NO136569B - - Google Patents

Description

Anlegg for fremstilling av dampherdede lettbetongprodukter.

Foreliggende oppfinnelse angår et anlegg for fremstilling av dampherdede lettbetongprodukter, fortrinnsvis armerte lettbetongplater, særlig bygningselementer av lettbetong, f. eks. gass- eller skumbetong, hvilket anlegg omfatter i det minste en støpeform for støpning av lettbetonglegemer som er betydelig større enn de endelige produkter, anordninger for de støpte lettbetonglegemers oppskj æring, en eller flere autoklaver for de oppskårne lettbetonglegemers dampherding og anordninger for transport av lettbetonglegemene inn i og ut av autoklaven eller autoklavene.

Oppfinnelsen går i første rekke ut på

et anlegg av den nevnte type, hvilket lar seg utbygge for økning av den totale produksjonskapasitet, som muliggjør en rasjo-nell utnyttelse av de deler som inngår i anlegget og som krever forholdsvis liten investering sammenlignet med hittil kjente anlegg med samme produksjonskapasitet. Oppfinnelsen angår videre et anlegg, i hvilket det er mulig å støpe og håndtere lettbetonglegemer med vesentlig større dimensjoner enn tidligere, hvorved hver stø-peforms volum kan utnyttes bedre enn

hittil for støpning av fullverdige produkter, og således kan mengden av spill eller dårli-ge produkter av mindre verdifull type holdes vesentlig lavere enn hva som er tilfelle ved anvendelsen av de hittil vanlige, rela-tivt små støpeformer.

Problemet med således så fullstendig

som mulig å utnytte støpeformsvolumet er særlig påtagelig da anlegget har til oppgave å fremstille armerte lettbetongplater. Slike lettbetongplater har nemlig temme-

lig store dimensjoner, samtidig som deres lengde og tykkelse varierer innen vide grenser. Bare platenes breddemål pleier å være fastslått en gang for alle, og tykkel-sesmålet varierer vanlig med 2,5 cm's trinn mellom 5 og 35 cm, samtidig som lengde-målet varierer mellom noen meter og opp til ca. 6 m. Selvfølgelig er mulighetene til å utnytte støpeformsvolumet fullstendig vesentlig større jo større støpeformene er. En økning av støpeformsvolumet i de hittil vanlige anlegg for fremstilling av lettbetongprodukter er imidlertid ikke uten videre mulig, da man i disse anlegg savner effektive anordninger for håndtering av slike store støpestykker. Oppfinnelsen har også til hensikt å fjerne denne ulempe.

Oppfinnelsen har videre til hensikt å skaffe en støpeform for meget store lettbetonglegemer, hvilken har i det minste innen visse grenser foranderlige dimensjoner, således at den lett kan tilpasses de aktuelle behov, hvorved det uutnyttede formvolum reduseres til et absolutt mini-mum. Å utforme en støpeform på den sistnevnte måte er neppe mulig, hvis dens formramme på hittil vanlig måte skal følge med lettbetongproduktene under deres dampherdning i autoklaven.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skaffe en anordning som muliggjør sikker håndtering av store og skjøre be-tongelementer, hvilket således særlig gjelder deres mottagning når de mates ut fra støpeformen i i det vesentlige horisontal retning.

Det som særlig kjennetegner anlegget ifølge oppfinnelsen er at den i anlegget inngående støpeform har en bunn som er utformet som et drivbart transportbånd, som løper over en vendevalse eller lignende ved i det minste en side av formbunnen, og i forhold til formbunnen bevegelige form-vegger, av hvilke i det minste den som befinner seg ved formbunnens vendevalse-side er helt f jernbar for å muliggjøre utmatning av det støpte lettbetonglegeme fra støpeformen ved at transportbåndet settes i bevegelse, og idet anordningene for de støpte lettbetonglegemers oppskj æring omfatter en skjæreramme med deri inn-, spente skjæreorganer, hvilken skjære-1 ramme er anordnet til å innta et leie tvers imot og inntil støpeformens utmatningsende for i horisontal retning å passeres av lettbetonglegemet ved dettes utmatning fra støpeformen, og idet anordningene for lettbetonglegemenes transport inn i og ut av autoklaven eller autoklavene omfatter en vogn, hvis bæreflate likeledes har form av et transportbånd, som er anordnet til å løpe opp på vognens overside ved vognens ene ende, som vender mot støpefor-men, og hvilken vogn er anordnet til å innta en stilling for mottak av lettbetonglegemene foran støpeformens vendevalsende, i hvilken stilling vognens bæreflate befinner seg på i det vesentlige samme nivå som formbunnen, for å danne en fortsettelse av denne, hvorved vognen er anordnet til å følge med lettbetonglegemet under dettes dampherding i autoklaven eller en av autoklavene.

