NO117419B - - Google Patents

Description

Apparat til dyptrekking av sømløse beholdere.

Den foreliggende oppfinnelse angår en ma-skin av den art som er angitt i innledningen av krav 1, og det nye ved oppfinnelsen er angitt i karakteristikken av krav 1.

Ved en slik utformning oppnås at maskinen egner seg til kontinuerlig masseproduksjon, idet den i hver enkelt sammenhengende operas jons-syklus, nærmere bestemt for hvert stempelslag gjør ferdig og leverer ut en dyp trukket sømløs beholdér.

Ved de i krav 2 angitte foranstaltninger oppnås en enkel utforming av en syklisk arbei-dende drivmekanisme.

Ved de i krav 3 angitte foranstaltninger oppnås sikkerhet for hurtig og nøyaktig til-bakeføring av stansen.

Ved de i krav 4 angitte foranstaltninger oppnås sikkerhet for at formstansen i hver arbeidssyklus vil tilbakelegge den samme slag-lengde.

Ved de i krav 5 angitte foranstaltninger

oppnås dette på en særlig enkel måte.

Ved de i krav 6 angitte foranstaltninger oppnås en enkel utformning av den i maskinen anordnede avtagningsmekanisme til utlevering av de ferdig formede beholdere.

Når denne mekanisme utformes som angitt

i krav 7, oppnås det at man selv ved høy arbeids-hastighet unngår enhver risiko for beskadigelse av beholderne.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det følgende under henvisning til tegningen, som viser en foretrukken utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et skjematisk grunnriss av et apparat ifølge oppfinnelsen til formgivning av beholdere. Fig. 2 er et vertikalt sentralt snitt gjennom apparatet stort sett etter linjen 2-2 på fig. 1. Fig. 3A og 3B viser i utsnitt forskjellige de- taljer fra fig. 2 med de bevegelige deler i andre stillinger. Fig. 4 er et skjema som viser kraftoverføringen mellom hoved-drivakselen for apparatet og en egnet fremmatningsanordning til å føre emnet fra et magasin til en emnemottagerstasjon hos apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 er et skjema som viser et eksempel på de elektriske kretser og de hydrauliske og pneumatiske ledninger som anvendes for betjening og styring av de forskjellige deler av apparatet. Fig. 6 er et snitt gjennom en anordning til å ta beholderne av fra formningsstempelet. Fig. 7 er et snitt i likhet med fig. 6 og viser stillingen av avtageranordningen idet en beholder skyves gjennom anordningen av apparatets formstanse. Fig. 8 er et ytterligere snitt i likhet med fig. 6 og 7 og viser stillingen av avtageranordningen under den egentlige avtagningsoperasjon. Fig. 9 viser avtageranordningen ifølge fig. 6—8 i opriss. Fig. 10 er et oppriss i større målestokk av en del av avtageranordningen.

Apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter generelt et formningsstempel eller en formstanse R og en anordning M til å føre stansen frem og tilbake for under bevegelsen fremover å tvinge et boksformet emne B (som best vist på fig. 3A) gjennom en rekke på linje etter hinannen anordnede matriser D (fig. 2). Apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter også en egnet mateinnretning F (fig. 2) til å føre de boksformede emner i riktig stilling mellom formstansen når denne står i tilbaketrukken stilling, og den første matrise, samt en anordning S som er anordnet etter den siste matrise og tjener til å ta den ferdige beholder av fra stansen ved begynnelsen av dennes returslag uten å skade beholderen.

Anordningen til å føre stansen frem og tilbake omfatter et trommelformet hus eller sylin-der 10 hvori der er anordnet en stempelstang 12 hvis forende bærer formstansen. Sylinderen 10 består av et første parti 14 med relativt liten innvendig diameter, et annet parti 16 som har noe større innvendig diameter og på egnet måte er forbundet med det første parti, samt et utvidet tredje parti 18 som utgjør stasjonen til mottagning av emnene og er forsynt med en åpning som en egnet mateanordning F leverer emnene gjennom synkront med bevegelsen av stansen og i stilling for riktig påvirkning fra denne. Sylinderen 10 har også et endeparti 21 som rummer et rørformet hus 22 til å motta egnede matriser D som emnene B føres gjennom av formstansen for å omdannes til bokser av på forhånd fastlagt lengde, diameter og veggtykkelse.

Til å føre stempelstangen 12 og dermed stansen R frem og tilbake med høy hastighet, samtidig som dens akse faller nøyaktig sammen med aksen for sylinderen 10 i den hensikt å kunne fremstille beholdere med hovedsakelig jevn veggtykkelse, er stempelstangen 12 forsynt med et stempelhode 24 i det første parti 14 av sylinderen. Den åpne ende av dette sylinderparti

står direkte i forbindelse med et lukket kammer 26 som er fylt med væske. Kammeret 26 kan

være tildannet eller anordnet i den øvre ende av en vertikalt anordnet sylindrisk søyle eller om-hylling 28, som fortrinnsvis har betydelig større diameter enn det første parti av sylinderen. Et stempel 30 er forskyvbart anordnet i den sylindriske søyle. Under drift av apparatet blir stempelet 30 stadig ført frem og tilbake mellom på forhånd fastlagte grenser ved hjelp av en sirku-lær kamskive 34 som er eksentrisk montert på en horisontalt anordnet aksel 36. Akselen 36 er opplagret under og på tvers av aksen for sylinderen 10 og drives fra en motor 38 via et egnet reduksjonsgear som inneholdes i et hus 42, og en rekke remskiver og remmer som er betegnet med det felles henvisningstall 40 (fig. 1). Omkretsen av eksenterskiven 34 ligger an mot en skive 44 som er dreibart lagret .i skaftet 46 av stemplet 30. Når motoren settes i gang og dreier akselen 36, vil således den roterende eksenterskive 34 heve og frigjøre stempelet i rask rekke-følge. Når eksenterskiven hever stempelet 30, blir den hydrauliske væske i det lukkede kammer 26 presset mot stempelhodet 24. Derved blir stempelstangen 12 skjøvet fremover slik at formstansen vil støtes ut fra sylinderen et stykke som er bestemt ved størrelsen og eksentrisiteten av skiven 34, og således kan trekke et emne som er anbragt foran formstansen, gjennom matrisene

D.

