NO136109B - - Google Patents

Description

Fotolederlag for elektrofotografiske formål.

Man har allerede som fotolederlag for elektrofotografiske mangfoldiggjørelser og opptegnelser anvendt uorganiske stoffer som selen og sinkoksyd. For dette formål har man også anvendt forskjellige organiske lavmolekylære stoffer som antracen, krysen, benzidin.

Det er nu funnet fotolederlag for elektrofotografien som er karakterisert ved at de minst delvis består av et polymerisat av minst et N-substituert akrylsyre- og/eller a-alkyl-akrylsyreamid.

Som N-substituerte polymere akryl-syreamider og a-alkyl-akrylsyreamider er det fremfor alt aktuelt med alle slike av den generelle formel:

hvori R, betyr hydrogen eller en lavere al-kylrest som metyl, etyl, propyl, butyl, og R2 betyr hydrogen eller en arylrest som fenyl, difenyl, naftyl, pyren, fenantren, in-den, antrasen, perylen, fluoren, fluorenon, stilben eller en substituert arylrest som eksempelvis kan være substituert ved grup-ger som lavere alkyl-, alkoksy-, karbalkok-

sy-, amino- eller substituerte aminogrupper, eller en heterocyklisk rest som kino-lin, isokinolin ,indol, akridin, fenazon, kar-bazol, benzokarbazol, kinazolin, triazol, benztriazol, benzimidazol, pyrrol, tioakridin, eller substitusjonsprodukter av disse forbindelser eksempelvis ved alkyl-, alkoksy-, karbalkoksy-, amino-, eller substituert aminogrupper. Slike forbindelser er eksempelvis 3-dimetylaminokarbazol, 2-met-oksykarbazol, 4'-tolyl-2-naftyl-amin, 3-metoksy,difenylamin, <:>4-dietylamino-dife-nylamin, 2- (4'-dietylaminofenyl) -indol.

Resten R3 kan bety like eller forskjellige av de ved R2 beskrevne aryl-substituerte aryl-, heterocykliske og substituerte heterocykliske rester. Likeså kan restene R, og R3 sammen med syreamidnitrogenet danne en del av en heterocyklisk eller substituert heterocyklisk rest. Som ek-sempler kan nevnes akridin, indol, a-fenyl-indol, pyrrol, tioakridin. Indeksen n i den generelle formel betyr et helt tall større enn 1. Fremstillingen av polymerisatene av N-substituerte akrylsyre- resp. a-alkyl-akrylsyreamider skal foregå i følge de kjente fremgangsmåte for polymerisa-sjonsteknikk som blokk-, dispersjons- eller suspensjonspolymerisasjon under anvendelsen av de kjente radikaldannere som katalysatorer, som peroksyd- eller azofor-bihdelser.

Hvis man arbeider ifølge blokkpoly-merisasjonsfremgangsmåten smelter man hensiktsmessig den monomere, og tilsetter radikaldanneren, som f. eks. azoisosmør-syredinitril, og renser eventuelt etter av-slutning av reaksjonen polymerisatet ved hjelp av oppløsning i et oppløsningsmid-del og utfelling (metode A).

Man kan imidlertid også komme til polymerisasjonsproduktene av N-substituerte akrylsyre- og a-alkyl-akrylsyreamider hvis man omsetter akrylsyreklorid eller a-alkyl-akrylsyreklorid med Grignard-forbindelser av sekundære aminer, idet da dannelsen av syreamidet forløper under polymerisasjonen (metode B).

Alt etter reaksjonsbetingelsene som temperatur, oppløsningsmiddel, type og mengde av den anvendte katalysator lar det seg fremstille polymerisater av for-skjellig polymerisasjonsgrad. Relativt høy-polymere forbindelser av denne type er for det meste harpikslignende, og kan da uten medanvendelse av et bindemiddel anvendes som fotolederlag på bærematerial. Mange av deres oppløsninger i organisk oppløsningsmidler viser en sterk fluori-sens.

