NO140489B

NO140489B - Fremgangsmaate ved fremstilling av faste, ofthalmiske innlegg

Info

Publication number: NO140489B
Application number: NO744394A
Authority: NO
Inventors: Edward Morton Cohen; Wayne Martin Grim; Richard James Harwood; Gunvant Nathubhai Mehta
Original assignee: Merck & Co Inc
Priority date: 1973-12-17
Filing date: 1974-12-05
Publication date: 1979-06-05
Also published as: DK137946B; DE2459391B2; IE40466L; LU71490A1; PH10938A; RO63070A; DE2459391C3; HK30880A; NO140489C; NL167326C; HU171803B; CH609864A5; DE2462081C3; IE40466B1; DE2462081B2; DD117349A5; JPS50105814A; SE408014B; IT1056094B; AU7623574A

Description

Maskin for fremstilling, fylling og forsegling av beholdere.

Foreliggende oppfinnelse angår en maskin for fremstilling, fylling og forsegling av beholdere fremstilt av et halvstivt materiale.

Det er kjent å utforme beholdere av rørformede beholderemner med to plane sider, hvis tilsvarende sidekanter er forbundet med hverandre ved hjelp av brettede eller sammenfoldede sidevegger, og dette materiale er i det følgende betegnet som foldede rørstykker.

Ved fremstilling av slike beholdere er det kjent å gå frem på den måte at rørets ene åpne ende brettes sammen og forbin-des tett (forsegles) med en bunn av beholderen. Derpå tømmes en avmålt mengde av en vare opp i beholderen gjennom dens åpne ende som så lukkes ved bret-ting, forsegling og/eller etikettering.

Denne fremgangsmåte ved fremstilling av beholdere anvendes i stor utstrekning i papiremballasj eindustrien og brukes for tiden med godt resultat ved fabrikasjon av beholdere av termoplastiske røremner.

Foreliggende oppfinnelse går hoved-sakelig ut på å skaffe en maskin for auto-matisk fremstilling, fylling og lukking av beholdere som fremstilles fra et røremne av halvstivt materiale. Mer bestemt ved-rører oppfinnelsen maskin for fremstilling av beholdere fra en emnebane av rør-formig, slangeformig materiale og for fylling og lukking av de tildannede beholdere, omfattende en drivanordning for intermitterende fremføring av emnebanen, avskj æringsinnretning for denne, bakker for tildannelse av bunn i beholderen, un-derstøttelsesanordning til å fremrykke tildannede beholdere gjennom lukke- og fyllestasjoner, idet et vesentlig trekk ved oppfinnelsen består i at drivanordningen fører én ende av emnesbanen frem direkte til understøttelsesanordningen som under-støtter enden av emnebanen, mens avskj æringsinnretningen avskjærer et beholderemne fra emnebanen og de nevnte bakker bevirker en lukking av én ende av beholderemnet.

Oppfinnelsen er i det følgende beskrevet under henvisning til tegningene som viser eksempler på utførelser av oppfinnelsen. Fig. 1 til 5 viser helt skjematisk ut-formingen, fyllingen og forseglingen av en beholder. Fig. 6 er et sideoppriss av en maskin og viser anordningen av en del av dens viktigste bestanddeler. Fig. 7 er et grunnriss av revolverbordet og viser anordningen for åpning av beholderen. Fig. 8 er et grunnriss av bakkeinnretningen etter oppfinnelsen. Fig. 9 er et sideoppriss av den i fig. 8

viste bakkeinnretning.

Fig. 10 viser bakkeinnretningen sett

fra undersiden.

Fig. 11 viser en detalj av den bakre bakkearm. Fig. 12 er et sideoppriss av material-banens mateinnretning. Fig. 13 er et sideoppriss av innretningen for bunnforseglingen i opphetingsstil-ling. Fig. 14 er det samme riss som fig. 13, men viser anordningen i klemstilling. Fig. 15 er et perspektiv av den i fig. 13 viste anordning. Fig. 16 er et detalj perspektiv av førings-anordningen for rørstykket. Fig. 17 er et perspektiv av svekkings-eller perforeringsinnretningen. Fig. 18 er et perspektiv av etiketteringsinnretningen. Fig. 19 er et grunnriss av en del av den i fig. 18 viste innretning. Fig. 20 viser en del av en beholder med påsatt etikett. Fig. 21 er et sideoppriss av innretningen for oppblåsningen av beholderen. Fig. 22 er en detalj som viser luftrøret med munnstykke, fig. 21, i skråstilling. Fig. 23 er et detalj grunnriss som viser beholdermunningen i åpen tilstand for mottagelse av luftrøret med munnstykket. Fig. 24 viser det samme grunnriss som fig. 23 men med sammenklemt beholdermunning. Fig. 25 er et sideoppriss som viser fylleinnretningen for beholderen. Fig. 26 er et perspektiv av en detalj av solenoidinnretningen for åpning av beholderen. Fig. 27 er et grunnriss av en detalj av sugehodet for den solenoid som tjener til å åpne beholderen. Fig. 28 er et perspektiv som viser innretningen som tjener til å endre grepet av bakkene. Fig. 29 er et detalj grunnriss som viser innretningen i fig. 28 under åpning av bakkene. Fig. 30 viser innretningen i fig. 29 med bakkene i helt tilbaketrukket stilling. Fig. 31 viser innretningen i fig. 29 etter fullført operasjon med bakkene lukket om beholderens utside. Fig. 32 er et skjematisk sideoppriss av en innretning til forsegling av beholder-toppen. Fig. 33 er et detalj perspektiv som viser utstøterkammen. Fig. 34 er et detalj grunnriss av driv-innretningene for de enkelte stasjoner. Fig. 35 er et detalj perspektiv som viser drivinnretningen for en stasjon. Fig. 36 er et detalj perspektiv av en beholder og et åpningssolenoid for denne ved en fyllestasjon. Fig. 37 er et skjematisk grunnriss av

en seksten-trinns maskin.

Fig. 38 er et sideoppriss av fylleinnretningen i løftet stilling. Fig. 39 er et sideoppriss av den i fig. 38 viste fylleinnretning i tømmestilling. Fig. 40 er et sideoppriss av svekkings-innretningen ved stasjon B'. Fig. 41 er et grunnriss av den i fig. 40 viste innretning. Fig. 42 er et sideoppriss av opphetningsinnretningen ved stasjonene B' og C. Fig. 43 er et annet oppriss av den i fig.

42 viste innretning.

Fig. 44 er et oppriss av innretningen for bunnopphetningen og forseglingsan-ordningen ved stasjon D'. Fig. 45 er et sideoppriss av den i fig.

44 viste innretning.

Fig. 46 er et sideoppriss av innretningen for bunnkjølingen ved stasjon E'. Fig. 47 er et sideoppriss av innretningen for oppblåsing ved stasjon F'. Fig. 48 til 51 er oppriss som viser den progressive tilforming av den rektangulære bunn på en beholder ved stasjonen F'. Fig. 52 er et snitt gjennom materen

for fylleinnretningen.

Fig. 53 er et oppriss, delvis i snitt, av

omstillingsinnretningen ved stasjon L'.

Fig. 54 er et grunnriss av den i fig. 53 viste innretning. Fig. 55 er et sideoppriss av opphetningsinnretningen ved stasjonene M' og N'. Fig. 56 er et grunnriss av den i fig. 55

viste innretning.

Fig. 57 er et sideoppriss av innretningen til forsegling av toppen. Fig. 58 er et sideoppriss av utstøter-innretningen ved stasjon P'. Fig. 59a og 59b er plasert ved siden av hverandre, et skjematisk grunnriss av drivanordningen for stasjonene. Fig. 60 er snitt gjennom en type av opphetningsinnr etning. Fig. 61 er et delsnitt gjennom en alternativ opphetningsinnretning. Fig. 62 viser en alternativ utførelse av

sugeinnretningen.

Fig. 63 viser bæreinnretningen for et sammenfoldet rørstykke med tilhørende poseformplate. Fig. 64 er et sideoppriss av en alternativ utførelse av anordningen for bunnopphetningen og forseglingsbakkene. Fig. 65 er et skjematisk riss som viser en monteringsmåte ved tre stasjoner for forskyvning ved hjelp av en enkelt kam i hoveddrivanordningen. Fig. 66 er et skjematisk riss delvis i snitt som viser en alternativ anordning for fylling av beholderne. Fig. 67 er et grunnriss av den i fig. 66 viste vogn og arm.

Etter foreliggende oppfinnelse blir et sammenfoldet rørstykke utformet til en beholder som fylles med sitt innhold og som derpå forsegles. De progressive trinn som det rørformede materiale passerer for å avleveres i ferdig tilstand er vist i fig. 1 til 5.

Det generelt med 11 betegnede sammenfoldede rørstykke omfatter to plane, omtrent parallelle sider lia og 11b hvis tilsvarende sidekanter er forbundet med hverandre ved hjelp av brettede eller sammenfoldede sidevegger lic og lid. Det sammenfoldede rørstykke 11 forsegles tvers over den nedre åpne ende 12 for å lukke denne så det dannes en beholder. Under forseglingen blir endepartiet 12 fastspent for å sveise de to sider lia, 11b og de mellomliggende sidevegger lic, lid sammen i en enkelt søm.

I det neste trinn føres et fluidum under trykk inn i den delvis tilformede beholder gjennom dens åpne ende, hvilket fluidum bringer beholderen til å utvide seg. Etter hvert som det innvendige trykk tiltar presses sidene lia og 11b fra hverandre og veggene lic og lid vil over den største del av sin lengde danne omtrent plane sidevegger.

På grunn av at de nedre kanter på sideveggene lic og lid blir sveiset fast mellom sidene lia og 11b ved det nedre endeparti 12 hindres tilbøyeligheten hos sideveggene lic og lid til å anta en plan form i nærheten av sveisen og dette bevirker at beholderens nedre endeparti vrenger seg, idet sideveggene lic og lid brettes på tvers og sidene lia og 11b brettes innover slik at beholderen får en forholdsvis flat bunn. Det sammenfoldede rørstykke 11 fremstilles av halvstivt materiale og brettene eller foldene ved rørets 11 nedre ende vil derfor bibeholdes selv om trykkfluidet slippes ut så det innvendige trykk går tilbake til atmosfæretrykk. Trykkfluidet kan være trykkluft eller en komprimert inert gass, som f. eks. nitro-gen. Selv om et innvendig trykk alene kan være tilstrekkelig til å gi beholderen en forholdsvis flat bunn, så kan prosessen påhjelpes ved at det utøves et oppad rettet trykk mot områdene ved sveisen.

Når trykkfluidet er blitt fjernet vil beholderen anta omtrent den i fig. 3 viste form med et i det vesentlige rektangulært tverrsnitt gjenom hvis åpne ende 13 ifyl-lingen kan finne sted.

I sluttrinnet blir beholderens åpne endeparti 13 lukket klemt sammen og forseglet som vist i fig. 5, og forseglingen sveiser også her sidene lia, 11b sammen med veggene lic, lid i en enkelt søm.

I den viste utførelse av maskinen etter oppfinnelsen blir et stykke sammenfoldet rør fraskilt en fortløpende rørbane og føres progressivt gjennom en rekke stasjoner hvor de avskårne rørstykker utformes til en beholder som perforeres for å svekke en del av den ene veggen, etiketteres for å be-skytte det perforerte område, hvorpå den således fremstilte beholder fylles med varen og tilslutt forsegles og støtes ut av maskinen.

Maskinen omfatter generelt et stativ av fire loddrette rammer 21, 22, 23 og 24 som danner bæresøyler for en rektangulær øvre vannrett ramme 25, en bunnplate 26 og en mellomliggende plate 27. Et på en vertikal aksel 29 montert revolverbord 28 er anbragt mellom den mellomliggende plate 27 og den øvre ramme 25, og platen 27 bærer en lagerblokk 30 for akselen 29 som strekker seg gjennom denne og til undersiden av platen 27.

Denne anordning drives ved hjelp av en på bunnplaten 26 montert elektromotor 31 som driver en hovedaksel 32 hvilende i lågere 33 og 34 på undersiden av platen 27. Driften overføres fra motoren 31 til akselen 32 ved hjelp av en girkasse 35 og en ende-løs rem 37 som går over remskiver 37 og 38.

Revolverbordet 28 er forsynt med tolv bærere 40 for de foldede rørstykker. Bærerne 40 er med lik avstand fordelt rundt omkretsflensen 28a på bordet 28 som skiftes ved hjelp av en til akselens 29 nedre ende festet deleskive 51 med tolv ruller 51a som er jevnt fordelt langs en delesirkel og innrettet til suksessivt inngrep med en kam 52 festet på hovedakselen 32.

I kammens 52 sylindriske overflate er skåret inn et skrueformet spor 52a som strekker seg fra den ene til den annen ende av kammen 52, slik at en rull 51a som griper inn i sporet 52a ved kammens ene ende vil følge sporet til kammens annen ende. Ved nøyaktig dimensjonering av delesirkelen vil en rull forlate sporet 52a ved kammens ene ende samtidig som en neste rull trer inn i sporet ved den annen ende, hvorved en kontinuerlig drift av deleskiven 51 og dermed av akselen 29 blir etablert. Kamsporet 52a omfatter et hvile-parti hvor en rull 51a holdes forholdsvis stille under en bestemt rotasj onsvinkel av kammen 52, og på denne måte blir hoved-akselens 32 kontinuerlige rotasjon over-ført til skiven 51, akselen 29 og revolverbordet 28 som en intermitterende eller skiftingsrotasjon.

Da rullene 51a er jevnt fordelt rundt delesirkelen, hvis sentrum faller sammen med akselens 29 rotasj onssentrum og da bærerne 40 også er jevnt fordelt rundt bodets 28 omkretsflens 28a, så vil bordet forstilles gjennom den samme vinkel (her 30°) under hver skifterotasjon eller forskyvning.