Til å føre formstansen tilbake til utgangsstillingen med størst mulig hastighet når form-ningsslaget er fullført, d.v.s. så snart den roterende eksenterskive tillater drivstempelet 30 å falle ned slik at trykket på væsken i kammeret 36 avtar, er stempelstangen 12 forsynt med et ytterligere stempel 48 i det annet parti 16 av sylinderen. En pute av komprimert luft, som vedlikeholdes i et kammer 50 i det indre av en søyle 52 som står i forbindelse med det indre av det annet parti 16 av sylinderen 10 gjennom en åpning 54 på et sted foran det ytterligere stempel 48 (fig. 2) vil til enhver tid utøve et fjærende trykk på dette stempel i motsatt retning av trykket fra den hydrauliske væske i kammeret 26. I den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på tegningen, har søylen 52 fortrinnsvis den ytterligere funksjon å danne understøttelse for forenden av sylinderen. Det indre av søylen 52 forsynes med komprimert luft fra en egnet kilde (ikke vist) gjennom en ledning 56. For å holde lufttrykket i søylen og sylinderpartiet 16 på et konstant nivå inneholder ledningen 56 en trykk-reguleringsventil, som er skjematisk antydet ved en sirkel 58 på fig. 2. Når drivstempelet 30 beveger seg oppover, vil det hydrauliske trykk mot

stempelhodet 24 overvinne trykket fra luftputen

mot stempelet 48, men så snart eksenterskiven 34 tillater drivstempelet 30 å gå tilbake fra sin

høyeste stilling, vil den komprimerte luft i søy-len 52 og sylinderpartiet 16 medføre at stempelstangen 12 og dermed formstansen R føres tilbake til utgangsstillingen.

I den utførelsesform av oppfinnelsen som er beskrevet her, har emnene form av bokser av liten dybde. For å holde disse bokser i riktig stilling fra det øyeblikk da de kommer i berøring med den fremadgående formstanse, under dennes formningsslag, og inntil de er trukket gjennom matrisene, er der 1 enden av det annet sylinderparti 16, mellom innerveggene av sylinderpartiet og stansen, anordnet en emneholdeinnretning 60 som kan fremføres sammen med, men uavhengig av stansen fra en utgangsstillmg hvor den levner tilstrekkelig plass for innføring av et emne mellom holdeinnretningens forende og den første matrise, til en stilling hvor den holder bunnen av et emne i anlegg mot den første matrise.

Stansen har fortrinnsvis en diameter som svarer til den ønskede innerdiameter av den ferdige beholder, og det annet sylinderparti 16 som stansen beveger seg i, har en innerdiameter som er betydelig større enn diameteren av stansen. Ved sin ytre ende har imidlertid sylinderpartiet 16 et innsnevret parti, som kan utgjøres av en hylse 62 (se fig. 3A) som har egnet veggtykkelse og ligger an mot og er fastgjort til innerflaten av sylinderpartiet 16. Mellom hylsen 62 og stansen er der glidbart anordnet en tykk-vegget hylse 64 som danner en lufttett tetning mellom hylsen 62 og stansen og utgjør hoveddelen av emneholdeinnretningen. Ved sin ytre ende eller forenden bærer hylsen 64 en holde-hylse 66 som er fastgjort til hylsen 64 og har samme innvendige diameter som denne. Hylsen 66 rager inn i den seksjon 18 av sylinderen som er innrettet til å motta emnene, og utgjør selve emneholderen. Hylsens ytterdiameter er slik at den så vidt passer inn i det boksformede emne. Stempelstangen 12 som stansen R er montert på, har noe mindre diameter enn stansen, og mellom stempelstangen og hylsen 64 av emneholdeinnretningen er der anordnet et rørformet skaftparti 68 av en ringformet skive 70 som om-gir stempelstangen og er sikkert fastgjort til den indre ende av hylsen 64. Den frie endeflate av den nevnte skive er utført med en uttagning som vist ved 71, og skiven har en slik diameter at den strekker seg noe utenfor omkretsen av emneholdehylsen 64, men mellom sin omkrets og innerflaten av sylinderpartiet 16 levner en ringformet klaring 72.

Den komprimerte luft i stempelpartiet 16 virker tdl stadighet mot skiven 70 og presser emneholderinnretningen utover på stansen mot matrisene D. Imidlertid bærer enden av stempelstangen 12 i nærheten av stansen R et ringformet holdeorgan 74 som kommer til anlegg mot den Indre endeflate av det rørformete skaft 68 på skiven 70 og begrenser emneholdeinnret-ndngens bevegelse utover på stempelstangen og stansen til den på fig. 3A viste stilling, hvor forenden av selve emnehylsen 66 hovedsakelig fluk-ter med forenden 80 av stansen R. Når stansen står i helt tilbaketrukket stilling, som vist på fig. 3A, vil både hylsen 66 og stansen stå i tilstrekkelig avstand fra den første av matrisene tdl at der foran denne kan plasseres et emne.

Når et emne er anbragt i riktig stilling foran stansen med den åpne side vendende mot denne og stansen begynner å drives fremover av det oppadgående drivstempel 30, vil den komprimerte luft i det annet sylinderparti virke på skiven 70 og presse emneholdeinnretningen 60 fremover sammen med stansen. Herunder vil emneholdeinnretningen komme inn i emnet og ligge an mot dettes innervegg slik at det boksformede emne beholder sin riktig sentrerte stilling når stansen kommer i inngrep med bunnen av boksen og begynner å presse denne gjennom matrisene D. Emneholdeinnretningens bevegelse sammen med stansen R er imidlertid begrenset ved at en avsats 76 dannet av det område av sikven 70 som strekker seg utenfor den tykk-veggede hylse 64 som utgjør hoveddelen av emneholdeinnretningen 60, kommer til anlegg mot den indre endeflate av den i sylinderen fast-gjorte hylse 62. Avsatsen 76 kommer til anlegg mot den indre ende av hylsen 62 når forenden av emneholdehylsen 66 står i en avstand fra den første matrise omtrent lik eller noe større enn tykkelsen av det platemateriale som boksen er dannet av.

