NO137562B - Dobbeltvegget fasadeelement for bygninger med overtrykksventilasjons- eller klimaanlegg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer et dobbeltvegget fasadeelement for bygninger med overtrykksventilasjons- eller klimaanlegg, hvor det i området for elementets ene horisontale kant er anordnet en passasje for utstrommende luft i elementets innervegg og i området for elementets andre horisontale kant er anordnet en passasje hhv. utblåsningsåpning for utstrommende luft i elementets yttervegg, og hvor de to åpningene står i forbindelse med hverandre via mellomrommet mellom inner- og ytterveggen.

Det har vist seg at energiforbruket til ventilasjon eller kli-matisering av bygninger er meget ringe med slike fasadeelementer. Mellomrommet mellom inner- og ytterveggen vil her i reali-teten til stadighet bli påvirket av luften som skal utstotes,

og etter at luften er strommet ut gjennom utblåsningsåpni-ngen, vil den til stadighet blåse over fasadeelementet, slik at klimaet utenfor kontinuerlig adskilles fra klimaet innenfor ved to særdeles virksomme konveksjonssperrer.

Skjont denne meget éffektive isolasjon (ved fasadeelementer med vindusåpning og vindusrute oppnås varmepassasjeverdier k på

bare 0,3 til 1 kcal/m Ai C, beregnet på hele fasadeelementet) virker påfallende godt nettopp ved utetemperaturer i området for frysepunktet eller lavere temperaturer, opptrer det fenomener ved utpregede temperaturfall, som er egnet til å svekke de spesielt gunstige egenskaper av slike fasadeelementer, når det gjelder varmehusholdningen. Disse fenomener henger sammen med kondensasjonen av den utstrommende luftens fuktighet, når den utstrommende luften i direkte kontakt med uteluften blir meget hurtig avkjolt til uteluftens temperatur. Eksempelvis vil luftens vanninnhold ved en innetemperatur på 25°C og en relativ fuktighet på 50% være ca. 10 g/kg torrluft, mens det vanninn-

hold som svarer til metning (relativ fuktighet = 100%) ved luft-temperaturer på 0°C ligger på ca. 4 g/kg torr luft. Ved luftut-blåsning vil således betydelige vannmengder kondenseres og ved temperaturer under frysepunktet vil dette kunne fore til nedis-ning av hele fasadedeler og således til en svekkelse av fasade-elementenes egenskaper.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å tilveiebringe

et fasadeelement av innledningsvis nevnte type, hvor slike kon-densasjonsfenomener generelt ikke opptrer ved utetemperaturer som ligger lavere enn innetemperaturen.

For dette formål- foreslås et fasadeelement av innledningsvis nevnte type, som ifolge oppfinnelsen er karakterisert ved at passasjeåpningens stromningstverrsnitt er storre enn.utblåsningsåpningens stromningstverrsnitt, men mindre enn mellomrommets stromningstverrsnitt og at det det i utblåsningsåpningen er anordnet en tilbakeslagsventil som reagerer på stigende utvendig trykk, til struping av utblåsningsåpningens stromningstverrsnitt, slik at det i mellomrommet mellom passasjeåpningen og utblåsningsåpningen innstilles et trykkfall som er mindre enn differansen mellom trykket av vanndampandelen inne i bygningen og trykket av vanndampandelen i uteluften ved en utetemperatur som er lavere enn innetemperaturen.

Man har overraskende konstatert at den fryktede kondensering ikke opptrer på fasadeelementets utside ved en slik gjensidig tilpasning av stromningstverrsnittene for passasje- og utblås-ningsåpningene samt mellomrommet. Man er tilboyelig til å for-klare dette overraskende fenomen slik at den trykkdifferanse som er effektiv for luftstromningen i mellomrommet og som er mindre enn differansen mellom vanndampandeltrykket i bygningens indre og i det ytre rom, medforer en så lav stromningshastighet at fuktigheten i den utstrommende luften iler foran luftens egentlige stromningsbevegelse, trer ut og således bevirker en okende torking av utstromningsluften som tiltar med den strek-ning luften tilbakelegger i mellomrommet. Dermed vil den utstrommende luften i det oyeblikk den trer ut av utblåsningsåpningen til enhver tid ha et så ringe vanninnhold at kondensasjon ikke lenger finner sted.

