NO135256B - - Google Patents

Description

Boltstrammer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en boltstrammer med en støttebukk innrettet til å sitte over en bolt som skal strammes ved strekk, en trekkstang som er innrettet til å bringes i inngrep med bolten og danne en aksiell forlengelse av denne, en sylinder montert på støttebukken, et ringformet stempel gjennom hvilket trekkstangen strekker seg og som er glidbart i sylinderen, en på den øvre ende av trekkstangen påskrudd trykkmutter mot hvilken stemplet virker når et fluidumtrykk innføres i sylinderen, så at det fluidumtrykk som virker på stemplet gjennom trykkmutteren overføres til trekkstangen for å bevirke at bolten forlenges, og oppfinnelsen er karakterisert ved at et lager er anordnet i et spenningsoverførende forhold om trekkstangen ved én ende av sylinderen og innrettet til å tillate innbyrdes bevegelse av strammeren og bolten i det øyemed å motvirke uønskede bøyningspåkjenninger på bolten eller gnidning av stemplet i tilfelle av at strammeren og bolten under en boltstrammeoperasjon ikke er i linje med hverandre.

Boltstrammeren i henhold til oppfinnelsen er, selv om den ikke er beregnet hertil, særlig fordelaktig ved montering og demontering av trykkbeholderlokk som er avtagbart festet på en beholderkropp ved hjelp av en flerhet av bolt-mutter-sett, f. eks. på autoklaver, kjemiske og kjerne-reaktorer. I den senere tid har man ønsket å anvende høyere indre arbeidstrykk i slike beholdere, hvilket har skaffet et stort be-hov for en innretning ved hvis hjelp forholdsvis store bolt-mutter-sett lett kan monteres og demonteres uten å skade be-holderen eller noen av dennes bestand-deler.

For at en slik beholders lokk skal bli riktig festet, er det viktig at den sammen-trekkende kraft ved forbindelseslinjen mellom lokket og beholderkroppen tilføres jevnt på slik måte at man unngår at del-ene påkjennes for sterkt, samtidig som man får fullstendig tetning mellom dem. Av denne grunn er det viktig at den strekkraft som utøves i hver enkelt av boltene reguleres slik at påkjenningene i boltene holdes innenfor boltmaterialets elastisitetsgrense, men dog er tilstrekkelig til å skaffe en passende og jevnt fordelt nedadrettet sammentrekkingsvirkning mellom lokket og beholderkroppen.

Hittil er det blitt anvendt hydraulisk drevne donkraftarrangementer for fysisk å strekke boltene som skal strammes. Hydraulisk drevne donkraftstrammere er altså ikke prinsippielt nye, men de hittil an-vendte konstruksjoner av disse har vist seg utilfredsstillende for det tilfelle at boltsettet og trykkbeholderens flens og/eller bolten og strammeren ikke er helt i linje med hinannen.

Enkelte av de kjente fluidumdrevne strammere var også utilfredsstillende av den grunn at de ikke kunne understøttes tilfredsstillende på beholderflensene. Ved tilførselen av fluidumtrykk til strammerne ble disse derfor utsatt for ujevn belastning som medførte påkjenningskonsentra-sjoner som plastisk deformerte dem. Ved flere suksessive belastningsoperasjoner ble tilstanden bare forverret og deformering-ene øket, slik at strammerne la seg an mot flensen i feil stilling i forhold til bolten.

Da de hittil kjente hydrauliske bolt-strammere ikke var i stand til å kompensere slik feilstilling mellom strammeren og bolten, som f. eks. den som bevirkes ved dreining av beholderflensen på grunn av de overordentlig store belastninger som strammeren utøver på flensen under strammingen, eller ved at strammeren fra begynnelsen av ikke ble innstillet helt i linje med bolten, ble de hittil kjente strammere utsatt for en uheldig bøynings-belastning som medførte at strammernes deler ble skadd. Ettersom kravene til bolt-enes størrelse steg til 10 mm eller mere i diameter, hvorved flensene ble utsatt for endog større belastninger, ble problemet med ikke-aksial belastning mellom strammeren og boltsettet enda alvorligere.

De kjente strammere var ennvidere slik konstruert at hele strammeren måtte skrus inn på hver enkelt bolt. Følgen var at gjengingen ved bolttappen måtte oppta hele vekten av strammeren. Denne konstruksjon gjorde ikke bare plasseringen av strammeren på hver enkelt bolt til en vanskelig og tidsspillende operasjon, men den øket også i betydelig grad sannsynlig-heten for beskadigelse av boltgj engene under den første påskruing av strammeren på disse.

Et formål med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret fluidumdrevet boltstrammer til bruk på en med flens forsynt trykkbeholder, som er i stand til å kompensere aksial ute-av-linje-stilling mellom strammeren og bolten, som skyldes dreining av flensen og/eller feilinnstilling av bolten i forhold til beholderflensen.

