NO312752B1 - Hydraulisk skruetiltrekningsinnretning - Google Patents

Abstract

En hydraulisk skruetiltrekningsinnretning omfatter en motvirkningskomponent (11) som under bruk ligger an mot det elementet (12) hvorfra skrueskaftet (13) rager ut. Motvirknings-komponenten (11) har en skaftmottakende boring (17), en ringformet, aksialt bevegelig komponent, en låsering eller kamring (26), og en strammemutter. (34) som er delt i minst to innbyrdes forskyvelige segmenter (38, 39) som i forhold til kamringen (26) er bevegelige mellom en åpen stilling hvor skaftet (13) på en skrue som skal trekkes til kan passere fritt mellom segmentene (38, 39), og en bruksstilling hvor gjengede partier på segmentene passer sammen med gjengen på skrueskaftet, idet kamringen (26) samvirker med rauttersegmentene (38, 39) når muttersegmentene står i inngrep med et skrueskaft, for å holde segmentene i bruksstillingen.

Description

Oppfinnelsen vedrører en hydraulisk skruetiltrekningsinnretning, omfattende en reaksjonskomponent som under bruk ligger an mot et element hvorfra skrueskaftet rager ut, hvor reaksjonskomponenten har en skaftmottakende boring som strekker seg derigjennom, en ringformet, aksialt bevegelig komponent som er båret av reaksjonskomponenten og som er bevegelig aksialt i forhold til denne ved påføring av hydraulisk fluid under trykk mellom komponentene, en strammemutter delt i minst to innbyrdes forskyvelige segmenter som i forhold til komponenten er bevegelige mellom en åpen stilling hvor skaftet på en skrue som skal trekkes til kan passere fritt mellom segmentene og en bruksstilling hvor de gjengede partier på segmentene passer sammen med gjengen på skrueskaftet.

Begrepet "skrue" (engelsk "bolt") benyttes her for langstrakte, utvendig skruegjengede komponenter, uansett om de har et hode eller ikke, og omfatter skruer, pinneskruer, skruegjengede stenger og lignende.

Det er kjent å trekke til en skrue hydraulisk ved å strekke skruen, og deretter stramme en vanlig mutter på skruen mot flensen eller overflaten hvorfra skruens skaft rager ut. På denne måten kan skruen ofte trekkes til i større grad, og hva som er mer beleilig, enn det kan oppnås ved dreiing av mutteren i forhold til skruen.

Vanlige hydrauliske tiltrekningsinnretninger omfatter en aktuator som omfatter en første komponent gjennom hvilken skruens skaft strekker seg, og som griper den overflaten hvorfra skaftet rager ut, idet komponenten gir adkomst til den vanlige klemmutteren på skruen som befinner seg tilstøtende overflaten; en annen komponent som omgir skruen og er aksialt bevegelig langs skaftet i forhold til den første komponent ved påføring av hydraulisk trykk mellom den første og annen komponent; og en strammemutter i skruegj enget inngrep med skaftet og som er bevegelig sammen med den annen komponent. Anordningen er slik at når den annen komponent beveges i forhold til den første komponent, beveges strammemutteren sammen med den annen komponent og strekker skrueskaftet i en grad som er bestemt av det hydrauliske trykk som er påført komponentene. Når et forhåndsbestemt strekk er oppnådd i skruen, trekkes klemmutteren til inngrep med overflaten hvorfra skaftet rager ut, slik at den derved opprettholder strekket i skruen og tillater at tiltrekningsinnretningen fjernes.