Dette fenomen fremmes ytterligere av forholdet for diffusjons-hastighetene av vanndamp i luft og omvendt, som som kjent er omvendt proporsjonalt til roten av de to gassers molekylvekt. For luft er den gjennomsnittlige molekylvekt 28,98 og for vanndamp (gassformet " vann) er den 18. Derav fremgår at diffusjons-hastigheten av vanndamp i luft er omtrent 1,3 ganger luftens i vanndamp.

Tilbakeslagsventilen kan fortrinnsvis være et bånd av et boyelig materiale som er leddforbundet med elementveggen i overkant og perforert. Derved vil passasjetverrsnittet for utblåsningsåpningen ikke reduseres til null, selv ved helt lukket tilbakeslagsventil.

På den annen side kan det etter tilbakeslagsventilen være anordnet ytterligere en passasjeåpning, som ved undertrykk som måtte oppstå i det ytre rom, iallafall delvis kan dekkes av tilbakeslagsventilen. Dermed vil det trykkfall som er innstilt i mellomrommet ikke forstyrres vesentlig, selv ved et undertrykk som forbigående måtte påvirke bygningens fasade, slik at også strbm-ningshastigheten i mellomrommet bare oker uvesentlig.

Tilbakeslagsventilen er hensiktsmessig anordnet forskutt innad innenfor ytterveggen. Derved oppnås en glatt ytterflate av fasadeelementet, hvilket er onsket og tilstrebet for bestemte formål.

Ytterligere fordeler, foretrukne trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene og av nedenstående beskrivelse av noen utforelseseksempler av oppfinnelsens gjenstand. I teg-ningen viser

fig. 1 et snitt gjennom en del av fasaden av en bygning som er bygget opp med prefabrikerte fasadeelementer ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 en detalj ved fig. 1 i storre målestokk,

fig. 3 et snitt gjennom en utforelsesvariant av et fasadeelement i utblåsningsåpningsområdet og

fig. 4 et forenklet snitt langs linjen 4-4 i fig. 3.

I fig. 1 ses to gulvplater 10,11 i tilslutning til hvilke det på fasadesiden er anordnet et fasadeelement 12. Fasadeelementet foreligger i dobbeltvegget utforelse med en innervegg 13 og en yttervegg 14, mellom hvilke det gjenstår et mellomrom 15, som f.eks. kan tjene til opptagelse av persienner 16. Fasadeelemen-, tets innervegg 13 består av en vindusåpning 18 med en rute 17 og ytterveggen 14 av en vindusåpning 20 som er lukket med en dobbeltrute 19. I ovre ende er fasadeelementet 12 festet med bolter til ovre gulvplate 10 og i nedre ende hviler fasadeelementet på et hakelignende stotteprofil 22 som er forankret i gulvplaten 11. Fra det rom 23 som befinner seg mellom gulvplate-ne 10,11 forer en slissformet passasjeåpning 24, som befinner seg i området for gulvplatens 10 underside, i fasadeelementets innervegg 13, inn i mellomrommet 15 mellom innerveggen og ytterveggen, mens det langs motstående, horisontale kant av fasadeelementet 12 i elementets yttervegg 14 er anordnet en utblås-. ningsåpning 24 fra mellomrommet 15 til omgivelsene. Det skal bemerkes at både passasjen 24 og utblåsningsåpningen 25 strekker seg praktisk talt over hele fasadeelementets lengde, dvs.

i den dimensjon som står perpendikulært på tegningens plan.

Av det som er nevnt ovenfor vil det fremgå at det ved et overtrykk i rommet 23 kontinuerlig vil gå en stromning fra passasjen 24, gjennom mellomrommet 15 til utblåsningsåpningen 25. Riktig-nok danner både passasjen 24 og utblåsningsåpningen et strupningssted, som forer til at den trykkdifferanse som råder i mellomrommet 15 er betydelig mindre enn trykkfallet mellom rommet 23 og det trykk som råder ute, rundt bygningen.' Mellomrommet 15 er foret med plater 28 av et lyddempende materiale i området for innerveggens 11 brystning 26 mot gulvplaten 11 og ytterveggens brystning 27. Dessuten er det i nedre ende av mellomrommet 15, mot brystningene 26 og 27 anordnet to U-formede profiler 29, 30, likeledes av et lyddempende materiale, slik at grenen for det ene profilet 30 griper inn mellom grenene for det andre profilet 29. Derved vil det foran utblåsningsåpningen 25 oppstå yt-lerligere et strupningssted, slik at trykkfallet i mellomrommet 15 reduseres ytterligere. Dessuten danner de to profilene 29 og

30 en meget effektiv isolasjon mot lydvibrasjoner, som måtte tre inn gjennom utblåsningsåpningen 25 og kunne sette ruten 17

i vibrasjon.