Hver av bærerne 40 for de rørformede stykker omfatter to sidebakker 41 og 42 som er svingbare om en tapp 28b og som tvinges mot hverandre ved hjelp av en skruefjær 43, samt en mellom de to sidebakker anbragt bakre bakke 45. Denne er montert på den loddrette gren av en vinkelarm 45a som mellom sidevegger 28d og 28e på revolverbordet 28 er svingbart lagret på en tapp 45b og som påvirkes av en skrufjær 46 for å tvinge den bakre bakke 45a utover i forhold til revolverhodet. Vin-kelvektarmen 45 har et til siden fremstikkende parti 45f, og bakken 45 har et oppstikkende anslag 45g og disse to deler, 45f og 45g, kan hver for seg og fra hvilke som helst stasjon påvirkes av en støtstang eller lignende lor å forskyve bakken 45 bakover eller innover mot virkningen av fjæren 46. Sidebakkene 41 og 42 bærer på den ytre ende hver sin innover rettede sko 41a resp. 42a, hvis indre flater 41b og 42b samvirker med bakkens 45 forkant 45h for å danne kjevenes gripeflater. Sidebakkene 41 og 42 er også utstyrt med hver sin rull 41c resp. 42c som ligger an mot skråflater 45j den bakre bakke 45. I understøttelsens \

40 lukkede tilstand tvinges bakke 45 frem- ' over av sin fjær 46 og sidebakkene 41 og 42 tvinges av deres fjær 43 innover mot ' sidene på bakken 45. Forkanten 45h på bakken 45 vil da utøve et forover rettet trykk mot flatene 41b og 42b på bakke-skoene 41a resp. 42a. Når en støtstang eller lignende føres frem mot delene 45f og 45g, forskyves j bakken 45 bakover mot virkningen av fjæren 46, og bakkene 41 og 42 forblir lukket inntil skråflatene 45j på bakken 45 får anlegg mot rullene 41c og 42c. Når bakken 45 forskyves videre bakover tvinges rullene 41c og 42c utover, hvorved bakkene 41 og 42 åpnes mot virkningen av fjæren 43.

Den foran angitte rekkefølge av ope-rasjoner reverseres når bakken 45 får anledning til å bevege seg fremover, d. v. s. at i etter som bakken beveger seg fremover vil rullene 41c og 42 gli på skråflatene 45j, så bakkene 41 og 42 får anledning til å lukke seg så flatene 41b og 42b tilslutt legger seg an mot bakkens 45 forkant 45h.

Ved den første stasjon som er betegnet med A, vikles en fortløpende sammenfoldet rørbane 14 i forholdsvis lukket tilstand av fra en rull 53 og føres over styre-ruller 54, 55 og 56, og mellom valser 57 og 58, forbi vertikalt frem og tilbake gående føringer til en skjæreinnretning 61. Denne anordning drives fra hovedakselen 32 over et konisk tannhjulspar 32a, 62a, akselen 62, det koniske tannhjulspar 62b, 63a og akselen 63. Denne bærer en skive 64 med en radielt stillbar tapp 65 for en forbindelsesstang 66 hvis øvre endeparti har en tannstang 66a som har inngrep med et tannhjul 57a, som er drivforbundet med valsen 57. Når akselen 32 roterer med

konstant hastighet vil således også akselen 63 rotere med konstant hastighet, hvorved

forbindelsesstangen 66 driver tannhjulet 57a først i den ene og så i den annen retning. En ikke vist koblingsmekanisme kan være innskutt mellom rullen 57 og tannhjulet 57a slik at rullen 57 bare kan rotere i den ene retning, og et styrehjul 67, montert på en glidestang 67a og fjærbelastet av en skruefjær 67b, er anordnet for å holde tannstangen 66a i inngrep med tannhjulet 57a. Akselen 63 bærer også et flertall kammer, hvorav den ene, 63b, virker mot en kamfølger 68 for å resiprosere en sleid 69, som bærer de frem og tilbake gående føringer 59 og 60. Disse føringer er anbragt på hver sin side av den sammenfoldede rørbane 14 og de har hvert sitt innover stikkende parti 59a og 60a, som griper inn i folden på rørbanens 14 sidevegger, hvorved bevirkes at røret 14 åpnes delvis. Rullen 58 styres av en solenoid 58a som påvirkes av en fotoelektrisk innretning 70 som i samvar med marker-inger på banen gjøres virksom for å kon-trollere den lengde av rørbanen 14 som føres frem i hver operasjon.

Skjæreinnretningens 61 bevegelige knivblad 61a forskyves av en kam 63c på akselen 63 ved hjelp av en vinkelarm 71 og en støtstang 72 og en annen vinkelarm 74 følger en kam 63d for å føre en annen støtstang 75 frem og tilbake.

Når en bærer 40 for et sammenfoldet rørstykke 11 befinner seg ved stasjonen A, roterer akselen 63 med konstant hastighet og bevirker, gjennom forbindelsesstangen 66, tannstangen 66a og tannhjulet 57a, at materullen 57, som antydet i fig. 12, roterer med urviseren. På dette trinn føres rullen 58 av sin solenoid 58a fremover for å presse den fortløpende rørbane 14 mot rullen 57 som, når den roterer, vil føre banen 14 frem. Når den fortløpende bane føres frem beveger de resiproserende før-inger 59 og 60 seg nedover henimot bæreren 40 og støtstangen 75 føres ved hjelp av kammen 63d og vinkelarmen 74 til anlegg mot sidefremspringet 45f på den bakre bakke på bæreren 40, hvorved den bakre bakke forskyves bakover og sidebakkene 41 og 42 åpnes. De resiproserende føringer 59 og 60 fører den avanserende bane 14 over sidekj evene 41 og 42 slik at spissen på skoene 41a og 42a kan tre inn i banens 14 brettede eller foldede sidevegger.

Når banen 14 er ført frem et bestemt stykke vil den fotoelektriske innretning 70 oppdage en markering på banen 14 og bevirke at rullen 58 trekkes tilbake, hvorved banens 14 beknip blir fjernet og rullen 57 sklir fritt uten å føre banen 14 fremover inntil forskyvningen fremover av tannstangen 66a er avsluttet. Når tappen 65 passerer det øvre dødpunkt forskyves tannstangen 66 nedover (fig. 12), tannhjulet 57a dreies med urviseren og den ikke viste kobling slipper for å hindre at rullen 57 dreier seg med urviseren. Støt-stangen 75 trekkes tilbake ved virkningen av kammen 63d gjennom vinkelarmen 74 for å tillate bakken 45 å avansere og derved lukke bakkene 41 og 42, og rørbanen 14 understøttes i bæreren 40 av skoene 41a og 42a beliggende inne i foldene eller brettene på begge sider av banen 14 og av den bakre bakke 45.

Derpå forskyver kammen 63c vinkelarmen 71 slik at støtstangen 72 fører det bevegelige skjæreblad 61a mot det stasjonære sk'jæreblad 61b, hvorved det av den fortløpende rørbane 14 skjæres av et til beholderhøyden svarende rørstykke 11 som fastholdes i bæreren 40. Når revolverbordet er blitt forstilt 30° vil den påfølgende bærer 40 befinne seg på stasjonen A og den foran beskrevne operasjon blir gjen-tatt.

Ved den første skiftingsbevegelse fører revolverbordet 28 bæreren 40 mot rør-stykket 11 til den annen stasjon B, hvor de nedre kantpartier av rørstykket 11 skal forsegles. Her spennes rørstykket 11 fast mellom to klembakker 81 og 82, som påvirkes av en kamfølger 83, som på sin side påvirkes av en kam 84. Denne er montert på en horisontal aksel 87 og kamfølgeren 83 virker mot den bakre klembakke 82 hvis forskyvning bevirker en tilsvarende men motsatt forskyvning av klembakken 81 ved hjelp av en svingbar arm 85, som ligger an mot et nedstikkende fremspring 82a på bakken 82 og mot en ramme 86 forbundet med klembakken 81. Ved den anordning dreies kammen 84 av akselen 87 så kam-følgeren 83 svinger og forskyver klembakken 82 til anlegg mot den ene side lia på rørstykket 11. Under dette svinger klembakken 82 armen 85 mot urviseren og armens 85 nedre ende trekker rammen 86 til høyre (fig. 13), hvorved klembakken 81 føres til anlegg mot rørstykkets 11 motsatte side 11b. Rørstykket 11 klemmes således fast mellom spennbakkene 81 og 82 med et smalt nedre endeparti stikkende frem mellom dem.

En opphetingsinnretning, som omfatter to heteelementer 91 og 92 anbragt inne i en reflektor 93 på en vertikalt forskyvbar sleidestang 94, er anordnet like under rørstykket 11. En kamfølger 95, som påvirkes av en kam 96 på akselen 87, ligger an mot sleidestangens 94 nedre ende for å løfte opphetningsinretningen så heteelementene 91 og 92 kommer i nærheten av rørstykkets 11 nedre ende som stikker frem mellom bakkene 81 og 82, slik at dette endeparti av rørstykket 11 opphetes til dets sveisetemperatur. Etter en viss tid, som svarer til en bestemt rota-sjonsvinkel av akselen 87, tillater kammen 96 at kamfølgeren 95 senker sleidestangen

94, hvorved den forholdsvis intense hete fjernes fra rørstykket 11. Samtidig mulig-gjør kammen 84 dreining av kamfølgeren 83 med urviseren (fig. 13 og 14) og klembakkene 81 og 82 føres tilbake til åpen stilling ved hj elp av en spiralfj ær 88 som dreier armen 85 med urviseren så klembakkene 81 og 82 fjernes fra hverandre og går klar av rørstykket 11. Fjæren 88 søker selvsagt alltid å åpne klembakke 81 og 82, hvorved kamfølgeren 83 holdes i anlegg mot kammen 84. En skruefjær 97 holder kamfølgeren 95 i anlegg mot kammen 96. Når klembakkene 81 og 82 fjernes fra hverandre for å frigi rørstykkets 11 opphetede endeparti bringes trykkputer 101 og 102 til

å utøve et trykk på dette opphetede endeparti, så det smeltes eller sveises sammen i en enkelt søm. Trykkputene 101 og 102 vannavkjøles ved hjelp av et kjølemiddel, gjennom rørledningene 101a og 102a for hurtigst mulig å fjerne varmen fra det sammensveisede parti av rørstykket 11, som nå danner en beholder, så denne blir klar for neste operasjon. Trykkputene 101 og 102 er stilt på skrå, som vist i fig. 13 og

14, og kan føres til anlegg mot det opphetede nedre parti av rørstykket 11 bare når klembakkene 81 og 82 er åpne.

Ved den påfølgende skiftebevegelse av revolverbordet 28 fører bæreren 40 beholderen 11 til den neste stasjon C, hvor en solenoiddrevet sugekopp 111 føres til anlegg mot det øvre parti på beholdersiden lia. En sugeledning lia er forbundet med sugekoppen 111 og dennes drivsolenoid 112 kobles derpå ut slik at koppen av en retur-fjær 112a føres tilbake og trekker beholdersiden lia utover for å åpne beholderens øvre ende. En på en aksel 116 festet kam 113 virker på en støtstang 114 som svinger en arm 115 om en tapp 115a slik at et nedad rettet parti 115b på armen 115 føres inn i beholderens 11 øvre åpne ende. Et stempel 118 slår derpå, ved hjelp av en kam 117 på akselen 116 og en kamfølger 119, mot beholdersiden lia for å svekke en flate på denne. Herav fremgår at sugekoppen 111 trekker siden lia utover for at det nedstikkende parti 115b skal kunne føres inn i beholderens 11 øvre åpne ende og at stemplet 118, drevet av kammen 117 og kamfølgeren 119, slår mot siden lia for å svekke en flate på denne. Ved den videre rotasjon av akselen 116 frigis stemplet 118 og armen 115 og begge disse deler bringes klar av beholderen, idet stemplet 118 trekkes tilbake av en fjær 119b og armen 115 dreies mot urviseren så forlen-gelsen 115b av skrufjæren 115c svinges ut av munningen på beholderen 11. Det gjennom ledningen Illa frembragte undertrykk i sugekoppen 111 oppheves og revolverbordet 28 kan skiftes over til den neste stasjon, stasjonen D. Her skal en etikettt 120a, som kan påklebes ved hjelp av varme, anbringes på beholderveggen lia for å dekke det svekkede parti og denne operasjon utføres ved hjelp av følgende innretning: En fortløpende etikettbane 120 føres fra en forrådsrull 122 ned mellom rullene 123 og 124, hvor 123 er en drivrull og 124 er en frittløpende rull som klemmer banen 120 mot drivrullen 123. Denne drives ved hjelp av en genferkorsmekanisme omfattende et stjernehjul 125a, en drivkam 125b som over tannhjul 126a, 127 og 125c drives av en aksel 126. Av denne mekanisme føres etikettbanen 120 fremover et bestemt stykke og holdes derpå fast under genfer-korsmekanismens hvilepause for hver om-derining av akselen 126. Etikettbanen 120 passerer mellom rullene 123 og 124 og mellom skjærebladene 128a og 128b på en

avskjæringsmekanisme 128 som lukkes

ved hjelp av en kam 130 på en aksel 126, en kamfølger 131 og en støtstang 129 for

å skjære av en fremført etikettlengde når

driften av rullen opphører. Skjærebladet

128a er forholdsvis stasjonært og støt-stangen 129 virker på det bevegelige skjæreblad 128b for å åpne og lukke skjæremekanismen, mens bladene holdes i

åpen stilling av en spiralfjær 128c, hvis ender er forbundet med hvert sitt skjæreblad. En skruefjær .131a tjener til å på-hjelpe åpningen av 128a og 128b samt til å holde kamfølgeren 131 i anlegg mot støt-stangen 129 og kammen 130. En sugekopp 132 med en opphetningsinretning 133 er anbragt like under skjæremekanismen og på en kamfølger 134 som påvirkes av en kam 135 på akselen 126.

Under driften føres en beholder 11 av bæreren 40 fra stasjon C til stasjon D og under denne forskyvning sørger rullens 123 drivinnretning 125 for at etikettbanen 120 føres frem en etikettlengde. Sugekoppen 132 og opphetningsinnretningen 133 er beliggende like foran den fremførte etikett-strimmel, d. v. s. på den side av etikettbanen 120 som vender bort fra revolverbordet 28, og når driften av rullen 123 opphører og etikettbanen 120 blir stående stille blir en vakuumkilde forbundet med sugekoppen 132 ved hjelp av rørledningen 132a, og det fremførte etikettstykke fastholdes av sugekoppen 132. Derpå lukkes bladene 128a og 128b ved hjelp av kammen 130, følgeren 131 og støtstangen 129 for å skjære av det fremførte etikettstykke 120a som nå fastholdes utelukkende av sugekoppen 132. På dette trinn ankommer bæreren 40 til og lokaliseres på stasjon D med opphetningsinretningen 133 beliggende direkte i flukt med det svekkede eller perforerte parti av siden lia.

