NO322464B1

NO322464B1 - Klargjoringssystem for regulering av stromning av fluid fra en bronnboring

Info

Publication number: NO322464B1
Application number: NO20024560A
Authority: NO
Inventors: Christopher Douglas Bartlett; Richard D Kent; Nicholas Gatherar; Christopher E Cunningham; David Harrold
Original assignee: Fmc Technologies
Priority date: 2000-03-24
Filing date: 2002-09-23
Publication date: 2006-10-09
Also published as: MXPA02009241A; BR0109761B1; CA2403866C; US6655455B2; DE60111372D1; EP1278935B1; US6612368B2; US6494257B2; DE60124944D1; US20040188083A1; US20020189813A1; CA2403860C; NO20024561L; EP1278936A1; CA2403860A1; US20040074636A1; CA2403866A1; AU2001247785B2; AU4778501A; DE60120958D1

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår et klargjøringssystem for regulering av strømning av fluid fra en brønnboring, idet klargjøringssystemet omfatter de trekk som fremgår av innledningen til det etterfølgende patentkrav 1.

Et typisk klargjøringssystem av horisontal type, slik som det omtalt i US-patent nr. 6.039.119, omfatter et brønnhodehus som installeres på øvre ende av en brønnboring, en produksjonsrørspole som forbindes med toppen av brønnhodehuset og som inkluderer en midtboring som forløper aksialt derigjennom, en ringformet produksjons-rørhenger som er opphengt i midtboringen, og et tredeksel som installeres i midtboringen over produksjonsrørhengeren. Produksjonsrørhengeren understøtter i det minste én rørstreng som forløper inn i brønnboringen og definerer et rørringrom som omgir rørstrengen. I tillegg omfatter produksjonsrørhengeren en konsentrisk produksjonsboring som danner forbindelse med rørstrengen og en sideveis produksjonspassasje som forløper gjennom produksjonsboringen og et produksjonsutløp i produksjonsrørspolen. Produksjonsrørspolen inkluderer også en ringromspassasje som forløper fra produksjonsrørringrommet til et ringromsutløp, og en overhalingspassasje som forløper fra ringromspassasjen til en del av midtboringen som anbringes over produksjons-rørhengeren. Ringrommet og overhalingspassasjen danner forbindelse mellom produksjonsrørringrommet og delen av midtboringen anbragt over produksjonsrør-hengeren under installasjon og overhaling av klargjøringssystemet.

Bestemmelsene i visse land angående undervannsproduksjonen av olje og gass krever at klargjøringssystemet omfatter i det minste to trykkholdende barrierer mellom brønn-boringen og omgivelsene til alle tider. I operasjonsmodus for produksjonen av det typiske horisontale klargjøringssystemet, dannes den første barrieren av en vaierlineplugg som installeres i produksjonsboringen over produksjonspassasjen, i forbindelse med en ringformet tetning, vanligvis av metall, som anbringes mellom produksjonsrør-hengeren og produksjonsrørspolen over produksjonsutløpet. Den andre barrieren dannes av tredekselet, som tettes mot produksjonsrørspolen av en ringformet, f. eks. metallisk tetning og som ofte inkluderer en aksial gjennomgående boring som igjen tettes av en vaieriineplugg eller andre egnede lukkeelementer.

Under installasjon av klargjøringssystemet anbringes produksjonsrørspolen på brønnhodehuset, hvoretter en utblåsningssikring ("BOP") installeres på produksjonsrør-spolen ved hjelp av et overflatefartøy. Produksjonsrørhengeren senkes deretter på et setteverktøy for produksjonsrørhengeren gjennom stigerøret og BOPen og anbringes i midtboringen til produksjonsrørspolen. Etter at verktøyet er tatt opp, senkes tredekselet på et tilpasset verktøy gjennom stigerøret og BOP'en og anbringes i midtboringen rett overfor produksjonsrørhengeren. Etter at tredekselet er installert, tas verktøyet og BOP'en opp, og klargjøringssystemet er klart for å settes i produksjon. Under en typisk overhaling av klargjøringssystemet forbindes BOP'en og stigerøret nok en gang med produksjonsrørspolen, tredekselet fjernes vanligvis fra produksjonsrørspolen, og verktøyet forbindes med produksjonsrørhengeren. Når overhalingsoperasjonene er fullført, tas verktøyet opp og tredekselet reinstalleres gjennom stigerøret og BOP'en. Deretter tas verktøyet og BOP'en opp, og klargjøringssystemet er klart for å settes i produksjon.

Siden tredekselet skal opprettholde brønntrykket i tilfelle en svikt i den første barrieren, omfatter tredekselet typisk et stivt metallelement og en robust metallåsemekanisme for sikkert å låse elementet til produksjonsrørspolen. Derfor er tredekselet vanligvis for tungt til å installeres av et fjernstyrt fartøy ("ROV") og må i stedet senkes fra overflatefartøyet på et spesielt tilpasset setteverktøy for tredekselet. Dermed krever installasjonen av tredekselet en spesiell sette-nedføring, både under installasjon av klargjøringssystemet og etter en overhalingsoperasjon. Hver slik nedføring krever typisk en betydelig mengde verdifull tid for riggen for å fullføres, noe som nødvendigvis øker kostnaden for klargjøring og vedlikehold av brønnen.

I tillegg, når verktøyet tas opp før installering av tredekselet, faller ofte avfall inne i stigerøret inn i midtboringen av produksjonsrørspolen over produksjonsrørhengeren. Dersom det ikke gjøres noe med det, kan dette avfallet forurense tetteoverflaten til midtboringen og derved hindre tredekselet i å danne en effektiv tetning med produksjonsrørspolen. Før tredekselet installeres må derfor midtboringen renses grundig, en prosess som forbruker enda mer verdifull riggtid og øker kostnadene for klargjøring og vedlikehold av brønnen.

Et annet klargjøringssystem innen kjent teknikk av horisontal type er omtalt i WO 01/55550. Dette systemet omfatter en produksjonsrørhenger som anbringes på et brønnhode, et ventiltre som monteres på brønnhodet og inkluderer både et sideveis produksjonsutløp og et sideveis ringromsutløp, og et tverrtre som opptas inne i ventiltreet og inkluderer en aksial produksjonsboring som danner forbindelse med en aksial produksjonsboring i produksjonsrørhengeren, en produksjonspassasje som danner forbindelse med produksjonsutløpet og en ringromspassasje som danner forbindelse med ringromsutløpet. Produksjonsrørhengeren inkluderer flere langsgående ringromsporter som danner forbindelse mellom produksjonsringrommet og ringromspassasjen og en sleide som regulerer strømningen av fluid gjennom ringromsportene. Videre monteres to vaierlineplugger i produksjonsboringen til tverrtreet over ringroms-utløpet, og søknaden beskriver to ringformede tetninger mellom tverrtreet og ventiltreet over produksjonsutløpet. Imidlertid fremgår det at produksjonsrørhengeren i dette systemet utgjør en enkelt barriere mellom brønnboringen og omgivelsene under installasjon av ventiltreet. I tillegg risikerer tetteflatene til de ringformede tetningene mellom tverrtreet og ventiltreet å forurenses eller skades hvis tverrtreet installeres separat fra ventiltreet.

Fra US-patent nr. 5.868.204 er kjent et horisontalt vent i I tre med to vaierlineplugger som tetter en midtre boring. Den første pluggen er plassert i en produksjonsrørhenger, mens den andre pluggen er plassert i en ventiltrekappe. En tetning tetter mellom produksjonsrørhengeren og ventiltreet, mens en andre tetning tetter mellom ventiltrekappen og ventiltreet.

US-patent nr. 5.544.707 og WO 99/04137 viser tilsvarende løsninger, der det er to fluidtette barrierer i det vertikale innløpet i et horisontalt ventiltre.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Klargjøringssystemet i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av patentkrav 1.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen understøttes således både den første og andre barrieren på produksjonsrørhengeren. Dermed er det ikke nødvendig med et separat trykkholdende tredeksel for å danne en andre barriere i brønnboringen.

I henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse omfatter også klargjørings-systemet en ringromsboring som forløper generelt aksialt gjennom produksjonsrør-hengeren mellom produksjonsrørringrommet og en del av midtboringen som befinner seg over den andre tetningen, og et ringromslukkeelement som anbringes i ringromsboringen. Dermed befinner ringromsboringen seg fullstendig inne i produksjons-rørhengeren, og strømningen gjennom ringromsboringen kontrolleres av et lukkeelement som også anbringes i produksjonsrørhengeren. Derfor er det ikke nødvendig å anordne ringromsboringen gjennom produksjonsrørspolen eller å anbringe ringromslukkeelementet på produksjonsrørspolen.

Disse og andre trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå tydelig av den følgende detaljerte beskrivelsen, med henvisning til vedføyde figurer. I figurene anvendes de samme henvisningstall på lignende komponenter i de forskjellige utførelsene.

Kort forklaring av tegningene

Fig. 1 er et lengdesnitt av en utforming av klargjøringssystemet i henhold til den

foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er en forstørret skisse av toppdelen av klargjøringssystemet vist i fig. 1, men med kontrollbrokomponenten fjernet og med et setteverktøy forbundet med

toppen av produksjonsrørhengerkomponenten som inngår i oppfinnelsen,

fig. 3 er en forstørret delskisse av en anti-tilbaketrekkings-mekanisme for

produksjonsrørhengeren som kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse,

fig. 4 er en forstørret delskisse av produksjonstetningskomponenten i

klargjøringssystemet vist i fig. 1,

fig. 5 er en forstørret delskisse av den andre ringformede tetningskomponenten i

klargjøringssystemet vist i fig. 1,

fig. 6 er et radialt tverrsnitt av produksjonsrørhengerkomponenten i klargjørings-systemet vist i fig. 1,

fig. 7 er et lengdesnitt av produksjonsrørhengerkomponenten i fig. 1 tatt gjennom ringromsboringen til produksjonsrørhengeren og ringromssluseventil-komponentene,

fig. 8 er et forstørret lengdesnitt av ringromssluseventilkomponenten vist i fig. 7,

fig. 9 er et delvis lengdesnitt av en annen utforming av produksjonsrørhenger-komponenten, omfattende en alternativ ringromssluseventil,

fig. 10 er et forstørret tverrsnitt av et alternativt ringromslukkeelement som er egnet for

anvendelse i den foreliggende oppfinnelse,

fig. 11 er et forstørret tverrsnitt av en utforming av en kikventil for en service- og

kontrollkanal som er egnet for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse,

fig. 12 er et forstørret tverrsnitt av en annen utforming av en kikventil for en service- og

kontrollkanal som er egnet for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse,

fig. 13 er et lengdesnitt av en annen utforming av klargjøringssystemet i den

foreliggende oppfinnelse,

fig. 14 er en skjematisk fremstilling av klargjøringssystemet vist i fig. 13,

fig. 15 er en forstørret skisse av toppdelen av klargjøringssystemet vist i fig. 14, men med tredekselkomponenten fjernet og med et setteverktøy forbundet med toppen

av produksjonsrørhengerkomponenten,

fig. 16 er en skisse sett ovenfra av tredekselkomponenten i klargjøringssystemet vist i

fig. 13,

fig. 16A er et snitt av tredekselet tatt langs linjen A-A i fig. 16,

fig. 16B er et snitt av tredekselet tatt langs linjen B-B i fig. 16,

fig. 16C er et snitt av tredekselet tatt langs linjen C-C i fig. 16,

fig. 17 er en skisse sett ovenfra av låsedekselkomponenten i klargjøringsinnretningen

vist i fig. 13, og

fig. 18 er et lengdesnitt av en videre utforming av klargjøringssystemet i henhold til den

foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av de foretrukne utformingene

Det henvises til fig. 1, hvor klargjøringsinnretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, som er generelt indikert med henvisningstall 10, vises å omfatte en produksjonsrørspole 12 forbundet med toppen av et brønnhodehus 14 som er installert i den øvre enden av en brønnboring (ikke vist), en produksjonsrørhenger 16 som understøttes i produksjonsrørspolen 12 og fra hvilken er opphengt i det minste én rørstreng 18 som forløper inn i brønnboringen og en eventuell kontrollbro 20 som er montert på toppen av produksjonsrørspolen 12.

