritiske temperaturer og kritiske trykk:

Det knytter seg for tiden imidlertid

ganske betydelige interesser til lagring og transport av disse hydrokarboner i flytende form og ved omtrent atmosfæretrykk. Under disse forhold blir de lavt-kokende væsker anbragt i varmeisolerte be-holdere eller tanker, hvorfra de kan for-dampe eller koke bort etter hvert som varme lekker inn i dem gjennom isolasjonen og materialet i beholderen. Den således utviklede damp kan enten føres direkte ut til atmosfæren eller forbrukes som gassformet brennstoff eller også ved hjelp av en passende kjøleinnretning igjen kondenseres og som væske føres tilbake til den isolerte beholder. Det er klart at effektivi-teten og økonomien av denne lagring og transport av lavtkokende væsker i høy grad vil være avhengig av hvor effektiv varme-isolasjonen av beholderen er.

Et annet problem, foruten fordamp-ningen av det lagrede medium, som oppstår — og som særlig gjør seg gjeldende for de media som er oppført sist i tabellen — er at beholderens metalliske konstruksjons-deler, ved de meget lave temperaturer der her dreier seg om, er tilbøyelige til å bli meget skjøre og miste deres slagseighet. Ved temperaturen ved atmosfæretrykk for flytende metan (-hl60°C) lider ordinært jernholdig materiale eksempelvis lavkarbonstål, et umiskjennelig tap i energiopp-tagende kapasitet ved sterke påkjenninger, dvs. tap av slagseighet. Det må forutsettes at lagringstanker i sin alminnelighet og skipstanker i særdeleshet under sin levetid blir utsatt for om ikke annet så rent tilfel-dige støt- og slagpåkjenninger.

Man har foreslått å forsyne ståltanker eller stålbeholdere til dette bruk med et innvendig isolasjonssjikt av betraktelig tykkelse. Ved at isolasjonen anbringes på innsiden av beholderens stålvegg istedenfor på utsiden, vil veggen i hele tykkelsen kunne beholde en til omgivelsene svarende temperatur, selv om beholderen er helt fylt med kold væske. På denne måte kan således forholdsvis billig lavkarbonstål brukes til tankkonstruksjonen, istedenfor kostbare stållegeringer eller lignende materiale som har utpreget slagseighet, selv ved meget lave temperaturer.

Isolasjonen kan bestå av blokker eller plater av kjent materiale og det er ansett som mindre heldig å utsette den direkte for den kolde væske som skal lagres eller transporteres. Som følge herav blir en foring eller indre tank, vanligvis av metall, anbragt innenfor isolasjonen.

Når det dreier seg om skipstanker for væsker med meget lave temperaturer, f. eks. flytende metan ved ^160°C, vil den eneste praktiske mulighet være en indre mantel eller foring av metall.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en varmeisolert tank for væsker med lavt kokepunkt, omfattende en ytre mantel, en indre mantel i avstand fra den ytre mantel, varmeisolerende materiale som i alt vesentlig fyller mellomrommet mellom den indre og ytre mantel, kjennetegnet ved at det varmeisolerende materiale består av et antall tettlisgende i og for se? kjente preformede blokker av skumplastmateriale idet det er anbragt et bindemiddel mellom blokkene og den indre og ytre mantel, for å gi væsketette og gasstette forseglinger, hvor bindemidlet f. eks. er dannet av en polysulfid-polymer, epoksyharpiks og fyllstoff, og hvor fyllstoffet eksempelvis omfatter mikrokuler av en varmeherdende plast.

For væsker som koker ved meget lave temperaturer, eksempelvis metan ved -^160 °C, utføres den indre mantel fortrinnsvis av et metall, f. eks. aluminium, rustfritt stål, kopper eller en kopperlegering, som bibeholder en betraktelig slagseighet ved meget lave temperaturer, men ved væsker som koker ved forholdsvis høye temperaturer, som flytende metan ved -^46°C, blir den indre mantel utført av ikke-metallisk materiale som et plastbelegg av polyester eller lignende.