Den av sugekoppen 132 bårne etikett 120a er i det minste så lang at den rekker

ned til opphetningsinnretningens 133 nedre kant, og heteflaten og det mellom denne og beholderen liggende parti av etiketten 120a må være så stort at det dekker det svekkede område fullstendig. Derpå virker kammen 135 over kamfølge-ren 134 til å føre sugekoppen 132 og heteinnretningen 133 mot beholdersiden lia, hvorpå heteinnretningen settes i virksom-het for å bevirke varmeforsegling tvers over det svekkede område. Derpå oppheves undertrykket i sugekoppen 132 som slipper etiketten 120a og som sammen med heteinnretningen 133 trekkes tilbake ved hjelp av kammen 135 og dens følger 134. På denne måte blir etiketten 120a, som vist i

fig. 20, varmeforseglet til beholdersiden lia, med bare det nedre parti festet til siden Ila, slik at dens øvre parti, d. v. s. det parti som var fastholdt av sugekoppen 132, blir fritt for å tjene som fingergrep når etiketten skal fjernes for å frigi det svekkede parti i siden lia. Når sugekoppen 132 og heteinnretningen 133 er trukket helt tilbake skiftes revolverbordet 28 for å føre beholderen 11 til stasjon E, og under denne periode settes driften av etikettbanen 120 i gang for å føre en ny etikett frem til forseglingsmekanismen.

Når bæreren 40 skifter beholderen 11 over til den påfølgende stasjon E, føres en sugekopp 140, montert på en svingbar arm 141 og en vinkelarm 142, fremover ved hjelp av en på en aksel 145 festet kam 144 og dennes kamfølger. Sugekoppen føres fremover inntil den legger seg an mot beholdersiden lia, og en vakuumkilde blir derpå gjennom rørledningen 140a satt i forbindelse med sugekoppen 140, og ved hjelp av kammen 144, følgeren 143 og vinkelarmen 142 trekkes sugekoppen tilbake og åpner derved munningen på beholderen 11. En annen også på akselen 145 festet kam 146 virker derpå over en støtstang 147 mot den ene ende på en svingbar arm 148 for å senke et munnstykke 149 ned i beholderens 11 åpne ende. Munnstykket 149 er gjennom en ledning 150 forbundet med en trykkluftkilde, og når munnstykket 149 føres inn i beholderens åpne ende bevirker kammen 144, kamfølgeren 143 og vinkelarmen 142 at sugekoppen 140 føres fremover for annen gang. Sugekoppen 140 har et innskåret parti 140b mellom de to suge-utløp 140c og 140d og når den, med av-stengt sugetilførsel, nå føres fremover vil den, som vist i fig. 24, lukke beholderens 11 åpne ende tett rundt munnstykket 149. Derpå føres trykkluft gjennom ledningen 150 til munnstykket 149 og inn i beholderen 11 for å blåse opp denne. Etter hvert som trykket i beholderen stiger vil dens nedre parti folde seg ut, som foran vist og beskrevet, til en forholdsvis flat bunn, og denne prosess påhjelpes av en oppstigende plattform 151 som understøtter beholderens underside. Plattformen 151 er anbragt på den ene ende av en kamfølger 152 som drives av en tredje kam 153 på akselen 145.

Når oppblåsingen er fullført trekkes sugekoppen 140 og munnstykket 149 tilbake og etterlater beholderen 11 i åpen tilstand på bæreren 40.

Da bevegelsen av munnstykket 149 foregår ved hjelp av de svingbare armer 148 og 157, så kan det selvsagt ikke føres inn i den åpne beholdermunning etter en rett linje. For å unngå at beholderen skades av eventuelt utstrømmende høytrykksluft, når munnstykket trekkes ut av beholderen, er det anordnet en uttrekkingsinnretning som kantstiller munnstykket etter at dette er trukket et bestemt stykke ut av beholderen.

Munnstykket 149 er festet til en plate 155 ved hjelp av en svingbar forbindelse 155a og en skruefjær 156 anbragt mellom munnstykket 149 og platen 155. Denne bæres på sin side av to svingbare armer 148 og 157, lagret på et stativ 158, og avstanden mellom disse armers svingepunkter på platen 155 og stativet 158 er den samme. Ved hjelp av denne innretning vil støtstangen 147, som virker mot armens 148 frie ende, svinge platen 155 i en forholdsvis loddrett stående stilling, og fjærene 156 vil holde munnstykket 149 i en omtrent loddrett stilling på svingetappen 155a.

Munnstykket 149 holdes i sin øvre uvirk-somme stilling litt på skrå av strekk-fjæren eller -fjærene. Når munnstykket ved hjelp av svingearmene 148 og 157 senkes vil dens nedre ende, før den trer inn i beholderens åpne ende, slå an mot en stang 159, som strekker seg tvers over koppen 140, og når munnstykket fortsetter å bevege seg nedover vil dets ende stoppes av stangen 159 og munnstykket trer inn i beholderens åpne munning i en omtrent loddrett stilling. Under tilbaketrekkingen av munnstykket hindres det av stangen 159 i å innta skråstilling før dets nedre ende blir løftet over stangen 159, hvorpå munnstykket fritt kan innta den i fig. 22 viste stilling.

Ved tilbaketrekkingen av munnstykket 149 og sugekoppen 140 skifter revolverboret bæreren 40 med beholderen 11 til stasjonen F hvor den første fylling av beholderen finner sted. På denne stasjon føres en sugekopp 160 frem mot beholderveggen lia ved hjelp av en arm 161 og en vinkelarm 162, som over en leddstang 163 og en kamfølger 164 drives av en kam 165 på en aksel 166. En vakuumkilde står gjennom rørledningen 160a i forbindelse med sugekoppen 160, som herved trekkes tilbake for å åpne beholderens 11 munning så et fyllemunnstykke 176 kan føres inn i denne. Munnstykket 167 er anbragt på en lenk 168 og en svingbar arm 169, som over en kamfølger 170 drives av en kam 171 på akselen 166. Fyllemunnstykket 167 senkes ned i beholderens åpne munning, hvorpå sugekoppen 160 føres fremover for å lukke beholdermunningen rundt munnstykket for å hindre at den gjennom munnstykket tilførte vare spruter eller blåses ut av den åpne beholdermunning. En avmålt varemengde tømmes ut gjennom munnstykket 167, hvorpå sugekoppen 160 trekkes tilbake og munnstykket føres oppover så det går klar av beholderen for at den skal kunne skiftes videre.

Stasjonene G og H passeres derpå suksessivt av beholderen og da utstyret på disse to stasjoner er det samme som på stasjonen F er det ikke nødvendig å beskrive det i detalj.

Ved hver enkelt av stasjonene F, G og H tømmes en avmålt varemengde ut i beholderen 11 og når beholderen forlater stasjonen H er den fylt med den forlangte mengde eller vekt av varen. Etter å ha forlatt stasjonen H fører bæreren 40 beholderen 11 til stasjon J, hvor beholderens åpne ende skal lukkes. For å oppnå dette er det nødvendig å forandre sidebakkenes 41 og 42 grep fra innsiden av de sammen-foldbare sidevegger lic og lid til utsiden av beholderen, hvor det får anlegg mot veggen lia. Dette foregår ved hjelp av en kloss 180, hvorpå er festet en fremstikkende stav 180a og som er forsynt med er det nødvendig å forandre sidebakkenes forpartier. Bredden av utsparingene 180b og 180c er en smule større enn tykkelsen av sidebakkene 41 og 42. Med den fylte beholder anbragt på bæreren 40 ved stasjonen J føres klossen 180 ved hjelp av den på akselen 182 festede kam 181 og dens følger 183 fremover, inntil den fremstikkende stav 180a får anlegg mot det oppstikkende stoppanslag 45g på den bakre bakke 45. Når klossen 180 fortsetter å avansere skyver staven 180a bakke 45 tilbake inntil sidebakkene 41 og 42 åpnes i det minste tilsvarende bredden av beholderen 11. Under denne periode har blokkens 180 forside 180d fått anlegg mot beholderens sideflate lia og delvis lukket beholdermunningen slik at beholderens hele øvre endeparti blir forskjøvet bakover av blokken 180. Når denne inntar sin mak-simalt forskjøvne stilling ligger beholderens lukkede endeparti bakenfor skoene 41a og 42a på sidebakkene 41 og 42 og når blokken 180 begynner tilbaketrekkingen vil den bakre bakke 45 begynne å bevege seg fremover ved virkningen av sin til-baketrekkingsfjær 46 og sidebakkene 41 og 42 blir lukket. Når den bakre bakke 45 føres fremover vil skoene 41a og 42a på sidebakkene 41 og 42 tre inn i blokkens 180 utsparinger 180b og 180c og blir derved liggende foran beholderens sideflate lia. Under denne periode tjener en på akselen 182 festet kam 185 til over en støtstang 186 å senke forenden på en svingbart lagret nivelleringsarm 187 utstyrt med et gaffelformet parti 187a med påfestede nivel-leringssko 187b og 187d. Når armens 187 forende senkes vil dens gaffelformede parti 187a passere forbi sidene på staven 180a og vil derfor ikke innvirke på denne mens skoene 187b og 187c senkes og legger seg an mot beholderens 11 toppkant. Den fortsatte tilbaketrekking av stangen 180 tillater at den bakre bakke 45 igjen inntar sin fremre stilling, slik at den lukkede beholdermunning blir grepet mellom skoene 41a og 42a og den bakre bakke 45. Nivelleringsskoene 187b og 187c hviler på beholdermunningen inntil bakkene griper og bærer beholderen fullstendig og av den grunn holdes beholderens toppkant på et nivå som bestemmes av nivelleringsskoene. Derpå trekkes klossen 180 tilbake så den går klar av beholderen 11 og bæreren 40.

Fra stasjonen J skiftes bæreren 40 med den lukkede beholder 11 over til en topp-forseglingsinnretning på stasjonen K, som i realiteten svarer til bunnforseglingsinn-retningen på stasjon B, bare med den for-skjell at den er snudd opp ned. Toppfor-segleren omfatter to heteelementer 190 og

191 anbragt inne i en reflektor 193 og er forskyvbar ved hjelp av en glidbar stang 194. Heteelementene føres nedover for å opphete beholderens 11 øvre kant som

stikker opp over de lukkede klembakker

195 og 196, som åpnes og lukkes på lignende måte som bakkene 81 og 82 på stasjon

B. Når den øvre oppstikkende beholder-kant er blitt opphetet til den forlangte temperatur åpnes bakkene 195 og 196 og

heteinnretningen løftes for å tillate at

skråttstilte trykklosser 197 og 198 nærmer seg hverandre og derved trykker beholderens øvre endeparti sammen i en enkelt sveiseoperasjon. Det skal bemerkes at når beholderen kommer til stasjon K for varmeforsegling så ligger dens toppkant i et plan som er bestemt av planeringsinnret-ningen på stasjon J, hvorfor alle beholdere som ankommer til stasjon K vil få en ensartet, forseglet toppkant. De skrå trykk-klosser 197 og 198 kan vannkjøles på lignende måte som trykklossene 101 og 102 på stasjon B. Trykklossene 197 og 198 åpnes for å frigi beholderens øvre endeparti når sveisingen er fullført, hvorpå bæreren 40 med beholderen 11 skiftes over til losse-eller utkastingsstasj onen L. Under bære-rens 40 passering mellom stasjonene K og L vil en stasjonær kam 199 få anlegg mot anslaget 45g på den bakre bakke 45 så denne forskyves bakover. Herunder åpnes sidebakkene 41 og 42 slik at den fylte og forseglede beholder blir frigitt ved eller like før ankomsten til stasjon L.

Den fylte, forseglede og utkastede beholder kan fjernes fra maskinen på hvilken som helst passende måte, f. eks. ved hjelp av en transportrenne, et transport-bånd eller lignende.

For å hindre at tyngden av den fylte beholder 11 river det grepne parti løs fra bæreren 40 og for å holde beholderbunnen i det vesentlige plan under fyllingstrinn-ene, kan det anordnes en fast plattform 202 (fig. 25 og 36) som strekker seg fra den resiproserende plattform 151 på stasjonen E til utkastingsstedet i nærheten av stasjon L, slik at beholderbunnen kan gli lett på plattformen 202 for derved å avlaste den største del av vekten fra bakkene 41, 42 og 45 på bæreren 40. For ytterligere understøttelse er det anordnet sideplater 204 og 205 forbundet med en ryggplate 206 festet til revolverbordet 28, hvor side-platene 204 og 205 lett kan tilpasses hvilken som helst tilstand av beholderen 11 samtidig som de hjelper til å holde beholderen forholdsvis loddrett under dens omskifting.

Den individuelle drift av de forskjellige stasjoner, d. v. s. av akselen 87 for stasjon B, akselen 116 for stasjon C, akselen 126 for stasjon D, akselen 145 for stasjon E, de tre aksler 166 for stasjonene F, G og H og akselen 182 for stasjon J, foregår ved hjelp avtannhjulet 210 som er dreibart montert på lagerblokken 30, og som drives fra akselen 32 over det koniske tannhjulspar 32b, 213, en vertikal aksel 212 og et tannhjul 211. Tannhjulet 210 står i inngrep med tannhjulene 214a, 215a, 216a og 217a festet på vertikale aksler 214, 215, 216 og 217 som hver enkelt er forsynt med et kronhjul 214b, 215b, 216b og 217b, som står i inngrep med koniske tannhjul 87e, 116e, 126e, 145e, de tre tannhjul 166e på de tre aksler 166 samt 182e.

En detalj av den vertikale aksel 216 er vist i fig. 35.

De fordeler som oppnås ved den foran beskrevne drivanordning er tydelige, og det er lett å se at hver av akslene 87, 116, 126, 145, de tre aksler 166 og akselen 182 roterer med samme hastighet som drivakselen 32 og at tidsrekkefølgen for operasjonene og deres relativitet lett kan bestemmes og de nødvendige innstillinger foretas.

De ved stasjonene C, E, F, G og H beliggende sugekopper er identiske og vist i detalj i fig. 26 og 27. Sugekoppen omfatter en metallkloss 230 montert på kjernen 231 til en solenoid 232. Klossen 230 er forsynt med en boring 230a, som danner en luft-kanal til innløp 230b og 230c, som samvirker med innløp 233b og 233c i en fjærende pute 233 anbragt på klossens 230 forside. Den fjærende pute 233 har en utsparing 233a og en rørledning 240 forbinder klossen 230 med en kilde for undertrykk.

Under driften blir en vakuumkilde forbundet med ledningen 240 og luft suges gjennom innløpene 233b og 233c og dermed gjennom innløpene 230b og 230 c inn i luftkanalen 230a i klossen 230.