Som det spesielt vil fremgå, av fig. 2, forloper utblåsningsåpningen fra mellomrommet 15 trinnformet nedad og omfatter to loddrette, innbyrdes forskutt anordnede partier 31 og 32. Mellom disse to partier er det anordnet en tilbakeslagsventil 33 av et boyelig, gummilignende materiale, som er leddforbundet med. ytterveggen 14 ved 34 og strekker seg over hele utblåsningsåpningens 25 lengde. I tilbakeslagsventilen 33 er det, som vist ved 35, anordnet åpninger som hindrer at hele utblåsningsåpningens 25 stromningstverrsnitt lukkes ved "lukking" av tilbakeslagsventilen 33. Ved "lukking" av tilbakeslagsventilen 33 vil utblåsningsåpningens 25 stromningstverrsnitt, som i det vesentlige bestemmes av stromningstverrsnittene i partiene 31 og 32, snarere i okende grad reduseres til storrelsen av åpningene 35. , Derved vil det i det minste i området for åpningene 35 oppstå en betydelig okning av gjennomstromningshastigheten, slik at stromningen ut fra mellomrommet 15, til tross for det der råden-de, mindre trykkfall, vil opprettholdes, selv om ventilen 33 presses i den stilling som er vist i fig. 2 ved en trykktopp. Hvis det ikke foreligger noen trykktopp som er virksom utenfra, vil ventilen 33 innta den stilling som er vist med stiplet strek i fig. 2 og er betegnet 33'.

Et annet viktig trekk ved denne utforelsesform av fasadeelementet ifolge oppfinnelsen består i at det mellom indre ende av utblåsningsåpningen 25 og de U-formete profiler 29 og 30 foreligger ytterligere en utvidelse av stromningstverrsnittet, som praktisk talt skyldes nedre ende 15<*> av mellomrommet 15. Denne utvidelse, dvs. egentlig en utvidelse av stromningstverrsnittet mellom to strupesteder, virker som ekstra lyddemper, slik at stdy fra omgivelsene, som i korthet nevnt ovenfor, ikke er i stand til å sette ruten 17 i svingninger eller endog å trenge direkte inn i rommet 23 gjennom passasjeåpningen 24.

Ovenfor vindusåpningen 18, men nedenfor passasjeåpningen 24, har innerveggen en konsoll-lignende forlengelse, som kan utnyttes for forskjellige formål. Denne forlengelse 36 dekker f.eks. pas-sas jeåpningen 24, slik at denne ikke er synlig fra rommet 23. Dessuten tjener forlengelsen 36 som befestigelsesplan for lampe-armatur 37 og eventuelt også som stotte for et skjematisk anty-: det blindtak 38, som er opphengt på noen avstand fra undersiden av gulvplaten og parallelt med denne. Da luften som skal utsto-

tes fra rommet 23 bare kan unnvike gjennom passasjen 24, vil den tvangsmessig stryke langs de eventuelt innkoblede og dermed varmeproduserende lampene 37' i lampearmaturen 37. Dermed vil denne luft også lede bort varmen som lampene 37<1> produserer og dermed kjole lampene. Det vil være innlysende at stromnings^ tverrsnittet av passasjen 24, som ialle tilfelle er storre enn utblåsningsåpningens 25, kan reguleres ved enkle midler, slik åt det trykkfall som skal innstilles i mellomrommet 15 kan til-

passes det overtrykk som råder i rommet 23 og skyldes ventila-

sjons- hhv. klimaanlegget. Det må bare påses at trykkfallet i mellomrommet 15, som medforer den utstrommende luftens nedad-

rettede stromning, forblir mindre enn forskjellen mellom vann-dampandelens trykk inne i bygningen på den ene siden og i det ytre rom på den annen side ved hoyere temperatur inne i bygnin-

gen, enn utetemperaturen.