Et annet formål er å skaffe en meka-nisk boltstrammer som er særlig egnet for f j enstyring.

Et videre formål er å skaffe en slik boltstrammer som i høy grad letter montering resp. demontering av strammeren på en bolt, samtidig som faren for å skade boltens gjenger minskes.

Et trekk ved oppfinnelsen består i at det er sørget for at trekkstangen kan forskyves i vinkel i forhold til strammerens senterlinje, foranlediget ved flensdreining og/eller feilinnstilling av strammeren i forhold til bolten, for derved å kompensere feilstillingen mellom bolten og strammeren og å hindre at stemplet bindes i sylinderen, og å tillate strammeren å trekke jevnt og ensartet under multippelopera-sjon.

Et videre trekk består deri at trekkstangen er lett løsbar både fra bolten og fra stemplet.

Videre er strammeren slik innrettet at boltgj engene ikke behøver å bære hele vekten av strammeren.

Et ytterligere trekk består deri at de fine gjenger på boltene ikke behøver å strekke seg forbi mutteren for å oppta trekkstangen og derfor ikke er utsatt for beskadigelse.

På tegningene er:

Fig. 1 et vertikalsnitt gjennom boltstrammeren. Fig. 2 viser et horisontalsnitt etter

linjen 2—2 i fig. 1.

Fig. 3 viser i snitt en modifisert form

av boltens gripeanordninger.

Fig. 4 viser en annen modifisert form

av boltens gripeanordninger.

Fig. 5 er et riss av enda en modifisert form av boltens gripeanordninger og viser på den ene side disse i virksom og på den annen side i uvirksom stilling. Fig. 6 viser enda en modifikasjon. Fig. 7 er et oppriss som illustrerer multippelanvendelse av boltstrammeren i forbindelse med en trykkbeholder. Fig. 8 viser et snitt etter linjen 8-8 i

fig. 1.

Den forbedrede strammer er her vist og beskrevet anvendt i forbindelse med en trykkbeholder 15 til hvilken det er festet et med flens forsynt lokk 16 ved hjelp av flere bolt-mutter-sett 17. I hvert slikt sett er det generelt innbefattet sfæriske skiver 18 som skaffer normal anleggsflate for boltmutterne 33.

Strammeren 20 i henhold til oppfinnelsen omfatter en støttebukk 21, en drivenhet 22 i form av et fluidumbetjent stempel-sylindersett som er festet til støtte-bukken, og en trekkstanganordning 23 som er løsbart festet både til en bolt 24 som skal strammes og til drivenheten 22 som utøver belastning på bolten.

Støttebukken 21, som danner strammerens bære- og hovedkomprimerende del består fortrinnsvis av meget sterkt stål som har bestemte elastisitetsegenskaper. Den utgjøres av et legeme 25 som er forsynt med en aksial boring 26, som kan oppta et bolt-mutter-sett. På grunn av den korte avstand mellom nabobolter 24 kan det være nødvendig å anvende et legeme 25 som har innbyrdes motstående åpne endepartier 25A, som vist i fig. 2 og 7, for at strammeren skal gå klar av naboboltene når den brukes.

Støttebukken 21 og beholderflensen 28 er konstruert slik, at når bukken 21 plasseres over et bolt-mutter-sett, ligger buk-kens basis fullstendig innenfor flensens periferi, se fig. 7. Dette skaffer tilstrekkelig anleggsflate for strammeren på begge sider av bolten. På grunn av hensikts-messig innbyrdes arrangement av støtte-bukken 21 og flensen 28 blir støttebukken belastet jevnt når bolten strammes. Det unngås derved at beskadigende påkjen-ningskonsentrasjon i støttebukken kan opptre på grunn av ujevn belastning.

En mutterdreiemekanisme i form av en mutterhylse 31 er anbrakt i bunnpartiet av støttebukken 21 og holdes i denne ved hjelp av en tilknyttet radiell flens 3IA, som befinner seg mellom en holdering 32 og en innad ragende skulder 33B. Hylsen 31 samarbeider med en kronemutter 33. Det er tilstrekkelig klaring mellom de samarbeidende flater på mutteren 33 og hylsen 31 til at det kan skje tilpasning for en eventuell, liten eksentrisitet av mutterens ytterflater i forhold til dens boring. Det er også sørget for tilstrekkelig klaring mellom hylsen 31 og innerflaten av støtte-bukkens boring 26. Denne klaring hindrer binding mellom hylsen og støttebukken i tilfelle av at lengdeaksen av strammeren og av bolten ikke er i linje med hverandre. For å beskytte de fine gjenger mot å ska-des, er mutterens krenelleringer forsynt med med ribber utstyrte partier 33A. På denne måte hindres hylsen 31 i å berøre gjengene.

