NO137035B - Ultralydapparat til medisinsk diagnose. - Google Patents

Description

Fremkaller for elektrofotografiske formål.

Elektrofotografisk material toestår vanligvis -av en toærer hvorpå det befinner seg et fotoledersitoff. Dette lag utstyres 1 -mør-

ke med en elektrostatisk ladning. I tilknytning til dette belyses materialet en-

ten ved kontaktprosessen gjennom et for-

bilde eller ved hjelp av et optisk apparat ved projeksjon av et bilde, idet det oppstår et elektrostatisk toilde som tilsvarer forbildet.

Man fremkaller dette toilde ved at man for kort tid bringer det i toerøring med' et harpikspulver, hvorved det oppstår et syn-

lig bilde som fikseres ved oppvarming eller ved innvirkning av oppløsningsmldler. På denne måte fåes en utstrykningsfast kopi av forbildet på elektrofotografisk måte.

Oppfinnelsen vedrører en særlig type

av fremkallere for slike elektrofotografiske fremgangsmåter.

Fremkallerne består vanligvis av en blanding av en såkalt hærer og en såkalt toner. Ved bæreren dreier det seg om korn av uorganiske stoffer, f. eks. små glass-

kuler, jernspon eller krystaller ; av uorga-

niske salter som koksalt eller kalmmklo-

rid. Ved toneren dreier det seg om harpikspulver som inneholder fargestoffer el-

ler pigmenter, eksempelvis sot.

Ved håndteringen med fremkalleren opplader toneren seg på grunn av frik-sj onselektrisitet motsatt toærermaterialet. Derved fastholdes hele pulveret løst av bærermaterialet, således at det ikke inn-

trer noen atskilling av de to komponenter.

Ved overrisling av et elektrostatisk bilde tiltrekkes tonerpartiklene av det toilde som skal fremkalles hvis dette har en opplad-

ning som er motsatt tonerens polaritet.

Ved lik oppladning av elektrostatisk toilde

og toner avleires tonerpartiklene på de utladede steder av det elektrofotografiske material.

De kjente fremkallere inneholder ved

siden av en bærer enten en toner som opplader seg positivt overfor toæreren eller en toner som opplader seg negativt overfor bæreren. Følgelig "fremkalles alt etter tfoto-lederlagets og tonerens oppladning enten de ladede eller utladede steder.

Det er nu tolitt funnet en fremkaller for elektrofotografiske formål som består av bærer og toner, og som er karakterisert ved at den inneholder minst en toner som opplader seg positivt overfor bæreren, og minst en toner som opplader seg negativt overfor bæreren.

Behandles eksempelvis et negativt oppladet elektrostatisk bilde med en slik fremkaller, så tiltrekkes den positivt oppladede toner av de negativt oppladede bil-ledsteder, og den negative toner av fremkalleren forblir klebende på de ikke oppladede steder. Farger man den positive og den negative toner i 'fremkalleren Ifølge oppfinnelsen med forskjellige farger, så får man flerfargede bilder. Blander man i fremkalleren flere forskjellig-fargede negative tonere, og/eller flere forskejlllg-far-

gede positive tonere, så får man på bilde-stedene resp. på de toilledfrie steder de til-svarende tolandingsfarger av de forskjel-

lige tonere med en lik oppladning.

Som bærer for fremkallerne ifølge oppfinnelsen kan man anvende korn av uorganiske stoffer som små kuler av glass eller kvarts, eller fine partikler av metall som jern, kopper, messing, eller krystaller av uorganiske salter som kaliumsulf at, ka-liumklorid, natriumklorid, koppersulfat, eller korn av organiske stoffer som polystyrol, kartooksymetylcellulose, små glasskuler overtrukket med organiske harpikser, krystaller av organiske forbindelser som oksalsyre, adipinsyre og ftalsyre-anhyd-rid. På grunn av deres høye spesifikke vekt og deres mekaniske stabilitet har det vist seg meget hensiktsmessig med små glasskuler og jernpulver som toærematerial for de foreliggende fremkallere.

