NO137628B - Klordioksydholdig steriliseringsmiddel i form av en vandig l¦sning - Google Patents

Abstract

Klordioksydholdig steriliseringsmiddel i form av en vandig løsning.

Description

Luftputefartøy.

Oppfinnelsen vedrører fartøyer som kan bevege seg eller sveve over land og/eller sjø og kan komme til anvendelse for fartøyer som er understøttet over den flate som de svever over ved hjelp av en eller flere puter av trykkgass, vanligvis luft, idet gassen drives ut fra en eller flere porter i bunnen av fartøyet og unnslipper til atmo-sfæren under fartøyets omkrets.

Den gass som unnslipper til fri luft har fremdeles betydelig energi og der skjer således et energitap. Hvis i det minste en del av denne unnvikende gass kan samles opp og føres tilbake til de midler som tilveiebringer trykkgassen som danner puten eller putene, kan en vesentlig besparelse oppnåes i energiforbruk.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et luftputefartøy av den type som er forsynt med organ for å tilveiebringe i det minste en i et rom under fartøyet beliggende pute av trykkgass for å bære fartøyet over en flate og med i det minste et fremspring ragende nedad fra fartøyets bunn og i det minste delvis avgrensende til det rom som inneslutter gassputen (-putene). Det nye og karakteristiske er at nevnte organ for å tilveiebringe den under trykk stående gasspute omfatter i det minste en avløpsåpning på en side av fremspringet og i det minste en gjenvinningsåpning beliggende på den annen side av fremspringet samt organ for å tilveiebringe en ut-strømning av gass fra avløpsåpningen forbi fremspringet til gjenvinningsåpningen, idet avløpsåpningen og organene for å tilveiebringe utstrømningen av gass gjennom avløpsåpningen er valgt således i forhold til krumningen av fremspringets profil at ved den fremkommende gasshastighet ved gassens passasje forbi fremspringet følger den strømmende gass fremspringets overflate (Coanda-effekt) over en betydelig del av denne.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er avløpsåpningen utformet i fartøyets bunn innenfor ujtspringet og munner ut i det rom som begrenses av fremspringet, og gjenvinningsåpningen er utformet utenfor utspringet og strekker seg over i det minste en del av strekningen rundt fremspringets horisontale periferi.

Videre er det et trekk ved oppfinnelsen at utløpsporten er utformet utenfor utspringet og forløper rundt hele strekningen langsefter fremspringets horisontale periferi og at gjenvinningsåpningen er utformet i fartøyets bunn innenfor fremspringet innenfor det rom som inneslutter gassputen.

Ovenstående samt ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå nærmere av den efterfølgende fremstilling, i hvilken der også henvises til tegningene, hvor: Fig. 1 er et omvendt planoppriss av et

fartøy ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et fartøy ifølge oppfinnelsen

sett fra siden.

Fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen A-A

i fig. 2.

Fig. 4 er et tverrsnitt i likhet med det i fig. 3 og viser en modifikasjon. Fig. 5 er et tverrsnitt i likhet med det i fig. 3 og viser en ytterligere modifikasjon. Fig. 6 er et bruddstykke av et vertikalt tverrsnitt gjennom bunnen av et fartøy og viser ytterligere en modifikasjon. Fig. 7 er et tverrsnitt i likhet med fig. 3 og viser nok en utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 8 er et tverrsnitt i likhet med fig. 3 og viser en ytterligere modifikasjon av oppfinnelsen. Fig. 9 er et tverrsnitt i likhet med det i fig. 3 og viser en ytterligere modifikasjon. Fig. 10 er et bruddstykke av et vertikalt tverrsnitt gjennom bunnen av fartøyet og viser en utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 11 er et lignende bruddstykke som det i fig. 10 og viser en modifikasjon av dette. Fig. 12 er et bruddstykke av et vertikalt tverrsnitt gjennom bunnen av et far-tøy og viser en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 13 er et vertikalt tverrsnitt gjennom et fartøy og viser en ytterligere form for oppfinnelsen. Fig. 14 er et vertikalt tverrsnitt gjennom et fartøy og viser en ytterligere ut-førelsesform av oppfinnelsen, og

fig. 15 er et omvendt planoppriss av en ytterligere form for fartøy ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1, 2 og 3 viser et fartøy som er ovalt i plan og har et hovedskrog 1. Festet til bunnen og ragende ned fra dennes omkrets er der anordnet et fremspring 2, som om-slutter et rom 3 under fartøyet. I enden av fartøybunnen er der utformet en av-løpsport 4. En kanal 5 strekker seg rundt omkretsen av fartøyet, hvilken kanal har en nedadvendende ringformet gjenvin - ningsport 6, anbragt et kort stykke ovenfor nivået for bunnen av fremspringet 2. Kanalen 5 fortsetter tvers over fartøyets bunn og kommuniserer med avløpsporten 4.