Oppfinnelsen er i det følgende beskre-vet under henvisning til tegningene som viser eksempler på utførelsen av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et langskipsriss, delvis i snitt, av en tankbåt for transport av flytende, normalt gassformede materialer, som f. eks.

flytendegjort naturgass, og viser skjema-tisk hovedsakelig rørarrangementet for de kolde væsker og av den damp de utvikler.

Fig. 2 er et grunnriss av dekket på

tankbåten etter fig. 1.

Fig. 3 er en midtskipsseksjon etter lin-jen 3-3 i fig. 1 og 2 og viser hovedsakelig anordningen av en isolert tank for en last bestående av kold væske.

I fig. 1 og 2 betegner 11 et fartøy som i større eller mindre grad har likhet med en vanlig tankbåt. Det har for- og akter-skip og overbygninger 13 og 15 av vanlig form, med unntagelse av at den aktre over-bygning 15 omfatter et kjøleanlegg 17. Far-tøyet 11 har et hoveddekk 19, bunn 21 og babord og styrbord platekledning 23 resp. 25.

Tverrskipsskott 27 og 29 for og akter begrenser midtskipet hvor tankene for den flytende last er anbragt. Mellom skottene 27 og 29 er anbragt flere andre tverrskipsskott, eksempelvis 31 og 33, som også strekker seg i fartøyets hele bredde. Langskips-skott 35 og 37 forløper i fartøyets lengde-retning, i det minste mellom tverrskips-skottene 27 og 29. Mellom platekledning og langskipsskottene er det plassert romskott, eksempelvis 39 og 41.

Fartøyets midtparti er oppdelt i et flertall seksjoner 47 som for og akter begrenses av tverrskottene, eksempevis 31 og 33 og sideveis av langskipsskottene 35 og 37. I hver av disse seksjoner er anbragt to tanker for den kolde flytende last. Disse tanker omfatter en ytre mantel 49 av et materiale som stål med stor konstruktiv styrke, men med liten slagseighet ved lave temperaturer, en indre mantel 50 av et metall, eksempelvis aluminium, eller en plast med betraktelig slagseighet ved lave temperaturer, beliggende i avstand fra den ytre mantel, samt et varmeisolerende materiale som i det vesentlige fyller rommet mellom de to mantler. Den indre mantel 50 begrenser således lagringsrommet 51 for den kolde flytende last.

Samtlige lagringsrom 51 er forbundet med et rørarrangement som omfatter en hovedledning 53 for fylling og tømming av væske, en returledning 55 for kondensert væskedamp, en dampsugeledning 57 som går til kjølemaskinens 17 innløp og en damplufteledning 59 som går til ventila-sjonsrøret 61, som på toppen er forsynt med en ventilator 63 fra hvilken dampen strøm-mer ut i atmosfæren.

De enkelte forbindelser med et spesielt tankrom 51 omfatter en i et grenrør fra hovedledningen 53 anbragt innløpsventil 65 som må åpnes for fylling av tanken med kold væske fra en av hovedledningene på land. En innløpsventil 67 i et grenrør fra ledningen 55 må åpnes for at kold væske fra kjølemaskinen 17 eller fra en ekstra-ledning på land skal kunne strømme inn i tanken. En utløpsventil 69 i et grenrør fra ledningen 57 må åpnes for at damp fia tanken skal kunne strømme inn i kjøle-maskinen 17 hvor den kondenseres. For-bindelsen mellom lagringsrommet 51 er lufteledningen 59 utgjøres av et grenrør som inneholder en sikkerhetsventil 71. Denne ventil åpnes ved et forholdsvis lavt trykk på 0,035 til 0,1 kg/cm-'. Den damp som i rommet 51 utvikles av den flytende last og som ikke suges bort gjennom suge-ledningen 37 kan ikke akkumuleres til noe trykk av betydning før den unnviker til atmosfæren gjennom ventilasjonsrøret 61 og ventilatoren 63.