Når den utadgående bevegelse eller form-ningsslaget av stansen er fullført, avlaster drivstempelet 30 væsken i kammeret 26, og den komprimerte luft som befinner seg i søylen 52 og sylinderpartiet 16, bevirker returbevegelse av stempelstangen 12 og stansen. Herunder vil emneholdeinnretnmgen 60 til å begynne med, d.v.s inntil det ringformede holdeorgan 74 på stempelstangen 12 under dennes returbevegelse kommer til anlegg mot endeflaten av det rør-formede skaft 68 på skiven 70 (en stalling hvor forenden 80 av stansen igjen hovedsakelig fluk-ter med forenden av emneholdehylsen 66) holdes i sin forreste stilling under virkningen av den komprimerte luft på skiven 70. Deretter tvinges emneholdeinnretningen til å delta i returbevegelsen av stempelstangen 12 til tross for virkningen av den komprimerte luft på skiven 70, idet det effektive tverrsnitt av emneholdeinnretningen som utsettes for den komprimere luft d sylinderpartiet 16, er mindre enn det effektive tverrsnitt av stempelet 48. Både stansen og emneholdeinnretningen vil således sammen gå tilbake til utgangsstillingen (fig. 3A). Et nytt boksformet emne kan nå føres ned i rommet foran stansen, og en ny arbeidssyklus for apparatet kan begynne. Som angitt på fig. 2, 3A og 3B er der i sylinderen 10 uttatt ventilasjonsåpninger V for å tillate atmosfærisk luft å strømme inn i og ut av sylinderen 10 bak stempelet 24 under dettes bevegelse frem og tilbake, så man" unngår uheldige trykkvariasjoner i rommet mellom stemplene 24 og 48 i sylinderen 10.

For at der skal kunne fremstilles beholdere av hovedsakelig samme lengde og veggtykkelse, og for at en avtagerinnretning S for de ferdige bokser ved enden av trekkmatrisene D skal funk-sjonere tilfredsstillende, må lengden av stemp-lets formningsslag alltid være nøyaktig like stor, og forenden 80 av stansen må under hvert slag nå frem til det samme vertikale plan. For dette formål er det avgjørende at mengden av den hydrauliske væske d kammeret 26 stadig er den samme, idet det turde være innlysende at det oppadgående slag av drivstemplet ikke vil støte stansen tilstrekkelig langt ut av sylinderen 10 hvis væske er gått tapt fra kammeret 26. Den foreliggende oppfinnelse omfatter derfor en inn-retning som reagerer på ethvert tap av væske fra kammeret, f. eks. som følge av lekkasje forbi stemplene 24 eller 30, og som automatisk og øye-blikkelig etterfyller væske 1 overensstemmelse med tapet uten at det er nødvendig å avbryte driften av maskinen. Ifølge oppfinnelsen blir en vanligvis uvirksom etterfyllingspumpe 82, som er anordnet inne i kammeret 26, påvirket av stempelstangen 12 slik at den leverer små meng-der væske til kammeret hver gang stempelstan-gens returslag overskrider en viss grense. For dette formål er stempelhodet 24 forsynt med en bakoverrettet tapp 84. I den bakre ende av kammeret, på linje med tappen 84, er der anordnet et rørformet hus 86 som danner et kammer 88 som rummer en liten mengde væske. Kammeret 88 i huset 86 kan forsynes med væske ningsventil 90 i forbindelse med det indre av kammeret 26. En stempeltapp 92 som er forbundet med en stempelskive 94 anordnet i kammeret 88, har glidende føring i huset 86. En fjær 96 som er anordnet i kammeret 88 og Digger an mot skiven 94, holder stempeltappen i en stilling hvor den rager et visst stykke ut av huset 86. Kammeret 88 i huset 86 kan forsynes med væske fra en ledning 98 gjennom en mateventil 100 (se fig. 2). Så lenge kammeret 26 inneholder nøyaktig den riktige væskemengde, vil stem-pelstangens returslag som følge av den komprimerte luft i søylen 52 bevirke at tappen 84 på stempelhodet 24 beveger seg til en stilling hvor den berører den ytre ende av stempeltappen 92, men ikke forskyver denne innover i huset 86. Når der imidlertid er gått tapt væske fra kammeret 26, vil stempelhodet 24 bevege seg lenger bakover svarende til den tapte væskemengde, og tappen 84 vil skyve stempelstangen 92 hos pumpen 82 inn i huset 86, hvorved der i kammeret 88 bygges opp et trykk som får ventilen 90 til å åpne seg på samme måte som en avlastningsventil, hvorved den riktige væskemengde blir levert til kammeret 26.

I den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på tegningen, sørger den ekscentriske kamskive 34 for at kammeret 88 i etterfyllingspumpen 82 mates med væske fra en beholder 102, som er tildannet rundt skiven som vist på fig.

2. Beholderen 102 kan således utgjøres av en rundt eksenterskiven forløpende forlengelse av det sylindriske parti av huset 28 som danner føring for det frem- og tilbakegående drivstempel 30. I veggen 103 av den nevnte beholder og under det laveste væskenivå i denne er der anordnet en pumpe 104 som drives av eksenterskiven 34 og mater væske fra beholderen gjennom den ovennevnte mateventil 100 til kammeret 88 i etterfyllingspumpen 82. Pumpen 104 kan bestå av et rør 106 som går gjennom veggen 103 av beholderen 102, og hvori der glidbart er opplagret en stempeltapp 108 med en aksial boring. Ved den ende av stempeltappen som rager inn i beholderen 102, er den nevnte boring forsynt med en tilbakeslagsventil som tillater væske å passere fra det indre av beholderen gjennom boringen og inn i røret 106, men ikke tillater strømning den motsatte vei. Den ende av stempeltappen 108 som rager inn i beholderen 102, er leddforbundet med en vektstang 114 som er svingbart lagret ved 112 på bunnen av beholderen

102. Den øvre frie ende av vektstangen bærer en trinse 118 som holdes i stadig anlegg mot kamflaten av eksenterskiven 34 ved hjelp av en fjær 120, som er viklet rundt stempeltappen 108 og virker mellom den indre ende av røret 106 og en skive 122 dannet av ventilhuset for den ovennevnte tiilbakeslagsventil 110. Når den sektor av eksenterskiven 34 som har minst radius, passerer trinsen 118, vil fjæren 120 komme til virkning for å trekke stempeltappen 108 inn i det indre av beholderen, hvorved væske fra beholderen vil passere gjennom ventilen 110 og boringen i stempeltappen 108 inn i det rørformede hus 106. Når det parti av eksenterskiven som har den største radius, passerer trinsen 118, vil imidlertid stempeltappen 108 bli skjøvet lenger inn i det rørformede hus 106. Herunder vil tilbakeslagsventilen 110 lukkes og den nettopp inn-førte væske presses gjennom en ledning 121, gjennom en avlastningsventil 123 (se fig. 5) og videre gjennom den flere ganger tidligere nevnte mateventil 100 inn i kammeret 88 i etterfyllingspumpen 82. Avlastningsventilen 123 er anordnet for å unngå oppbygning av et så høyt trykk i kammeret 88 i etterfyllingspumpen at etter-fyllingsventilen 90 utilsiktet åpner seg, og ventilen 123 er derfor innrettet til å føre all væske som ankommer gjennom ledningen 121 under virkningen av pumpen 104, gjennom en shunt-kanal 124 tilbake til beholderen 102 dersom det trykk som oppstår i ledningen 98, når en verdi i nærheten av det trykk hvor etterfyllingsventi-len 90 kan åpne seg. Den beskrevne anordning til matning av kammeret 88 av etterfyllingspumpen 82 fra beholderen 102 er således av en slik art at den alltid vil holde kammeret 88 fylt, uten at der samtidig er fare for at etterfyllings-ventilen 90 ved et uhell vil åpne seg for tidlig.

