NO853150L - System for opphenging av roerledninger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn:

Oppfinnelsen vedrører et monteringssystem for opphengning av en rørstreng i en brønn i havbunnen og et verktøy for manøvrering av dette opphengningssystemet. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen et monteringssystem av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Det er blitt utviklet forskjellig utstyr for opphengning av rørstrenger fra en rørbærer som er opplagret i et undervanns stativ forankret til et brønnhode. Forskjellig manøvreringsverktøy, medregnet hydraulisk drevet verktøy, er blitt utviklet for å føre rørhengeren til brønnhodet, låse delene sammen, foreta tetning og gjenhenting av rørhengeren fra brønnhodet. Eksempler på kjent utstyr finnes i US-PS 3.693.714, 3.688.841, 3.807.497 og 4.067.062. Kjente rørhengere krever vanligvis hjelpemidler for å svinge hengerne i forhold til brønnhodet og de øvrige delene. Dessuten krever driften av slikt kjent utstyr, f.eks. som beskrevet i de nevnte patentskriftene, at rørhengeren blir gjenhentet som en enhet, uten mulighet for separat gjenhenting av hengerens tetningsdel.

Formålet med oppfinnelsen:

Oppfinnelsens hovedformål er å skape en ny og forbedret røropphengning og et tilhørende driwerktøy, for bruk for opphengning av en rørstreng fra et undervanns brønnhode.

Det er et særlig formål å skape en slik anordning som ikke krever noen spesiell orientering og som kan påvirkes hydraulisk for låsing og tilknytning av bæreren til brønnhodets hus.

Det er et ytterligere formål å skape et nytt og forbedret opphengningssystem, som har en tetningskassett for å tette rørbæreren til brønnhodets hus, idet dennne kassetten skal være uavhengig uttakbar.

Det er også et formål å skape et slikt opphengningssystem med et drivverktøy som kan brukes for å feste rørbæreren til brønnhodet, foreta den første låsingen og innstillingen av tetningene for rørbæreren og å fjerne rørbæreren eller tetningskassetten fra rørbæreren til overflata.

Oppfinnelsens prinsipp:

Ifølge oppfinnelsen kan dens hovedformål oppnås ved å utforme anordningen i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Oppfinnelsen omfatter også de trekkene som er angitt i de øvrige patentkravene.

Eksempel:

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere med hen-visning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et sideriss av et undervanns monteringssystem beregnet for br

uk ved avslutningen av et brønnhull,

Fig. 2 viser et aksialsnitt gjennom en del av systemet i fig. 1, som illustrerer en rørbærer i samsvar med oppfinnelsen plassert i et brønnhode-hus på en bærer for et foringsrør, Fig. 3 viser et delvis oppsnittet sideriss av et verktøy som kan brukes med rørbæreren i fig. 2, Fig. 4 viser en del av et aksialsnitt gjennom rørbærer i fig.2, hvor rørbæreren er vist i uvirksom tilstand, Fig. 5 viser et aksialsnitt av endel av verktøyet i fig.3, hvor det er vist en yttre, aktiverende hylsedel i utløse-stilling, Fig. 6 viser et aksialsnitt gjennom endel av verktøyet i fig. 3 i drivstilling anbragt på toppen av rørbæreren i fig. 2, Fig. 7 viser et aksialsnitt av endel av verktøyet i fig. 3 i sperrestilling, ført på plass i rørbæreren i samsvar med fig. 2, Fig. 8 viser et aksialsnitt gjennom endel av rørbæreren i samsvar med fig. 2, løsgjort fra brønnhodet, Fig. 9 viser et aksialsnitt gjennom endel av rørbæreren i fig. 2 i aktivert tilstand, Fig. 10 viser et aksialsnitt gjennom endel av rørbæreren i fig. 2, som illustrerer hvordan rørbæreren i frigjørings-stilling, hvor den tillater adskilt uttak av en tette/låse- enhet, mens Fig. 11 viser et aksialsnitt gjennom verktøyet i samsvar med fig. 3 i tilbaketrukket tilstand.

I tegningene, hvor like bokstaver og like tall angir like deler i de forskjellige figurene, er det vist en foretrukket utførelsesform av et røropphengningssystem i samsvar med oppfinnelsen beregnet for oljeboring på dypt vann. I fig. 1 er det vist hvordan en rørstreng som er generelt betegnet med T er opphengt fra en ny, ikke-orientert hydraulisk manøvrert rørbærer som er betegnet generelt med henvisningstall H. Rørbæreren H er utformet for å føres ned på en bærer C for foringsrør, som er opphengt i det indre av et brønnhode-hus W (fig. 1). Huset W er festet på toppen av en brønnboring som er boret i en formasjon under havbunnen. Rørbæreren H i samsvar med oppfinnelsen kan drives fra en drivstreng fra et fartøy på havflata, plassert på bæreren C (fig. 2), låst og i utgangspunktet gjort tett til huset W, og trekkes opp til overflata ved hjelp av et nytt samvirkende verktøy R (fig. 3) for å manøvrere rørbæreren (fig. 3). Huset W vist i fig. 1 har en oppragende føringsstruktur G.

I fig. 1 er det vist hvordan føringsstrukturen G på kjent måte omfatter en sokkel 10 og føringssøyler 12 som strekker seg vertikalt oppover ved hjørnene av sokkelen. Føringssøylene 12 vil ved bruk på grunnt vann tjene som forankring for kabler 14 som strekker seg opp til et bore-fartøy (ikke vist). En rørledning 16 strekker seg opp til borefartøyet. Ved underkanten av rørledningen er det plassert en utblåsningsstopper 18. En kopling 20 forbinder utblåsningsstopperen 18 til brønnhode-huset. Hensikts-messige tettningsorganer av kjent type brukes for å danne tetning mellom koplingen 20 og overkanten av brønnhode-huset W og for å gi tettning mellom utblåsningsstopperen 18 og koplingen 20.

I fig. 2 har bæreren C for foringsrøret kjent utforming og er opphengt innvendig i brønnhode-huset W på vanlig måte. Bæreren C er den øvre av flere som er festet i brønnhode-huset. Hver slik bærer bærer et foringsrør med mindre diameter enn den nedre bæreren. Oppfinnelsen er fortrinnsvis tilpasset for bruk i forbindelse med en bærer for foringsrør fra Vetco Offshore Inc., av typen "SG-6" med dimensjon ca. 42x21,5 cm. Bæreren C er tilpasset for å bli skrudd innvendig inn i foringsrør (ikke vist) og omfatter et konisk avsmalnende sete 22, et øvre, innvendig gjenge 24 og en øvre brystning 26. Gjenget 24 er beregnet for inngrep med et drivverktøy (ikke vist). Et øvreutvendig gjenge 28 griper inn med en drivmutter 30 til en pakningsenhet 32. Pakningsenheten 32 omfatter en metall- pakning generelt betegnet med 34, med et elastisk press- element 26 som ekspanderer slik at det dannes en metallisk berøringstettning mellom husets W innvendige flate 37 og utsida av bæreren C. Bæreren C omfatter også en brystning 38 som samvirker med drivmutteren 30 slik at paknings- enheten låses i en aktivert, tettende stilling. En låsering 40 kan utvides radialt ved langsgående bevegelse av tettningsenheten, slik at den føres over i et låsespor 42 i huset W. Som vanlig ved dypvannsboring, reagerer tettningsenhet også på trykket fra borevæska.