På fartøyets hoveddekk 19 er hoved-ventilene 73 og 75 på styrbord resp. babord side. Disse ventiler danner slutten på en fellesledning 77 som strekker seg tvers over dekket 19 og fra et T-stykke på denne ledning går en ledning 79 direkte akterover og slutter i nærheten av kjøleanlegget 17. Ledningen 79 er gjennom en ventil 81 forbundet med væskeledningen 53. Denne ventil og ventilen eller ventilene 65 er åpne når kold væske fra land fylles i rommet 51 gjennom ventilen 73 eller 75.

I hvert enkelt tankrom 51 er det anbragt en dypbrønnspumpe 83 som drives f. eks. ved hjelp av en dampturbin 85 mon-tert på hoveddekket. Trykkledningen for denne pumpe er gjennom en ventil 87 forbundet med væskeledningen 53, som ved den aktre ende gjennom ventilene 89 og 91 er forbundet med hjelpepumpene 93 og 95. Disse pumpers trykksider står gjennom ventiler 97 resp. 99 i forbindelse med væskeledningen 79. Når rommet 51 skal tøm-mes for flytende last stenges den ene eller begge av ventilene 65 og 81, ventilen 87 åpnes, i det minste det ene sett av hjelpe-pumpenes ventiler 89, 97 eller 91, 99 åpnes og en av ventilene 73 eller 75 på hoveddekket vil også åpnes.

I fartøyets forparti 13 er anordnet en kilde 107 for tørr inert gass, f. eks. tørr nitrogen. Denne kilde kan enten være et gassutviklingsanlegg eller et aggregat med gassflasker som fra tid til annen må fylles. Fra gasskilden 107 løper en hovedledning 109 for inert gass akterover og står med en grenledning i forbindelse med seksjonen 47 gjennom en trykkreduksjons- og reguleringsventil 111. En annen grenledning fra hovedledningen 109 står gjennom en trykkreduksjons- og reguleringsventil 113 i forbindelse med isolasjonsrommet mellom tankens ytre og indre mantel 49 resp. 50. Anordningen for den inerte gass har i det minste to hovedformål. Det første er kon-disjonering av atmosfæren i seksjonen 47 og det annet er beskyttelse av isolasjonen mellom tankens mantler mot ising eller isdannelse.

Alle væskeførende ledninger, eksempelvis 53, 55 og 79 må derfor varmeisoleres for å redusere varmetapet av den flytende last. Dampledningen 57 bør isoleres for å hindre at de damper som igjen skal kondenseres oppvarmes unødvendig. På den annen side er det heldig at ventilasjonsledningen ikke er isolert for at den damp som strømmer ut i atmosfæren kan varmes opp og dens tetthet reduseres.

I fig. 3 er fartøyets midtre vertikale kjøl betegnet med 115 og på den tilhørende bunnstokklignende konstruksjon 117 hviler tankens ytre mantel 49. Tanken kan festes til bunnstokken 117 ved hjelp av velkjente midler som tillater dimensjonsendringer grunnet varmens innvirkning. De i forbindelse med fig. 1 og 2 allerede beskrevne ledningselementer 53, 55, 57 og 79 er her vist over dekket 19. Således ventil- og rør-forbindelsene fra ledningen 109 for inert gass til seksjonen 47 og til isolasjonsrommet mellom mantlene 49 og 50. Videre rør-forbindelsen med ventilen 119 fra seksjonen 47 til ventilasjonsledningen 59 samt en ventil forsynt ledning 121 fra seksjonen 47 til atmosfæren.

Den ytre mantel 49 av tanken for flytende kold last utgjøres fortrinnsvis av stål og da den er isolert kan dette være stål med lav kullstoffgehalt og forholdsvis billig, eller det kan være en rustfri eller annen høyverdig legering.

Varmeoverføringen fra fartøyets bunn 21 til den flytende kolde last i tankrommet

51 foregår forholdsvis lett gjennom stål-plater og -profiler så langt som til bunnen

av mantelen 49. Men fra denne til platen 125 er bare disponibel den forholdsvis smale bane som utgjøres av stegene på T-bjelkene 123. Det kan være såvel termisk som økonomisk forsvarlig å utføre T-bjei-kene og platen 125 av materialer, f. eks. rustfritt stål, som i forhold til vanlig kar-bonstål i ytterrnantelen 49 har en temmelig lav varmeledningsevne. Den tilstrøm-mende varme vil således allerede før den kommer til isolasjonssjiktet 127 ha en temmelig trang og vanskelig vei å passere, hvorfor den varme som lekker inn i den kolde væske i tankrommet 51 vil være forholdsvis liten, takket være den i fig. 3 viste konstruktive utførelse av tanken.

