NO140340B - Silo-utmatingsanordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en silo-utmatingsanordning med et under siloen anordnet, oventil åpent trau som med sin øverste kant slutter seg til en avlang utløpsåpning i siloen og omgir en transportskrue som strekker seg over hele lengden til siloutløpsåpningen og for øking av sitt opptaksvolum har standig økende ytterdiameter i transportretningen, med konstant tverrsnitt for skrueakselen.

For en langstrakt silo er det kjent med en slik silo-utmatingsanordning. Siloens sidevegger konvergerer ned-

over i det nedre området og begrenser utløpsåpningen med sine nedre kanter hvortil skruetrauets øvere kant slutter seg (U.S. patentskrift nr. 170^731). Den i trauet for håndenværende transportskrue er i transportretningen utformet med trinnvist økende ytterdiameter. Det er vel likeledes trinnvist i transport - retningen økede opptaksvolum i transportkruén, har til formål å kunne oppta og føre ut silomasse samtidig fra flere, i. transportretningen etter hverandre liggende områder, hvilket ikke ville være mulig med en vanlig transportskrue. Anvender man nemlig en over hele lengden likt utformet transportskrue, så

vil, så snart skruen er fylt med silomasse, toåre de første skruegjengene kunne oppta ytterligere masse under utføringen.

Det trinnvist økede opptaksvolum i den kjente transportskrue har således til hensikt å oppnå at man ved etterfyllingen av siloen først får ført ut den i siloen for håndenværende rest også når denne rest av silomasse befinner seg midt på eller ved slutten av siloen, regnet i transportretningen.

Med den kjente si 1o-utmatingsanordning kan man imidlertid ikke oppnå en jevn utmating av silomasse, særlig ikke når det dreier seg omtungtflytende rasgods som komprimere*

sterkt i siloens nedre område, som følge av sin egenvekt. Da transportskruen er delt opp i. flere avsnitt med innbyrdes like

opptaksvolum kan det i endeområdol ti L hvert transportavsnitt ikke opptas mere gods eller masse fra området over dette avsnitt, og det danner seg derved en komprimert massesøyle. Denne kan strekke seg over hele beholderbredden, fordi massen da heller ik ikke lenger kan gli ned langs de skrå beholdervegger.

Ved utmatingsanordninger for siloer er det også kjent å bruke transportskruer hvis ytterdiameter øker jevnt over hele lengden.

Ved en slik kjent anordning (tysk patentskrift nr. 500;498) er transportskruen ikke bare dreibar, men også opplagret slik at den kan forskyves aksialt. Transportskruen vil under sin dreiing om sin akse, skru seg inn i massen med en samtidig fremskyving og bli så trukket tilbake uten ytterligere dreiebevegelse. På denne måten får man en trinnvis utmating av silomassen.

Ved en annen utmatingsanordning (U.S. patentskrift 710879) er det festet en med jevnt økende ytterdiameter utformet skruevikling på en konisk akse, transportskruen er anordnet i et oventil åpent trau. Det i transportretningen økende opptaksvolum i transportskruen muliggjør riktignok et opptak av silomasse over hele lengden av skruen, men dette alene muliggjør ikke en jevn utmating av tungtflytende rasgods. Dette gods kan nemlig komprimere seg så sterkt over trauet at det til tross for don åpne trauform ikke kan gli etter ned i transportskruen over hele utmatingsanordningens lengde. I steden får man ukontrollerte brodannelser over trauet, slik at det oppstår ras-godssøyler hvor fra man ikke lenger kan fjerne masse eller materiale.

Transportskruene idisse kjente utmatingsanord-ningene er dessuten alle utformet med konstant stigning for skrueviklirigen. Dette muliggjør bare forholdsmessig liten øking av opptaksvolumet, og etterrasingen av silomassen hindres i de skrueområder hvor ytterdiameteren er stor, fordi det for oppt&k av massen bestemte rom mellom viklingene er relativt smalt i forhold til høyden.

