NO138935B - Fremgangsmaate til forming av en plastflaske - Google Patents

Description

Fremstilling av flasker og andre hule gjenstander ved blåseforming av plastmaterialer er vel kjent. Ved fremstilling av slike gjenstander fra organiske polymerer med høy molekylvekt har det vært vanlig å fremstille et hulemne av det plastiske materiale og å blåse opp hulemnet til overensstemmelse med en form, samtidig

som materialet holdes på en temperatur over sitt normale myknings-

eller smeltepunkt.

Det er også kjent å fremstille hule beholdere med økt styrke

fra krystallinske organiske polymerer ved fremstilling av et hulemne og strekking av dette på langs og i omkretsretningen ved en temperatur under smeltepunktet for på denne måte å skaffe molekylær orientering i to retninger og således en økt styrke.

Derimot er det ikke vanlig å orientere molekylært hulemner

av ikke-krystallinske organiske polymerer ved temperaturer under mykningspunktet ved fremstilling av hule beholdere. Riktignok er polyvinylklorid blitt formet til beholdere i orientert form, men: den økning i styrken som har vært oppnådd ved orienteringen, har vært~ relativt liten.

US-PS 3 M26 102 omhandler akrylnitril/alkenester-kopolymerer polymerisert i nærvær av en nitrilgummi.-Patentskriftet angir også

at disse'polymerer kan benyttes til fremstilling av flasker ved vanlige fremgangsmåter. Hittil vanlige fremgangsmåter har omfattet forming av flaskene ved temperaturer over polymerens smeltetemperatur.

■US-PS 3 288- 317 beskriver fremstilling av flasker fra åpne slangeavsnitt ved blåsefdrming ved temperaturer like under det ■ krystallinske sméltepunkt. Lukkingen av den nedre ende av flaskene utføres også under de samme betingelser. Imidlertid er krystallinske plastmaterialer som f.eks. polyeten og polypropen angitt å være de klart foretrukne materialer i denne forbindelse.

US-PS '2 919 462 beskriver en fremstilling av flasker ved blåseforming. Også her' er der klart gitt uttrykk for at krystallinske

materialer foretrekkes.

US-PS 3 412 188 beskriver én fremstilling av flasker fra lukkede hulemner. Der henvises til krystallinske materialer såsom polypropen.

På side 170 i Textbook of Polymer Science av Billmeyer (1962) er det angitt at det for utvikling av en molekylær orientering ikke er avgjørende at der foreligger et krystallinsk materiale,

og at der med en slik orientering følger økte styrkeegenskaper.

Ingen av disse publikasjoner gir imidlertid anvisning på fremstilling av flasker fra et ikke-krystallinsk plastmateriale under anvendelse av åpne slangeavsnitt .

Det er kjent at strekking av plastmaterialer kan gi en økning av styrken, og dette utnyttes ved fremstilling av folier og fibre. Derimot har det ikke vært foreslått å fremstille flasker fra ikke-krystallinsk plastmateriale i form av åpne slangeavsnitt ved en fremgangsmåte hvor det er nødvendig å lukke den ene ende av slangeav-snittet for å danne bunnen av flasken.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en slik fremgangsmåte som gir flasker med en vesentlig høyere styrke enn hva som hittil har vært oppnådd.

Det er nå funnet at visse ikke-krystallinske organiske polymerer kan formes til hulemner og orienteres molekylært i to retninger ved temperaturer under sitt mykningspunkt for fremstilling av flasker og andre hule beholdere som har en strekkslagstyrke som er minst dobbelt så høy som styrken av blåseformede beholdere fremstilt på samme måte, men uten orientering, dvs. ved formgivning ved temperaturer over plastens normale smelte- eller mykningstemperatur.

Por oppnåelse av denne store økning av styrken er det nød-vendig å utføre hele formgivningen - herunder lukkingen av en ende av hulrommet for å danne flaskens bunn - ved en temperatur under polymerens smeltetemperatur.