Beliggenheten av den ytre tankmantel 49 i forhold til fartøyets skrog avhenger i første rekke av mantelens plassering på og befestigelse til bunnstokken 117. For å hindre overdreven svinging av denne mantel når fartøyet ruller og stamper i sjøen så holdes den i tverretningen sentrert ved hjelp av bracketer 129 og 131 som ved toppen av mantelen er festet til langskipsskottene 35 og 37.

Tankrommet 51 begrenses innvendig av mantelen 50. Da denne har direkte kon-takt med den flytende kolde last, må den være utført av et materiale hvis slagseighet ikke reduseres i utilbørlig grad ved temperaturer på ca. ~160°C. Dimensjonene av den indre mantel 50 i forhold til de tilsvarende dimensjoner av den ytre 49 bør være slik at det mellom de to mantler blir passende rom for tilstrekkelig isolasjon på alle de ytre flater av den indre mantel.

Beliggenheten av den indre mantel 50 i forhold til den ytre 49 beror på den indre mantels anlegg mot det stive lag 127 av isolerende materiale. For å hindre overdreven svinging og løfting av denne mantel når fartøyet ruller og stamper er det påkrevd å avstive den såvel horisontalt som vertikalt mot yttermantelen 49 ved hjelp av varmeisolerende materiale. Av to grun-ner er det nødvendig å unngå den nevnte løfting og svinging av den indre mantel 50. Den første er at overdreven påkjenning av selve innermantelen og tilsluttede forbindelser må unngås. Og den annen er å unngå overdreven kompresjon av isolasjonslaget på mantelens 50 topp og bunn frem-bragt ved bevegelsen av denne mantel i forhold til den ytre mantel.

Det er ønskelig at det er adgang både oppe og nede til isolasjonsrommet mellom de to mantler 49 og 50. Adgangen oventil utgjøres av et flertall rørstusser 133 og 135 som strekker seg fra toppen av den ytre mantel 49 og opp gjennom hoveddekket 19 og som er forsynt med lokk 137 og 139. Adgangen nedentil utgjøres av lignende men kortere rørstusser 141 og 143 som er anbragt like ovenfor toppflaten på isolasjonssjiktet 127 og som er forsynt med lokk 145 og 147.

Dypbrønnspumpen 83 er i fig. 3 vist plassert tett ved bunnen av tankrommet 51. Pumpen kan være av hvilken som helst vanlig utførelse som tjener til behandling av flytende hydrokarbon med lavt kokepunkt. Drivmotoren 85 for pumpen er beliggende på og over hoveddekket 19.

Isolasjonslaget 127 mellom bunnen på den ytre og på den indre tankmantel er stivt eller halvstivt for å oppta vekten av den indre mantel med innhold. Det utgjøres av et flertall blokker eller plater av isola-sjonsmateriale og er væske- og gasstett forbundet med den ytre mantels innerside. Passende materialer er fortrinnsvis lukket celle- eller skumplast.

Et annet fibret materiale som egner seg til det ytre isolasjonssjikt er fibret glass eller glassull. Glassfibrer fremstilles ved at gass- eller luftstrømmer bringes til å slå kraftig mot og dele opp smeltede strøm-mer av glass. Etter at fibrene er blitt blåst danner de en floket masse hvis varmeisolerende egenskaper bl. a. bestemmes av fibrenes lengde og tykkelse og av den tetthet hvormed de er pakket. Foruten som løse fibrer kan glassull være bundet sam-men ved hjelp av et bindemiddel, f. eks.

fenolharpiks, til halvstive plater i likhet

med nettopp beskrevne plater av filtet mineralull. I denne tilstand kan glassull også brukes som indre isolasjonssjikt 159.