Ytterligere egenskaper som kjennetegner oppfinnelsen vil fremgå av den føl-gende beskrivelse av et utførelseseksempel på anlegg som er skjematisk anskuelig-gjort på tegningene. På tegningene viser fig. 1 et planriss i meget liten skala av et komplett anlegg, som kan betraktes som dobbelt, da det omfatter to støpeformer. Fig. 2 og 3 viser sammen et kraftig sammendratt sideriss av de hoveddeler som inngår i anlegget, av hvilket visse for tyde-lighets skyld er vist i snitt. Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom stø-peformen tatt etter linjen IV-IV i fig. 2 og

fig. 5 er et tverrsnitt tatt etter linjen V-V i fig. 2 og viser vognen før transporten av det oppskårne lettbetonglegeme inn i og ut av autoklaven, samt en rangervogn, som holder transportvognen, når den mottar lettbetonglegemet fra støpeformen.

Fig. 6 viser et delvis sideriss av en modifisert anordning for å motta lettbetonglegemet fra støpeformen,

fig. 7 viser et tverrsnitt av anordningen ifølge fig. 6 etter linjen VII-VII i fig. 6,

fig. 8 viser en del av den i fig. 6 og 7

viste anordning i planriss og

fig. 9 viser i sideriss og forminsket skala en autoklavvogn med flak og derpå hvilende lettbetongprodukter av den type, som er beskrevet under henvisning til fig. 6—8.

Fig. 1 viser en hensiktsmessig plan-løsning for et anlegg for tilvirkning av lettbetongprodukter, og dette anlegg skal først beskrives generelt, uten at de inngående delers utførelse presiseres. En nærmere redegjørelse av delenes utformning vil fremgå av det følgende under henvisning til fig. 2—5.

I fig. 1 betegnes med A to støpeformer som er oppstilt side ved side. Tvers over disse støpeformer A strekker det seg en traversbane B, langs etter hvilken en blan-detravers C er flyttbar mellom en blande-stasjon D og de to støpeformer A for å fylle de sistnevnte med lettbetongstøpe-masse. Samme traversbane B benyttes for en ved E antydet armeringstravers, som har til oppgave fra et armeringsrom F, som er anordnet på motsatt side av støpefor-mene i forhold til blandestasjonen, å løfte inn på forhånd oppstilte armeringsmatter eller kurver i støpeformene før disse fylles med støpemasse. Til venstre for støpefor-mene A er det anordnet tversgående skinner G, på hvilke to rangervogner H er flytt-bare i sideretningen. Hver rangervogn H har til oppgave å holde en autoklav-vogn J, når denne mottar et lettbetonglegeme, som er utmatet fra en av støpeformene A. Etter at lettbetonglegemet er mottatt på autoklavvognen J føres den senere med rangervognens H hjelp til i linje med en for til-fellet ledig autoklav K, hvor autoklavvognen J innføres med sin last. Rangervognen H blir dermed ledig for å motta en ny autoklavvogn.

I det viste anlegg inngår fire autoklaver K, som er oppstilt i en serie parallelt med hverandre til venstre for det rom hvor rangervognene H kan bevege seg. Hver autoklav K er forsynt med fjernbare lokk ved begge ender, slik at en autoklavvogn som tidligere er innført gjennom autoklavens høyre ende, etter at de derpå hvilende lettbetongprodukter er dampherdet i autoklaven, kan rulles ut gjennom autoklavens venstre ende og mottas på en annen rangervogn L, som er forflyttbar i sideretningen utetter tversgående skinner M. Også av denne andre rangervogn L finnes to eksempler i anlegget. Mens autoklavvognen J er oppstilt på en av rangervognene L, lastes den av, hvorved lettbetongproduktene, som nå er ferdige, overføres til hensiktsmessige lagerrom. Etter avlastning forflyttes autoklavvognen J ved hjelp av rangervognen L i sideretningen til et ledig tilbakeføringsspor O, via hvilket autoklavvognen skyves tilbake til den ene av rangervognene H for på nytt å motta last i form av et oppskåret lettbetonglegeme. Autoklavvognene, hvis antall i det viste anlegg hensiktsmessig kan gå opp til seks, går således i et konstant kretsløp i anlegget.

Naturligvis kan anlegget, hvis dette er ønskelig, begrenses til å omfatte bare en støpeform A, en autoklav K og en autoklav-vogn J, hvorved t.o.m. rangervognene H og L kan unnværes, da autoklavvognen ikke i nødvendigvis behøver å flyttes i sideretningen i dette tilfelle. Fra denne primære ut-førelse, som naturligvis ikke kan arbeide rasjonelt, men som av investeringsbegren-sende synspunkt kan være fordelaktig som en stamme, kan anlegget lett bygges ut i praktisk talt hvilken som helst utstrek-ning. Den første foranstaltning bør derved i være å øke antallet autoklaver og sørge for : autoklavvognens transport i sideretning, således at den kan tilbakeføres ved siden av autoklavene. Blandertraversen såvel som armeringstraversen kan uten vanskelighet betjene flere støpeformer.

Selvfølgelig er den i fig. 1 antydede planløsning av anlegget ikke på noen som helst måte kritisk for oppfinnelsens til- i lempning, da støpeformene kan være anordnet til å utmate lettbetonglegemene al-ternativt i den ene og annen retning, hvor- ] ved en autoklav kan være plasert til vens- ] tre og en annen autoklav til høyre for stø-peformen. Dette medfører imidlertid lengre transporter av de ferdige produkter, hvis 1 disse skal føres sammen i et eneste lager- 1 rom. Det er også å bemerke at autoklavvognene på avlastningssiden meget vel kan 1 forflyttes i sideretning ved hjelp av andre 1 midler enn ved hjelp av de andre ranger- 1 vognene L.