Produksjonsrørspolen 12 er festet til brønnhodehuset 14 av en egnet festeenhet 22 og er tettet mot toppen av brønnhodehuset 14 med en passende ringformet tetning 24. Produksjonsrørspolen omfatter en generelt sylindrisk midtboring 26 som forløper aksialt gjennom, et sideveis produksjonsutløp 28 som danner forbindelse med midtboringen, og en ringformet bæreskulder 30 som befinner seg i midtboringen. Bæreskulderen 30 kan enten være en separat bærering som er fjernbart installert i en samsvarende mottaker i midtboringen 26, eller en integrert del av produksjonsrørspolen 12 som er dannet av en del med redusert diameter i midtboringen, som vist i fig. 1. Som det er anvendt her, skal uttrykket "produksjonsrørspole" forstås å inkludere et spoletre, et ventiltre eller ethvert annet spoleelement på hvilket produksjonsrørhengeren kan understøttes.

Produksjonsrørhengeren 16 understøttes på den ringformede skulderen 30 og er festet til den øvre enden av rørstrengen 18 med vanlige midler, slik som gjenger. Rørstrengen 18 forløper inn i brønnboringen og definerer en produksjonsboring inne i rørstrengen og

et rørringrom 32 som omgir rørstrengen. Mens oppfinnelsen her beskrives med henvisning til en enkelt rørstreng 18, skal det forstås at produksjonsrørhengeren 16 kan tilpasses for å understøtte to eller flere rørstrenger, som enten kan være produksjons-eller injeksjonsrørstrenger, på velkjent måte innen teknikken.

Produksjonsrørhengeren 16 vises å inkludere et ringformet hovedelement 34 som omfatter en generelt trinnvis sylindrisk yttervegg 36, en produksjonsboring 38 som forløper aksialt og konsentrisk gjennom elementet 34 og danner forbindelse med produksjonsboringen til rørstrengen 18, en sideveis produksjonspassasje 40 som forløper mellom produksjonsboringen 38 og ytterveggen 36, og en ringromsboring 42 som forløper generelt aksialt fra rørringrommet 32 til en del av midtboringen 26 som befinner seg over produksjonsrørhengeren 16. Produksjonsrørhengeren 16 inkluderer også et første lukkeelement 44 og, i utformingen av oppfinnelsen vist i fig. 1, også et andre lukkeelement 46 for regulering av strømning gjennom ringromsboringen 42. Den foretrukne utformingen av disse lukkeelementene vil bli beskrevet mer detaljert i det følgende.

Produksjonsrørhengeren 16 omfatter fortrinnsvis også et nedre forlengelseselement eller en innrettingsstuss 48 som inkluderer en aksial boring som er koaksial med produksjonsboringen 38 og tilstrekkelig stor til å tillate at rørstrengen 18 kan passere gjennom og forbindes direkte med elementet 34 til produksjonsrørhengeren. Forlengelseselementet 48 er presist orientert med hensyn på produksjonsrørhengeren via en eller flere

innrettingstapper (ikke vist), og er festet til denne med ethvert egnet middel, slik som flere bolter (ikke vist). I tillegg inkluderer forlengelseselementet 48 fortrinnsvis en radial forlengelsesbrakett eller kile 50 som, idet produksjonsrørhengeren 16 anbringes i produksjonsrørspolen 12, går i inngrep med en helisk øvre overflate 52 på en orienteringskrave 54 for å sørge for at produksjonsrørhengeren 16 dreier til en ønsket orientering. Orienteringskraven 54 understøttes i en tilpasningshylse 56 som er forbundet med den nedre delen av produksjonsrørspolen 12 ved gjenger eller andre vanlige midler. I tillegg kan egnede tetninger anbringes rundt tilpasningshylsen 56 og mellom produksjonsrørspolen 12 og brønnhodehuset 14 for å utgjøre et supplement til tetningen 24. Når produksjonsrørhengeren 16 inntar den ønskede orienteringen med hensyn på produksjonsrørspolen 12, vil kilen 50 gå inn i en sliss 58 som er dannet i orienteringskraven 54 på bunnen av den heliske overflaten 52, for å låse

produksjonsrørhengeren i den ønskede orienteringen.

Klargjøringsinnretningen 10 kan også inkludere en låsekrave 60 som er påskrudd på bunnen av tilpasningshylsen 56. Etter at produksjonsrørspolen 12 er anbrakt og låst på brønnhodehuset 14, kan låsekraven 60 skrus løs ved anvendelse av et egnet verktøy inntil en bunnoverflate til låsekraven kommer til anlegg mot toppen av et produksjons-røroppheng (ikke vist) som er opphengt i brønnhodehuset 14. Låsekraven 60 vil dermed hindre røropphenget i å bevege seg, på grunn av for eksempel termisk ekspansjon eller sammentrekning av produksjonsrøropphenget. Egnede tetninger kan også anordnes mellom låsekraven 60 og både tilpasningshylsen 56 og produksjonsrørhengeren, slik at produksjonsrørspolen 12 vil tette mot produksjonsrøropphenget i tillegg til eller i stedet for brønnhodehuset 14.

Det henvises fortsatt til fig. 1, hvor klargjøringsinnretningen 10 også inkluderer i det minste ett lukkeelement for regulering av strømningen gjennom produksjonsutløpet 28. I utformingen av oppfinnelsen vist i fig. 1, inneholdes produksjonsutløpslukkeelementet i en ventilblokk 62 som er boltet til produksjonsrørspolen 12. Imidlertid, som det er velkjent på området, kan lukkeelementet innarbeides i elementet 34 til produksjonsrørspolen 12 eller omfatte en separat, adskilt komponent som boltes eller på annen måte festes til produksjonsrørspolen 12. Ventilblokken 62 vises å omfatte en intern strømningspassasje 64 som danner forbindelse med produksjonsutløpet 28, en produksjonshovedventil 66, en produksjonsvingventil 68, og en strømningssløyfe 70 for å forbinde strømningspassasjen 64 med en ekstern strømningsledning (ikke vist). Klar-gjøringsinnretningen 10 kan også omfatte flere serviceventilblokker 72, hvor hver typisk inkluderer en fjernregulert ventil 74 for selektivt å forbinde en ekstern service- og kontrolledning (ikke vist) med strømningspassasjen 62.

Som vist i fig. 2, føres produksjonsrørhengeren 16 inn i produksjonsrørspolen 12 med et setteverktøy 76, hvor kun en del er vist. Setteverktøyet 76 er en relativt standard komponent og danner ingen del av den foreliggende oppfinnelse; imidlertid er det her inkludert en beskrivelse av dette for å gjøre forståelsen av den foreliggende oppfinnelsen lettere. For å forenkle forbindelsen av produksjonsrørhengeren 16 til setteverktøyet 76 og låse produksjonsrørhengeren til produksjonsrørspolen 12 er produksjonsrørhengeren ideelt utstyrt med en sylindrisk øvre forlengelse 78 som er gjenget eller festet med andre egnede midler til toppen av elementet 34, en låseforing 80 som er glidbart ført utenpå den øvre forlengelsen 78, og en utvidbar låsering 82 som understøttes på en skulder 84 som er dannet ved en reduksjon i diameter i ytterveggen 36. Setteverktøyet 76 inkluderer et rørformet element 86 som er forbundet med en settestreng (ikke vist), en ringformet tilbakeholdingskrave 88 som festes til den øvre enden av elementet 86, et sylindrisk, første låsestempel 90 som inkluderer en første kravedel 92 som er glidbart ført utenpå elementet 86 under tilbakeholdingskraven 88, og et sylindrisk, andre låsestempel 94 som inkluderer en andre kravedel 96 som er glidbart ført utenpå elementet 86 under den første kravedelen 92. En fingerring med flere nedhengende fingre 98 er festet til den nedre enden av det første låsestempelet 90, og en kilering 100 er festet til den nedre enden av det andre låsestempelet 94.

Under bruk senkes setteverktøyet 76 på produksjonsrørhengeren 16 inntil bunnen av det første låsestempelet 90 kommer til anlegg mot toppen av låseforingen 80 og fingrene 98 kommer inn i en tilsvarende rille 102 som er dannet på den indre overflaten til låseforingen. Det andre låsestempelet 94 beveges deretter nedover for å låse fingrene 98 i rillen 102 og derved låse det første låsestempelet 90 til låseforingen 80. Samtidig vil kileringen 100 tvinge en utvidbar låsering 104 inn i en samsvarende rille 106 som er dannet på den indre overflaten til den øvre forlengelsen 78, for derved å låse setteverktøyet 76 til produksjonsrørhengeren 16. Når produksjonsrørhengeren er anbrakt i produksjonsrørspolen 12, beveges det første låsestempelet 90 nedover for å skyve låsehylsen 80 nedover og tvinge en nedre nesering 108 på låseforingen bak låseringen 82. Dette vil skyve låseringen 82 radialt utover og inn i et låseprofil 110 som er formet i midtboringen 26, for derved å låse produksjonsrørhengeren til produksjonsrørspolen 12. Den indre overflaten til neseringen 108 omfatter fortrinnsvis flere hakk som med friksjon vil gå i inngrep med den ytre veggen 36 til produksjonsrørhengeren for å bidra til å opprettholde låseforingen 80 i den nedre eller låste posisjonen.

Etter at produksjonsrørhengeren 16 er låst til produksjonsrørspolen, beveges det andre låsestempelet 94 oppover for å løsgjøre setteverktøyet 76 fra produksjonsrørhengeren 16. Dette vil også løsgjøre fingrene 98 fra låseforingen 80 og derfor tillate setteverktøyet å tas opp mens låseforingen forblir i den låste posisjonen. Produksjonsrørhengeren 16 kan også tas opp ved anvendelse av setteverktøyet 76, ved å forbinde setteverktøyet med produksjonsrørhengeren som beskrevet ovenfor og deretter bevege det første låsestempelet 90 oppover for å trekke låseforingen 80 oppover og derved tillate låseringen 82 å trekkes ut av låseprofilet 110.