Når den indre mantel 50 utvendig er blitt forsynt med isolasjonssjiktet 159 av filtede eller på annen måte til plateform forbundne fibrer og med et mellomrom mellom dette sjikt og den ytre mantel 49, så kan isoleringen av tankrommet 51 kom-pletteres ved at mellomrommet fylles med findelt isolasjonspulver som da danner det ytre isolasjonssjikt 161.

Findelt pulverformet isolasjonsmate-riale kan helles inn i et rom og strømmer ganske lett gjennom kurver, rundt hjørner og forbi andre hindringer slik at rommet blir fullstendig fylt, særlig hvis pulveret rystes en smule, eksempelvis ved vibrasjon av rommets begrensninger. Ved utførelsen etter fig. 3 kan således isolasjon helles inn gjennom stussene 133 og 135 så rommet mellom det indre sjikt 159 og yttermantelen 49 blir fullstendig fylt. På denne mantel kan det bankes lett med hammere under ifyllingen for å frembringe lokale vib-rasjoner som sikrer at pulveret vil strømme fritt forbi slike hindringer som de forannevnte varmeisolerende stag mellom mantlene 49 og 50.

Når den indre mantel 50 er blitt forsynt med det ytre isolasjonssjikt 159 av filtet eller på annen måte sammenbundne fiber og med et mellomrom mellom dette sjikt og yttermantelens 49 innerside, så kan isolasjonen av tankrommet 51 kom-pletteres ved at det mellom det plateformede sjikt 159 og yttermantelen 49 helles inn en væske som in situ bringes til å danne en skumplast med lukket cellestruktur som således vil utgjøre det ytre isola-sjonslag 161. På grunn av sin cellestruktur og store antall av rom med stillestående luft egner skumplast seg utmerket som varmeisolasjon. I sin alminnelighet bestemmes de termiske egenskaper hos skumplast av harpiksinnholdet, tetthet eller sp. /ekt og typen og størrelsen av cellestrukturen. De viktigste plaster som er disponible for ekspansjon eller oppskumming in situ smfatter, men er ikke begrenset til stiv el-er fast polystyren, fleksible, halvstive og stive uretaner og stive silikater.

Når det in situ skal fremstilles et av skumplast bestående ytre isolasjonssjikt L61 må det foretas en forholdsvis omhyg-gelig beregning av rommet for skumplas-ten mellom det indre ikke komprimerte sjikt 159 og den ytre mantel 49. Svellingen )g elastisiteten hos den valgte væske eller /æskeblanding må selvsagt være kjent. Den itmålte væskemengde vil fritt ekspandere ;ller skumme opp til et volum som ligger ioe over det som tidligere er beregnet som iisponibelt på utsiden av det plateformede 'iberlag 159. Væsken helles inn i dette rom gjennom stussene 133 og 135 og rommet ;ettes med lokkene, med unntagelse av at let må sørges for at luften unnslipper inder ekspansjonen. Skummet vil svelle )pp mot lokkene og da det ikke er fullsten-iig oppsvellet når det disponible rom er Jlitt fylt vil det, når det søker å svelle mere, jevirke trykkpåkjenning på fiberplaten, ;amt selv komprimeres en del når det har lerdnet.

I tankkonstruksjoner med et indre ilateformet isolasjonssjikt 159 av fiber-;ller vattplater og med et ytre isolasjonssjikt 161 av skumplast er det meget viktig it platen er så tykk at temperaturen ved contaktflåtene mellom de to isolasjonssjikt ikke blir så lav at det oppstår noen nerkbar sprøhet. Videre vil det være hensiktsmessig å forsyne platesjiktets 159 yt-terside med et belegg 162 av tetningslakk ;ller annet passende tetningsmiddel for i hindre at platen blir for meget gjennom-trengt av den skummende væske før denne iar skummet for å frembringe en celle-'ormet plastisk struktur som det ytre isola-sjonssjikt.

