NO139106B - Fremgangsmaate for forbehandling av raa myse - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av høybrisante plastiske sprengstoffer.

Plastiske sprengstoffer har vært kjent

i lengre tid. De høybrisante typer er for det

meste oppbygget således at et krystallinsk

høy-ytelsessprengstoff f- eks. nitropenta

eller heksogen er innlagret i et plastifiseringsmiddel.

Som plastifiseringsmiddel velges gela-tinaktige masser av kollodiumull med ni-troforbindelser, salpetersyreestere og ikke eksplosive gelatinerbare stoffer som poly-isobutylen, butyl- og dibutylftalat og andre. Disse plastiske sprengstoffer har den ulempe av de på grunn av gelatinstruktu-ren ikke er aldrings- og temperaturbestan-dige, og ved anvendelse av salpetersyreestere som nitroglycerin og nitroglycol, på grunn av disse stoffers fysiologiske virk-ning, ikke kan formes med hånden i upak-ket tilstand.

Den andre gruppen plastifiseringsmidler består av vaselin, mineralolje, voks,

planteoljer og lignende stoffer. Planteolje-ne har den ulempe at de er forsåpbare og

ikke luftbestandige, da de i det vesentlige

består av fettsyreglycerider. Lagringstoe-standigheten av sprengstoffer fremstilt

med slike stoffer nedsettes derved. Bedre er

anvendelsen av nøytralt reagerende ikke

forsåpbare og bestandige oljer og pastaer

på basis av mettede hydrokarboner som

vaselin og mineralske smøreoljer. En for

den praktiske anvendelse av disse spreng-stofftyper uheldig foreteelse er at disse

sprengmassers konsistens er meget sterkt

avhengig av den ytre temperatur. Det be-ror på at viskositeten av fett og olje på

hydrokarbonbasis forandrer seg sterkt med

temperaturen og derved Influeres plastisi-

teten av de herav fremstilte sprengstoffer på samme måten. Eksplosivstoffer av mi-ner aloljeholdige plastifiseringsmidler og krystalline høy-ytelsessprengstoffer som ved normale temperaturer på ca. 20° C er plastiske og godt knabare, blir ved temperaturer under frysepunktet hårde og sprøe, ved forhøyet temperatur på 50° C og mer inntrer en mykning, således at sprengmassen taper sin formtoestandighet.

Det er nu blitt funnet at man ved plastiske formbare sprengstoffer som inneholder mineralolje som plastifiseringsmiddel og høyfølsomme brisante sprengstoffer som pentaerytritt-tetranitrat og cyklotri-metylentrinitramin, får man en forbedring i temperaturavhengigheten av disse spreng-stoffers konsistens når man til disse setter bariumsalter av langkjedede fettsyrer, spe-sielt bariumlaurat og/eller bariumpalmitat. Sprengmasser som inneholder slike tilset-ningsstoffer beholder også ved lavere og høyere temperaturer deres knabare egenskaper.

Fremstillingen av de formbare sprengmasser som inneholder de nevnte barium-såper kan foregå etter de i sprengstoff-industrien kjente fremgangsmåter. Varia-sjoner som referer seg til tilsetningen av bariumsaltet er mulige. Således kan alle sprengstoffets bestannddeler ifylles i en blandingsmaskin som utøver en intens knavirkning og sammenblandes. Blandings-tiden nedsettes når det derunder foretas en oppvarmning av blandingsspannen på ca. 60° C. Bariumsaltene kan imidlertid også forblandes med mineraloljene, idet det likeledes lønner seg å foreta forblan-dingen i varmen. Det forblandede plastifiseringsmiddel blir da som vanlig fylt med de krystallinske sprengstoffer i blandever-ket og knadd. Også anvendelsen av med vann flegmatiserte høy-ytelsessprengstof-fer er mulig, da det mineralske plastifiseringsmiddel fortrenger vann. Sistnevnte kan lett helles ut fra 'blandingspannen. De siste spor av fuktighet fjerner man deretter ved oppvarmning av blandingspannen ved knaprosessen.