Foreliggende oppfinnelse tar utgangspunkt i den kjente teknikkens stand og har til særlig hensikt å muliggjøre en jevn utmating av tungtstrømmende rasgods fra en silo.

Dette oppnår man ifølge oppfinnelsen ved at det ved at det ved en silo-utmatirigsanordning som nevn i innlednings-vis, på i og for seg kjent måte anordnes en freserotor sentralt i siloen og over dennes bunn, hvilken freserotor har i retning mot den sylindriske silomantel forløpende fresearmer, samtidig som utløpsåpningen i silobunnen skal strekke seg i fra freserotoren og frem til silomantelen, og opptaks-volumet til transportskruen foruten ved økningen av ytterdiameteren også økes ved økende stigning i skruegjengen, idet ytterdiameteren og stigningen tiltar jevnt i det minste frem til området under silomantelen.

Ved en slik silo-utmatingsanrodning ifølge oppfinnelsen løsgjøres massen av de roterende fresearmer og bringer taktvist inn i den omtrent radielt i forhold til den sylindriske silomantel for-løpende utløpsåpning. Den under denne utløpsåpning i trauet anordnede transportskrue kan oppta massen jevnt over hele sin lengde, fordi ikke bare ytterdiameteren, men også stigningen i skruegjengen stadig øker. Det. løst gjennom utløpsåpningen ned-falne silogods kan derfor trenge helt inn i skruegjengene under transporten, og denne stadige etterrasing i forbindelse med transporten, tilveiebragt av fresearmene, hindrer ai det danner seg komprimerte gods - eller massesøyler.

Hensiktsmessig er transportskruens tenkt e mantelflate konisk i det minste i området under siloens utløpsåpning. Opptaksvolumet til transportskruen kan derved i (orbindelse med den stadige jevne øking av skruegjengestigningen tilpasses ut-løpsåpningen s rettlinjede forløp på en særlig gunstig måte. Dessuten kan en slik transportskrue fremstilles uten vanskelig-heter .

Ved en silo-utmatingsanordning av den innlednings-vis nevnte type, hvor transportskruen og trauet rager sideveis ut over silomantelen, kan fordelaktig transportskruen i sitt sideveis utad ragende endeområde ha et konstant opptaksvolum i tilslutning til det jevnt økende opptaksvolum. Massen kan da i den leverte mengde transportere videre i en jevn strøm frem til trauets uiløp.

Trauet kan i tilpassing til transportskruen fordelaktig ha et jevnt økende tverrsnitt;, men av fremstillings-tekniske grunner, er det særlig hensiktsmessig dersom trauet i følge oppfinnelsen utføres med konstant tverrsnitt over hele lengden. Etter en viss tid, vil man allikevel oppnå en i samsvar med transportskruen konsik utvidet gjennomgangsåpning, fordi veggene i trauet vil utfores etter hvert med gods som faller ned i trauet og ikke taes med av transportskruen.

Ved en hensiktsmessig utførelsesform av silo-utmatingsanordningen, kan transportskruen fra sin indre ende forløpe skrått nedad i forhold til silobunnen. Derved oppnår man en konstant avstand mellom utløpsåpningen og skrueakselen,

slik at området over skruen tjener som opptaksrom eller magasin for gods, Ifølge en annen utførelsesform, kan imidlertid også transportskruens akse forløpe parallelt med silobunnen. Derved kan man også eventuelt oppnå et rom over transportskruen, hvilket rom ikke har konstant tverrsnitt i transportretningen. Derved vil en del av dette rommet ikke kunne utnyttes helt, men anrodningen av transportskruen vil allikevel være enklere rent fremstillings-tekni sk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under hen-visning til tegningene som viser et utførelseseksempel av den nye silo-utmatingsanordning. På tegningene viser