I forbindelse med bruken av såvel et solasjonssjikt av findelt materiale som et n situ ekspandert materiale som ytre iso-asjonssjikt 161, vil det være hensiktsmessig å la den ytre mantel 49 ha en tett jlidepasning på stussen 153. Denne tet-iing, som eksempelvis kan bestå av en ;ammentrykkbar ring innskutt mellom nantelen 49 og stussen, er nødvendig for i hindre at pulverformet eller skumformet solasjonsmateriale skal trenge inn i bel-jen 155 og svekke eller ødelegge denne.

På grunn av sin cellestruktur og det store antall rom for stillestående luft er skumplast ideelt som varmeisolasjon. I tillegg til liten varmeledningsevne er disse materialer å anbefale grunnet deres store styrke i forhold til vekten, svake lukt, sterke motstand mot vanndamp og lette fremstilling. I sin alminnelighet bestemmes de termiske egenskaper hos skumplast av harpiksinnholdet, tetthet dvs. sp. vekt, samt typen og størrelsen av cellestrukturen. Blant de plastmaterialer hvorav det på forhånd kan fremstilles skumplast i form av stive eller halvstive plater eller blokker er polystyren, uretan og polyvinylklorid. Disse materialer kan brukes som isolasjon ved temperaturer helt ned til -^46°C uten fare for at de skal bli skjøre eller smuldres opp når de utsettes for trykkpåkjenning eller slag. En annen egenskap hos disse materialer når de på forhånd er fremstilt som skumplastblokker og selv hos de materialer der betegnes som halvstive plater, er at de er i besittelse av i det minste en rest av elastisitet eller bøyelighet. På grunn av denne elastisitet kan de tilpasse seg i

det minste de svake endringer i fasong og

størrelse av yttermantelen 49 fremkalt ved fartøyets 11 normale bevegelser. Isolasjonssjiktet 127 ved bunnen av tanken er omtrent 50 mm tykt når den kolde flytende last holder en temperatur på ca. -4-46°C.

For å bringe istand den forannevnte væske- og gasstette forbindelse mellom

blokkene i isolasjonssjiktet 127 og yttermantelen 49 og mellom blokkene innbyrdes,

anvendes det etter oppfinnelsen en ny tiokol-epoksyforbindelse som yter god motstand mot hydrokarbon, har klebende ka-rakter, varmeisolerende egenskaper og

elastisitet ved lave temperaturer, dvs. omtrent -^50°C. Tiokol-epoksy binde- eller

tetningsmidlet etter oppfinnelsen kan være en forbindelse bestående av LP-3 Thiokol (Thiokol Corp.) 200 vektpst. Epon 828 (Shell Chemical Co.) 100 vektpst. DMP-30 Amine

(Rohm & Haas Co.) 10 vektpst.

Thiokol LP-3 er en av en rekke væskeformede polymere med variabel viskositet istand til å omdannes til seig fjærende gummi ved romtemperatur uten merkbar krymping. Andre polymere i rekken omfatter de som betegnes LP-2, LP-8, LP-32 og LP-33. De omdannede væskeformede polymere er motstandsdyktige mot olje, mot de fleste kommersielle oppløsningsmidler og mot svelling i vann. De har stor elek-trisk spesifikk motstand og lang levetid. De beholder en betraktelig grad av elastisitet ved å lave temperaturer som -^-55°C, såvel som evnen til å bli plastisk (flytende) ved trykkpåkjenning. Andre heldige egenskaper hos disse polymere omfatter stor ugjennomtrengelighet for gasser og fuk-tighet, motstand mot ozon og sollys, og sterk adhesjonskraft til mange materialer. LP-3 tiokol har følgende egenskaper: Viskositet ved 25°C: ca. 10 poises; molekylar-vekt: ca. 1000; støpepunkt: -^25°C; flam-mepunkt (åpen skål): 215°C; tennings-punkt (åpen skål): 240°C, og maksimalt vanninnhold: 0,1 pst.

Epon 828 er en av en rekke syntetiske harpikser som har grenseepoksyd-grupper. Disse harpikser strekker seg fra flyktige til viskøse væsker og videre til faste stoffer, hvor Epon 828 er en viskøs væske. Hoved-forskjellen mellom de forskjellige typer er molekylarvekten som øker med tiltagende identifiseringstall. Polymeriseringen og ko-polymeriseringen av eponene kan foregå ved en eller to av deres respektive grupper, dvs. epoksydgruppene eller hydroksylgrup-pene. Ved tilsetning av en liten mengde organiske polyaminer kan eponharpikser polymeriseres til å danne klare, lysfargede, seige produkter med stor fysikalsk styrke og kjemisk motstand.