Mutterhylsen 31 dreies rundt ved hjelp av et drevarrangement. Som vist i fig. 1 og 2 er det øvre parti 31B av hylsen 31 forsynt med drevtenner 31 C, som samarbeider med en snekke 34 som sitter fast på en i støttebukken 21 lagret aksel 34A. Akselen 34A kan dreies ved hjelp av et ratt 34B. Hvis det ønskes, kan akselen 34A være koblet for fjernstyring. Det beskrevne arrangement kan derfor lett tilpasses for enten manuell drift eller fjernstyrt drift.

Som vist i fig. 1 og 2 har støttebukkene 21 en åpning 21A gjennom hvilken det kan innføres et (ikke vist) støtverktøy, i det tilfelle at en ekstra kraft er nødvendig for å løsne mutteren 33. Åpningen 21A er anbrakt motsatt av det parti av hylsen 31 som har tennene 31C, slik at når verktøyet settes inn gjennom åpningen 21A kan det støte mot tennene 31C. Normalt foregår dreining av mutteren 33 ved hjelp av snek-ken 34 som står i inngrep med tennene 31C på hylsen 31.

Til det øvre parti av støttebukken 21 er drivenheten 22 festet ved hjelp av stag-stenger 36. I henhold til den foreliggende oppfinnelse består drivenheten i det ves-entlige av et fluidumpåvirket sylinder-stempel-sett. Som vist har dette sett en sylinder 37 med bunnplate 38 som har en sentral åpning 39 i aksial linje med støtte-bukkens boring 26. Det øvre parti av boringen 26 smalner av oppover og innover så det dannes en skulder 40 som understøtter sylinderen 37. En forankringsplate 41 strekker seg tvers over toppen av sylinderen 37 og har flenspartier som tar opp stagstengene 36 og derved fester sylinderen 37 sikkert til støttebukken 21.

I den viste utførelsesform er sylinderen 37 delt opp i ett eller flere trykkflui-dumopptagende kammere ved hjelp av med vertikal innbyrdes avstand anordnede deler. Som eksempel er det vist tre eks-pansjonskammere 42, 43 og 44, som er dannet ved hjelp av skilledeler 45 og 46. Skilledelene 45 og 46 er, likesom bunnplaten 38, stivt forbundet med sylinderens 37 vegg og har en sentral åpning 45A resp.

46A i aksial linje med støttebukkens boring 26. Arrangementet er slik, at bunn-delen 38 og mellomdelene 45, 46 danner de faste bunnvegger for de resp. kammere 42, 43, 44 som tilføres ekspanderende fluidum.

Stempelanordningen har en hul stempelstang 47, som strekker seg aksialt gjennom åpningene 39, 45A og 46A i bunnplaten 38 resp. skilledelene 45 og 46. Som vist er tre stempelhoder 48 forbundet i serie med den hule stempelstang 47. Hvert hode er gjenget inn på stempelstangen og danner det bevegelige, øvre veggparti av de resp. kammere 42, 43 og 44.

Det beskrevne sylinder-stempelarran-gement kan drives pneumatisk, men den viste utførelse er beregnet for hydraulisk drift. I hver av de faststående skilledeler 38, 45 og 46 er det anordnet en kanal for innføring av en trykkvæske opp gjennom bunnen av de respektive kammere 42, 43 og 44. Disse kanaler 49 forbindes med led-ninger 19, fig. 7, som fører til en (ikke vist) kilde for drivfluidum. For å minske tapet av fluidum rundt enden av stempelhodene 48 og sylinderveggene er det anordnet pak-ningsringer 50.

Luftehull 51 i sylinderen er anordnet som sikkerhetsforanstaltning for å hindre at stempellekkasje skader eller bryter i stykker strammeren ved fylling av rommet ovenfor de resp. stempelhoder 48. Ennvidere er stempelhodene og de faststående sylinderbunnvegger forsynt med avrundede kantpartier der hvor pakning-ene 50 befinner seg. Denne avrunding av kantene hindrer at disse partier bøyes ut og skraper og risper opp sylinderveggene. Konstruksjonen hindrer for store lekasjer og gir øket tetningslevetid. Vedlikeholds-omkostningene for drivenheten blir derfor nedsatt meget.

Da det i henhold til oppfinnelsen er festet tre stempler til en felles stempelstang anvendes det en forholdsvis tynn, konisk fjærende mellomski<y>e eller belle-villefjær 52 som, sammen med vekten av stemplet, hjelper til med å føre stempel - anordningen tilbake til utgangsstilling. Den forholdsvis flate fjær 52 og de av en enkelt skive bestående stempler muliggjør at drivenheten kan bli meget kompakt og kreve liten plass i høyderetning. Dette er meget viktig, særlig når strammeren skal anvendes i forbindelse med en trykkbeholder som er installert ombord i et skip, hvor plassforholdene ofte er meget kritiske.