Den foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte til forming av en flaske ved ekstrudering av en sammenhengende,

lang slange av termoplastisk polymer, oppskjæring av slangen i enkelte stykker med åpne ender for å danne hulemner, oppvarming av hulemnene, sammenklemming av hulemnene ved den ene ende for lukking av disse, strekking av hulemnene i lengderetningen og oppblåsing av hulemnene for å tilpasse dem en form. Fremgangsmåten er karakterisert ved at der som utgangsmateriale velges en av følgende kjente, ikke-krystallinske organiske polymerer:

a) en radial kopolymer av styren og butadien hvor styren-enhetene utgjør 70-95 vektprosent, b) en terpolymer av metakrylnitril, akrylnitril og styren hvor monomerenhetene foreligger i et vektforhold på 51 : 10-40 : 1-9,

c) en .kopolymer av styren og akrylnitril hvor styrenen-

hetene utgjør 60-90$ av kopolymeren, og

d) en kopolymer fremstilt ved kopolymerisasjon av minst

50 vektdeler akrylnitril med inntil 50 vektdeler meta-krylat, idet kopolymerisasjonen utføres i nærvær av 1-40 vektdeler nitrilgummi fremstilt ved polymerisasjon av 50-95 vektdeler butadien eller isopren med 50-5 vektdeler akrylnitril, og at hulemnene strekkes, blåses opp og klemmes sammen ved en temperatur i det nedenfor angitte temperaturområde og den prosentuelle strekking i lengderetningen ligger i det nedenfor angitte område for hvert av de angitte utgangsmaterialer: a) 107 - 204°C og 50 - 200 % b) 121 - 210°C og 40 - 200 % c) 79 - 177°C og 40 - 200 % d) 93 - 166°C og 40 - 200 %.

Den polymer som er nevnt under (a) ovenfor, fremstilles

ved polymerisering av styren i nærvær av en litiumhydrokarbonstarter for fremstilling av f.eks. en polystyrenblokk. Denne blokk inneholder et i endestillingen bundet litiumatom som deretter reageres med butadien for fremstilling av en dienblokk. Den sammensatte kopoly-merblokk som inneholder et i endestillingen bundet litiumatom, blir deretter reagert med en polyfunksjonell forbindelse med minst tre funksjonelle grupper pr. molekyl, f.eks. et polyepoksyd, et poly-isocyanat, et polyimin, et polyaldehyd, et polyketon, et polyanhydrid, en polyester eller et polyhalogenid for fremstilling av en forgrenet blokk-kopolymer. Ytterligere detaljer ved fremstillingen av slike polymerer er beskrevet i US-PS 3.281.383. Disse polymerer har vanligvis en smelteindeks (ASTM Method D-1238-65T, Condition G) i området fra 0,5 - 20 g/10 min.

En foretrukket kopolymer av den type som generelt er beskrevet under (a) ovenfor, kan fremstilles på den foran angitte generelle måte, bortsett fra at fremstillingen av styrenblokken utføres i minst to trinn. I det første trinn blir ca. 40 - 90 vektprosent av den samlede styrenmengde fullstendig polymerisert i nærvær av 0,1 - 0,2 vektdeler starter pr. 100 vektdeler monomer. I minst ett etterfølgende trinn blir resten av- styrenet tilsatt og fullstendig pclymerisert i nærvær av en høyere konsentrasjon av starter i området fra 0,1 - 1,5 vektdeler pr. 100 vektdeler monomer. Resten av kopolymerisasjonen utføres som allerede beskrevet. Detaljer ved fremstillingen av en slik blokk-kopolymer er beskrevet i FR-PS 2.030.731.

Disse kopolymerer har polymodale kromatografkurver for gelgjennom-trengning.