Produksjonsrørhengeren 16 inkluderer fortrinnsvis en anti-tilbaketrekkingsmekanisme for å opprettholde låseforingen 80 i den låste posisjonen og derved sikre at produksjonsrør-hengeren forblir sikkert låst til produksjonsrørspolen 12 under bruk av klargjørings-innretningen 10. I utformingen av oppfinnelsen vist i fig. 2 omfatter anti-tilbaketrekkingsmekanismen en anti-tilbaketrekkingsring 112 som er festet, slik som med gjenger, til den øvre forlengelsen 78 og inkluderer en serratert ytre overflate som er i inngrep med en tilsvarende rillet overflate som er formet på den indre overflaten til låseforingen 80. Denne grenseflaten mellom anti-tilbaketrekkingsringen og låseforingen vil dermed opprettholde låseforingen i den låste posisjonen relativt til den øvre forlengelsen 78.

En alternativ anti-tilbaketrekkingsmekanisme er illustrert i fig. 3. I denne utformingen er anti-tilbaketrekkingsmekanismen, som er generelt indikert ved henvisningstall 114, vist å omfatte en splittring 116 som understøttes i en ringformet fordypning 118 som er dannet på den indre overflaten av låseforingen 80. Splittringen 116 inkluderer en integrert, oppovervendt tannring 120 som i låseposisjonen til anti-tilbaketrekkingsmekanismen 114 er i en av flere nedovervendte ringformede riller 122 som er formet i den ytre overflaten til den øvre forlengelsen 78 av produksjonsrørhengeren 16. I denne posisjonen overføres oppovervendte krefter på låseforingen 80 via fordypningen 118 gjennom splittringen 116 og tannringen 120 til den øvre forlengelsen 78. Derfor forhindres låseforingen i å beveges oppover og ut av sin låseposisjon med hensyn på produksjons-rørhengeren 16. Imidlertid fører nedovervendte krefter på låseforingen 80 til at tannringen 120 går ut av inngrep med rillen 122 og går i inngrep med en nedre rille 122. Anti-tilbaketrekkingsmekanismen 114 kan også omfatte flere ledepinner 124 som rager sideveis inn i tilsvarende hull 126 som er formet i splittringen 116, for å bidra til å opprettholde splittringen korrekt orientert inne i fordypningen 118.

Videre, selv om splittringen 116 vanligvis er forspent mot den øvre forlengelsen 78, inkluderer anti-tilbaketrekkingsmekanismen 114 fortrinnsvis flere løsgjøringspinner 128 for å føre tannringen 120 bort fra rillene 122, slik at låseforingen kan trekkes tilbake under opptak av produksjonsrørhengeren 16. Hver løsgjøringspinne 128 omfatter sylindriske elementdeler, med et hode 130 med en forstørret diameter som er sperret i et tilsvarende hull 132 med avtrappet diameter som er formet i den øvre forlengelsen 78. Før opptak av produksjonsrørhengeren 16 anbringes setteverktøyet 76 på produksjonsrørhengeren, og det andre låsestempelet 94 beveges nedover for å bringe en ytre overflatedel av det andre låsestempelet mot en bakre kamside 134 på hver løsgjøringspinne 128. Dette tvinger løsgjøringspinnene 128 radialt utover inn i splittringen 116 og skyver splittringen bort fra den øvre forlengelsen 78, for derved å bevege tannringen 120 ut av inngrep med rillene 122.

Igjen med henvisning til fig. 1, i tilstanden for produksjon for klargjøringssystemet 10, tettes produksjonsboringen 38 over produksjonspassasjen 40 av et første lukkeelement 136 og, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, også av et andre lukkeelement 138. Lukkeelementene .136, 138 er fortrinnsvis vaierline-kroneplugger som er mottatt i tilsvarende profiler som er formet i produksjonsboringen 38 eller i en boringsinnsats (ikke vist) som festes og tettes inne i produksjonsboringen. I tillegg er en testport (ikke vist) ideelt ført mellom pluggene på en vanlig måte for å hindre dannelsen av en hydraulisk lås under installasjon av den andre pluggen 138 og for å gjøre det lettere å teste begge pluggene etter at de er installert. Videre tettes produksjonsrørhengeren 16 mot midtboringen 16 i produksjonsrørspolen 12 av en første ringformet tetning 140 som anbringes mellom produksjonsrørhengeren og produksjonsrørspolen over produksjonspassasjen 40 og, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, også en andre ringformet tetning 142 som anbringes mellom produksjonsrørhengeren og produksjonsrørspolen over den første tetningen 140.

Med henvisning til fig. 4 danner den første tetningen 140 ideelt en del av en produksjonstetningsenhet 144 som også inkluderer en ringformet nedre tetning 146 som anbringes mellom produksjonsrørhengeren 16 og produksjonsrørspolen 12 under produksjonspassasjen 40. Hver tetning 140, 146 er fortrinnsvis en metalltetning av typen med rett boring som omfatter en indre radial tettekant 148 som danner anlegg mot en tilsvarende ringformet tetteflate 140 som er dannet på den ytre veggen 36 til produksjonsrørhengeren, og en ytre radial tettekant 152 som danner anlegg mot en tilsvarende ringformet tetteflate 154 som er dannet på midtboringen 26. I tillegg orienteres tetningene 140, 146 optimalt slik at tettekantene vil aktiveres ved anlegg mot deres tilsvarende tetteflater av trykket inne i produksjonspassasjen 40. Tetningene 140, 146 holdes fra hverandre på produksjonsrørhengeren 16 av en avstandsring 156 som inkluderer et sideveis hull 158 som er på linje med produksjonspassasjen 40, og hele tetteenheten 144 festes til produksjonsrørhengeren med en holdering 160. Videre, i utformingen av oppfinnelsen vist i fig. 4, inkluderer hver tetning 140, 146 et sett av sikringstetningsringer 162, 164 som monteres i tilsvarende riller som er dannet på tetningene 140, 146. Mens sikringstetningsringene 162, 164 kan være enhver egnet tetning, er de fortrinnsvis tetninger av ikke-metallflatetypen.

Den andre tetningen 142 er fortrinnsvis lik den første tetningen 140 i utforming og virkemåte, og er forbundet med ytterveggen 36 ved anvendelse av en egnet T-støttering. Alternativt, som vist i fig. 5, kan den andre tetningen 142 omfatte et nedhengende, radialt skaft 166 på hvilket er dannet en ringformet tettekant 168 som danner anlegg mot en tilsvarende tetteflate 170 som er dannet i midtboringen 26. Tetningen 142 orienteres slik at trykket i midtboringen 26 under tetningen vil forsøke å tvinge skaftet 166 radialt utover og derved tettekanten 168 til tettere tetteanlegg mot tetteflaten 170. Tetningen 142 festes fortrinnsvis til ytterveggen 36 til produksjonsrørhengeren 16 med gjenger 172. Når tetningen 142 tetter mot produksjonsrørhengeren 16, vil en toppflate 174 danne tettende anlegg med et trinn 176 som er dannet i ytterveggen 36. I tillegg kan en fortrinnsvis C-formet tettering 178 anbringes i en tilsvarende rille som er dannet i toppflaten 174 for å utgjøre en tilleggstrykkbarriere mellom tetningen 142 og produksjonsrørhengeren 16. Videre kan klargjøringssystemet 10 inkludere i det minste én sikringstetningsring 180 fortetning mellom produksjonsrørhengeren 16 og produksjonsrørspolen 12. Tetteringen 180, som fortrinnsvis er en ikke-metallisk S-type radial presstetning, er anbrakt i en tilsvarende ringformet uthulning som er dannet i ytterveggen 36 over tetningen 142.

Dermed, i tilstand for produksjon for klargjøringssystemet 10, understøtter produksjonsrørhengeren den første og andre trykkholdende barrieren mellom produksjonsboringen og omgivelsene. Den første barrieren utgjøres av den første pluggen 136 og den første tetningen 140, og den andre barrieren utgjøres av den andre pluggen 138 og den andre tetningen 142. Det vil forstås at funksjonen til den første og andre tetningen er å isolere produksjonsboringen fra omgivelsene. Derfor kan enten den første tetningen 140 eller den andre tetningen 142, eller begge, omfatte en ringformet tetning som anbringes mellom produksjonsrørhengeren og midtboringen, konsentrisk med produksjonspassasjen og produksjonsutløpet. Et eksempel på en slik tetning fremgår av US- patent nr. 5.868.204.

Derfor er det ikke nødvendig med et separat trykksperrende tredeksel for å utgjøre den andre barrieren. I den utstrekning det kreves ved en spesifikk anvendelse, kan dermed et lettvekts, ROV-anbragt tredeksel anvendes i klargjøringssystemet 10. Etter at produksjonsrørhengeren 16 er anbrakt i produksjonsrørspolen 12 og pluggene 136, 138 er installert, kan BOP'en og stigerøret som anvendes under installasjon av produksjonsrørhengeren fjernes.

I utformingen av klargjøringssystemet 10 vist i fig. 1 omfatter også produksjonsrør-hengeren 16 flere service- og kontrollkanaler 182. Som vist i fig. 6, er service- og kontrollkanalene 182 anbragt radialt rundt midtaksen til produksjonsrørhengeren 16 og forløper fra toppen av produksjonsrørhengeren generelt vertikalt inn i eller fullstendig gjennom produksjonsrørhengeren. Service- og kontrollkanalene 182 danner forbindelsen for kabler eller fluid gjennom produksjonsrørhengeren mellom tilsvarende eksterne service- og kontrolledninger (ikke vist) og enheter eller posisjoner plassert i eller under produksjonsrørhengeren. For eksempel kan en eller flere service- og kontrollkanaler 182 overføre hydraulisk kontrollfluid fra en undervannskontrollmodul til en operasjonsenhet, slik som en overflatekontrollert undervannssikkerhetsventil (ikke vist), som er anbrakt i produksjonsrørstrengen. En eller flere service- og kontrollkanaler 182 kan også overføre trykk fra rørringrommet 32 til en ekstern service- og kontrolledning som forbindes med en trykkovervåkingsenhet plassert, for eksempel, på et overflatefartøy. I denne sammenhengen kan ringromsboringen 42 anses for å være en service- og kontrollkanal.

Kontrollbroen 20 vist i fig. 1 kan anvendes i klargjøringssystemet 10 for å gjøre det lettere å forbinde service- og kontrollkanalene 182 med deres tilsvarende eksterne service- og kontrolledninger gjennom toppen av produksjonsrørhengeren 16. For dette formålet inkluderer kontrollbroen 20 flere interne broledninger og en aktiveringsmekanisme for fjernstyrt å forbinde hver broledning med både en service- og kontrollkanal i produksjonsrørhengeren og en tilsvarende ekstern service- og kontrolledning. Dermed elimineres nødvendigheten av å opprette disse forbindelsene individuelt eller radielt gjennom produksjonsrørspolen 12. I tillegg kan kontrollbroen inkludere et eller flere lukkeelementer for regulering av strømningen gjennom respektive broledninger, og derved eliminere nødvendigheten av å inkludere disse lukkeelementene på produksjonsrørspolen 12 eller i produksjonsrørhengeren 16. I tillegg er kontrollbroen 20 fortrinnsvis tilstrekkelig lett i vekt til å bli installert og tatt opp igjen ved anvendelse av en ROV.