I porten 4 er der anbragt en propell 8, drevet av en motor 9. Til å begynne med hviler fartøyet på overflaten med bunnen av fremspringet 2 i berøring med overflaten. Når motoren 9 settes i gang trekker propellen 8 luft gjennom gjenvinningsporten 6 og kanalen 5 og driver den inn i rommet 3. En pute av trykkluft blir raskt byg-get opp som løfter fartøyet klar av overflaten, idet luft slipper ut fra rommet 3 under fremspringet 2. Bunnen av fremspringet har en vertikal tverrsnittsprofil slik at den luft som strømmer ut under fremspringet er tilbøyelig til å følge fremspringets profil og strømmer oppover til gjenvinningsporten 5. Denne tilbøyelighet til å følge profilen for fremspringet, der er kjent som «coanda»-effekt økes ved virk-ningen av suget fra gjenvinningsporten 6. Eventuell sirkulasjon av luft tilveiebringes ut fra utløpsporten 4 under fremspringet 2 inn i gjenvinningsporten 6 gjennom kanalen 5 og tilbake til porten 4. Når denne sirkulasjon først har begynt vil det sees at den eneste energi som er nødvendig for å opprettholde luftstrømmen er den som er nødvendig for å overvinne trykktapene for systemet og å kompensere for tap av luft fra sirkulasjonssystemet. En ytterligere betraktning er at når fartøyet beveger seg er der en betydelig reduksjon i medslep-ningsmomentet under gjenvinning av den luft som strømmer under fremspringet fremfor å ta inn frisk luft fra den omgivende atmosfære da den gjenvundne luft har liten eller ingen horisontal bevegelses-komponent i forhold til fartøyet, mens den omgivende atmosfære har en relativ hastighet som er en kombinasjon av fartøyets hastighet og enhver vindkomponent som måtte være til stede. Fig. 1, 2 og 3 viser basisanordningen for et fartøy som gjør bruk av oppfinnelsen, men et stort antall variasjoner eller modifikasjoner kan utføres. Noen av disse er illustrert i fig. 4—13 på tegningene. Fig. 4 og 5 viser modifikasjoner av-fartøyet ifølge fig. 1, 2 og 3, hvor luften bringes til å strømme fra utløpsporten utover mot fremspringet. I fig. 4 er en del 12 montert under tilførselsporten og avbøyer luften utover langs undersiden 13, idet luften derpå strømmer ned langs inner-siden av dette fremspring. Dette resulterer 1 at luften strømmer under fremspringet

2 med et øket trykk, hvorved tilveiebringes

en bedre stabilitet med hensyn til slingring og stamping. Den nevnte del kan strekke seg over en stor del av avstanden tvers over bunnen slik som i fig. 4 eller bare et kort stykke. Ledeplater 14 kan være anordnet for å understøtte delen 12 og også virke som utretningsledeplater for å gi luftstrømmen et rett forløp. I fig. 5 erstat-ter en sentrifugalvifte eller kompressor 15 propellen 8 i fig. 4. Luftstrømmen går ut fra viften i retning utover og går langs siden 13. Fig. 5 viser også en ytterligere modifikasjon, i hvilken gjenvinningsporten 6 vender forover. Gjenvinning av luften inn i porten 6 påskyndes når fartøyet er i bevegelse forover av den atmosfæriske luft. Tilførsel av ytterligere luft nødvendiggjø-res for å kompensere for luft som går tapt

fra sirkulasjonssystemet, hvilken tilførsel økes på grunn av ramvirkning. I et fartøy som er vist i fig. 1 kan gjenvinningsporten vende forover over et kort stykke på hver side av en langsgående senterlinje mot den retning i hvilken resten av gjenvinningsporten vender i variasjon fra den horison-talt til den vertikale ved fartøyets akterende. Stort sett vender imidlertid gjenvinningsporten forover i skipet og nedover langs resten av omkretsen.