Bærerne anvendes vanligvis som partikler eksempelvis oftest av en kornstør-relse fra ca. 100—ca. 600 Man kan også anvende mindre eller større toærepartikler, imidlertid har toærere med den hyppigste kornstørrelse i det angjeldende av området foretrukket fra ca. 200 — ca. 400 ^ vist seg fordelaktig.

Som positive tonere for fremkalleren ifølge oppfinnelsen ved anvendelse av de foretrukne materialer glass eller jern som bærere, egner seg naturlige og syntetiske harpikser som kolofonium, kopal, d am mar-harpiks, asfalt, kolofonium-modifiserte fe-nolharpikser, ketonharpikser, maleinhar-pikser, cumaronharpikser, polyakrylsyre-harpikser og polystyroler. Det kan også anvendes blandinger av disse harpikser.

Til disse harpikser tolandes uorganiske og/eller organiske pigmenter og/eller fargestoffer. Som slike er det eksempelvis aktuelt med sot, sinkoksyd, titandioksyd, toa-riumsulfat, mønje, heliorødt, helioblått, sudanfargestoffer, «Celliton»-fargestoffer, spritoppløselig nigrosin, pigmentsort, ali-sariniblåsort B, diamantsont F, fanalfiolett LB og også blandinger av slike fargestoffer og/eller pigmenter.

Det er videre ofte hensiktsmessig til de positive tonere å sette voks og/eller lavtsmeltende organiske forbindelser og deres substitusjonsprodukter for å influere på smeltepunktet og tonertolandingens kle-beevne på ønsket måte.

Som voks for disse formål er det aktuelt med naturlig voks som carnautoavoks, bievoks, j apanvoks, montanvoks, zeresin og syntetisk voks som befinner seg i handelen under betegnelsen «A-voks», «OP-voks»,

«SPO-voks», «V-voks, «O-voks», «E-voks»,

«hårdvoks H», «hårdvoks W», forskjellige såkalte «Ruhr-voks» og særlig de som går under navnet «Gersthofener voks» med betegnelsen S, L, O, OP.

Som lavtsmeltende organiske forbindelser er det særlig aktuelt med substitu-

erte og usutostituerte aromatiske forbindelser med smeltepunkt mellom ca. 40° og 150° C.

Slike forbindelser er naftoler som 1-naftol og 2-naftol, videre aromatiske forbindelser som acenaften, acylaminofor-bindelser som acetanilid, halogenaroma-tiske forbindelser som p-dibrombenzol, aminoforbindelser som 2,4-di-aminotoluol, o-fenylendiamin-, fenole-r som resorcin og difenylamin og dets derivater.

Til fremstiling av negativt oppladede tonere egner seg særlig metallresinater og karboksylgruppeholdige vinylkloridblan-dingspolymerisater.

Med metallresinater også kalt harpiks-såper forståes metallsaltene av i.—8. grup-pe av det periodiske system av harpikssyre.

I foreliggende tilfelle er det særlig aktuelt med metallresinater og blandinger av disse av slike metaller som aluminium, ba-rium, bly, kalsium, cerium, jern, kobolt, kopper, magnesium, mangan og sink.

Ved siden av disse metallresinater kan det til de negative tonere dessuten også settes inntil 50 pst. av harpiksene som de kan toenyttes til fremstilling av den positive toner. Likeledes kan det til metallresinatene også settes deler av de ovennevnte vokser og lavtsmeltende organiske forbindelser med smeltepunkt mellom ca. 40° og ca. 150° C. Dessuten kan det som fargestoffer og pigmenter benyttes de som er beskrevet for de positive tonere. Imidlertid skal vanligvis innholdet av pigmenter og fargestoffer ikke overskride 10 pst. av metallresinatene for å beskytte den negative ladningskarakter i tilstrekkelig grad.

