NO117402B - - Google Patents

Description

Anordning vedrørende luftputefartøyer.

Oppfinnelsen vedrører luftputefartøyer,

dvs. fartøyer som under gang i det minste delvis er understøttet over en overflate ved hjelp av en pute av trykkgass dannet og innesluttet under fartøyskroget. Oppfinnelsen er særlig beskjefti-

get med luftputefartøyer av en type i hvilken,

under gang, luftputen på sidene i alle fall delvis, begrenses av nedadragende bøyelige skjørt dan-

net av elastisk dukmateriale, slik som f. eks. gummi eller gummiert stoff, enten alene eller i kombinasjon med et teppe av nedadstrømmende fluidum, som kontinuerlig sendes ut nedover fra skjørtet under fartøyets gang.

Tidligere kjente luftputefartøyer av denne

type kan bevege seg over vann eller land og er beregnet på å bevege seg uten å berøre over-

flaten, selv om denne tilsiktede bevegelsesmåte ikke alltid oppnås i praksis på grunn av over-flatens uregelmessigheter. Tidligere kjente luft-putefartøyer beveger seg imidlertid tilstrekkelig

klar av overflaten til at vind og andre forhold kan påvirke fartøyets retningskontroll på en uheldig måte.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et luftputefartøy av ovennevnte type hvilket har forbedret retningskontroll.

Oppfinnelsen vedrører et luftputefartøy omfattende et skjørt som, i det minste delvis, er av elastisk dukmateriale for på sidene å omslutte gassputen som understøtter fartøyet, og en kjøl-konstruksjon som strekker seg ned fra fartøyets bunn med kjølens lengderetning stort sett pa-

rallell med fartøyet, idet det nye og karakteris-

tiske er at i det minste to like, stive kj ølkon - struksjoner er anordnet med en viss innbyrdes avstand fra hverandre i sideretningen og belig-

gende innenfor luftputens område, idet disse kjølkonstruksjoner er således anordnet at de er i stand til å understøtte fartøyets vekt på en fast overflate, og at organer er anordnet for å

justere skjørtets og kjølkonstruksjonenes utstrekning nedad i forhold til hverandre.

Det relative forløp nedad av skjørtet og kjølen fra skroget kan varieres under fartøyets gang, slik at kjølen enten kommer i kontakt med overflaten eller stort sett er klar av denne eller kommer i berøring med den fra tid til annen. Kjølkonstruksjonen er beregnet på å tilveiebringe forholdsvis liten motstand mot bevegelse av fartøyet i forhold til overflaten i retning parallelt med fartøyets lengdeakse, men avgir en forholdsvis stor motstand mot fartøyets bevegelse i retning tvers på dettes lengdeakse.

Under fartøyets bevegelse over harde landflater kan kjølkonstruksjonen berøre og gli langs flaten, mens under bevegelse over vann eller mudder kan kjølkonstruksjonen være i berøring med og gjennomtrenge overflaten.

Samvirket mellom kjølkonstruksjonen og overflaten kan også på kjent måte anvendes i forbindelse med styreorgan, slik som et aerodynamisk eller hydrodynamisk ror for å tilveiebringe dreiekrefter på fartøyet, slik at dette kan styres fra en bevegelsesretning til en annen.

I det minste kan en øvre del av skjørtet holdes ute av berøring med den overflate over hvilken fartøyet beveger seg under fartøyets gang, slik at det vil være en klaring mellom i det minste den øvre del av skjørtet og overflaten. Denne klaring gjør at gass som er til overs for opprett-holdelse av luftputen kan unnslippe, og det vil forstås at hvis tilførsel av gass til puten reduseres, hvorved iklaringen også reduseres, vil far-tøyet senkes ned mot overflaten. Fartøyet kan også være anordnet således at en valgt reduksjon av denne klaring, tilveiebragt ved reduksjon av gasstilførsel til puten, bringer fartøyet til å senkes nedover mot overflaten inntil kjølkon-struksjonen kommer i berøring med overflaten i ønsket grad.