Når strømkretsen for solenoiden slut-tes så solenoiden 232 blir virksom, forskyves kjernen 231 og dermed klossen 230 med den fjærende pute 233 utover fra solenoiden mot virkningen av dennes til-baker øringsf jaer 235. Når kretsen for solenoiden brytes trekker fjæren 235 kjernen 231 og dermed hele sugekoppen tilbake.

I den viste utførelse er samtlige sugekopper 111, 140 og de tre kopper 160 anbragt på stasjonene F, G og H — forbundet med en felles vakuumbeholder 240 ved hjelp av ledningen 241 og trykkluften til munnstykket 149 på stasjon E tilføres fra en beholder 242.

Ved stasjonene C, E, F, G og H føres en sugekopp først frem mot beholderen 11 og trekkes derpå tilbake og åpner denne for å muliggjøre innføring av et munnstykke eller lignende. Når munnstykket er innført må sugekoppen igjen føres fremover og holdes i denne fremskutte stilling ved stasjonene E, F, G og H. Ingen ulempe ville oppstå hvis sugekoppen ved stasjon C også ble ført fremover samtidig med de foran nevnte. Sluttoperasjonen for samtlige sugekopper er deres tilbaketrekking fra beholderen 11. Som man ser vil taktingen for sugekoppene være den samme og samtlige sugekopper kan derfor drives av solenoid hvis kontakter åpnes og lukkes ved hjelp av de samme midler.

En på hovedakselen 32 festet kam 243 tjener til påvirkningen av et relé 244, slik at kontaktene i alle solenoidkretsene åpnes og lukkes samtidig.

Det skal også bemerkes at taktingen av tilførselen av undertrykk til sugekoppene er identisk og det er derfor tilstrekkelig med en enkelt luftventil 248, påvirket av en kam 249 på akselen 32 for styring av lufttilførselen til samtlige sugekopper ved stasjonene C, E, F, G og H.

Ved en annen utførelse av oppfinnel-seen er mange innretninger, enheter og elementer konstruert og virker på samme måte som i den viste og beskrevne utfør-else. For å unngå gjentagelser er disse innretninger og elementer derfor gitt de samme betegnelser i begge utførelser.

Etter den annen utførelse omfatter maskinen også de fire loddrette rammer 21, 22, 23 og 24, som bærer den øvre vannrette ramme 25, bunnplaten 26 og den mellomliggende plate 27 som bærer lagerblokken 30 for den loddrette aksel 29. På dennes nedre ende er festet deleskiven 51, på hvis underside er anbragt seksten ruller 51a, som er jevnt fordelt rundt en delesirkel, og som er innrettet til suksessivt inngrep med sporet 52a i den på akselen 32 festede sylindriske kam 52. Dette spor er slik utformet at når en rull forlater sporet ved kammens ene ende så vil den neste rull samtidig tre inn i sporet ved den annen ende. Ved denne utførelse forstilles skiven 51 og akselen 29 over 25,5° pr. omdreining av akselen 32 og skivens 51 og akselens 29 hvileperiode inntreffer når en rull 51a befinner seg omtrent ved midten av sporets 52a lengde.

På toppen av akselen 29 er montert et revolverbord 311 utstyrt med seksten bærere 40 for de sammenfoldede rørstykker 11, jevnt fordelt rundt omkretsen, og revolverbordet 311 vil pr. omdreining av akselen 29 suksessivt føre bærerne 40 forbi seksten stasjonære stasjoner.

Revolverbordet 311 er også utstyrt med en fylleinnretning (fig. 38 og 39) beliggende over hver av bærerne 40, og disse innretninger kan forskyves radielt ved hjelp av en kam 312, som er anordnet over bordet 311 og som fastholdes stasjonært i forhold til maskinrammen.

Fylleinnretningen er montert på plater 313 festet på bordet 311, og hver plate 313 har to lagerknekter 313a og 313b for to i det vesentlige vannrette geidestenger 314 og 315. På disse er en vogn 316 glidbart lagret og utstyrt med en rull 317, som griper inn i et spor 312a på undersiden av den stasjonære kam 312, slik at vognens 316 stilling på geidestengene 314 og 315 blir avhengig av vognens radielle stilling i forhold til den stasjonære kam 312. Vognens fremre parti er forsynt med en fremstikkende svingbar arm 318 med to anslag 318a og 318b, beliggende på hver sin side av en knast 315a på vognen 315 for å begrense svingingen av armen 318.

Armens forende er utstyrt med et flertall munnstykker 319, som ved en kanal 320 står i forbindelse med det indre av en trakt 321, slik at munstykkene 319 danner utløp for innholdet i trakten 321.

Vinkelstillingen av armen 318 i forhold til vognen 316 bestemmes ved hjelp av en rull 322, som får anlegg mot en i forhold til maskinen stasjonær kam 323 med fast radialavstand, og som omfatter stasjonene H', J', K'. Når rullen 322 kommer til anlegg mot kammen 323 svinges armen med urviseren mot virkningen av en strekkfjær 324, som normalt holder armen 318 i øverste stilling.

Ved hjelp av denne anordning vil vognen 316, armen 318, munnstykkene 319, kanalen 320 og trakten 321 forskyves radialt frem og tilbake i samsvar med radial-stillingen av revolverbordet 311 og den

roterende enhet, omfattende armen 318, munnstykkene 319, kanalen 320 og trakten

321, holdes i den øverste stilling av fjæren

324 unntatt i den periode rullen 322 ligger an mot den stasjonære kam 323.

Bordet 311 vinkelforskyver alle bærerne 40 gjennom 22,5° ved hver skiftebevegelse, og da bærerne er jevnt fordelt rundt bordets 311 omkrets sees at hver av bærerne 40 passerer gjennom 16 stasjonære stillinger under hver omdreining av bordet 311.

Når revolverbordet 311 fører hver av bærerne 40 gjennom den med A' i det følgende betegnede stasjon, blir et sammenfoldet rørstykke 11 matet til bæreren 40 ved hjelp av en mateanordning som er identisk med den som er beskrevet i den første utførelse ved stasjon A, slik at det i bærerne 40, når de er blitt skiftet over til deres nestfølgende stasjonære stilling, er anbragt et sammenfoldet rørstykke 11.

Når et rørstykke 11 understøttet av bæreren 40, med bakkene 41 og 42 i anlegg mot den første fold i rørstykkets sidevegg, av revolverbordet 311 skiftes over fra stasjon A' til den neste B', er rørstykkets 11 nedre parti beliggende i en opphetings-retning for bunnen (fig. 42 og 43), mens dets øvre parti ligger i flukt med en svek-kingsinnretning (fig. 40 og 41). Denne innretning på stasjonen B omfatter et formstykke 326 forsynt med klosslager 326a, 326b for en i det vesentlige vannrett sleidestang 327, samt også med lågere for to parallelle, loddrett frem og tilbake gående spindler 340 og 341.

En vinkelarm 328 er omtrent i vinke-len svingbart lagret på en tapp 329, festet på formstykket 326, og armens, ene gren 388a er med tappen 330 svingbart forbundet med sleidestangen 327, mens dens annen gren 328b med tappen 332 er svingbart forbundet med en støtstang 331. På sleidestangens 327 fremre ende er festet to klosslager 327a, 327b for en horisontal spindel 333 og et stempel 334, som begge stikker frem foran det forreste klosslager 327b, og på spindelens 333 forende er festet en plate 335. Spindelen er glidbar i lagrene 327a og 327b og er påfestet en krave 333a. En mellom denne og lageret 327a beliggende skrufjær 336 søker å trykke spindelen 333 utover så platen 335 blir liggende et stykke foran lageret 327b.

Stempelet 334 er inngj enget i en boring i lageret 327a og forsynt med låsemuttere 334a for å låse stempet 334 fast i forhold til lageret 327a. Stemplet 334 går gjennom lageret 327b slik at dets forende kan passere gjennom et hull i platen 335. Når denne forskyves mot lageret 327b for å presse fjæren 336 sammen, vil stemplet 334 gå gjennom hullet i platen 335 og stikke frem på forsiden av denne.

En på platens 335 forside festet sugekopp 338 står ved hjelp av ledninger 338a og 338b i forbindelse med en vakuumbeholder 240.

De to loddrette spindler 340 og 341 er ved de nedre ender forbundet ved en stiv plate 342 som er svingbart forbundet med en støtstang 343. De loddrette spindlers øvre ender bærer et formstykke 344, forsynt med en anslagsplate 345, som således ved hjelp av denne anordning kan løftes og senkes i forhold til platen 335.

Anordning på stasjon B' (fig. 42 og 43) til forsegling av bunnen omfatter generelt et formstykke 350 festet på maskinrammen og utstyrt med et lager 350a for en vertikalt bevegelig aksel 351 samt med en mon-teringsblokk 350b for en beskytter 352 mot varmen. Akselen 351 bærer en monterings-plate 353 for en opphetingsinnretning 354, og akselen 351 føres av en støtstang 355 opp og ned for å forskyve denne heteinn-retning. Et formstykke 356 er festet til be-skytteren 352 og danner lager for to dreibare tapper 357 og 358 på hvilke er festet bakker 359, 361 og armer 360, 362, som er forsynt med hver sin svingtapp 363 og 364 forbundet med en U-formet del 365, som på midten er forbundet med støtstangen 366 ved hjelp av en svingetapp 367.

Med denne opphetingsinnretning for bunnen kan heteinnretningen 354 forskyves uavhengig av bakkene 359, 361, hvis vinkelbevegelse avhenger av den vertikale forskyvning av den felles, uformede del 365.

Den operasjon som utføres på stasjon C er en ytterligere oppheting av bunnen, og da innretningen på denne stasjon i alt vesentlig er identisk med den tilsvarende innretning på stasjon B' er det ikke nød-vendig å beskrive opphetningsinnretningen på stasjon C.

På stasjon D' ligger rørstykkets 11 øvre partier i flukt med en etiketteringsinnret-ning og dets nedre partier, som er blitt opphetet ved stasjonene B' og C, er beliggende i en forseglingsinretning for bunnen (fig. 44 og 45).

Denne forseglingsinnretning er utført på samme måte som innretningene på stasjonene B' og C med unntagelse av at den er utstyrt med to forseglingsbakker.

Foruten de i fig. 42 og 43 med 350 til 367 betegnede deler er bakkene 359 og 361 her utstyrt med korte armer 359a og 361a, som med svingetapper 372 og 373 er forbundet med lenker 370 og 371.

Formstykket 356 er forsynt med to svingetapper 374 og 375 for forseglingsbakkene 376 og 377 med armene 376a og 377a som er svingbart forbundet med de nedre ender på lenkene 370 og 371.

I denne innretning styrer den U-formede del 365 begge sett med bakker 359, 361 og 376, 377, som begge er åpne når delen 365 befinner seg i midtstilling. En loddrett forskyvning oppover av delen 365 fra midtstillingen bevirker at bakkene 359 og 361 åpner seg ytterligere mens bakkene 376 og 377 lukker seg, mens det omvendte finner sted når delen 365 forskyves nedover.

Etiketteringsinnretningen på stasjon D' er i alt vesentlig den samme som den på stasjon D i den første utførelse (fig. 18 og 19) og anbringer en etikett, som f. eks. etiketten 120a (fig. 20), over det perforerte eller svekkede område frembragt av stemplet 334 på stasjon B'. Det rørstykke 11 som fra stasjon D' føres over til stasjon E' er nå blitt utformet til en beholder 11 og blir på stasjonen E' anbragt mellom kjølebakker som lukkes for å lede varmen bort fra det forseglede bunnparti.

Når beholderen 11 skiftes over fra stasjon D' til stasjon E' hviler beholderens 11 nedre forseglede parti på en føringsskinne 380 som er festet på toppen av en stasjonær bakke 381 og som tjener til å føre beholderens nedre parti på sådan måte at når revolverbordet 311 blir stående stille så vil beholderbunnen ligge mellom den stasjonære bakke 381 og en bevegelig bakke 382.

Kjeven 381 er med skruer 384 festet på en knekt 383 festet på maskinrammen, og kjeven 382 har en vannrett, stangformet forlengelse 382a, som glir i en åpning i bakken 381 og i åpning 383a i knekten 383. Stangen 382a frie ende er ved tappen 385 svingbart forbundet med den ene gren 386a av en vinkelarm 386 som er svingbar på tappen 387 lagret i en fra knekten 383 oppstikkende konsoll 383b. Vinkelarmens 386 annen gren 386b er ved tappen 389 svingbart forbundet med en lenkestang 388, som ved tappen 390 er svingbart forbundet med en kamfølger 391. Denne er ved en tapp 392 svingbart forbundet med et stasjonært parti av maskinen og holdes av en fjær 394 i anlegg mot en kam 393.

Ved stasjon F foregår oppblåsingen av beholderen 11 og fig. 47 viser det generelle arrangement på denne stasjon.

Et stativ 158 er forsynt med to svingetapper 411 og 412 for armene 157 og 148, som ved tappene 413 og 414 er svingbart forbundet med monteringsplaten 155 for munnstykket 149. Armene 157 og 148 er i det vesentlige parallelle og avstanden mellom disse armers svingepunkter på platen 155 og stativet 158, d. v. s. avstanden mellom tappene 411, 413 og 412, 414, er den samme, hvorved platens loddrette plaser-ing alltid vil være konstant.

Munnstykket 149 er festet til platen 155 ved hjelp av en svingbar forbindelse 155a, og en skruefjær 156 er anbragt mellom platen 155 og munnstykket 149 for å holde dette i det vesentlige loddrett. Munnstykket er forbundet med en trykkluftkilde (trykkluftbeholderen 242) ved hjelp av en fleksibel ledning 150. Armen 148 strekker seg bakover forbi svingetappen 413 og svinges mot urviseren ved hjelp av støtstangen 147, som påvirkes av kammen 146, mens en skrufjær 416 søker å svinge armen 148 i urviserretningen for å holde den i anlegg mot støtstangen 147.

På stativet 158 er også svingbart festet en arm 141, hvis øvre ende er svingbart forbundet med en klossholder 417, samt også en vinkelarm 142, hvis ene gren 142a er svingbart forbundet med klossholderen 417, og hvis annen arm 142b er forbundet med kamfølgeren 143, som påvirkes av og holdes i anlegg mot kammen 144 ved hjelp av en strekkfjær 418.