Som nevnt ovenfor inkluderer produksjonsrørhengeren 16 i det minste et første lukkeelement 44 og et andre lukkeelement 46 for å regulere strømningen gjennom ringromsboringen 42. I det minste ett av disse lukkeelementene er fortrinnsvis et aktivt lukkeelement, det vil si et som utløses i det minste i én retning av en ekstern kraftkilde. I dette henseende kan eksempelvis aktive lukkeelementer som kan være egnet for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse inkludere hydrauliske, elektriske eller manuelt aktiverte kuleventiler, kikventiler, glid eventi ler, sluseventiler, spjeld ventiler eller stingerventiler. Det andre lukkeelementet kan enten være et aktivt lukkeelement eller et passivt lukkeelement, det sistnevnte er typisk definert som et som utløses i én retning av fluid innestengt av lukkeelementet eller av en komponent med hvilket lukkeelementet er satt sammen, og i motsatt retning av et returkraftutøvende middel, slik som en fjær. Ethvert av de forskjellige lukkeelementene kan være passende for anvendelse med den foreliggende oppfinnelse, inkluderende, men ikke begrenset til, sikkerhetsventiler, tallerkenventiler og klaffventiler.

I henhold til en foretrukket utforming av oppfinnelsen er det første lukkeelementet 44 fortrinnsvis en intern sluseventil. Med referanse til fig. 6-8, er sluseventilen 44 unik ved at hovedsakelig alle dens operative komponenter inneholdes fullstendig inne i elementet 34 til produksjonsrørhengeren 16. I tillegg orienteres sluseventilen 44 generelt aksialt slik at den opptar et minimum av det radiale tverrsnittsarealet til produksjonsrørhengeren 16. For enklest å muliggjøre denne vertikale orienteringen av sluseventilen 44, inkluderer ringromsboringen fortrinnsvis en sideveis gren som er forbundet med en langsgående gren, og sluseventilen er anbrakt på tvers av den sideveise grenen. For eksempel i figurene 7 og 8 vises ringromsboringen 42 å omfatte en øvre gren 184 som forløper generelt aksialt gjennom elementet 34 til toppen av produksjonsrørhengeren 16, en nedre gren 186 som forløper generelt aksialt gjennom elementet til bunnen av produksjonsrørhengeren, og en mellomliggende gren 188 som forløper generelt sideveis mellom den øvre og nedre grenen. For å gjøre dannelsen av ringromsboringen 42 lettere, er den mellomliggende grenen 188 ideelt maskinert inn i den ytre veggen 36 og deretter tettet av et pluggelement 190 eller ethvert annet egnet middel.

Sluseventilen 44 omfatter et generelt rektangulært slusehulrom 192 som forløper generelt sideveis gjennom den ytre veggen 36 og krysser både den mellomliggende grenen 188 og en service- og kontrollkanal 182a. I tillegg forløper et ringformet setehulrom 194 på tvers inn i elementet 34 fra hver krysning mellom slusehulrommet 192 og den mellomliggende grenen 188. Sluseventilen 44 omfatter også to ringformede flytende seter 196, og hvert av disse er anbrakt i et setehulrom 194, en sluse 198 som er glidbart anbrakt mellom setene 196, og en aktiveringsmekanisme 200 som er anbrakt i service- og kontrollkanalen 182a.

Aktiveringsmekanismen 200 virker til å bevege slusen 198 mellom en åpen posisjon for ventilen hvor et sideveis hull 202 i slusen er på linje med den mellomliggende grenen 188, og en lukket posisjon for ventilen hvor hullet 202 er forskjøvet fra den

mellomliggende grenen 188, som vist i fig. 7. I en foretrukket utforming av oppfinnelsen omfatter aktiveringsmekanismen 200 et øvre stempelhode 204 som understøtter en tetning 206 som går i inngrep med service- og kontrollkanalen 182a, en langstrakt stempelstang 208 som danner forbindelse med bunnen av stempelhodet 204, en ventilspindel 210 som forbindes mellom den nedre enden av stempelstangen 208 og toppen av slusen 198, for eksempel via en T-slissforbindelse 212, og en returkraftutøvende mekanisme, som i utformingen av oppfinnelsen vist i fig. 7 og 8 er et mekanisk kraftutøvende middel slik som en stabel av Bellevilleskiver 214. I tillegg er ventilspindelen 210 fortrinnsvis tettet mot service- og kontrollkanalen 182a av en egnet pakning 216, som holdes på plass av en pakkboksmutter 218 som igjen er festet til elementet 34 med egnede midler, slik som en holdeskrue 220.

Åpningen som slusehulrommet 192 danner i veggen 36 stenges evt. av en enkelt dekkplate 222 som holdes på plass av en sylindrisk krave 224 som er ført teleskopisk utenpå produksjonsrørhengeren 16. Trykket i slusehulrommet 192 er derfor fortrinnsvis opprettholdt av den første og andre tetningen 140, 142 som anvendes for å tette produksjonsrørhengeren mot produksjonsrørspolen, i tillegg til pakningen 216. Derfor er det ikke nødvendig med separate tettemidler mellom elementet 34 og enten dekkplaten 222 eller kraven 224 for å opprettholde trykket inne i slusehulrommet 192. Imidlertid er det tenkelig at en eller flere slike tetninger kan være anordnet mellom elementet 34 og enten dekkplaten 222 eller kraven 224, for å opprettholde trykket inne i slusehulrommet 192, spesielt når åpningen som slusehulrommet danner i veggen 36 ikke er plassert

mellom tetningene 140, 142. I stedet for at dekkplaten 222 holdes av kraven 224, kan kraven utelates og dekkplaten enkelt boltes på elementet, i hvilket tilfelle tetninger fortrinnsvis er anordnet mellom dekkplaten og elementet 34 for å opprettholde trykket inne i slusehulrommet 192.

Under drift er sluseventilen 44 vanligvis i lukket posisjon. Når det ønskes å åpne ringromsboringen 42, introduseres et tilstrekkelig fluidtrykk for å overvinne den kombinerte kraften fra de returkraftutøvende midlene 214 og friksjonen fra de forskjellige grenseflatene til sluseventilen inn i service- og kontrollkanalen 182a over stempelhodet 204. Som vist i fig. 7 kan en hannkobling 226 installeres i toppen av service- og kontrollkanalen 182a for å gjøre det lettere å forbinde en trykkilde, slik som en høytrykks hydraulisk fluidkilde, med service- og kontrollkanalen. Hannkoblingen 226 er i inngrep med en tilsvarende hunnkobling (ikke vist) montert i enten setteverktøyet 76 eller kontrollbroen 20, som igjen er forbundet med trykkilden via en tilsvarende ekstern service- og kontrollledning på vanlig måte. Alternativt kan toppen av service- og kontrollkanalen 182a inkludere et tetteprofil for en stuss som bæres på setteverktøyet eller kontrollbroen og er forbundet med trykkilden med vanlige midler. Trykket i service- og kontrollkanalen 182a vil tvinge stempelhodet 204 nedover og derved bevege slusen 198 inn i den åpne posisjonen. I denne posisjonen tillates fluid i rørringrommet 32 å strømme fra den nedre grenen 186, gjennom den mellomliggende grenen 188 og inn i den øvre grenen 184, hvor det vil treffe på lukkeelementet 46, hvis det finnes. Som vist i fig. 7, inkluderer produksjonsrørhengeren 16 fortrinnsvis en kompensasjonsport 228 som forløper mellom toppen av produksjonsrørhengeren og en del av service- og kontrollkanalen 182a som er anbrakt under stempelhodet 204. Mens det ikke er vist på tegningene, kan en hannkobling eller et stussprofil være anordnet på toppen av kompensasjonsporten 228 å gjøre det lettere å forbinde denne porten gjennom setteverktøyet eller kontrollbroen med en tilsvarende ekstern service- og kontrolledning.

Når det ønskes å lukke sluseventilen 44, fjernes trykket fra service- og kontrollkanalen 182a, hvorved kraften fra den returkraftutøvende mekanismen 214, kombinert med trykket i ringromsboringen 42 som virker på spindelen 210, vil skyve stempelhodet 204 oppover og bevege slusen 198 til den lukkede posisjonen. Hvis midlene som tilfører trykket til service- og kontrollkanalen 182a av en grunn skulle svikte, vil den returkraftutøvende mekanismen 214 enten holde slusen 198 i den lukkede posisjonen eller bevege slusen fra den åpne posisjonen til den lukkede posisjonen. I denne utformingen er sluseventilen 44 en "sviktaktiv" enhet.

I en alternativ utforming av sluseventilen 44 som ikke er spesifikt illustrert i figurene, er aktiveringsmekanismen 200 en trykkbalansert, operativ mekanisme. Derfor er det ikke nødvendig med den returkraftutøvende mekanismen 214. I stedet forbindes kompensasjonsporten 228 med en trykkilde på samme måte som service- og kontrollkanalen 182a forbindes med en trykkilde. For å returnere sluseventilen til den lukkede posisjonen, introduseres trykket inn i kompensasjonsporten 228 for å tvinge stempelhodet 204, og derved ventilen 198, oppover. I denne utformingen er sluseventilen 44 en "sviktpassiv" enhet.

Det henvises nå til fig. 9, hvor en alternativ sluseventil 44' som er egnet for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse er vist installert i en produksjonsrørhenger 16'. I denne utformingen vises produksjonsrørhengeren 16' å omfatte en ringromsboring 42 med en første gren 230 som forløper generelt sideveis gjennom produksjonsrørhengeren fra rørringrommet 32, og en andre gren 232 som forløper fra den første grenen til toppen av produksjonsrørhengeren. I tillegg omfatter sluseventilen 44' et slusehulrom 192 som forløper sideveis gjennom veggen 36 til produksjonsrørhengeren, generelt koaksialt med den første grenen 230. Slusehulrommet 192 danner en åpning 234 i veggen 36 som fortrinnsvis lukkes av et deksel 236 som er fjernbart festet til produksjonsrørhengeren ved anvendelse av ethvert egnet middel, slik som bolter (ikke vist). I tillegg tettes dekselet 236 eventuelt mot produksjonsrørhengeren med i det minste én ringformet tetning 238.

I utformingen av oppfinnelsen vist i fig. 9 omfatter sluseventilen 44' en sluse 198 som er glidbart anbragt på tvers av den første grenen 230 mellom et sett seter 240, 242. Det første setet 240 ligner setene 196 diskutert ovenfor. Det andre setet 242 kan være identisk med det første setet 240 eller, som vist i fig. 9, det kan omfatte et ringformet element som festes til eller er integrert med dekselet 236. I hvert tilfelle inkluderer dekselet 236 fortrinnsvis en port 244 som er på linje med de gjennomgående boringene i setene 240, 242 for å definere en strømningspassasje 246 gjennom sluseventilen 198 som forløper mellom rørringrommet 32 og den første grenen 232.