Som tidligere nevnt er maskinen ifølge oppfinnelsen forsynt med en egnet matelnnret-ning, f. eks. av sleidetypen (slide-type feeder) som ikke er vist i detalj, og som i takt med driften av stansen leverer boksformede emner til emnemottagerstasjonen 18 og holder emnene i riktig stilling så de kan gripes av stansen og emneholdeinnretningen 60. Skjønt det ikke er vist på tegningen, vil det forstås at fremmat-nlngsanordningen omfatter egnede holdeorga-ner til å holde emnet i riktig stilling for inngrep med stansen i kammet 18.

Mateanordningen virker slik at boksen plaseres i en stilling hvor dens midtakse nøyaktig faller sammen med stansens midtakse.

Driften av mateanordningen er slik synkro-nisert med driften av stempelstangen 12 og emneholdeinnretningen 60 at en boks plaseres i en stilling foran matrisene D mens stansen og emneholdeinnretningen fremdeles er i ferd med å trekke seg tilbake fra det foregående slag. Mateanordningen forblir i sin utragende stilling en kort tid, slik at den fortsetter å holde boksen i stilling inntil selve holdehylsen 66 av emneholdeinnretningen 60 er kommet inn i boksen og har overtatt den oppgave å holde boksen i riktig stilling for påvirkning fra den samtidig fremførte stanse.

For å kunne manøvrere mateanordningen i riktig takt med stempelstangen 12 som be stemmer driften av stansen og emneholdeinnretningen, foretrekkes det å manøvrere mateanordningen fra den samme aksel 36 som dri-ver eksenterskiven 34 og dermed bestemmer stillingen av drivstempelet 30. Av fig. 1, 2 og 4 vil det fremgå at den nevnte aksel 36 utenfor beholderen 102 bærer en kamskive 180 som er av den type hvor kamflaten har form av et spor 182 i den ene sideflate slik at der oppnås en to-sidig føring av den tapp eller trinse som skal styres av kamflaten. En trinse 184 som er dreibart forbundet med en vektstang 185, står i inngrep med sporet 182 i kamskiven 180. Vektstangen 185 er dreibart lagret på maskinens grunnplate, og en langstrakt leddstang 186, hvis lengde kan innstilles, forbinder den frie øvre ende av vektstangen med en egnet sleideinnretning 188 som er lagret for å kunne bevege seg horisontalt frem og tilbake i retning parallelt med stansen. Sleiden 188 er forsynt med en egnet tannstang 194 som står i Inngrep med et tannhjul 196 fastgjort til en vertikalt anordnet aksel 198 som er dreibart lagret på apparatets ramme. Ved hjelp av en egnet kobling, som generelt er betegnet med 199, er akselen forbundet med et tannhjul 200 på samme nivå som boksmatings-anordningen, som generelt er betegnet med 146 og er av sleidetypen. Tannhjulet 200 står i sin tur i inngrep med en tannstang 202 som er fes-tet på baksiden av mateanordningens sleide.

Sporet 182 i kamskiven 180 omfatter et parti 204 som strekker seg over ca. 170° og har konstant radius. Fra enden av dette parti avtar radien over et parti 208 og følges av en liten sektor på ca. 30° hvor sporet igjen har konstant radius. Fra enden av dette parti, som er betegnet med 206, øker radien påny inntil sporet, som over dette parti er betegnet med 210, går over i partiet 204. Utformningen av partiene 206, 208 og 210 av sporet 182 er slik at der dannes et hovedsakelig symmetrisk mønster. Når trinsen 184 befinner seg i partiet 204 av sporet 182, holdes boksmateanordnlngen i en passende tilbaketrukket stilling. Når trinsen 184 kommer i inngrep med overgangspartiet 208 av sporet 182, vil den resulterende bevegelse av vektstangen 185 bevirke dreining av tannhjulet 196, akselen 198 og tannhjulet 200 i retning mot urviseren (sett ovenfra). Som følge av inngrepet mellom tannhjulet 200 og tannstangen 202 på baksiden av matesleiden 146 vil denne føres frem og skyve boksen i nøyaktig riktig stilling, hvor boksens bunn ligger an mot den første av matrisene. Mens trinsen 184 tilbakelegger partiet 206 av sporet 182, vil mateanordningen 146 holde boksen i stilling Inntil holdehylsen 66 av emneholdeinnretningen 60 kommer inn 1 boksen så denne ikke lenger kan komme ut av stilling. Samtidig med at den stadig fremadgående stanse når bunnen av boksen og begynner å trekke denne gjennom matrisene, vil partiet 210 av sporet 182 skyve vektstangen 185 mot høyre på fig. 4, hvorved matesleiden 146 trekkes tilbake fra boksen i sylinderpartiet 18 og inntar sin opprinnelige stilling, hvor den er klar til å gripe den neste boks som skal fremmates.

Apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter inn-retninger som reagerer dersom en boks som er

anbragt foran matrisene, er defekt eller ikke står i riktig stilling, og som isåfall tjener til å avbryte bevegelsen av både formningsstansen og boksmateanordningen for å hindre at et defekt eller galt plasert emne skal komme i klemme i matrisene. I dette øyemed fører en stor avlast-ningslednlng 212 fra toppen av kammeret 26 tilbake til beholderen 102. Denne forbindelse er normalt lukket ved hjelp av en avlastnlngsven-til 214, som kan være anordnet over det nevnte kammer (se fig. 1 og 2). Avlastningsventilen styres av en lufteventil 216 som holdes i uvirksom stilling av et normalt strømførende solenoid 218 (fig. 5). Strømkretsen for dette solenoid omfatter to parallellkoblede brytere S1og S2som hver for seg er istand til å vedlikeholde strømtilførselen til solenoidet 218. Bryteren Sj er til å begynne med sluttet, men åpnes av stempelstangen 12 i en på forhånd fastlagt stilling av dennes bevegelse fremover, mens bryteren S2til å begynne med er åpen, men like før bryteren S, åpnes, blir sluttet av emneholderen 60