Profilen for bunnen av fremspringet kan varieres. I fig. 1—5 er den vist halv-sirkulær, mens den i fig. 6 er modifisert, idet radius av bunnen av fremspringet er skarpere på de indre hjørner 17 enn de ytre hjørner 18. Denne sistnevnte profil tilveiebringer forbedret strømningskarak-teristikk under fremspringet 2, lettere ved-hefter fremspringet.

Fig. 7 viser en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, hvor luften gjenvinnes bare rundt ende og sidene av fartøyet, idet luft strømmer under fremspringet 2 ved far-tøyets akterende og unnslipper til atmo-sfæren. I dette eksempel vender gjenvinningsporten 6 forover i forskipet og nedover langs sidene av fartøyet. Kanalen 5 strekker seg bare mellom forenden og siden av fartøyet og utløpsporten 4. Tilsetnings-luft for å erstatte den tapte luft taes ved fartøyets forende gjennom gjenvinningsporten. Fartøyets trim kan varieres ved å variere fordelingen av luften når den går inn i gjenvinningsporten. Dette kan lett ut-føres f. eks. som vist i fig. 8. En flat plate 20 er anbragt i kanalen 5 og kan vippes om akselen for propellen og motoren, for der-ved å variere bredden av kanalen rundt omkretsen av fartøyet slik som vist ved strekede linjer 21. Den flate plate 20 krenges ved hjelp av servomotoren 22, idet en elastisk tetningsdel 23 er festet mellom kanten av platen 20 over oversiden av kanalen 5. En alternativ eller ytterligere anordning for å variere fartøyets trim kan fåes når en avbøyningsdel er montert under propellen slik som vist i fig. 4. Ved å mon-tere denne del slik at den kan krenges kan fordelingen av luft som strømmer ned under fremspringet varieres. Slik strøm-ningsvariasjon kan skje i tillegg til varia-sjonen oppnådd ved den flate plate 20 i fig. 8.

Istedenfor luft som strømmer fra propellen inn i rommet i hvilket trykkputen dannes og derpå ut under fremspringet kan luftstrømmen gå i omvendt retning. Slik anordning er vist i fig. 9. Luften strøm-mer fra propellen 8 inn i kanalen 25 som er anordnet i likhet med kanalen 5 i de tidligere eksempler og som strekker seg ned rundt utsiden av fremspringet 2. Den ring-formede utløpsport 27 dannes i bunnen av kanalen 25. Luften strømmer ut fra avløps-porten og går innover under fremspringet inn i rommet 3 og derfra inn i inntaket for propellen 8 som er i samme stilling som tilførselsporten i de tidligere eksempler. Utløps- og gj envinningsportene har således stort sett. bare omvendt beliggenhet, selv om utløpsporten 27 ligger nærmere overflaten enn gjenvinningsporten 6, sammen-lignet med de tidligere eksempler. Det er nødvendig å anordne hjelpeinntak for til-førsel av luft til rommet 3 når fartøyet startes og til enhver annen tid når pute-trykket faller under det på forhånd be-stemte trykk. Disse hjelpeinntak kan pas-sende være i formen av kanaler som passerer gjennom fremspringet 2 og kanaler 25 som er vist med strekede linjer ved 28. Når fartøyet svever over flate overflater må midler være anordnet for å gi en begynnen-de klaring mellom bunnen av fremspringet og dennes overflate.

For å bedre fartøyets flukt over irregu-lære flater kan fremspringet være anordnet så det bøyer seg opover. Typiske eksempler er enten å feste fremspringet ved

hjelp av hengsler som vist i fig. 10 og 11

eller å gjøre disse fremspring i seg selv elastiske slik som vist i fig. 12. I fig. 10 er fremspringet 2 sammen med en del av bunnen av fartøyet 30 festet til hovedskroget ved hjelp av dreietapper eller hengsler

31. Når fartøyet passerer over uregelmes-sigheter kan fremspringet 2 bevege seg opp og ned. Fremspringet og den tilhørende

del 30 er fortrinnsvis fremstillet i korte separate lengder slik at relativ forflytning av fremspringet kan finne sted. Elastiske tetninger kan være anordnet mellom nær-beliggende lengder. Gjenvinningsporten 6 og i det minste den ytre del av kanalen 5 kan være store nok i vertikal retning til å tilpasse bevegelsen av fremspringet.