figur 1 en utmatingsanordning i lengdesnitt, i bunnen av en silo, og

figur 2 viser silo-utraatingsanordningen i figur 1

i grunnriss. På tegningen er det en silo 203 vist. Siloen har en sylinderisk silomantel 207. 1 siloens bunn 204 er det uttatt en radielt forløpende, langstrakt utløpsåpning 212. Unner silobunnen er det anordnet et skruetrau 201, hvis vegger 215 slutter se& til kanten av utløpsåpningen 212. I skruetrauet er det dreibart opplagret en transportskrue 202. I den sylindriske silo 203» som er vist i dette utførelseseksempel, er det i siloens midtakse, umiddelbart over bunnen 20^ dreibart lagret en rotor 205> hvilken rotor kan drives med en ikke vist driv-ariordning. På den sylindriske rotor 205 er det tangensielt på rotoren festet fjærarmer 206, hvilke fjærarmer således strekker seg i vertikalplan lagt gjennom korder, og som tilnærmet strekker seg frem til siloveggen 207.

Trauets 201 vertikale midtplan og senteraksen til transportskruen 202 ligger begge i et gjennom siloens 203 senter-akse forløpende radialplan. Trauets 201 indre ende 208 er ført litt inn under rotormantelen 209, mens trauets ytre ende 210

ligger utenfor siloveggen 207 og på sin underside har en av en stuss dannet utlopsåpning 211 for silomaterialet.

Trauets 201 indre flater begrenser sammen med transportskruens 202 omkretsflate 213 et fritt tverrsnitt 21-1,

i hvilket frie tverrsnitt silomaterialet opptas. Det frie tverrsnitt strekker seg fra trauets indre ende 208 og hel r til trauets ytre ende 210 og øker stadig. Denne økingen i tverr-snittet er større frem til siloveggen 207 enn mellom siloveggen og trauets ytre ende 210.

Det i utmatingsretningen økende volum av trauet

og økingen av transportvolumet i skruen oppnås ved hjelp av tre tiltak som er kombinert i det viste utførelseseksempel, men kan anvendes hver for seg. Trauets opptaksvolum økes i utamtings-retningen ved at trauets 201 frie tverrsnitt øker fra den indre ende 208 og til den ytre ende 210. For dette formål er de vertikale sideveis deler 21.5 i det renneformede trau 201 anordnet divergerende innenfra og utover, og dessuten forloper den krummede nedre del 216 av trauet skrått, nedover med en spiss vinkel relativt silobunnen 20^, fra den indre ende 208

og frem til utløpsåpningen 211. Da trauets 201 sidedeler 215 løper parallelt med hverandre utenfor siloveggen 207, og det frie trautverrsnitt således i dette område bare øker som følge av skråsti1lingen til den krummede nedre del 216, er økingen av det frie trautverrsnitt utenfor siloveggen 207 mindre onn i området innenfor siloens vertikalprojeksjon.

Transportskruens transportvolum okes ytterligere

i utmatingsretningen ved at transportskruen 202 utvider seg konisk fra trauets 20.1 indre ende 208 og i retning mot den ytre ende 210. Ved et konisk utvidet trau har altså trauets innerflato parallelt med transportskruens 202 motliggende mantellinjer forløpende mantellinjer. Som figur 5 viser, er den koniske utvidelse av transport skruen 202 bare tilstede frem til siloveggen 207 f mens den utenfor siloveggen liggende del av skruen er utformet sylind-risk i samsvar med de i dette område innbyrdes parallelt for-løpende sidedeler 215 i trauet.

Videre kan skruens transportvolum økes ved at skruens stigning uk nr progressivt fra den indre, ved trauets 201 ende 208 liggende ende og i retning- mol: den ytre ende. Denne øking kan eventuelt bare være tilstede frem til siloveggen 207» Transportskruens 202 akse 217 Rr i retning mot trauets 201 ytre ende 210 ført i spiss vinkel relativt silobunnen og forløper skrått nedover. Denne vinkelen er større enn konusvinkelen til transportskruen, slik at ved den viste anordning vil den øverste mantellinjen til skruen også ligge i spiss vinkel relativt silobunnen. Da skruens nederste mantellinje forløper omtrent parallelt med trauets nederste mantellinje, er det over skruen dannede likeledes øket progressivt i utmatingsretningen. Det parallelle forløp mellom de respektive nederste mantellinjer til skrue og trau representerer idealtilfellet. Da et konisk trau og en skråttstilt skrueakse er dyrere i fremstilling enn et trau med konstant tverrsnitt og med skruen anordnet med aksen parallelt med silobunnen, kan man i avhengighet av silomaterialet også anordne en i transportretningen med hensyn på ytterdiameteren konsik utvidet og/eller med progressivt øket stigning utført skrue, hvis akse forløper parallelt med silobunnen, og som er innebygget i et sylinderisk trau. Ved denne utførelsen er riktignok traumantelen ikke tilpasset skruens koniske form, men dette virker ikke forstyrrende.