Når flasker eller andre hule beholdere fremstilles

i henhold til oppfinnelsen fra polymerer som angitt under

■ (a), vil typiske veggpartier av flaskene ha en strekkstyrke ved svikt på over 280 kp/cm og en forlengelse ved brudd på mer enn 100%, vanligvis fra 125 - 500$. Flaskene har strekkslagstyrker på over 1,07 kpm/cm 2 og ofte over 1,88 kpm/cm 2. Strekkslagstyrken ligger vanligvis i området fra 1,88 til 2,87 kpm/cm 2, målt i lengderetningen. Flaskene har en uklarhetsverdi på mindre enn 5% og ofte mindre enn 3,4$ og undertiden så lite som 0,1%.

De kopolymerer som er angitt under (b) ovenfor, er velkjente og kan generelt fremstilles ved emulsjonspolymerisasjon. Et eksempel på fremstillingen av en slik terpolymer er som følger: Der ble først fremstilt en'emulgeringsoppløsning under anvendelse av to deler "Aerosol OT" (alkylsulfosuccinimid-natriumsalt

i 75% vandig medium), 112 deler vann og 0,025 deler natriumLripolyfosfat. 112 deler av denne emulgeringsoppløsning ble sammen med 0,15 deler kaliumpersulfatstarter, 0,075 deler natriumbisulfit og 0,5 deler tertdodecylmerkaptan anbragt i en beholder som ble evakuert og spylt med nitrogen. Deretter ble der tilsatt 5 deler akrylnitril, 42,5 deler metakrylnitril og 2,5 deler styren. Blandingen ble omrørt i 22 timer ved 70°C og ca. 3 deler mettet kalsiumnitratoppløsning ble tilsatt for å utfelle emulgeringsmiddelet. Produktet ble deretter vasket to ganger med metanol og tørket i vakuum ved 66°C, hvorved der ble oppnådd 46,5 deler terpolymer. Alle deler er vektdeler.

Orienterte flasker og andre hule beholdere fremstilt fra terpolymerer av type (b) har typiske veggpartier med en langsgående strekkstyrke ved svikt på mer enn 634 kp/cm 2, en strekkmodul på mer enn 21 000 kp/cm<2> og en forlengelse ved brudd på minst 15% og vanligvis i området fra 20 til 10055. Strekkslagstyrken av slike flasker målt i lengderetningen er minst 0,53 kpm/cm 2 og vanligvis minst 1,07 kpm/cm 2. Disse flasker Jhar også meget lave uklarhetsverdier.

De polymerer som er angitt under (c) ovenfor, er polymerer av styren og akrylnitril som i og for seg er velkjente i teknikken og vanligvis betegnes som SAN-harpikser. De inneholder fortrinnsvis fra 20 til 35 vektprosent akrylnitrilenheter. Orienterte flasker fremstilt i henhold til oppfinnelsen fra slike harpikser har en strekkslagstyrke målt i "lengderetningen på over 0,53 kpm/cm 2og ofte"over 0,84 kpm/cm 2. Strekkslagstyrken målt i omkretsretningen er vanligvis større enn 0,64 kpm/cm 2 og ofte minst 1,01 kpm/cm 2. Strekkslagstyrken målt i lengderetningen ligger vanligvis i området 0,53 - 3,2 kpm/cm<2. >Uklarhetsverdiene for slike flasker er vanligvis lavere enn 4i? og

ofte lavere enn 2*25S. Uklarhetsyerdien er stort sett mindre enn halv-parten av uklarhetsverdien for en flaske fremstilt fra det samme materiale på samme måte, bortsett fra at formingen utføres mens plast-materialet er ved en temperatur over smelte- eller mykningspunktet.