Ifølge de to ovenstående beskrevne metoder A og B, kan det ved anvendelse av flere utgangskomponenter også fremstilles blandingspolymerisater.

De monomere N-substituerte akrylsyre- resp. a-alkyl-akryl-syreamider fremstiller man ved omsetning av det angjeldende syreklorid fortrinnsvis i oppløsnings-midler som dioksan, tetrahydrofuran, med de tilsvarende aminer.

For å anvende de ovenfor beskrevne polymerisater som fotolederlag i elektrofotografien bringer man dem fordelaktig fra organiske oppløsningsmidler på en bærer f. eks. heller, stryker eller sprøyter man oppløsningene på en bærer og for-damper oppløsningsmidlet. Man kan også påføre produktene som vandige eller ikke vandige dispersjoner. Som bærere som skal anvendes i elektrofotografien, kan eksempelvis anføres folier av metaller som alu-minium, kopper, messing, sink, papir eller ledningsdyktige kunststoffer. Ved siden av de mekaniske krav stilles det til et bære-materiale visse elektriske krav m. h. t. ledningsevnen, da ladningen som i elektrofotografien er påført et fotolederlag skal avledes på de belyste steder over bæreren. Bærermaterialets motstand skal derfor være mindre enn det påførte fotoleder-lags motstand. I alminnelighet kan det finne anvendelse et materiale hvis verdi for den spesifikke motstand er mindre enn ca. IO12 ohm.cm. Dette utelukker i spesielle tilfeller ikke anvendelsen av bærere med høy spesifikk motstand. Særlig ved anvendelsen av apparater som opplader elektrofotografiske plater på begge sider eksempelvis ved dobbelt coronautladning som det er beskrevet i det tyske ut-leggningsskrift nr. 1 030 183, kan man anvende lagbærere med en vesentlig høyere spesifikk motstand enn IO10 chm.cm.

Vanligvis foretrekker man imidlertid stoffer med en relativt høy ledningsevne. Man kan også utstyre bærermaterialet med et godt ledende mellomlag, og påføre fotolederlaget på dette.

Det var overraskende at de N-substituerte polyakrylsyreamider er fotoledende. Denne egenskap gjør dem egnet for elektrofotografiske formål. Har man dem foreliggende i tynne lag på en av de oven-nevnte bærere, og opplader dem eksempelvis ved hjelp av en coronautladning, og belyser det negativt eller positivt opp-ladede lag under et forbilde, fortrinnsvis med langbølget ultrafiolettlys av et bølge-lengdeområde på ca. 3 600 til ca. 4 200 Å, som de utstråles av kvikksølvhøytrykks-lamper, så blir ved de belyste steder ladningen ledet bort ved relativt kort belysningstid, mens den bibeholdes på de belyste steder. Man får således meget gode elektrostatiske ladningsbilder som man ved hjelp av bestøvning med en motsatt ladet farget pulver kan omdanne i synlige bilder som tilsvarer forbildet. Ved fikse-ring av pulveret eksempelvis ved oppvarmning kan man få varige kopier av forbildet.

Man kan øke fotolederlagenes øm-findtlighet i det synlige lys' område hvis man setter til optiske sensibilisatorer særlig fargestoffer. Til de fargestoffer som i de følgende eksempelvis er anført angis siden og tallet som er tatt fra «Farbstoff-tabellen» av G. Schultz, 7. opplag 7931, bind 1.

Triarylmetanfargestoffer som brilli-antgrønn (nr. 760, S. 314), viktoriablå B (nr. 822, s. 347), metyllfiolett (nr. 783, S. 327), etylfiolett (nr. 787 S. 331), krystall-fiolett (nr. 785 S. 329), syrefiolett 6B (nr. 831, S. 351). Xantenfargestoffer nemlig rhodaminer som rhodamin B (nr. 864, S. 365), rhodamin 6E (nr. 866, S. 366), rhodamin G ekstra (nr. 865, S. 366), sulforhoda-min B (nr. 863, S. 364), og ektsyreeosin G (nr. 870, S. 368) såvel som ftaleiner som eosin S (nr. 883, S. 376), eosin A (nr. 881, S. 374), erytrosin (nr. 886, S. 376), floksin (nr. 890, S. 378), rosbengal (nr. 889, S. 378) og fluorescein (nr. 880, S. 373), tiazin-fargestoffer som metylenblå (nr. 1038, S. 447), akridinfargestoffer som akridingul (nr. 901, S. 383), akridinorange (nr. 908 S.