Ved det i fig. 1 antydede anlegg for- j utsettes støpeformene A å ha en omtrent- s lig lengde på ca. 30 m, idet de øvrige deler 1 av anlegget er tilpasset deretter. Dette gir j et begrep om anleggets størrelse, og det vil 1 være klart at lettbetonglegemer med til- 1 svarende dimensjoner ikke med rimelighet i kan fremstilles i andre typer anlegg. Med i slike dimensjoner for lettbetonglegemene i er det heller ikke mulig å anvende annet 1 enn stasjonære støpeformer.

Under henvisning til de skjematiske c figurer %—5 skal de deler som inngår i an- i legget nå beskrives nærmere, idet det dog i er å bemerke at detalj utførelsen for delene £ naturligvis kan varieres innen vide grenser uten at det tilstrebede resultat uteblir. Oppfinnelsen skal derfor ikke anses be-grenset til hva som derved anvises for en fagmann, då fagmannen med støtte i de således erholdte opplysninger lett kan ut-føre de modifikasjoner som kreves for anleggets tilpasning til forskjellige praktiske behov. Ved studie av fig. 2—5 bør det dessuten gjøres oppmerksom på at disse figurer ikke kan gi noen oppfatning om pro-porsjonene mellom de forskjellige anleggs-delers lengde og øvrige dimensjoner, da det av plasshensyn har vært nødvendig å anskueliggjøre bare begrensede partier av de forskjellige deler i fig. 2 og 3.

Til høyre i fig. 2 vises en støpeform A i partielt sideriss, mens fig. 4 viser et tverrsnitt av denne. Bunnen i denne støpeform dannes av' den øvre del av et endeløst transportbånd, som generelt betegnes med 10, og som er sammensatt av dels et bæ-rende lamellbånd 11, hvis lameller bæres av støtteruller 11', som løper på oversiden av langsgående bjelker 12 i støpeformstati-vet, dels et over lamellbåndet anordnet tettende transportbånd 13 av gummi eller plastmateriale. Transportbåndet 10 løper ved støpeformens utmatningsende — dens venstre ende i fig. 2 ■— over en driv- og vendevalse 14, som ved hjelp av en ikke vist drivanordning kan settes i rotasjon med variabel hastighet i retning mot ur-viserens retning i fig. 2 og dermed bringe transportbåndet 10 i bevegelse for fra stø-peformen å utmate et ferdigstøpt lettbetonglegeme 15, mens dette ennå befinner seg i en plastisk skjærbar tilstand.

Lettbetonglegemene støpes altså direkte på transportbåndet 10 i et rom som Degrenses av langsgående formsidevegger 16 og 17 (fig. 4) og mellom disse anordnede, iversgående formendevegger 18 og 19, hvil-te alle ved sin nedre kant er forsynt med tetninger 16', 17', 18' resp. 19' for væsketett i slutte an mot transportbåndets 10 overside under støpningen. Formveggenes innsider så vel som formbunnens overflate er lensiktsmessig gjort holdbare på i og for seg kjent måte med silikon e. 1. eller be-cledd med et plastmateriale, f. eks. silikon-larpiks, således at lettbetongstøpemassen kke hefter fast men villig lar seg skilles :ra de nevnte flater uten at disse behøver i strykes med olje før hver støpning. Dess-iten er formveggene og formbunnen hensiktsmessig forsynt med oppvarmningsan-)rdninger, f. eks. i form av ved 16" og 17" i :ig. 4 antydede kanaler for damp eller varmtvann, for å understøtte lettbetong-itøpemassens gjæring og størkning.

Når det støpte lettbetonglegeme er stivnet tilstrekkelig til at det ikke lenger krever formveggenes støtte, må formveggene fjernes fra kontakt med både transportbåndet 10 og lettbetonglegemet 15. For dette formål er formsideveggen 16 ved hjelp av et antall leddarmer 20 parallellogram-aktig forbundet med et fast påbygg 21 på motsvarende side av støpeformstativet for under påvirkning av en eller flere hydrauliske eller pneumatiske donkrefter 22 å forflytte seg mellom et virksomt leie i inngrep med transportbåndet 10 og et uvirk-somt, i fig. 4 vist leie. På lignende måte er den motsatte formsidevegg 17 ved hjelp av leddarmer 23 forbundet med et stativ 24 og kan påvirkes ved hjelp av hydrauliske eller pneumatiske donkrafter 25. Stativet 24 er imidlertid i motsetning til påbygget 21 ikke fast men forflyttbart i støpeformens tverretning ved at det holdes av tapper 26, som er forskyvbare i geider 27, som er fast anbragt på motsvarende side av støpe-formstativet. På denne måte kan avstanden mellom formsideveggene' 16 og 17 varieres etter behov. Etter hver innstilling fikseres stillingen av stativet 24 ved hjelp av gjennom geidene 27 og tappene 26 innstuk-ne splinter 27'.