Trekkstanganordningen er løsbar både fra bolten 24 og drivenheten 22. Anord-ningen består av en trekkstang 53, med hvis ene ende det er forbundet en chuck-innretning 56, for løsbart inngrep med en bolt. Den annen ende av stangen strekker seg oppover gjennom boringen 26 og den hule stempelstang 47. En trykkmutter 54 fester trekkstangen 53 til stemplet. Trekkstangen er løsbar, men den kan ikke skil-les fra strammeren uten at man først fjerner mutterhylsen 31. Et av formålene med mutteren 54 er å regulere chuckens høydestilling, slik at shucken kan komme i riktig inngrep med bolter som har litt varierende høyder i forhold til flensen på en beholder. Et annet formål med mutteren 54 er å regulere chuckens 56 høydestilling, slik at mutteren vil være fri for de peri-feriske mellomskiver 55 når en 45° avfasing ved bunnen av chucken ligger an mot en tilsvarende avfasing på bolten. Denne frihet ved toppen muliggjør at side-veis innstilling i linje kan oppnås mellom strammeren og trekkstangen og bolten.

Det er sørget for en anordning som kompenserer for aksial ikke-linj e-stilling mellom senterlinjen av støttebukkdriv-enheten og boltens akse foranlediget ved flensdreining, sidefeilplassering av strammeren i forhold til bolten, eller ujevn anleggsflate. Denne kompenseringsanord-ning omfatter en universalforbindelse i form av et sfærisk mellomskivesett 55 som er innskutt på trekkstangen 53 mellom trykkmutteren 54 og stemplet, samt passende klaring mellom den hule stempelstang og den opp gjennom denne gående trekkstang. Det sfæriske sett 55 innbe-fatter en øvre skive 55A, som har en undre konkav flate som samarbeider med en nedre skive 55B, som har en øvre konveks flate. For å hjelpe det sfæriske skivesett med kompensering under sterk belastning er dette skivesett montert på en fjærende del, f. eks. en skive 55C av kautsjuk. I henhold til oppfinnelsen er denne skive 55C anbrakt i et ringformet spor 55D i det øverste stempelhode, like under den sfæriske skive 55B. Hvis belastningen er for stor til å tillate relativbevegelse mellom skivene 55A og 55B for å korrigere den hele feilstilling som er inntrådt, vil videre feilstilling mellom de deler det gjelder bli kompensert ved at skivesettet 55 «flyter» eller forskyves, foranlediget ved den ikke jevne strømning av det fjærende skivemateriale som er innesluttet i rom-mene mellom sporets vegger og undersiden av den nedre skive 55B. På denne måte vil relativbevegelse av skivene i det sfæriske skivesett 55 tillate at en begynnende vinkelforskyvning inntrer mellom senterlinjen av strammeren og senterlinjen av bolten, og derved kompensere for feilstilling uten at det utøves noen bøyepåkjen-ning når belastningen påtrykkes. Skive-settets 55 anlegg på en kautsj ukskive 55C muliggjør at ytterligere korreksjon kan foregå mellom strammeren og bolten under belastningsoperasjonen. Klaringen mellom den hule stempelstang 47 og trekkstangen 53 kan oppnås ved å gi stempelstangen 47 en boring 47A som utvider seg nedover og utover. Utvidelsen av boringen 47A ved dennes nedre ende skaffer den nødvendige klaring for kompensering av en eventuell vinkelforskyvning, og dia-meteren av boringen 47A ved dennes øvre ende er tilstrekkelig for tilpasning for side-forskyvning mellom senterlinjen av bolten og senterlinjen av strammeren, samtidig som det skaffes et anleggsareal nær ved toppen av stempelstangen, som er nær ved trekkstangen. Når belastningen påtrykkes blir den således brakt nærmere hen til senter av trekkstangen. Med denne konstruksjon blir det sfæriske skivesett 55 ikke utsatt for sterke bøyningspåkjennin-ger, hvorfor den nødvendige tykkelse av skivene 55A, 55B kan holdes innenfor op-timale grenser.

Hvis det ikke anvendes et sfærisk skivearrangement som beskrevet, ville den feilstilling som foranlediges ved flensdreining bevirke bøyningspåkjenninger både på strammeren og på bolten. Dette ville medføre at stemplene skar seg inn i sylinderveggene og strammeren således bli sterkt beskadiget.