387), og trypoflavin (nr. 906, S. 386). Kino-linfargestoffer som pinacyanol (nr. 924, s. 396), og kryptocyanin (nr. 927, s. 397), ki-nonfargestoffer og ketonfargestoffer som alizarin (nr. 1141, s. 499), alizarinrød S (nr. 1145 s. 502) og kinizarin (nr. 1148, s. 504) cyaninfargestoffer f. eks. cyanin (nr. 921, s. 394) og klorofyll.

Dessuten får man en generell økning av lysømfindtligheten hvis man dessuten tilsetter små mengder aktivatorer som det er beskrevet i belgisk patent nr. 591 164. Av disse som elektronakseptorer virkende aktivatorer er eksempelvis følgende aktu-elle: 1,2-dibrom-maleinsyreanhydrid, klor-anil, dikloreddiksyre, 1,2-benzatrakinon, 2, 4,7-trinitrofluorenon, 1,3,5-trinitrobenzol, tetraklornaftalsyre-anhydrid, heksabrom-naftalsyreanhydrid. Helt generelt kommer stoffer i betraktning som i litteraturen vanligvis betegnes som Lewis-syrer. En definisjon av Lewis-syrene er gitt i Kor-tiim «Lehrbuch der Elektrochemie», opplag 1948, side 300.

Videre kan det dessuten tilsettes til-setningsstoffer til fotolederlagene som mykningsgj ørere, harpikser eksempelvis ketonharpikser, eller pigmenter som sinkoksyd eller titandioksyd.

Til fremstilling av elektrofotografiske bilder opplader man fotolederlaget positivt eller negativt ved hjelp av en coronautladning på flere tusen volt, og belyser under et forbilde eller ved hjelp av episko-pisk eller diaskopisk projeksjon. Det således fremkomme usynlige elektrostatiske latente bilde fremkalles ved innstøvning med et farget harpikspulver. Ved oppvar-ming til temperaturer hvorved den anvendte harpiks mykner, ca. 100—150° C, fortrinnsvis 110—125° C, kan de synlig-gjorte fargede bilder fikseres. Oppvarm-ningen kan fordelaktig foregå ved infra-røde strålinger. Man kan nedsette fikse-ringstemperaturen ved samtidig innvirk-ning av damper av midler som kan opp-løse eller svelle de angjeldende harpikser. Som slike oppløsningsmidler er det ved siden av vann fremfor alt aktuelt med halo-generte hydrokarboner som trikloretylen eller tetraklorkarbon, eller mettede lavere alkoholer som etanol, propanol. Ifølge den ovenfor beskrevne metode får man bilder som tilsvarer forbildet med god kontrast. Disse kan også tjene til fremstilling av trykkformer. Hertil overstrykes bildene med et egnet oppløsningsmiddel, fuktes med vann, og innfarges med fet farge. Man kan således få trykkformer som tilsvarer forbildene, og hvormed man etter innspenning i en offsettrykkmaskin kan frembringe kopier.

Benytter man transparente bærere for fotolederlagene, så lar de fremkomne elektrofotografiske bilder seg anvende som forbilder til videre kopiering på vilkårlige lysømfindtlige lag.

Fotolederlagene som er beskrevet ovenfor kan så vel finne anvendelse i re-produksjonsteknikken som også i måletek-nikken for registreringsformål, eksempelvis lysskrivere.