De to formveggendene 18 og 19 er i stedet oppløftbare ved hjelp av tilhørende løfteanordninger 28 resp. 29, slik at i et hvert tilfelle kan formendeveggen 18, som befinner seg nærmest støpeformens utmatningsende, gi full fri passasje for lettbetonglegemet under utmatningen. Formendeveggen 18. Endeveggen 19 er derfor på bestemt stilling i støpeformen, hvorfor dens løfteanordning 28 er vist stasjonær, mens formendeveggen 19 er utformet til å kunne plaseres mellom formsideveggene 16 og 17 på nær sagt hvilken som helst avstand fra endevekken 18. Endeveggen 19 er derfor på sin utside utstyrt med en ved 19" antydet fastspenningsanordning som virker mot de glatte innsider på formsideveggene 16 og 17, og dertil er dens løfteanordning 29 forflyttbar utetter en ved 30 antydet, i støpe-formens lengderetning forløpende traversbane. Begge formendeveggene 18 og 19 er lett utbyttbare eller anordnet slik at de med spesielle, ikke viste tilleggsstykker kan påbygges i støpeformens tverretning for på denne måte å tilpasses varierende av-stander mellom formsideveggene 16 og 17.

Naturligvis kan det i støpeformen også anordnes ikke viste og på lignende måte som de beskrevne formendevegger 18 og 19 oppløftbare mellomvegger, som oppdeler den store støpeformen i flere fag eller sek-sjoner. Dette kan være hensiktsmessig hvis f. eks. de tilgjengelige blandere ikke skulle være i stand til å levere tilstrekkelig meng-de støpemasse til at hele formen skal kunne fylles på en gang. En oppdeling av støpe-formen ved hjelp av mellomvegger kan og-så være hensiktsmessig hvis hele støpe-formen ikke kan utnyttes for støpning av armerte lettbetongplater med ensartet tykkelse. I et slikt tilfelle må nemlig oppskj æringen av de forskjellige partier av det totale lettbetongvolum skje på forskjellige måter, hvilket krever en ompla-sering av skjæreorganene mellom partiene.

I visse tilfeller kan det også være fordelaktig i stedet for å anvende særskilte mellomvegger, allerede innen det støpte lettbetonglegeme utmates fra støpeformen, på kjent måte å utføre en oppskjæring av dette i kortere stykker ved hjelp av tråd-formede skjæreorganer, som plaseres i støpeformen før støpningen og siden dras opp, når lettbetonglegemet har størknet. Slike tversgående snitt kan forhindre at det oppstår brudd og sprekker i produktene under utmatningen på grunn av ukon-trollerbare bevegelser i underlaget eller bristende tilpassing av nivåene for støpe-formsbunnen og autoklavvognens bæreflate.

Som det fremgår av fig. 2 strekker transportbåndet 10 seg ved støpeformens A utmatningsende et stykke utenfor formsideveggene 16, 17 og over den frie del av transportbåndet 10 er det plasert en av-planingsanordning, som generelt betegnes med 31 og som har til oppgave å skjære av og fjerne det øvre lag på det i støpeformen støpte lettbetonglegeme 15, slik at dette får en bestemt høydedimensjon og en plan overflate. Ayplaningsanordningen omfatter en knivlignende bunnplate 32', som er noe hellende og anordnet mellom gavler 32, mellom hvilkes forreste ender er innspent en skjæretråd 33, som har til oppgave å skjære av det øvre lag av lettbetonglegemet, slik at dette avskårne lag siden lett kan gli opp på den knivlignende bunnplate 32' uten at lettbetonglegemet 15 skades. Fra bunnplaten 32' glir det avskårne lett-betonglag inn i en tversgående renne 34, i hvilken det er anordnet en hensiktsmessig skrapetransportør, antydet ved 35, ved hvis hjelp det avskårne lag overføres til et oppsamlingssted og derfra transporteres tilbake til blandestasjonen D.

Avplaningsanordningen 31 er opphengt ved en i høyden innstillbar bærebjelke 36, anordnet mellom peler 37 oppstilt på hver side av støpeformens utmatningsende. Samme bærebjelke 36 holder også en valse 38, som ved hjelp av en ikke vist drivanordning er anordnet til å roteres i motsatt retning av urviseren i fig. 2 for å glatte og komprimere overflatelaget på lettbetonglegemets 15 overside. En tilsvarende valse 39 er anordnet på lettbetonglegemets 15 underside, umiddelbart utenfor det punkt, der transportbåndet 10 bøyer av omkring drivvalsen 14. Denne valse 39, som likeledes drives av en ikke vist drivanordning, er anordnet til å rotere med urviseren i figu-ren for å glatte og komprimere overflatelaget på lettbetonglegemets 15 underside. Samtidig tjenestegjør valsen 39 som en støtte for lettbetonglegemet ved den senere utmatning av støpeformen. Også andre val-ser, støtteglideflater eller korte transportbånd kan være anordnet for det sistnevnte formål. Valsene 38 og 39 kan naturligvis, hvis dette er ønskelig, utelates, men det har vist seg at det har en gunstig virkning på lettbetongproduktene ved at de forbed-rer kantholdbarheten for de plater, i hvilke lettbetonglegemet 15 senere oppskjæres.