Anvender man imidlertid metallholdige fargestoffer så kan man tilsette mengder inntil ca. 50 pst., fortrinsvis imidlertid ikke mer enn 35 pst.

Som metallholdige fargestoffer kan det nevnes de som i molekylet eksempelvis inneholder metaller som kopper, sink, magnesium, jern, natrium, eller kalium toundet komplekst. Det er komplekser som kloro-fyll eller kopper-, sink- eller magnesium-ftalocyaniner eller naftolgrønn B.

Dessuten er det aktuelt med dototoelt-salter av fargestoffmolekyler f. eks. sink-klorid-dobbeltsalter av toluidinblå O, me-tylengrønn B eller akridinorange 2G. Også komplekser av heteropolysyrer som fosfor-molytoden-wolframsyre med fargestoffer kan anvendes, som de såkalte fanalfarge-stoffer, eksempelvis fanalrød 6B, fanalfiolett LB, fanalblå B. Videre er det aktuelt med metallsalter av sulfon- og karbonsy-rer av fargestoffer, eksempelvis alizarin-blåsort B, diamantsort F. Matallresinatto- i neren fremstilles hensiktsmessig idet man i meget fint maler sammen de knuste ut-gangsstoffer, oppvarmer blandingen til smeltning, omrører til homogenitet og deretter avkj øler smeiten. Man kan også smelte de smeltbare utgangsmaterialer ved oppvarming og innføre de resterende bestand-deler under omrøring, og avkjøle. Den således 'fremkomne tonermasse finmales og siktes. For tonerne anvender man sikte-fraksjoner med en gjennomsnittlig korn-størrelse fra ca. 10 — ca. 100 [ i, fortrinsvis fra ca. 20 — ca. 60 \ i.

For fremstilling av de negative tonere som inneholder karboksylgruppeholdige vinylklorid-blandingspolymerisater anvendes eksempelvis slike som er fremstilt ved po-lymerisasjon av vinylklorid med estere av fettsyrer som eddiksyre, propionsyre, smør-syre, og som dessuten inneholder mindre deler av umettede monokarbonsyrer som kretonsyre, kanelsyre eller umettede di-karbonsyrer som maleinsyre, fumarsyre eller itakonsyre. Slike produkter er han-delsvare.

Blandingspolymerisatene kan dessuten farges. Hertil kan det anvendes disper-sjonsfargestoffer (Colour Index 'bind 1, side 1655—1742) som også tjener til fargning av polyvinylklorid. Eksempelvis «Cel-liton»-, «Citoacet»- og «Setacyl»-fargestoffer.

Dessuten kan også slike organiske pigmenter anvendes til farging av de nevnte blandingspolymerisater som har fysikalske egenskaper beslektet med dispersjonisfar-gestoffene, f. eks. fettfargestoffer som sudanfargestoffer, eller fremkallmgsfarge-stoffer av naftol AS rekken.

Fargingen av disse blandingspolymerisater gjennomføres på den måte som er kjent ved polyvinylklorid. Eksempelvis sus-penderes 5—20 pst. av de nevnte fargestoffer referert til vekten av det blandingspolymerisat som skal farges i et tempera-turområde fra 40°—70° C i vann med det pulverformede blandingspolymerisat og omrøres i 2—3 timer.

For å lette fargingen kan det tilsettes ca. 2 til ca. 15 pst. av en såkadit bærer som fenyletyluretan, p-klor-toluol eller 2,6-dl-bromtoluol. Man anvender disse bærere i mengder på 1—6 pst. fortrinnsvis 4— 6 pst. referert til blandingspolymerisa-tets vekt. Etter avsluttet fargning fra-suges pulveret og vaskes eventuelt med vann alene eller under tilsetning av naturlige eller syntetiske vaskemidler og

;ørkes. I enkelte tilfeller er det hensiktsmessig med en tilsluttende finoppdeling i ;n kulemølle.