Som vist i fig. 1 består det lett løsbare boltopptagende parti av trekkstangen av av en hurtigvirkende chuckmekanisme 56, ved hvis hjelp trekkstangen lett kan festes til og løsnes fra bolten 24. Denne mekanisme omfatter for det første et chuckhus 57 som er gjenget inn på den nedre ende av trekkstangen 53. Inne i huset 57 finnes det en kjeftanordning som består av tre bakker 58 som holdes i en normalt lukket stilling ved hjelp av en flat eller splittet fjærende ring 59. Hver bakkes øvre ende er bøyet innover og er i inngrep med en roterbar eksenterkam 60. En styrestang 61, som er forbundet med kammen og rager opp gjennom en boring i trekkstangen, holder bakkesettet inne i huset.

Det beskrevne chuckarrangement festes til bolten ved ganske enkelt å dreie eksenterkammen 60 mot virkningen av fjæren 59, slik at bakkene åpnes, idet chucken plasseres over endepartiet av bolten. Når chucken er i stilling, dreies kammen 60 pånytt og fjæren 59 bevirker at bakkene hurtig snapper inn til bolten. Plasseringen av chucken på bolten lettes ved en 45° avskråning på innersiden av hver bakke, som virker som en stopper i forhold til et lignende avskrånet vinkel-parti på den første boltgj enge.

Huset 57 og bakkene 58 er utstyrt med samarbeidende skrå kamflater 57A resp. 58A, som søker å holde bakkene tett mot bolten når en belastning tilføres. Det sees at ettersom belastningen økes blir bakkene 58 trykket til anlegg mot bolten. Når belastningen er blitt opphevet åpnes bakkene ved hjelp av den roterende kam, så strammeren kan tas bort.

Chuckmekanismen 56 kan tilpasses for vanlige boltgj enger, men det kan også, som vist, anvendes en modifisert boltkon-struksjon. Som vist er boltens 24 øvre endeparti 24A, som har nedsatt diameter, forsynt med en rekke med innbyrdes avstand anordnede ribber eller land 24C. Dette arrangement hindrer at trekkstangen 53 festes til de svakere gjenger 24B, som behøves for mutteren. Videre behøver de svakere gjenger 24B ikke å strekke seg langt ovenfor mutteren og vil derfor ikke være utsatt for å beskadiges. For at chuckhuset skal bli holdt i linje er det anordnet en fjærende innstillingsring 61A som holder huset i avstand fra veggen av boringen 26 i støttebukken 21.

Det sees at med det beskrevne arrangement behøver ikke bolten 24 å bære hele vekten av strammeren. Bare vekten av trekkstanganordningen 23 bæres av bolten. Videre er trekkstangen 53 forbundet med støttebukk-drivenheten (22) bare gjennom trykkmutteren 54, hvorfor trekkstangen 53 lett kan løsnes fra den nevnte en-het. Den sistnevnte kan derfor lett tilpasses til bolter av forskjellige størrelser, da det bare behøves å velges en trekkstang av passende størrelse; det område av bolt-størrelser som kan anvendes bestemmes av grensen for hvor meget bakkesettet kan spres ut. Det at det er mulig å tilpasse den beskrevne konstruksjon til mange forskjellige boltstørrelser betyr adskillig be-sparelse og øker innretningens alminnelige anvendbarhet.

Boltstrammeren virker på følgende

måte:

Etter at støttebukken med drivenhet er blitt plassert på beholderens flens og trekkstangen 53 er blitt festet til driv-enhetens stempler ved sin ene ende og til bolten ved sin annen ende, som vist i fig.

1 og 7, tilføres det hydraulisk trykk til

hvert av fluidumkammerne. Trykket som virker på hvert av stempelhodene 48 driver stemplet oppover. Den kraftvirkning som utøves ved stemplets bevegelse overføres gjennom trykkmutteren 54 til trekkstangen 53, hvorved bolten forlenges. Imens overføres reaksjonskraften gjennom støtte-bukken til flensen, hvorved flensen og trykkbeholderlegemet trekkes mot hverandre. Denne kompresjon ved overgangen mellom flenslokk og beholder har under store belastninger tilbøyelighet til å bevirke en flensdreining, som igj en vil bevirke at senterlinjen av strammeren og av bolten kommer ut av linje med hverandre. Hvis ikke dette kompenseres, blir strammeren og bolten utsatt for en bøyningspå-kjenning, som kan bevirke betydelig skade på strammeren og/eller beholderdelene. I henhold til den foreliggende oppfinnelse gjør arrangementet av det sfæriske skivesett 55, det fjærende sete for dette sett og den nedad utvidete stempelstang det mulig at forskjellige grader av ute-av-linje-stilling kan opptre uten at systemet utset-tes for de uheldige bøyningspåkjenninger, som ellers ville forekomme.