Fotolederlagene ifølge oppfinnelsen har den fordel at ved anvendelsen av papir som bærere behøver disse ikke å im-pregneres mot inntrengning av oppløs-ningsmidler. De foreliggende fotolederlag kan som oppløsninger i organiske oppløs-ningsmidler også påføres på ikke forbe-handlet råpapir da det ikke foregår noen sterk inntrengning av belegningsoppløs-ningen. Arbeider man ifølge den foreliggende fremgangsmåte under anvendelse av transparent bærematerial, så kan det på klar grunn fåes bilder som tilsvarer forbildet og som egner seg fremragende til viderekopiering etter vilkårlige frem-gangsmåter. Ved anvendelsen av de kjente stoffer som selen eller sinkoksyd har un-dergrunnen en tåkethet hvorved det ved videre kopiering fåes utilfredsstillende resultater.

I det følgende blir det ved hjelp av et eksempel beskrevet de foretrukket anvendte metoder til fremstilling av polymerisater av N-substituerte akrylsyre-resp. a-alkyl-akrylsyreamider. De andre forbindelser av denne klasse kan fremstilles på samme måte. De derved nødven-dige variasjoner av forsøksbetingelsene, eksempelvis andre mengder oppløsnings-midler tilsvarende de andre oppløselighe-ter, eller andre mengder katalysatorer, lig-ger innenfor de kunnskaper som hver gjen-nomsnittsfagman har på dette område.

Eksempel 1.

a)

Til fremstilling av det i formel 1 tilsvarende polymere N-[naftyl-(l)]-akryl -

syreamid ifølge metode A, smelter man 13

vektsdeler N-natyl-(l)-akrylsyreamid hensiktsmessig ved hjelp av et varmebad og tilsetter under omrøring 0,02 vektsdeler azoisosmørsyredinitril. Vanligvis varer polymerisasjonen noen timer, eksempelvis

2—20 timer. Alt etter de anvendte reaksj onsbetingelsene kan polymerisasjonen imidlertid også være avsluttet etter noen

minutter, ca. 15—30 min. til ca. 2 timer. Reaksj onsblandingen kan særlig hvis man arbeider i nærvær av et oppløsningsmid-del da være stivnet til en fast eller halv-fast masse. Polymerisatet kan imidlertid også fremkomme i pulverform når man polymeriserer i oppløsningsmidler. Man kan rense stoffet ved oppløsning i mety-lenklorid og igjen-utfelling med gasolin. Det således fremkomne stoff er et prak-tisk talt fargeløst pulver som ved ca. 125° C begynner å mykne. Vanligvis har de polymere stoffer mykningspunkter over 100° — ca. 300° C, noen mykner imidlertid over 300° C.

Eksempel lb)

Til fremstilling av de N-substituerte polyakrylsyreamider hvor det gåes ut fra sekundære amider anvender man særlig metode B. Det polymere N-[karbazolyl-(9)]-akrylsyre-amid får man idet man av 5,3 vektsdeler magnesium og 24 vektsdeler etylbromid i 200 volumdeler absolutt eter, fremstiller magnesiumbromid, til dette setter en oppslemming av 33,4 vektdeler kar-bazol i 120 volumdeler absolutt benzol, og oppvarmer den derved fremkomne homo-gene oppløsningen enda ca. 1 time under tilbakeløp. Man lar det deretter avkjøle og tilsetter litt etter litt 18,2 vektsdeler akrylsyreklorid oppløst i 30 volumdeler absolutt eter, og omrører ennu ca. 2 timer ved værelsestemperatur. Derved utskiller det polymere reaksj onsprodukt seg, det frafiltreres, vaskes med vann og tørkes. Ved gjentatt utfelling eksempelvis av me-tylenklorid/gasolin kan det renses. Reaksj onsproduktet er et lysegult pulver som mykner ved ca. 180° — ca. 210° C.