Deretter siktes og siktefraksj onen med sn gjennomsnittlig kornstørrelse på ca. 1 —100 |.i, fortrinsvis på 10—20 \ i benyttes som toner.

For fremstilling av fremkalleren blander man en av de angitte bærere med minst en av de angitte negative og positive tonere. Forholdet mellom hærer og toner skal da ligge fra ca. 100:10 til ca. 100:0,1, fortrinsvis 100:2 til ca. 100:1.

Tonerne kan tolandes med hverandre i meget forskjellige mengdeforhold, fortrinsvis i forhold ca. 1:1 til ca. 1:0,1. Her-under utvelger man mengdeforholdene hensiktsmessig, omtrent etter forholdet av elektrostatisk oppladede steder til utladede steder av fotolederlagene som skal fremkalles. Således vil man ved fotolederlag som skal fremkalles som har overveiende del av positivt oppladede toilledsteder velge den negative del av tonerne i fremkalleren høy.

Fremkalleren ifølge oppfinnelsen har den fordel at det med den er mulig å frem-kalle et elektrostatisk bilde tofarget. Videre er det mulig ved anvendelse av en sort og en hvit toner å få en sort-hvit kopi også når fotoledermaterialet er farget.

Eksempel 1:

a) 1 vektsdel av et rødt dispersjonsfargestoff («Cellitonektrød» GG) suspen-deres ved 55° C i 150 volumdeler vann, og

1 vektsdel fenyletyluretan Innrøres som

bærer. Man lar denne toærer-suspensjon

avkjøle til 40° C og tilsetter da i små deler

under omrøring 5 vektsdeler av et tolan-dingspolymerlsat som toestår av 85 pst. vinylklorid, 14 pst. vinylacetat og 1 pst. maleinsyre, og omrører etteir avsluttet tilsetning ennu en halv time ved 40° C. Deretter oppvarmer man i løpet av l<x>/2 time til 65° C, og omrører ennå 1 time ved denne temperatur. Deretter avkjøler man, frasuger det fargede blandingspolymerisat, ettervasker godt med vann og tørker.

Det rødfargede material finfordeles i kulemølle og siktes deretter. Sifctefraksjo-nen med 20—30 \ i toenyttes som toner.

to) 3 vektsdeler av et polystyrol («Polystyrol LG») og 3 vektsdeler av en maleinatharpiks med smeltepunkt 69—77° C, syretall 32 og fargetall 9—10 («Hobimal P 59») blandes med 0,3 vektsdeler spritopp-løselig nigrosin, og 0,1 vektsdeler pigmentsort og smeltes.

I tilknytning avkjøles og den stivnede smelte males i en- kulemølle og siktes deretter. Siktefraksjonen på 20—30 yi benyttes som toner. 2 vektsdeler av den røde toner a) og to vektsdeler av den sorte toner to) tolandes med 200 vektsdeler glasskuler på ca. 300 \ i diameter. Derved opplader den røde toner seg negativ og den sorte toner positiv. For fremstilling av sort-rød kopier blir et elektrofotografisk material, eksempelvis et papir, som som fotolederlag toærer en harpiks som sinkoksyd er innleiret i, eller en aluminiumsplate som er belagt med sinkoksyd som er innleiret i en harpiks, oppladet negativt ved hjelp av en coronautladning på 6000—7000 V. Gjennom et forbilde belyser man fotolederlaget og lar den toeskrevne fremkaller risle over det. Derved forblir den negative røde toner klebende på de steder som er truffet av lys og den sorte positive toner blir klebende på de negativt oppladede toilledsteder. En kopi i sorte og røde farger blir synlig som fikseres ved hjelp av oppvarmning.