Eksempel 1:

8,5 kg tørt pentaerytritt-tetranitrat, 1,05 kg av en glideolje med 4,5° Engler ved 20° C og 0,45 kg bariumlaurat haes i blandingskaret i en Werner-Pfleiderer-kna-maskin. Blandingskarets mantel oppvarmes med varmt vann på 70° C. Etter en blandingstid på 90 min. fåes et godt plastisk knabart sprengstoff.

Eksempel 2:

1,7 kg av en turbinolje med 5,0° Engler ved 50° C gjennomrøres med 0,3 kg bariumlaurat i varmen (ca. 50° C) så lenge inntil det oppstår en homogen masse. Dette plastifiseringsmiddel has da med 8,0 kg cykio-trimetylentrinitramin i blandingskaret og knas i 60 min. Det fremkommer et plastisk sprengstoff som lar seg godt forme.

Eksempel 3:

1,3 kg av en sylinderolje med 8,0° Engler ved 100° C sammenrøres med 0,7 kg ba-riumpalmetat i varmen ved ca. 50° C til en homogen masse, og has deretter med 8,0 kg pentaerytrittetranitrat som er flegmati-sert med 1,6 kg vann i blandemaskinen. Etter 80 min. blandingstid kan ca. 1,4 kg vann helles ut av blandingspannen. De res-terende ca. 0,2 kg vann fjernes ved at blandingskaret oppvarmes ved hjelp av varmt vann på ca. 90° C og knaprosessen fortsettes ytterligere 60 min.

For å kunne sammenligne de forskjellige blandinger med hensyn til deres for-hold ved temperaturforandring ble det som mål for formbarheten valgt inntrengnings-dytoden av et stempel i sprengmassen under HøppJer konsistometer. Den ble målt ved vekslende temperaturer imidlertid ved konstant tidsvarighet og samme belastning av stemplet. Temperaturavhengigheten av sprengmassens elastiske egenskaper fremkommer da fra helningen av den rette lin-je som man får når man forbinder med hverandre de for en bestemt sprengmasse ved forskjellige temperaturer fastslåtte inntrengningsdybder. Den midlere inn-trengningsdybde er uavhengig av tilset-ningsstoffene og bare en funksjon av mengdeforholdet mellom plastifiseringsmiddel og krystallinske bestanddeler. Ved å øke delen av plastifiserende stoffer blir sprengstoffet mykere, ved nedsettelse til-svarende stivere. Likeledes kan den normale plastisitet av sprengmassene influeres ved forandring av kornifordeling av de faste bestanddeler. Plastisitetens ternpera-turavhengighet bestemmes derimot alene av inntrengningsdybdens forandring med temperaturen.

I tabellen er det sammenstilt en rekke av plastiske sprengstoffer med inntrengningsdybder som er fastslått ved forskjellige temperaturer. Konsistometerets belastning utgjorde i alle tilfelle 1 kg, og tiden inntil avlesning av inntrengningsdybden 1 min. Prøvelegemene var sylindre med 15 mm diameter og 15 mm høyde. Spreng-stoffene nr. 1, 2 og 3 ifølge tabellen tilsvarer de som er fremstilt ifølge de nevnte eksempler. Sprengstoff nr. 4 tilsvarer nr. 1 hvor tilsetningen av bariumlaurat ble strø-ket. Sprengstoffmassen som nevnes i nr. 5 tilsvarer sprengstoff nr. 2, bare med den forskjell at bariumlaurat er erstattet med kalsiumstearat. Ved sprengstoff nr. 6 ble det i sprengstoff nr. 3 istedenfor bariumpalmitat anvendt bariumstearat. Det ble målt ved temperaturer på -r- 10° C, + 22° C og + 60° C. Det viser seg av forsøkene at inntrengningsdybdens temperatura vhen-gighet og derved plastisitetens forandring med temperaturen er minst ved de sprengmasser som ble fremstilt ifølge oppfinnel-sen ved tilsetning av bariumlaurat og bariumpalmitat.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av plastiske sprengstoffer som består av sen-sible høybrisante krystallinske eksplosivstoffer og mineraloljer som plastifiseringsmidler, karakterisert ved at det tilsettes bariumsalter av langkjedede fettsyrer.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det tilsettes bariumlaurat.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det tilsettes bariumpalmitat.