Sluseventilen 44' inkluderer videre en aktiveringsmekanisme for å bevege slusen 198 mellom en lukket posisjon, hvor et sideveis hull 202 i slusen er forflyttet fra strømnings-passasjen 246 til en åpen posisjon, hvor hullet 202 er på linje med strømningspassasjen, som vist i fig. 9. Aktiveringsmekanismen (ikke vist) anbringes i en service- og kontrollkanal 182a som er orientert generelt vertikalt over slusen 198. I tillegg er aktiveringsmekanismen, som kan være lik enhver av aktiveringsmekanismene omtalt ovenfor, forbundet med slusen 198 via en ventilspindel 210.

Selv om det ikke er illustrert i fig. 9, skal det forstås at andre utformninger av sluseventilen er innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan slusehulrommet forløpe langsgående inn i produksjonsrørhengeren fra bunnen av denne. Dermed krysser slusehulrommet den første grenen og utgjør et egnet middel for å installere setene i den første grenen. I dette eksempelet inkluderer ikke dekselet som anvendes for å lukke åpningen som slusehulrommet danner i bunnen av produksjonsrørhengeren en port. I stedet forbindes den første grenen direkte med rørringrommet gjennom veggen til produksjonsrørhengeren.

Selv om det ikke er vist i figurene, anses også andre utformninger av ringromsboringen 42 å være innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan den første grenen i ringromsboringen forløpe generelt sideveis gjennom produksjons-rørhengeren og danne forbindelse med deten av midtboringen til produksjonsrørspolen som er anbragt over tetningene som skal tette produksjonsrørhengeren mot produksjonsrørspolen. I dette eksempelet forløper den andre grenen generelt langsgående fra den første boringen, ned gjennom produksjonsrørhengeren til rørringrommet. I tillegg installeres sluseventilen fortrinnsvis i eller nær toppen av produksjonsrørhengeren.

Det henvises igjen til fig. 7, hvor lukkeelementet 46 fortrinnsvis er en sikkerhetsventil som kan åpnes hurtig og er montert i den øvre grenen 184 til ringromsboringen 42. Sikkerhetsventilen 46 omfatter et ringformet hode 248 som er tilpasset til å tette mot et tilsvarende konisk sete 250 som er dannet i den øvre grenen 184, en spiralfjær 252 som fortrinnsvis understøttes i en hylse 254 som igjen er montert i den øvre grenen, en spindel 256 som er forbundet med hodet og som rager gjennom den øvre grenen mot toppen av produksjonsrørhengeren 16, og i det minste én radial stabiliserende ribbe 258 som er festet til spindelen over hodet. Fjæren 252 tvinger hodet 248 til tettende anlegg mot setet 250 for derved å lukke den øvre grenen 184. For å åpne den øvre grenen, innføres en sentreringspinne eller lignende element (ikke vist) i toppen av den øvre grenen og mot den stabiliserende ribben 258, for derved å skyve hodet 248 fra setet og inn i den åpne posisjonen. For å gjøre monteringen av sikkerhetsventilen 46 lettere, kan den ytre veggen 34 til produksjonsrørhengeren 16 inkludere en sideveis åpning som tettes av en fortrinnsvis fjern bar plugg 260.

Som et alternativ til lukkeelementet 46 kan klargjøringssystemet 10 omfatte en enkel avfallsventil som monteres i toppen av den øvre grenen 184 for å hindre avfall i å falle inn i ringromsboringen når setteverktøyet til produksjonsrørhengeren fjernes fra produksjonsrørhengeren, men tillate fluid å passere gjennom den øvre grenen når ringromsboringen forbindes med en ekstern kanal, slik som en ekstern service- og kontrolledning.

Fig. 10-12 illustrerer tre alternative lukkeelementer som kan anvendes for å kontrollere strømningen gjennom ringromsboringen 42 eller service- og kontrollkanalene 182. Lukkeelementet 262 vist i fig. 10 er en ringroms-kikventil som omfatter en sylindrisk krave 264 som er festet i bunnen av ringromsboringen 42, et hode 266 som glidbart er innført i bunnen av ringromsboringen over kraven, en spindel 268 som rager gjennom kraven mellom hodet og en flens 270, og en spiralfjær 272 som operativt er i inngrep mellom bunnen av kraven og flensen for å tvinge hodet mot toppen av kraven. Hodet 266 understøtter to sett av tetninger 274, 276 som er anbragt aksialt fra hverandre og som tetter mot ringromsboringen 42. I tillegg er et tredje sett av tetninger 278 anbrakt mellom kraven 264 og ringromsboringen, og et fjerde sett av tetninger 280 er anbrakt mellom spindelen 268 og kraven 264. Ved bruk introduseres hydraulisk trykk gjennom en port 282 og inn i et stempelkammer som er dannet mellom tetningene 274, 278 og 280 for å tvinge hodet 266 inn i den lukkede posisjonen, hvor tetningene 274, 276 vil dekke et innløp 284 mellom rørringrommet og ringromsboringen 42 for derved å lukke ringromsboringen 42. I fravær av hydraulisk trykk i stempelkammeret, tvinger fjæren hodet 266 nedover til åpen posisjon. Dermed er kikventilen 262 fortrinnsvis en "sviktåpen" enhet.

Lukkeelementet 286 vist i fig. 11 er for eksempel en kjemisk injeksjonsventil som anvendes for å kontrollere strømningen av et kjemikalium gjennom en tilsvarende service- og kontrollkanal 182. Ventilen 286 omfatter en understøttelseskrave 288 som festes og tettes i bunnen av en service- og kontrollkanal 182, et sylindrisk tetteelement 290 som er glidbart anbrakt inne i både kanalen 182 og kraven 288 og som inkluderer et konisk tettehode 292 som går i inngrep med et tilsvarende sete 294 dannet i kanalen 182, en spiralfjær 296 som operativt går i inngrep mellom kraven 288 og elementet 290 for å tvinge hodet inn i tettende inngrep med setet, og en egnet nippel 298 som festes til setet og gjennom hvilket en kanal som forløper ned hullet kan festes til ventilen 286. I tillegg inkluderer ventilen 286 i det minste én første tetning 300 som anbringes mellom elementet 290 og kanalen 182, i det minste én andre tetning 302 som anbringes mellom elementet og kraven, og i det minste én tredje tetning 306 som monteres mellom kraven og elementet 34 til produksjonsrørhengeren 16. Under bruk introduseres det hydrauliske trykket gjennom en port 306 og inn i et stempelkammer som dannes mellom tetningene 300, 302 og 304 for å tvinge elementet 290 nedover, noe som vil trekke hodet 292 bort fra setet 294 og derved åpne ventilen 286. I denne posisjonen vil fluid i kanalen 182 strømme forbi hodet 292, inn i en utvidelse 308 som er dannet i kanalen 182, gjennom flere innløp 310 utformet i elementet 290 under hodet, gjennom elementet, gjennom kraven 288, og ut gjennom nippelen 298. I fravær av hydraulisk trykk i stempelkammeret tvinger fjæren 296 elementet 290 til den lukkede posisjonen. Dermed er ventilen 286 en "sviktlukket" enhet. Videre kan ventilen 286 i denne tilstanden åpnes ved å påføre tilstrekkelig trykk i kanalen 182 over ventilen for å overvinne kraften fra fjæren 296.

Lukkeelementet 312 vist i fig. 12 ligner på mange måter ventilen 186 diskutert ovenfor. Imidlertid er det i ventilen 312 festet en radial flens 314 til den nedre delen av tetteelementet 290, og fjæren 296 er operativt i inngrep mellom kraven 288 og flensen for å tvinge tetteelementet nedover. Dette vil trekke tettehodet 292 bort fra setet 294 til den åpne posisjonen vist i fig. 12. I tillegg, i stedet for utvidelsen 308 i kanalen 182, er den øvre diameteren av elementet 290 redusert ved 316 for å tillate fluid t kanalen 182 å strømme forbi hodet 292 og inn i innløpene 310. Videre er ventilen 312 fortrinnsvis en "styre for å lukkes"- ventil; derfor, hvis det eksisterer trykksatt fluid inne i kanalen som er forbundet med nippelen 298, forblir kikventilen i den lukkede posisjonen. I tilfellet av en svikt i midlene for tilføring av hydraulisk trykk til ventilen 312, vil fjæren 296 også opprettholde elementet 290 i den åpne posisjonen. Dermed er ventilen 312 en "sviktåpen" enhet.

For å danner en effektiv barriere mellom brønnboringen og omgivelsene, inkluderer produksjonsrørhengeren 16 fortrinnsvis en av de tidligere nevnte lukkeelementene for å kontrollere strømningen gjennom hver service- og kontrollkanal 182 som forløper fullstendig gjennom produksjonsrørhengeren til annet enn en ventil i hullet. Lukkeelementet vil derfor virke som en første barriere mellom brønnboringen og omgivelsene gjennom service- og kontrollkanalen. Denne barrieren er i tillegg til barrieren som dannes av en vanlig fluid kobling som er installert i service- og kontrollkanalen. Som kjent innen teknikken, inkluderer den vanlige fluid kobl i ngen en tallerkentype-ventil som vil lukke når koblingen er frakoblet fra en tilsvarende kobling som er installert i et setteverktøy for produksjonsrørhengeren, en kontrollbro eller en radial penetrator. Som et alternativ til anbringelsen av et individuelt lukkeelement i hver service- og kontrollkanal 182, kan klargjøringsinnretningen 10 omfatte en flerports sluseventilenhet for å regulere strømningen gjennom flere av service- og kontrollkanalene samtidig. Med lukkeelementene slik som beskrevet ovenfor på plass i service- og kontrollkanalene 182, vil produksjonsrørspolen 16 inneholde både den første og andre barrieren som kreves i industrien mellom brønnboringen og omgivelsene.

Det henvises nå til fig. 13, hvor en annen utforming av et klargjøringssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelse vises, og som på mange måter ligner klargjøringssystemet 10 beskrevet ovenfor. Imidlertid omfatter klargjøringssystemet i denne utforming, som er generelt indikert ved henvisningstall 410, også en ringromspassasje 412 som forløper gjennom produksjonsrørspolen 12 mellom rørringrommet 32 og et ringromsutløp 414, en ringroms-hovedventil 416 for regulering av strømning gjennom ringromspassasjen, en ringroms-vingventil 418 for regulering av strømning gjennom ringromsutløpet, en tverrledning 420 som forløper fra ringromsutløpet til en del av strømningspassasjen 64 som befinner seg mellom produksjonsventilene 66 og 68, og en tverrventil 422 for regulering av strømning gjennom tverrledningen. Ventilene 416, 418 og 422 kan være ethvert lukkeelement diskutert ovenfor, men de er fortrinnsvis fjernstyrte sluseventiler. I tillegg kan ventilene monteres i produksjonsrørspolen 12, monteres i en eller flere ventilblokker som festes til produksjonsrørspolen, eller monteres individuelt på produksjonsrørspolen. Med det ovenfor beskrevne arrangementet av klargjøringssystemet 410, kan trykket inne i rørringrommet 32 overvåkes gjennom ringromspassasjen 412 under produksjon, og fluider kan strømme mellom produksjonsboringen 38 og rørringrommet, gjennom ringromspassasjen og tverrledningen 420 under installasjon og overhaling.