Alternativt kan som vist i fig. 11 den del av kanalen 5 som er anordnet i forbindelse med det bevegelige fremspring 2 og tilhørende del 30 være festet som vist ved 31. I dette tilfelle dannes en klaring 32 i fartøyets hovedskrog, idet en tetning 33 er anordnet mellom den bevegelige del av kanalen 5 og hovedskroget. I fig. 12 dannes fremspringet 2 i form av en elastisk slange som blåses opp av et fluidum tilført gjennom et rør 35. Fluidet kan f. eks. være luft, exhaustgass eller vann. Hvis luft anvendes kan det gjøres bruk av luft fra propellen 8

eller fra en separat kilde. Det er å fore-

trekke for oppblåsningen å danne en se-

parat regulerbar kilde slik at elastisiteten kan styres. Forskjellige andre midler av 'elastisk befestigelse av fremspringet kan være anordnet f. eks. slik som beskrevet i patent nr. 104 109.

For å sikre at profilen av bunnen på fremspringet forblir uforandret for å hind-

re interferens med «Coanda»-effekten er bunnen av fremspringet av stivt materiale. Fremspringet kan være festet til hoved-

skroget for fartøyet på en slik måte at det inntar en midlere stilling når fartøyet sve-

ver på normal høyde, men kan avbøyes oppover eller nedover fra denne mellom-

stilling som helhet eller lokalt når klaring mellom bunnen av fremspringet og over-

flaten er tilbøyelig til å minske eller øke. Fremspringet kan være fjærbelastet eller

være belastet hydraulisk eller pneumatisk eller lignende.

I de eksempler som hittil er beskrevet

har fartøyet vært vist med en enkel profil 8 med en enkel avløpsport 50. Det vil for-

ståes at for større fartøyer vil det være nødvendig med et betydelig kanalsystem for en slik anordning og at det vil være mer hensiktsmessig å anvende flere profiler og tilhørende porter. Fig. 13 er et vertikal tverrsnitt etter lengdeaksen for et slikt fartøy og viser to av propellene 8 og mo-

torer 9, som er anordnet i forbindelse med utløpsporter 4. Gjenvinningsporten 6 og kanalen 5 strekker seg helt rundt fartøyet,

idet kanalen 5 er oppdelt i separate seksjo-

ner for matning av de forskjellige propel-

ler 8.

En alternativ anordning for å redusere

lengden av kanalene er vist i fig. 14. I

denne anordning er gasstrykkmidler rep-resentert ved propellen 40 anbragt ved fartøyets omkrets. Gasstrykkmidlene kan være en rekke aksiale strømningskompres-

sorer med rotasjonsaksene beliggende hori-

sontalt og perpendikulært på omkretsen av fartøyet eller en rekke sentrifugalkompres-

sorer. I det sistnevnte tilfelle kan sentri-fugalkompressorens akse være parallell med fartøyets omkrets. Ved å anordne kompressorer eller pumper ved omkretsen av fartøyet blir utløpsportene 4 beliggende nær ved fremspringet 2 og kanalen mellom gjenvinningsporten 6 og tilførselsporten 4

blir redusert.

Fartøyets stabilitet mot stamping og slingring kan forbedres ved å oppdele trykkputen. I de eksempler som er før be-

skrevet, kan puten oppdeles ved hjelp av deler som rager ned fra bunnen av fartøyet,

Delene rager normalt ned i samme utstrek-

ning som fremspringene 2. Delene kan væ-

re elastiske eller stive eller de kan utgjøres av lufttepper som strømmer ut fra porter utformet i bunnen av fartøyet.