De polymerer som er nevnt under (d) ovenfor, er i og for seg .velkjente i teknikken og er beskrevet i US-PS

3.426.102. De av disse polymerer som foretrekkes ved utførelse

av den foreliggende oppfinnelse, er fremstilt fra 73 - 77 vektdeler akrylnitril, 27 - 23 vektdeler metylakrylat og 8 - 10 vektdeler av en nitrilgummi hvor minst 70 vektprosent av komonomerenhetene er butadienenheter. Orienterte flasker .fremstilt fra disse harpikser i henhold til oppfinnelsen har strekkslagstyrker i lengderetningen på mere enn 1,7 kpm/cm 2 og ofte på minst 2,7 kpm/cm 2. Strekkslagstyrken målt i omkretsretningen er større enn 1,5 kpm/cm<2>

og ofte minst 2 kpm/cm . Uklarhetsverdien er lavere enn 20% og ofte lavere enn 14$. Slagstrekkstyrken i lengderetningen ligger vanligvis i området fra 1,7 til 4,3 kpm/cm p.

Ved fremstilling av flasker og lignende gjenstander i henhold til den foreliggende oppfinnelse blir et sammenhengende slange-stykke av polymeren ekstrudert og oppdelt i adskilte hulemner méd åpne ender. Hulemnene blir deretter oppvarmet, f.eks. i en luftovn, til en temperatur under smeltetemperaturen av den anvendte polymer. Det oppvarmede hulemne anbringes i en maskin som griper emnet ved begge ender, strekker det i lengderetningen, kniper det sammen for lukking ved den ene ende og utvider det ved hjelp av et blåsefluidum til det passer til formen. På denne måte fås der en orientering i to retninger. Apparater som er egnet for utførelse ay en slik fremgangsmåte, er vist i US-PS 3 288 317 og 3 390 426.

De temperaturer som harpiksene ifølge oppfinnelsen opp-varmes til før orienteringen, fremgår av følgende tabell:

Den strekking i lengderetningen som benyttes for hver polymer eller harpiks, er vist i den følgende tabell:

Forskjellige tilsetninger kan anvendes sammen med disse harpikser, slik det uten videre vil forstås av fagfolk. Det skal på-pekes at de angitte uklarhetsverdier er for harpikser uten tilsetninger som f.eks. pigmenter som ville gjøre polymerene ugjennomsiktige.

Forskjellige tallverdier som er anvendt i fremstillingen for å karakterisere gjenstandene ifølge oppfinnelsen, er bestemt ved følgende fremgangsmåter:

Uklarhet målt på .et Gardner Hazemeter.

Veggtykkelsene av flasker i henhold til den foreliggende oppfinnelse ligger vanligvis i området 0,26 - 1,3 mm og oftere i området 0,38 - 1 mm, målt på andre steder enn i hjørnene, forseglings-området i bunnen eller gjengeområdet.

Eksempel I

En radial styren/butadien-blokk-kopolymer ble fremstilt på følgende måte:

(a) Epoksydert linolje med gjennomsnittlig 5,5 funksjonelle epoksyd-

grupper pr. mol. Fremstilt av Swift & Co.

Runde "Boston"-flasker ble fremstilt ved ekstrudering av

den resulterende radiale blokkpolymer til en slange med en utvendig diameter på 2,16 cm og en veggtykkelse på J>, 8 mm. Den resulterende slange ble avkjølt til værelsetemperatur og skåret opp i stykker på 11,3 cm's lengde som ble oppvarmet til l67°C i en periode på 9 minutter i en luftovn. Slangestykkene ble deretter grepet ved begge ender mens de hadde den nevnte temperatur, og strukket på langs 125?»

for å orienteres i lengderetningen. Rundt slangestykket ble der så

lukket en form med en forkant ved den ene ende som forseglet hulemnet

ved denne ende. Fluidumtrykk ble deretter innført for å utvide flasken i overensstemmelse med veggene av formen for å gi orientering i omkretsretningen.