Klargjøringssystemet 410 kan også inkludere en eller flere radialperforerings-hannkoblinger 424, hver forbundet med en tilsvarende service- og kontrollkanal 182 inne i produksjonsrørhengeren 16. Hannkoblingene 424 monteres på ytterveggen 36 til produksjonsrørhengeren på vanlig måte, og hver hannkobling er løsbart forbundet med en tilsvarende hunnkobling (ikke vist) som bæres på en vanlig radial perforeringsenhet som monteres på produksjonsrørspolen 12. Dermed, når produksjonsrørhengeren er anbrakt på produksjonsrørspolen, kan perforeringsenheten utløses for å bringe hunnkoblingene inn i inngrep med de tilhørende hannkoblinger 424, for derved å etablere forbindelse mellom service- og kontrollkanalene 182 i produksjonsrørhengeren 16 og de eksterne service- og kontrolledningene som hunnkoblingene er forbundet med.

Som vist skjematisk i fig. 14, kan i tillegg en eller flere av service- og kontrollkanalene 182 som er forbundet med en radial perforeringsenhet 424 føres inn i elementet 34 til produksjonsrørhengeren 16, til en tilsvarende aksial service- og kontrollkanal 182 som kommer inn fra toppen av produksjonsrørhengeren. På denne måten kan en enhet som et produksjonsrørhenger-setteverktøy danner forbindelse med under installasjon av produksjonsrørhengeren 16, for eksempel en overflatekontrollert undervanns sikkerhetsventil, overvåkes under installasjon av produksjonsrørhengeren og deretter forbindes med en ekstern service- og kontrolledning gjennom den radiale perforeringsenheten når setteverktøyet er frakoblet fra produksjonsrørhengeren. En vanlig tallerkentype-fluidkobling kan installeres i hver vertikal service- og kontrollkanal 182 for å tette kanalen når setteverktøyet er frakoblet. Alternativt kan en fluidkobling 426 som omfatter både en tallerkenventil og en sluseventil anbringes i hver slik service- og kontrollkanal. En slik kobling vil danne to barrierer mellom brønnboringen og omgivelsene gjennom service-og kontrollkanalen.

Med henvisning til fig. 15, installeres produksjonsrørhengeren i klargjøringssystemet 410 fortrinnsvis ved anvendelse av et produksjonsrørhenger-setteverktøy 428. Setteverktøyet 428 ligner på mange måter setteverktøyet 76 diskutert ovenfor, inkluderende midlene og måten med hvilke setteverktøyet forbindes med produksjons-rørhengeren 16. Imidlertid inkluderer setteverktøyet 428 også et rørformet element 430 som festes inne i elementet 86, f.eks. med gjenger 432. Det rørformede elementet 430 definerer en produksjonsport 434 inne i setteverktøyet 428 som danner forbindelse med et stigerør (ikke vist) på en måte som vil være velkjent for fagfolk. I tillegg danner bunnen av det rørformede elementet 430 en produksjonstettestuss 436 som, når setteverktøyet forbindes med produksjonsrørhengeren 16, mottas i toppen av produksjonsboringen 38 for å forbinde produksjonsporten 434 med produksjonsboringen.

Videre, når setteverktøyet 428 forbindes med produksjonsrørhengeren 16, anbringes bunnen av elementet 86 i avstand fra toppen av produksjonsrørhengeren for derved å danne en ringformet korridor 438 som er i forbindelse med ringromsboringen 42 til produksjonsrørhengeren. Korridoren 438 tettes fra omgivelsene av både en nedre ringformet isolasjonstetning 440, som er i anlegg mot produksjonsrørhengeren 16 og den øvre utvidelsen 78, og en øvre ringformet isolasjonstetning 442, som er i anlegg mellom den øvre utvidelsen og ytteroverflaten til kileringen 100. Tetningene 440, 442 kan være enhver egnet tetning, men er fortrinnsvis tetninger med ikke-metalliske flater. Ytterdiameteren til det rørformede elementet 430 utformes til å være mindre enn innerdiameteren til elementet 86, for å danne et ringformet volum eller en "ringromsport" 444 mellom disse to elementene som forløper mellom korridoren 438 og toppen av elementet. Avstanden mellom det rørformede elementet og elementet er ideelt opprettholdt av flere riflede sentreringsorganer 446 som kan festes til eller dannes integrert med enten det rørformede elementet eller elementet. Videre rifles gjengene 432 som sikrer det rørformede elementet 430 til elementet 86, for å tillate fluid å passere gjennom denne forbindelsen. På denne måten, når en BOP (ikke vist) forbindes med produksjonsrørspolen 12 og BOP-avstengerne stenges rundt det rørformede elementet 430 eller tilbakeholdingskraven 88, kan fluidforbindelse mellom strupe- og slamledningene til BOP'en og ringromsboringen 42 til produksjonsrørhengeren etableres gjennom ringromsporten 444 og korridoren 438.

Det henvises igjen til fig. 13, hvor klargjøringssystemet 410 evt. kan omfatte en enkelt "dobbelt-tetnings" vaierlineplugg 448 for å tette produksjonsboringen 38 over produksjonspassasjen 40. Dobbelt-tetningspluggen 448 omfatter et vaierline-anbrakt pluggelement 450 som er fjernbart forbundet inne i en boreinnsats 452 som er sikret og tettet i produksjonsboringen 38. I tillegg inkluderer dobbelt-tetningspluggen 448 en første ringformet tetteenhet 454 for tetting mellom elementet 450 og boreinnsatsen 452, og en andre ringformet tetteenhet 456 for tetting mellom elementet og, fortrinnsvis, produksjonsboringen 38. Videre inkluderer den første og andre tetteenheten 454, 456 hver ideelt i det minste én metallisk ringtetning av rett-boringstype. På denne måten virker en enkelt plugg 448 som to individuelle plugger 136, 138 diskutert ovenfor. Imidlertid er det kun nødvendig med én settet ur for å installere eller fjerne pluggen 448, i motsetning til separate turer for å installere eller fjerne hver av pluggene 136, 138.

Klargjøringsanordningen 410 omfatter fortrinnsvis et lettvekts, ikke-trykkholdende ventiltredeksel 458 som installeres i produksjonsrørspolen 12 over produksjonsrørhengeren 16, og et eventuelt avfallsdeksel 460 som installeres på produksjonsrørspolen 12 over tredekselet 458. Med henvisning til figurene 16 og 16A-16C, vises tredekselet 458 å omfatte et ringformet element 462 som inkluderer flere radiale seksjoner som holdes sammen av flere langsgående bolter 464. Elementet 462 er fortrinnsvis fremstilt av et ikke-metallisk materiale, slik som et ultrahøy-molekylvekts polyetylen som har en veldig lav vannadsorpsjonsrate, i området rundt 0,03% i 24 timers ASTM D570-testen. Dette materialet gjør ikke kun tredekselet 458 lett og derved tillater tredekselet å installeres av en ROV, men isolerer også tredekselet fra det katodiske beskyttelsessystemet til klargjøringsanordningen. Enhver langsgåede kraft som virker på tredekselet vil opptas av boltene 464, og derved frigjøres elementet 462 fra denne funksjonen.

Med spesiell henvisning til fig. 16B, omfatter tredekselet 458 også en hylsekrave 466 som er påskrudd på den ytre overflaten til elementet 462 nær toppen av tredekselet. Hylsekraven 466 inkluderer flere nedoverhengende hylsefingre 468 som er tilpasset til å gå i inngrep med en samsvarende rille som er dannet i den øvre utvidelsen 78 til produksjonsrørhengeren 16 når tredekselet 458 anbringes på produksjonsrørspolen 12. Tredekselet inkluderer videre en langstrakt låsehylse 470 som omfatter en kamring 472 festet til en nedre ende derav, flere låsehaker 474 som er glidbart innført i samsvarende radiale spalter dannet i elementet 462, og en anleggssring 476 som sikres av flere låseskruer 478 i en støttekrave 480 som er påskrudd på hylsekraven 466. I tillegg, som vist i fig. 16C, inkluderer tredekselet 458 fortrinnsvis en kile 482 som omfatter en radialt ragende tunge 484 som er innført i en samsvarende uthulning dannet på låsehylsen 470. Kilen 482 virker til å opprettholde låsehylsen 470 i opp-posisjonen inntil tredekselet 458 er anbrakt på produksjonsrørspolen 12.

Når tredekselet 458 anbringes på produksjonsrørspolen 12, vil anleggsringen 476 lande på toppen av låsehylsen 80 til produksjonsrørhengeren, og hylsefingrene 468 vil komme inn i deres tilsvarende riller på den øvre utvidelsen 78. Etter at ROVen har dreid kilen 482 for å frigjøre låsehylsen 470, skyves låsehylsen nedover av et ROV-håndteringsverktøy (ikke vist) for å tvinge kamringen 472 mot låsehakene 474, som igjen vil beveges radialt utover mot hylsefingrene 468 for å sikre hylsefingrene i deres riller. Den langsgående avstanden mellom anleggsringen 476 og hylsefingrene 468 kan justeres ved anvendelse av låsekruer 478. Dessuten, når tredekselet 458 er sikret mot produksjonsrørhengeren 16, kan låseskruene 478 strammes av et ROV-momentverktøy 486 for å sikre anleggsringen 476 mot låsehylsen 80 til produksjonsrørhengeren. På denne måten vil anleggsringen 476 virke til å opprettholde låsehylsen 80 til produksjonsrørhengeren i den låste posisjonen.

Som vist i fig. 16A, kan tredekselet 458 inkludere en kanal 488 som omfatter et låseprofil for en elektrisk kobling. Dermed kan tredekselet forenkle forbindelsen mellom en ekstern elektrisk service- og kontrolledning og en tilsvarende service- og kontrollkanal i produksjonsrørhengeren 16. Tredekselet 458 kan også inkludere en ROV-varm stuss 490 gjennom hvilken en korrosjonsinhibitor kan injiseres inn i midtboringen 26 til produksjonsrørspolen 12 rundt tredekselet.

Som vist i fig. 16B og 16C, kan tredekselet 458 også omfatte en ringromstettestuss 492. Tettestussen 492 utgjør ideelt en gjenget spindel 494 som er innført i en tilsvarende gjenget mottaker 496 som er festet til den nedre enden av en aktiveringsaksel 498. I tillegg kiles tettestussen 492 optimalt fast til en omgivende mottaker 500 på en måte som hindrer rotasjon, men tillater langsgående bevegelse for tettestussen relativt til mottakeren. Dermed vil rotasjon av aktiveringsakselen med egnet ROV-verktøy (ikke vist) bevege tettestussen 492 nedover inn i inngrep med for eksempel ringromsboringen 42 i produksjonsrørhengeren 16. Tettestussen 492 kan være en blindstuss, i hvilket tilfelle den virker til å danne en sikkerhetsbarriere for ringromsboringen 42. Alternativt kan tettestussen 492 omfatte en gjennomgående boring 502 som danner forbindelse gjennom en tilsvarende kanal 504 med en fluidkobling 506 som er montert i toppen av tredekselet 458. På denne måten kan trykket i rørringrommet 32 overvåkes gjennom tettestussen 492 og en tilsvarende ekstern service- og kontrolledning som festes til koblingen 506, eller tettestussen kan anvendes for å transportere gass eller andre fluider fra en ekstern service- og kontrolledning inn i rørringrommet.