Når skaftet er forholdsvis langt er den eksisterende anordning uegnet ved at strammemutteren må bringes i inngrep med den frie ende av skaftet og deretter må roteres slik at den skrus langs lengden av skaftet til sin bruksstilling. Dette kan ta tid, og kan være særdeles uhensiktsmessig for en dykker som arbeider undersjøisk. Britisk patent nr. 2193549 beskriver en hydraulisk skruetrekker hvor uhensiktsmessigheten er minimert ved å dele strammemutteren i diametriske halvdeler slik at strammemutteren kan monteres rundt skaftet på et aksialt passende sted, idet de to aksiale halvdeler klemmes rundt skaftet med en kamvirkning som er fremkommet fra den aksiale belastning som er påført for å strekke skruen. De to halvdeler av skruen kan være sammenhengslet slik at antallet komponenter som skal håndteres av brukeren er minimert. Videre beskriver Europeisk patent nr. 0408239 beskriver en anordning hvor de to halvdeler i en diametralt delt strammemutter er glidbare mot og bort fra hverandre langs lengden av en eller flere leddstifter som forhindrer de to halvdeler av mutteren i å separeres fullstendig, og som omfatter låseinnretninger for låsing av mutterens to halvdeler i en bruksstilling i forhold til hverandre. I begge tilfelle er den delte strammemutteren, selv om den kan håndteres som en enkelt komponent, likevel adskilt fra resten av tiltrekningsinnretningen, og den må således håndteres separat av en bruker.

Oppfinnelsens hensikt er å tilveiebringe en hydraulisk

skruetiltrekningsinnretning som ikke er beheftet med de ovennevnte ulemper. Hensikten oppnås med en hydraulisk skruetiltrekningsinnretning som angitt i kravene.

Oppfinnelsen vedrører således en hydraulisk skruetiltrekningsinnretning, omfattende en reaksjonskomponent som under bruk ligger an mot et element hvorfra skrueskaftet rager ut, hvor reaksjonskomponenten har en skaftmottakende boring som strekker seg derigjennom, en ringformet, aksialt bevegelig komponent som er båret av reaksjonskomponenten og som er bevegelig aksialt i forhold til denne ved påføring av hydraulisk fluid under trykk mellom komponentene, en strammemutter delt i minst to innbyrdes forskyvelige segmenter som i forhold til komponenten er bevegelige mellom en åpen stilling hvor skaftet på en skrue som skal trekkes til kan passere fritt mellom segmentene og en bruksstilling hvor de gjengede partier på segmentene passer sammen med gjengen på skrueskaftet. Innretningen er karakterisert ved en låsering som er festet til den aksialt bevegelige komponent for aksial bevegelse sammen med denne, og som er roterbar i forhold til den aksialt bevegelige komponent om dens akse, og at, idet strammemutteren er festet til låseringen for bevegelse sammen med denne, låseringen samvirker med muttersegmentene når muttersegmentene står i inngrep med et skrueskaft, for å holde segmentene i bruksstillingen.

Låseringen er fortrinnsvis en kamring, hvilken kamring samvirker med muttersegmentene når muttersegmentene er i inngrep med et skrueskaft og det aksialt bevegelige element er beveget aksialt i en retning for å strekke skrueskaftet, for å belaste segmentene radialt innover slik at de griper skrueskaftet.

Fortrinnsvis er det tilveiebragt anordninger for å holde muttersegmentene i bruksstillingen forut for påføringen av en hydraulisk strekkraft.

Anordningene omfatter fortrinnsvis samvirkende overflater på segmentene og kamringen.

De samvirkende overflater er fortrinnsvis på segmentene og på aksialt forløpende elementer som rager ut av kamringen.

Alternativt kan elementene omfatte en låsekomponent som er festet til et segment og kan gripe det andre segmentet når segmentene befinner seg i sin bruksstilling.

En utførelse av oppfinnelsen er vist på de ledsagende tegninger, hvor:

fig. 1 viser et sammensatt tverrsnitt av en hydraulisk

skruetiltrekningsinnretning;

fig. 2 viser et tverrsnitt av en strammemutter i innretningen på fig. 1;

fig. 3 er et utspilt sideriss, delvis vist i tverrsnitt, av strammemutteren og kamringen i innretningen på fig. 1;

fig. 4 er et forstørret oppriss av et parti av et segment av strammemutteren på fig. l;

fig. 5 er et riss av en variant og svarer til fig. 3; og

fig. 6 er et oppriss av mutteren på fig. 5.