En maken harpiks ble blåseformet til flasker under anvendelst

av en vanlig blåseformingsteknikk, hvor smeltetemperaturen av hulemnet var ca. 232°C. De fysiske egenskaper av flaskene i henhold til opp-

finnelsen og sammenligningsflaskene fremstilt ved vanlig blåseforming ble bestemt, og resultatene var som følger, idet de foran nevnte prøve-metoder ble anvendt:

Fallforsøk ble utført på flaskene fylt med vann ved værelsetemperatur. Fallhøyden og antall flasker som sviktet for hver fallhøyde-var som følger:

(a) 0 av 5 flasker sprakk

(b) .6 av 10 flasker sprakk

Som det vil ses hadde de biaksialt orienterte flasker i henhold_til oppfinnelsen både høy strekkstyrke og høy forlengelse sammenlignet med flasker fremstilt av den radiale blokk-kopolymer på annen måte enn ifølge oppfinnelsen. Disse sammenligningsflasker hadde lav forlengelse og noe mindre strekkstyrke. Dette er spesielt bemerkelsesverdig, idet man vanligvis vil vente at styrenholdige polymerer vil få nedsatt, strekkstyrke når de blandes med sikte på oppnåelse av forbedret slagstyrke og forlengelse. Flaskene ifølge oppfinnelsen hadde imidlertid både høy strekkstyrke og høy forlengelse. Man vil videre legge merke til at strekkslagstyrken av flaskene i henhold til oppfinnelsen er mer enn fire ganger strekkslagstyrken av flasker fremstilt av det samme materiale., men formgitt ved en høyere temperatur. Plaskene i henhold til oppfinnelsen hadde også en usedvar lav uklarhetsverdi, til tross for at man vanligvis vil vente at forsøk _på å øke slagstyrken av^polystyren vil gi materialet større uklarhet.

Eksempel II

En polymodal radial butadien/styfen-blokk-kopolymer ble fremstilt i henhold til følgende oppskrift:

Denne polymer ble bearbeidet til flasker på sarane måte som i Eksempel 1 og belyser en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. De resulterende flasker og flasker fremstilt av den samme harpiks under anvendels_e av vanlige blåseformingsteknikker hadde følgende egenskaper, idet de samme forsøksmetoder som angitt foran, ble anvendt:

Pallprøver ble utført med disse flasker fylt med vann ved værelsetemperatur. Fallhøyden og antall flasker som sviktet ved hver fallhøyde, var som følger:

Igjen vil man se en bemerkelsesverdig økning i for-lengelsen og slagstyrken med en samtidig økning istedenfor en ventet

reduksjon i strekkstyrken og med en samtidig reduksjon istedenfor den ventede økning i uklarhetsverdien. Spesielt bemerkelsesverdig er det at der ikke var noen flasker som sviktet av 10 flasker som ble sluppet ned fra 3,4 m's høyde, sammenlignet med 2 flasker som sprakk av 2 sammenligningsflasker som ble sluppet ned fra bare 1,2 m's høyde.

Eksempel III

En 80/15/5 vektprosent terpolymer av oC-metakrylnitril/akrylnitril/styren ble bearbeidet til orienterte flasker i overensstemmelse med oppfinnelsen, og til sammenligning ble den samme polymer bearbeidet til flasker som ligger utenfor området for oppfinnelsen, idet der ble anvendt vanlig blåseforming ved høyere temperatur. Egenskapene av den terpolymer som ble anvendt i begge tilfelle, var som følger: Smelteindeks ved 200°C med 5 kp belastning

Runde "Boston"-flasker på 296 en? ble fremstilt ved ekstrudering av terpolymeren til en slange med en ytre diameter på 2,18 cm og en veggtykkelse på 3,68 mm. Den resulterende slange ble avkjølt til værelsetemperatur og delt opp i stykker på 13,3 cm's lengde som ble oppvarmet til 184°C i en periode på 9 min. i en luftovn. Ved denne temperatur ble slangestykkene grepet ved begge ender og strukket 55? i lengderetningen for å orienteres i denne retning. Rundt slangestykket ble der så lukket en form med en forkant ved den ene ende som klemte hulemnet sammen og lukket det. Pluidumtrykk ble deretter ført inn for å utvide flasken til overensstemmelse med veggene av formen og skaffe orientering i omkretsretningen.