Ved den detalj av fasadeelementet 12 som er vist i fig. 3 ses i

området for gulvplaten 11 en del av innerveggen 13, en del av ytterveggen 14, nedre parti av mellomliggende mellomrom 15 og utblåsningsåpningen 25 gjennom ytterveggen 14 i området for ned-

re ende av mellomrommet 15. I utblåsningsåpningens 25 område er det mellom innerveggen 13 og ytterveggen 14 anordnet et i det vesentlige Z-formet kasseprofil 40, hvis nedre gren 41 samtidig virker som avstandsholder mellom innerveggen 13 og ytterveggen 14 og som skillevegg mellom mellomrommet som ligger ovenfor gulv-

platen 11 og mellomrommet under platen 11. Midtre gren av det Z-formete kasseprofil 40 er dobbeltvegget. Denne midtre gren har

således en bunn 42 og en ovre vegg 43, som sammen begrenser et horisontalt forlbpende kammer 44. I bunnen 42 foreligger en eller flere åpninger 45 og i ovre vegg 43 foreligger det likeledes en eller flere åpninger 46. I kammerets indre er tilbakeslagsventi-

len 33 anordnet og består i dette tilfelle av et lett boyelig materiale og har slike dimensjoner samt er opphengt slik at den kan dekke åpningene 45 eller åpningene 46. Ventilen 33 består f.

eks av et bånd som er opphengt i begge ender og strekker seg med en viss nedbbyning på langs gjennom kammeret 40, dvs. perpendi-

kulært på tegningens plan. I ovre vegg 43 er det dessuten anord-

net to bypass-åpninger 47,48, hvorved den ene åpningens stromningstverrsnitt kan reguleres ved hjelp av en skyver 49 og en

reguleringsskrue 50. Åpningene 46, 47 og 48 munner i en kanal 51, hvis overside begrenses av ovre gren 52 av kasseprofilet. Fra kanalen 51 forloper utblåsningsåpningen 25 i ytterveggen 14, som i sin tur munner i en utlopskanal 53. Som det vil fremgå av fig. 4, er utlopskanalen 53 en av to kanaler, som er utformet i et dobbelt U-profil 54 som er festet til ytterveggens 14 ytterside. Det horisontalt anordnede U-profil 54 er åpent i begge kortsider. Nedenfor kanalen 53 forloper en parallell kanal 55 med åpne ender i U-profilet 54. Utlopskanalen 53 er noe kortere enn U-profilet 54 og i begge ender av kanalen 53 foreligger lette, svingbare klaffer 56,57, som strekker seg inn i kanalen 55 med sine frie ender.

Vi forutsetter nå at det i det ytre rom, dvs. utenfor ytterveggen 14 til å begynne med ikke råder noen avvikelse i barometertrykket som kan fores tilbake på luftbevegelse. Bygningens indre rom 23, dvs. innsiden av innerveggen 13 står under overtrykk. Folgelig vil det dannes en utadgående luftstromning i pilens 58 (fig. 3) retning i mellomrommet 15. Den utstrommende luft vil passere gjennom åpningene 45 inn til kammeret 44. Luften vil holde ventilen 33 i en slags svevende tilstand og passere gjennom åpningene 46, 47 og 48 til kanalen 51 og derfra gjennom utblåsningsåpningen 25 til utlopskanalen 53. Her vil den utstrommende luft stromme både i pilenes 59 retning og i pilenes 60 retning mot kanalens 53 ender og der lofte klaffen 56 hhv. 57 og en-delig passere gjennom enden av U-profilet 54 ut i det ytre rom.

Hvis utsiden av ytterveggen 14 påvirkes av vind, kan man gå ut fra at vinden praktisk talt aldri vil være rettet perpendikulært på ytterveggen 14. Det vil således praktisk talt aldri oppstå

en stasjonær trykkpute. Derimot vil det langs ytterveggens 14 utside dannes en stromning, hvor det råder et hoyere trykk enn barometertrykket. Denne stromning vil gå i den ene eller annen retning gjennom U-profilet 54, med den folge at den ene av klaffene 56,57 lukkes. Da strbmningen i kanalen 55 imidlertid er praktisk talt ubehindret, vil den andre klaffen 56,57 åpnes av denne stromning, og den luft som befinner seg i utlopskanalen 53 vil rives med av injektorvirkningen og blåse ut.