Eksempel 1 c)

Til fremstilling av monomere N-substituerte akrylsyre- og a-alkylakrylsyre-amider, avkjøler man eksempelvis en opp-løsning av 12 vektsdeler 1-naftylamin i 20 volumdeler dioksan i et isbad, og tildrypper under omrøring 5,9 volumdeler akrylsyreklorid, og omrører deretter ennu ca. 15 min. idet reaksj onsproduktet faller ut. Ved tilsetting av natriumkarbonat gjør man reaksj onsoppløsningen alkalisk, lar den dessuten henstå noen timer, og omkrystal-liserer deretter fra etanol. Det således fremkomne N-naftyl-(l)-akrylsyreamid er fargeløse krystaller som smelter ved 143°

C.

I den følgende tabell 1 er det sammen-stillet forbindelser som eksempelvis kan fremstilles ifølge de overfor angitte metoder.

I tabellen angir spalte 1 det nr. hvor-under forbindelsen er oppført på formel-oversikten. Spalte 2 angir det anvendte syreklorid, og spalte 3 den anvendte ami-noforbindelse. I spalte 4 refereres det til

fremstillingsmetodene A eller B. Spalte 5

angir smeltepunktene av de fremkomne monomere forbindelser.

Eksempel 2.

Man oppløser 0,75 vektdeler poly-N-karbazolyl-(3)-akrylsyreamid tilsvarende formel 6 i 15 volumdeler etylenglykolmono-metyleter, og påfører den på en på over-flaten oppruet aluminiumoverflate. Etter oppløsningsmidlets fordampning blir det tilbake et sjikt som kleber fast på folieoverflaten. Med den således belagte alu-miniumsfolie frembringes det ved den elektrofotografiske fremgangsmåten direkte et bilde. Det påførte tørre sjikt ut-styres med en negativ elektrisk ladning ved hjelp av en coronautladning som frembringes av en på ca. 6000 volt holdt opp-ladningsinnretning, deretter belyses under et forbilde med en kvikksølvhøytrykks-lampe (125W) og innstøves med en fremkaller på i og for seg kjent måte. Frem-kalleren består av små glasskuler, og en harpiks sotblanding, den såkalte toner som foreligger i meget fin fordeling. Den sortfargede harpiks forblir klebende på de steder av sjiktet som under belysningen ikke ble truffet av lys, og et bilde som tilsvarer forbildet blir synlig, som fikseres ved svak oppvarmning.

Den ovenfor benyttede fremkaller består av 100 vektsdeler små glasskuler av en kornstørrelse på 350—400 yt. og 2,5 vektsdeler av en toner med kornstørrelsen 20 — 50 (.i. Toneren fremstilles idet 30 vektsdeler polystyrol, 30 vektsdeler modifisert maleinsyreharpiks (f. eks. «Beckacite» K 105), og 3 vektsdeler sot (f. eks. «Peerless Black» Russ 552) sammensmeltes med' hverandre og smeiten males deretter og siktes.

Eksempel 3.

Man oppløses 6 vektsdeler av en modifisert polyindenharpiks (f. eks. «Gebagan-harpiks» J/80) i 90 volumdeler glykolmo-noetyleter. Til denne oppløsningen settes 6 vektsdeler poly-N-[difenyl-(4)]-akrylsyreamid tilsvarende formel 2, og den dannede suspensjon sammenmales finest mulig i en kolloidmølle. Med denne suspensjon maskinbelegges da papir som er for-behandlet mot inntrengning av organisk oppløsningsmidler, og tørkes. Med det således belagte papir fremstiller man elektrofotografiske bilder etter den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 2. Man får omtrent samme resultater hvis man erstatter den forbindelse som tilsvarer formel 2 med like mengder av de til formel 8 tilsvarende polyakrylsyreamider av 4,4'-diaminostilben, og akrylsyreklorid.

Eksempel 4.

Man oppløser 0,75 vektsdeler av det stoff som tilsvarer formel 11 i 15 volumdeler benzol, og påfører denne oppløsning på en aluminiumfolie. Etter den frem-gangsmetode som er beskrevet i eksempel 2 kan man ved en belysningstid på 2 sek. få et meget godt bakgrunnsfritt bilde.