(fig. 3B) når denne føres frem sammen med

stansen, under forutsetning av at emneholderen ikke støter på noen usedvanlig motstand som kan indikere at der i emnemottagerpartiet 18

av sylinderen er tilstede et defekt eller galt plasert boksemne. Ifølge fig. 2 og 3B, hvor bryteren S, er skjematisk vist som en sirkel, kan

bryteren åpnes ved at en tapp 220 som strekker

ae&Bjcimuiu syrinuerparweu it i iiærumttii av dettes forbindelse med sylinderpartiet 16, støtes oppover. Den indre ende av tappen 220 er forsynt med en trinse 222 som ligger an mot stempelstangen 12. Forenden 12F av stempelstangen 12 har mindre diameter enn den bakre del 12R,

og så lenge trinsen ligger an mot forpartiet, vil bryteren Sj forbli sluttet og vedlikeholde strømtilførselen til solenoidet 218. Avlastningsventilen 214 vil derfor forbli lukket. Så snart trinsen 222 støtes oppover av avtrapningen 224 mellom det forreste og det bakerste parti av stempelstangen, vil imidlertid, som vist på fig.

2 og 3B, betjeningstappen 220 bli tvunget utover

så bryteren Sj åpnes. Under normale forhold, d.v.s. når alle betingelser for riktig drift er opp-fylt, har dette ingen virkning på strømtilførse-len til styresolenoidet 218, idet bryteren S2er sluttet av boksholderinnretningen 60, som beveger seg fremover sammen med stempelstangen 12 og stansen som beskrevet tidligere, før bryteren S, åpnes. Bryteren S2har en manøvre-ringstapp 226 som strekker seg gjennom sylinderpartiet 18 i nærheten av enden av sylinderpartiet 16. Den indre ende av tappen 226 er forsynt med en trinse 228 som ligger an mot over-flaten av emneholderen 60 og holder bryteren S2åpen så lenge den ligger an mot den tykk-veggede hylse 64 av emneholderen 60 (fig. 3A). Som tidligere nevnt vil den komprimerte luft som befinner seg i søylen 52 og det parti av sylinderen som ligger mellom stempelet 48 og emneholdeinnretningen 60, tvinge emneholderen fremover sammen med stansen under dennes formningsslag, slik at den forreste hylse 66 av emneholdeinnretningen kommer i inngrep med et riktig anbragt emne før stansen begynner å presse emnet gjennom matrisen. Ytterflaten av

hylsen 64 har en ringformet rille 230, og når hylsen går fremover uten å møte noen uvanlig motstand, vil trinsen 228 på tappen 226 komme frem til og falle ned i denne rille, noe som bevirker at bryteren S2sluttes (se fig. 3B). Rillen 230 er anbragt på et slikt sted av lengden av hylsen 66 at rillen 230 kommer under trinsen 228 like før trinsen 222 tvinges opp av avtrapningen 224 på stempelstangen 12, når apparatet virker normalt. En kort stund vil derfor begge grener av strømkretsen til styresolenoidet 218 være sluttet (fig. 5), og når den fortsatte bevegelse av stempelstangen bevirker at bryteren S, åpnes, vil strømkretsen for solenoidet 218 fremdeles være sluttet gjennom den gren som omfatter bryteren S2. Apparatet vil derfor fortsette sitt arbeide uten avbrytelse. Når imidlertid hylsen 66 av boksholdeinnretningen under fremføringen møter en motstand som følge av et defekt eller galt plasert emne som ikke lett kan tres over hylsen 66, holdes emneholdeinnretningen tilbake, mens stempelstangen 12 fortsatt føres frem, idet den drives tvangsmessig frem av den inkompressible væske i kammeret 26, mens emneholdeinnretningen drives frem av en komprimer.bar luftpute. Rillen 230 i hylsen 64 vil derfor ikke nå trinsen 228 for bryteren S2som derfor vil forbli åpen. Det bakre parti 12-R med større diameter av stempelstangen vil imidlertid nå trinsen 222 for bryteren S, og åpne denne. Nå er begge grener av strøm-kretsen til styresolenoidet 218 brutt slik at solenoidet 218 er strømløst og lufteventilen 216 åpnes. Dette medfører igjen en ubalanse i avlastningsventilen 214 hvorved denne åpnes. Den hydrauliske væske i kammeret 26 kan nå strøm-me ut gjennom en ledning 212 til beholderen 102, og det oppadgående slag av drivstempelet 30 vil ikke lenger kunne presse stempelstangen fremover. Stansen vil derfor stoppe før den får mu-lighet for å virke på det defekte eller galt pla-plaserte emne, og den komprimerte luft i det indre av søylen 52 tvinger den til å bevege seg i motsatt retning til en stilling som er fastlagt ved at stempelet kommer til anlegg mot en avsats 232 tildannet i det indre av sylinderen i overgangen mellom det første og det annet sylinderparti 14 resp. 16. Avsatsen 232 er anbragt på et slikt sted i lengderetningen av sylinderen at stempelstangen bare vil stå noe lenger til venstre (på fig. 2) enn ved den vanlige avslutning av arbeidssyklusen når det hydrauliske kammer 26 inneholder nøyaktig den riktige væskemengde og drivstempelet 30 står i sin nedre stilling (fig. 3A).

Apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter en anordning til å bringe det hydrauliske kammer 26 tilbake til den stilling hvor apparatet kan arbeide effektivt, når den defekte eller galt pla-serte boks er fjernet fra det parti 18 av sylinderen hvor emnene tilføres. I denne hensikt er en sylindrisk beholder 234 (fig. 5) montert på maskinens grunnplate i nærheten av beholderen 102. Væske fra det indre av beholderen 102 kan strømme inn i beholderen 234 gjennom en ledning 236, som er forsynt med en tilbakeslagsventil 238. Ved bevegelse oppover av et stempel 240 som har glidende føring i beholderen 234 og presses opp mot toppen av beholderen ved hjelp av en egnet fjærinnretning som skjematisk er vist ved 242, vil beholderen 234 bli fylt med væske fra beholderen 102. Det over stempelet 240 liggende rum av beholderen 234 kan forbindes med den tidligere nevnte trykkluft-kilde ved manøvrering av en treveis-ventil 244, som har to stillinger og normalt forbinder det nevnte rum med atmosfæren. En ledning 246 fø-rer fra bunnen av beholderen 234 gjennom en tilbakeslagsventil 248 til kammeret 26. Når avlastningsventilen 214 har vært åpnet under virkningen fra den ovenfor beskrevne sikker-hetsanordning og det ønskes å bringe det hydrauliske kammer tilbake i driftsklar stilling, blir ventilen 244 innstillet slik at der leveres komprimert luft til beholderen 234 over stempelet 240. Den komprimerte luft presser stempelet ned mot virkningen av fjæren 242 og presser den ønskede væskemengde gjennom ledningen 246 og tilbakeslagsventilen 248 inn i kammeret 26. Når kammeret 26 er fylt, stilles ventilen 244 tilbake i den stilling hvor den øvre del av beholderen 234 er forbundet med atmosfæren. Fjæren 242 kan nå presse stempelet 240 oppover, hvorved den riktige væskemengde trekkes ut fra beholderen 102 gjennom ledningen 236 inn i beholderen 234.