Med henvisning til fig. 13 og 17 er avfallsdekselet 460 fortrinnsvis et separat element som monteres på toppen av produksjonsrørspolen 12 etter at tredekselet 458 er installert. Avfallsdekselet 460 omfatter et ringformet element med en ytre kant 508 som er utformet til å passe rundt den ytre omkretsen til produksjonsrørspolen 12 og en indre kant 510 som er tilpasset for å passe tett rundt den øvre enden av tredekselet 458 og som definerer en forstørret åpning 512, gjennom hvilken toppen av tredekselet 458 kan nås. I tillegg inkluderer avfallsdekselet 460 fortrinnsvis egnede tetninger som anbringes mellom den ytre kanten 508 og produksjonsrørspolen 12 og mellom den indre kanten 510 og tredekselet 458. Tetningene virker til å holde sjøvann ute og korrosjonsinhibitor inne i partiet av midtboringen 26 rund tredekselet 458.

Avfallsdekselet 460 er festet til produksjonsrørspolen 12 med fortrinnsvis to låsepinner 514, og hver av disse er innført roterbart i et sylindrisk hus 516 festet til ytterkanten 508. Hver pinne 514 inkluderer en radialt ragende brakett 518 som glidbart går i inngrep med en tilsvarende rille 520 med kne utformet i huset 516. I tillegg inkluderer avfallsdekselet 460 et håndtak 522 som er forbundet med begge pinnene 514. Når håndtaket 522 er i oppreist posisjon, okkuperer brakettene 518 den radialt ytre delen av rillen 520 med kne og pinnene vil være i en radialt utovervendt posisjon. Når håndtaket 522 senkes, vil brakettene 518 følge rillen 520 med kne radialt innover og derved tvinge pinnene inn i inngrep med en ringformet rille som er utformet på den ytre overflaten av produksjonsrørspolen 12 for derved å låse avfallsdekselet til produksjonsrørspolen.

En annen utforming av et klargjøringssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelse er illustrert i fig. 18. Klargjøringsanordningen i denne utformingen, som er generelt indikert ved henvisningstall 610, ligner på mange måter klargjøringssystemet 10, 410 diskutert ovenfor. Imidlertid omfatter ikke klargjøringsanordningen 610 en ringromsboring 42 som forløper gjennom produksjonsrørhengeren 16. I stedet inkluderer klargjøringsanordningen 610 en overhalingspassasje 612 som forløper gjennom produksjonsrørspolen 12 fra ringromspassasjen 412 til over der den andre ringformede tetningen 142 tetter mot midtboringen 26. I tillegg inkluderer klargjøringsanordningen 610 fortrinnsvis en overhalingsventil 614 for å regulere strømningen gjennom overhalingspassasjen 612. På denne måten kan fluider overføres mellom rørringrommet 32 og delen av midtboringen 26 som befinner seg over produksjonsrørhengeren 16 gjennom ringromspassasjen 412 og overhalingspassasjen 612.

Claims

1. Klargjøringssystem (10, 410, 610) for regulering av strømning av fluid fra en brønnboring, idet klargjøringssystemet omfatter: en produksjonsrørspole (12) som inkluderer en midtboring (26) som forløper aksialt derigjennom og et produksjonsutløp (28) som danner forbindelse med midtboringen, en produksjonsrørhenger (16) som understøttes i midtboringen og som inkluderer en produksjonsboring (38) som forløper aksialt derigjennom og en produksjonspassasje (40) som danner forbindelse mellom produksjonsboringen og produksjonsutløpet, idet produksjonsrørhengeren understøtter en produksjonsrørstreng definerer et rørringrom (32) som forløper inn i brønnboringen under produksjonsrørhengeren, et første lukkeelement (136) som er anbrakt i produksjonsboringen over produksjonspassasjen, en første ringformet tetning (140) som er anbrakt mellom produksjonsrørhengeren og midtboringen over produksjonspassasjen, hvori det første lukkeelementet og den første tetningen omfatter en første trykkholdende barriere som isolerer både produksjonsboringen og rørringrommet fra et parti av den midtre boringen som befinner seg over produksjonsrørhengeren,karakterisert vedet andre lukkeelement (138) som er anbrakt i produksjonsboringen over det første lukkeelementet, en andre ringformet tetning (142) som er anbrakt mellom produksjonsrørhengeren og midtboringen over den første tetningen, hvori det andre lukkeelementet og den andre tetningen omfatter en andre trykkholdende barriere som isolerer både produksjonsboringen og rørringrommet fra et parti av den midtre boringen som befinner seg over produksjonsrørhengeren.

2. Klargjøringssystem som angitt i krav 1, hvori det første og andre lukkeelementet hver omfatter en plugg (136, 138).

3. Klargjøhngsanordning som angitt i krav 1, hvori det første lukkeelementet omfatter en første ringtetning (454) og det andre lukkeelementet omfatter en andre ringtetning (456), idet den første ringtetningen og den andre ringtetningen er montert på et felles pluggelement (450).

4. Klargjøringssystem som angitt i krav 1, omfattende ytterligere: en ringromsboring (42) som forløper generelt aksialt gjennom produksjonsrørhengeren mellom rørringrommet og en del av midtboringen som er anbrakt over den andre tetningen, og et ringromslukkeelement (44) som er anbrakt i ringromsboringen.

5. Klargjøringssystem som angitt i krav 4, hvori: ringromsboringen omfatter en generelt sideveis første gren (188) som er forbundet med en generelt aksial andre gren (184, 186), og ringromslukkeelementet inkluderer en sluse (198) som er bevegbar generelt aksialt på tvers av den første grenen mellom en åpen posisjon i hvilken et hull (202) i slusen er på linje med den første grenen og en lukket posisjon i hvilken hullet er forskjøvet fra den første grenen.

6. Klargjøringssystem som angitt i krav 5, omfattende: en kanal (182a) som forløper generelt aksialt gjennom produksjonsrørhengeren mellom slusen og toppen av produksjonsrørhengeren, og en aktiveringsmekanisme (200) for slusen anbrakt i kanalen.

7. Klargjøringssystem som angitt i krav 6, hvori aktiveringsmekanismen omfatter: et stempel (204, 206) som er bevegbart anbragt i kanalen og som er forbundet med slusen, midler (226) for å transportere trykk fra en første del av kanalen for derved å bevege slusen fra en første posisjon til en andre posisjon, og midler (214, 228) for å bevege slusen fra den andre posisjonen til den første posisjonen, hvori en av den første og andre posisjonen tilsvarer den åpne posisjonen for slusen og den andre posisjonen tilsvarer den lukkede posisjonen for slusen.

8. Klargjøringssystem som angitt i krav 7, hvori bevegelsesmidlene omfatter et mekanisk kraftutøvende middel (214).

9. Klargjøringssystem som angitt i krav 7, hvori bevegelsesmidlene omfatter midler (228) for å transportere trykk fra en andre del av kanalen som er separert fra den første delen av kanalen av stempelet.

10. Klargjøringssystem som angitt i krav 1, omfattende videre et tredeksel (458) som omfatter et ringformet element (462) og midler (468, 470, 472, 474) for å feste elementet til produksjonsrørhengeren og/eller produksjonsrørspolen.

11. Klargjøringssystem som angitt i krav 10, hvori elementet omfatter flere radielle seksjoner og tredekselet omfatter flere langstrakte bolter (464) som forløper gjennom elementet og forbinder de radiale seksjonene.

12. Klargjøringssystem som angitt i krav 10, hvori tredekselet videre omfatter: en ringromstettestuss (492) for å gå i inngrep med en ringromsboring (42) som forløper gjennom produksjonsrørhengeren og danner forbindelse med rørringrommet.

13. Klargjøringssystem som angitt i krav 12, hvori tredekselet videre omfatter: en fluidkobling (506) som er montert på elementet og er tilpasset til å forbindes med en ekstern service- og kontrolledning, og en kanal (504) som danner forbindelse mellom fluidkoblingen og en boring (502) i ring ro mstettestussen, hvori fluidforbindelse kan etableres mellom ringromsboringen og den eksterne service-og kontrolledningen gjennom ringromstettestussen.

14. Klargjøringssystem som angitt i krav 10, hvori tredekselet er tilstrekkelig lettvekt for å installeres ved anvendelse av en ROV.

15. Klargjøringssystem som angitt i krav 10, hvori festemidlene omfatter: flere hylsefingre (468) som sikres til elementet, et låsehylse (470) som inkluderer en kamoverflate (472), og flere låsehaker (474) som er anbrakt generelt radialt i elementet og som hver omfatter en første ende som er tilpasset til å gå i inngrep med kamoverflaten og en andre ende som er tilpasset til å kontakte en eller flere av hylsefingrene, hvori aktiveringen av låsehylsen vil tvinge låsehakene radialt utover mot hylsefingrene for å låse hylsefingrene i en tilsvarende rille utformet på produksjonsrørhengeren eller produksjonsrørspolen.

16. Klargjøringssystem som angitt i krav 15, hvori låsehylsen er tilpasset til å gå i inngrep av en ROV, hvorved ROVen kan anvendes for å låse tredekselet til produksjonsrørhengeren eller produksjonsrørspolen.

17. Klargjøringssystem som angitt i krav 10, hvori tredekselet videre omfatter: en anleggsring (476) som er bevegbart festet til elementet, og midler (478, 486) for å justere anleggsringen aksialt relativt til elementet, hvori når tredekselet er festet til produksjonsrørhengeren eller produksjonsrørspolen, går anleggsringen i inngrep med en produksjonsrørhengerlåsehylse (80) som er glidbart montert på produksjonsrørhengeren, hvorved anleggsringen forblir i posisjonen til produksjonsrørhengerlåsehylsen, fast relativt til produksjonsrørhengeren.

18. Klargjøringssystem som angitt i krav 17, hvori justeringsmidlene er tilpasset til å utløses av en ROV.

19. Klargjøringssystem som angitt i krav 1, videre omfattende: en BOP som er fjernbart forbundet med toppen av produksjonsrørspolen og som inkluderer en BOP-boring, et sett av BOP-avstengere, og i det minste én strupe- og slamledning som danner forbindelse med en del av BOP-boringen som er lokalisert under BOP-avstengerne, og et produksjonsrørhenger-setteverktøy (428) som er fjernbart forbundet med toppen av produksjonsrørhengeren og som inkluderer en sylindrisk ytre overflatedel, en produksjonsport (434) som danner forbindelse med produksjonsboringen, og en ringromsport (444) som omfatter en første ende som kommuniserer med en ringromsboring (42) som forløper gjennom produksjonsrørhengeren og danner forbindelse med rørringrommet og en andre ende som kommuniserer med den ytre overflatedelen, hvori BOP-avstengerne er tilpasset for å gå tettende i inngrep med den ytre overflatedelen over den andre enden av ringromsporten, hvorved fluidforbindelsen mellom rørringrommet og strupe- og slamledningen til BOP'en kan etableres gjennom ringromsboringen, ringromsporten og delen av BOP-boringen som er lokalisert under de første BOP-avstengerne.