Eksempel 5.

Til en oppløsning som på 100 volumdeler metyletylketon inneholder 10 vektsdeler av forbindelsen tilsvarende formel 11, og 0,175 vektsdeler dikloreddiksyre, settes en oppløsning av 0,005 vektsdeler rhodamin B ekstra i 0,5 volumdeler metanol. Denne oppløsning påføres papir og tørkes. På dette således belagte papir framstilles det ifølge den elektrofotografiske fremgangsmåten direkte bilder. Man belyser under et forbilde med en 100 W glødepære en avstand på ca. 40 cm i 15 sek., og inn-støver med et sotinnfarget harpikspudder. Det således fremkomne bilde som tilsvarer forbildet oppvarmes svakt, og gjøres derved holdbart.

Eksempel 6.

Man påfører en oppløsning som på 100 volumdeler metyletylketon inneholder 10 vektsdeler av forbindelsen tilsvarende formel 11 på transparent papir. Etter opp-løsningsmidlets fordampning kleber det påførte harpikslag fast på folieoverflaten. På den belagte folie har det vist seg på den måte som er beskrevet i eksempel 2 fremstille elektrofotografiske bilder. Belysningstiden under et forlag med en 125 W kvikksølvhøytrykkslampe i avstand på ca. 30 cm utgjør ca. 2 sek. De fremstilte fik-serte bilder er brukbare som kopieringsfor-bilder for fremstillingen av mangfoldig-gjørelser på vilkårlige lysømfindtlige lag.

Eksempel 7.

Man oppløser 0,75 vektsdeler av en forbindelse tilsvarende formel 12 i 15 volumdeler metylglykol, og påfører oppløs-ningen på en aluminiumfolie. Etter opp-løsningsmidlets fordampning blir det tilbake et sjikt som kleber fast på folieoverflaten. Med den belagte aluminiumfolie lar det seg på elektrofotografisk måte på kjent måte fremstille bilder etter forbilder. Belysningstiden under de samme be-tingelser som angitt i eksempel 2 utgjør 10 sek.

Eksempel 8.

Man oppløser 0,75 vektsdeler av en forbindelse tilsvarende formel 14 i 15 volumdeler metylglykol, og bringer den på en ved hjelp av børsting overflateoppruet aluminiumfolie. Etter at oppløsningsmid-let er fordampet kleber polymerisasj onsproduktet fast på aluminiumfolien. Som beskrevet i eksempel 2 lar det seg på elektrofotografisk vei fremstille bilder. Belysningstiden under et transparent forbilde med en 125 W kvikksølv-høytrykkslampe i avstand på ca. 30 cm utgjør ca. 10 sek. Man får meget gode bakgrunnsfrie bilder hvorav man ved overføringsfremgangsmå-ten på papir får avtrykk med god kon-trastvirkning.

Eksempel 9.

Man oppløser 0,75 vektsdeler av en forbindelse tilsvarende formel 17 i 15 volumdeler glykolmonometyleter, og påfører oppløsningen på en aluminiumfolie. Etter sjiktets tørkning opplades folien negativt ved hjelp av en coronautladning, og etter pålegning av et forbilde belyses med en

100 W glødepære i avstand på ca. 30 cm. ca. 0,5 sek. og innstøves med et med sot

farget harpikspulver. Bildet som ble synlig og som tilsvarer forbildet fikseres ved oppvarmning.

Eksempel 10.

Man oppløser 0,75 vektsdeler av en forbindelse tilsvarende formel 18 i 15 volumdeler glykolmonometyleter, og belegger med dette en aluminiumfolie. Man går videre frem som beskrevet i eksempel 2, og får ved belysning med en kvikksølv-høy-trykkslampe på 125 W og belysningstid ca.

5 sek. i avstand på ca. 30 am et latent

elektrostatisk bilde som, som allerede beskrevet fremkalles ved hjelp av et frem-kallerpudder og deretter fikseres.

Eksempel 11.