Med henvisning til tegningene omfatter den hydrauliske skruetiltrekningsinnretning et generelt sylindrisk reaksjonselement 11, i en ende anordnet til å gripe overflaten 12 hvorfra skrueskaftet 13 som skal strekkes rager ut under bruk. En utsparing 14 som er stor nok til å romme den vanlige mutteren 15 som under bruk er i inngrep med skaftet 13 strekker seg aksialt inn i reaksjonselementet 11 fra dets nevnte ene ende. Veggen i reaksjonselementet 11 er forsynt med åpninger 16 for å tillate håndtering av mutteren 15 på skaftet 13, passende ved hjelp av et T-håndtak eller lignende.

En skaftmottakende boring 17 strekker seg aksialt gjennom elementet 11 fra basis i utsparingen 14 til den frie ende av elementet 11. Således kan skaftet 13 under bruk rage fullstendig gjennom elementet 11. Den frie ende av elementet 11 definerer en ringformet flate 18 som står normalt på aksen i elementet 11. Et ringformet kammer 19 som utgjør sylinderen i et hydraulisk stempel og sylinderarrangement strekker seg fra flaten 18, aksialt mot den motsatte ende av elementet 11. De innvendige og utvendige vegger av kammeret 19 er således parallelle sylindriske vegger, og er passende koaksiale med boringen 17.

Et ringformet stempel 21 som rager ut fra overflaten 18 og omfatter et integrert, ringformet avstandsstykke 22 i flatekontakt med overflaten 18 er glidbart anordnet inne i kammeret 19, for aksial bevegelse i forhold til elementet 11. En flerhet av hodeskruer 23 anordnet med en vinkelavstand strekker seg aksialt gjennom det ringformede stempel 21 og fester en ringformet tetning 24 til dets nedre ende, som således definerer en ringformet, tettet, glidende grenseflate mellom stempelet 21 og kammeret 19. Tetningen 24 har en tett tilpasning i kammeret 19, og stempelet 21 er således ikke lett bevegelig, men kan forskyves aksialt ved påføring av det hydrauliske fluid under trykk mellom tetningen 24 og bunnen av kammeret 19. Veggen av elementet 24 bærer en kobling 25 for forbindelse med en kontrollert tilførsel av hydraulisk fluid under trykk, og en eller flere boringer og/eller kanaler forbinder koblingen 25 med det ringformede rom som er avgrenset av tetningen 24 og undersiden av kammeret 19.

En kamring 26 utgjøres av en metallring og er anordnet på den utvendige overflate av avstandsstykket 22. Den sentrale åpning i kamringen 26 har tilstrekkelig stor diameter til at skrueskaftet 13 tillates å strekke seg fritt derigjennom. En utsparing 28 med form av avkortet kjegle har en akse som faller sammen med aksen i boringen 17 og stempelet 21, og strekker seg inn i tykkelsen av kamringen 26 fra den overflaten av denne som vender bort fra avstandsstykket 22.

Den flaten av kamringen 26 som befinner seg i glidende kontakt med avstandsstykket 22 er forsynt med en ringformet kanal 29, hvis utvendige sylindriske vegg er underskåret for å danne en innovervendende skulder 31. En flerhet av hodeskruer 32 med lik vinkelavstand strekker seg oppover fra avstandsstykket 22 med sine sylindriske hoder anordnet inne i kanalen 29, slik at skulderen 31 forløper under hodeskruenes hoder og dermed holder kamringen 26 aksialt fastlåst på stempelet 21, men roterbar i forhold til denne om den felles akse i kamringen 26 og stempelet 21. Kamringen 26 er passende forsynt med en aksialt forløpende gjennomløpende boring 33 (figur 3), som er innrettet med sporet 29 og har en diameter som er større enn diameteren av hodet av hver hodeskrue 32. For å kunne montere kamringen 26 til stempelet 21 anordnes kamringen 26 oppå avstandsstykket 22 og roteres slik at boringen 33 innrettes med et hodeskruemottagende hull i avstandsstykket 22, og en hodeskrue innføres gjennom boringen 33 og skrus ned inntil en skulder på hodeskruens skaft kommer til anlegg på overflaten av avstandsstykket 22. Kamringen 26 roteres deretter slik at boringen 33 innrettes med det neste hodeskruemottagende hull i avstandsstykket 22, den neste hodeskrue settes inn på samme måte, og prosessen gjentas for hver av de kamringholdende hodeskruer 32. Den kombinerte virkning av hodeskruene 32 er at de sentrerer ringen 26 på avstandsstykket 22 og således sentrerer ringen om skaftet 13 under bruk.