Fartøyet kan bevege seg med de relative dybder av kjølkonstruksjonen og skjørtet, anordnet således at kontakt mellom overflaten og en hvilken som helst del av kjølkonstruksjonen bare forekommer fra tid til annen. Ved en slik bevegelsesmåte av fartøyet er de relative dybder av skjørtet og kjølkonstruksjonen anordnet således at under bevegelse over vann, vil bare de bølge-topper som har en amplitude som overskrider en valgt amplitude, komme i berøring med og ned-dykke det nedre parti av kjølkonstruksjonen. Denne virkemåte kan anvendes for å gjøre bruk av det forhold som vanligvis foreligger mellom bølgenes høyde og vindstyrken, slik at under gang over sjøen vil styrken av tverrkomponenter av krefter som skyldes vind, nødvendiggjøre en viss grad av neddykning av kjølkonstruksjonen for å muliggjøre retningskontroll, idet kjølkonstruk-sjonen vil skjære inn i bølgetoppene og tilveiebringe en vesentlig grad av motstand mot tverr-bevegelse av fartøyet i forhold til sjøen.

I store trekk kan man si at den foretrukne virkemåte vil være et kompromiss mellom ønsket forbedring av retningskontrollen og den grad av medslepningsbremsevirkning som frembringes ved berøring mellom kjølkonstruksjonen og den flate over hvilken fartøyet beveger seg.

Fartøyet kan omfatte virksomme midler som

varierer avstanden mellom fartøyskroget og i det minste bunnen av kjølkonstruksjonen. Kjøl-konstruksjonen kan være stort sett stiv og beve-gelig montert i forhold til skroget, idet påvirk-ningsorgan kan bringe kjølkonstruksjonen til å bevege seg. En vannpropell kan være roterbart montert på kjølkonstruksjonen for fremdrift av fartøyet over vannet. I en annen utformning kan kjølkonstruksjonen være hul og, i det minste delvis, dannet av elastisk dukmateriale idet på-virkningsorganene da regulerer graden av kjøl-konstruksjonens oppblåsning, slik at oppblåsningstrykket er større enn putetrykket, hvorved kjølkonstruksjonen blir oppblåst i retning nedover for berøring med overflaten. Når trykket i kjølkonstruksjonen er mindre enn putetrykket, vil ikjølkonstruksjonen klappe sammen oppover mot skrogets bunn.

Den øvre del av skjørtet kan festet til far-tøyets omkrets og kan blåses opp av gass som, under gang, på siden inneholdes i den øvre del av skjørtet for å anta en form i hvilken, i vertikalt tverrsnitt perpendikulært på gassputens omkrets, skjørtet strekker seg stort sett utover fra skroget og derpå nedover og innover i en stort sett jevn kurve.

Der kan være anordnet et membran av elastisk dukmateriale som strekker seg ned fra skroget innover fra det elastiske skjørt og begrenser derved et rom som kan motta en gass for oppblåsning av skjørtet. Dette skjørt og membranet kan begrense en port fra hvilken et teppe av fluidum kan strømme ut nedover for å tilveiebringe sidebegrensning av gassputen under far-tøyets gang under skjørtets nivå. Skjørtet og membranet kan begrense i det minste to porter parallelle med omkretsen av den fartøyunder-støttende gasspute og anordnet for å sende ut parallelle gasstepper nedover, hvorved det dannes en subsidiær gasspute stort sett under skjør-tet. Det kan også være midler virksomme for å variere utmatningshastigheten for den teppe-formende gass fra porten eller portene.

Videre kan det være organ for å begrense det elastiske dukmateriale i kjølkonstruksjonen, slik at denne antar stort sett ønsket form når den er oppblåst.

Det kan også være anordnet i det minste en festeline forbundet mellom innsiden av den hule kjølkonstruksjon og de tilbaketrekningsorgan som er anordnet i forbindelse med fartøyskroget for å trekke kjølkonstruksjonen tilbake mot dette. Fartøyet kan videre omfatte avstivnings-organ som f. eks. minst en nylonribbe festet til den hule kjølkonstruksjon og forløpende i dennes lengderetning. Avstivningsorganene kan være festet i det minste delvis til bunnen av kj ølkonstruks j onen.

I tillegg til dette eller alternativt, kan far-tøyet omfatte midler virksomme til å variere avstanden mellom skroget og i det minste den nedre kant av skjørtet, og disse midler kan omfatte i det minste en festeline forbundet mellom skjørtet og de tilbaketrekningsorgan som er anordnet i forbindelse med skroget.

Den øvre del av skjørtet kan være festet til fartøyets omkrets og kan blåses opp av gass som, under gang av fartøyet, på siden inneholdes av den øvre del av skjørtet til en form i hvilken, 1 vertikalt tverrsnitt tvers på omkretsen av gassputen, skjørtet forløper stort sett utover fra skroget, derpå nedover og innover i en stort sett jevn kurve.