Den samme harpiks ble blåseformet til flasker under anvendelse av en vanlige blåseformingsteknikk, hvor smeltetemperat.uren av hulemnet var ca. 232°C. De fysiske egenskaper av flasker i henhold til oppfinnelsen og flasker fremstilt ved vanlig blåseforming ble fastlagt, idet der ble anvendt prøvestykker som var utskåret i lengderetningen fra sideveggene av flaskene. Resultatene var som følger:

Som det vil ses, har de biaksialt orienterte flasker i henhold til oppfinnelsen den usedvanlige egenskap at modulen og for-lengelsen er høy i motsetning til de på konvensjonell måte blåseformede flasker av metakrylnitril/akrylnitril/styren-terpolymer som ligger utenfor området for oppfinnelsen, idet disse oppviste lav forlengelse og lav modul. Som tidligere påpekt, er dette spesielt bemerkelsesverdig. Strekkslagstyrken av flaskene i henhold til oppfinnelsen er videre avgjort bedre enn den tilsvarende styrke av flasker fremstilt fra det samme materiale formet ved en høyere temperatur, idet flaskene utenfor området for oppfinnelsen var for sprø til at prøvestykker kunne skjæres ut.

Eksempel IV

En styren/akrylnitril-polymer som selges under varenavnet "Tyril 867" av Dow Corporation, ble ekstrudert til en slange med en utvendig diameter på 2,17 cm og en veggtykkelse på 3>3 mm. Det resulterende rør ble ført gjennom en avkjølingssone under anvendelse av kjøle-vann med en temperatur av 26 - 29°C og på denne måte avkjølt til værelsetemperatur. Slangen ble deretter delt opp i lengder på 13,3 cm og oppvarmet til 126°C i 10 minutter i en luftovn. Ved denne temperatur ble slangestykkene grepet ved begge ender og strukket 50% i lengderetningen for å orienteres i lengderetningen. En polert, rund "Boston"-form på 296 cm ble deretter lukket rundt hulemnet. Formen hadde en forkant ved den ene ende som lukket og forseglet hul-

legemet ved denne ende. Luft med en temperatur av 27 - 32°C og et trykk på 4,8 atm ble ført inn for å utvide hulemnet til overensstemmelse med formveggene for å gi en orientering i omkretsretningen.

Hele syklustiden var 12 sekunder og flasken hadde et godt utseende.

En tilsvarende harpiks ble blåst til flasker under anvendelse

av en konvensjonell blåseformingsteknikk hvor smeltetemperaturen av polymeren var 204°C. Flasker ble blåseformet under anvendelse av en

polert, rund 296 cm^'s "Boston"-form under optimale betingelser for konvensjonell blåseforming. Den samlede syklustid var 22 sekunder, og flasken hadde et godt utseende. De fysiske egenskaper ble bestemt for flaskene fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen og flaskene

fremstilt ved konvensjonell blåseforming,■idet der ble anvendt prøve-stykker skåret ut fra sideveggene av flaskene. Resultatene var som følger:

Som det vil ses, har de biaksialt orienterte flasker i henhold til oppfinnelsen en større slagstyrke enn de som er fremstilt på konvensjonell måte, samtidig som de også oppviser en usedvanlig lav uklarhet, idet det skal bemerkes at verdien 6, 7% for den flaske som er fremstilt ved konvensjonell formgivning, ligger i et område som anses meget godt for en slagsterk styrenholdig harpiks. Flasken ifølge den foreliggende oppfinnelse har imidlertid enda større slagstyrke og en optisk klarhet som nesten når nivået for rent polystyren.