Hvis utstiden av ytterveggen 14 befinner seg på den side av bygningen som ikke påvirkes av vinden, dvs. på den side som vender 1 bort fra vindretningen, vil det utvikles et lavere lufttrykk enn barometertrykket utenfor yttersiden 14. Dette undertrykk kunne fore til at trykkfallet mellom det indre rom 23 og det ytre rom og dermed også trykkfallet i mellomrommet 15 ble mo-mentant, storre. I dette tilfelle vil den utstrommende luftens stromningshastighet gjennom kammeret 44 oke momentant,,ventilen 33 vil loftes og vanskeliggjor.i okende grad stromningen gjennom åpningen 46. Når åpningene 46 lukkes av tilbakeslagsventilen 33, forblir bare bypass-åpningene 47 og 48 åpne, men deres stromningstverrsnitt strekker ikke til for å la under-trykket som råder på bygningens utside komme fullt ut til sin rett, slik at trykkfallet som er innstilt i mellomrommet 15 blir vesentlig forstyrret.

U-profilet 54 med de to kanalene 53, 55 og klaffene 56,57 kan også falle bort ved fasadeelementer for bygninger som sjeldent utsettes for vind. I dette tilfelle vil ventilen 33 -bare virke som ekte tilbakeslagsventil ved tilfeldig trykkopphopning på utsiden av ytterveggen 14. Også her kan det treffes forholds-regler, slik at åpningene 45 ikke lukkes helt av tilbakeslagsventilen 33, men bare strupes sterkt. Ved den viste utforel-.sesform er åpningene 45 flankert av forhoyninger 61, hvor tilbakeslagsventilen vil hvile, slik at det gjenstår et sterkt innsnevret stromningstverrsnitt. I stedet for forhoyningene 61 kan det også i bunnen 42 være anordnet bypassåpninger (i likhet med åpningene i ovre vegg 43) på siden av påningene 45. Det samme gjelder for bvrig ovre vegg 43, hvor det i stedet for by-passåpningene 47 og 48 kan anordnes forhoyninger ved siden av åpningene 46.

I alle tilfelle bidrar den omtalte utformning av fasadeelementet 12 i området for utblåsningsåpningen 25 til at det nodvendige trykkfall for den utstrommende luften opprettholdes i mellomrommet 15 som folge av tilbakeslagsventilens klaring, selv ved utvendige trykksvingninger. Dette trykkfall opprettholdes auto-mates ved en lavere verdi enn differansen mellom vanndampandeltrykket i det indre rom 23 og det ytre rom, fordi overtrykket som fremkalles i bygningens indre som folge av ventilasjons-hhv. klimaanleggets ventilator, raskt tilpasser seg trykkforhol-dene i det ytre rom, slik at trykkfallet i mellomrommet 15 bare svinger i liten utstrekning.

Det skal bemerkes at vanndamp-andeltrykket, særlig i klimati-serte bygninger, og ved temperaturer mellom 20 og 25°C og rela-tive fuktighetsverdier på 40 60% svinger mellom 6 og maksimalt 12 mm kvikksolvsoyle, tilsvarende ca. 78 - 156 mm vannsoyle. Det dreier seg således om et forholdsvis ringe forandringsområde for dette vanndamp-andeltrykk og det er tilstrekkelig at stromningstverrsnittene for passasjen 24, utblåsningsåpningen 25 og mellomrommet 15 er,tilpasset slik at trykkfallet som virker i mellomrommet 15 er mindre enn ca..2,3 mm kvikksolvsoyle eller ca. 40 mm vannsoyle,idet vanndamp-andeltrykket selv ved 0° og 100 % relativ fuktighet bare er ca. 4,5 mm kvikksolvsoyle eller ca. 58 mm vannsoyle. For ovrig kan vanndamp-andeltrykket for forskjellige verdier for temperatur og relativ fuktighet lett beregnes ved hjelp av tabeller, slik at fagfolk uten vanskelig-het kan dimensjonere strbmningstverrsnittene av passasjen 24, utblåsningsåpningen 25 og mellomrommet 15 ved hjelp av strom-ningslovene, slik.at trykkfallet i mellomrommet 15 blir mindre enn differansen mellom vanndamp-andeltrykkene som fremgår av

tabellen for hvert enkelt tilfelle.

Claims (17)

1. Dobbeltvegget fasadeelement for bygninger med et overtrykksventilasjons- eller klimaanlegg, hvor det i området for elementets ene horisontale kant er anordnet en passasjeåpning for utstrommende luft i innerveggen <p>g hvor det i området for den andre horisontale kant er anordnet en utblåsningsåpning for den utstrommende luft i ytterveggen, hvorved de to åpningene står i innbyrdes forbindelse via mellomrommet mellom inner- og ytterveggen, karakterisert vedat stromningstverrsnittet for passasjeåpningen (24) er storre enn stromningstverrsnittet for utblåsningsåpningen (25), men mindre enn stromningstverrsnittet for mellomrommet (15) og at det er anordnet en tilbakeslagsventil (33) som reagerer på stigende utvendige trykk i området for utblåsningsåpningen (25) for å strupe dennes stromningstverrsnitt, slik at det i mellomrommet (15) mellom passasjeåpningen (24) og utblåsningsåpningen (25) innstilles et trykkfall som er mindre enn differansen mellom vanndampandeltrykket i bygningens indre (23) og vanndampandeltrykket i det ytre rom ved lavere utetemperatur enn innetemperatur.

2. Fasadeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at tilbakeslagsventilen (33) er et bånd av et boyelig materiale som er "hengslet fast i sin overkant (34) og forsynt med åpninger (35) (fig. 1).

3. Fasadeelement som angitt i krav 2, karakterisert ved at tilbakeslagsventilen (33) er forskutt innad innenfor ytterveggen (14) (fig. 1,3).

4. Fasadeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i mellomrommet (15) er anordnet lyddempende organer (28,29,30,15<»>) umiddelbart foran utblåsningsåpningen (25).

5. Fasadeelement som angitt i krav 4, karakterisert ved at de lyddempende organer omfatter et ekspan-sjonskammer (15') likesom ledeplater (29,39) som forloper gjennom mellomrommet (15) på tvers av strbmningsretningen.

6. Fasadeelement som angitt i krav 5, karakterisert ved at ledeplatene (29,30) og ekspansjonskammeret (15') er anordnet foran utblåsningsåpningen (25) i nevnte rekke-folge, sett i strbmningsretningen i mellomrommet (15).

7. Fasadeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at passasjeåpningen (24) og utblåsningsåpningen (25) er slissformet og sammen med mellomrommet (15) strekker seg over praktisk talt hele fasadeelementets (12) horisontale lengde.

8. Fasadeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at det etter tilbakeslagsventilen (33) er anordnet minst ytterligere en passasjeåpning (46), som ved undertrykk i det ytre rom i det minste delvis kan dekkes av tilbake-^ slagsventilen (33) (fig. 3).

9. Fasadeelement som angitt i krav 8, karakterisert ved at tilbakeslagsventilen (33) er et båndformet element, som er opphengt i et horisontalt, langstrakt kammer (44) og er bevegelig i kammeret mellom dets bunn (42) og tak (43) samt bevegelig på tvers av sitt eget plan, hvorved det i taket (43) er utformet en ekstra passasjeåpning (46) og i bunnen (42) er utformet minst en innlopsåpning (45) som kommuniserer med mellomrommet (15).

10. Fasadeelement som angitt i krav 9, karakterisert ved at det i forbindelse med den ytterligere passasjeåpning (46) og/eller innlopsåpningen (45) er anordnet bypass-åpninger (47,48) med mindre stromningstverrsnitt, utenfor tilbakeslagsventilens (33) virkeområde.

11. Fasadeelement som angitt i krav 9, karakterisert ved at det i forbindelse med den ytterligere passasjeåpning (46) og/eller innlopsåpningen (45) er anordnet organer (61) som "hindrer fullstendig lukking av tilsvarende åp-ning (46) hhv. (45) ved tilbakeslagsventilen (33).

12. Fasadeelement som angitt i krav 8, karakterisert ved at den ytterligere passasjeåpning (46) munner i en kanal (51), fra hvilken utblåsningsåpningen (25) til det ytre rom begynner.

13. Fasadeelement som angitt i krav 9, karakterisert ved at innlopsåpningen (45) er anordnet nedenfor den ytterligere passasjeåpning (46).

14. Fasadeelement som angitt i krav 9, karakterisert ved at den ytterligere passasjeåpning (46) og innlopsåpningen (45) er slissformet.

15. Fasadeelement som angitt i krav 9, karakterisert ved at åpningene (45,46) som er tilordnet tilbakeslagsventilen (33) består av hver sin rekke boringer.

16. Fasadeelement som angitt i krav 12, karakterisert ved at utblåsningsåpningen (25) munner i en lang-side av en horisontal, langstrakt utlopskanal (53), hvis begge ender kan lukkes ved fasthengslede klaffer (56,57) (fig. 4).

17. Fasadeelement som angitt i krav 16, karakterisert ved at det parallelt med utlopskanalen (53) er anordnet en gjennomgangskanal (55), som er åpen i begge ender og i hvis stromningsbane de frie ender av klaffene (56,57)griper inn (fig. 4).