I fig. 2 er det videre vist hvordan rørbæreren H har todelt oppbyggning, med en nedre støttekrage 50 og et øvre bærelegeme 52 (fig. 2B). Støttekragen 50 danner et sentralt, hult parti og er utvendig dimensjonert for opptak i huset W og for å bli ført på plass på et bærerhus C som beskrevet nedenfor. Støttekragen 50 omfatter en øvre, innvendig gjenget del 54 som muliggjør gjengeinngrep mellom kragen og den nedre enden av den øvre bærerdelen 52. Støttekragen 50 omfatter en radialt forløpende omkretsbrystning 56 som er utformet slik at den hviler på brystningen 26 på foringsrørets bærer, idet vekten av bærer H, rørstrengen T og en eventuell ytterligere belastning på bærer H overføres gjennom bæreren C direkte til huset W over en belastningsring 57, idet krafta blir overført slik at den har en langsgående og en radial komponent.

Støttekragen 50 omfatter dessuten et omkretsskjørt 58 som strekker seg nedover fra den indre avslutningen av brystningen 56 slik den ender nær den øvre delen av setet 22. Støttekragen 50 ommfatter dessuten et mellomliggende sylinderparti 60 som utvendig er dimensjonert for opptak av pakningsenheten 32. Sylinderpartiet 60 smalner utvendig konisk av fra en øvre sylinderformet del 62 (fig.2B) som er utvendig dimensjonert for å bli opptatt tett i huset W.

I fig. 2 er det vist hvordan støttekragen 50 ved overkanten danner støtteflate 64 for

låse/belastningsklemmer 66. Klemmene 66 er innesluttet og holdt på plass ved hjelp av en låsering 68 festet til støttekragen, slik at klemmene ikke tapes under drift eller opptak. I et fortrukket tilfelle blir 8 klemmer 66 brukt fordelt langs omkretsen av bæreren H. Klemmene 66 er innrettet for å gripe inn i et låsespor 70 som er utformet i huset W. Når klemmene 66 er ført radialt utover til låsestilling, vil de overføre oppoverrettet belastning på bæreren H til huset W. Fordi hver klemme 66 er en separat låseenhet, er den eneste belastningen som overføres på klemmene den påkjenning som oppstår ved inngrepet med brønnhodets låsespor. Ingen omkretspåkjenninger overføres til klemmene 66 ved at klemmene føres radialt mot utspent låsestilling.

Et øvre rørbærerlegeme 52 omfatter en sentral del 72 og tre samvirkende konsentriske hylser: ei indre akt iveringshylse 74, ei faststående midthylse 76 og ei yttre aktiveringshylse 78 som omfatter et tettnings/låseelement. Legemet 72 kan være utformet som en enhetlig støpedel. En sentral, aksialt forløpende boring 80 er utformet i legemet 72. Boringen 80 omfatter en nedre innvendig gjengedel 82 som er avfaset utover og som er beregnet for inngrep med rørstrengen T. Ved en typisk anvendelse er bæreren 80 utformet for å bære et rør med utvendig diameter ca. 11,3 cm, med en vekt på ca. 19 kg/meter og med vilkårlig lengde. En eller flere aksialt forløpende boringer 84, med en innvendig gjenget avfaset munning 86 finnes også i legemet 72. Legemet 72 omfatter dessuten boringer 88 for hydrauliske styreledninger. Ved en fortrukket utførelsesform strekker det seg aksielle boringer 88 gjennom en forlengelse 89 (2C). Ei utvendig gjenget flate 90 er anordnet ved den nedre omkretsdelen av legemet 72, for inngrep med gjengepartiet 54 til støtte-kragen 50.

Den indre aktivatorhylsa 74 holdes radialt mellom en del av legemet 72 med redusert utvendig diameter og midthylsa 76. Hylsa 74 kan beveges i lengderetning mellom en øvre og en nedre stilling, slik at stillingen til et sett med belastningsklemmer kan styres slik det er beskrevet nærmere nedenfor. Den indre hylsa 74 holder i stilling, i en midtstilling i lengderetning, en låsering 92. Låseringen 92 er utformet for opptak i et nedre låsespor 94 utformet i det indre av midthylsa 76, for å holde den indre hylsa 74 i nedre stilling vist i fig. 2. Låseringen 92 er også utformet for opptak i øvre låsespor 96 (2C) i midthylsa 76, for å holde den indre hylsa 74 i en øvre frigjøringsstiling. En rundtløpende nedre del av den indre hylsa 74 danner ei nedre anleggsflate 98 som samvirker med radialt innstillbare låseklemmer 100 for pakningselementet. Klemmene 100 bidrar til å bære vekten av hengeren H og rørstrengen T under drift og oppløfting og for å holde et uavhengig uttakbart tette/låseelement som beskrevet nedenfor. Den indre hylsa 74 kan drives med verktøyet R slik at den virker som en aktivatør for låseklemmene 100. Når den indre hylsa 74 er i nedre stilling som vist i fig. 2, låses klemmene 100 i en utvidet radiell stilling. Når den indre hylsa 74 er i sin øvre stilling, dvs. låseringen 92 er plassert i et låsespor 96 som vist i fig. 10, kan låseklemmene 100 trekkes innover. Et innvendig rundtløpende låsespor 102 (fig. 2C) er utformet nær toppen av den indre hylsa 74 for å gripe inn med drive-verktøyet R.

Midthylsa 76 er festet til legemet 72 med en nedre, innvendig gjenget forbindelse 104. Midthylsa 76 virker som forankring for verktøyet R når aktivatorhylsa 78 er påvirket som beskrevet nedenfor. Midthylsa 76 har ei rekke fordelte åpninger som kan oppta radialt bevegelige låseklemmer 100 og et utvendig "wicker i gjenge" 106 (2C). Et innvendig låsesport 108 er utformet nær den øvre enden av midthylsa 76. Låsesporet 105 griper inn med verktøyet R som beskrevet nedenfor. Midthylsa 76 er dessuten utformet slik innvendig at den danner en stoppbrystning 110 som begrenser bevegelsen oppover av den indre hylsa 74. Den yttre hylsa 78 virker delvis som holder for et tett/låseelement og omfatter tre sammenføyde deler: en nedre del 112 for aktivering av låsingen, en sentral del 114 for tettningselementet og en øvre del 116 for aktivering av den øvre tettningen og låsingen. Den nedre delen 112 virker som en aktivator for låseklemmene 66. Den nedre delen 112 omfatter ei konisk aktivatorhylse 118. Aktivatorhylsa 118 har en svakt konisk utvendig kontaktflate 120 som fortrinnsvis har en konisitet på omtrent 4°, for å gi positivt låseinngrep mot klemmene 66 når disse er presset nedover av hylsa 118 mot radialt utpresset låsestilling. Ei ringformet tunge 122 strekker seg oppover fra hylsa 118 for å avgrense ei indre reaksjonsflate 124 og ei konsentrisk yttre reaksjonsflate 126. Tunga 122 omfatter ei rekke radiale slisser 128 som er fordelt rundt omkretsen og strekker seg i lengderetning og som opptar tapper 130 for å sammenføye den nedre hylsedelen 112 med midtdelen 114. Dette tapp/sliss-arrangementet tillater begrenset relativ lengdebevegelse mellom den nedre og den midtre delen, samtidig som den sikrer at delene ikke kan skilles.