Som påpekt tidligere er apparatet ifølge oppfinnelsen slik innrettet at også driften av fremmatningsanordningen for boksemnene avbrytes når emneholdeinnretningen 60 utsettes for unormal motstand som kan indikere tilstede-værelsen av et defekt eller galt anbragt emne i det parti av apparatet hvor emnene føres inn. Som tidligere nevnt er den vertikale aksel 198 i kraftoverføringen mellom kamskiven 180 og den frem- og tilbakegående sleideanordning 146 utløsbart forbundet med tannhjulet 200 via en koblingsanordnlng 199. Tannhjulet 200 står i inngrep med tannstangen 202 på yttersiden av matesleiden 146. For å tilveiebringe koblings-anordnlngen er det hule nav 252 av tannhjulet 200 løst anordnet på akselen 198 og understøttes av en krave 254 som er forbundet med akselen under tannhjulet ved hjelp av en stift (fig. 4). Over tannhjulet 200 er der anordnet en hylse 256, som er forbundet med akselen 198 ved hjelp av en kile slik at den tvinges til å følge akselens rotasjon, men kan forskyves på akselen. Den ende av hylsen som vender mot tannhjulet 200, er forsynt med et fremspring som står i inngrep med en fordypning i navet 252 av tannhjulet. En fjær 262, som er viklet rundt den øvre del av akselen 198 og virker mellom hylsen 256 og en stopper 264 fastgjort ved den øvre ende av akselen 198, holder hylsen 256 under fjærbe-lastning i en stilling hvor fremspringet står i inngrep med fordypningen i navet 252, slik at tannhjulet normalt vil dreie seg sammen med hylsen 256 og akselen 198 og påvirke matesleiden 146 for boksemner. I overensstemmelse med oppfinnelsen er der anordnet organer som bringer fremspringet på hylsen 256 ut av inngrep med fordypningen i navet 252 når den utadgående emneholdeinnretning 60 møter uønsket stor motstand under stansens formingsslag og bryteren S2ikke sluttes før bryteren St åpnes av avitrapningen 224 på stempelstangen 12. Til dette formål er hylsen 256 ved hjelp av et par toarmede vektstenger 266 som kan svinges om et punkt 268, svingbart forbundet med det i al-minnelighet utragende anker 270 for et vanligvis strømløst solenoid 272 som passende kan være lagret på apparatets ramme i nærheten av akselen 198. Strømkretsen for det nevnte solenoid omfatter en normalt sluttet bryter 274 (fig. 5) som imidlertid holdes åpen av det ovennevnte solenoid 218 som styrer avlastningsventilen 214, så lenge dette solenoid er strømfø-rende. Som tidligere nevnt er solenoidet 218 strømførende så lenge enten bryteren S, eller S2 er sluttet. Når bryteren S2ikke sluttes (fordi emneholderen møter en hin-dring) før den utgående stempelstang 12 åpner bryteren Sv blir solenoidet 218 strøm-løst, og bryteren 274 tillates å slutte strømkret-sen for solenoidet 272, hvorved dettes anker 270 vil bii trukket inn i solenoidet. Tilbaketreknin-gen av ankeret 270 bevirker hevning av hylsen 256 mot virkningen av fjæren 262, hvorved ut-springet på hylsen 256 kommer klar av fordypningen i navet hos tannhjulet 200. Som en følge av dette kan dreiebevegelsen av akselen 198 ikke lenger overføres til tannhjulet 200, og driften av matesleiden 146 stanser. Fremmatnlngsanord-ningen for boksemner har dermed holdt opp å virke.

Det vil forstås at den ovenfor beskrevne 'styrekrets for det solenoid 272 som bevirker ut-kobling, kan omfatte en vanlig tidsbryter som sørger for at driften av mateinnretningen bare avbrytes når innretningen står i en på forhånd fastlagt stilling, f. eks. den stilling hvor den rager lengst ut. Den tidsbryter som på fig. 5 er vist som et rektangel T kan styres fra eksenterskiven 34 på akselen 36 som antydet ved linjen 271.

Matrisesettet D i det ovennevnte rørfor-mede hus 22 ved enden av sylinderen består generelt av en rekke på linje etter hinannen anordnede ringer som står på avstand fra hverandre i aksial retning og har gradvis avtagende innvendig diameter, idet innerdiameteren av den første ring er noe mindre enn den utvendige diameter av de boksf ormede emner og innerdiameteren av den siste eller minste av ringene er noe større enn diameteren av stansen, slik at denne kan skyve den trukne boks fullstendig gjennom den siste ring for å gi boksen dens endelige form. Når stansen går tilbake til utgangsstil-ling etter avslutning av den beskrevne trekke-operasjon, har de trukne bokser en tilbøyelig-het til å bli hengende på stansen, og ifølge den foreliggende oppfinnelse er der på trekkeappa-ratet fordelaktig anbragt en anordning som tar de nylagede beholdere eller bokser av fra stansen under dennes returbevegelse uten å skade bokskantene. Av fig. 2 og fig. 6—8 vil det fremgå at der til den bakre ende av huset 22 som inneholder matrisesettet D, er fastskrudd en skive eller et deksel 273 med en midtåpning 275 som har noe større diameter enn den siste matrise. Rundt åpningen 275 har dekselet et ringformet spor 276 med rektangulært tverrsnitt. Opplagrings- eller fotpartier 278 av et stort antall organer 280 med et omriss som vist på fig. 10 er løst innsatt ved siden av hverandre i sporet. De nevnte organer har halspartier 282 som rager utenfor endeflaten av dekselet 273 og ender i radialt innadrettede fingerpartier 284. Den mot bunnen av sporet vendende over-flate av organenes opplagringspartier har en grunn uttagning 285 med omtrent trekantet tverrsnitt. En O-ring 286 av fjærende ettergivende materiale, som er innsatt mellom bunnen 288 av sporet 276 og organene 280, står i inngrep med de nevnte trekantede uttagninger 285. O-ringen sørger for at der dannes et visst begrenset mellomrum mellom bunden av sporet og fotpartiene 278 som vist på fig. 6. Når organene 280 står i den på fig. 6 viste hvilestilling, rager fingrene 284 såvidt innenfor kanten av midtåpningen 275 i dekselet 273. En ytterligere O-ring 290 av ettergivende fjærende materiale er anordnet på yttersiden av organene 280 rundt halspartiene i de innvendige hjørner som dannes mellom halspartiet og oversiden av fotpartiene 278. Det beskrevne sett av organer 280 fastholdes i sporet 276 ved hjelp av en ringformet skive 292 som er fastskrudd til dekselet 273 og delvis dekker rillen 276 samt ligger an mot den ytre O-ring 290. Den indre ende 290 av fingrene 284 er avfaset som vist ved 296 (fig. 10) for å hindre enhver låsing mot fingrene av en boks som skyves gjennom midtåpningen 275 av dekselet 273 av stansen. Yttersidene 298 av fotpartiene 278 er skrådd for å tillate organene 280 å tippe bakover et visst stykke rundt O-ringen 286 (fig. 7) mot virkningen av O-ringen 290 når der ut-øves en kraft mot enden av fingrene 284.