DMP-30 amine er en dimetylamino-metylfenol som brukes som katalysator ved fremstillingen av tiokol-epoksy binde- og tetningsmidlet etter foreliggende oppfinnelse. Det som et eksempel angitte pro-sentforhold kan selvsagt variere etter ønske for å gi variasjoner i fysikalske egenskaper hos forbindelsene, så lenge det oppnås sluttherdning i løpet av et rimelig tidsrom, f. eks. ca. 24 timer.

Til blandingen av LP-3 tiokol, epon 828 og DMP-30 amine settes opp til det samme volum av fingradert, lettvektig, hydrokarbonfast materiale for å mulig-gjøre glatt påføring. Et findelt materiale av denne type består av ørsmå partikler, såkalte «mikroballonger», som er best kjent som et middel til å skaffe et ikke stivt kontinuerlig belegg av en viss tykkelse på overflaten av hydrokarboner i lagerbehol-dere, for å redusere fordampningstap hos disse væsker. Partiklene har liten sp. vekt og flyter på væskens overflate.

En art av disse partikler eller mikroballonger er nitrogenfylte mikrokuler av varmeherdende plast. De kan fremstilles av fenol-formaldehydharpiks eller andre i olje uoppløselige harpikser, polyetylen, etc, i samsvar med fremgangsmåten etter U.S. patent nr. 2 797 201. Disse mikrokuler har en midlere diameter av 1 til ca. 500 mikroner, fortrinnsvis 25 til 250 mikroner. Deres masse-sp.vekt ligger mellom 0,01 og 0,3, fortrinnsvis mellom 0,1 og 0,2, og deres fortrengnings-sp.vekt mellom 0,05 og 0,6, fortrinnsvis mellom 0,2 og 0,5.

Ved oppbyggingen av isolasjonsstruk-turen blir hver enkelt isolasjonsblokk i sjiktet 127 på anleggsflatene belagt med den foran beskrevne tiokol-epoksymasse som mørtel og muret opp som teglstein. Anleggsflatene omfatter såvel de mot innsiden av den ytre mantel 29 og av platen 125 anliggende flater som blokkenes innbyrdes anleggsflater. På mantelen 49 og platen 125 kan det selvsagt være anbragt holdere for blokkene, f. eks. tapper som griper inn i hull i blokkene for dermed å holde disse på plass. Hvis det anvendes slike tapper eller andre holdere må de være av et materiale, f. eks. rustfritt stål, og så korte at de ikke gir god varmeover-føring til tankrommet 51.

Når blokkene i isolasjonssjiktet 127 er bragt på plass og forbundet såvel innbyrdes som med mantelen 49 og platen 125, reises den indre mantel 50. Et materiale som egner seg utmerket for denne mantel er en polyesterfilm med varemerket «Mylar» som fabrikeres av E. I. Du Pont de Nemours Co. Denne film består i det vesentlige av ytterst holdbar, transparent, vannfrastøtende polyetylen-tereftalathar-piks, og utmerker seg ved fremtredende styrke og er kjemisk nøytral. Videre er den meget fleksibel selv ved temperaturer langt under ^-45°C, hvilket er av stor viktighet for formålet med oppfinnelsen. «Mylar» kan fås i tykkelser opptil 0,25 mm og i bredder opptil 1,150 mm og kan forbindes med hverandre enten ve4 sveising eller klebing.