Midtdelen 114 av den yttre hylsa 78 bærer to tetningsringer 132 og 134 av plast. Den øvre delen av den nedre delen 112 og den nedre delen av midtpartiet 114 er sammenkoplet med not-fjør-utforming, dvs. at tunga 122 passer inn mellom ringene 132 og 134. Hver av tetningsringene omfatter et indre elastisk pressorgan som utvides radialt ved påvirkning i lengderetning. Den radiale utvidelsen tvinger tetningsleppene av metall på hver side av tetningsringene i tettende kontakt med flatene som ligger opptil. Som reaksjon på ei langsgående trykkraft på grunn av belastning på hylsedelen 116 vil derfor tetningsringen 132 danne metall-mot-metall tetning mellom flata 124 og legemet 72 på bæreren 8 og tetningsringen 134 vil danne tilsvarende tetning mellom huset W og flata 126. Låsetapper 136 er innsatt gjennom midtpartiet 114 og tunga 122 for å hindre for sterk utvidelse av tetningsringene 132 og 134. Midtpartiet 114 har en øvre anslagsbrystning 140 som danner anleggsflate for et hydraulisk innstil-lingsverktøy. Ei kopling 142 kopler den øvre enden av den midtre hylsedelen 114 til den nedre enden av den øvre hylsedelen 116. Koplinga 142 virker som et trykkorgan som overfører langsgående strekk- og trykkbelastninger til midtpartiet 114 og tillater rotasjon av det øvre hylsepartiet 116 når det utsettes for belastning. Det øvre hylsepartiet 116 omfatter en hylsedel som danner en mellomliggende, langsgående innvendig utsparing 144 for opptak av de radialt forløpende låseklemmene 100 og tillater begrenset langsgående bevegelse av hylsedelen 116 i forhold til klemmene. Den øvre delen 116 omfatter også ved overkanten ei rekke J-formete slisser 150 (fig. 2C) som er innrettet for å bli påvirket av et hydraulisk innstillingsverktøy. Et innvendig rundtløpende låsespor 148 er også anordnet i den øvre delen 116 for inngrep med verktøyet R som beskrevet nedenfor.

I fig. 2C omfatter den øvre hylsedelen 116 en låse-montasje som er generelt betegnet med henvisningstall 146. Låsemontasjen 146 gir mulighet for delvis utløsing av låseelementene 66, idet montasjen har mulighet for utløsing. Låsemontasjen 146 reagerer på ei langsgående kraft som dannes av verktøyet R. Et hydraulisk drevet drivverktøy (ikke vist) kan brukes for å utøve en tilleggskraft som kan være nødvendig for fullstendig innkopling av ringene 132 og 134 og for å dreie ytterhylsa 78, for på den måten å iverksette tettningen og etablere låseinngrep mellom rørbæreren og brønnhodet-huset. Et sagtannprofil 106 utgjør endel av låsemontasjen 146. Låsemontasjen 146 omfatter også en fjørbelastet, profilert klemlabb 152. Når denne presses nedover vil klemlabben skyves over sagtannprofilet 106. Bare en svak rotasjon blir deretter nødvendig for å føre klemlabben 152 fullstendig på plass. Klemlabben 152 tilhører ei rekke av ens, adskilte deler som er skåret ut av en ring med innvendige gjenger. Disse klemlabbene må holdes i riktig vinkelstilling når de føres på plass i den ytre hylsa, for å opprettholde riktig gjengeinngrep. Brystningene er til-virket slik at de danner støtter og føringer. Åpninger eller vindu 156 er tildannet i den ytre hylsa 116. Åpningen 156 er utformet slik at de har omtrent dobbelt så stor lengde som klemlabbene og er litt bredere enn bredden til hver klemlabb. Klemlabbene hviler mot brystningene 158, som er plan og parallell med ytterhylsas sin lengde-akse. En ring 160 med kjegleformet ytterflate divergerer bort fra brystningene 158, bort fra lengdeaksen til ytterhylsa 78. Ringen 160 tjener som føring for klemlabbene bort fra gjengene 106, slik at det blir mulig å bevege tetnings- og låsekassetten til den ytre hylsemontasje.

Hver klemlabb 158 i sammenstillingen som danner en mutter, holdes på plass ved hjelp av ei utragende bladfjør 162 med en mellomliggende innsnevret del med utsparing. Den ytre hylsa omfatter en utsparing 164 som gir plass for hver av bladfjørene 162. Fjørene er festet til ytterhylsa med skruer (ikke vist). Klemlabbene er utvendig forsynt med en utsparing for opptak av den nedre enden av hver fjør 162. Hver klemlabb er festet til fjøra med en tapp 168. Fjørene tillater klemlabbene å gli over gjengene 106 når ytterhylsa presses nedover slik det er beskrevet nedenfor.

Tetnings/låsekassetten, som omfatter hovedsaklig den ytre hylsa og/eller hele rørbæreren, kan tas ut ved å løfte verktøyet R. Ved en forutbestemt belastning vil fjørene 162 gi etter, hvilket fører til løsning av klemlabbene 152. Ringen 160 vil føre de løsgjorte klemlabbene bort fra gjengene 106, og dermed tillate at ytterhylsa 78 beveges i forhold til den faststående midthylsa. Deretter kan den indre hylsa 74 trekkes opp og tillate at klemlabbene 100 trekker seg innover. Sperringen/tettningen kan deretter tas bort eller åpnes uavhengig. Ei anleggshylse 166 er sveist til den ytre hylsa for å holde klemlabbene 152 tilbake under uttak av den ytre hylsa.

Legemet 72 danner en sentral utvidelse 170 med 45° konisitet på kanten for å redusere oppsamlingen av forurensning. Boringene 88 for hydraulisk styremedium kommuniserer med radialt forløpende kanaler som ender i omkretsspor 172, 174, 176 og 178 som befinner seg i avstand fra hverandre.

I fig. 2A er en ringformet styreventil 190 opptatt i boringen 84 og er gjengeforbundet med koplingsdelen 86. Ventilen 190 omfatter ei fjørforspent metallkule 192 som samvirker med et sete 194 slik at det dannes tetning metall mot metall. Ventilen 190 styres hydraulisk, og er forsynt med ei lukkefjær og kan passeres, slik at til-leggsvæske kan pumpes gjennom ventilen nedover uten at ventilen åpnes hydraulisk.