Avstanden mellom svingetappene på i armen 142 er den samme som den tilsvar- 1 ende avstand mellom tappene på armens 142 ene ben 142a, hvorved aksen for klossholderen 417 i det vesentlige forblir kon- i stant under alle stilinger av denne. I forenden av holderen 417 er anbragt en i det vesentlige fjærende kloss 419, og på holderens overside ligger en glidbar lagerknekt 420, som av en fjær 421 trekkes henimot klossen 419. En arm 422 er ved tappen 420a svingbart lagret i knekten 420, og en fjær søker å dreie armen 422 mot urviseren. På den bakre ende av armen 422 er anbragt en elektromagnet 424 som samvirker med en blokk 425 av bløtt smijern på kloss-bæreren 417. På armens 422 forende er det festet en hake eller et nebb 422a.

Når en beholder 11 leveres til stasjon F føres dens nedre parti inn i en sliss 426a i en blokk 426 anbragt på plattformen 151, som er festet til kamfølgerens 152 ene ende slik at blokken 426 sentrerer beholderens nedre parti samt hjelper til å danne bunnen i beholderen når denne blåses opp.

Når revolverbordet 311 skifter en beholder over fra stasjon F' til stasjon G' blir fylleinnretningen på bordet like over beholderen 11 beliggende direkte under mateinnretningen, fig. 52, som tømmer en komplett porsjon beholderinnhold ned i trakten 321 under bordets 311 stasjonære periode.

Mateinnretningen for trakten omfatter en beholder 430 og en ventilmekanisme som tjener til å tømme en avmålt varemengde fra beholderen 430 ned gjennom et munnstykke 431 i bunnen av denne.

Ventilmekanismen omfatter en bunn-ventil 432, som samvirker med et ventil-sete 431a ved munnstykkets 431 nedre ende og en ventil 435, som samvirker med et ven-tilsete 431b ved munnstykkets øvre ende. Ventilen 432 er forsynt med en korsformet føring 432a, som tjener til å sentrere ventilen i munnstykket. Gjennom en aksial boring i ventilen 432 går en ventilspindel 433 med en ansats som ligger an mot før-ingen 432a og med et gjenget endeparti slik at ventilen 432 kan festes på spindelen ved hjelp av en mutter 434. Den annen ventil 435 er forsynt med en koaksial boring og er glidbar på en hylse 436 som spindelen 433 kan gli i, og som har en flens 436a som ventilens 435 underside iigger an mot.

Hylsen 436 er glidbar i et lager 437a i st tverrstykke 437, som strekker seg tvers aver beholderen 430 og er ved den øvre ;nde forsynt med to diametralt motstående srer 436b og 436c, som er fastskrudd på :o tilsvarende grener 438a og 438b på et ik 438.

En skrutrykkfjær 439 er anbragt nellom hylsens 436 toppflate og en flens 133a på toppen av spindelen 433, og en annen trykkfjær 440 ligger mellom toppen av ventilen 435 og undersiden av lageret 437a. Åkets sentrale gren 438c strekker seg oppover og er påfestet en kjerne 441a av bløtt jern for et solenoid 441, hvis viklinger 441b holdes stasjonære i forhold til maskinrammen ved hjelp av en stang eller lignende 443.

Når en beholder blir plasert på stasjon L, vil den være fullstendig fylt og fyllings-innretningen trukket tilbake, slik at beholderens øvre parti blir liggende fritt.

Anlegget av bakkene 41, 42 og 45 mot beholderen 11 er på dette trinn slik at bakkene 41 og 42 griper bak den første fold, og på stasjon L' skal bakkens stilling endres så beholderens øvre åpne ende blir lukket.

På denne stasjon (fig. 53 og 54) danner en knekt 450 lågere for to til siden for hverandre liggende, i det vesentlige parallelle sleidestenger 451 og 452, som hver har en nedstikkende gaffelformet del 451a og 452a. En vinkelarm 453 er dreibart lagret på en aksel 454, og en dreibar rull 455 på armens ene gren 453a griper inn i gaffelen 451, mens dens annen gren 453b er svingbart forbundet med en støtstang 456. En tilsvarende vinkelarm 457 er også dreibart lagret på akselen 454, og er forsynt med en rull 458, som griper inn i gaffelen 452a og er svingbart forbundet med en støtstang 459.

Sleidestangen 451 er i f or enden forsynt med et nedstikkende øre med en dreibart lagret rull 360 for anlegg mot anslags-knasten 45g på den bakre bakke 45 av bæreren 40 når sleidestangen 451 skyves fremover. Den annen sleidestang 452 bærer en knekt 461 med en svingbar arm 462 som påvirkes av en fjær for å holde en rull 464 på armens bakre ende i anlegg mot en fast kam 450a på knekten 450. Armens 462 forende er vinkelformet og et nedstikkende parti 461a på knekten 461 har en i det vesentlige plan, loddrett forside som er nedskåret for at partiet 461a skal kunne passere mellom sidebakkene 41 og 42.

Den beholder 11 som skiftes over fra stasjon L' til stasjon M' har den øvre ende lukket og på stasjon M' opphetes denne lukkede ende for å preparere den for forsegling.

Det øvre endeparti på en beholder, fig. 55 og 56, er beliggende mellom bakkene 471a og 472a på sleidestenger 471 og 472, som er glidbare i et formstykke 473, som er fast forbundet med maskinrammen.

Bakken 472a bæres av et U-formet parti 472b på sleidestangen 472, slik at den

kan anbringes bak beholderens lukkede munning uten å hindre beholderens an-komst til og avgang fra stasjon M'. Sleidestangen 472 er utstyrt med en nedstikkende gaffel 474 i hvilken griper inn en rull 475 montert på en gren 476a av en vinkelarm

476. Denne er dreibart lagret på en fast aksel 477 og dens annen gren 476b er forbundet med en støtstang 478. På samme måte er sleidestangen 471 utstyrt med en nedstikkende gaffel 479, i hvilken griper inn en rull 480 montert på en gren 481a av en annen vinkelarm 481 som er dreibart lagret på akselen 477 og dens annen gren 481b er svingbart forbundet med en støt-stang 482. Sleidestengene 471 og 472 har føring i svalehalespor 471c og 472c og den øvre kant av bakkene 471a og 472a er av-skrådd som vist ved 47ld og 472d. Formstykket 473 danner også lager 473a for en loddrett resiproserende sleidestang 483, som med en svingetapp er forbundet med en støtstang 485, og videre er det ved sleidestangens 483 øvre ende festet en arm 486, som bærer opphetningsinnretningen 487. Med den lukkede øvre ende forvarmet på stasjon M' skiftes beholderen 11 over til stasjon N', hvor en annen forvarmer-innretning, identisk med en på stasjon M', er anordnet for ytterligere varmebehand-ling av beholderens øvre lukkede ende. Fra stasjon N' føres beholderen over til stasjon O', hvor den ankommer med passende sveisetemperatur. På stasjon O', fig. 57, er en knekt 490 festet til maskinrammen og bærer en nedstikkende fast bakke 491 for anlegg mot det øvre parti av en beholder ved denne stasjon. Knekten 490 danner også lager for en svingetapp 492 for en svingbar vinkelarm 493, hvis omtrent loddrette gren 493a er forsynt med en bakke 494, som samvirker med bakken 491, og hvis i det vesentlige vannrette gren 493b er svingbart forbundet med en støt-stang 495. De to bakker kan tilføres kjøle-middel gjennom rørledningen 496 og av-greningen 496a.

Den fylte og forseglede beholder blir så skiftet over fra stasjon O' til stasjon P' hvor den støtes bort fra bæreren 40.

På en knekt 499, fig. 58, er dreibart lagret en spindel 501, hvis ender er påfestet hver sin arm 502 og 503. Armen 502 er utstyrt med en dreibart lagret rull 504, og armen 503 er svingbart forbundet med en støtstang 505. En vertikal forskyvning av denne arm bevirker en dreining av armen 503, spindelen 501 og armen 502, hvorved rullen slår an mot et anslag 45g, som ligger i flukt med stasjon P'. I denne ut-førelse av oppfinnelsen er stasjon Q en ekstrastasjon som bæreinnretningen 40 passerer gjennom til stasjon A uten at rør-stykket eller beholderen 11 blir under-kastet noen behandling.

I den følgende del av fremstillingen vil maskinens virkemåte bli nærmere beskrevet.

Med revolverbordet 311 stasjonært blir bakkene 41, 42 og 45 hos en bærer 40 beliggende ved stasjonen A' åpnet ved hjelp av støtstangen 75, som virker mot det fremstikkende parti 45f på vinkelarmen 45a, og en fortløpende sammenfoldet rørformet bane 14 føres et bestemt stykke inn mellom de åpne bakker 41, 42 og 45, slik at bakkene 41 og 42 blir liggende bak den første fold på motsatte sider av rørbanen 14. Denne føres inn mellom bakkene 41, 42 og 45 ved hjelp av resiproserende føringer 59 og 60, og når driften av rørbanen 14 stanser trekkes støtstangen 75 tilbake så rørbanen gripes av disse bakker. Derved lukkes skjæreinnretningen 61 for fra rørbanen 14 å avskjære et rørstykke 11 som holdes fast av bakkene 41, 42 og 45.

Som før nevnt er denne operasjon i det vesentlige identisk med matingen av et rørstykke 11 til bakkene som beskrevet i den første utførelse.

Ved den første skifting av revolverbordet 311 føres det sammenfoldede rør-stykke 11 ved hjelp av bakkene 41, 42 og 45 fra den første estasjon A' til den annen stasjon B'. Når bordets skiftebevegelse er fullført befinner rørstykket 11 seg på stasjon B' og bakkene 41, 42 og 45 på den etterfølgende bærer 40 befinner seg på stasjon A' ferdig til å motta et rørstykke 11 fra den sammenfolde te, rørf ormede bane 14.

Når rørstykket 11 blir stående stille på stasjon B' senkes støtstangen 331 for å dreie vinkelarmen 328 med urviseren, så sleiden 327 føres fremover mot rørstykkets frie vegg lia og en vakuumkilde blir gjennom ledningene 338a og 338b satt i forbindelse med sugekoppen 338. Bevegelsen av sleiden 327 fortsetter inntil sugekoppen 338 kommer til anlegg mot veggen lia, hvorpå stangens 331 bevegelsesretning reverseres så vinkelarmen 328 dreies mot urviseren og trekker sleiden 327 tilbake. Herved bevirkes at veggen lia som koppen 338 har suget til seg, trekkes utover fra bæreren 40, slik at rørstykkets 11 øvre endeparti åpnes.

Støtstangen 343 forskyves nedover for å senke spindlene 340 og 341 og dermed formstykket 344, og denne senkning bevirker at platen 345 trer inn i det øvre åpne endeparti av rørstykket 11. Samtidig forskyves støtstangen 366 nedover for å senke den U-formede del 365, hvorved bevirkes at bakkene 359 og 361 lukker seg om rør-stykkets 11 nedre parti for å sentrere og holde dette parti vertikalt i flukt med opphetningsinnretningen 354. Derpå forskyves akselen 351 loddrett oppover for å løfte ophetningsinnretningen 354 opp mot det nedre parti av rørstykket 11 som derved blir oppvarmet.

Bakkene 361 og 359 tilføres kjølemiddel gjennom forbindelsene 361b og 359b som begrenser opphetningen av rørstykket 11 til det parti av bunnen som stikker frem nedenfor disse bakker.

Støtstangen 331 forskyves så nedover og svinger vinkelarmen 328 med urviseren for å føre sleiden 327 med klosslagrene 327a og 327b fremover, hvorved platen 335 også føres fremover inntil veggen lia presses mot den senkede anleggsplate 345, hvorved denne bevegelse av platen stopper. Den videre fremoverbevegelse av sleiden 327 komprimerer fjæren 336 og fører stemplet 334 gjennom åpningen i platen 335 til anlegg mot og perforering av veggen lia i rørstykket 11. Støtstangen forskyves nå oppover for å dreie vinkelarmen 328 mot urviseren så sleiden 327 trekkes tilbake, mens platen 335 holder veggen lia mot anleggsplaten 345 inntil kraven 333a kommer til anlegg mot klosslageret 327b. Når sleiden 327 trekkes videre tilbake føres også klosslagrene 327a og 327b og platen 335 tilbake. Undertrykket til sugekoppen 338 oppheves når sleiden 327 begynner bevegelsen fremover for perforering, og når sleiden er trukket helt tilbake vil veggen lia ikke bli trukket til av sugekoppen 338.

Støtstangen 343 forskyves derpå oppover for å løfte anleggsplaten 345 klar av rørstykket 11 og samtidig senkes akselen 351 for å trekke opphetningsinnretningen 354 nedover, mens en oppadgående forskyvning av stangen 366 får bakkene 359 og 361 til å åpne seg så rørstykket 11 frigis for den neste skiftebevegelse.

Når rørstykket 11 er blitt frigitt av utstyret på stasjon B' foretar revolverbordet 311 en ny skiftebevegelse og rørstykket 11 føres fra stasjon B' over til stasjon C hvor rørstykkets nedre parti underkastes yttterligere forvarming. Forvarmingsinn-retningen på stasjon C er i alt vesentlig identisk med den som er anbragt på stasjon B' og når rørstykket blir stående stille forskyves stangen 366 nedover for å lukke bakkene 359 og 361 og derved sentrere rørstykkets nedre parti. Derpå forskyves akselen 351 oppover for å føre opphetningsinnretningen 354 mot og å overføre varme til rørstykkets 11 nedre parti. Derpå forskyves akselen 351 nedover for å senke opphetningsinnretningen 354, mens stangen 366 beveges oppover for å åpne bakkene 359 og 361, slik at den neste skiftebevegelse av revolverbordet 311 kan finne sted.

Revolverbordet 311 fører nå rørstykket 11 videre fra stasjon C til stasjon D'. Når rørstykket 11, med dets nedre parti forvarmet ved stasjonene B' og C, blir stående stille ved stasjon D', forskyves støt-stangen 366 nedover for å senke den U-formede del 365, hvorved bakkene 359 og 361 lukkes mot det nedre parti på rør-stykket 11 mens bakkene 376 og 377 åpnes for at opphetningsinnretningen 354 skal kunne forskyves i loddrett retning. Derpå forskyves akselen 351 loddrett oppover så opphetningsinnretningen 354 føres mot rørstykkets nedre parti, som derved opphetes ytterligere.

Derpå føres stangen 366 og akselen 351 nedover, hvorved opphetningsinnretningen 354 forskyves nedover klar av rør-stykkets nedre parti, mens bakkene 359 og 361 åpnes. Samtidig lukkes bakkene 376 og 377 ved hjelp av lenkmekanismen mot beholderens nedre parti slik at dette parti sveises sammen tvers-over, hvorved rør-stykkets nedre ende blir forseglet. Trykket av bakkene 376 og 377 mot rørstykkets nedre parti varer tilstrekkelig lenge til å binde de oppvarmede nedre kanter sammen, hvorpå støtstangen 366 føres oppover til sin midtstilling, i hvilken begge bakkeparene 359, 361 og 376, 377 befinner seg i åpen stilling og med rørstykket frigitt for igjen å skifte over.