Det kan være anordnet et membran av elastisk dukmateriale som strekker seg ned fra skroget innenfor det elastiske skjørt, og derved tilveiebringes et mellomrom som kan motta en oppblåsningsgass for skjørtets oppblåsning. Skjørtet og membranet kan begrense en port i hvilken et teppe av fluidum kan sendes ut i retning nedad for å tilveiebringe sidebegrensning for gassputen under skjørtets nivå. Skjørtet og membranet kan i det minste delvis begrense to porter parallelle med omkretsen av den fartøy-understøttende gasspute, og de er anordnet for å sende ut parallelle gasstepper nedover, hvorved det dannes en subsidiær gasspute i det vesentlig-ste under skjørtet. Det kan være midler som er virksomme for å variere utmatingshastigheten for teppedannende gass fra porten eller portene.

Fartøyet kan omfatte en rekke veggelementer festet til den nedre del av skjørtet side ved side, idet hvert veggelement omfatter et veggparti som, under fartøyets gang, strekker seg nedad botr fra skroget, og sidepartier som strekker seg innover fra de nedadgående sider av veggpartiet, idet nærbeliggende sidepartier av naboveggele-menter samvirker med hverandre under innfly-telse av trykkgass, omsluttet av veggpartiet, hvorved i vesentlig grad hindres passasje av trykkgass mellom tilstøtende veggelementer. Et skjørt av denne beskaffenhet er beskrevet i bri-tisk patent nr. 1 043 351.

Lengden av kjølkonstruksjonen er fortrinns-vis mindre enn avstanden mellom de forreste og akterste seksjoner av de puteomsluttende organ, slik at, under gang, kan gass sirkulere til alle deler av gassputen. Fartøyet kan bestå av to eller flere slike kjølkonstruksjoner anbragt med en viss innbyrdes avstand, og disse konstruksjo-ner kan være anordnet således at de er i stand til å bære fartøyets vekt. Dette er fordelaktig idet det elastiske dukmateriale i skjørtet derved vil bli mindre utsatt for krølling ved fartøyets vekt enn hva tidligere har vært tilfelle, og undersiden av skroget vil samtidig bli lettere tilgjen-lig for inspeksjon når fartøyet hviler på kjøl-konstruksj onene. Når kjølkonstruksj onene er av elastisk dukmateriale og oppblåsbare, bærer kjølkonstruksj onene vektbelastningen av far-tøyet jevnt fordelt når det er bragt til hvile på en ujevn landflate.

Når et antall kjølkonstruksj oner er anordnet, kan det være fordelaktig med slingrestabili-tet for fartøyet under gang over sjøen, idet sling-ring av fartøyet til en side bevirker øket opp-drift på denne side på grunn av at kjølkonstruk-sjonen da trenger dypere ned i sjøen, mens opp-driften på den motsatte side reduseres.

Utførelsesformer av oppfinnelsen vist som ikke begrensende eksempler skal nå beskrives under henvisning til tegninger hvor: Figur 1 er et sideriss av et luftputefartøy ifølge oppfinnelsen vist under gang. Figur 2 er et snitt gjennom fartøyet i figur 1 tatt etter planet A—A. Figur 3 er et snitt etter planet B—B i figur 2. Figur 4 er et riss sett forfra mot fartøyet i figur 1. Figur 5 er et snitt gjennom den bakre del av fartøyet i figur 1. Figur 6 er et snitt gjennom den bakre del av fartøyet i figur 1 tatt etter planet C—C i figur 5. Figur 7 er et riss svarende til det i figur 2,

men viser fartøyet under en annen stilling.

Figur 8 viser et fartøy ifølge oppfinnelsen

sett fra siden i en noe modifisert utførelse.

Figur 9 er et riss i likhet med figur 2, men

viser en modifikasjon.

Figur 10 er et riss i likhet med figur 2, men

viser ytterligere en modifikasjon og

figur 11 viser nok en modifikasjon av oppfinnelsen.

I den etterfølgende beskrivelse er deler som forekommer på flere enn en figur gitt samme henvisningsbetegnelse.