Ved drift av utmatingsinnretningen vil nemlig det under skrueaksen liggende rom i trauet som ikke utfylles av skruen, fylles med silomateriale, slik at etter kort tid vil det i det nedere trauområde danne seg et til skruen tilpasset konisk trautverrsnitt. Ligger skrueaksen horisontal, så har riktignok den som reservoar tjenende øvre traudel ikke det i og for seg ønskede, innenfra og utover økende opptaksvolum, som er tilpasset skruen med progressivt opptaksvolum, men for en skikkelig funk-sjonering av utmatingsanordningen er det tilstrekkelig dersom ved denne anordning høyden til den over skruen anordnede traudel er så stor at det derved forhåndenværende magasinrom i trauet er tilstrekkelig for en skruegang med det største opptaksvolum. Riktignok forefinnes det over skruen et i og for seg unødvendig, større opptaksvolum i trauet, men dette er ingen ulempe. Denne utførelsesform kan anvendes ofte, fordi den nærmer seg idealtilfellet og er gunstig i fremstilling. Trauet er hensiktsmessig utformet som en renne, hvis tverrsnitt under skrueaksen har omtrent halvsirkelform, og hvis på denne måten krummede, nedre vegg går over i rette, parallelle trausidevegger, som i området over skrueaksen strekker seg frem til silobunnen.

Claims (6)

1. Silo-utmatingsanordning med et under siloen anordnet, oventil åpent trau som med sin øvre kant slutter seg til en avlang utløpsåpning i siloen og omgir en transportskrue<* >som strekker seg over hele lengden til siloutløpsåpningen og for øking av sitt opptaksvolum har stadig økende ytterdiameter i transportretningen, med konstant tverrsnitt for skrueakselen, karakterisert ved at det sentralt i siloen (203) over dens bunn ( 20k) på en i og for seg kjent måte er anordnet en freserotor (205) med i retning mot den sylindriske silomantel (207) forløpende fresearmer (206), at utløpsåpningen (212) i silobunnen (204) strekker seg ifra freserotoren (205) og frem til silomantelen (207), og ved at opptaksvolumet til transportskruen (210) foruten ved økningen av ytterdiameteren også er øket ved økende stigning i skruegjengen, idet ytterdiameteren og stigningen tiltar jevnt i det minste frem til området under mantelen (207).

2. Silo-utmatingsanordiiing ifølge krav 1, karakterisert ved at transportskruens (202) tenkte mantelflate (213) er konisk 1 det minste i området under siloens (203) utløpsåpning (212).

3. Silo-utmatingsanordning ifølge krav 1 eller 2, hvor transportskruen og trauet rager sideveis ut over silomantelen, karakterisert ved at transportskruen (202) 1 sitt sideveis utad ragende endeområde hai- et konsiant opptaksvolum i tilslutning til det jevnt økende opptaksvolum. k.

Silo-utmatri Lngsanordning ifølge et av kravene 1 til 3»karakterisert ved at trauet har konstant tverrsnitt over hele sin lengde.

5 Silo-utmatningsanordning ifølge et av kravene 1 til k, karakterisert ved at transportskruen (202) fra siii indre ende forløper skrått nedad i forhold til silobunnen (20^).

6. Silo-utmatingsanordning ifølge et av kravene 1 til '♦ , karakterisert ved at transportskruens akse forløper parallelt med silobunnen.