En strammemutter 34 med sylindrisk form har i en aksial ende en forlengelse 35 med form av en avkortet kjegle, idet kjeglens akse faller sammen med aksen i mutteren 34. Mutterens overflate 35 er mottatt i utsparingen 28 i kamringen 26, og en kort aksial forlengelse 36 av mutteren, ved lillediameterenden av den avkortede kjegleflate 35, er roterbart mottatt i den midtre åpning av kamringen 26 for å hjelpe den avkortede kjegleoverflate 35 og utsparingen 28 ved sentrering av mutteren 34 inne i kamringen 26. Mutteren 34 har en gjennomgående boring 37 som er gjenget for å passe sammen med skruegjengen på utsiden av skaftet 13 av skruen som skal strekkes. Imidlertid, for å unngå at det er nødvendig å skru mutteren 34 langs hele lengden av skaftet 13 til dens operative stilling under bruk, er mutteren 34 delt langs en diameter 34 for å danne første og andre segmenter 38, 39. En første metallglidestift 41 har et forstørret sylindrisk hode 42 som strekker seg inne i en avtrappet gjennomgående boring 43 i segmentet 38 og forløper normalt på den delte flate av segmentene 38 og 39 for å kunne mottas i en blindboring 44 i segmentet 39. En tverrgående, uttagbar låsestift 45 strekker seg i en aksial boring i segmentet 39 og inn i et omkretsspor i skaftet av stiften 41 for å forhindre uttak av stiften 41 fra segmentet 39. Avstanden mellom undersiden av hodet 42 av stiften og avtrappingen i boringen 43 bestemmer maksimum avstand som kan oppnås mellom segmentet 39 og segmentet 38. Et tilsvarende stift- og boringsarrangement 46 forbinder segmentene 38, 39 på den motsatte side av aksen av mutteren 34, idet stiften 46 er parallell med stiften 41, men er fastholdt i segmentet 38 og i glidende inngrep med segmentet 39. Selv om mutteren 34 er utformet i to halvdeler, kan de to halvdeler således ikke tas fra hverandre, men kan beveges i forhold til hverandre mellom en åpen stilling hvor skruens skaft 13 kan passere fritt gjennom mutterens midtplasserte åpning, og en lukket stilling hvor de gjengede områder av segmentene 38, 39 under bruk passer sammen med gjengen på skaftet 13.

Hver av mutterens 34 segmenter 38, 39 er på den flate som vender bort fra den avkortede kjegleflate 35 forsynt med en utsparing 47, hvilke utsparingers 47 basiser er koplanare og normale på mutterens akse. Et spor 48 med et generelt L-formet tverrsnitt strekker seg aksialt helt gjennom hvert segment fra basisen i hver utsparing 47. Det L-formede spor bryter således gjennom den avkortede kjegleflate 35 i hvert segment. Et parti 51 av hvert spor 48 er anordnet radialt, idet de to partier 51 er diametralt innrettet. Det andre parti 49 av hvert spor 48 er delsirkulært, med sitt krumningssenter på mutterens 34 akse, og strekker seg i moturs retning (sett fra mutterens 34 toppflate) fra det respektive parti 51. En tilhørende hodeskrue 52 (figur 1) strekker seg gjennom hvert spor 48 og inn i skruegjenget inngrep med kamringen 26, med hodet mottatt inne i utsparingen 47.