Figur 1 viser et luftputefartøy som helhet angitt ved 10 og bestående av et skrog 11 og et elastisk skjørt 12, dannet av elastisk duk som f. eks. gummi eller gummiert stoff. Skjørtet 12 begrenser og omslutter på sidene den fartøy-understøttende luftpute 13 under skroget 11. Trykkputen er i dette tilfelle luft som er blitt trukket inn gjennom et inntak 14 av en kompressor 15, drevet av en motor 16 med variabel hastighet og avgitt til rommet 13 ved hjelp av et antall kanaler 17 (bare to av disse er vist). Luftputen i rommet 13 understøtter skroget over den flate 18 som fartøyet 10 beveger seg over. På teg-ningene er flaten 18 vist som en vannflate, men det vil forstås at den like godt kan utgjøres av en landflate. Fartøyet 10 drives fremover overflaten 18 av en luftpropellanordning 19 og styres av et aerodynamisk ror 20 vertikalt hengsle-forbundet med skroget 11 bak propellanordnin-gen 19.

Det ses av figurene 2 og 3 at skjørtet 12 består av en øvre del i form av en duk 21 av elastisk materiale, oventil festet til skroget 11, ne-dentil festet til en rekke veggelementer 22 anordnet ved siden av hverandre.

Duken 21 rager ned fra bunnens omkrets og blåses opp av puten i rommet 13 til en form som, d vertikalt tverrsnitt perpendikulært på omkretsen av puten, strekker seg utover bort fra skroget 11 derpå nedover og så innover i en stort sett jevn kurve. Hvert veggelement 22 er blitt ut-formet av et stort sett avkortet, triangulært stykke av elastisk duk, brettet om midtlinjen for å danne en U, idet det buete parti eller veggpartiet 23 for dette U-formete stykke er festet langs den øvre kant til duken 21 og forløpende nedover bort fra skroget 11 med noe helning innover. Nærbeliggende sidepartier 24 av nabo-elementene 22 samvirker under oppblåsnings-virkningen av luftputen og begrenses av det buete område 23 for veggelementene 22 stort sett for å hindre at trykkluft unnviker mellom veggelementene 22. De frie ender av sidepartiene 24 holdes på plass i forhold til skroget 11 mot utad virkende krefter av luftputen ved hjelp av festeliner 25. Som vist i figurene 1 og 4 begrenses luftputen fortil i fartøyet 10 av et antall forholdsvis store veggelementer 26 med stort sett samme form som veggelementene 22 og forløp-ende fra skroget 11 mot overflaten 18. På far-tøyets 10 akterende begrenses som vist i figur 5, luftputen av et antall dobbelte veggelementer 27, omfattende et par motstående elementer 20 som tilsammen danner en «pose». Hver av disse blåses opp av luft fra en kanal 28 som kan for-bindes med kompressoren 15, og nærliggende «poser» samvirker når de er oppblåst for å hindre at puteluft kan unnslippe mellom dem.

Det vil av figurene 1 og 2 ses at fartøyet 10 er forsynt med to adskilte, stive kjølkonstruksj o-ner 29 dannet av stivt materiale, som f. eks. tre eller metall som strekker seg ned fra skroget 11 og som er omgitt av et puteomsluttende skjørt 12. Kjølkonstruksj onene 29 har en lengde parallell med fartøyets 10 lengdeakse, noe mindre enn avstanden mellom frontveggelementene 26 og de bakre, dobbelte veggelementer 27, slik at tilstrekkelig spalte blir stående åpen ved hver ende av kjølkonstruksj onene 29 til at luft kan fordeles over hele luftputen. Kjølene forløper med sin lengde parallelt med fartøyets 10 lengdeakse. Bredden av kjølkonstruksj onene 29 er forholdsvis liten i forhold til deres lengde, slik at når kjølkonstruksj onene 29 kommer i berøring med flaten 18, vil de gi forholdsvis liten motstand mot fartøyets bevegelse over flaten 18 parallelt med fartøyets lengdeakse, men forholdsvis stor motstand mot bevegelse av far-tøyet i forhold til flaten 18 tvers på fartøyets lengdeakse.

Når fartøyet 10 skal anvendes uten at det er nødvendig å motvirke tverrgående krefter, slik som skyldes sidevind eller innflytelsen av sidevind er ubetydelig i forhold til fartøyets 10 hastighet eller under operasjon over landflater på grunn av tverrgående helning i landskapet, er virkemåten ifølge figur 2 å foretrekke. Mengden av luft som leveres til luftputen i rommet 13 er da tilstrekkelig til å heve skroget 11 over overflaten 18 inntil den midlere klaring mellom underkan-tene av veggelementene 22 og overflaten 18, gjennom hvilken overskytende puteluft unnviker, er tilstrekkelig stor til å heve skroget 11 så meget at kjølkonstruksj onene 29 i det vesentlige holdes klar av overflaten 18.