Under denne periode har en etikette-ringsinnretning (fig. 18 og 19) vært i virk-somhet ved rørstykkets øvre endeparti.

En fortløpende bane med etiketterings-materiale 120 mates av rullene 123 og 124 nedover og inn mellom de åpne blad 128a, 128b på en skjæreinnretning 128, slik at et etikettstykke blir liggende foran en sugekopp 132 og en opphetningsinnretning 133. En vakuumkilde er forbundet med sugekoppen 132 som derved trekker til seg etikettstykket, hvis nedre parti blir liggende foran opphetningsinnretningen 133. Derpå forskyves kamfølgeren 131 så skjærebladene 128a, 128b skjærer det av sugekoppen 132 fastholdte etikettstykke av fra etikettbanen 120, hvorpå skjærebladene straks blir åpnet. Kamfølgeren

134 fører derpå sugekoppen 132, opphete-ren 133 og etiketten 120a inn mot veggen

lia i beholderen 11. Den av stemplet 334

på stasjon B' frembrakte perforering eller svekking i veggen lia ligger direkte i flukt med opphetningsinnretningen 133, og når trykk utøves ved hjelp av kamfølgeren 134 vil etiketten fastklebes over svekkingen eller perforeringen i veggen Ila og lukke den. Derpå fjernes undertrykket fra suge-kopen 132, som sammen med opphetings-innretningen 133 trekkes tilbake for å frigi rørstykket lia så det blir klart for den neste omskifting.

Av det som foran er nevnt fremgår at det bare er etikettens 120a nedre parti som fastklebes til veggen lia, idet dens øvre parti, som ligger foran sugekoppen 132, blir liggende fritt og tjener som tunge for avrivning av etiketten 120a.

På denne stasjon er som det fremgår rørstykket 11 blitt forseglet i den ene ende, slik at det fremkommer en beholder 11.

Når revolverbordet 311 skifter beholderen 11 over fra stasjon D' til stasjon E' får beholderens nedre parti anlegg mot styreskinnen 380, som fører dette parti inn mellom bakkene 381 og 382. Kamfølgeren 391 trekkes nå nedover av fjæren 394 og forskyver — over lenkestangen 388, vinkelarmen 386 og sleidestangen 382a — bakken 382 mot bakken 381, slik at beholderens nedre parti gripes mellom bakkene. Et sirkulerende kjølemiddel, som tilføres bakkene 381 og 382 gjennom ledningene 381a og 382b, bortfører varme fra beholderens 11 nedre parti som herved avkjøles hurtig. Derpå forskyves kamfølgeren 391 oppover ved hjelp av kammen 393, hvorved bakken forskyves utover og frigir beholderens nedre parti slik at beholderen kan skiftes over ved den neste skiftebevegelse av revolverbordet 311.

Når beholderen 11 båret av bakkene 41, 42 og 45 føres mot den neste stasjon F', føres dens nedre parti inn i slissen 426a i klossen 426 og beholderens øvre parti står vertikalt omtrent i flukt med munnstykket 149 og like overfor den fjærende kloss 419 i holderen 417. Når kamakselen 145 roterer virker kammen 144 sammen med kamfølgeren 143, og fjæren 418 og dreier vinkelarmen 142 mot urviseren, hvorved klossen 419 føres mot den frie side lia på beholderen. Under denne forskyvning energiseres elektromagneten og tilstrekkes av klossen 425 av bløtt jern hvilket får armen 422 til å dreie seg med urviseren og løfte haken 422a opp til dens høyeste stilling. Fjæren 421 holder lagerklossen 420 i dens forreste stilling, hvorved haken 422a blir liggende foran den fjærende kloss 429. I holderens 417 forreste stilling slipper elektromagneten 424, og armen 422 dreies av fjæren 423 mot urviseren, slik at haken 422a trer inn i beholderens åpne ende. Ved hjelp av kammen 144 dreies derpå kam-følgeren 143 med urviseren for å trekke klossholderen 417 med tilhørende deler tilbake, og under denne tilbaketrekking trekker haken 422a veggen lia i beholderen utover fra revolverbordet 311 så beholdermunningen åpnes tilstrekkelig til at munnstykket 149 kan føres inn i den.

Kammen 144 senker derpå, over støt-stangen 147 og armen 148, munnstykket 149 ned i den åpne beholdermunning, og etter at dette er gjort blir elektromagneten 424 igjen energisert for å føre haken 422a ut av dens inngrep med beholderen 11. Kammen 144 og fjæren 418 bringer derpå kamfølgeren 143 til å dreie seg mot urviseren for å føre klossholderen 417 fremover for annen gang, og denne annen gangs forskyving er større enn den før-ste, og den fjærende kloss 419 legger seg an mot veggen lia for å lukke den åpne beholdermunning tett rundt munnstykket 419. Under klossholderens siste forskyvning slår haken 422a an mot munnstykket 419 før holderen 417 har fullført bevegelsen og armen 422, som er forholdsvis stiv, tvinger lagerknekten 420^ mot virkningen av fjæren 421, tilbake på holderen 417.

Derpå settes munnstykket 149 i forbindelse med høytrykkskilden så luft under høyt trykk strømmer ut fra munnstykket og inn i beholderen 11 for å blåse denne opp. Under denne oppblåsing trekkes beholderens nedre parti oppover og ut av slissen 426a i klossen 426, og når dette parti passerer slissens kanter foregår det en utbretting som muliggjør at den tilslutt rektangulært utformede bunn bibeholdes etter at høytrykksluften er blitt fjernet. I praksis har det vist seg å være fordel-aktig å løfte klossen 426 etter at beholderen er blitt blåst helt opp og bunnen utformet, idet en slik løfting understøtter dannelsen av et i det vesentlige flatt bunnparti på beholderen 11. Denne løfting av klossen 426 foregår ved hjelp av kammen 145a og svingearmen 152.

Når beholderen er blitt blåst fullstendig opp og bunnen på den utformet, svinges armen 152 mot urviseren så klossen 426 senkes. Kammen 144 med kamfølge-ren 143 trekker klossholderen 417 tilbake og kammen 146 tillater at støtstangen 147 av fjæren 416 forskyves nedover så armen

418 dreies med urvisen og løfter munnstykket 419 opp og fri av beholderen 11. Denne er nå klar av all apparaturen på stasjon F' og ferdig til å føres over til stasjon G' ved den neste skiftebegelse av revolverbordet.

Når revolverbordet 311 dreier beholderen fra stasjon A' og gjennom stasjonene B', C, D', E' og F' inntar fylleinnretningen en tilbaketrukket stilling med de roterende deler løftet og under overføringen mellom stasjon F' og G' vil beholdermunningen i det vesentlige være åpen som følge av oppblåsingen. Under denne overføring vil rullen 317, som griper inn sporet 312a i den stasjonære kam 312, føre vognen 316 fremover så fylleinnretningen forskyves fremover til rullen 322 får anlegg mot den stasjonære kam 323, hvorved den dreibare del av fylleinnretningen dreies med urviseren så fylleinnretningens munnstykke 319 trer inn i beholderens 11 åpne munning. Ved ankomsten til stasjon G' befinner vognen 316 seg i sin mest fremskutte stilling, og armen 318 er blitt dreiet med urviseren inntil munnstykket 319 er ført inn i den åpne beholdermunning, mens

trakten 321 blir beliggende direkte under

munnstykket 431 for mateinnretningen til trakten.

Under bordets 311 skiftebevegelse energiseres solenoiden 441 for å trekke kjernen 441a inn i viklingene 441b. Denne stilling av solenoiden bevirker at hylsen 436 trekkes oppover og når flensen 436 legger seg an mot ventilen 435 blir denne løftet fra sitt sete. Når hylsen 436 løftes spennes fjæren 439, hvorved spindelen 433 trekkes oppover så ventilen 432 legger seg an mot sitt sete 431a.

Med delene i denne stilling kan mate-terialet i beholderen 430 strømme inn i munnstykket 431 og fylle dette i løpet av kort tid, og når munnstykket er helt fullt svarer materialvolumet i dette til hele porsjonen i beholderen 11.

Når munnstykket 431 er blitt helt fullt og bordet 311 står stille med trakten 321 beliggende under matemunnstykket 431, vil det tidsinnstilte solenoid 441 slippe kjernen 441a, og ved vekten av de opp-hengte deler og av trykkfjæren 440 vil hylsen 436 begynne å bevege seg nedover. Den første del av denne bevegelse bringer ventilen 435 henimot dens sete 431b, idet spenningen i fjæren 440 holder denne ventil i anlegg mot flensen 436a på hylsen 436. Denne forskyvning av hylsen 435 virker ikke på ventilen 432, som av fjæren 439 fremdeles tvinges mot sitt sete 431a, og som fremdeles holdes lukket etter at ventilen 435 har fått anlegg mot sitt sete 431b.

Med ventilen 435 i lukkestilling fortsetter hylsen 436 bevegelsen nedover gjennom denne inntil hylsens nedre ende slår an mot den korsformede føring 432a på ventilen 432, som derved fjernes fra sitt sete så materialet fra munnstykket 431 strømmer ut og ned i den underliggende trakt 321.

Som det fremgår av det forangående må ventilene 432 og 435 aldri være åpne samtidig, hvilket oppnås ved at hylsen 436 har en dødgang, idet avstanden mellom armkorsets 432a overside og undersiden av ventilen 435 er større enn avstanden mellom hylsens 536 nedre kant (d. v. s. den kant som slår an mot ventilen 432) og oversiden på flensen 436a.

Ved hjelp av den beskrevne mateinnretning tømmes en hel beholderporsjon ved stasjon G' ut i den beholderen 11 til-hørende trakt 321, hvorfra innholdet gjennom rennen 320 og munnstykkene 319 strømmer ned i beholderen 11. Munnstykkene 319 forblir i beholderen 11 hele tiden og tømmer porsjonen ut i den, mens bordet 311 fører beholderen gjennom stasjonene H', J' og K', og ved stasjon K' vil beholderen være helt fylt. Under over-føringen mellom stasjon K' og stasjon L' tillater den stasjonære kam 323 at rullen 322 føres oppover under påvirkning av fjæren 324, som søker å dreie fylleinnretningens dreibare deler mot urviseren og trakten 321, rennen 320, munnstykkene 319 og armen 318 inntar den løftede stilling slik at munnstykkene 319 trekkes bort fra den åpne beholdermunning.

Rullen 317 som griper inn i kamsporet 312a bevirker tilbaketrekking av vognen 316 og dermed føres fylleinnretningen klar av beholderen ved den neste stasjon L'.

Ved ankomsten til stasjon L' under-støttes beholderen 11 av bunnsklnnen 202, og støtstangen 456 forskyves nedover for å dreie vinkelarmen mot urviseren. Inn-grepet av rullen 455 med den fra sleiden 451 nedstikkende gaffel 451a bevirker forskyvning av sleiden 451, og rullen 460 på sleidens forende slår an mot den bakre bakkes 45 oppstikkende anslag 45g, slik at denne bakke forskyves når sleiden fortsetter å bevege seg. Forskyvningen av bakken 45 bevirker at bakkene 41 og 42 forskyves så de går klar av sidene på beholderen 11 og i det vesentlige inntar de stillinger som er vist i fig. 10. Derpå forskyves støtstangen 459 nedover for å dreie den annen vinkelarm 457, hvorved sleiden 452 forskyves så det nedstikkende parti 461a på knekten 461 legger seg an mot forsiden lia på beholderen og trykker denne vegg henimot den bakre bakke 45. Forskyvningen av sleiden 452 bevirker også at rullen 464 vil rulle på den faste kam 450a, og armen 462 svinges om sin tapp mot virkningen av fjæren 463. Ved denne bevegelse føres armens 462 vinkelformede forende nedover, og dens to skråflater legger seg an mot beholderens 11 toppkant, som i det vesentlige er blitt lukket ved hjelp av knektens 461 nedstikkende parti 461a, slik at den fortsatte nedadgående bevegelse av armen 462 gjør toppkanten plan. I denne stilling vil det nedstikkende parti 461a på knekten 461 ha ført beholderens forvegg lia forbi bakkene 41 og 42 og sleiden 451 trekkes så tilbake for at bakken 45 skal kunne bevege seg fremover, og denne bevegelse av bakken 45 gjøre det mulig for bakkene 41 og 42 å Ikke seg rundt beholderens forvegg lia. Når bakkene 41, 42 og 45 legger seg rundt og lukker beholderåpningen så vil dennes toppkant ved hjelp av armen 462 være innstillet på et bestemt nivå, og derfor vil toppkantene på alle beholdere 11 som passerer stasjonen L' ligge på samme nivå, slik at man får en nøyaktig innstilling og i det vesentlige en ensartet forsegling av disse toppkanter på de etterfølgende ope-rasjonstrinn. Derpå forskyves støtstangen 459 oppover for å føre tilbake sleiden 452, den på kammen 450a ridende rull 464 og armen 462, som dreies med urviseren ved hjelp av fjæren 463. Når begge sleidene 451 og 452 er trukket helt tilbake vil bordet 311 skifte beholderen 11 over til stasjon M'.

Når beholderen 11 fra stasjon L' ankommer til stasjon M' og passerer under det U-formede parti 472b, så blir det øvre parti av den stillestående beholder liggende mellom bakkene 471a og 472a. Støtstengene 478 og 482 forskyves derpå nedover for å dreie vinkelarmene 476 og 481 i motsatte retninger for å drive sleiden 472 bakover, så bakken 472a føres mot den ene side av den lukkede beholdermunning, og sleiden 471 fremover så bakken 471a føres mot be-holdermunningens motsatte side, slik at beholderen klemmes fast mellom de to bakker. Derpå senkes akselen 483 og dermed armen 486 med opphetningsinnretningen 487, som føres nedover mot det parti av beholderen 11 som rager opp over bakkene 471a og 472a. Disse bakker tilføres kjølemiddel gjennom ledningene 471e og 472e for å begrense varmetilførselen fra opphetningsinnretningen til det parti av beholderen som rager opp over bakkene 471a og 472a. Når akselen 483 så føres oppover løftes opphetningsinnretningen 487 fra beholderens endeparti, og ved støt-stengenes 482 og 478 bevegelse oppover forskyves bakkene 472 og 471 og frigir beholderen så den er klar til den neste over-skiftning.