En ytterligere metode for å forbedre fartøyets stabilitet, er å utforme separate puter av trykk under fartøyet. Dette er vist i fig. 15 som er et omvendt planopp-

riss av fartøyet. Tre fremspring 42 rager ned fra fartøyets bunn, idet utløpsporter 43 er utformet i bunnen av fartøyet innen-

for fremspringene 40. Gjenvinningsporter er utformet rundt utsiden av omkretsen av hvert fremspring 42. I et fartøy som vises i fig. 15 vil variasjoner i høyde eller trim for fartøyet under stamping og/eller sling-

ring resultere i en variasjon av klaringen mellom bunnen av fartøyet 42 og den over-

flate som fartøyet svever over. En varia-

sjon i trykk for putene med trykkgass re-

sulterer i en stabiliserende effekt.

Claims (15)

1. Luftputefartøy av det slag som er forsynt med organ for å tilveiebringe i det minste en i et rom under fartøyet belig-

gende pute av trykkgass for å bære far-tøyet over en flate og med i det minste et fremspring ragende nedad fra fartøyets bunn og i det minste delvis avgrensende til det rom som inneslutter gassputen (-putene), karakterisert ved at nevnte organ for å tilveiebringe den under trykk stående gasspute omfatter i det minste en avløpsåpning (4, 27, 43) på en side av fremspringet (2, 42) og i det minste en gjenvinningsåpning (6, 44) beliggende på den annen side av fremspringet samt organ (8, 9, 15, 40) for å tilveiebringe en utstrøm-ning av gass fra avløpsåpningen forbi fremspringet til gjenvinningsåpningen, idet avløpsåpningen og organene for å tilveiebringe utstrømningen av gass gjennom avløpsåpningen er valgt således i forhold til krumningen av fremspringets profil at ved den fremkommende gasshastighet ved gassens passasje forbi fremspringet følger den strømmende gass fremspringets overflate (Coanda-effekt) over en betydelig del av denne.

2. Fartøy som angitt i påstand 1, karakterisert ved at avløpsåpningen (4) er utformet i fartøyets (1) bunn innenfor fremspringet (2) og munner ut i det rom (3) som begrenses av fremspringet og at gjenvinningsåpningen (6) er utformet utenfor fremspringet og strekker seg over i det minste en del av strekningen rundt fremspringets horisontale periferi.

3. Fartøy som angitt i påstand 1, karakterisert ved at utløpsporten (27) er utformet utenfor fremspringet (2) og forløper rundt hele strekningen langsefter fremspringets horisontale periferi og at gjenvinningsåpningen er utformet i far-tøyets bunn innenfor fremspringet innenfor det rom (3) som inneslutter gassputen.

4. Fartøy som angitt i påstand 2, karakterisert ved atgjenvinningsåp-ningen (6) strekker seg rundt fartøyets (1) forende og sider.

5. Fartøy som angitt i påstand 2 eller 4, karakterisert ved at i det minste en del av gjenvinningsåpningen (6) vender vertikalt nedad.

6. Fartøy som angitt i påstand 5, karakterisert ved at den del av gjenvinningsåpningen (6) som befinner seg ved fartøyets (1) forende vender fremad.

7. Fartøy som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at fremspringets (2) vertikale tverrsnittsprofil har mindre radius ved det indre bunnhjørne enn ved det ytre bunnhjørne.

8. Fartøy som angitt i påstand 2, karakterisert ved at et organ (12, 14) er anordnet nedenfor hver avløpsåpning (4) for å avbøye gassen mot fremspringets (2) indre vegg.

9. Fartøy som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert v e d at organ (20) er anordnet for å variere bredden av gjenvinningsåpningen (6).

10. Fartøy som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert v e d at organ (12) er anordnet for å variere fordelingen av gassen fra avløpsåpnin-gen.

11. Fartøy som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at i det minste en del av fremspringet (2, 30) er bøyelig festet til fartøyets skrog for at fremspringet skal være vertikalt bevegelig.

12. Fartøy som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at fremspringet (2, 35) er elastisk.

13. Fartøy som angitt i påstand 1, karakterisert ved at der er anordnet flere organ (8, 9) for å sette gass under trykk.

14. Fartøy som angitt i påstand 13, karakterisert ved at flere fremspring (42) er anordnet, med hvert fremspring avgrensende et separat rom under fartøyet, og med i det minste et organ for å tilføre under trykk stående gass til tilhørende av-løps (43) og gjenvinningsåpninger (44) for hvert og et av de nevnte rom.

15. Fartøy som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at hver pute som består av gass under trykk er underoppdelt.