Når tverrkreftene ved f. eks. sidevind virker på fartøyet 10 i betydelig grad, er virkemåten ifølge figur 7 å foretrekke. Tilført luftmengde til luftputen reduseres da slik at den midlere klaring under skjørtet 12 reduseres og skroget 11 synker noe ned, slik at de to på avstand fra hverandre anordnede stive kjølkonstruksj oner 29 kommer i berøring med og trenger gjennom flaten 18 og samvirker med vannet på samme måte som en skipskjøl for å gi motstand mot far-tøyets 10 tilbøyelighet til drift i sideretning i forhold til vannet. Denne virkemåte vil være den vanligste ved lave hastigheter når virkningen av sidevind er mer betydningsfull, og når bremse-kreftene som påføres fartøyet på grunn av de stive kjøler 29 er forholdsvis små. For høyere hastigheter og når sidevinden ikke er særlig kraftig, vil den foretrukne fremgangsmåte være noe mellom de to foran beskrevne, idet tilført luft til puten reguleres slik at den midlere klaring under veggelementene 22 er tilstrekkelig til at bølgetoppene vasker over de nedre deler av kjølene 29 og derved gir nødvendig motstand mot tverr krefter.

Det er som kjent et bestemt forhold mellom styrken av vinden og størrelsen av bølgene. Det er derfor mulig å anordne det således at med stort sett konstant lufttilførsel til luftputen, kan dennes vertikale tykkelse opprettholdes slik at under rolige forhold virker fartøyets anordning slik som vist figur 2, mens i friskere vær kj ølkon - struksjonenes 29 nedre deler dyppes tilstrekkelig ned i bølgetoppene til å frembringe ønsket grad av motstand mot tverrkrefter som virker på far-tøyet på grunn av sidevind. Den gjennomsnittlige klaring under skjørtet forblir således stort sett konstant i begge tilfeller. Som vist i figur 8 er skjørtet 12 istand til å tilpasse seg eller bøyes oppover når bølgetoppene passerer fartøyet 10 mens bølgetoppene vasker over bunnområdet av kjølene 29. Denne virkemåte er mer anvendelig for gang under høy fart enn for lavere hastigheter, da det ved høy fart er ønskelig å redusere medslepningsvirkningen mellom vannet og kjø-lene 29 mest mulig, og den relative betydning av tverrkreftene avtar ettersom fartøyets hastighet øker. Ved lavere hastigheter blir med-slepningen av kjølkonstruksj onene mindre vik-tig, mens tverrkreftene blir viktigere.

Figur 9 viser en modifikasjon av den tidligere beskrevne utførelsesform hvor forandringen mellom de tidligere omtalte bevegelsesmåter for fartøyet 10 tilveiebringes ved hjelp av en kjøl-konstruksjon 29 som er montert vertikalt beve-gelig i forhold til skroget 11 av fartøyet 10. Den vertikale bevegelse av kjølene i forhold til skroget 11 gjør det unødvendig å forandre mengden av luft som leveres til puterommet 13 eller å basere seg på forholdet mellom vinden og bølge-størrelsen. Bevegelsen av kjølene 29 styres av hydrauliske stempler 30 som kan styres av far-tøyets fører eller hastighetsfølsomme midler som f. eks. et pitotrør (ikke vist).

Forandringen mellom de forskjellige bevegelsesmåter for fartøyet kan også skje ved å heve eller senke det elastiske skjørt 12 i forhold til skroget 11 hvorved dybden av puterommet 13

forandres. Heving og senkning av det elastiske

skjørt 12 kan utføres for alle de beskrevne for-mer ved'å hive inn eller stikke ut liner 25 mot

de utovervirkende krefter av luftputen. I figur 9 blir hver av linene 25 viklet opp på eller viklet av tromler 31 som drives av et endeløst bånd 32 fra en elektrisk motor 33 som styres av føreren.