Det skulle være klart at rørbæreren 8 beskrevet foran ikke har noen spesiell stilling i forhold til bæreren H for foringsrøret, brønnhodets hus W og førings-strukturen G. Det kreves med andre ord ingen spesiell vinkelstilling for å føre inn, låse og bringe i tetning rørbæreren på et undervanns brønnhode.

I fig. 3 er det vist et hydraulisk påvirket driv-verktøy R, som er innrettet for bruk sammen med rørbæreren H. Verktøyet R kan brukes for drift, innføring, låsing, tettning og uttak av bæreren H. Verktøyet R drives på en foringsrør-streng innvendig i borerøret og det er særlig egnet for drift på dybder så store som ca. 2500 m. Verktøyet R omfatter et indre, sylinderformet legeme 200 som danner en sentral, langsgående kanal 202. Kanalen 202 er over en konsentrisk endetapp 204 forbundet med rør-bærerens produksjonsboring 80. Tappen 205 har hylseform hvor den øvre enden har utvendige gjenger 206 som kan skrues inn i en tilsvarende innvendig gjenget del i det sylinderformete legemet 200. Tappen 204 er konisk avsmalnende ved den nedre enden slik at det dannes en utvendig form tilpasset for opptak i utvidelsen 170 i rørbæreren H. Et par O-ringer 208 monteres i underskårne omkretsbor ved underkanten av tappen 204, slik at det dannes tetning mot det indre av åpningen 170 ved mottak av drivverktøyet ved hjelp av rørbæreren som beskrevet nedenfor.

Det sylindriske legemet 200 omfatter også en langsgående boring 210 som ved den øvre enden er forsynt med et divergerende gjengeparti 212. Boringen 210 kommuniserer ved sin nedre ende med et ringrom 214 mellom et ytre av tetningsstussen 204 og det indre av en konsentrisk, ringformet rørstuss 216. Rørstussen 216 er et hylseliknende organ med en øvre gjenget ende 218 som griper inn med et motsvarende gjenget koplingsparti tildannet innvendig i det sylindriske legemet 200 på et sted som er radialt og aksialt i avstand fra rørstussen 204. Et par O-ringer 220 er opptatt i parallelle omkretsspor ved den nedre enden av stussen 216, slik at det dannes tetning mot det indre av forlengelsen 89 (se fig. 2) av rørbærerens H styrekanal.

Den nedre enden til det sylindriske legemet 200 er utformet slik at det danner et ytre skjørt 222 som er konsentrisk med delene 204 og 216. Skjørtet 222 samvirker med det ytre til pakningsdelen 204 og 216. Skjøret 222 samvirker med det ytre av tetningsdelen 216 slik at det dannes en ringformet utsparing som mottar forlengelsen 89 av styrekanalen på rørbæreren H. Skjørtet 222 har fire parallelle omkretsspor 224, 226, 228 og 230 på sin innvendige flate. Sporene 224, 226, 228 og 230 samsvarer med sporene 172, 174, 176 hhv. 178 på rørbæreren, slik at det dannes fire ringformete kanaler. Hver av sporene er forsynt med en øvre og en nedre O-ring 232. Sporene 224 og 226 kommuniserer med en kanal som fører til en åpning 234 og sporene 228 og 230 kommmuniserer med en kanal som fører til en åpning 236.

Skjørtet 222 er forsynt med et midtre utvendig gjenget parti for fastgjøring av ei aktuatorhylse 238. I samarbeid med skjørtets 222 ytre danner aktuatorhylsa 238 i den øvre delen et hydraulisk kammer 240. Hylsa 238 danner også i den nedre delen sammen med skjørtet 222 et nedre hydraulisk kammer 242. Kammeret 240 kommuniserer over åpningen 234 med hydrauliske styrekanaler. Kammeret 242 kommuniserer over åpningen 234 også med hydrauliske styrekanaler. En ringformet glider 244 med en øvre, utvendig skrått løpende flate 245 kan beveges på langs i kammeret 240. Glideren 244 er forsynt med O-ringer 246 som tetter den mot det ytre av skjørtet 222 og det indre av hylsa 238. Skråflata 245 danner anlegg mot det indre av en låsering 248 anbragt ved omkretsen, slik at denne kan presses radialt utover fra en indre, inntrukket stilling ved bevegelse oppover av glideren 244 under hydraulisk trykk. Tilsvarende har en ringformet glider 250 en nedre, utvendig skrått løpende flate 251 opptatt i kammeret 242. Glideren 250 har O-ringer 252 som tetter mot det ytre av skjørtet 222 og det indre av hylsa 238, slik at glideren 250 kan beveges hydraulisk på langs i kammeret 242. Skråflata 251 ligger an mot den indre delen av en tetningsring 254 ved omkretsen, slik at nedoverrettet bevegelse av glideren 250 fører til radial utvidelse av ringen 254 fra sin normalt sammentrukne, indre stilling. Den minste og den største diameteren til ringen 248 er større enn de tilsvarende diametrene til ringen 254. En låsering 256 er skrudd på den nedre, utvendige delen av skjørtet 222 for å holde på plass den nedre montasjen av glider og tetningsring. Låseringen 248 er tilpasset for å gå i låseinngrep i sporet 108 på rørbærerens H faststående midthylse 76 og tetningsringen 254 kan gå i inngrep med sporet 102 i den indre aktuatorhylsa 74. De nedre, ytre delene av skjørtet 222 og aktuatorhylsa 238 er utformet slik at de passer inn innvendig i hylsene 74 og 76.

Ei øvre bærehylse 260 (fig. 3C) er festet rundt den øvre ytre delen av sylinderen 200. Bærehylsa 260 holder fast ei rekke koplingsorgan 262 som er fordelt rundt omkretsen. Koplingsorganene 262 omfatter forsenkninger 264 for opptak av låseskruer (ikke vist) for festing av et kompletteringsrør (ikke vist). Et V-formet spor 266 finnes for opptak av den nedre enden av kompletteringsrøret. Ei langsløpende styreribbe 268 strekker seg utover fra hylsa 260. Den nedre enden av bærehylsa 260 danner et koplings-skjørt 270 med redusert utvendig diameter og konsentriske gjengeflater innvendig og utvendig. De innvendige gjengene griper inn med utvendig gjengeparti på sylinderen 200 og holder hylsa 260 fast til denne. Bærehylsa 260 holdes videre på plass i forhold til sylinderen 200 ved hjelp av to eller flere låseskruer 272.

I fig. 3B er det vist en utvendig aktuatormontasje generelt betegnet med henvisningstall 274, beregnet for styrt, langsgående bevegelse av den ytre delen av driv-verktøyet R under bærehylsa 260, konsentrisk på sylinderen 200. Ei skulder 276 rager radialt ut fra et mellomparti på sylinderen 200, slik at det danner utvendig anleggsflate for en føringsring for ei ytre aktuatorhylse 280. Ei andre radialt utragende skulder 278, som ligger i avstand fra den første danner også føring for aktuatorhylsa 280. Aktuatorhylsa 280 styres hydraulisk slik at den kan føres i aksialretning i forhold til sylinderen 200 som beskrevet nedenfor. Skuldra 276 er forsynt med en O-ring 282 ved omkretsen, som danner tetning mot det indre av aktuatorhylsa 280.