Når bolten således er blitt strukket eller forlenget en viss mengde, skrus mutteren 33 ned på bolten ved å dreie mutterhylsen 31 ved hjelp av det beskrevne drevarrangement, for å ta opp og bibeholde boltforlengelsen. Når mutteren 33 er skrudd ned og fluidumtrykket avstenges, avlastes strammeren og den koniske fjær 52 fører stempelsettet tilbake til utgangsstilling. Trekkstangen 53 kan da løsnes fra bolten og hele strammeren flyttes hen på den neste bolt.

Fig. 3 viser en modifisert form for en chuckmekanisme til bruk i forbindelse med den beskrevne strammer. Denne mekanisme har et chuckhus 80 som ved den ene ende er skrudd inn på trekkstangen 53. Husets annen ende har en innover vend-ende flens 81 med en åpning 82 som kan oppta den øvre ende 24A av en bolt. Inne i huset er det svingbart opphengt et antall bakker 83, f. eks. seks stykker fordelt med 60° mellomrom. En innretning for å svinge bakkene 83 inne i huset omfatter et ut-stikkende eller vulstlignende parti 84 ved den nedre ytre kant av hver bakke, med sete i en tilsvarende rille 85 i overgangen mellom flensen 81 og husets vertikale in-nervegg 86. Bakkene kan således svinge mellom uvirksom åpen og virksom lukket stilling i forhold til bolten. I virksom stilling av hver bakke er ribbene 83A og rillene 83B på bakkens innerside i inngrep med tilsvarende riller og ribber på bolten.

Hver bakke 83 svinges mellom åpen og lukket stilling ved hjelp av en med bakken forbundet vinkelhevarm 87. Hver he varm 87 er svingbart forbundet med et skulder-parti på huset, slik at hevarmens ene ende 87A er svingbart forbundet med det øvre parti av den tilhørende bakke og hevarmens annen ende 87B er forbundet med en felles betjeningsdel 88. Fra denne rager en styrestang 89 opp gjennom en boring 90 i trekkstangen 53. På før beskreven måte har husflensen 81 en skråflate 81A som kan samvirke med en tilsvarende skråflate 24 på boltens første gjenge og danne en stopper for samme.

Når chuckhuset er på plass på den øvre ende av bolten, som vist i fig. 3, vil et oppad rettet trekk i styrestangen 90 bevirke at bakkene svinger innover mot endepartiet av bolten, og rillene og ribbene på bakkene samvirke med ribbene og rillene på bolten. Når strammeren belastes vil kraftvirkningen som utøves på trekkstangen 53 bevirke at flensen 81 på chucken legger seg an mot bakkene 83 slik at disse tvinges eller dreies innover mot bolten. Desto mere belastningen økes, desto kraftigere griper bakkene 83 mot bolten. Etter at belastningen på strammeren er opphørt, frigis bakkene 83 fra bolten ved at styrestangen 90 beveges, slik at hevarmen 87 svinger bakkene til åpen stilling.

En annen modifisert chuckmekanisme er vist i fig 4. Der er en gjenget krave 99 anbragt mellom trekkstangen 53 og huset

100. Bakkene 101 er svingbart forbundet

med huset ved hjelp av vulster 101A, på lignende måte som i fig. 3. Men her holdes bakkene lOl i normalt åpen stilling av en passende splittet ring 102. Innretningen for føring av bakkene 101 fra normalt åpen til lukket stilling består av en omvendt koppformet del 103 som har skrå kamflater 104 på innersiden, nær den åpne ende, hvilken del 103 er forbundet med en styrestang 105 for heving og senking av delen 103 i forhold til bakkene 101.

For å lukke de normalt åpne bakker 101 til den i fig. 4 viste lukkede stilling på bolten 24, skyves stangen 105 nedover så skråflatene 104 på koppen 103 legger seg mot bakkene og svinger disse innover til lukket stilling. Når belastning påtrykkes trekkstangen vil den indre flens 108 på huset 100 tvinge bakkene mot bolten, og jo større belastningen på trekkstangen er, desto sterkere blir bakkenes grep på bolten, på lignende måte som i fig. 3. Utløsning av bakkene fra bolten foregår ved å be-vege styrestangen 105 oppover, slik at koppen 103 kommer fri av bakkene, og fjæren 102 fører hver bakke tilbake til den normale, åpne stilling.

Fig. 5 viser enda en modifikasjon av en chuckmekanisme. Et chuckhus 120 er skrudd på en krave 121, som selv er skrudd på enden av trekkstangen 53. Den annen ende av huset 120 har en innad gående flens 122 med en åpning som kan oppta den øvre ende av en bolt 24. Her er tre bakker 124, som har 120° vinkelavstand seg imellom, anbrakt inne i huset og holdes normalt i åpen stilling av en splittet ring 125. Det øvre endeparti 124A av hver bakke har nedsatt tverrsnitt, slik at i den normale åpne bakkestilling befinner ytter-siden av det øvre parti av nedsatt tverrsnitt seg i avstand fra husets innerside.