Ved montering av innermantelen er det selvfølgelig nødvendig å oppnå en kraftig kantskjøt mellom de tilstøtende strimler av Mylar for å sikre at mantelen blir både gass- og væsketett og det er også påkrevd med en forbindelse mellom Mylar-strimlene og isolasjonssjiktet 127 for å hindre enhver sammensynking eller merkbar deformasjon av innermantelen 50 når den engang er blitt laget. Denne forbindelse kan oppnås ved å påføre et tynt belegg av det foran beskrevne bindemiddel av tiokol-epoksy på innersidene av isolasjonssjiktet 127 før strimlene av polyesterfilm anbringes på disse innersider. Film-strimlene kan enten buttskjøtes eller over-lappes langs kantene og forbindes ved hjelp av et klebemiddel, eksempelvis tiokol-epoksy, for å komplettere fremstillingen av en gass- og va;sketett indre mantel.

Den på denne måte fremstilte inner-mantel kan gis en hvilken som helst passende veggtykkelse ved å sementere et flertall plater på hverandre. Det kan brukes en hvilken som helst dertil egnet se-ment, men fortrinnsvis anvendes en tiokol-epoksyforbindelse.

Innermantelen 50 utføres fortrinnsvis og mest hensiktsmessig av polyesterfilm, dvs. av Mylar. Men den kan også utformes av den samme tiokol-epoksymasse som brukes til mørtel og tetningsmiddel mellom de enkelte blokker i isolasjonssjiktet 127 og mellom disse blokker og innersiden på yttermantelen 49 og platen 125. Denne masse er som foran nevnt tilsatt en mengde av de såkalte «mikroballonger» for at den lett skal kunne påføres eller påsmøres. Massen kan derfor spres ut over innersiden av isolasjonssjiktet 127 til en bestemt tykkelse, f. eks. 6 mm, slik at den etter herdning i og av seg selv vil danne en tett tankmantel.

Den spesifikke vekt av plastmaterialet som danner tankens varmeisolasjon kan reguleres ved endringer i utformningen og kan ligge mellom mindre enn 30 til mer enn 800 kg/cm;t i skumtilstand. Knusings-problemet for isolasjonsmaterialet er allerede omhandlet. Hvis sådan knusing fore-kommer så behøver den ikke å opptre plut-selig som følge av at isolasjonsmaterialet utsettes for bruddtrykkbelastning, men knusingen kan også foregå gradvis som tilfellet kan være ved komprimerende kryping. For å holde krypingsdeformasjo-nen av isolasjonsmaterialet innenfor rime-lige grenser, dvs. holde den mindre enn knusing som forårsaker eventuelt brudd, vil en minimal trykkfasthet på 6,3 kg/em-' ofte være hensiktsmessig for varmeisola-sjonen av tanker på den størrelse som det etter oppfinnelsen dreier seg om. I samsvar med dette krav på krypingsmotstand vil den minimale praktiske sp. vekt av isolasjonsmaterialet i skumtilstand være ca.

80 kg/cm:\ Ved mindre tanker med til-

svarende lavere trykkbelastning på isolasjonen kan det selvsagt brukes skumplaster som har mindre sp. vekt enn 80 kg/m» og tilsvarende redusert trykkfasthet.

Tankkonstruksjonen etter foreliggende oppfinnelse er ypperlig egnet til lagring og transport av flytende hydrokarboner som har forholdsvis moderat lav temperatur. Anvendelsen av den er imidlertid ikke begrenset til hydrokarboner alene, men kan også brukes for en del kjølevæsker i sin alminnelighet. Eksempelvis kan tankkonstruksjonen etter oppfinnelsen med fordel brukes ved transport og lagring av am-moniakk, klor, enkelte Freoner, etc. i væskeform.

Claims (1)

1. Varmeisolert tank for væsker med lavt kokepunkt, omfattende en ytre mantel (49), en indre mantel (50) i avstand fra den ytre mantel, varmeisolerende materiale (127) som i alt vesentlig fyller mellomrommet mellom den indre og ytre mantel, karakterisert ved at det varmeisolerende materiale består av et antall tettliggende i og for seg kjente preformede blokker av skumplastmateriale, idet det er anbragt et bindemiddel mellom blokkene og den indre og ytre mantel, for å gi væsketette og gasstette forseglinger, hvor bindemidlet f. eks. er dannet av en polysulfid-polymer epoksyharpiks og fyllstoff, og hvor fyllstoffet eksempelvis omfatter mikrokuler av en varmeherdende plast.