Mellom pelene 37 er det også anordnet en tversgående aksel 40, som befinner seg et stykke under det fra støpeformen utma-tede lettbetonglegeme 15, og som tjeneste-gjør som svingeaksel for en tvers over stø-peformens utmatningsende anordnet skjæreramme 41 med innspente, vertikalt for-løpende skjæreorgan 42 i form av tråder e. 1. Skjærerammen 41 kan med fordel være lett utbyttbar, og skjæreorganene bør likeledes lett kunne utbyttes eller flyttes i sideretning for å tilpasses forskjellige oppskj æringsoperasj oner. Ved at skjærerammen 41 er svingbar omkring akselen 40 kan den innstilles i hvilken som helst hellings-stilling, således at skjæreorganet 42 får en mer eller mindre støttende effekt på lettbetonglegemet 15 under selve oppskjæ-ringsoperasjonen. Skjærerammens stilling kan f. eks. fikseres ved hjelp av et antall kjeder 43 av variabel lengde, som strekker seg mellom skjærerammens overdel og er festet ved pelenes 36 øvre ender. Også andre organer for innstilling av skjærerammen kan naturligvis benyttes. Om det er ønskelig kan også andre organer for bearbeid-ning av det støpte lettbetonglegeme uten vanskelighet anbringes ved støpeformens utmatningsende for på denne måte å passeres av lettbetonglegemet. Således kan det f. eks. på lettbetonglegemets underside før valsen 39 anbringes en avskrapningsan-ordning av lignende type som avplaningsanordningen 31 for å skjære av et over-flatelag på lettbetonglegemets underside. Likeledes kan det være anordnet organer for å oppta spor på lettbetonglegemets over- og underside i en serie mellom pelene

37, således at de endelige lettbetongplater samtidig blir forsynt med de nødvendige fugespor eller kantfaser. Da slike organer imidlertid i og for seg er tidligere kjent har det ikke vært ansett som nødvendig å vise og beskrive disse her.

Umiddelbart etter at lettbetonglegemet har passert skjærerammen 41 og således blitt oppskåret i plater, som ligger side mot side tett inntil hverandre, overtas lettbetonglegemet 15 av en autoklavvogn J, som ved hjelp av en rangervogn H holdes i stilling foran støpeformens A utmatningsende. Autoklavvognen J består av en vogn-ramme 50 med et flertal bærehjul 51, som løper på skinner 52 anordnet på rangervognens H overside. Autoklavvognens J bæreflate utgjøres av et lamelltransport-bånd 53, hvis lameller er anordnet i en avstand fra hverandre for å gi dampen i autoklaven K større mulighet til å nå produk-tenes underside. Samtidig gjør avstanden mellom lamellene i transportbåndet 53 det mulig å anvende autoklavvognen som underlag ved lettbetonglegemets 15 oppskjæring også i tverretningen. En slik oppskj se-ring kan foregå på en hvilken som helst tidligere kjent måte. Transportbåndets 53 lameller er forsynt med støtteruller 53', som løper på vognrammens 50 overside, og transportbåndet 53 har en lengde som omtrent svarer til eller som er noe mindre enn autoklavvognens J lengde. Derved kan transportbåndet 53 gjøres bredere enn vognrammen 50, hvilket er fordelaktig for å kunne utyntte plassen i autoklaven K. Lamelltransportbåndets 53 ene ende (fig. 3) er ved hjelp av en wire 55 e. 1. forbundet med en trekkanordning ved den ende av autoklavvognen J som vender bort fra stø-peformen A. Denne trekkanordning utgjø-res av en opplindingstrommel 56 for wiren 55, hvilken opplindingstrommel følger med autoklavvognen. Trommelens 56 aksel er ved hjelp av en ved 57 (fig. 5) antydet, løs-bar kobling anordnet til bare temporært å sammenkobles med en motordrivanordning 58, som holdes av rangervognen H og som således kan anvendes for hver og en av autoklavvognene.

Av det tidligere anførte skulle det fremgå at transportbåndet 53 er beregnet til å trekkes opp på autoklavvognens overside, samtidig som det lettbetonglegeme som utmates fra støpeformen mottas. Dette er mulig ved at rangervognen H ved den ende, som er vendt mot støpeformen A, danner en vendebane 60 (fig. 2) for autoklavvognens transportbånd 53, således at dette transportbånd, etter at autoklavvognen vel er ført inn på rangervognen H, kan løpe ned i et rom 61 (fig. 5) mellom rangervognens H rambjeiker, altså under autoklavvognens hjul. For å lette transportbåndets 53 nedføring i dette rom 61 er det ved rangervognens ende, som vender bort fra støpeformen (fig. 3), anordnet en annen trommel 62 med en håndsveiv 63 (fig. 5), fra hvilken en eller et par wirer 64 kan sluttes til transportbåndets 53 normalt frie ende for transportbåndets nedtrekning i rommet 61. Når den forreste ende av det oppskårne lettbetonglegeme 15 når over til autoklavvognen J, kommer den altså til å hvile på noen av de lameller i båndet som befinner seg lengst til venstre i fig. 3, og båndet kommer til å følge lettbetonglegemet under hele utmatningsbevegelsen. Ved hjelp av drivanordningen 58 og trekkan-ordningen 56 fremmates transportbåndet 53 normalt med samme hastighet som den, med hvilken lettbetonglegemet 15 mates ut av formen A. Ved hjelp av den spesielle drivanordning for transportbåndet 53 er det imidlertid også mulig å fremkalle en viss spredning av slike ved tversgående snitt skilte stykker av lettbetonglegemet 15, som man av forskjellige grunner skil-ler fra hverandre på autoklavvognen. Naturligvis kan også trommelen 62 bremses under mottagning av lettbetonglegemet 15 på autoklavvognen, hvilket i visse tilfeller kan ha en gunstig innvirkning på oppskj æ-ringsoperasjonen. Rangervognen H er forsynt med hjul 65, som løper på de tversgående skinner G. Dessuten er autoklavvognen ved den ende som vender bort fra støpeformen forsynt med nedfellbar brygge 66 (fig. 3), med skinner, som forbinder skinnene 52 på rangervognens overside med skinner 67 for autoklavvognen J, hvilke skinner befinner seg i autoklaven K.