Eksempel 2:

Et papir som har et sinikoksydfotole-derlag og som er sensibilisert med roda-min B ekstra, opplades negativt med en coronautladning på den måte som er beskrevet i eksempel 1, og toelyses under et forbilde. Etter fremkallingen fikseres ved hjelp av oppvarmning. Den benyttede fremkaller fremstilles på følgende måte: a) 3 vektsdeler av et blandingspolymerisat av 85 pst. vinylklorid og ca. 15 pst. vinylacetat og en liten del av en inm-poly-merisert dikartoonsyre («Vinnol» G 15/45 M) innføres ved 40° C i 60 volumdeler vann hvori det er suspendert 0,12 vektsdeler av et sort dispersjonsfargestoff («Cel-litonektsort BTN») og 0,12 vektsdeler, p-klortoluol under omrøring, og deretter opp-varmes til 65° C og omrøres i 3 timer med denme temperatur. Deretter avkjøles, det fargede todandingspolymerisat suges fra, males i kulemølle og siktes. Som slktefrak-sjon anvendes delen med størrelse på ca. 20—30 y.. to) 2 vektsdeler av en malielnatharpiks med smeltepunkt 95—105° C, syretall 22— 25 og fargetall 35 («Beckacite» K. 105), 1 vektsdel kolofonium og 3 vektsdeler polystyrol («Polystyrol LG»), og 4 vektsdeler av et fint sillciumdioksydpulyer med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på ca. 5 —40 mji («Aerosil») og en vektsdel titandioksyd tolandes og smeltes sammen. Etiter avkjølingen males den stivnede smelte og siktes, og fraksjonen med en partikkel-størrelse på ca. 20—50 u ■benyttes som toner. 1 vektsdel av toneren a) og 5 vektsdeler av toneren b) tolandes med 100 vektsdeler j ernpulver og strykes ved hjelp av en magnetstav over det elektrostatiske toilde. Den negativt oppladede sorte toner blir da klebende på de utladede steder som er truffet av lys, og den hvite positivt oppladede toner tiltrekkes av fotolederlageitls negative ladning. Man får således et om-vendt bilde av forbildet. Det ved hjelp av sensibilisator rødfargede elektrofotografiske material overdekkes i sterk grad av den hvite toner.

Eksempel 3:

10 vektsdeler av et sinikresinat med smelteområde («Kofler-Heizbank») 150/

140—125° C, og syretall 0 («Erkasitharpiks

RF») finmales og blandes med 1 vektsdel kopperftalocyanin og smeltes deretter. Den

kolde smelte males i en kulemølle og siktes deretter. Av denne toner anvender man en fraksjon med den gjennomsnittlige par-tikkelstørrelse på ca. 30—50 \ i. Den opplader seg negativt ved anvendelse av glass som bærer. 2 vektsdeler av denne toner tolandes med 2 vektsdeler av den toner som i eks. 1 er anført under a), idet imidlertid det istedenfor det røde dispersjonsfargestoff anvendes et gult dispersjonsfargestoff («Cellitonektgul RR») til innifargning av toneren. Denne 'blanding av negativt oppladet fola og negativt oppladet gul toner blandes med 3 vektsdeler av en rød positivt oppladet toner og med 300 vektsdeHer små glasskuler. Man får således en fremkaller som fremkaller et fotolederlag som har et elektrostatisk toilde i grønne og røde farger. Til fremstilling av den angitte røde toner sammensmeltes 1 vektsdel av en fce-tonharpiks med smeltepunkt 76—82° C, fargetall 1—2,5 og syretall 0 («Kunsthar-piks AP»), 3 vektsdeler polystyrol («Polystyrol LG»), 0,5 vektsdeler montan voks og 0,25 vektsdeler acetanilid og 1 vektsdel «Heliorødt». Smeiten males etter avkjøling i en kulemølle og siktes deretter. Det 'benyttes fraksjonen med kornstørrelsen 30— 50 |x. Som fotoledermaterial som 'behandles

ved den ovennevnte fremkaller ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet i eks. 1, benytter man et papir som er belagt med den organiske halvleder 2,5-bis-[4'-dietyl-aminofenyl(l')]-l,3,4-oksdiazol slik som det er beskrevet i det belgiske patent nr. 558 078.