Det er anordnet en betjeningshylse i form av en omvendt koppformet del 126. Nær ved sin åpning har denne del mins-ket tverrsnitt så den kan innføres i rommet mellom det øvre bakkeparti 124A og husets vegg. Koppdelen 126 kan heves og senkes ved hjelp av en styrestang 127 som strekker seg oppover gjennom en boring i midten av trekkstangen 53. Både delen 124A av bakkene og partiet 124A av delen 126 har samvirkende skråflater 124B, 126B. Når styrestangen skyves nedover i retning mot bolten beveges delen 126 fra den hevede stilling, som er vist i den venstre halvdel av fig. 5, til en lavere stilling, som er vist i den høyre halvdel av fig. 5. Ved sin bevegelse til den lavere stilling skyver koppdelen 126 bakkene 124 innover til inngrep med bolten 24. Når strammeren belastes blir koppdelen 126 kilet inn mellom bakken 124 og husets innerside, og skaffer derved et fast grep. Etter at belastningen på strammeren er avlastet, frigis bakkene 126 ved å heve delen 126 til normal, uvirksom stilling, og fjæren 125 fører bakkene tilbake til åpen stilling. Innerkanten av flensen 122 er også her avskrånet, i likhet med hva som er angitt i forbindelse med fig. 1 og 3, for å samvirke med en tilsvarende avskråning på den første gjenge, og danne en begrensende stopper.

Fig. 6 viser enda en utførelse av en chuckmekanisme, i arbeidsstilling. Her har huset 130 en boring som smalner av nedover og innover. To bakker 132, som har 180° innbyrdes vinkelavstand, holdes i normal åpen stilling av en fjær 133, og

hver bakkes ytterflate 132A skråner og passer til de skrå flater 131 på huset. En styrestang 134, som rager opp gjennom boringen i trekkstangen 53, er ved sin nedre ende forbundet med en tversgående bakkeløfter 135. Med hver ende av denne løfter 135 er svingbart forbundet et ledd 136, som også er svingbart forbundet med den nærmeste bakke 132.

Når chuckhuset 130 er anbrakt omkring den øvre ende av bolten 24, med bakkene åpne, blir løfteren 135 senket slik at bakkene plasseres rett ut for bolten. Når belastning påtrykkes strammeren blir trekkstangen 53 og det med denne forbundne hus 130 beveget oppover fra stem-plenes innvirkning på trekkstangen, på foran beskrevet måte. Dette bevirker igjen at skråflatene 131 på huset driver bakkene inn i virksom, lukket arbeidsstilling på bolten. Det sees at etter som belastningen økes, griper bakkene desto kraftigere mot bolten. For å utløse chuckmekanismen blir belastningen på strammeren avlastet, hvorved trekkstangen og det dermed forbundne hus går tilbake i retning mot bolten. Herunder bevirker fjærens innvirkning på bakkene at disse føres til normal, uvirksom, åpen stilling.

Claims (15)