Eksempel V

En polymer omfattende 73 - 77 vektprosent akrylnitril og

27 - 23 vektprosent metylakrylat polymerisert i nærvær av 8 - 10 vektprosent av en butadien/akrylnitril-kopolymer hvor 70 vektprosent av kopolymeren er polymerisert butadien (tilgjengelig i handelen under varenavnet "Barex"),ble bearbeidet til orienterte flasker i overensstemmelse med oppfinnelsen under anvendelse av følgende fremgangsmåte: Polymeren ble ekstrudert til en slange med en utvendig diameter på 2,19 cm og en veggtykkelse på 3,3 mm, idet ekstruderingstemperaturen

var 188°C. Den resulterende slange ble ført gjennom et kjøleparti, hvor der for kjøling ble anvendt kjølevann med en temperatur på 26-29 ocj Etterat den- resulterende slange var avkjølt til værelsetemperatur, ble den delt opp i lengder på 13,3 cm som ble oppvarmet i en luftovn til j en temperatur'på ca. l43°C i en periode på 19 minutter. Det således

oppvarmede hulemne ble deretter grepet ved begge ender og strukket 116% i lengderetningen for å meddeles en orientering i denne retning. Rundt hullegemet ble der lukket en form med en forkant ved den

ene ende som forseglet og lukket hulemnet ved denne ende. Blåseluft med en temperatur på 27 - 32°C og et trykk på 4,8 atm ble ført inn for å utvide hulemnet til overensstemmelse med veggene av formen for å gi orientering i omkretsretningen. Formen var en polert, rund 296 cm^'s "Boston"-form og hadde en temperatur på 32°C. Den samlede syklustid var 12 sekunder. En flaske av god kvalitet ble.oppnådd. Til sammenligning ble den samme polymer blåseformet på en konvensjonell blåseformings-maskin under anvendelse av en maken form under optimale betingelser for oppnåelse av flasker av god kvalitet. Smeltetemperaturen av hulemnet var 196°C. Den samlede syklustid var 19 sekunder og den resulterende flaske hadde et godt utseende. De fysiske egenskaper av flaskene ble bestemt under anvendelse av prøvestykker skåret ut fra flaskenes sidevegger. Resultatene var som følger:

Som det vil ses, har biaksialt orienterte flasker i henhold til oppfinnelsen omtrent den dobbelte slagstyrke og bare omtrent halv-parten av uklarhetsverdien av en flaske fremstilt fra den samme polymer ved vanlig blåseformingsteknikk.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til forming av en flaske ved ekstrudering av en sammenhengende, lang slange av termoplastisk polymer, oppskjæring av slangen i enkelte stykker med åpne ender for å danne hulemner, oppvarming av hulemnene, sammenklemming av hulemnene ved den ene ende for lukking av disse, strekking av hulemnene i lengderetningen og oppblåsing av hulemnene for å tilpasse dem en form, karakterisert ved at der som utgangsmateriale velges en av følgende kjente, ikke-krystallinske organiske polymerer: a) en radial kopolymer av styren og butadien hvor styren-enhetene utgjør 70-95 vektprosent, b) en terpolymer av metakrylnitri1, akrylnitril og styren hvor monomerenhetene foreligger i et vektforhold på 51 : 10-40 : 1-9, c) en kopolymer av styren og akrylnitril hvor styrenen-hetene utgjør 60-90% av kopolymeren, og d) en kopolymer fremstilt ved kopolymerisasjon av minst 50 vektdeler akrylnitril med inntil 50 vektdeler meta-krylat, idet kopolymerisasjonen utføres i nærvær av 1-40 vektdeler nitrilgummi fremstilt ved polymerisasjon av 50 - 95 vektdeler butadien eller isopren med 50-5 vektdeler akrylnitril, og at hulemnene strekkes, blåses opp og klemmes sammen ved en temperatur i det nedenfor angitte temperaturområde og den prosentuelle strekking i lengderetningen ligger i det nedenfor angitte område for hvert av de angitte utgangsmaterialer: a) 107 - 204°C og 50 - 200 % b) 121 - 210°C og 40 - 200 % c) 79 - 177°C og 40 - 200 % d) 93 - 166°C og 40 - 200 %