Som tidligere antydet kan kjølkonstruksj onene 29 bære fartøyet 10 når det er stasjonert på land, slik at det elastiske skjørt 12 ikke krøl-les i vesentlig grad mellom skroget 11 og land-overflaten, og av den grunn reduseres risikoen for skade. Videre blir undersiden av skroget lettere tilgjengelig og spesielt på store fartøyer når det bæres av kjølkonstruksj onene 29. Kjøl-konstruksj onene kan også tjene som glideorgan for fartøyet 10 over myke landoverflater slik som sand eller mudder. Kjølkonstruksj onene 29 stiver også av skroget på fartøyet fysisk.

Det er gjort regning med at fartøyet 10 kan være forsynt med en vannpropell 19a (vist med strekete linjer i figur 8) og montert på en aksel dreibart understøttet i hver av kjølkonstruk-sj onene 29 til erstatning for luftpropellanord-ningen 19. Skjørtet 12 kan også modifiseres slik at når de langsgående sideseksjoner av skjørtet 12 heves i forhold til kjølene 29, samvirker sist-nevnte med de forreste og akterste seksjoner av skjørtet 12 for å omslutte en luftpute under far-tøyskroget 11. Denne modifiserte form vil nor-malt være egnet for gang over sjøen, men kan også brukes over land når de langsgående side-cseksjoner av skjørtet 12 senkes i forhold til kjøl-konstruksj onene 29. Ytterligere kanaler (ikke vist) måtte være anordnet for å muliggjøre at luft kan tilføres mellom hver kjølkonstruksjon 29 og nærbeliggende langsgående sideseks jon av skjørtet 12 for å danne en luftpute i rommet mellom disse deler for bevegelse over land.

I de utførelsesformer som hittil er beskrevet har luftputen vært omsluttet bare av et elastisk skjørt 12, under hvilket det vanligvis er en klaring på mellom 2 til 5 cm. I tilfeller hvor det er ønskelig at det skal være en vesentlig større klaring mellom skjørtet 12 og overflaten 18, kan en eller flere fluidumstråler rettes nedover fra skjørtet 12 parallelt med omkretsen av luftputen for & tilveiebringe omslutning av luftputen også nedenfor skjørtets nedre kant.

I vertikalt tverrsnitt er også vist en utførel-sesform av oppfinnelsen i figur 10. Trykkluft-puten i rommet 13 er på siden begrenset og inneholdes under skjørtets 12 nivå, i det minste på sidene av fartøyet ved hjelp av fluidumtepper som dannes av to adskilte luftstråler 35, 36, parallelle med putens omkrets. Luftstrålene 35, 36 blir kontinuerlig rettet nedover fra porter 37,

38 i bunnen av et skjørt som har form av en hul

konstruksjon av elastisk dukmateriale (f. eks. gummi eller gummiert stoff) som er festet til skroget 11 og tilveiebringes ved anordning av et membran mellom bunnen av skroget 11 innenfor duken 21 i figurene 1 til 7 og den nedre kant av denne. Trykkluft tilføres til det hule skjørt fra en kompressor 15 (eller annen passende kilde) gjennom en kanal 40, og portene 37, 38 er anordnet således at luftstrålene 35, 36 rettes nedover og noe innover mot luftputen 13 slik at de bidrar til å opprettholde denne. Luftstrålene 35, 36 bøyes utover når de nærmer seg overflaten 18 på grunn av trykket i luftputen.

.. I rommet 41 mellom de parallelle luftstråler 35, 36 dannes en subsidiær luftpute som opp-rettholder avstanden mellom bunnen av det hule skjørt og overflaten 18 på en stort sett fast verdi. Skjørtet kan deformeres i vertikal retning, enten lokalt eller som et hele for å tilpasse seg de varierende avstander mellom overflaten 18 og skroget 11. I figur 10 vises denne utførelsesform under fartøyets bevegelse når sidevindkreftene kan ses bort fra (dvs. ved høy hastighet og uten at sidevind forekommer). Når kjølkonstruksj onene 29 da skal trenge ned i flaten 18 (som antas å være vann), reduseres luftstrålene 35, 36 eller tilførselen av luft til puten avstenges inntil skroget 11 har beveget seg nærmere flaten 18 slik at kjølene trenger ned i vannet. Reduksjon og styring av mengden av luft som tilføres puten, kan avledes av kompressorens 15 hastighet eller