Når mutteren 34 befinner seg i dreiet stilling i forhold til kamringen 26, slik at hodekruenes 52 skaft er plassert i krysningen mellom partiene 49 og 51 med sine respektive boringer vil det forstås at segmentene 38, 39 av mutteren 34 kan beveges fra hverandre i en grad som er lik forholdet mellom diameteren av hodeskruens skaft og lengden av partiet 51 av hvert spor. Avstanden er valgt slik at den er tilstrekkelig til å tillate segmentene å beveges fra en lukket stilling hvor deres gjenger står i inngrep med gjengen på skaftet 13 og en åpen stilling hvor segmentenens gjenger ikke står i inngrep med skaftet 13. Tilsvarende, når segmentene 38, 39 er beveget til sin operative stilling for å lukke rundt skaftet 13, kan mutteren 34 roteres i forhold til kamringen 26 slik at hodeskruenes 52 skaft griper inn i partiene 49 i sporene 48 og således låser segmentene 38, 39 i deres lukkede (operative) stilling hvor de står i inngrep med skaftet 13 på skruen som skal strekkes. Fortrinnsvis er trykkfjærer som omgir stiftene 41, 46 anordnet mellom segmentene 38, 39 for å presse segmentene mot åpen stilling.

Det er viktig å forstå at segmentene 38, 39 i mutteren 34 er forbundet med stiftene 41, 46 slik at det fremkommer en enhet. Tilsvarende fester hodeskruene 52 mutteren 34 til kamringen 26, som i sin tur ved hjelp av hodeskruene 32 er festet til stempelet 21. Stempelet 21 er i sin tur festet til reaksjonselementet 11 av friksjonen mellom tetningen 24 og veggen i kammeret 19. Av dette følger at tiltrekningsinnretningen kan håndteres og påsettes skaftet 13 som en enkelt enhet. Tiltrekningsinnretningens enhetlige natur har svært betydelige fordeler idet det kun er nødvendig å transportere, håndtere og sette på en enkelt enhet ved tiltrekking av en eksisterende skrue. Dette har særlig stor betydning når innretningen benytte undersjøisk, for eksempel av en dykker som arbeider i mørke under særlig barske og ubekvemme forhold. Den kjensgjerning at dykkeren kun behøver å håndtere en enkelt enhet ved tiltrekking av en skrue er en stor fordel.

Når tiltrekningsinnretningen under bruk befinner seg i sin hvilestilling vil muttersegmentene 38, 39 derfor bli forskjøvet så langt som mulig fra hverandre, slik at hodeskruene 52 griper de indre ender av de radiale partier 51 av sporene 48. Innretningen vil bli ført over skrueskaftet 13, slik at skaftet

13 strekker seg gjennom elementet 11, kamringen 26 og den åpne mutter 34, og når enden av reaksjonselementet 11 er kommet til anlegg mot flensen eller legemets overflate 12, konsentrisk rundt skaftet 13 og mutteren 15, vil operatøren ganske enkelt presse mutteresegmentene 38, 39 mot hverandre slik at deres gjenger griper om gjengene på skaftet 13, og rotere mutteren 34

i forhold til kamringen 26, slik at hodeskruene 52 griper inn i sporpartiene 49 og dermed låser muttersegmentene i sin lukkede stilling.

Operatøren vil deretter rotere kamringen 26 i forhold til stempelet 21 og reaksjonselementet 11 i medurs retning. Siden hodeskruene 52 ved dette trinn står i inngrep med de ytre ender av partiene 49 av sporene 48, vil den lukkede mutter 34 rotere sammen med kamringen 26 og dermed bli skrudd nedover langs skrueskaftet 13 mot overflaten 12, hvilket bringer den avkortede kjegleflate 35 på mutteren 34 til anlegg i utsparingen 28 i kamringen 26, presser kamringen 26 mot avstandsstykket 22, avstandsstykket 22 mot elementet 11 og elementet 11 mot overflaten 12. Deretter vil hydraulisk fluid under trykk bli tilført gjennom koblingen 25 til kammeret 19 under pakningen 24, slik at tetningen 24 og stempelet 21 forskyves aksialt bort fra overflaten 12. Trykket som er påført stempelet 21 for å forskyve det aksialt fra reaksjonselementet 11 virker gjennom kamringen 26 og mutteren 34 og strekker skrueskaftet 14. Det forstås at kamvirkningen av de avkortede kjegleflater 28, 35 tjener til å bevirke at muttersegmentene griper skaftet tettere.