Etter at hele støpeforminnholdet er mottatt på autoklavvognen J hakes autoklavvognens transportbånd 53 løs fra wiren eller wirene 64 og autoklavvognen med sin last rulles inn i en ledig autoklav K, hvor det oppskårne lettbetonglegeme 15, som. hviler på autoklavvognen dampherdes en hensiktsmessig tid. Hver autoklav K er forsynt med et oppløftbart lokk 70 i hver ende, slik at autoklavvognen etter at damp-herdningen er utført kan fortsette i sin tidligere retning ut gjennom autoklavens venstre ende, hvor den overføres på en annen rangervogn L, som ved den ende som vender mot autoklaven K er forsynt med en nedfellbar skinnebrygge 71, på samme måte som rangervognen H. Mens autoklavvognen J befinner seg på rangervognen L, befris den for sin last, hvoretter den ved hjelp av rangervognen L føres over til et tilbakeføringsspor O (fig. 1) og deretter igjen settes i arbeide. Det er å bemerke at hver autoklav K er anordnet til å motta bare en autoklavvogn med derpå hvilende last. Autoklavens utformning er naturligvis ikke kritisk for oppfinnelsens tillempning, og rangervognen L kan naturligvis være vesentlig enklere i sin utformning enn rangervognen H, da produktene, når de på autoklavvognen J kommer ut av autoklaven K har god holdfasthet og således ikke be-høver å bli behandlet med spesiell for-siktighet.

I det foregående er det blitt beskrevet en anordning for mottagning av lettbetonglegemet fra støpeformen og for pla-sering av denne på autoklavvognen. Disse anordninger kan modifiseres slik som det skal beskrives i det følgende under henvisning til figurene 6—9, hvorved man unngår å forsyne transportbåndet med egne frik-sjonsreduserende ruller 53'.

Den i fig. 6—9 viste anordning omfatter en rangervogn med hjul 81, som løper på faste skinner 82. Rangervognens ramme er oppbygget dels av tversgående bjelker 83, som strekker seg i vognens bevegelsesret-ning på skinnene 82, dels av langsgående bjelker 84, som strekker seg tvers mot skinnene 82 men har vesentlig større utstrek-ning enn de tversgående bjelker 83. I det viste eksempel er antall langsgående bjelker i rangervognens ramme fire og disse bjelker er parvis oppstilt med innbyrdes liten avstand for mellom seg å oppta og styre to bjelkelignende bærere 85, som strekker seg i hele bjelkenes 84 lengde. Det finnes altså to slike bærere 85, som strekker seg parallelt med og i avstand fra hverandre. Disse to bærere er bevegelige i vertikal stilling mellom respektive par bjelker.

Bærerne 85 er ved sin øvre kant i hele sin lengde utformet som renner, i hvilke det er lagret et meget stort antall ruller 86. Hensiktsmessig er disse ruller ved hver bærer, slik som det fremgår av fig. 8, anordnet i to langsgående serier og på en slik måte at rullene i den ene serie befinner seg midt foran mellomrommene mellom rullene i den annen serie. Derved oppnås at rullene 86, ved hver bærer, danner en rullebane med meget tettliggende støtte-punkter for den derpå hvilende last, slik at lasten kan bevege seg i alt vesentlig plant uten å få en for ujevn understøttelse.

Under de langsgående bjelker 84 er det anordnet et antall tversgående aksler 87, som holder eksentrer 88, på hvilke bærerne 85 hviler. Akslene 87 er vridbare for å be-virke hevning resp. senkning av bærerne

85 mellom deres respektive bjelker 84, ved at hver aksel 87 ved sin ene ende er forsynt med en hevarm 89, som er forbundet med de øvrige akslers 87 hevarmer ved hjelp av leddstenger 90. På denne måte kommer akslene 87 alltid til å vris samtidig og bærernes 85 hevning- og senkningsbevegelser blir derved likeartede. En av hevarmene 89' er utformet med en tannsektor 91, med hvilken et tannhjul 92 står i inngrep. Tann-hjulet 92 er anbragt på en aksel 93, som er lagret ved en av bjelkene 84 og forsynt med en sveiv 94, ved hvis hjelp akslene 87 således uten større kraftanstrengelse kan ma-nøvreres.