I hvilestilling inntar organene 280 den på fig. 6 viste stilling, hvor den ytre O-ring 290 holder innersiden av organenes fotpartier i anlegg mot den indre vegg av sporet 276 og spissen av fingerpartiene 284 rager inn i lysåpningen for åpningen 275 i dekselet 273. Denne åpning har omtrent samme diameter som den siste matrise og er således omtrent like stor som den ferdige boks. Stansens formningsslag er slik av-passet at den ferdige boks skyves fullstendig gjennom dekselet 273 og forbi spissen av fingrene 284, som fjærer bakover om den indre O-ring 286 mot fjærvirkningen av O-ringen 290 (fig. 7), men såsnart ikanten av den nydannede boks har passert, går tilbake til en stilling hvor spissen ligger meget nær, men ikke berører stansen. Spissen av fingrene 284 danner således en åpning av noe mindre diameter enn be-holderens utvendige diameter. Når stansen går tilbake med den påsittende nydannede boks, vil derfor kanten av boksen komme til anlegg mot spissen av fingerpartiene fra baksiden, og fingrene sperrer for boksens returbevegelse slik at den tas av fra stansen (fig. 8). Da organene 280'kan fjære individuelt i stansens aksiale retning som følge av fj æringen i den indre O-ring 286, vil den kraft som utøves på fingerpartiene 284 som følge av ujevnheter eller feil i kanten av den nydannede boks, ikke overføres til bare én eller noen av fingrene, men bli jevnt fordelt.. Denne kraft vil således ikke være tilbøyelig til å krølle eller på annen måte deformere boksens'kant og/eller forstørre eventuelle feil i kanten, som kan ha oppstått under trekkeoperasjonen.

Den beskrevne anordning til avtagning av beholderne er av relativt enkel utførelse. Videre er utførelsen slik at man unngår fastklemming av beholderen under avtagningsoperasjonen, samtidig som bokskanten beskyttes under selve avtagningen.

Virkemåte

Magasinet 125 av fremmatningsanordningen F for emner fylles først med bokser hvis åpne ende vender mot stansen, og motoren 38 settes igang. I den endestilling av maskinen hvor stansen R er helt inntrukket (fig. 3A), ligger det punkt på omkretsen av eksenterskiven 34 som har minst radius, an mot trinsen 44 på skaftet av drivstempelet 30, og trinsen 184 på den arm 185 som utgjør en del av kraftoverfø-ringen til betjening av mateanordningen 146,

er iferd med å tilbakelegge partiet 208 av sporet i kamskiven 180. Matesleiden 146 nærmer seg således den stilling hvor den rager lengst ut,

og hvor forenden strekker seg inn i sylinderpartiet 18 hvor emnene føres inn.

Det er nødvendig med en fullstendig syklus, d.v.s. en rotasjon av 360° av akselen 36 samt en tilbaketrekning og et fullstendig slag fremover av matesleiden 146 for å føre den boks som ligger underst 1 magasinet til en stilling umiddelbart foran sylinderpartiet 18 til mottagning av emner. Fra denne stilling blir emnet av det neste slag fremover av sleiden skjøvet inn i ba-nen for den utadgående stanse. I dette tidsrum går stansen under tomgang gjennom en full operasjonssyklus fra en nesten fullstendig tilbaketrukket stilling via den stilling hvor den rager lengst ut, og tilbake til fullt tilbaketrukket stilling samt videre til en stilling som ut-gjør den første fase av det neste slag fremover. Idet den første boks føres i stilling foran matrisene D ved den fremadgående bevegelse av matesleiden 146, faller en ny boks ned i bunnen av magasinet 125 bak matesleiden. Etter ytterligere en fullstendig syklus av apparatet inklu-sive et nytt frem- og tilbakegående slag av stansen beveger forenden av matesleiden den nye boks inn i sylinderpartiet 18 til en stilling hvor den kan komme i inngrep med stansen. Ved fortsatt omdreining av akselen 36 vil kamskiven 34 begynne å heve drivstempelet 30 så den hydrauliske væske i kammeret 26 vil begynne å skyve stansen utover. Trinsen 184 på armen 185 fullfører sin bevegelse gjennom partiet 208 av sporet i kamskiven og passerer gjennom partiet 206, hvorved matesleiden 146 når den stilling hvor den rager lengst ut, og forblir i denne stilling en viss tid for å holde den første boks i riktig stilling for inngrep med emneholdeinnretningen 60. Ved videre omdreining av akselen 36 vil stansen og den på denne lagrede emneholdeinnretning 60 komme inn i den åpne ende av boksemnet i emnemottagerseksj onen 18 av sylinderen mens forenden av matesleiden 146 fortsetter å holde boksen i stilling. Etter at både emneholderen og stansen har nådd bunnen av boksen (fig. 3B) og stansen begynner å trekke boksen gjennom den første av matrisene, vil trinsen 184 på armen 185 komme inn i og tilbakelegge partiet 210 av sporet i kamskiven, hvorved matesleiden 146 vil bli trukket tilbake.