1. Boltstrammer (20) med en støttebukk (21) innrettet til å sitte over en bolt (24)

   som skal strammes ved strekk, en trekkstang (23) som er innrettet til å bringes i inngrep med bolten og danne en aksiell forlengelse av denne, en sylinder (37) montert på støttebukken (21), et ringformet stempel (48) gjennom hvilket trekkstangen (23) strekker seg og som er glidbart i sylinderen (37), en på den øvre ende av trekkstangen (23) påskrudd trykkmutter (54) mot hvilken stemplet (48) virker når et fluidumtrykk innføres i sylinderen (37), så at det fluidumtrykk som virker på stemplet (48) gjennom trykkmutteren (54) overføres til trekkstangen (23) for å bevirke at bolten (24) forlenges, karakterisert ved at et lager (55) er anordnet i et spenningsoverførende forhold om trekkstangen (23) ved én ende av sylinderen (37) og innrettet til å tillate innbyrdes bevegelse av strammeren (20) og bolten (24) i det øyemed å motvirke uøns-kede bøyningspåkjenninger på bolten (24) eller gnidning av stemplet (48) i tilfelle av at strammeren (20) og bolten (24) under en boltstrammeoperasjon ikke er i linje med hverandre.
2. 2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at lageret (55) omfatter et mellomskivesett med en øvre skive (55A) og en nedre skive (55B), hvilke skiver har komplementære til hverandre passende, krumme flater for å tillate innbyrdes bevegelse mellom dem i det øyemed å komplensere for enhver manglende sentrering av strammeren (20) i forhold til bolten (24).
3. 3. Anordning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at lageret (53) er anordnet ved én ende av sylinderen (37) mellom trykkmutteren (54) og stemplet (48), så at ved spenning av bolten (24) det fluidumtrykk som virker på stemplet (48) overføres gjennom lageret (55) til trykkmutteren (54) og den dermed forbundne trekkstang (23).
4. 4. Anordning som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at lageret (55) er montert på en ettergivende del (55C) som er lett deformerbar ved sterke påkjenninger, så at ytterligere korreksjon av manglende sentrering kan finne sted som følge av deformering av den ettergivende del (55C) når påkjenningene blir for store og hindrer innbyrdes bevegelse mellom lagerets (55) komplementære skiver (55A, 55B).
5. 5. Anordning som angitt i påstand 4, karakterisert ved at den ettergivende del (55C) er innesluttet i en fordyp-ning som er dannet i stemplets (48) hode og beregnet på å inneholde den ettergivende dels (55C) deformerbare materiale under meget sterke påkjenninger.
6. 6. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at stemplet (48) omfatter et ringformet stempelhode som er forbundet med en stempelstang (47) som har en oppad og innad avsmalnende boring (47A) gjennom hvilken trekkstangen (53) strekker seg.
7. 7. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at stemplet (48) omfatter et stempelhode med en buet om-kretskant som er i linjekontakt med sylinderens (37) innvendige veggdel.
8. 8 Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at stemplet omfatter flere stempelhoder (48) som med mellomrom er forbundet med en stempelstang (47) på en sådan måte at de inne i sylinderen (37) avgrenser en flerhet av kammere (43) som er beregnet på å motta et ekspansibelt fluidum.
9. 9. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, hvor mutterdreiemekanismen omfatter en hylse (31) som er beregnet på å gripe mutteren (33) og rundt sin omkrets er utstyrt med tenner (31C), karakterisert ved et snekkehjul (34) som er lagret på støtte-bukken (21) i inngrep med hylsens (31) tenner (31C), og et håndtak eller ratt (34B) for dreining av snekkehjulet (34) i det øyemed å bevirke omdreining av hylsen (31) og den mutter (33) som gripes av hylsen.
10. 10. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, hvor trekkstangen (53) er utstyrt med en gripeinnretning (56) som omfatter et chuckhus (57) som er forbundet med trekkstangen (53), bevegelige bakker (58) som er anordnet i huset (57) og samvirker med kamflater (57A, 58A) på huset, samt bakker for å stramme grepet av bakkene (58) på bolten (24) etter som belastningen øker, karakterisert ved en fjær (59) som ettergivende påvirker bakkene (58) mot en lukket stilling, en kam (60) for åpning av bakkene (58) under motvirkning av fjæren (59) og en betjeningsinnretning (61) som tjener til å påvirke kammen (60) for åpning av bakkene (58).
11. 11. Anordning som angitt i påstand 10, karakterisert ved at en på-virkningshylse (126) er glidbart anordnet i huset (120), idet hylsen (126) og bakkene (124) har samvirkende kamflater (124B, 126B) og at en styrestang (127) er forbundet med hylsen (126) for å forskyve hylsen (126) i huset (120), således at kamflatene (124B, 126B) påvirkes for lukking av bakkene (124) mot bolten (24).
12. 12. Anordning som angitt i påstand 10 eller 11, karakterisert ved at en flerhet av vinkelvektarmer (87) er svingbart forbundet med huset (80), idet en arm (87A) av vinkelvektarmene (87) er forbundet med en tilhørende bakkedel (83), og at en styrestang (89) er operativt forbundet med den annen arm (87B) av vinkelvektarmene (87), hvorved påvirkning av styrestangen (89) svinger vinkelvektarmene (87) således at bakkene (83) beveges mellom åpen og lukket stilling.
13. 13. Anordning som angitt i påstand 10, 11 eller 12, karakterisert ved at gripeinnretningen (56) omfatter et chuckhus (100) med en innadragende flens (108) som begrenser en åpning som opptar en innsnevret del av bolten (24), idet den med hylsen (103) forbundne styrestang (105) tjener til å forskyve hylsen inne i huset (100) for påvirkning av de samvirkende flater for lukking av bakkene (101) mot boltens (24) endeparti.
14. 14. Anordning som angitt i påstand 10—13, karakterisert ved en betjeningsinnretning (134) for løfting av bakkene (132) i forhold til huset (130) og for å anbringe bakkene i forhold til bolten (24), idet huset og bakkene har samvirkende kamflater (131, 132A) for lukking av bakkene (132) mot bolten (24) når belastningen på trekkstangen (134) økes.
15. 15. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at sylinderen (37) er utstyrt med luftehull (51) ovenfor stemplet (48) for å indre at rommet ovenfor stemplet fylles med fluidum i tilfelle av fluidumlekasje omkring stemplet.