Ved den ene ende av de bærere 85 er det lagret ytterligere en tversgående aksel 95, som innenfor respektive bærere holder et slags kjedehjul 96, og som likeledes er forsynt med en sveiv 97. Under de langsgående bjelker 84 og likeledes under de tversgående bjelker 83 er det anordnet ytterligere langsgående rullebaner, som generelt er betegnet med 98 og som kan være av samme utførelse som rullebanene ved bærernes 85 øvre kanter. Rullebanene 98 strekker seg utetter bjelkenes 84 hele lengde og deres ender er hensiktsmessig noe oppoverbøyet og trukket frem under kjedehjulene 96, slik som det fremgår av fig. 6.

Mellom de to par av langsgående bjelker 84 i rangervognens ramme er det anordnet langsgående skinner 100, på hvilke en autoklavvogn, som generelt er betegnet med 101, er innskyvbar mellom bærerne 85. Autoklavvognen er forsynt med en ramme, som holdes av hjul 102 og som fortrinnsvis er forsynt med langsgående støttelister 103 på sin overside, hvilke støttelister hensiktsmessig er anordnet således at de kommer i nærheten av de respektive bæreres 85 rullebaner, når de senere befinner seg ved sin øverste eller hevede stilling og noe over dette nivå, når bærerne 85 befinner seg i sin nederste stilling.

Anordningen omfatter også en trans-portbåndliknende konstruksjon 105, som er sammensatt av parallelle, tversgående, stive og leddbart forbundne organ, hvilken konstruksjon når den støter mot bærerne 85 eller autoklavvognen 101, danner et flak for det lettbetongprodukt som skal mottas. Fortrinnsvis er denne transportbånd-liknende konstruksjon 105 ved sin ene ende forsynt med en oppoverrettet medbringer-støtte 106 for det legeme, som skal mottas, og kantdelene av transportbåndet er anordnet til å samvirke med kjedehjulet 96, således at transportbåndet over hjulene mates ned på de lavere rullebaner 98, når det i ikke belastet tilstand plaseres på bærerne 85. For å hindre at transportbåndet 105 i hele sin lengde forlater rullebanen på oversiden av bærerne 85, finnes stopparmer 108 på rangervognens ramme, hvilke sam-virker med medbringerstøtten 106, når denne befinner seg i hensiktsmessig stilling for å motta lettbetonglegemet 107 fra dets støpeleie eller lignende.

Lettbetongproduktene 107 mates nå inn i horisontal stilling på et nivå, hvortil oversiden av transportbåndet 105 kan tilpasses meget eksakt ved at bærerne 85 er hev- og senkbare. Så snart legemet 107 kommer i berøring med medbringerstøtten

106, vil den bringe med seg transportbåndet

105 således at det senere suksessivt mates opp nedenfra over kjedehjulet 96 for dan-nelse av et flak mellom det mottatte legeme 107 og rullebanene på oversiden av bærerne 85. Det skal fremholdes at transportbåndet ikke bare danner en brygge over avstanden mellom de to bærerne 85 men også hindrer legemet fra å skades på grunn av de små uregelmessigheter ved de rullebaner som dannes av rullene 86. Transportbåndet 105 har selvfølgelig en slik lengde, at hele legemet 107 — eller et flertal av slike legemer, er anordnet inntil hverandre som vist i fig. 9 — og bærerne 85 er noe lengre enn transportbåndkonstruksjonen, således at denne holdes i sin belastede tilstand og således at den kan frigjøres fullstendig for å løftes bort. Det skal frem-heves at også autoklavvognen 101, som kan passere i rommet mellom de to bærerne 85 enten før eller etter at legemet 107 utmates, har en slik lengde, at den kan overta og holde transportbåndet med dets last.

Når lettbetonglegemet eller -legemene er mottatt på transportbåndkonstruksjonen, som hviler på bærerne 85, senkes de senere, slik at autoklavvognen 101 bringes til å overta transportbåndflaket med legemet 107 og autoklavvognen kan kjøres ut fra rommet mellom bærerne 85 og videre til autoklaven, hvor lasten plaseres. Eventuelt kan naturligvis flaket med sitt lettbetonglegeme påny løftes bort fra vognen 101 i autoklaven, slik at vognen frikobles for andre transporter, og det skal også

fremholdes at bærerne 85 er beredt til å

motta et annet transportbånd og et lettbetonglegeme så snart autoklavvognen med sin last er forflyttet.

Det innses lett at det ved den sistnevnte anordning ikke er nødvendig å innstille bærerne 85 i vertikal retning, for at autoklavvognen 101 skal kunne overta flaket med dets last. Eventuelt kan bærerne 85 fikseres og eksentrene 88 anordnes under skinnene 100, slik at de, når de vris, frem-

kaller en vertikalinnstilling av vognen 101

i forhold til bærerne 85. Det finnes også en tredje mulighet å anordne både bærere og vognskinner faste og å anordne tversgåen-

de aksler 87 direkte på autoklavvognen 101

for hevning eller senkning av rammen og særlig støttelistene 103 på dens overside.