I et øvre parti griper hylsa 280 inn med ei låse-hylse 284 med gjengeforbindelse. Låsehylsa 284 danner et ringkammer i den øvre delen mot sylinderen 200. Et rundt-løpende spor 286 er utformet i den øvre delen av kammeret 285. Ei rekke festeskruer 288 holder aktuatorhylsa 280 fast til låsehylsa 284 slik at de to hylsene 280 og 284 beveger seg aksialt sammen.

Skuldra 276 danner ei øvre begrensningsflate 290. Flata 290, en utvendig del sylinderen 200, en innvendig del av aktuatorhylsa 280 og bunnflata på låsehylsa 284 danner et første ringkammer 292. Skuldra 276 danner også ei nedre begrensningsflate 294 som er med på å avgrense et andre ringkammer 296. Det andre kammeret 296 opptar et flytende stempel 298. O-ringer 300 tetter stempelet 298 mot kammerveggen som dannes av aktuatorhylsa 280 og sylinderen 200.

En styreventil 302 er plassert under det andre kammeret 296. Styreventilen 302 kan styre gjennomløpet av arbeidsmedium gjennom en kanal 304 i hylsa 280. Kanalen 304 kommuniserer med det første kammeret 292. Styreventilen 302 bæres av hylsa 280. O-ringer 306 brukes for å holde ventilens legeme tett mot veggen til sylinderen 200 og den indre veggen i hylsa 280.

Sylinderen 200 omfatter aksiale styrekanaler som kommuniserer med radialt forløpende åpninger. En kanal danner en åpning 320 inn i det første kammeret 292. En andre kanal danner en åpning 322 inn i det andre kammeret 296. En tredje kanal danner en åpning 324 som står på linje med styreventilen 302 eller den nedre delen av kammeret 296, avhengig av stillingen i aksial retning på hylsa 280. Den nedre delen av hylsa 280 danner en indre utsparing 314 som opptar de øvre forbindelsesendene til langstrakte og svingbart opplagrete låseelementer 308. Låseelementene 308, som er fordelt rundt omkretsen, har hver en nedre inngrepsende 318 som er beregnet for å gå i låseinngrep med låsesporet 148. De øvre forbindelsesendene til låseelementene 308 er forbundet med hylsa 280 ved hjelp av tapper 316. Låseelementene 308 har til oppgave å virke som et radialt fastlåst låseorgan. Låseelementene strekker seg nedover fra hylsa 280 og bæres på denne. De innvendige flatene til inngrepsendene 318 samvirker med motsvarende deler på sylinder 200 slik at låseelementene holdes i låsestilling eller fristilling, avhengig av plasseringen av hylsa 280 på sylinderen 200. Skuldra 278 danner ei nedoverrettet, sylinderformet låseflate 310 som ved samvirke med inngrepsendene 318 til låseelementene 308 danner en radialt sett indre grense for stillingen til inngrepsendene. Når aktuatorhylsa beveges aksialt til nedre stilling som vist i fig. 5, vil de indre flatene til inngrepsendene kunne ligge an mot en sylinderformet utløserflate 312 med redusert diameter. Inngrepsendene 318 kan på denne måten svinge innover ut av inngrep med låsesporet 148.

Hylsa 280 holdes i øvre stilling vist i fig. 3, hvor gripeelementene er i sperrestilling, ved hjelp av en sperremekanisme 326. Sperremekanismen 326 omfatter ei utløsehylse 328 som er festet på den nedre utvendige gjengete delen 270 til bærehylsa 260. Ei rekke fordelte festeskruer 330 holder hylsa 328 på plass i forhold til hylsa 260. Hylsa 328 danner ved den nedre kanten et gripe-spor 332 for å holde den øvre enden av ei rekke langstrakte, svingbart opplagrete låseelement 334. Låseelementene 334 tilsvarer generelt låseelementene 308. Inngrepsendene 336 til låseelementene 334 er utformet for å gripe inn med låsesporet 286 slik at aktivatorhylsa 280 holdes i øvre stilling som vist i fig. 3. Radialstillingen til endene 336 styres av en utløseglider 338. En utvendig anleggsflate 350 til glideren kan føres ut og inn av inngrep med endene 336 for å holde disse i ytre låsestilling.

Låseelementenes 334 ender 336 holdes radialt innspent mellom låsehylsa og utløseglideren 338 for sin aksiale bevegelse hudraulisk styrt. Glideren 338 avgrenser sammen med en utvendig del av sylinderen 200 et nedre gliderkammer 340. En radialt forløpende kanal danner en åpning 342 inn i kammeret 340. Glideren 338 danner også et øvre gliderkammer 344 som også avgrenses mot endel av sylinderen 200. En radialt forløpende kanal danner en åpning 346 inn i det øvre gliderkammer 344. Kammrene 340 og 344 vil altså styre den aksiale stillingen til glideren 338. Det finnes også mekanisk sikkerhetsmekanisme 348 for å frigjøre utløseglideren. Ved oppoverrettet, aksial bevegelse av utløseglideren i forhold til stillingen i fig. 3, vil låseelementene 334 kunne svinge innover og dermed frigjøre inngrepet med låsehylsa 284.

Et røropphengningssystem i samsvar med oppfinnelsen dannes ved å forbinde rørbæreren H med drivverktøyet R. Drivverktøyet og rørhengeren føres deretter til brønnhodet W hvor rørbæreren H føres på plass på foringsrørbæreren C. Rørbæreren låses deretter til brønnhodets hus. Tetningen mellom dette huset og rørbæreren blir så koplet inn og tetningene testet. Drivverktøyet R blir deretter frigjort fra rørbæreren og ført opp til overflata. Dersom det er nødvendig blir et innstillingsverktøy ført ned til brønn-hodet for å forbedre tetningen. Drivverktøyet R kan deretter brukes om igjen for å teste tetningene. Dersom testene er vellykket kan drivverktøyet frigjøres fra rørbæreren og tas opp igjen. Rørbærerens tetningskassett kan tas opp for seg eller hele rørbæreren kan tas opp. En manuell sikkerhetsmekanisme finnes for å ta opp igjen rørbæreren dersom det hydrauliske trykket går bort forut for løsningen av drivverktøyet R fra rørbæreren H.

Drivverktøyet R og rørbæreren H forbindes på platt-formdekket før bruk. Før rørbæreren koples til driv-verktøyet blir den indre hylsa 74 plassert i nedre stilling som vist i fig. 2, slik at låseringen 92 befinner seg i låsesporet 94 og gripeelementene 100 er presset helt ut med anlegg mot flata 98. Hylsa 78 vil da være i øverste stilling hvor låseelementene 154 er ute av inngrep med gjengene 106 og befinner seg over disse. Låseelementene 66 vil være trukket helt inn.

Rørbæreren koples til drivverktøyet ved først å sette et trykk på det øvre gliderkammeret 344 gjennom åpningen 346 slik at glideren 338 løftes. Låseelementene 334 vil svinge innover slik at de blir frigjort fra låsesporet 286 i den nedre hylsa 284 slik det er vist i fig.