Fra stasjon M' føres beholderen til stasjon N' hvor dens øvre parti forvarmes ytterligere og på samme måte som beskrevet i forbindelse med stasjon M', og fra stasjon N' skiftes beholderen over til stasjon O' hvor dens øvre parti blir forseglet.

Når beholderen skiftes over til stasjon N' blir det parti av beholderen som stikker opp over bakkene 41, 42 og 45, og som er blitt forvarmet på stasjonene M' og N', liggende mellom den faste bakke 491 og den bevegelige bakke 494. Støtstangen 495 forskyves oppover for å dreie vinkelarmen 493 slik at den bevegelige bakke 494 føres henimot den faste bakke 491, hvorved beholderens øvre opphetede parti klemmes sammen mellem disse to bakker og forsegles.

Bakkene 491 og 494 kjøles som nevnt av et sirkulerende kjølemiddel som strøm-mer gjennom ledningene 496 og 496a, hvilket bevirker hurtig kjøling av bakkene og dermed av den tvers over beholderens øvre parti gående sveisesøm. Når støtstan-gen 495 forskyves nedover dreies vinkelarmen 493 med urviseren og fjerner bakken 494 fra den faste bakke 491, hvorved beholderen frigis og er klar til å skiftes over til utstøtingstrinnet på stasjon P'.

Når den nå fullstendig fylte og forseglede beholder 11 av revolverbordet 311 skiftes over til stasjon P', forskyves støt-stangen 505 nedover for å dreie armene 502 og 503 så rullen 504 får anlegg mot anslaget 45 g på den bakre bakke 45, som derved forskyves bakover og derved åpner bakkene 41 og 42. Herved frigis beholderen fra bakkene og den fylte beholder faller fra bordet 311 og ned på den i fig. 58 viste transportør Z, som fører den ferdige beholder bort fra maskinen. Når støtstangen 505 forskyves oppover dreies armene 503 og 502 mot urviseren, hvorved bakken 45 føres fremover og bakkene 41 og 42 lukkes.

Den neste skiftebevgelse av revolverbordet 311 fører den rørformede bærer 40 gjennom stasjon Q', som ved denne utfør-else av oppfinnelsen er en reservestasjon, og ved den fortsatte skiftebevegelse av bordet 311 blir bæreren 40 plasert i banen for det fortløpende sammenfoldede rør 14 for å begynne et nytt kretsløp.

Opphetningsinnretningene 354 og 487 kan være utstyrt med en eller to hetespiraler som vist i fig. 60 og 61. I fig. 60

er en keramikkblokk 611 forsynt med en

utsparing 611a, hvori er plasert en enkelt

hetespiral 612. Her føres blokken 611 henimot et av beholderens 11 endepartier, slik at dette parti trer inn i utsparingen 611a.

Fig. 61 viser en opphetningsinnretning med dobbelt hetespiral, hvor en keramikkblokk 613 øverst er forsynt med en utsparing 613a, som opptar to i avstand fra hverandre beliggende hetespiraler 614 og 615, og her trer også et endeparti av beholderen 11 inn i utsparingen og utsettes for varmen fra hetespiralene 614 og 615, som selvsagt kan bestå av et enkelt sam-menhengende heteelement.

I de to i det foregående beskrevne ut-førelser av oppfinnelsen har det på be-stemte stasjoner vært nødvendig å anordne sugeinnretninger for å åpne beholdermunningen, og i mange tilfeller kan disse sugekopper erstattes med andre åpnings-innretninger, som f. eks. den i fig. 47 viste arm 422.

Som et ytterligere alternativ til et sentralstyrt lavtrykksystem kan det være anordnet en særskilt sugeinnretning, og fig. 62 viser en utførelse av en slik sugeinnretning. Her er en sylinder 630 svingbart understøttet av to leddstenger 631 og 632, hvis nedre ender er svingbart lagret på en fast del av maskinrammen. Avstanden mellom stengenes svingetapper er den samme og stengenes akser ligger i parallelle plan, hvorved sylinderens 630 akse parallellforskyves i forhold til horison-talen når stengene 631 og 632 svinges. Sylinderens 630 forende er lukket med en plate 630a, hvorfra det stikker frem en sugekopp 633, som er forbundet med sylinderens indre ved en forholdsvis trang boring 630b. Et i sylinderen glidende stempel 634 med en pakningsring 634a er svingbart forbundet med en forbindelsesstang 635, hvis annen ende er svingbart forbundet med en svingearm 636.

Under drift vil den kraft som er nød-vendig for å drive stemplet 634 i sylinderen 630 til en begynnelse være en smule min-dre enn den kraft som kreves for å svinge sylinderen 630 på armene 631 og 632, slik at når svingearmen 636 forskyver sin øvre svingetapp 636a til venstre (se fig. 62) blir den første del av denne forskyvning tatt opp av stemplets bevegelse innover i sylinderen, mens den påfølgende forskyvning svinger sylinderen 630 på dens armer 631 og 632, hvorved sylinderen også beveges til venstre inntil sugekoppen 633 får anlegg mot beholderveggen lia. Dette anlegg mot beholderveggen hindrer ytterligere forskyvning fremover av sylinderen og en fortsatt forskyvning av svingearmen 636 bringer stemplet til å bevege seg helt inn i sylinderen og derved blåse luften gjennom boringen 630b og ut mellom sugekoppen 633 og beholderveggen lia. Derpå reverseres armens 636 bevegelsesretning så svingetappen 636a begynner å bevege seg til høyre. Når denne bevegelse ved hjelp av stangen 635 overføres til stemplet 634 vil dette føres utover i sylinderen 630, hvorved lufttrykket i sylinderens forparti redu-seres. Den elastiske sugekopp 633 hindrer at luft trenger inn i sylinderen, idet den suger med seg beholderveggen 11, slik at den fortsatte forskyvning av svingetappen 636a trekker veggen lia radialt utover i forhold til revolverbordet 311 og åpner beholdermunningen.

Fig. 64 viser en alternativ utførelse av

innretningen for opphetning av bunnen, forseglingen og kjølingen til bruk ved stasjonene B', C, D' eller F'. Denne innretning omfatter et formstykke 640 som bærer en bakke 641, som kan forskyves vertikalt i forhold til formstykket 640 ved hjelp av en stillskrue 642 og som kan fastspennes til formstykket 640 ved hjelp av en klem-bolt 641a. Her kan bakken 641 betraktes som stasjonær da den bare kan forskyves vertikalt i forhold til formstykket 640 for å stilles inn. Formstykket 640 er forsynt med to horisontale boringer som opptar to sleider 643 og 644, som med en lenk 645 er forbundet med en vinkelarm 646, som er dreibart lagret på maskinrammen. Den ene av vinkelarmens grener 646a er forbundet med en støtstang 647. Et på sleidene 643 og 644 fast montert formstykke 648 bærer en pakke 649, som er fastspent til formstykket 648 ved hjelp av en klem-bolt 649a og som kan forskyves vertikalt i forhold til formstykket 648 ved hjelp av en stillskrue 650.

Denne innretning virker på følgende måte: Med støtstangen 647 i laveste stilling og vinkelarmen 646 dreiet tilsvarende fremover med urviseren vil sleidene 643 og 644 være trukket utover i sine boringer : formstykket 640. Ved denne forskyvning ei formstykket 648 med bakken 649 ført ti høyre så bakkene 641 og 649 er åpnet. Nåi støtstangen 647 forskyves oppover dreie; vinkelarmen 646 mot urviseren og forskyver sleidene 643 og 644 innover i dere; boringer, hvorved formstykket 648 beveges til venstre for å føre bakken 649 henimot bakken 641 slik at bakken lukkes. Hvis det er påkrevet kan opphetningsinnretningen 354 anordnes.

Eventuelt kan et sirkulerende kjøle-middel tilføres bakkene 641 og 649 gjennom ledningene 641b og 649b.

Drivinnretningen for de enkelte stasjoner i den annen utførelse kan anordnes på lignende måte som den viste og beskrevne drivinnretning for den første ut-førelse av oppfinnelsen, d. v. s. at det anvendes et tannhjul 210 som driver horisontale aksler ved hver stasjon ved hjelp av vertikale spindler påfestet tannhjul som står i inngrep med tannhjulet 210.

I en alternativ utførelse av drivinnretningen (fig. 59a og 59b) drives akselen 32 av motoren 31 over reduksjonsgiret 35, hvis akseltapp er koblet direkte sammen med akselen 32 ved hjelp av en kobling 35a. Akselen 32 bærer revolverbordets skiftekam 52, i hvis sylinderflate er innskåret et spor (eksempelvis sporet 52a i fig. 6) som suksessivt fører ruller 51a over sylinderflaten. På akselen 32 er festet et konisk tannhjul 653, som har inngrep med et konisk tannhjul 654 festet på en loddrett på akselen 32 stående aksel 255. På lignende måte tjener det koniske tannhjulspar 656 og 657 til drift av en aksel 658, som i det vesentlige er parallell med akselen 655, som over det koniske tannhjulspar 659 og 660 driver en med akselen 32 parallell aksel 661, og akselen 658 driver også akselen 661 over tannhjulsparet 662 og 663. På akselen 661 er festet et tredje konisk tannhjul 664 som står i inngrep med det koniske tannhjul 665 for drift av en aksel 666. På akselen 32 er festet et tannhjul 667, som står i inngrep med et tannhjul 668 for drift av en aksel 669.

Når motoren 31 roterer med konstant hastighet vil også akslene 32, 655, 658, 661,

666 og 669 rotere med konstant hastighet

. og på hver enkelt av disse aksler er fes-' tet kammer og tannhjul som på følgende

måte driver apparaturen på de forskjellige stasjoner: På akselen 661 er det festet et tannhjul 671, som roterer akselen 62 for drift av materialmatingen, en kam 672 som over L en kamfølger 672a driver støtstangen 505 : på stasjon P', en kam 673 som over en kam-L følger 673a driver støtstangen 343 på sta-: sjon B', samt en kam 674 som over en 3 kamfølger driver støtstangen 331 på sta-- sjon B'.

På akselen 558 er det festet en kam 675, som over en kamfølger 675a bevirker vertikal forskyvning av støtstangen 700 (fig. 65) for å løfte et flertall opphetnings-innretninger og de to kammer 676 og 677, som over sine kamfølgere 676a og 677a tjener til forskyvning av støtstengene 355 på stasjon B' resp. C. På akselen 586 er det videre festet et tannhjul 678, som driver etiketteringsinnretningen på stasjon D' og en kam 679, som løfter plattformen 426 for utforming av beholderens blokk-bunn.

På akselen 32 er det festet en kam 679, som kamfølgeren 143 på stasjon F' ligger an mot, samt også en kam 680 som påvirker støtstangen 147. Videre er det på akselen 32 festet en kam 681, som driver åp-ningsinnretningen for beholderen på stasjon G' samt også en kam 682 for løfting av fylleinnretningen på stasjon K'. Kammene 683 og 684 påvirker støtstengene 456 resp. 457 for drift av fyllingen på stasjon L'.

På akselen 655 er det festet tre kammer 685, 686 og 687, hvor kammen 685 driver en enkelt vertikal spindel for vertikalforskyvning av opphetningsinnretningene på stasjonene M' og N', kammen 686 driver støtstengene 482 og 478 på stasjonene M' og N' og kammen 687 driver støtstangen 495 på stasjon P'.

Som man ser vil det ved mange stasjoner samtidig finne sted ensartede bevegelser, som f. eks. ved stasjonene B', C og D' hvor opphetningsinnretningen 354 forskyves oppover og nedover mens revolverbordet står stille. Det er mulig å frem-bringe disse ensartede bevegelser ved hjelp av et enkelt element, f. eks. en enkelt kam. En måte å utføre dette på er vist i fig. 65, hvor en enkelt støtstang 700 vertikalt forskyver en aksel 701, som understøttes av en lagerbukk 702, og av en lagerplate 703, som bæres av søyler 704 på mellomplaten 27. Akselen 701 bærer en plate 705, som er glidbar på søylene 704, og som bærer de tre aksler 351, som hver enkelt bærer en opphetningsinnretning 354 og som er glidbare i lågere i platen 703.

En vertikalforskyvning av akselen 701 vil således bevirke en tilsvarende bevegelse av platen 705 og dermed av de tre opp-hetningsinnretninger 354.

Fig. 66 og 67 viser en alternativ utfør-else av fylleinnretningen for beholderne på stasjon G'. Her er revolverbordet også utstyrt med platen 313 beliggende bak hver enkelt bærer 40 og med lagerklossene 313a og 313b for føringsstengene 314 og 315. Vognen 316 er glidbart montert på stengene 314 og 315 og rullen 317 griper inn i

sporet 312a i den stasjonære kam 312 samt svingetappen 316a for armen 318.Friksjons-skiver 316b og en sperreskive 316c mulig-gjør at armen 318 kan stilles inn og holdes fast i en hvilken som helst vinkel i forhold til vognen 316 når den ikke utsettes for ytre påvirkning.

Et annet revolverbord 711 er anbragt over kammen 312 og kan skiftes over sammen med revolverbordet 311, og bordet 711 bærer en måleinnretning som omfatter en i toppen åpen målesylinder 712 som ligger omtrent radialt i flukt med hver enkelt av bærerne 40. Hver sylinder 712 er i det nedre endeparti forsynt med en ventil 713, som setter sylinderens indre i forbindelse med en fleksibel ledning 714 når den er åpen. Ventilens spindel 713a har anlegg mot en bane 312b på den stasjonære kam 312, og en skrufjær 715 søker å holde ventilen i lukket stilling.

Den ytre ende av ledningen 714 er forbundet med et munnstykke 319 båret av armen 318, og når ventilen 713 er åpen vil innholdet i sylinderen 712 strømme gjennom ledningen 714 og ut gjennom munnstykket 319.

Under overføringen mellom stasjon L' og stasjon F' inntar vognen 316 sin bakre stilling med armen 319 løftet, og den holdes i denne stilling av friksjonsskivene 316b og ved at en knast 318d på armen 318 ligger an mot en skråflate 313c på platen 313, mens sylinderen 712 passerer under et flertall mateinnretninger 716, som tømmer innhold til beholderen 11 ut i sylinderen 712. Volumet av den beholdervare som til-føres sylinderen 712 overstiger det volum som leveres til beholderen 11 og dette overskudd lekker ut fra beholderen gjennom en sliss som begrenser den avmålte varemengde som sylinderen 712 kan oppta.

I sylinderen 712 er det anbragt en flottør 717 for å redusere det spill som kan

forekomme når den fylte sylinder 712 skiftes over og en renne 718 med et avløp

718a tjener til å samle opp og føre det

eventuelle spill tilbake til matingsinnret-ningen.