Ved positiv oppladning av fotolederlaget får man et grønt toilde ifølge den negativt oppladede blanding av gule og blå tonerpart ikler. De ikke oppladede steder fremtrer rødt.

Eksempel 4: a) 10 vektsdeler av en polystyrol med lavt smeltepunkt og 10 vektsdeler av en maleinatharpiks med et smelteområde på 69—77° C, syretall 32 og et fargetall 9—10, 1 vektsdel spritoppløselig nigrosin og 0,3 vektsdeler pigmentsort, blandes og smeltes deretter. Etterpå avkjøles, den stivnede smelte males i en kulemølle og siktes deretter. Siktefraksjonen på ca. 5—13 \ i benyttes som toner. Den opplader seg positivt når den blandes med små glasskuler som benyttes som bærer. b) 30 vektsdeler av et blandingspolymerisat av vinylklorid (85 pst.) vinylacetat (14 pst.) og maleinsyre (1 pst.) smeltes ved 2,4 vektsdeler av et sort dispersjonsfargestoff («Celilitonektsort BTN») og avkjøles deretter, males og siktes. Siktefraksjonen på ca. 5—13 |j. benyttes som toner. Den opplader seg negativt når den benyttes i en blanding med små glasskuler. 5 vektsdeler av hver av de ovennevnte tonere blandes med 200 vektsdeler glasskuler på ca. 300 yL diameter. På denne måte får man en fremkaller som ved fremkalling av et latent elektrostatisk bilde gir et synlig bilde som etter fikseringen er glinsende på de steder hvor toner a) befinner seg, og er matt på de øvrige steder. Ved oppladning av et fotoledende lag med en negativ coronautladning fåes følgelig glinsende bilder på matt bakgrunn. Snur man polariteten av det fotoledende lags oppladning, så kan det fåes matte bilder på glinsende bakgrunn. Etter fremkallingen fikseres tonerpartiklene ved hjelp av oppvarmning.

Eksempel 5: a) 30 vektsdeler av en polystyrol med lavt smeltepunkt, 30 vektsdeler av en maleinatharpiks med et smelteområde på 69 —77° C, syretall 32 og fargetall 9—10, og 10 vektsdeler av et 2,5-tais[4'-dietylamino-f enyl- (1') ] -oksdiazol-( 1,3,5) omdannes ved sammensmeltning, maling og siktning i en ensartet toner. Siktefraksjonen på ca. 5—13 benyttes som toner. Ved sam-menblanding med små glasskuler som bærer opplader det seg positivt. b) Et ufarget blandingspolymerisat av vinylklorid (85 pst.), vinylacetat (14 pst.) og maleinsyre (1 pst.) omdannes ved maling og siktning i en toner. Siktefraksjonen på ca. 5—13 |^ benyttes igjen. Ved sammenblandinlg med små glasskuler opplader den seg negativt. 5 vektsdeler av hver av de ovennevnte tonere blandes sammen med 200 vektsdeler glasskuler på ca. 200 u- diameter. Et fotoledende material som inneholder sinkoksyd opplades ved hjelp av en negativ coronautladning og belyses under et positivt forbilde. Etter fremkalling med toneren fåes som ovenfor beskrevet bilder hvis toilledfrie steder har en sterk fluores-cens ved belysning med ultrafiolett lys.

Claims (1)

1. Fremkaller for elektrofotografiske formål bestående av bærer og toner, kara fe-te r i s e r t ved at den inneholder en eller flere tonere som opplader seg positivt overfor bæreren, og en eller flere tonere som opplader seg negativt overfor bæreren, idet eventuelt tonerne også kan ha forskjellige farger, slik at det er mulig å frem-stille tofargede kopier av en original.