Når skaftet 13 har blitt passende strukket, håndteres mutteren 15 ved hjelp av åpningen 16 i elementet 11 for opptak av den lengde skaftet 13 har blitt strukket, og for igjen å komme til anlegg mot flaten 12.

Deretter kan det hydrauliske trykk mellom stempelet 21 og elementet 11 frigjøres, og kamringen 26 kan deretter roteres i moturs retning, idet den bærer mutteren med seg for å tilveiebringe tilstrekkelig aksial klaring mellom overflatene 35 og 28 til at mutteren 34 kan roteres i forhold til kamringen 26 for å bringe skruene 52 på linje med sporpartiene 51, slik at segmentene 38, 39 kan beveges fra hverandre, slik at de frigjør sitt grep om skaftet 13 og tillater at innretningen fjernes fra den nå strukkede skrue, simpelthen ved å løfte innretningen aksialt fra skrueskaftet 13.

Det forstås at selv om hodeskruene 52 holder mutteren 34 på kamringen 26, må det være en forhåndsbestemt klaring mellom undersidene av hodeskruehodene og underlaget i deres respektive utsparing 47 for å tillate aksial bevegelse av segmentene 38, 39 i forhold til kamringen 26, hvilket forekommer når segmentene beveges utover til sin åpne stilling og områdene med avkortet kjegleform glir oppover veggen i kamringens utsparing 28.

Det forstås at tetningen 24 er tilstrekkelig tett i kammeret 19 til at stempelet 21 ikke enkelt er manuelt bevegelig i forhold til elementet 11. Videre, i et arrangement hvor hvert enkelt muttersegment er individuelt fastholdt på kamringen 26, kan sammenbindingen av segmenter med anordningen såsom stifter 41 og 46 unnværes. En slik sammenbinding av segmentene er imidlertid fordelaktig under oppbygging og vedlikehold av tiltrekningsinnretningen, idet mutteren fremdeles kan håndteres som en enhet etter et den har blitt frigjort fra kamringen.

Det forstås at også andre former for låsemekanisme kan benyttes til å holde segmentene i sin lukkede stilling i forhold til hverandre. For eksempel kan partiene 49 i sporene 48 unnværes, og en enkel fjærlås som virker direkte mellom de tilstøtende segmenter kunne vært benyttet. En slik lås kunne passende være i form av et langstrakt stålfjærelement som i en ende er festet til segmentet 38 og som kan gripe bak en passende skulder på segmentet 39 når segmentene 38, 39 befinner seg i sin lukkede stilling. I en slik anordning kan sporpartiene 51 være forlenget slik at de bryter den utvendige omkrets av de respektive segmenter og dermed tillater fjerning av mutteren 34 fra kamringen uten fullstendig fjerning av hodeskruene 52.

Det forstås også at om ønskelig kan mutteren 34 deles i flere enn to segmenter, selv om et slikt arrangement ville nødvendiggjøre en mer sammensatt anordning for å forbinde segmentene til hverandre slik at de kan håndteres som en enhet når de er adskilt fra kamringen 26. Videre kan kamgrenseflaten mellom ringen 26 og mutteren 34 være i form av en krum, eksempelvis delvis sfærisk, overflate istedenfor de viste avkortede kjegleflater.

Figur 5 og 6 viser en modifikasjon av den ovenfor beskrevne anordning hvor den avkortede kjeglekamflate 28 på ringen 26 og de avkortede kjegleflater 35 på segmentene av mutteren er utelatt. Selv om kamvirkningen som strammer muttersegmentene om skaftet 13 når strekkraften påføres skaftet 13 er svært ønskelig, skal det forstås at det kan være anvendelser hvor denne strammevirkningen på muttersegmentene kan unnværes.