Den første boks holdes nå i stilling av emneholderen 60. Etterhvert som den videre omdreining av akselen 36 bringer punkter på eksenterskiven 34 med stadig større diameter i inngrep med trinsen 44 på skaftet av drivstempelet 30, blir stansen tvunget til å fortsette sin bevegelse fremover, hvorved den trekker den før-ste boks gjennom matrisene (fig. 3B). Som følge av at avsatsen 76 på emneholderen kommer til anlegg mot den indre ende av hylsen 62, vil emneholderen forbli i den på fig. 32 viste stilling, hvor der er tilstrekkelig plass mellom dens forende og den første av matrisene til at emnet kan trekkes av den kontinuerlig fremadgående stanse. Samtidig vil den pute av komprimert luft som virker på skiven 70, holde emneholderen i den fastlagte utragende stilling for å motvirke enhver tilbøyelighet som emneveg-gen måtte ha til å folde seg under trekningen gjennom den første matrise. Herunder tilbakelegger trinsen 184 på armen 185 det parti 204

av sporet i kamskiven 180 som har størst diameter.

Når det punkt på eksenterskiven 34 som har størst diameter, kommer under trinsen 44 under den videre omdreining av akselen 36, har stansen skjøvet boksen fullstendig gjennom matrisene og forbi avtagningsanordningen, men trinsen 184 på armen 185 befinner seg fremdeles i partiet 204 av sporet i kamskiven 180 og holder således matesleiden 146 i tilbaketrukket stilling. Som tidligere nevnt har partiet 204 en betydelig vinkelutstrekning, og sleiden forblir derfor i tilbaketrukket stilling under det meste av stansens returbevegelse etterhvert som den kontinuerlig roterende aksel 36 sørger for at punkter med stadig mindre avstand fra akselen plaseres under trinsen på skaftet av drivstempelet 30. Dette stempel avlaster gradvis trykket på væsken i kammeret 26 og tillater således den komprimerte luftpute i sylinderpartiet 16 å utføre returbevegelsen av stansen.

Begynnelsen av stansens returbevegelse bringer kanten av den nydannede beholder til anlegg mot fingerpartiene 284 av avtageranordningen S fra baksiden, hvorved beholderen vil bli tatt av fra stansen uten at kanten utsettes for uheldig deformasjon eller annen skade.

Når stansen under returbevegelsen begynner å komme ut av matrisene, når trinsen 184 på armen partiet 208 av sporet 182 hvorved matesleiden 146 vil bli ført frem. Derved vil den neste boks bli beveget slik inn i emnemottaker-seksjonen 18 av sylinderen idet det laveste punkt av eksenterskiven beveger seg under trinsen 44 på drivstempelet 30 og stansen tilbakelegger sluttfasen av returbevegelsen. En syklus i driften av maskinen er fullført, og en ny maken syklus kan begynne.

Claims (7)

1. Apparat til dyp trekking av sømløse beholdere med en formstanse (R) som er bevegelig opplagret i et hus og er anordnet i flukt med

en rekke matriser (D), og organer til å tilføre emner etter tur til stansen slik at denne kan føre hvert emne inn i og gjennom matrisene for å danne sømløse beholdere, karakterisert ved en stempelstang (12, 12F, 12R) som er bevegelig anordnet i huset (10) og har en stanse (R) ved den ene ende og et stempelhode (24) ved den annen ende, et kammer (26) som inneholder væske og er anordnet umiddelbart inntil og i direkte forbindelse med den ende av huset (10) som ligger nærmest stempelhodet (24), idet der i dette kammer (26) er et bevegelig montert drivstempel (30) med større diameter enn stempelhodet (24) og i direkte be-røring med væsken i kammeret, drivorganer (34, 36, 42) til kontinuerlig fremføring av drivstempelet (30), stempelhodet (24), stempelstangen (12, 12F, 12R) og formstansen (R) i huset (10) for fremføring av stansen sammen med et emne til og gjennom matrisene (D) i et eneste ubrutt stempelslag, andre drivorganer (50, 54, 56, 58) som er adskilt fra det nevnte drivstempel (30) og tjener til å føre stempelhodet (24), stempelstangen (12, 12F, 12R) og stansen (R) tilbake til deres utgangsstillinger i et eneste " ubrutt returslag, organer til etterfylling av væske i kammeret (26) når væsken kommer under et på forhånd fastlagt nivå, og en avtag-ningsmekanlsme (S) som er anordnet ved ut-løpsenden av matrisene (D) og tjener til å skyve formede beholdere av fra stansen (R) når denne trekker seg tilbake fra matrisene.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at de førstnevnte drivorganer omfatter et eksenterorgan (34) som står i løst inngrep med drivstempelet (30) og tjener til drift av dette.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at organene til å føre stempelhodet (24) tilbake omfatter organer (54) til tilførsel av et luftformet trykkmedium, til det indre av huset (10) på et sted mellom stempelhodet (24) og stansen (R) for å påvirke stempelhodet (24) og drivstempelet (30) via væsken i kammeret (26) slik at stempelhodet (24), drivstempelet (30) og stansen (R) i ett eneste ubrutt slag føres tilbake til sine på forhånd fastlagte utgangsstillinger etter avslutning av hvert fremadgående slag av stansen

4. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at organene (82) til etterfylling av væske er innrettet til å på-virkes av stempelhodet (24) når væskemengden i kammeret (26) kommer under en på forhånd fastlagt verdi.

5. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakteriser ved at organene til etterfylling av væske omfatter en pumpe (104).

6. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at avtagningsmekanismen (S) omfatter en skive (273) med en gjennomgående sentral åpning (275) og et antall tett sammensittende sperreorganer (280) som er anbragt i en krans rundt åpningen og er utformet med fingerpartier (284) som strekker seg radialt inn i det av åpningen (275) av-grensede rom.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at avtagningsmekanismen (S) har et første elastisk organ (286) til fasthol-delse av sperreorganene (280) i de fastlagte stillinger, og et annet elastisk organ (290) som er innlagt mellom sperreorganene (280) og skiven (273), og som for hvert enkelt av sperreorganene (280) dels vil utgjøre et omdreinings-punkt som sperreorganene (280) kan vippe om bakover (fig. 7) mot virkningen av det første elastiske organ (286) når sperreorganenes fingre treffes av en tildannet beholder som ved frem-føringen av stansen (R) kommer ut fra matrisene (D), og dels tillater at sperreorganene (280) hver for seg kan fjære individuelt i aksial retning når kanten av den formede beholder tryk-ker mot sperreorganenes fingerpartier (284) utenfra ved returbevegelsen av stansen (R).