En oppløsning som på 100 volumdeler glykolmonometyleter inneholder 10 vektsdeler av en forbindelse tilsvarende formel 22 påføres på papir, tørkes og således fås et med fotoledende isoleringslag belagt papir. Dette kan opplades elektrisk negativt med en coronautladning som frembringes ved hjelp av en oppladeinnretning som holdes på 6000—7000 volt. Belyser man gjennom et forbilde med en 100 W gløde-lampe i ca. 6 sek. i avstand på 25 cm idet forbildets billedside står i kontakt med det fotoledende isoleringslag, og innstøver med et harpikspudder som er farget ved hjelp av sot, så får man et speilbilde av forbildet. Den finfordelte harpiks forblir klebende på de steder av fotolederlaget som under belysningen ikke er truffet av lys. Trykker man fast på det således frem-komnne pudderbilde papir eller en kunst-stoffolie, så overføres bildet, og på papiret resp. på kunststoffolien fåes et side-riktig bilde. Til fremstilling av et siderik-tig bilde kan man også legge et elektrisk felt på papiret eller kunststoffolien, og derved overføre det omvendte primære pudderbilde. Hvis overføringsmaterialet er transparent, så får man til videre mang-foldiggj øring brukbare mellomoriginaler som eksempelvis egner seg til viderekopiering på kopieringspapir.

Eksempel 12.

En oppløsning av 10 vektsdeler stoff tilsvarende formel 23 i 100 volumdeler glykolmonometyleter påføres på papir og tør-kes. Det belagte papir opplades negativt ved hjelp av coronautladning. Deretter belyser man det fotoelektrisk ledende lag under et transparent forbilde i 10 sek. med en 125 W kvikksølv-høytrykklampe, inn-støver den belyste side med en fremkaller eksempelvis den som er nevnt i eksempel 2, og får derved et bilde som tilsvarer forbildet og som fikseres ved hjelp av oppvarmning.

Eksempel 13.

Man oppløser 8 vektsdeler stoff tilsvarende formel 29 i 100 volumdeler glykolmonometyleter og 20 volumdeler dime-tylformamid og påfører oppløsningen på en aluminiumfolie. Man går videre frem som beskrevet i eksempel 2, og får ved belysning med en kvikksølv-høytrykkslampe på 125 W i avstand på ca. 30 cm et latent elektrostatisk bilde, som allerede beskrevet fremkalles ved hjelp av en fremkaller og deretter fikseres. Belysningstiden utgjør ca. 1 sek.

Eksempel 14.

Man påfører en oppløsning som på 25 volumdeler toluol og 12 volumdeler metylglykol inneholder 2,5 vektsdeler poly-N-[karbazolyl- (9) ] -akrylsyreamid tilsvarende formel 11, på en overflate-forsåpet celluloseacetat-folie og går videre frem som beskrevet i eksempel 2. Belysningstiden under et forbilde ved anvendelse av en 125 W kvikksølv-høytrykkslampe i avstand på ca. 30 cm utgjør ca. 5 sek.

Claims (3)

1. Fotolederlag for elektrofotografiske formål, karakterisert ved at de helt eller delvis består av ett eller flere polymerisater av ett eller flere N-substituerte akrylsyre- og/eller a-alkylakryl-syreamider med den generelle formel

hvori substituentene R, og R3 sammen med syreamidnitrogenet eventuelt kan danne en del av en heterocyklisk eller substituert heterocyklisk rest, og hvori n er et helt tall større enn 1.

2. Fotolederlag ifølge påstand 1, karakterisert ved at de dessuten inneholder optiske sensibilisatorer og/eller aktivatorer.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av fotoledende stoffer til anvendelse i fotolederlag ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved, at man av sekundære, aromatiske, substituerte aromatiske, heterocykliske eller substituerte heterocykliske aminer fremstiller en N-Grignard-forbindelse og omsetter denne med akrylsyreklorid og/eller minst et a-alkyl-akrylsyreklorid til polymere syreamider.