I anordningen vist på fig. 5 og 6 er kamringen 26 således utført som en låsering og har en enkel sylindrisk boring 26a. Hver av muttersegmentene 38, 39 har en kort forlengelse angitt med endelsen a, som når muttersegmentene er lukket mot hverandre, danner en kort sylindrisk forlengelse som er i stand til å kunne mottas inne i boringen 26a_med en tett pasning.

Ved bruk er muttersegmentene 38, 39 lukket rundt skaftet 13, og når ringen 26 roteres, bærer den mutteren 34 med seg, idet mutteren 34 beveges aksialt av mutterens skruevirkning på skaftet, slik at den korte sylindriske forlengelse som utgjøres av partiene 38a og 39a går inn i boringen 26a i låseringen 26. Rotasjonen fortsettes inntil mutteren 34 ligger an mot overflaten av ringen 26, og deretter vil enhver sprengende belastning som påføres på muttersegmentene når skruens skaft strekkes opptas av ringen 26 på grunn av den tette pasning til mutterforlengelsene 38a, 39a i boringen 26a.

Det vil forstås at bruken av modifikasjonen vist på fig. 5 og 6 hovedsakelig er identisk med det som er beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 1 og 4, med unntak av mangel av en kamvirkning som øker strammingen av muttersegmentenes grep om skaftet 13 når skruestrekklasten øker.

Komponentene i innretningen vil bli framstilt av materialer som er egnet for belastningene og miljøet ved den tiltenkte anvendelse. Undersjøiske innretninger vil vanligvis bli fremstilt i rustfritt stål.

Claims (7)

1. Hydraulisk skmetiltrekningsinnretning, omfattende en reaksjonskomponent (11) som under bruk ligger an mot et element (12) hvorfra skrueskaftet (13) rager ut, hvor reaksjonskomponenten (11) har en skaftmottakende boring (17) som strekker seg derigjennom, en ringformet, aksialt bevegelig komponent (21) som er båret av reaksjonskomponenten og som er bevegelig aksialt i forhold til denne ved påføring av hydraulisk fluid under trykk mellom komponentene, en strammemutter (34) delt i minst to innbyrdes forskyvelige segmenter (38,39) som i forhold til komponenten (21) er bevegelige mellom en åpen stilling hvor skaftet (13) på en skrue som skal trekkes til kan passere fritt mellom segmentene og en bruksstilling hvor de gjengede partier på segmentene (38,39) passer sammen med gjengen på skrueskaftet, hvilken innretning er karakterisert ved en låsering (26) som er festet til den aksialt bevegelige komponent (21) for aksial bevegelse sammen med denne, og som er roterbar i forhold til den aksialt bevegelige komponent (21) om dens akse, og at, idet strammemutteren (34) er festet til låseringen (26) for bevegelse sammen med denne, låseringen (26) samvirker med muttersegmentene (38,39) når muttersegmentene står i inngrep med et skrueskaft, for å holde segmentene i bruksstillingen.

2. Hydraulisk skmetiltrelmingsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at låseringen (26) er en kamring.

3. Hydraulisk skruetiltrekningsinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter anordninger (49,52) for å holde muttersegmentene i bruksstillingen forut for påføring av en hydraulisk strekkraft.

4. Hydraulisk skruetiltrekningsinnretning ifølge krav 3, karakterisert ved at anordningen (49,52) omfatter samvirkende flater på segmentene og ringen (26).

5. Hydraulisk skruetiltrekningsinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at de samvirkende flater befinner seg på segmentene (38,39) og på aksialt forløpende elementer (52) som rager ut fra ringen (26).

6. Hydraulisk skruetiltrekningsinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at anordningen (49,52) omfatter en låsekomponent som er festet til ett segment og kan gripe et annet segment når segmentene befinner seg i bruksstillingen.

7. Hydraulisk skruetiltrekningsinnretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at låseringen (26) er anordnet mellom den aksialt bevegelige komponent (21) og strammemutteren (34).