5. De øvrige åpnigene er trykkløse. Driwerktøyet R og rørbæreren H er aksialt på linje når driwerktøyet føres ned i rørbæreren. Den ytre hylsemontasjen 274 vil hovedsaklig hvile på rørbærerens ytre hylse 78 slik det er vist i fig. 6. Åpningen 322 er trykkløs og trykket på

åpningen 346 opprettholdes mens åpningen 320 blir satt under trykk. Trykket på åpningen 320 resulterer i at låsehylsa 284 føres oppover fra kammeret 282 slik at den ytre aktuatorhylsa 280 presses oppover inntil den nedre enden av hylsa 284 støter mot den nedre enden av hylsa 328 som vist i fig. 11. Åpningen 346 er trykkløs og åpningen 342 er under trykk, slik at glideren 338 presses nedover av trykket i kammeret 340. Trykkflata 350 presser endene 336 til låseelementene 308 mot det indre av låsehylsa 284. Følgelig vil hylsa 280 bli låst på den øvre hylsa. Alle de øvrige åpningene er trykkløse og drivverktøyet løftes for å sikre at rørbæreren og drivverktøyet er forbundet.

Gripeelementene 308 vil nå gripe inn i låsesporet 148 i rørbæreren, fordi gripeendene 318 til låseelementene 308 ligger an mot drivverktøyets sylinderformete låseflate 310. Denne utformingen gjør det mulig å drive rørbæreren og drivverktøyet uten hydraulisk styretrykk. Vekten av rørbæreren H og rørstrengen T vil tvinge den ytre hylsa 280 ned i bunnstilling.

Rørbæreren føres ned inntil den når utblåsningsstopperen 18 på føringsanordningen G. Før rørbæreren når stopperen 18 blir den og drivverktøyet stoppet og alle

styreledningene tilkoplet. Åpningen 320 blir deretter satt under trykk slik at låsehylsa 284 presses opp fra kammeret 292, inntil den nedre enden av hylsa 328 og den øvre enden av hylsa 284 danner anlegg. Den ytre aktiveringshylsa 280 befinner seg da i en tilbaketrukket stilling som vist i fig. 11. Åpningen 234 blir satt under trykk, slik at glideren 244 føres oppover fra kammeret 240. Gliderens 244 skråflate 245 presser låseringen 248 radialt utover slik at den går i inngrep med låsesporet 108 til midthylsa 76 på rørbæreren, slik det er vist i fig. 8. De forskjellige åpningene til borerørets ventil (ikke vist) og styreventil 190 samt styreventilen i drivverktøyet (ikke vist) blir deretter satt under trykk.

Rørbæreren H blir deretter fjernet fra brønnhodets hus W og ført ned på foringsrørbæreren C slik at rørbærerens skulder 56 hviler på foringsrørbærerens skulder 26 som vist i fig. 1. Rørbæreren låses fast og den første innstillingen av tetningen mellom rørbæreren og brønnhodets hus opprettes mens trykket på åpningen 234 opprettholdes. Det hydrauliske trykket på åpningen 320 tas bort og åpningen 322 settes under trykk. Det resulterende trykket i kammeret 296 forårsaker at den ytre aktivatorhylsa 280 presses nedover til den stillingen som er vist i fig. 7. Den nedover ret tete krafta overføres til den ytre hylsa 78. Denne forskyves aksialt i forhold til den faststående midthylsa 76, slik at tennene 154 til gripeplatene eller muttrene 152 glir over gjengene 106 for å gi gjengeinngrep som vist i fig. 2, 7 og 9.

Nedkrafta på den ytre hylsa overføres til slutt til hylsa 118 som presser gripeelementene 66 radialt utover i inngrep med låsesporet 70 i brønnhodets hus W. Tappene 136 hindrer overbelastning på ringpakningene 132 og 134 ved å hindre relativ aksial bevegelse mellom den nedre delen 112 og midtpartiet 114 av hylsa 78 inntil det påtrykkes ei kraft som er stor nok til å bryte tappene. Åpningen 322 blir gjort trykkløs etter å ha vært under trykk i flere minutter. Låsingen av rørbæreren testes ved å opprettholde trykket i åpningen 234 og trekke i rørbæreren. Fast-låsingen mellom rørbæreren og brønnhodets hus W kan også testes ved å sette åpningen 324 under trykk å teste retur-trykket på åpningen 320.

Drivverktøyet R blir frigjort fra rørbæreren ved å gjøre åpningen 234 trykkløs. Åpningen 346 settes under trykk for å løfte glideren 238 og tillate at hylseanordningen 274 blir frigjort fra griperne 334, som presses innover mot driwerktøyet. Åpningen 322 blir deretter satt under trykk, slik at trykket i kammeret 296 presser sylinderen 200 oppover. Inngrepsendene 318 til låseelementene 308 befinner seg da i en stilling under låseflata 310 ute av inngrep med låsesporet 148. Driwerk-tøyet R er frigjort fra rørbæreren og kan hentes opp til overflata.

En "endelig" fastlåsing av rørbæreren og innkopling av tetningsanordningen mellom rørbæreren og brønnhodets hus kan om nødvendig gjennomføres med et spesielt verktøy som brukes for å kople inn tetninger 34. Det skal bemerkes at denne "endelige" låsingen gjennomføres bare dersom en test har vist at den tidligere sammenkoplingen ikke har ført til god tetning. Spesialverktøyet føres da ned til rørbæreren. Det roteres inn til dets gripere griper inn med J-slissene 150 i rørbæreren. Spesialverktøyet roteres deretter slik at det låses til rørbæreren. En nedre rørgren lukkes deretter over spesialverktøyet. Hydraulisk trykk påføres spesialverktøyet for å oppnå en angitt aksialbelastning som er tilstrekkelig til å presse hylsa 118 og midtpartiet 114 sammen slik at tetningselementene til tetningsringene 132 og 134 forskyves radialt under trykkbelastningen. Skulderpartiet til hylsa 118 danner trykkflate for tetningsringene 132 og 134. Tetningsringen 134 presses i tettende inngrep i forhold til den indre flata 124 og i forhold til det ytre av rørbærerens legeme 52. Tetningsringen 132 presses i tettende inngrep med den utvendige flata 126 og den indre flata i brønnhodets hus.

Spesialverktøyet blir deretter dreid slik at den øvre delen 116 av den ytre hylsa roteres for å bringe trykkflatene 154 i fullt inngrep med gjengene 106 på hylsa 76. Spesialverktøyet blir deretter rotert i motsatt retning for frigjøring og opptrekking til overflata.