Den sistnevnte anordning er blitt funnet å

være mest hensiktsmessig, hvis man ønsker å laste av autoklavvognen i autoklaven.

Det er åpenbart at forskjellige detaljer

i anlegget kan utformes på forskjellig måte,

og dette gjelder særlig de to transportbånd 10 og 53, anordningen av støpeveggene i støpeformen A og anordningen for drivning og styring av transportbåndet 53 på autoklavvognen. Skjærerammen behøver ikke å være stasjonær men kan være anordnet til å bevege seg mellom støpeformene.

Med uttrykket «lettbetong» menes i påstander og beskrivelse alle typer lett-

betong, særlig cellebetong, f. eks. gass-

betong og skumbetong.

Claims (10)

1. Anlegg for tilvirkning av dampherdede lettbetongprodukter, særlig armer-

te lettbetongplater, hvilket anlegg omfatter en støpeform for støpning av lettbetonglegemer med betydelig større størrelse enn de endelige produkter på et formbunndan-nende transportbånd, ved hvis hjelp de støpte lettbetonglegemer er beregnet for, for oppskj æring i lengderetningen, å mates gjennom en i det vesentlige vertikal skjæreramme med deri innspente skjæreorganer og samtidig dermed overføres på et annet underlag som meddeler lettbetonglegemenes ytterligere oppskj æring i tverretningen og som inngår i en innretning for de oppskårne lettbetonglegemers transport inn i og ut av en i anlegget inngående autoklav, i hvilken hvert oppskåret lettbetonglegeme, hvilende på det nevnte annet underlag, skal kunne oppstilles i forholdsvis lang tid for sin dampherdning, karakterisert ved den kombinasjon at transportbåndet (10) som danner støpeformens (A) form-bunn er innrettet for intermitterende drift og holdes av et fortrinnsvis stasjonært un-derfundament eller stativ, ved hvilket stø-peformens langsgående sidevegger (16, 17) er forbundet på en slik måte at de er i stand til under lettbetonglegemets (15) støpning tettende å ligge an mot det stil-lestående transportbånds (10) overside i en innbyrdes avstand, svarende til lettbetonglegemets ønskede bredde og anord- net til etter lettbetonglegemets størkning å føres fra hverandre og i forbindelse dermed løftes ut av kontakten med transportbåndet (10) for dermed å frigi lettbetonglegemet for utmatning av støpeformen ved transportbåndets igangsettelse, hvorhos det mellom de langsgående formsidevegger er anordnet endevegger (18, 19) av hvilke i det minste den endevegg (18) som ligger ved støpeformens utmatningsende er helt skyvbar til siden for å muliggjøre at det støpte lettbetonglegeme (15) utmates fra støpeformen (A), og at det i innretningen for lettbetonglegemenes (15, 107) motta-gende ved utmatningen av formen og deres videre transport til autoklaven eller autoklavene (K) inngår et flak (53, 105) som er dannet av seg imellom adskilte lameller, og som er anordnet til at lamell etter lamell mates opp fra den fra støpeformens (A) utmatningsende fravendte side av skjærerammen (41) og inn over en i linje med støpeformen oppstillbar vogn (50, 101), på hvilken flaket (53, 105) med det derpå mottatte, oppskårne lettbetonglegeme (15, 107) siden kan innføres i autoklaven (K).

2. Anlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved at støpeformens (A) sidevegger (16, 17) er lenkeaktig oppbåret av støpeformsstativet (ved 20, 23) og kan fø-res fra hverandre ved hjelp av donkrafter (22, 25) eller lignende.

3. Anlegg ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste den ene (17) av støpeformens sidevegger er parallellforskyvbar i støpeformens tverr-retning i og for endring av den effektive bredde av formvolumet.

4. Anlegg ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at det av lameller dannede flak (53, 105) for mottagning av oppskårne lettbetonglegemer (15, 107) er anordnet til å hvile løst på vognen (50, 101).

5. Anlegg ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at lamellene som danner flaket (53, 105) er forbundet lenkeaktig seg imellom på en slik måte at det mellom lamellene dannes åpne sprekker.

6. Anlegg ifølge påstand 5, karakterisert ved at flaket (53, 105) har en totallengde som høyst svarer til vognens (50, 101) lengde i båndets bevegelsesret-ning.

7. Anlegg ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at lamellene som danner flaket (53) er anordnet til å løpe direkte på vognen (50) under mottagelse av lettbetonglegemet (15).

8. Anlegg ifølge en av påstandene 1—6, karakterisert ved at lamellene som danner flaket (105) er anordnet til å løpe opp på særskilte bærere (85, 86) under mottagelse av lettbetonglegemene (107) for først når hele lettbetonglegemet er mottatt på flaket (105) å overtas av vognen (101).

9. Anlegg ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at lamellene som danner flaket (105) er anordnet til ved lettbetonglegemenes (107) mottagelse å innføres på rullebaner (86) med siksakformet anordnede støtterul-ler.

10. Anlegg ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at vognen (50, 101) har en vertikalt innstillbar ramme.