av virksomme ventiler (ikke vist) i kanalene 17. Reduksjon og styring av luftmengden som til-føres det hule skjørt 39 for å opprettholde luftstrålene 35, 36 kan også oppnås ved å regulere kompressorens hastighet eller ved å anvende ventiler i kanalene 40.1 figur 10 er det vist spjeld-ventiler 42 som er dreibart festet til innsiden av kanalene 40 for å være dreibare mellom stillinger i hvilke luftstrømmen i kanalene 40 strupes, samt stillinger hvor spjeldene så å si er uten strupevirkning. Bevegelsene av ventilene 42 styres av føreren over et leddsystem (ikke vist) av velkjent type. Alternativt eller i tillegg til dette kan kjølene 29 flyttes nedover fra skroget 11 ved hjelp av hydrauliske organ 30 (vist med prikker), hvis slike er anordnet.

I en modifisert utførelsesform ifølge figur 10 kan bunnen av det hule skjørt være trykket

tilbake oppover mot oppblåsningstrykket ved

hjelp av festeliner 43, vist med prikker, som

strekker seg mellom innsiden av bunnen av det

hule skjørt og en oppviklingstrommel 44 drevet av en elektrisk motor, ikke vist på tegningen.

Selv om strålene 35, 36 i figur 10 er blitt omtalt som luftstråler, kan de alternativt være av en annen gass, f .eks. exhaustgass fra far-tøyets motor eller en hvilken som helst væske, f. eks. vann.

Fartøyet 10 kan være forsynt med hjul 45, vist med strekprikkete linjer på figur 10, hvilke

hjul er roterbart montert ved den nedre del av

de stive kjøler 29. Fartøyet 10 kan derved bevege seg over forholdsvis jevnt land på en måte som svarer til vanlig landkjøretøy, når hjulene 45

rager nedenfor skjørtet 39. Anordningen av hjulene 45 er anvendelig når fartøyet 10 skal beveges langsomt ved et lasteområde eller lignende da

det derved muliggjør nøyaktig manøvrering på en begrenset plass.

I fartøyet som er vist i figur 11 består skjør-tet 12 av en øvre seksjon 47 av gummi eller gummiert stoff som rager ned fra omkretsområdet 48 av fartøyets bunn med inner- og ytterkantene slik at det fås et rom 49 mellom omkretsområdet 48 og den øvre seksjon 47 til hvilket luft under trykk kan tilføres, slik at den øvre seksjon 47 blåses opp i ønsket grad således at den strekker seg nedover fra skroget 11 i ønsket utstrekning. Trykkluft for oppblåsning av seksjonen 47 av skjørtet 12 tilføres med et trykk som overskrider putetrykket via en kanal 50 fra en hjelpekom-pressor 51 som induserer luft avgitt fra kompressoren 15 til kanalene 17. Til undersiden av den øvre seksjon 47 er festet et antall veggelementer 22. Skjørtet 12 kan i denne form strekke seg ikke bare langs fartøyets 10 lengdesider, men også langs dets front istedenfor de relativt store veggelementer 26 i figur 1.

Kjølkonstruksj onene 53 er av elastisk materiale som f. eks. gummi eller gummiert stoff og har en hulsekklignende form som strekker seg i lengderetning parallelt med fartøyets 10 lengdeakse. Kjølenes 53 vegger er festet til bunnen av fartøyskroget 11 på hver side av en port 54 i bunnen av skroget 11. Hver port 54 danner en avslutning av en lufttilførselskanal 55 som mottar trykkluft fra hjelpekompressoren 51 over en matingskanal 56.

Når trykkluft avgis fra hjelpekompressoren 51 til portene 54, blir de hule kjøler 53 blast opp

i retning bakover. Motsatte lengdesider av hver kjøl 53 er forbundet med festeliner 57, slik at kjølene 53 begrenses til å anta en ønsket form når de er oppblåst. Istedenfor linene 57 kan kjølene 53 være forsynt med vertikale skille-vegger (ikke vist) av elastisk dukmateriale. I figur 11 er den oppblåste tilstand av kjølkon-struksjonen 53 på venstre side vist med strekete linjer, mens den høyre kjøl er vist oppblåst med fullt opptrukne linjer. Hver kjølkonstruksjon 53 virker når den er oppblåst sammen med overflaten 18 (hva enten denne er land eller vann) under fartøyet 10 for å motsette seg tverrkrefter som måtte virke på fartøyet 10. En avstivende ribbe 59 av nylon eller hård gummi er festet til kjølens 53 bunn for å motstå tverrkreftene og & beskytte kjølen. For bevegelse over land vil ribbene 59 på kjølene 53 gli over uregelmessigheter med en forholdsvis liten motstand parallelt med kjølens lengderetning, men har en forholdsvis stor motstand mot bevegelse i tverr-retning.