Ved fullføring av den beskrevne "endelige" låse-prosedyren blir driwerktøyet R brukt på nytt. Før driv-verktøyet føres ned på utblåsningsstopperen 18 blir alle de hydrauliske styreledningene tilkoplet. Styreåpningene blir satt under trykk for å åpne styreventilen i driv-verktøyet for unngå en hydraulisk låst tilstand. Driwerktøyet R blir deretter ført på plass i rørbæreren og koplet til denne som beskrevet ovenfor. Det skal under-strekes at rørbæreren H og driwerktøyet R er retnings-løse, dvs. at det ikke kreves noen bestemt vinkelstilling for tilkopling eller innkopling. Etter tilkopling av rørbæreren H og driwerktøyet R blir åpningen 234 satt under trykk og de øvrig åpningene gjort trykkfri. Forskjellige tester blir deretter utført for å bestemme kvaliteten på tetningen mellom rørbæreren og brønnhodets hus. Dersom disse testene er positive blir drivverktøyet R frigjort fra rørbæreren og trukket opp som beskrevet foran.

Dersom testene er negative, dersom det påvises en lekkasje, kan tetningskassetten som omfatter den ytre låsehylsa 78, tas opp med drivverktøyet R uten at hele rørbæreren må fjernes. En kontroll gjennomføres for å fastslå at drivverktøyet er låst

fast til rørbæreren. Åpningen 234 settes under trykk. Åpningen 320 blir deretter satt under trykk samtidig som trykket på åpningen 234 opprettholdes. Den siste fordelingen av hydraulisk trykk fører tilbake den ytre hylsa 78 som er forbundet med midthylsa 76. Drivverktøyet blir deretter løst fra rørbæreren over gripeelementene 334, åpningen 320 blir gjort trykkløs og åpningen 322 blir satt under trykk for å frigjøre rørbærerens ytre hylse. Åpningen 234 blir gjort trykkløs for å frigjøre midthylsa.

Åpningen 236 blir deretter satt under trykk. Trykket i det nedre kammeret 242 resulterer i nedpressing av glideren 250. Glideren 250 har ei kamflate 251 som presser låseringen 254 utover. Ringen 254 går i inngrep med et låsespor 102 i hylsa 74. En bevegelses-kompensator brukes for å utøve ei oppoverrettet kraft som er omtrent 5000 kp større en belastningen nedover på rørstrengen, for å løse griperne 100. Åpningen 236 blir deretter gjort trykkløs for å tillate frigjøring av tetningskassetten fra rørbæreren. Kjernedelen på rørbæreren forblir da på plass på brønnhodets hus W.

Dersom gripeplatene 154 ikke har gått i inngrep med gjengene 106, vil en belastning oppover på driwerktøyet presse hylsa 74 og hylsa 78 oppover. Bevegelsen oppover av hylsa 74 resulterer i frigjøring av gripeelementene fra inngrep med flata 98. Etter at den indre griperingen 92 er gått i inngrep med sporet 96, blir trykket på åpningen 242 tatt bort slik at driwerktøyet kan løsnes fra sporet 102. Når hylsa 74 er i øverste stilling som vist i fig. 10, blir gripeelementene presset innover for å frigjøre tetningskassetten fra resten av rørbæreren.

En erstatnings-tetningskassett som beskrevet foran kan remonteres ved først å kople erstatningskassetten til drivverktøyet R som beskrevet foran for tilkopling av hele rørbæreren. Drivverktøyet R og erstatningskasetten blir deretter remontert. Før drivverktøyet R føres på plass på utblåsningsstopperen 18, blir alle styreledningene tilkoblet. Styreledningene til drivverktøyets styreventil blir satt under trykk for å hindre hydraulisk låsing. Åpningen 322 blir satt under trykk. Det tilkoblete drivverktøyet og erstatningskassetten blir ført på plass på rørbæreren. Ei skulder på drivverktøyet presser den indre hylsa 74 i låsestilling, hvor griperingen føres inn i låsesporet 94 og griperelementene 100 presses utover til låst stilling. Åpningen 322 blir deretter gjort trykkløs og åpningen 234 satt under trykk for å låse drivverktøyet R til rørbæreren som beskrevet foran. Åpingen 322 blir gjort trykkløs. Åpningen 234 blir satt under trykk og ei strekkprøve blir gjennomført for å kontrollere rørbærerens låsing. Som beskrevet foran kan drivverktøyet R trekkes opp og et spesialverktøy brukes forut for en siste test av tetningene.

Hele rørbæreren 8 kan også tas opp. Oppfinnelsen gjør det mulig å foreta et hurtig opptak av rørbæreren ved hjelp av drivverktøyet R. Følgelig må drivverktøyet R og rørbæreren H være i inngrep og sammenlåst. Teknikken for å ta opp rørbæreren er derfor litt forskjellig i den situasjonen at det foreligger full hydraulisk styring på driwerktøyet sammenlignet med den situasjonen at det ikke finnes slik hydraulisk styring. I det tilfellet at det foreligger full hydraulisk styring på driwerktøyet, er alle styreledninger, hovedventilen, styreventilen 90 og styreventilen i driwerktøyet er alle under trykk. Åpningen 244 er under trykk. Samtidig som det opprettholdes trykk på åpningen 234 blir også åpningen 230 satt under trykk. Den ytre hylsa 280 på drivverktøyet R blir dermed ført tilbake. Denne tilbakeføringen resulterer i at fjørene 162 åpnes, slik at rørbæreren løsnes ved avenergisering av tetningsringene 132 og 134 og frigjøring av låseelementene 66. Rørbæreren er dermed fri for uttak. Når rørbæreren er klar av utblåsningsstopperen 18 blir alle styreledningene frakoblet og opptaket av rørbæreren H kan gjennomføres uten hydraulisk styring.

Dersom det ikke er hydraulisk trykk på drivverktøyet blir manøvreringsledningene til utblåsningsstopperen åpnet. En oppover rettet belastning blir langsomt påført for å åpne fjørene 162 og frigjøre klemplatene 134. Den ytre hylsa 78 i

rørbæreren vil dermed bli frigjort og aktiveringstrykket på pakningsringene 132 og 134 blir fjernet. Fortsatt strekk oppover vil frigjøre gripeelementene 66 slik at rørbæreren løsnes fra brønnhodets hus. Når drivverktøyet er klar fra utblåsningsstopperen, blir

manøvreringsledningene til denne lukket. Rørbæreren kan dermed tas opp.

Det foreligger også mulighet for en hurtig frigjøring av rørbæreren og driwerktøyet. Det skilles her mellom tre forskjellige situasjoner. Den første situasjonen dekker perioden fram til innføring av rørbæreren i utblåsningsstopperen 18. I denne første perioden medfører nødfrigjøring lukking av en vanlig montert koblingsforbindelse (ikke vist), slik at rørstrengen T åpnes. Rørbæreren, driwerktøyet og tilhørende deler blir deretter løftet opp.

Den andre situasjonen oppstår i perioden mellom rørbærerens innføring i utblåsningsstopperen 18 og den endelige fastgjøringen av rørbæreren på foringsrørbæreren C. I denne perioden vil rørbæreren og drivverktøyet bli drevet over det underliggende koblingsutstyret. Rørstrengen T blir delt og rørbæreren og driwerktøyet trukket opp.