Sylinderen 712 kan fylles ved hvilket som helst antall stasjoner mellom stasjonene L' og F' og ankommer til stasjon F' fylt med en avmålt mengde beholdervare og, når bordet 711 skifter sylinderen 712 til stasjon G', vil rullen 317 drive vognen 316 radialt utover inntil munnstykket 319 blir liggende direkte over den åpne munning på en beholder 11 ferdig til å tømme sylinderen 712.

På stasjon G' er en arm 720 ved hjelp av en svingearm 722 og en vinkelarm 723 svingbart forbundet med en kloss 721, som er montert på en støtstang 724, og som er glidbar på en aksel 725. Armens 720 forende er forsynt med en hake 720a og en til en krok 721a på klossen 721 festet strekkfjær 726 søker å trekke armen 720 fremover, d. v. s. til venstre i fig. 66.

Stillingen av armen 720 i forhold til klossen 721 bestemmes av et til en støt-stang 728 festet anslag 727 for vinkelarmens ene gren 723a. Akselen 725 er forskyvbar vertikalt i forhold til klossen 721 og er i den øvre ende forsynt med en sko 725a.

Når en bærer 40 blir bragt til stillstand på stasjon G' og med vognen 316 i frem-skutt radialstilling vil armen 720 være løftet, hvorpå den føres horisontalt fremover når støtstangen blir løftet så høyt at vinkelarmen 723 ved påvirkning av fjæren 726 kan dreie seg mot urviseren. Denne fremskyving av armen 720 plaserer haken 720a direkte over den åpne beholdermunning og støtstengene 724 og 728 forskyves så nedover, hvorved haken 720a griper inn i beholdermunningen. Derpå stoppes støt-stangens 724 nedadgående bevegelse mens den fortsatte nedadgående bevegelse av støtstangen 728 over vinkelarmen 723 trekker armen 720 og dermed haken 720a tilbake, som på sin side trekker beholderveggen lia utover så beholdermunningen åpnes. Derpå senkes akselen 725 idet den glir gjennom klossen 721, skoen 725a legger seg an mot det fremstikkende parti på armen 318 så denne dreies med urviseren, hvorved munnstykket 319 trer inn i den åpne beholdermunning. Ved den påfølg-ende oppadgående forskyvning av støt-stengene 724 og 728 trekkes haken 720a ut av beholderen 11.

Tømmingen av sylinderen 712 fortsetter mens beholderen står stille ved stasjonene H', J' og K' og mens beholderen overføres mellom disse stasjoner, slik at beholderne ved ankomsten til stasjon K' er blitt fullstendig fylt.

På stasjon K' forskyves en ikke vist støtstang oppover mot knasten 318d for løfting av armen 318, hvorved munnstykket 319 trekkes opp fra beholderen 11, og under overføringen mellom stasjonene K' og L' løper ventilspindelen 713a nedover kammen 312b for lukking av ventilen 713 samtidig som vognen 316 trekkes tilbake ved hjelp av rullen 317.

Fyllingen av sylinderne 712 kan således finne sted over omtrent tolv stasjoner og ved at sylinderne 712 kan tømmes så-vel når revolverbordene 311 og 711 skiftes som når de står stille, sikres et tilstrekkelig tidsrom for fylling av beholderne.

Claims

1. Maskin, for fremstilling av beholdere fra en emnebane av rørformig, slangeformig, materiale og for fylling og lukking av de tildannede beholdere, omfattende en drivanordning for intermitterende fremføring av emnebanen (14), av-skjæringsinretning (61, 61a) for denne, bakker (81, 82 eller 359,361 eller 381,382 eller 641,649) for tildannelse av bunn i beholderen, understøttelsesanordning (40) anordnet til å fremrykke tildannede beholdere (11) gjennom lukke- og fyllestasjoner, karakterisert ved at drivanordningen (57, 58, 66) fører én ende av emnebanen (14) frem direkte til under-støttelsesanordningen (40) som under-støtter enden av emnebanen (14), mens avskjæringsinretningen (61, 61a) avskjærer et beholderemne (11) fra emnebanen (14) og de nevnte bakker (81, 82 eller 359,361 eller 381,382 eller 641,649) bevirker en lukning av én ende av beholderemnet (11).

2. Maskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at drivanordningen (57, 58, 66) omfatter drivruller (57, 58) hvormed emnebanen (14) kan beveges når en resiproserende tannstang (66a) dreier i en retning et tannhjul (57), som er koblet til den ene drivrulle (57).

3. Maskin som angitt i påstand 2, karakterisert ved at en enveis-kobling er anordnet mellom tannhjulet (57a) og rullen (57).

4. Maskin som angitt i påstand 1,2 eller 3, karakterisert ved at et flertall understøttelsesorganer (40) er jevnt fordelt langs omkretsen av et revol-verhode (28 eller 311), og ved at en drivanordning for revolverhodet er anordnet for dreining av revolverhodet (28, 311), slik at understøttelsesorganene (40) suksessivt føres inn i banen til emnebanen (14).

5. Maskin som angitt i påstand 1, 2, 3 eller 4, omfattende en avskjæringsinn-retning (61, 61a) for avskjæring av et beholderemne (11) fra emnebanen (14) og bakker (81, 82 359,361 eller 381,382 eller 641,649) for tildannelse av en bunn, karakterisert ved at drivanordningen (51, 51a, 52) for revolverhodet (28 eller 311) er anordnet til å stå stille når et beholderemne rykkes frem inn i et un-derstøttelsesorgan, at avskj æringsinnret-ningen (61, 61a) er anordnet til bare å være virksom når drivanordningen (57, 58, 66) for emnebanen og drivanordningen (51, 51a, 52) for revolverhodet (28 eller 311) begge er blitt stoppet, og at de bunntildannende bakker er anordnet slik at de bare er virksomme når drivanordningen (51,51a, 52) for revolverhodet (28 eller 311) er blitt stoppet.

6. Maskin som angitt i påstand 1, 2, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at de bunntildannende bakker (81, 82, eller 359,361 eller 381,382 eller 641,649) er anordnet mellom tilførselsstasjonen for den rørformige emnebane (14) og fylle- og lukkestasjonene for beholderne.

7. Maskin som angitt i påstand 6, karakterisert ved at bakkene (81, 82 eller 369,361 eller 381,382 eller 641,649) er anordnet til å lukke seg på motliggende sider av et beholderemne (11) under en hvileperiode av revolverhodet (28 eller 311), og et varmeelement (91, 92 eller 612 eller 614,615) kan forflyttes slik at det befinner seg nær de nederste partier av et beholderemne (11) som er understøttet i de nevnte bakker (81,82 eller 359,361 eller 381,382 eller 641,649).

8. Maskin som angitt i påstand 7, karakterisert ved at der er anordnet et flertall bakke- og varmeelement-enheter som er virksomme under hvileperioder av revolverhodet (28 eller 311) for å oppvarme det til revolverhodet frem-rykkede beholderemne (11), slik at hvert beholderemne (11) føres suksessivt gjennom hver bakke og varmeelementenhet, slik at dets nedre partier derved oppvar-mes.

9. Maskin som angitt i påstand 7 eller 8, karakterisert ved at de bunntildannende bakker (81, 82 eller 359,361 eller 381,382 eller 641,649) er anordnet ved den siste stasjon av bakke- og varmeelement-enheten eller en etterfølgende stasjon, og er innrettet til å lukke seg på motliggende sider av det nedre opvarmede parti av beholderemnet (1) for å forsegle beholderemnet (11) tvers over nevnte partier.

10. Maskin som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved flere munnstykker (167) for fylling av hver beholder (11) under en flerhet av hvileperioder av revolverhodet (28, 311), er anordnet ved beholderstasjoner for bruk under de nevnte hvileperioder av revolverhodet (28 eller 311), idet hvert munnstykke (167) er beregnet på å mate en del av et beholderinn hold inn i hver til munnstykket frem-rykket beholder (11), og at der til hvert munnstykke (167) er knyttet en beholder-åpningsinnretning (160 eller 233 eller 720).

11. Maskin som angitt i en hvilken som helst av påstandene 1—9, karakterisert ved at der i tilknytning til hvert understøttelsesorgan (40) er anordnet en individuell fylleinnretning, idet fylleinnretningene rykkes frem sammen med sine respektive understøttelsesorganer (40), og at hver fylleanordning omfatter en trakt (321), matemunnstykker (319) og en kanal (320) mellom trakten (321) og munnstykkene (319), idet hver fylleanordning er svingbart montert på en vogn (316) som er beregnet på å bli forflyttet radielt i forhold til revolverhodet (28 eller 311).

12. Maskin som angitt i påstand 11, karakterisert ved at en enkelt trakt-mateanordning i en stasjonær stilling kan mate et beholderinnhold inn i trakten (321) for hver fylle-anordning som er blitt rykket frem til trakten, og at den nevnte trakt-mateanordning omfatter et reservoar (430) for beholderinnholdet, et målerom (431), ventilinnretning (435) mellom reservoaret (430) og målerommet (431) og en ventilinnretning (432) for å utløse beholderinnholdet fra målerommet (431) inn i trakten (321) anbrakt under rommet.

13. Maskin som angitt i en hvilken som helst av påstandene 1—9, hvor der i tilknytning til hvert understøttelsesorgan (40) er anordnet et målekar, karakterisert ved at målekaret (712) kan rykkes frem sammen med sitt tilhørende understøttelsesorgan (40), at hvert målekar (712) tilføres beholderinnholdet over den største del av hver omdreining av revolverhodet (28 eller 311), at hvert målekar (712) ved en kanal (714) og ventilinnretning (713) er forbundet med munnstykker (319) som er svingbart anordnet på en vogn (316) som er radielt forflyttbar i forhold til revolverhodet (28 eller 311).

14. Maskin som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved et stempel (118 eller 334), hvormed et lite område av en vegg (lia) av beholderen kan svekkes.

15. Maskin som angitt i påstand 14, karakterisert ved sugekopper (111, 140 eller 338) som alle er forbundet med en felles undertrykkskilde og påvirkes i tidsbestemt forhold til revolverhodet (28 eller 311), hvormed beholdermunningen kan åpnes ved den stillingen hvor svek-ningen foretas og ved i det minste én annen stilling av beholderen (11).

16. Maskin som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at en oppblås-ningsstasjon er anordnet mellom bunnfor-seglingsstasj onene og beholderfyllesta-sj onene, og at ved nevnte oppblåsnings-stasjon, et munnstykke (149) innsettes i den åpne munn (13) av beholderen (11), en gass frigjøres fra munnstykket (149) for å blåse opp beholderen (11), idet de nedre deler av beholderen (11) befinner seg i en sliss (426a) mellom stive sidevegger, så at under oppblåsing, de nedre deler av beholderen (11) ekspanderes ut av slissen (426a) og brettes når de føres over hjørnene av nevnte sliss (426a).

17. Maskin som angitt i påstand 16, karakterisert ved en plate (151), hvormed de nedre partier av hver beholder (11) kan løftes opp, mens beholderen (11) blåses opp.

18. Maskin som angitt i påstand 16 eller 17, karakterisert ved sideplater (204, 205) som er forbundet ved hjelp av en støtteplate (206) som er festet til understøttelsesorganet (40) for beholderen, mellom hvilke sideplater beholderen (11) blåses opp.

19. Maskin som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander for fremstilling av beholdere fra en emnebane i form av et med forsterkninger forsynt rør, karakterisert ved at hvert understøttelsesorgan (40) omfatter en klembakke (45) anordnet til å bli radielt forflyttet i forhold til revolverhodet (28 eller 311) og to sidebakker (41, 42) som er svingbart lagret på en felles svingetapp (28b), idet hver sidebakke (41, 42) er anordnet til å anbringe en sko (41a, 42a) overfor den ytterste flate (45h) av klembakken (45) når sistnevnte er i sin radielt ytterste stilling.

20. Maskin som angitt i påstand 19, karakterisert ved at sidebakkene (41, 42) i forhold til klembakken (45) er avhengige av den radielle stilling av klembakken (45) i forhold til revolverhodet (28 eller 311), idet nevnte klembakke (45) påvirkes mot sin ytterste radielle stilling ved hjelp av en fjær (46) og sidebakkene (41, 42) påvirkes mot hverandre ved hjelp av en annen fjær (43).

21. Maskin som angitt i påstand 19 eller 20, karakterisert ved at ut siden (45h) av klembakken (45) og sko (41a, 42a) ytterst på sidebakkene (41, 42) er slik anordnet at ved innføring av emne-røret (14) i understøttelsesorganet (40) vil utsiden (45h) av klembakken (45) ligge i kontakt med en plan flate (11b) av røret (14) og skoene (41a, 42a) vil ligge an mot forsterkningsdeler på motliggende sidevegger (lic, lid) av røret (14), på en slik måte at i det minste den radielt ytterste plane flate av røret (lia) ikke angripes av bakkene (45, 41, 42), og kan trekkes radielt utover i forhold til revolverhodet (28, 311) for å åpne i det minste det øvre parti av beholderemnet (11).

22. Maskin som angitt i påstand 21, karakterisert ved at den bakre bakke (45), et beholderangripende organ (180 eller 461), og sidebakkene (41, 42) er slik anordnet at den understøttelse som hver av beholderne (11) får av under-støttelsesanordningen (40) forandres etter den siste fylleoperasjon, hvorved under-støttelsen forandres ved å forflytte den bakre bakke (45) bakover for å bringe sidebakkene (41, 42) til å åpne seg, ved at det beholderangripende organ (180 eller 461) føres frem mot den fri plane flate (lia) av beholderen (11), at denne flate (lia) tvinges bak banen for skoene (41a, 42a) på sidebakkene (41, 42), og at den bakre bakke (45) tillates å gå frem slik at sidebakkene (41, 42) lukker seg og skoene (41a, 42a) omslutter flaten (lia) av beholderen (11) i det øyemed å holde beholdermunningen (13) lukket.

23. Maskin som angitt i påstand 22, karakterisert ved at en føring (187 eller 462) hvormed den øvre kant av hver beholder (11) kan innstilles vertikalt før bakkene (45, 41 og 42) lukker seg på beholderen (11).

24. Maskin som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved en toppforseg-lingsstasjon umiddelbart før stasjonen for frigjørelse av den fylte og lukkede beholder (11) fra understøttelsesanordningen (40), hvormed den øvre kant av beholderen (11) kan forvarmes før den varmefor-segles av bakker (195, 196 eller 471a, 472a eller 491, 494).