20. Klargjøringsanordning som angitt i krav 19, hvori produksjonsrørhenger-setteverktøyet videre omfatter: et sylindrisk element (86) som har en indre overflate og som er tettet mot produksjons-rørhengeren radialt utenfor ringromsboringen, et rørformet element (430) som har en ytre overflate og som mottas inne i elementet og tetter mot produksjonsrørhengeren radialt innenfor ringromsboringen, og midler (432) for å sikre det rørformede elementet til elementet, hvori radien til den ytre overflaten er mindre enn radien til den indre overflaten, og hvori ringromsporten defineres mellom den ytre overflaten og den indre overflaten.

21. Klargjøringssystem som angitt i krav 10, hvori elementet består av et ikke-metallisk materiale.

22. Klargjøringssystem som angitt i krav 1, hvori produksjonsrørspolen omfatter et ringromsutløp (414) og en ringromspassasje (412) som muliggjør fluidkommunikasjon mellom rørringrommet og ringromsutløpet.

23. Klargjøringssystem som angitt i krav 22, som videre omfatter en tverrledning (420) som muliggjør fluidkommunikasjon mellom produksjonsutløpet og ringromsutløpet, hvori fluidkommunikasjonen mellom produksjonsboringen og rørringrommet kan etableres gjennom produksjonspassasjen, produksjonsutløpet, tverrledningen og ringromspassasjen.

24. Klargjøringssystem som angitt i krav 22, hvori produksjonsrørspolen omfatter en overhalingspassasje (612) som forløper mellom ringromspassasjen og en del av midtboringen som er lokalisert over den andre ringformede tetningen.

25. Klargjøringssystem som angitt i krav 24, som omfatter en tverrledning (420) som er fluidforbundet mellom produksjonsutløpet og ringromsutløpet, hvori fluidforbindelsen mellom produksjonsboringen og rørringrommet kan etableres gjennom produksjonspassasjen, produksjonsutløpet, tverrledningen og ringromspassasjen.

26. Klargjøringssystem som angitt i krav 24, som omfatter en BOP som er fjernbart forbundet med toppen av produksjonsrørspolen og som inkluderer en BOP-boring, et sett av BOP-avstengere, og i det minste én strupe- og slamledning som danner forbindelse med en del av BOP-boringen som er lokalisert under BOP-avstengerne, og et produksjonsrørhenger-setteverktøy (428) som er fjernbart forbundet med toppen av produksjonsrørhengeren og som inkluderer en sylindrisk ytre overflatedel, en produksjonsport (434) som danner forbindelse med produksjonsboringen, og en ringromsport (444) som omfatter en første ende som forbindes med overhalingspassasjen og en andre ende som forbindes med den ytre overflatedelen, hvori BOP-avstengerne tilpasses tettende å gå i inngrep med den ytre overflatedelen over den andre enden av ringromsporten, og hvori fluidforbindelsen mellom rørringrommet og strupe- og slamledningen til BOP'en kan etableres gjennom ringromspassasjen, overhalingspassasjen, ringromsporten og delen av BOP-boringen som er lokalisert under de første BOP-avstengerne.

27. Klargjøringssystem som angitt i krav 4, hvori produksjonsrørspolen omfatter et ringromsutløp (414) og en ringromspassasje (412) som forløper mellom rørringrommet og ringromsutløpet.

28. Klargjøringssystem som angitt i krav 27, som omfatter en tverrledning (420) som er fluidforbundet mellom produksjonsutløpet og ringromsutløpet, hvori fluidforbindelsen mellom produksjonsboringen og rørringrommet kan etableres gjennom produksjonspassasjen, produksjonsutløpet, tverrledningen og ringromspassasjen.

29. Klargjøringssystem som angitt i krav 1, hvori den andre ringformede tetningen utgjør en metalltetning.

30. Klargjøringssystem som angitt i krav 29, hvori den andre ringformede tetningen omfatter en trykkaktiverbar tetning.

31. Klargjøringssystem som angitt i krav 29, omfattende videre en tettering (178) som er anbrakt mellom den andre ringformede tetningen og produksjonsrørhengeren.

32. Klargjøringssystem som angitt i krav 31, hvori tetteringen omfatter et C-formet tverrsnitt .

33. Klargjøringssystem som angitt i krav 1, hvori produksjonsrørhengeren omfatter i det minste to service- og kontrollkanaler (182) som hver forløper gjennom produksjons-rørhengeren til rørringrommet.

34. Klargjøringssystem som angitt i krav 33, omfattende et første kanal-lukkeelement (46, 226, 262, 286, 312, 318, 424, 426) for regulering av strømning gjennom hver service- og kontrollkanal.

35. Klargjøringssystem som angitt i krav 34, hvori det første kanal-lukkeelementet omfatter en flerports sluseventilenhet (318) som er fluidforbundet med hver service- og kontrollkanal.

36. Klargjøringssystem som angitt i krav 34, hvori det første kanal-lukkeelementet omfatter en tallerkentype-fluidkobling (226, 424, 426).

37. Klargjøringssystem som angitt i krav 36, hvori tallerkentype-fluidkoblingen er tilpasset for å gå i inngrep med en tilsvarende kobling (424) som understøttes på produksjonsrørspolen.

38. Klargjøringssystem som angitt i krav 34, omfattende videre i det minste ett andre kanal-lukkeelement (46, 226, 262, 286, 312, 318, 424, 426) for regulering av strømning gjennom hver service- og kontrollkanal.

39. Klargjøringssystem som angitt i krav 38, hvori det andre kanal-lukkeelementet omfatter et ventil-lukkeelement (46, 226, 286, 424, 426) som vanligvis er kraftpåvirket til en lukket posisjon.

40. Klargjøringssystem som angitt i krav 38, hvori det andre kanal-lukkeelementet omfatter et ventil-lukkeelement (262, 312) som vanligvis er kraftpåvirket til en åpen posisjon.

41. Klargjøringssystem som angitt i krav 38, hvori det første og andre kanal-lukkeelementet er anbrakt i et enkelt element (426).

42. Klargjøringssystem som angitt i krav 41, hvori det første kanal-lukkeelementet omfatter en ta I lerken ventil.

43. Klargjøringssystem som angitt i krav 42, hvori det andre kanal-lukkeelementet omfatter en sluseventil.

44. Klargjøringssystem som angitt i krav 33, omfattende en kontrollbro (20) som er sikret til i det minste én av produksjonsrørhengerene og produksjonsrørspolen og som inkluderer flere broledninger, hver av hvilke er forbundet mellom en av service- og kontrollkanalene og en tilsvarende ekstern service- og kontrolledning.

45. Klargjøringssystem som angitt i krav 4, omfattende et andre ringromslukkeelement (46) som er anbrakt i ringromsboringen.

46. Klargjøringssystem som angitt i krav 45, hvori det andre ringromslukkeelementet omfatter et ventil-lukkeelement som vanligvis er kraftpåvirket til en lukket posisjon.

47. Klargjøringssystem som angitt i krav 46, hvori det andre ringromslukkeelementet omfatter en sikkerhetsventil for hurtig åpning.

48. Klargjøringssystem som angitt i krav 1, omfattende videre: et produksjonsrørhenger-setteverktøy (428) som er fjernbart forbundet med toppen av produksjonsrørhengeren og som inkluderer en produksjonsport (434) som danner forbindelse med produksjonsboringen og en ringromsport (444) som danner forbindelse med rørringrommet.

49. Klargjøringssystem som angitt i krav 48, hvori produksjonsrørspolen omfatter en ringromspassasje (412) som danner forbindelse med rørringrommet og en overhalingspassasje (612) som forløper mellom ringromspassasjen og midtboringen, og hvori ringromsporten danner forbindelse med rørringrommet gjennom overhalingspassasjen og ringromspassasjen.

50. Klargjøringssystem som angitt i krav 49, omfattende videre: en BOP som er fjernbart forbundet med toppen av produksjonsrørspolen og som inkluderer en BOP-boring og i det minste én strupe- og slamledning som danner forbindelse med BOP-boringen, hvori ringromsporten er forbundet med BOP-boringen, hvorved fluidforbindelsen mellom rørringrommet og strupe- og slamledningen til BOP'en kan etableres gjennom BOP-boringen, ringromsporten, overhalingspassasjen og ringromspassasjen.

51. Klargjøringssystem som angitt i krav 48, hvori produksjonsrørhengeren omfatter en ringromsboring (42) som danner forbindelse med rørringrommet, og hvori ringromsporten danner forbindelse med rørringrommet gjennom ringromsboringen.

52. Klargjøringssystem som angitt i krav 51, omfattende videre: en BOP som er fjernbart forbundet med toppen av produksjonsrørspolen og som inkluderer en BOP-boring og i det minste én strupe- og slamledning som danner forbindelse med BOP-boringen, hvori ringromsporten danner forbindelse med BOP-boringen, hvorved fluidforbindelsen mellom rørringrommet og strupe- og slamledningen til BOPen kan etableres gjennom BOP-boringen, ringromsporten og ringromsboringen.

53. Klargjøringssystem som angitt i krav 3, hvori pluggelementet er utplasserbar med vaierline.

54. Klargjøringssystem som angitt i krav 22, hvori produksjonsrørspolen omfatter en overhalingspassasje (612) som sørger for fluidforbindelse mellom ringromspassasjen og en del av midtboringen som er anbragt over den andre ringformede tetningen.

55. Klargjøringssystem som angitt i krav 54, omfattende ytterligere: et setteverktøy for produksjonsrørhenger (428) som er fjernbart forbundet til produksjonsrørhengeren og som inkluderer et generelt rørformet element (86) og en produksjonsport (434) som forløper aksialt gjennom elementet og danner forbindelse med produksjonsboringen; en BOP som er fjernbart forbundet til toppen av produksjonsrørspolen og som inkluderer en BOP-boring, et sett av BOP-avstengere, og i det minste én strupe- og slamledning som danner forbindelse med en del av BOP-boringen som er anbragt under BOP-avstengerne; hvori BOP-avstengerne er tilpasset å tettende gå i inngrep med setteverktøyet for produksjonsrørhengeren; og hvori fluidforbindelse mellom produksjonsrørringrommet og BOP strupe- og slamledning kan etableres gjennom ringromspassasjen, overhalingspassasjen og delen av BOP-boringen som er anbragt under BOP-avstengerne.

56. Klargjøringssystem som angitt i krav 55, hvori setteverktøyet for produksjons-rørhengeren ytterligere omfatter en sylindrisk ytre overflatedel og en ringromsport (444) som omfatter en første ende som danner forbindelse med overhalingspassasjen og en andre ende som danner forbindelse med den ytre overflatedelen.

57. Klargjøringssystem som angitt i krav 56, hvori BOP-avstengerne er tilpasset å tettende gå i inngrep med den ytre overflatedelen over den andre enden til ringromsporten, og hvori fluidforbindelse mellom produksjonsrørringrommet og BOP strupe-og slamledningen kan etableres gjennom ringromspassasjen, overhalingspassasjen, ringromsporten og delen av BOP-boringen som er anbragt under den første BOP-avstengeren.

58. Klargjøringssystem som angitt i krav 2, hvori pluggen er utplasserbar med vaierline.

59. Klargjøringssystem som angitt i krav 3, hvori pluggelementet er utplasserbar med vaierline.