Den siste situasjonen oppstår i perioden etter at rørbæreren er plassert på foringsrørbæreren C - uavhengig av hvor langt fastgjøringen har nådd. I denne perioden blir koblingsutstyret ("Shear RAM") lukket, slik at det blir stående et rørledd over driwerktøyet. Når kontakten er gjenopprettet med røropphengningssystemet blir et spesialverktøy ført fram for å gripe rørenden og trekke opp rørbæreren og driwerktøyet. Dette spesialverktøyet utøver tilstrekkelig oppkraft til å løse gripeelementene.

Claims (11)

1. Anordning for å bære rør i forbindelse med et brønnhode på en undervannsborebrønn, med et bærelegeme som omfatter en indre del med en festeanordning for å bære en aksialt forløpende rørstreng og en nedre del med ei tversløpende støtteskulder, idet legemet tjener som feste for radialt bevegelige låseorgan for brønnhodet, karakterisert ved at den omfatter ei faststående midthylse festet på bærelegemet konsentrisk på dette, idet denne midthylsa omfatter et radialt forskyvbart låseorgan, ei indre hylse som er konsentrisk med midthylsa og som kan beveges aksialt i forhold til denne for å styre låseorganet, ei avtagbar, ytre hylseanordning som holdes løsbart fast av låseanordningen på midthylsa og som er konsentrisk med de to andre hylsene, idet denne ytre hylseanordningen omfatter aktuatororgan for å bevirke radial bevegelse av låseorganene beregnet for fastgjøring til brønnhodet, idet den dessuten omfatter et radialt forskyvbart tetningsorgan og et låseorgan for å låse den ytre hylseanordningen til den midtre hylsa til en vilkårlig aksialstilling, hvorunder låseorganet for fastgjøring til brønnhodet, tetningsorganet og organet for låsing av hylsa er innrettet for å bli aktivert ved å påføre aksialt trykk på den ytre hylsaanordningen.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den midtre hylsa og den ytre hylseanordningen omfatter innvendige omkretsspor for låsing, og at låseorganene fortrinnsvis omfatter ei rekke låseelement fordelt rundt omkretsen.

3. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den indre hylse bærer en låsering og at den midtre hylsa omfatter et låsespor for opptak av denne ringen slik at låseorganet tvinges over i en utpresset radialstilling.

4. Anornding i samsvar med et av kravene 1-3, kararkterisert ved at låseorganet for hylsa omfatter "rampegjenger" som strekker seg fra den midtre hylsa og at den ytre hylseanordningen omfatter en fjørbelastet, segmentert mutter som kan skyves over og gå i inngrep med rampegjengene, og at den dessuten i tillegg fortrinnsvis utøver en rampestruktur, idet fjørene er utformet for å gi etter ved påføring av et forutbestemt trykk oppover, idet rampestrukturen er slik utformet at den presser gripeelementene ut av rampegjengene for å løse sperringen av hylsa.

5. Anordning i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at den ytre hylseanordningen omfatter en nedre hylsedel med konisk kontaktflate og en mellomdel som bærer tetningsorganet, og hvor låseorganet for brønnhodet fortrinnsvis omfatter ei rekke låseelementer fordelt rundt omkretsen, idet den koniske kontaktflata danner aktuatororganet, og at tetningsorganet fortrinnsvis omfatter to konsentriske tetningsringer som begge kan presses sammen i lengderetningen for å gi tosidig radial tetning, og at den nedre hylsedelen fortrinnsvis omfatter ei øvre, ringformet tunge som rager opp fra ei skulder, mens mellomdelen danner et spor mellom tetningsringene, hvilket spor opptar denne tunga, idet en side av hver av tetningsringene kan danne anlegg mot denne tunga, og skuldra danner trykkflate for tetningsringene, samt at den ytre hylseanordningen fortrinnsvis omfatter en låstapp som kan hindre overdrevet belastning på tetningsorganet.

6. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at den ytre hylseanordningen dessuten omfatter en øvre hylsedel, en forbindelsesdel som forbinder denne og de mellomliggende hylsedelene, slik at aksial belastning som overføres til den øvre hylsa blir videreført til mellomhylsa samtidig som den øvre hylsa kan dreies i forhold til mellomhylsa.

7. Anordning i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at bcererlegemet omfatter en produksjonsboring, en konsentrisk ringformet åpning og en ringformet adkomstboring, en styreventil tilknyttet den ringformete boringen for å styre forbindelsen mellom denne og tilkomstboringen, idet denne ventilen fortrinnsvis omfatter en kuleventil som er fjørforspent mot lukket stilling og som kan åpnes med hydrauliske midler.

8. Drivverktøy for en rørbærer som angitt i patentkrav 1, med et indre legeme som har en sentral, aksial kanal gjennom seg, karakterisert ved at den omfatter ei ytre aktuatorhylse som er konsentrisk med det indre legemet og som kan bevege seg aksialt i forhold til dette, idet denne hylsa er forsynt med et første sperreorgan for å danne radialt inngrep og et gripeorgan, en andre låseanordning som kan samvirke med gripeanordningen for å låse aktuatorhylsa i en viss aksial stilling i forhold til den indre legemet, et utløseorgan for å utløse det andre låseorganet, en hydraulisk styrt føringsanordning for å gi aksialbevegelse mellom aktuatorhylsa og det indre legemet, et første låseorgan festet på det indre legemet slik at det kan føres radialt ut for å gi inngrep, samt et andre låseorgan som er festet på det indre legemet og som også kan føres radialt ut for å gi låsing.

9. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at det første låseorganet omfatter ei rekke nedragende, langstrakte låseelement fordelt langs omkretsen og forsynt med en låseende som kan beveges i radiell retning, mens aktuatorhylsa fortrinnsvis har en øvre og ytre hylsedel som sammen med legemet danner en utspraing hvor gripeorganet omfatter ei øvre leppe som danner en øvre, innvendig spordel i denne utsparingen, samt at det andre sperreorganet omfatter ei rekke nedragende langstrakte låseelement fordelt rundt omkretsen med en radialt bevegbar låseende som kan gå i inngrep med det nevnte sporet.

10. Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert ved at utløseglideren omfatter en hydraulisk styrt, aksialt bevegbar glider som kan føres i inngrep med det andre låseorganet for styrt radial bevegelse av dette, og at det første låseorganet fortrinnsvis omfatter en hydraulisk styrt glider med inngrep med en låsering for å styre dens radiale utstrekning, at det andre låseorganet fortrinnsvis også omfatter en hydraulisk styrt glider som griper inn med en låsering for å styre den radiale utstrekning, mens det indre legemet fortrinnsvis har en første, sylinderformet flatedel som går konisk over i en underliggende andre sylinderformet flatedel med mindre diameter idet det første låseelementet holdes innoverpresset i låseinngrep mot den første sylindriske flata, idet låseorganet blir frigjort fra denne låsestillingen ved å bevege det ut av inngrep med denne flata.

11. Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert ved at en rundtløpende skulder rager radialt ut fra det indre legemet og danner tett anlegg mot det indre av aktivatorhylsa slik at deler av det indre legemet og denne hylsa sammen avgrenser et øvre kammer og et nedre kammer, idet bevegelsesorganet omfatter midler for å styre det hydrauliske trykket i disse kamrene.