Hver kanal 55 omfatter en treveisventil 60 som kan forbinde oppstrøms- og nedstrømssek-sjonene av kanalen 55 for oppblåsning av kjø-lene 53 eller forbinde nedstrømsseksjonen av

hver kanal med en avløpskanal 61, slik at det indre av hver kjøl 53 kan settes i forbindelse med atmosfæren. Når kjølkonstruksjonene 53 og atmosfæren således er i forbindelse med hverandre, vil trykket av luftputen 13 presse luften ut av kjølene 53 inntil disse ligger mot bunnen av skroget 11, f. eks. som antydet med helt opptrukne linjer til venstre på tegningen. Den sam-menfoldete kjølkonstruksjon vil da være i det vesentlige klar av overflaten 18 for operasjon under forhold hvor tverrkreftene som virker på fartøyet 10 kan ses bort fra.

For at kjølkonstruksjonene 53 mer direkte kan holdes fast mot bunnen av fartøyskroget 11, kan de være forsynt med liner 62 som strekker seg .opp gjennom en tetning 63 i kanalen 55 til en dreibar trommel 64, drevet over en reduk-sjonsutveksling (ikke vist i figur 11) av en elektrisk motor 65 som styres av føreren. Friksjonen i reduksjonsutvekslingen hindrer at vekten av kjølkonstruksjonen kan dreie trommelen 64 når den elektriske motor 65 er uvirksom. Alternativt eller i tillegg kan kjølene 53 holdes mot fartøyets bunn ved sugning. Sugning kan tilføres kjøl-konstruksjonene ved hjelp av kanaler 66 (bare en er vist med strekprikkete linjer i figur 11) for tilveiebringelse av forbindelse mellom kompressorens 15 inntak og kanalen 55. En ventil 67 regulerer graden av undertrykk som tilføres gjennom hver av kanalene 66 til kjølene 53.

De oppblåsbare kjølkonstruksj oner 53 i figur 11 frembringer medslepning når de er i be-røring med overflaten 18 under fartøyet 10. Denne medslepning kan til en viss grad anvendes for fartøyets styring. Med fartøyet i figur 11 vil f. eks. den medslepnings- eller bremsekraft som frembringes av den oppblåste høyre kjøl 53, være tilbøyelig til å hindre bevegelse av fartøyets 10 høyre side, mens det ikke vil være noen slik hindring av den ikkeoppblåste venstre kjøl 53. Følgelig vil det fartøyet som er vist i figur 11 være tilbøyelig til å dreie seg til venstre om det antas at fartøyet beveger seg ut av tegningens plan.

Selv om alle de beskrevne utførelsesformer viser luftputefartøyer med to kjøler, vil oppfinnelsen også omfatte slike fartøyer som har én kjøl eller mer enn to kjøler.

Forskjellige kombinasjoner av de trekk som her er beskrevet kan anvendes uten derfor å av-vike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (4)

1. Luftputefartøy av det slag som omfatter et skjørt som i det minste delvis er fremstillet av elastisk dukmateriale for på siden å omslutte gassputen som bærer fartøyet og en kjølkon-struksjon som strekker seg ned fra bunnen av fartøyskroget med sin lengde stort sett parallell med fartøyets lengdeakse, karakterisert ved at i det minste to like, stive kjølkonstruk-sj oner (29) er anordnet med en viss innbyrdes avstand fra hverandre i sideretningen og be-liggende innenfor luftputens (13) område, idet disse kjølkonstruksj oner er således anordnet at de er istand til å understøtte fartøyets vekt på en fast overflate, og at organer (15; 30; 31; 42; 43, 44; 50, 51, 56) er anordnet for å justere skjør-tets og kjølkonstruksjonenes utstrekning nedad i forhold til hverandre.

2. Luftputefartøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at kjølkonstruksjonene (29) er anordnet for vertikal justering i forhold til fartøyskroget.

3. Luftputefartøy som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at en vannpropell (19a) er montert på en eller flere av kjølkon-struksjonene for fremdrift av fartøyet over vannet.

4. Luftputefartøy som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hjul (45) er montert på kjølkonstruksjonene (29).